TRONDHEIM SYMFONIORKESTER TSJAIKOVSKIJS VINTERDRØMMER OLAVSHALLEN TORSDAG 10. NOVEMBER 2016 KL SHARON KAM, KLARINETT

Transkript

1 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER TSJAIKOVSKIJS VINTERDRØMMER OLAVSHALLEN TORSDAG 10. NOVEMBER 2016 KL DIRIGENT SOLIST KONSERTMESTER KARINA CANNELAKIS SHARON KAM, KLARINETT ANNA GEBERT

2 PROGRAM Ørjan Matre (f. 1979) presage for orkester W.A. Mozart Konsert for klarinett og orkester, A-dur, K 622 ( ) Allegro Adagio Rondo: Allegro PAUSE Pjotr Tsjaikovskij Symfoni nr. 1, g-moll, op 13, Vinterdrømmer ( ) Allegro tranquillo, drømmer om en vinterreise Adagio cantabile ma non tanto, ødeland, tåkeland Scherzo. Allegro scherzando giocoso Finale. Andante lugubre. Allegro maestoso MATRE Den norske komponisten Ørjan Matres presage ble skrevet spesielt til Vasily Petrenkos debut som sjefdirigent for Oslo-filharmonien til sesongåpningen i august Han har latt seg inspirerer av den korte Le sage-satsen i Stravinskijs Vårofferet. I omtaler av verket leser vi at presage har noe gjennomlyst ved seg: Lange, horisontale linjer og en musikalsk vev der lyskilder stadig finner veien gjennom, og reflekteres som i krystaller av klang. Stykket preges også av store kontraster: rytmiske partier avløst av klangrike passasjer. Bruddene mot slutten skaper intens spenning. Verket fikk strålende omtaler etter premieren og er allerede mye spilt både nasjonalt og internasjonalt. Ørjan Matre har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole. I 2011 ble han tildelt De unges Lindemanpris og han fikk Edvard-prisen for 2012 i klassen samtidsmusikk for klarinettkonserten Inside Out. Han vant TONOs komponistpris under Spellemannprisen 2015 for presage & Violin Concerto. I konsertsesongen var han Oslo-filharmoniens profilkomponist. MOZART Mozart var blant de første som virkelig skjønte seg på klarinetten. Flere av komponistene som skrev for klarinett var venn med en eller annen klarinettist som de kunne prøve ut sine ideer på. Weber hadde Bärmann, Brahms hadde Mühlfeld og Mozart hadde Anton Stadler ( ), datidens store virtuos. Første gang de spilte sammen skal ha vært i 1784, i Mozarts kvintett for piano og blåsere. Fra da av kan man møte mange flotte klarinettpartier både i hans operaer og kammermusikk. Deretter skrev Mozart tre av klarinettlitteraturens fremste verker for sin venn og frimurerbror: Kegelstatt-trioen, klarinettkvintetten og klarinettkonserten, som ble til bare et par måneder før Mozarts død, og av dr. Köchel utstyrt med K 622 av Mozarts 626 nummererte komposisjoner. Opprinnelig var konserten tenkt for et litt dypere klingende bassettklarinett som Stadler fikk en instrumentmaker i Lodz til å bygge for seg, men etter noen takter gikk de tilbake til en ren klarinettkonsert. Det er likevel verdt å merke seg Mozarts interesse for instrumentets dype register. Konserten er en av Mozarts fineste. Det er bare å gi seg over og beundre dets sangbarhet og de teknisk effektive og vanskelige hurtige løpene med tilhørende registerskift. Sentralt i konserten står andre sats, adagio. Her møter vi en opphøyet skjønnhet som vi ønsker bare vil vare. Konsertens siste sats, en rondo, er en fremvisning i klarinettens muligheter. Mozarts klarinettkonsert har kammermusikalske kvaliteter og i orkestret er utelatt de lydsterke trompetene, oboene og paukene. Her finnes det også et høstlig vemod som har fascinerte mange av romantikkens komponister. Stadler uroppførte konserten i Praha så snart han fikk notene tilsendt fra Mozart i oktober Da konserten ble utgitt ti år etter Mozarts død, lot forleggeren Johann Anton André solostemmen revidere slik at den også kunne spilles av et bassetthorn. Dette har noen klarinettister tatt til seg, slik at man av og til kan høre den spilt av en moderne utgave av bassetthornet, en altklarinett. TSJAIKOVSKIJ Den eneste grunnen til at Tsjaikovskijs første symfoni spilles så sjelden må være at han senere skrev så mange fremragende orkesterverker. For dette er vakker og stemningsfull musikk, som han selv aldri sluttet å elske. Han beskriver i voksen alder sitt første forsøk i den symfoniske sjanger som «det er for så vidt en synd fra min søte ungdom, men den har mer substans og er bedre enn mange mine senere verker». At komponisten hadde et stort hjerte for sin første symfoni, kalt Vinterdrømmer, har nok ikke bare med sentimentale følelser for sitt «første barn» å gjøre. Symfonien inneholdt stoff som opptok

