Definitivt Debussy. En fauns ettermiddag Première Rhapsodie, for klarinett og orkester La mer (Havet)

Transkript

1 1 Definitivt Debussy Klarinettist Martin Fröst møter Oslo-Filharmonien som solist og konferansier i en konsert som presenterer tre av Claude Debussys banebrytende mesterverk En fauns ettermiddag Première Rhapsodie, for klarinett og orkester La mer (Havet) Konsert for videregående skoler Oslo Konserthus fredag kl. 10:00 Klarinettist Martin Fröst - Dirigent Fabien Gabel Produsert av Oslo-Filharmonien i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Oslo

2 2 Om veiledningen Hensikten med veiledningen er å gjøre elevene kjent med konsertens innhold og medvirkende artister. Forkunnskaper legger grunnlag for en god konsertopplevelse, og vi anbefaler at veiledningen gjennomgås i forkant av konserten. Den inneholder også forslag til oppgaver i forbindelse med konsertbesøket. Innhold Konsertbesøket i Oslo Konserthus... 3 Programbeskrivelse Definitivt Debussy... 4 Claude Debussy ( ) Fra tidlige år til moden komponist... 4 Verkene... 5 Solist og konferansier / Dirigent... 6 Utskrift fra ukens prøveplan... 7 Hvordan tolke prøveplanen... 8 Oppgaver... 9

3 3 Konsertbesøket i Oslo Konserthus Ankomst Konserthuset Gå inn hovedinngangen til Konserthuset. Det blir ikke trykket billetter til konserten. Konserthusets vakter krysser dere av ved inngangen, og veileder dere videre. Vaktene setter pris på om hele klassen kan gå inn samlet. Konsertene starter presis. Det er fint om dere kan komme senest 20 minutter før konsertstart. Dette gir dere god tid til å finne plassene deres, gå på toalettet, osv. Det er ikke tillatt med mat eller drikke i konsertsalen. Mobiltelefoner skal være avslått. Foto: Bo Mathisen I konsertsalen Konserten varer i ca. 45 minutter. Det er ikke pause. På klassiske konserter er det vanlig å sitte i ro gjennom hele konserten. Like før konserten skal begynner reiser konsertmesteren seg, og orkesteret stemmer instrumentene. Deretter kommer dirigent og konferansier på scenen, og konserten kan begynne. Vi ønsker alle en flott konsertopplevelse! Foto: Stian Andersen

