TRONDHEIM SYMFONIORKESTER BRAHMS FØRSTE OLAVSHALLEN TORSDAG 26. OKTOBER 2017 KL Foto: Sven-Erik Knoff

Transkript

1 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER BRAHMS FØRSTE OLAVSHALLEN TORSDAG 26. OKTOBER 2017 KL Dirigent Konsertmester Han-Na Chang Leah Tagami Meredith Foto: Sven-Erik Knoff

2 PROGRAM Bela Bartók Musikk for strengeinstrumenter, slagverk og celesta ( ) Andante tranquillo Allegro Adagio Allegro molto PAUSE Johannes Brahms Symfoni nr. 1, c-moll, op 68 ( ) Un poco sostenuto. Allegro Andante sostenuto Un poco allegretto e grazioso Adagio. Allegro non troppo, ma con brio BARTÓK Hans personlige stil og allsidighet har blitt sammenlignet med Debussys sanselighet, Strauss orkestrale briljans, Bachs rike kontrapunkt, Mozarts klarhet og Beethovens strukturelle drama. Bartóks livslange studium av ungarsk folkemusikk er også sterkt integrert i hans kunst. Musikk for strengeinstrumenter, slagverk og celesta er en mesterlig oppvisning i hvordan han forlener lærdom fra tidligere mestere med selvstendig skapende virksomhet. Det er et av 1900-tallets fremste verk, og et slags svar i tiden på Bachs Die Kunst der Fuge. Dog ikke helt. Den ungarske komponisten som døde i sitt USA-eksil, på flukt fra Det tredje rike som uønsket «kulturbolsjevik», hadde altså dype røtter i sitt lands folkemusikk. Samtidig søkte han ut i ukjent landskap, og fikk sitt pass påskrevet slik nyskapende kunstnere nærmest lovmessig får det av konservative kritikere med en ansiktsløs «masse» i ryggen som angivelig ikke skjønner seg på det nye. Bartók lot det uhørte bli hørt, og lot tradisjon møte fornyelse og et tilstundende opprør. Hans siste år i

3 New York var fruktbare, trass i sykdom og vanskeligheter. Tonespråket ble merkbart mildere i uttrykket, mer følelsesfullt og lyrisk, trass i at Bartók hele sitt liv var opptatt av å måle krefter med vedtatte normer. Sommeren 1936 skrev Bartók Musikk for strengeinstrumenter, slagverk og celesta på oppdrag av dirigenten Paul Sacher i Basel. Anledningen var tiårsdagen for Basel kammerorkester. Det var Sacher selv som foreslo det uvante instrumentariet. Bartók så straks hvilke klangmuligheter en slik besetning bød på, og han begynte med gruppenes fysiske plassering på podiet. Strykerne er gruppert på hver sin side av slagverkseksjonen med klaver, celesta, harpe og xylofon. Retningsfølelsen er et viktig element i lydbildet, og man kan si at Bartók skreddersydde sin komposisjon til stereofonien. Bartók beveger seg i dette vesentlige og ambisiøse verket i tonalitetens grenseland. Mer enn noe annet enkeltverk viser det Bartóks kunnskap og visjoner som komponist. Ikke mange verk begynner så suggestivt som Musikk for strykere, slagverk og celesta. Den innledende fugen er en oppvisning i virtuos flerstemmighet uten sidestykke i det 20. århundres musikk. Dens grunnleggende idé er like enkel som utførelsen er svimlende. Musikken stiger fra pianissimo til klimaks i fortissimo, og synker tilbake igjen. Andre sats og fjerde sats er inspirert av østeuropeisk folklore med energisk pizzicato mens den tredje en ren klangstudie med nærmest asiatisk meditative klanger. Tittelen Musikk for strengeinstrumenter skal tas bokstavelig. Det er ikke bare strykere med konvensjonell bueføring vi hører, men instrumenter som kan strykes, slås på og knipses på utallige måter. Dette arbeidet Bartók mer med enn noen annen komponist i første halvdel av det 20 århundre. Gjennom hele verket har slagverkinstrumentene en viktig rolle med å skape en fascinerende klangverden. Verket ble urfremført i Basel 21. januar Dirigenten Paul Sacher fortjener forøvrig en hedersplass i musikkhistorien på grunn av sin innsats for Bartók. Etter at komponisten i 1935 spilte sin andre klaver konsert med Basel kammerorkester, var Sacher sikker på at Bartók hørte til sin tids største komponister. Deres vennskap førte til at han skrev flere verk for orkesteret i Basel, bl.a. det helt sentrale Divertimento for strykeorkester fra BRAHMS Arven fra Beethoven og Bach. Som komponist står Brahms som en av de mest tradisjonsbevisste komponister i det 19. århundre. Han forvalter arven fra barokken, spesielt Bach, og den wienerklassiske arven, spesielt Beethoven. Og