3 Tsjaikovskij i en årrekke og som resulterte i utallige revisjoner. Den er skrevet i 1866, og to av satsene ble urfremført i St. Petersburg i Kritikerne var delt i synet på kvaliteten. I det fortsatte arbeidet med Vinterdrømmer befant komponisten seg i skjæringspunktet mellom en absolutt symfonisk form og programmusikalske tanker, og det skulle gå ytterligere mange år før denne siste utgaven ble urfremført i Moskva i desember 1883 under ledelse av Nikolaj Rubinstein. Det ble en pen suksess for Tsjaikovskij. Den viktigste inspirasjonskilden til verket er trolig Mendelssohn. Han har både en «italiensk» og en «skotsk» symfoni, mens Tsjaikovskijs første verk i sjangeren er en refleksjon over det russiske landskapet. De to første satsene har han også gitt beskrivende titler som «Drømmer om en vinterreise» og «Ødeland, tåkeland», derav symfoniens tilnavn. Det er ikke vanskelig å forestille seg en reise i kane eller troika eller med tog gjennom langstrakte, hvite landskaper, for alt her klinger russisk. Sett i lys av hans senere symfonier gjenkjenner vi her mye av det vi påskjønner hos komponisten; en rikdom på melodier. I den lyriske første satsen finner vi Tsjaikovskijs karakteristiske drift mot en mektig fanfare. Med stor virkning bygger han det hele opp fra en liten nynnbar folkemelodi til de typiske ekkoaktige uttynninger av høydepunktet, hvor man liksom får tilbake pusten etter en stor anstrengelse. Lytter man nøye etter hører man hornene spille Blomstervalsen fra hans ballett Nøtteknekkeren. Den langsomme andre satsen, med sine brede og vakre melodier som synger rolig og lengselsfullt, bygger på en sørgmodig folkemelodi av den typen som vi forbinder nettopp med russisk folklore. Melodien trer frem i obo, fløyten kommenterer og etter tur får de dype strykerne og hornene overta den melankolske melodien som utvikler seg til en malstrøm av følelser. I tredje sats er vi midt oppe i den ballettmusikken som Tsjaikovskij senere skulle mestret som få, med en for komponisten karakteristisk vals i mellomdelen. Denne musikken har han for øvrig gjenbrukt i sin Klaversonate i ciss-moll. Den russiske aksent som har gjennomsyret symfonien frem til nå, trumfer han med en nok en fullblods russisk folkemelodi i fjerde sats. Den starter dystert ettertenksomt, men gror langsomt frem i dype fioliner, og vokser seg snart til en besluttsom marsj med et hovedtema som brettes ut til en storslagen fuge, og slutter med all den bravur man kan ønske seg. Karina Cannelakis Foto: Todd Rosenberg KARINA CANNELAKIS Hun er ung, framgangsrik amerikansk dirigent med bakgrunn som fiolinist, utdannet fra Curtis Institute of Music og med en master i orkesterledelse fra The Juilliard School. Det var som medlem av Berliner Philharmonikers Orchester-Akademie at Canellakis ble oppfordret av sin mentor Sir Simon Rattle til å satse på orkesterledelse. Hun er vinner av den viktige og prestisjetunge Sir Georg Solti Conducting Award 2016, og har raskt oppnådd internasjonal oppmerksomhet, respektert for sin teknikk og lyriske tilnærming til musikken. Hun er inne i sin andre sesong som assistentdirigent i Dallas Symphony, etter sitt innhopp der på kort varsel i 2014 i Sjostakovitsj' krevende 8. symfoni til begeistrede anmeldelser. Canellakis debuterte som dirigent i Europa i juni 2015 med Chamber Orchestra of Europe på Styriarte Festival i Graz, der hun erstattet nå avdøde Nikolaus Harnoncourt. Hun ble også invitert til å dirigere Harnoncourts eget orkester Concentus Musicus Wien i fire av Beethovens symfonier. Av engasjement i Europa inneværende sesong er debuten med Sveriges Radios Symfoniorkester, City of Birmingham Symphony Orchestra, Royal Scottish National Orchestra, Orchestre National de Lyon og Malmö Symfoniorkester. Thomas Ramstad Samarbeidspartnere

