SPANSK + BRAHMS OLAVSHALLEN TORSDAG 17. JANUAR 2019 KL

Transkript

1 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER SPANSK + BRAHMS OLAVSHALLEN TORSDAG 17. JANUAR 2019 KL Dirigent Solist Konsertmester Peter Szilvay Sean Shibe, gitar Alexander Kagan Foto: Kaupo Kikkas

2 PROGRAM Manuel de Falla Den tresnutede hatt, suite nr. 2 ( ) Naboenes (Seguidillas) Møllerens dans (Farruca) Finale (Jota) Joaquin Rodrigo Concierto de Aranjuez for gitar og orkester ( ) Allegro con spirito Adagio Allegro gentile Pause Johannes Brahms Symfoni nr. 3, F-dur, op 90 ( ) Allegro con brio Andante Poco allegretto Allegro PETER SZILVAY Peter Szilvay (f. 1971) er utdannet bratsjist og dirigent ved Norges musikkhøgskole og en sentral skikkelse i norsk musikkliv. I 1996 hadde Szilvay sin ilddåp som dirigent med Kringkastingsorkestret, som avslutning på diplomstudiet ved Norges musikkhøgskole. Han var dirigentstipendiat i Stavanger Symfoniorkester i perioden og vant den norske dirigentkonkurransen "Årets dirigent" i Samme år inviterte Mariss Jansons ham inn som sin assistent, noe han var i tre år. Szilvay har hentet erfaring fra arbeid med en rekke orkestre, både St. Petersburg-filharmonien, Orchestre Philharmonique de Radio France, Göteborgs Symfoniker, Malmö Symfoniorkester og andre skandinaviske og alle de norske symfoniorkestrene. Han har markert seg innenfor samtidsmusikken med flere av våre ledende samtidsmusikkensembler, har gjort flere innspillinger og han har vist seg som en solid støttespiller for en rekke solister. Szilvays allsidighet har også gitt rom for flere typer musikkteater og en rekke forskjellige ballettprosjekter for Den Norske Opera. Han vant Spellemannsprisen sammen med Oslo-Filharmonien med CD'en Low Jive i I 2011 fikk Peter Szilvay hederstittelen "Årets utøver" av Norsk Komponistforening for sin innsats for norsk samtidsmusikk. Han-Na Chang har dessverre meldt forfall på grunn av sykdom. SEAN SHIBE Sean Shibe er født i Edinburgh i 1992, og studerte gitarspill ved Scottish Academy of Music and Drama. Han har spilt med bl.a. Barbirolli Quartet og Danish String Quartet, og er en selvsagt gjest ved gitarfestivaler over hele Storbritannia. Shibe har holdt så vel solokonserter som solistopptredener med orkestre i England, Holland og Tyskland. På invitasjon fra den fabelaktige pianisten Mitsuko Uchida har Shibe vært på en omfattende turné i Kina. Shibe samarbeider med samtidskomponister og har hittil urfremført syv gitarkomposisjoner, som inkluderer Marek Pasciencznys Sequenza for gitar solo som fikk følgende omtale i engelsk pressse: pure magic, the best acoustic guitarist I have ever heard. Sean Shibe, remember the name, one day he will be famous (Michael Tumelty, The Herald). I mai 2018 ble mottok han The Young Artist Award fra Royal Philharmonic Society. Siste sesong spilte han også Rodrigos Concierto De Aranjuez med BBC Scottish Symphony Orchestra og med Royal Liverpool Philharmonic. Shibes plate med musikk av John Dowland ble kåret til Editor s Choice i magasinet Gramophone så vel som i BBC Music Magazine. BRAHMS Jeg har nylig vært i Wien hvor jeg tilbragte noen gjestfrie dager hos Brahms. Som du vet er han meget tilbakeholden hva angår sine verker, men det var han ikke mot meg. Da jeg ba om å få høre noe fra hans nye symfoni gikk han straks til pianoet. Dette verk overgår hans to første symfonier; ikke når det kommer til storhet og kraft, nei, men i skjønnhet. Det er en stemning her man sjelden hører hos ham. Hvilke praktfulle melodier. Symfonien er full av kjærlighet som smelter hjertene. Gjesten som besøkte Brahms var Antonin Dvorák. Frei aber froh (FAF), fri men lykkelig, ja, det var Brahms musikalske motto fra ungdomstiden da han og vennen Joseph Joachim moret seg med å finne sine musikalske valgspråk. Joachim valgte seg Frei aber einsam (FAE), fri men ensom. Tretti år senere, sommeren 1883 i Wiesbaden, fant Brahms en anledning til å vende tilbake til sin ungdoms motto. Han gjorde det til tema for sin tredje og mest personlige symfoni. Et dynamisk