4 han videre fører også den første generasjon av tyske romantiske komponister som Schubert og Schumann. Å bære en slik arv på sine skuldre må være tungt, men det lykkes, og hans modne musikk anvender de eldre kollegers komposisjonsteknikker samtidig som han overskrider dem. Brahms var en selvkritisk herre. Og det var ikke fordi han var opptatt av publikums reaksjoner. Brahms hadde hele sitt liv lite til overs for hva folk mente om hans musikk. Det var sin egen integritet som kunstner han hadde respekt for og ville beskytte. Selvkritikken var derfor i god behold da Brahms bestemte seg for å følge i Beethovens symfoniske fotspor. «En symfoni spøker man ikke med i våre dager», sa Brahms om en sjanger som i hans bevissthet hadde fått mytiske proporsjoner, med Beethovens slagskygge hvilende tungt over seg. «De vet ikke hva det vil si å høre hans skritt bak seg», sa Brahms om symfoniens visjonære fornyer, selv om han hadde vært død i årtier. Også Wagner mente det var umulig å skrive symfonier etter Beethovens niende symfoni, og mente at fremtidens musikk måtte finnes innenfor opera. Den første symfonien i c-moll var altså et resultat av en lang prosess. De første skissene har sine røtter i 1853 da Robert Schumann i en berømt og entusiastisk artikkel om Brahms karakteriserer hans klaversonater som «tilslørte symfonier.» Når skulle Brahms gi seg i kast med symfoniformen? «En symfoni som begeistrer og skaper oppmerksomhet vil føre deg fremover. Du må gjøre det!», skrev Schumann til ham. Det var først i 1874 at han for alvor begynte å gi verket dets endelige form. Tonearten c-moll virker i denne sammenheng nærmest demonstrativ. For det er i denne at en rekke av Beethovens største verker er skrevet, bl.a. Skjebnesymfonien. Under et opphold i Rügen ved Østersjøen sommeren 1876 kunne han endelig sette dobbelstrek. I november samme år ble symfonien uroppført i Karlsruhe under ledelse av Otto Dessoff. Den ble mottatt med interesse og anerkjennelse. Mange Brahms-elskere ser på den som komponistens fineste, men også den minst umiddelbare. Fra første sats, som er utsøkt modellert, men sparsom med melodier, bygger Brahms opp en bred symfonisk vei, via to lyriske mellomsatser (begge med en underliggende mørk uro, og med konsertmesteren i en sentral rolle i den andre), mot finalens storslagne og svepene hovedtema som kroner og fullbyrder verket. Første satsens massive, langsomme og skjebnetunge innledning med sine pulserende paukeslag og mørke melodi, viser seg å være den rytmiske vev som bærer det hele fremover.. For uansett alle komplekser overfor Beethoven utvikler