4 Sharon Kam SHARON KAM Israelske Sharon Kam er en av verdens ledende klarinett solister og har jobbet med kjente orkestre i USA, Europa og Japan i over 20 år. Mozarts mesterverker for hennes instrument har fulgt henne siden tidlig i karrieren da hun 16 år gammel orkesterdebuterte med Klarinettkonserten med Israel Filharmoniske Orkester, og kort tid etter spilte Klarinettkvintett med Guarneri String Quartet i Carnegie Hall i New York. Som kammermusiker spiller Sharon Kam med artister som Christian Tetzlaff, Daniel Müller-Schott, Leif Ove Andsnes og Jerusalem Quartet. Hun er en hyppig gjest på festivaler som Schleswig-Holstein festival, Risør kammermusikkfestival, festivalen i Verbier. Hun har urfremført verker av Krzysztof Penderecki og Peter Ruzicka. Sharon Kam føler seg hjemme i en rekke musikalske sjangere, fra klassisk til moderne musikk og jazz, noe som reflekteres i hennes mangfoldige diskografi. Hun har mottatt den gjeve ECHO «Instrument of the Year»-prisen to ganger; i 1998 for innspillingen av Carl Maria von Webers klarinettkonsert med Gewandhausorkesteret og Kurt Masur, og i 2006 for en CD'en med verker av Spohr, Weber, Rossini og Mendelssohn. Hennes «American Classics» plate med London Symphony Orchestra, dirigert av ektemannen Gregor Bühl, ble tildelt Preis der Deutsche Schallplattenkritik. NESTE KONSERTER Olavshallen lørdag 12. november kl Kimen kulturhus, Stjørdal, tirsdag 29. november kl BARN & UNGE THE SNOWMAN Animasjonsfilm basert på Raymond Briggs kjente billedbok Snømannen fra TSO fremfører musikken som er skrevet av Howard Blake. Dirigent: Torodd Wigum Solist: Selma Mogstad Leraand (13 år) fra Nidaros domens Jentekor Billetter: Voksen 190 kr, barn 115 kr. Familie (4 pers) 420 kr, ekstra barn 50 kr. Alle priser + avgift. Olavshallen torsdag 17. november kl FESTKONSERT FOR ARVE TELLEFSEN Arve Tellefsen fyller 80 år og feires med en storslått hyllest fra TSO med gjester Dirigent: Eivind Aadland Oppleser: Lise Fjeldstad Solister: Håvard Gimse,klaver Joakim Røbergs hagen, fiolin L. Subramaniam, fiolin Srirama Murthy Dhulipala, tablas Billetter: Ordinær 325 kr, honnør 295 kr, Student 100 kr. Alle priser + avgift.

5 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER Klassisk Julekonsert OLAVSHALLEN 14. OG 15. DESEMBER KL Herborg Kråkevik Nidarosdomens Jentekor BILLETTER: Olavshallens billettluke tso.no ticketmaster.no