Melankoliens historie

Transkript

1 Melankoliens historie Melankoli er gleden ved å være bedrøvet. Victor Hugo Konsert for årstrinn

2 : Melankoliens historie OM PROGRAMMET Det sies ofte at en melankoliker er et unntaksmenneske som kan rammes både av galskap og av genialitet, ødeleggelse og skapelse. Melankoli er blitt betraktet som en kunstnerisk tilstand man helst bør besitte solide posjoner av, for å lage dyp og inderlig musikk. Dessuten, hvem har vel ikke hørt om kunstnermyten, altså at man må lide for kunsten? Det skal ikke være for lett eller for enkelt å skape stor kunst. Men det rare er; - forskning viser at dette faktisk stort sett er korrekt. Kunstnermyten viser seg altså å ikke være en myte likevel, siden den lar seg dokumentere. Som psykiater Finn Skårderud sa en gang (Dagbladet, 2. des 1997): - Svært lykkelige mennesker dikter sjelden. Hvorfor skulle de det? Musikkhistorien er full av lidelseshistorier om store komponister og instrumentalister som har vært geniale i sin kunst og musikk, men som har båret alvorlige personlige lidelser med seg gjennom livet. I våre dager bruker vi nok begrepet melankoli litt for enkelt og litt for ofte, for dette kan være en alvorlig lidelse som ikke har noe kreativt eller godt ved seg. Men, det fi nnes artister i vår tid som bevisst søker inn i seg selv og mot denne litt mer nedstemte siden, der mørket foretrekkes fremfor dagslyset, og det mollstemte saktegående foretrekkes fremfor durstemte og glade up-tempo-rytmer. Den kritikerroste sangeren og artisten Paal Flaata og hans faste keyboardist Gøran Grini, har gjort et lite dypdykk i låtene til noen artister som ofte nevnes som melankolikere. De har lyttet gjennom deres musikk, funnet frem til noen perler, og lagd et skolekonsertprogram basert på nydelige, sørgmodige sanger fra legender som Johnny Cash, Jeff Buckley og Leonard Cohen, for å nevne noen. Konserten blir et gjenhør med melankoliske klassikere som dere trolig har hørt enten på radio eller på tv en eller fl ere ganger, og her blir det lov til å lene seg tilbake, kanskje lukke øynene litt, og la den neddempede stemningen bre seg innover i kroppen. Men husk: Det kan selvfølgelig bli litt mye melankoli noen ganger, og da blir det parodisk. Noen ler av og til av artister som alltid skal være deppa eller som alltid spiller sakte sanger, opptrer sørgmodig og som alltid synes alt er vanskelig, leit og trist, mens de i virkeligheten faktisk har det svært så bra (Bye & Rønnings parodier av f eks Thomas Dybdahl er nok et humoristisk utslag av dette). Andre vil kjenne seg litt igjen i noe Maria Mena sa en gang: - Jeg setter pris på en god gråt og koser meg hvis jeg får lov til å synes litt synd på meg selv. Velkommen til konsert med Melankoliens Historie. MUSIKERNE Paal Flaata - Vokal/gitar Gøran Grini - Piano/vokal 2

3 : Melankoliens historie PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Publikum bør plasseres i lengderetning, slik at musikerne står på kortenden av lokalet. Det vil kunne være litt forskjellig fra sted til sted hva som er hensiktsmessig plassering. Ta en liten drøfting med musikerne når de ankommer, slik at man eventuelt kan gjøre små justeringer. Det er behov for ca 7 meter fra bakvegg fram til første rad. Musikerne trenger bærehjelp av 6 sterke elever/lærere for opprigg og for nedrigg etter siste konsert på skolen Konsertlokalet må være klart for opprigg for musikerne ca 1 time før første konsert. Oppriggingstid er ca 45 minutter Det er ønskelig at konsertlokalet blendes Musikerne trenger strømuttak - 2 x 16 amp Konserten varer i ca 40 minutter Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen Kulturkontakt bes være tilgjengelig under hele besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe eller te mår man kommer til et nytt sted Merknad: Dersom elever(elevråd) er arrangører kan de skape en intim og melankolsk stemning i lokalet. Gjerne benytte stearinlys o.l. om skolen tillater det. HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se for mer informasjon Gjør elevene kjent med programmet. De forberedte møtene er ofte de beste. Bruk også det vedlagte Bruk konserten-materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmål. Se også boken Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg Velkommen til konsert med Melankoliens historie! Ide/opplegg: Musikerne i samarbeid med produsentene Jon Rørmark og Roger Johansen/Rikskonsertene 3

