Musikk i bilder. Konsert for årstrinn

Transkript

1 Musikk i bilder en konsert med Trondheim Symfoniorkester y o r Konsert for årstrinn

2 : MUSIKK I BILDER OM PROGRAMMET Vi har kalt konserten Musikk i bilde, og konserten vil fokusere på bilder i musikken. Det kan være indre bilder som blir dannet når man lytter til musikk, assosiasjoner musikken gir oss, og ulike stemninger som oppstår når vi lytter til musikk. Gjennom konsertbesøket vil elevene få oppleve musikk frå ulike sjangrer og bli kjent med symfoniorkesteret og de ulike instrumentgruppene. Fredrik Johansen og Frode Eggen frå Improkompaniet RAMP vil guide elevene gjennom konserten, innom de ulike musikkstykka. Trondheim Symfoniorkester (TSO) ble fra høsten 2005 inkludert i skolekonsertordningen til Rikskonsertene, og har siden den gang spilt for elever i Sør- og Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. En symfonikonsert for barn er ikke akkurat noe et orkester gjør kvar veke, derfor er disse konsertene noe både orkesteret og Rikskonsertene gleder seg spesielt til. I forkant av konserten vil to og to musikere komme til skolene på introduksjonsbesøk før den store symfonikonserten i Bjørnsonhuset. Du fi nner mer informasjon om besøket på Velkommen til en konsert med musikk i bilder! OM MUSIKERNE Trondheim Symfoniorkester er et kraftsenter i midtnorsk kulturliv på internasjonalt nivå og kan føre historien sin tilbake til begynnelsen av det forrige hundreåret da ildsjeler inviterte til abonnementskonserter. Gjennom det mangeårige virket sitt har Trondheim Symfoniorkester også fått fotfeste som en svært viktig og inspirerende impuls, ikke bare i landsdelen, men òg i det nasjonale musikklivet vårt. Vellykkede turneer med høy kunstnerisk kvalitet de seinere årene til Tyskland, Østerrike, Spania og Tsjekkia, har gitt orkesteret internasjonal anerkjennelse. TSO har de siste tre årene fått til sammen ti nye musikere og seks engasjementstillinger gjennom en samarbeidsmodell med Trondheimsolistene. Så når orkesteret spiller med full besetning, er de 90 personer. TSO har i 100 år levert mektige musikkopplevinger rundt omkring i landet. Improkompaniet RAMP har holdt det gående siden 2001 med hundrevis av forestillinger i Norge og utlandet. De spiller improvisert teater, en underholdningsform der skuespillerene tar alt på sparket: teater uten manus, rett og slett. Fredrik Johansen og Frode Eggen i RAMP vil være programledere under konserten med TSO, og evnene deres til å improvisere fram og ta ting på sparket vil prege konserten. Magnus Løberg Loddgard (født 1979) er pianist og dirigent utdannet fra Norges Musikkhøgskole og Universität der Künste i Berlin. Han studerte hos Sigurd Slåttebrekk, Ole Kristian Ruud og Lutz Köhler og tok diplomeksamen med Trondheim Symfoniorkester våren Har siden jobbet som dirigent med fl ere av de norske orkestrene og blåseensemblene og ved den norske Opera og Nasjonalballetten. Jobber nå som repetitør i den norske Opera og som assistentdirigent for Kristiansand Symfoniorkester. Er også aktiv som solist og kammermusiker som pianist, spesielt innenfor samtidsmusikk. 2

3 : MUSIKK I BILDER FORBESØK Musikere fra Trondheim Symfoniorkester vil besøke alle skolene i forkant av skolekonsertene i Olavshallen. Dette besøket gir elevene mulighet til å bli kjent med to musikere, høre litt om hva det vil si å spille i et orkester, og se og høre litt på instrumentene de spiller på. I tillegg blir de presentert for et av musikkstykkene som blir framførte under konserten. På selve konsertdagen treffer elevene musikerne i salen før konserten. Gjenkjenning til disse musikerene gjer konsertopplevelsen mer personlig og levende. Nå sitter elevene med litt kunnskap om hva et orkester er, de kjenner noen som spiller i orkesteret, og de kjenner til instrumentene deres. PRAKTISKE OPPLYSNINGER Arrangert av: Rikskonsertene i samarbeid med Trondheim kommune og Trondheim Symfoniorkester Produsent: Trondheim Symfoniorkester i samarbeid med Rikskonsertane Informasjon om forbesøk på skolane og transport til Olavshallen fi nner du på www. dkstrondelag.no Kontaktperson turnéteknisk: Dag Helle Bysting, Trondheim kommune Kontaktperson, utøvere/medvirkende: Charlotte Winsnes (TSO), Programlengde: 45 minutt HVORDAN KAN SKOLEN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN? Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger. Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangørar. Se for mer informasjon. Ved å aktivt sette seg inn i musikken som spillest på en konsert, tror vi at lytteopplevelsen blir forsterket. Det blir bygd opp en forventning til konsertene og musikken som blir framført. Bruk det vedlagde Bruk konserten-materiellet om Trollmannens læregut (L apprenti sorcier). Eierskap til og effekten av konserten øker når besøket er forankret inn i undervisningen og læringsmålene på skolen. Se også boka Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg: brukkonserten. Velkommen til konsert! 3