4 4 Programbeskrivelse Definitivt Debussy Claude Debussy er ansett som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike komponister. Han var den første til å eksperimentere med harmonier og klangfarge, og hans fargerike og stemningsfulle stil har hatt en enorm innflytelse på utviklingen av all senere musikk klassisk musikk, filmmusikk og populærmusikk. Debussy ble forgrunnsfigur for den stilepoken som kalles impresjonismen. I likhet med de impresjonistiske franske kunstnernes måte å male på, komponerte han gjerne i luftige pastellfarger. Debussys musikk har utydelige grenser, der tonene ofte går over i hverandre uten skillelinjer, og der klangfulle akkorder er viktige. Retningens navn er lånt fra Claude Monets maleri L impression soleil levant (Inntrykk soloppgang). To av Debussys mest berømte orkesterverk, En fauns ettermiddag og La mer (Havet), var banebrytende i sin samtid, og mange mener Klarinettrapsodien er det lekreste som er skrevet for dette instrumentet. Vi blir gjort kjent med verkene gjennom orkesterutdrag og verbale innslag fra Martin Fröst. Fröst er en av verdens beste klarinettister, og samtidig en dyktig kommunikator og performer som trollbinder publikum med sin virtuositet og sceneopptreden. Claude Debussy ( ) Fra tidlige år til moden komponist Claude Debussy ble født i Saint-Germain-en-Laye i Frankrike 1862, og vokste opp i små kår. Det var Debussys første pianolærer, madame Mauté de Fleurville, som oppdaget hans musikalske talent da han var rundt ni år. Han ble raskt meget dyktig på klaveret, og i 1872 ble han tatt opp som elev ved konservatoriet i Paris. I 1880 begynte Debussy å studere komposisjon, og i 1884 vant han komposisjonsprisen Prix de Rome, et stipend som deltes ut til utøvere av alle kunstarter. Premien var økonomisk støtte til å studere i Roma i tre år. Oppholdet i Roma var en viktig inspirasjonskilde for den unge komponisten. Her ble han kjent med samtidsmusikken, bl.a. med Griegs spesielle harmonikk, og ikke minst Richard Wagners musikk, som gjorde sterkt inntrykk på ham. En betydelig inspirasjon var også da han hørte javanesisk musikk på verdensutstillingen i Paris i Javanesisk musikk er monoton og drømmeaktig, med melodier basert på den pentatone skalaen, og med rytmer som blir lagt over hverandre. Debussy var gjennom hele sitt liv en radikaler; som student strøk han stadig i harmonilære fordi han nektet å akseptere lærebøkenes absolutte sannheter. Som voksen komponist gikk han etter hvert inn i en prosess der han unngikk konvensjonell tematisk utvikling; der han i stedet satte materialet i bevegelse gjennom stadig skiftende harmonikk. Debussys privatliv var til tider turbulent. Han giftet seg i 1899 med Rosalie Textier, mannekeng i et av de fornemme motehusene i Paris. I 1903 hadde han en romanse med Emma Bardac, som var amatørsanger og gift med en bankier. Året etter forlot Debussy sin kone og flyttet sammen med Bardac. Textier forsøkte da å ta sitt eget liv, og Debussy/Bardac ble utstøtt fra store deler av sin vennekrets. Året deretter ble datteren Claude-Emma (med kallenavnet Chou-Chou) født, og foreldrene giftet seg i Debussy døde 1918 i Paris etter lang tids sykdom.

5 5 Verkene En fauns ettermiddag I 1876 skrev den franske poeten Stéphane Mallarmé et lengre dikt med tittelen Forspill til en fauns ettermiddag. Debussy tenkte lenge på å lage musikk til en opplesning av diktet. I 1892 begynte han å komponere noe han kalte Prélude, Interludes et Paraphrase finale. Men alle disse tankene resulterte bare i et forspill. Verket skal tolkes som en fri musikalsk gjengivelse til diktet der faunen drømmer, og der hans erotiske kvaler skildres. Faunen, denne mytiske kombinasjonen av mann og bukk, prøver å minnes om han har hatt besøk av elskelige nymfer. Hans tanker blir uklare og blander seg med skogens og blomstenes dufter. Han nyter vindruene, solens varmende stråler og den varme jorden inntil sin trøtte kropp. Poeten Mallarmé skal ha vært svært fornøyd med Debussys tonesetting. Uroppførelsen ble dirigert av Gustave Doret 22. desember Première Rhapsodie, for klarinett og orkester Verket var komponert til klarinetteksamen ved konservatoriet i Paris juli Debussy komponerte først et arrangement for klarinett og klaver, i 1911 ble det orkestrert for orkester. I dette verket demonstrerer Debussy til fulle klarinettens ekspressive virkemidler. Rapsodien ble publisert som Première Rhapsodie, men en rapsodi nr. 2 for saksofon og orkester ble aldri ferdigskrevet. La mer (Havet) Debussy hadde gjort seg sterkt bemerket allerede i med operaen Pelléas og Mélisande og En fauns ettermiddag, men det er La mer som blir stående som hans store, impresjonistiske mesterverk i sin subtile og rike skildring av havet. La mer ble påbegynt i Frankrike i 1903 og fullført i Eastbourne, England i Verket har tre satser: I. De l'aube à midi sur la mer [From Dawn to Noon on the Sea] II. Jeux des vagues [Play of the Waves] III. Dialogue du vent et de la mer [Dialogue of Wind and Sea] Debussy har ikke gitt noe detaljert program ut over det som titlene forteller. Når man møter denne musikken for første gang, kan den oppleves som fritt formede maleriske skisser som antyder vind, bølger og en atmosfære av havet. Motivene befinner seg i stadig forvandling, det ene temaet avløses av den neste, og i stedet for reprise innføres gjerne et helt nytt tema. La mer brøt med mangt og mye med sin uvanlige orkestrering og vågale harmonier. Verket var radikalt også i forhold til Debussys tidligere verker, og høstet svært negative kritikker. La mer ble urfremført av Lamoureux-orkesteret 15. oktober 1905 i Paris, under ledelse av Camille Chevillard. Verket oppnådde ikke publikums enstemmige bifall før det ble fremført under Debussys ledelse i 1908.