4 : Melankoliens historie Produksjonsnummer: 109H089 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnélegger Hanne Mikalsen Kultur i Troms Tlf E-post: hanne.mikalsen@tromsfylke.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Roger Johansen Rikskonsertene Tlf E-post: rj@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på 4

5 SANGTEKSTANALYSE Å analysere tekster kan gi oss en økt forståelse av hva tekstforfatteren ønsker å si oss. En slik forståelse kan både inspirere oss, men også gi oss konkrete verktøy og virkemidler for hvordan selv skape tekster. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Engelsk eller norsk, musikk og samfunnsfag Analyse, skriftlig tekstproduksjon årstrinn Modul 1 ca 2 timer Modul 2 ca 1 time Hallelujah av Leornard Cohen, skrivesaker, papir, PC (bruk gjerne Google/Wikipedia på nett), CD/MP3-spiller MÅL LK06 Eleven skal lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon (Kompetansemål, norsk 10. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE En av låtene Paal Flaata og Gøran Grini fremfører på konserten, er Leonard Cohens berømte klassiker Hallelujah. De fl este har hørt den, og de fl este kan også nynne med og kanskje kan deler av teksten gjennom gjentatt spilling i radio og tv i Norge de siste årene. Men hva handler teksten egentlig om? Vet vi egentlig hva Leonard Cohen ønsker å si oss med denne teksten? Når skrev Cohen denne? Ta for dere denne låten, hør den gjentatte ganger, skriv teksten ned, kanskje oversette den til norsk, og analyser setning for setning hva som formidles. Følg de to modulene under her, og resultatet kanskje blir at dere vil oppleve denne låten på en ny måte når dere hører den på konserten. Og, kanskje dere blir interesserte i å begynne og analysere andre tekster også? Her fi nnes ingen begrensninger Lykke til! 5

6 Modul 1: Elevene jobber enten en og en eller i mindre grupper med utgangspunkt i Hallelujah av Leonard Cohen. Elevene skal foreta en skriftlig analyse av sangteksten. Modul 2: Elevene hører på innspillingen av sangen og jobber videre med å analysere selve musikken til sangteksten. Hvilken versjon benytter dere? Hvordan form har sangen? Hvilke instrumenter benyttes? Hvordan er stemningen i sangen? Hvordan er klangen til sangeren? Hvordan er forholdet mellom tekst og musikk? Finn mer informasjon om artisten. Er sangen et typisk verk for artisten? Finnes det gjennomgangstemaer i musikken? Uttrykker musikken det samme som teksten, jobber de to elementene med samme stemming, eller står tekst og musikk i kontrast til hverandre HVORFOR Elevene trenes i det å dekode kunstverk og gis et språk for bearbeiding av kunstopplevelse, og trener dermed sine estetiske ferdigheter Elevene blir kjent med elementer og virkemidler for tekstskriving som kan overføres til egen tekstskaping. Elevene får et kjennskap og eierskap til musikeren eller artisten som kommer til skolen TIPS TIL VIDEREFØRING Lytt på fl ere innspillinger av samme sang med en annen artist. Bruk f eks YouTube til dette. Analyser så forskjellene mellom innspillingene. Har de samme musikalske tolkning av teksten? Forteller de samme historie? Hvilken versjon foretrekker elevene selv, og hvorfor? Knytt arbeidet med sangtekstanalysen til opplegget SPØK. Jobb videre med å sette artisten eller sangen inn i en tidsmessig kontekst. Sangtekstanalysen kan også settes sammen med modul to i Mine favorittsanger, hvor elevene kan jobbe videre med å knytte bilder til sanganalysen. 6