3 innledningsallegro, en andaktsfull andante, et melankolsk poco allegretto, som hentet fra ungarske danser, og så en dramatisk finale som toner ut i stillhet uten bekkenslag og pauker, som en fjær i sommervinden. I symfonien finnes det ikke mange tegn på at det skulle foregå noe bakenfor den absolutte musikkens domener. Vel. Våren 1883 fylte Brahms 50 år, og han sto på høyden av sin musikalske skaperkraft. Han hadde forelsket seg i den 26 år gamle sangerinnen Hermine Spies ( ), hvis altstemme inspirerte Brahms til mange sanger. Symfonien ble fra starten gjenstand for mer eller mindre fantasifulle beskrivelser. Hans von Bülow, som sammen med Wiens filharmoniske selskap sto for urfremføringen den 2.desember, kalte den Brahms Eroica. Dette er en sannhet med modifikasjoner. For i motsetning til Beethovens, er denne symfonien uvanlig konsentrert og fast. Clara Schumann mente den måtte være skapt av ett eneste stort og harmonisk hjerteslag. Med harmonien er det kanskje ikke helt som Clara ville ha det. For tredje symfonien er egentlig et tvetydig og dunkelt verk. Det er den innledende akkorden F-Ass-F, Frei aber Froh, som gir denne følelsen av usikkerhet, og som bygger et slags motto for hele symfonien. Musikken veksler hele tiden mellom det maskuline og det lyriske. En tilbakeskuende symfoni er verket også blitt kalt. Brahms kunne gjort den samtidige franske billedhuggeren Auguste Rodins ord til sine: En levende kunst restaurerer ikke fortiden verk, den fortsetter dem. Som i de øvrige symfoniene er finalen verkets kulminasjon. Her dukker mottoet opp igjen i form av en høytidelig koral. Vekslingen mellom dur og moll, mellom harmoni og disharmoni, mellom lykkelige stemninger og nedstemthet, mellom optimisme og pessimisme preger egentlig hele verket i stort og smått. Symfoniens tredje sats ble allerede fra urfremførelsen en symfonisk hit, og ble en medvirkende grunn til at symfonien fikk en stor utbredelse. Den svært private Brahms irriterte seg over suksessen, og følte seg nok overrasket over å ha formulert sine resignerte gammelmodige livsanskuelse med en slik sensualitet. I hvilken grad antipatier kunne forstyrre dømmekraften ser vi i komponisten og Wagner- tilhengeren Hugo Wolfs anmeldelse av symfonien i Wiener Salonblatt Symfonien er åndsforlatt, falsk og fordervet. Et eneste bekkenslag i et av Liszts verker uttrykker mer intellekt og følelse enn alle Brahms tre symfonier til sammen. Men orkestrene og publikum ville ha symfonien, som snart gikk sin seiersgang over hele Europa. RODRIGO Joaquin Rodrigo var blind fra treårsalderen. Han studerte med Paul Dukas i Paris og med sin eldre spansk kollega, Manuel de Falla, som også var tiltrukket av det raffinerte parisiske kulturlivet, og som også står på kveldens program. Rodrigo vendte etter borgerkrigen hjem til Spania i 1939 og gjorde slik suksess med sin gitarkonsert Concierto de Aranjuez at han ble sett på som Franco-Spanias fremste komponist, noe han ikke hadde det minste imot. Konserten ble ansett som en tilbakeføring til de tradisjonelle verdiene som gradvis forsvant fra spansk musikk før borgerkrigen. Endelig smelter det pittoreske og det klassiske sammen igjen, lød det fra en kritiker i en begeistret spansk presse. Verket kom til å danne skole for hvordan man skriver en gitarkonsert. Gitarkonserten, som er tilegnet dens første solist, Regino Sainz de la Maza, gjennomsyres av en fargerik spansk atmosfære der det folkelige utgjør et malerisk element, og fikk stor betydning for gitarens inntog i konsertsalene. Trass i mange forsøk lykkes Rodrigo aldri å gjenta suksessen med Aranjuez-konserten. Det nærmeste han kom var gitarkonserten Fantasia para un gentilhombre, 15 år senere. I motsetning til de Falla har Rodrigo ikke søkt å trenge dypere ned i spansk kunstmusikk. Målet har heller vært å skape en spansk atmosfære med fengende temaer, og med folkloren som pittoresk element. Concierto de Aranjuez har sitt navn fra det kastillianske landskapet ved elven Tagus, sydøst for Madrid, der de spanske konger hadde sin sommerresidens, slottet Aranjuez. Med sine virtuose passasjer og rike forsiringer bygger konserten på århundrelange tradisjoner i Spania. I følge komponisten selv er første satsens åpning tenkt som en svak bris som får tretoppene i de kongelige residensparker til å vaie hvorfra det vokser frem et flamenco-rytmisk motiv. En utstrakt kadens leder til et klimaks med slagverkslignende effekter før det opprinnelige temaet kommer tilbake. Finalen, som er en pastisj over en høvisk selskapsdans, bygger på sigøynermusikkens typiske veksling mellom ulike taktarter, og slutter i den samme optimisme som verkets åpning. Men stykkets popularitet skyldes særlig den dominerende andre satsen. Satsens melankolsk fargede melodi introduseres i engelsk horn over gitarens mollakkorder. Den fanges opp og forsires av solisten så den får karakter av cante jondo, den andalusiske virtuose formen av flamenco. Satsens karakterfulle tema spilles ofte alene. Jazztrompeteren Miles Davis brukte det på sin klassiske Sketches of Spain fra 1960 og jazzpianisten Chick Corea brukte det som utgangspunkt for sin populære My Spanish Heart. DE FALLA El sombrero de tres picos, Den tresnutede hatt, er musikk til en ballett uroppført av Djagilevs ensemble Ballet Russes i London i Koreograf var Leonid Massine mens Picasso sto for scenografi og kostymer. Ernest Ansermet dirigerte. Etter at de Falla kom hjem til Madrid sommeren 1914, etter syv gode år i Paris, skjedde det to viktige ting i hans karriere: Premieren på La vida breve og møte med Gregorio og Maria Martinez Sierra, som drev Teatro de Arte i Madrid, selve navet alt dreide rundt når det gjaldt fornyelsen av musikkdramatikken i Spania. De fleste av de Falls viktigste verker, både operaer og balletter, ble til i samarbeid med dette kunstnerstyrte teatret.