4 : MUSIKK I BILDER Produksjonsnummer: 109H061 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Dag Helle Bysting Trondheim kommune Tlf: E-post: Dag-helle.bysting@trondheim.kommune.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Åshild Nygaard Rikskonsertene, tlf E-post: any@rikskonsertene.no Alle foto i konsertinformasjonen: FAKTA Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på 4

5 MUSIKK I BILDER BILDER I MUSIKK Trollmannens læregutt er skrevet av den franske komponisten Paul Dukan ( ), og er et orkesterverk som kom ut i 1897, året etter at symfonien ble skrevet. Verket er basert på Goethes dikt «Der Zauberlehrling», og ble brukt i Walt Disney-fi lmen Fantasia. Ta utgangspunkt i Trollmannens læregutt og gjør elevene kjent med stykket gjennom dette bruk konserten-opplegget. Musikken fi nner du nedlastbar på FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER musikk, kunst og handverk, kroppsøving lytting, dans, teikning, assosiasjonsøvingar årstrinn ca. 1 2 timar Trollmannens læregut, teiknesaker og papir, internett MÅL LK06 Eleven skal uttrykke egne opplevelser gjennom tegning (Kunst og håndverk, 2.årstrinn). Eleven skal samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi (musikk 2.årstrinn). Eleven skal gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha. (musikk 4.årstrinn). Eleven skal kunne lage enkle danser og eksperimentere med rytmar og rørelser (Kroppsøving 7.årstrinn) Eleven skal diskutere særtrekk ved kunstmusikk ( ), og gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene (musikk 7.årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Gjennom assosiativ lytting skaper elevene egne bilder til musikken, Hør på de fi re første minuttene av komposisjonen uten å diskutere komponist eller tittel. Be elevene om å foreslå en tittel på verket. Hva slags inntrykk førte til tittelforslaget? Skap assosiasjoner. Be elevene om å skrive ned fem ord som beskriv den musikken de hører. Har alle de samme fem ordene? Hvorfor opplever vi det samme musikkstykket på forskjellige måter? Elevene hører på verket uten kjennskap til stykket og tegner eller skriver om sine egne inntrykk. Be elevene tegne eller beskrive det de hører, ved å lage bilder av musikken. Still ut bildene, og det skriftlige materialet i et eget klasseromsgalleri. Spill av musikken og gå med elevene rundt i galleriet. Del klassen i mindre grupper. La gruppene lage en dans/rørsleaktivitet til musikken. Noen grupper kan jobbe med den rolige starten, og andre kan jobbe med de mer rytmiske delene. Sett sammen de ulike delene til en felles dans. På de delene de ikke er komponert egen dans kan dere danse fridans. Tilfør elementer som dynamikk, og be elevene spesielt legge vekt på det. Se på videoklippet fra fi lmen Fantasia av Walt Disney: hvor Trollmannens læregutt er brukt. Walt Disney har laget egne bilder til musikken, og skapt en tegnefi lm uten ord, kun ved bruk av klassisk musikk. La elevene sammenligne sine bilder og inntrykk med Disneys sine bilder. 5

6 Her er det viktig med en diskusjon om at det ikkje er noko rett eller gale inntrykk av denne typen musikk, og at inntrykka til elevane eigentleg er likestilte med forteljinga til Disney. Er det noen likehetstrekk? Var det noen som hadde samme assosiasjoner? Hva var eventuelt forskjellig? HVORFOR TIPS TIL VIDEREFØRING Elevene lærer om sammenhengen mellom lyd og bilde, og at forandringer i det ene eller det andre kan endre publikums opplevelse. Elevene skaper elevene egne bilder til musikken gjennom aktivlytting. Elevene øker sin bevissthet rundt at musikken oppleves ulikt av ulike personer La elevene kan lytte etter instrument og klanger i musikken. Begynn med de store instrumentgruppene: strykere, blåsere og slagverk, og arbeid mot et mer detaljert nivå. For eksempel: blåseinstrument treblåsere -fagott Lytt etter kontraster og variasjon i musikken. Hvordan skaper orkesteret kontrast og variasjon i musikken? Personleggjør musikere og levende musikk. Er det noen i klassen som spiller et instrument som er brukt i et orkester? Hvor mange elever kjenner noen som spiller et instrument, eller som er profesjonell musiker? Det er mange forskjellige typer orkester, og symfoniorkester er bare én av de. Å spille i et orkester handler om å spille sammen med mange andre. Kan vi lage et orkester i klassen? Hva kan vi bruke som instrument? Hvordan skal vi fi nne ut hva slags musikk vi skal spille? Hvor mange forskjellige instrumenter blir brukte i et symfoniorkester? Hvordan ser de ut? Hvordan høres de ut? Hvorfor trenger vi så mange av de? Det er mange som spiller fi olin i et symfoniorkester, men bare én spiller tuba. Hvorfor kan vi ikke ha like mange av alt? Hvordan høres musikken til orkesteret ditt ut? Å gå på konsert er annerledes enn å se et orkester på TV. På konsert kan også orkesteret høre oss! Vi er òg mange fl ere når vi er på konsert, enn vi er når vi ser på TV eller går på kino. Hva er viktig for å være et godt publikum på orkesterkonsert? Diskuter de mest åpenbare sceniske forholdene med elevene. Hvilken rolle har dirigenten? Hva gjør konsertmesteren? 6