6 6 Solist og konferansier / Dirigent Martin Fröst, solist og konferansier Martin Frösts forening av virtuositet, karisma og kreativitet både i program og utøvelse, gjør ham til en av verdens mest populære klassiske solister. Foto: Mats Bäcker Fröst reiser verden rundt og spiller på velkjente arenaer i Europa, USA og Australia. Han er også leder for festivalen Vinterfest i Mora, som han selv har grunnlagt. I internasjonal presse er denne festivalen omtalt som en av Europas mest fornøyelige festivaler (BBC Music Magazine) og endelig en klassisk musikkfestival som rocker (The Times). Fra 2009 er Fröst også kunstnerisk leder for Stavanger Kammermusikkfestival sammen med Christian Ihle Hadland. Martin Frösts mange innspillinger reflekterer også hans allsidighet i repertoar. Hans CD Fröst and Friends lansert i 2010, har i internasjonal presse skapt overskrifter som det 21. århundres Paganini på klarinett. Martin Fröst er født i 1970 i Uppsala, der han begynte å spille klarinett da han var ni år. Senere studerte han i Stockholm og Hannover. I 2011 ble han utnevnt til gjesteprofessor i klarinett ved Den kongelige musikkhøyskolen i Stockholm. Fabien Gabel, dirigent For hver uke engasjerer Oslo-Filharmonien ny dirigent som fremfører nye konserter. Ofte har dirigentene en ekstra interesse for en musikalsk epoke, eller har fordypet seg i studier av en spesiell komponist. Dirigenten leder orkestermusikerne gjennom orkesterprøvene og har hovedansvar for tolkning av musikken. Til dette arbeidet bruker dirigenten et partitur, der stemmene til alle i orkesteret står nedskrevet. Dirigenter må kunne musikken ut og inn, og har gjerne brukt lang tid på å sette seg inn i hvordan de skal tolke et godt innsyn i komponistens meninger og ønsker. Fabien Gabel er født i 1975 i Paris, der han begynte å spille trompet da han var seks år. Senere ble det studier i Paris og Karlsruhe. Han spilte i ulike Foto: Philippe Schlienger parisiske orkestre før han startet studier i direksjon med Bernard Haitink, Sir Colin Davis og Paavo Järvi. Fabien Gabel har hatt en sensasjonell fremgang siden han tidlig på 2000-tallet slo igjennom med franske orkestre og snart ble fast assistent for London Symphony Orchestra. I 2011 ble han kunstnerisk leder for symfoniorkesteret i Quebec. Nylig ga han ut sin første CD med Det franske nasjonalorkesteret.