4 Den russiske danseren og koreografen Djagilev reiste i årene før første verdenskrig rundt i Europa og gjorde furore med sitt ballet tensemble, Ballet Russes. 26. mai 1916 var turen kommet til Madrid, på invitasjon fra den kunstinteresserte spanskekongen Alfonso XIII, som så dem opptre i Det kongelige teater. I løpet av oppholdet i Madrid inviterte de Falla Djagilev, som han kjente fra Paris, til Teatro de Arte for å vise ham hans pantomime, El Corregidor, som senere skulle få navnet El sombrero de tres picos. Tilstede var også Igor Stravinskij, som var kommet fra Sveits. Djagilev ba de Falla skrive ut pantomimen for ballett for sitt ensemble. Den tresnutede hatt ble en stor suksess, og verket har siden holdt seg populært, særlig som to suiter for orkester. Handlingen er en komedie om den vakre og forføreriske møllerkonen som flørter og driver ap med en tilårskommen og innbilsk corregidor, en dommer, som bærer det trekantede hodeplagget som tittelen refererer til som et symbol på makt og prestisje. Mølleren er selv med på spøken. Suite nr. 2 starter med Sankthansfest hos mølleren. Det danses tradisjonelle spanske danser, fandango, seguedilla og farruca. Dommeren forsøker seg på nytt på kona, men denne gangen har han sørget for å få mølleren arrestert først. Mølleren klarer å rømme, og etter masse forviklinger er det dommeren som til slutt blir gjort til latter i den forrykende finalen, Jota. Dommeren forsøk på maktbrynde med sin tresnutede hatt ble avløst av et horn i pannen. I dette verket henter de Falla frem både det burleske og de elskverdige sidene ved det andalusiske folkelynnet, og med sin virtuose orkestrering skaper han et glansnummer for orkester. Og som et apropos: Den østerrikske komponist Hugo Wolf (se også under omtalen av Brahms) ble så fascinert av historien at han skrev sin eneste opera, Der Corregidor, over det samme forelegget. Mannen bak fantastiske verker som El amor brujo, La vida breve og Netter i spanske hager var i de siste 20 årene taus som komponist, og de seks siste fra levde han tilbaketrukket i Argentina sammen med sin ugifte søster. Thomas Ramstad en festival for et voksent publikum Mandag 28. januar KL ROYAL GARDEN HOTEL FESTKONSERT KL. 18 I OLAVSHALLEN ROYAL GARDEN HOTEL / OLAVSHALLEN VOI VOI FESTIVALEN Foredrag Kulturelle innslag Lunsjbuffet Festmiddag Festkonsert med TSO Henning Sommero og gjester I samarbeid med

5 NESTE KONSERTER OLAVSHALLEN 24. JANUAR SIBELIUS + BRAHMS Dirigent Han-Na Chang Solist Sonoko Miriam Welde Webern Passacaglia Sibelius Fiolinkonsert Brahms Symfoni nr. 4 OLAVSHALLEN 7. MARS FILMKONSERT AMADEUS LIVE Regi Musikk Miloš Forman Wolfgang Amadeus Mozart Med TSO og Trondheim Vokalensemble Samarbeidspartnere