5 Brahms det rytmiske aspektet hos Beethoven videre. Beethovens umiddelbare energiske puls blir hos Brahms til noe dypereliggende, flertydig og komplekst. Mens det var rytmikken som fikk Arnold Schönberg til å fremholde den eldre kollegaens harmoniske djervhet i sitt berømte essay «Den progressive Brahms», var det nettopp den spissfindige rytmiske underfundigheten hos Brahms som fikk filosofen Friedrich Nietzsche til å håne ham som «de utilfredsstilte kvinners foretrukne komponist». «Han gjemmer seg bak alle sine gjennomføringer og alle sine formmessige ting. Hvorfor kommer han ikke frem og sier hva han mener som en mann?» Men det er jo det han gjør i symfoniens finale, riktig nok etter en lang innledning. Da setter Brahms inn med en flott melodi i lysende C-dur, som ligger så tett opp til An die Freude-hymnen i Beethovens niende, at den skaffet Brahms første symfoni tilnavnet Beethovens tiende. Et navn den fortjener, ikke bare på grunn av forbildets åndelige tilstedeværelse, men også fordi den evner å føre den symfoniske tradisjonen etter Beethoven videre som bare Brahms kunne. Thomas Ramstad

6 Han-Na Chang Foto: Ole Martin Wold / Adresseavisen HAN-NA CHANG Koreanske Han-Na Chang (f. 1982) er engasjert som ny sjefdirigent og kunstnerisk leder i TSO fra sesongen 2017/18. Han-Na Changs musikalske karriere startet da hun som 11-åring vant den berømte Rostropovich internasjonale cellokonkurransen i Hun fortsatte som en internasjonalt renommert solist med orkestre som bl.a. Berliner Philharmoniker, New York Philharmonic, London Symphony Orchestra, l Orchestre de Paris, Philadelphia Orchestra, Cleveland Orchestra, før en raskt stigende karriere som dirigent tok mer og mer over. Som cellist hadde Han-Na Chang en eksklusiv platekontrakt med EMI Classics. Hun har gjort seg bemerket blant en ny generasjon av dirigenter. Hun har dirigert Staatskapelle Dresden, Göteborg Symfoniker, Kgl. Filharmonikerne i Stockholm, Oslo-Filharmonien, Radiosymfonikerne i Köln, Bamberger Symphoniker, Philharmonia Orchestra, Royal Liverpool Philharmonic, Seattle Symphony, Cincinatti Symphony, Tokyo Symfoniorkester og operaorkesteret i Teatro di San Carlo i Napoli. Samarbeidspartnere

7 NESTE KONSERT OLAVSHALLEN T0RSDAG 2. NOVEMBER 2017 KL PLAY & CONDUCT HIMMELSKE STRYKERE Dirigent og solist Guy Braunstein, fiolin Beethoven Fiolinromanse nr. 2 Vaughan Williams The Lark Ascending Mozart Symfoni nr. 33 Schubert Strykekvintett i C-dur, arr. for orkester Mat & Musikk Kombiner med middag på To Rom og Kjøkken kl HUSK OPPTAKT KL Før hver abonnementskonsert, kl. 1845, inviterer vi til Opptakt i foajeen på venstre side i 3. etasje. Opptakt er et gratis tilbud til deg som vil vite mer om musikken som står på programmet.

8 Olavshallen torsdag 16. og fredag 17. november 2017 kl SGT. PEPPER it was 50 years ago today BEATLES I KLASSISK SYMFONI MED ULF RISNES OG DET BETALES Trondheim Symfoniorkester framfører Beatles-musikk fra albumet Sgt. Pepper s Lonely Hearts Club Band, Magical Mystery Tour og annen musikk fra 1967 med Ulf Risnes og bandet Det Betales. 16. november kl. 18: Vin & Musikk med Ulf Dalheim og Øyvind Gimse. Pakkepris Vin & Musikk og konsert: 850 kr KLASSISK JULEKONSERT Dirigent: Kai Grinde Myrann Medvirkende: Sigrid Moldestad, sang og fiolin Jan Magne Førde, trompet Nidarosdomens Jentekor 13. desember kl desember kl og Billetter til TSOs konserter fås kjøpt i Olavshallens billettluke, billettportalen.no og tso.no