7 7 Utskrift fra ukens prøveplan Her ser du utskrift fra ukens prøveplan. Vi kaller det daglige samspillet for prøve. Musikerne har som oftest fellesprøve fra kl hver dag i Oslo Konserthus, Store sal. P = prøve. GP = generalprøve. K = konsert. SK = skolekonsert Sep Uke 39 Ma :00-14:00 P Oslo Konserthus - Store sal Ti :00-14:00 P Oslo Konserthus - Store sal On :00-13:00 GP Oslo Konserthus - Store sal 19:00 K To :30 K Oslo Konserthus - Store sal Fr :00 SK Oslo Konserthus - Store sal Konsert for vgs Maksbesetning: Fabien Gabel, dirigent Elise Båtnes, konsertmester Martin Fröst, klarinett Debussy, Claude 00:10:00 En fauns ettermiddag 3.3(1.2.eh) str Debussy, Claude 00:07:30 Première Rhapsodie, for klarinett og orkester 3.3(1.2.eh) str Debussy, Claude 00:23:00 La Mer 3(1.2.pic).3(1.2.eh).2.4(1.2.3.cbn) - 4.5(1.2.3.cnt1.cnt2) (kglock).0 - str

8 8 Hvordan tolke prøveplanen Ved å analysere prøveplanen kan vi finne ut hvor mange musikere som er på podiet i de forskjellige verkene. Rett under tabellen står det: Maksbesetning: betyr: 3 fløyter, 3 oboer, 2 klarinetter, 4 fagotter betyr: 4 horn, 5 trompeter, 3 tromboner, 1 tuba betyr: 1 paukist, 3 slagverkere, 2 harper, 1 tangentinstrument betyr: 16 fiolin1, 14 fiolin2, 12 bratsjer, 10 celli, 8 kontrabasser Dette er maksbesetningen for konserten. Så må vi gå inn på det aktuelle stykket for å finne ut hva som trengs på hvert enkelt verk. Da går vi enda mer detaljert til verks, og det står spesifisert på f.eks. La mer: Debussy, Claude 00:23:00 La Mer 3(1.2.pic).3(1.2.eh).2.4(1.2.3.cbn) - 4.5(1.2.3.cnt1.cnt2) (kglock) str. De fire hovedgruppene i orkesteret er utgangspunktet for denne listen. Antall instrumenter listes opp og spesifiseres nærmere hvis det er andre instrumenter enn standardinstrumentene fløyte, obo, klarinett osv. Instrumentgruppene er atskilt med en bindestrek, og skilletegn mellom instrumentene er punktum. Hvis en musiker skal spille flere instrumenter i løpet av stykket brukes en skråstrek for å skille mellom de forskjellige instrumentene han/hun spiller. For at listen ikke skal bli for lang og uoversiktlig brukes forkortede navn på instrumentspesifikasjonene. De ulike forkortelsene er avledet fra de engelske instrumentnavnene, dette er vanlig i oppslagsverk etc. som orkestrene bruker (pic= piccolo, bcl= bassklarinett, cbn= kontrafagott etc.) Debussy, Claude 00:23:00 La mer 3(1.2.pic). 3(1.2.eh). 2.4(1.2.3.cbn) - 4.5(1.2.3.cnt1.cnt2) (kglock) str. treblås messing slagverk++ strykere 3 fløyter (1. og 2. fløyte og 1 piccolo) 3 oboer (1. og 2. obo og 1 engelsk horn) 2 klarinetter 4 fagotter (1., 2. og 3. fagott og 1 kontrafagott) 1 pauke 3 slagverkere 2 harper 1 tangentinstrument (her klaviaturklokkespill) 4 horn 5 trompeter (hvorav 2 kornetter) 3 tromboner 1 tuba 16 fiolin 1 14 fiolin 2 12 bratsjer 10 celli 8 kontrabasser

9 9 Oppgaver På konserten Lukk øynene og bruk fantasien - tenk farger, mønstre, beskrivelser Tenk over hvordan musikken gir et inntrykk av hver beskrivende tittel En fauns ettermiddag La mer I. From Dawn to Noon on the Sea II. Play of the Waves III. Dialogue of Wind and Sea Lytt til hvordan Debussy kombinerer ulike virkemidler for å skape ulike orkesterfarger - noen kombinasjoner høres ut som nye instrumenter! Foto: Stian Andersen