BKK Nett AS 300 kv LEDNING MONGSTAD - KOLLSNES. konsekvenser for landbruk

Transkript

1 BKK Nett AS 300 kv LEDNING MONGSTAD - KOLLSNES konsekvenser for landbruk

2 FORORD På vegne av BKK har Riss Landskap AS utarbeidet konsekvensutredning for deltema jord- og skogbruk i forbindelse med BKK s søknad om å bygge en 300 kv strømforsyning mellom Mongstad og Kollsnes. Utredningsprogrammet setter opp jord- og skogbruk som eget tema for utredning. Arbeidet med rapporten er utført høst og vinter Befaring med bil, helikopter og til fots er gjennomført i september og oktober 2006 og i februar Alle foto og visualiseringer som er brukt i rapporten, der ikke annet er nevnt i bildetekst, er utført av Riss Landskap AS. For RISS har Fritjof Stangnes vært saksbehandler, Laila Iren Isene har kvalitetssikret arbeidet og Kjersti Karlsen har laget temakartene. Bergen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

3 INNHOLD FORORD... 2 NNHOLD OG AVGRENSING... 4 METODE OG DATAGRUNNLAG... 5 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 8 Øygarden... 9 Radøy Lindås Austrheim GENERELLE PROBLEMSTILLINGER, KRAFTLEDNINGER OG LANDBRUK Virkninger for jordbruk Virkninger for skogbruk Virkninger for gårdsturisme BESKRIVELSE AV AREALBRUK I LEDNINGENS INFLUENSOMRÅDE VURDERING AV VERDI, OMFANG OG KONSE- KVENS Øygarden KART ØYGARDEN Radøy KART RADØY Lindås Austrheim KART LINDÅS OG AUSTRHEIM SAMMENSTILLING, VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS OPPSUMMERING/DISKUSJON FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK OG ALTERNATIVE DRIFTSFORMER...74 KILDER k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 3

4 NNHOLD OG AVGRENSING Utredningen skal dekke de kravene som NVE har fastsatt for temaet i utredningsprogrammet (NVE ) Følgende tekst er utdrag fra utredningsprogrammet: Jord og skogbruk: * Det skal beskrives i hvilken grad dyrket mark berøres av tiltaket. Ledningens virkning på jordbruksproduksjon, jordbruksdrift skal vurderes. * Ledningens virkning på skogproduksjon, skogsdrift og skogbildet skal vurderes. * Avbøtende tiltak og alternative driftsformer skal vurderes. Utredning for deltema Landskapsbilde tar også for seg skogbildet. For vurdering av konsekvenser for skogbildet henvises det derfor til den utredningen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

5 METODE OG DATAGRUNNLAG I gjennomføring av arbeidet er det tatt kontakt med lokale og regionale myndigheter for innsamling av eksisterende dokumentasjon om dagens arealbruk for jordbruk- og skogbruk i influensområdet for linje- og kabeltraceene. Informasjon fra myndighetene er lagt inn på forenklede DMK-kart (digitale markslagskart) som er illustrasjoner til denne rapporten. Status og verdivurderinger er gjort på grunnlag av informasjon fra Øygarden, Radøy, Austrheim og Lindås kommuner samt digitale markslagskart, helikopterbilder og befaringer. Navn på kontaktpersoner i kommunene finnes i kildehenvisning bak i rapporten. Det er gjennomført befaringer og møter med kommunens representanter. For gjennomføring av utredningsarbeidet er veiledere fra Landbruksdepartementet benyttet som bakgrunnsinformasjon. Gjennomføringen bygger på metodikk fra Statens vegvesens håndbok 140. I denne veilederen er landbruk definert som del av tema naturressurser. For temaet er det definert følgende avgrensinger: Utmarksressurser som har betydning for verdiskapning behandles under temaet. Kommersiell utnytting av utmarksressurser i en utstrekning som går vesentlig ut over det enkelte gårdsbruks ressursgrunnlag bør belyses under tema om lokal og regional utvikling. Jakt og fiske som fritidsaktivitet behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Vilt, fisk, bær, vann, sand- og grusressurser med mer som nåværende og femtidige naturressurser for mennesker behandles under tema naturressurser. Ressurser fra et biologisk- mangfold- naturvernsynspunkt samt den historiske forståelsen og forskningsaspektet i forbindelse med spesielle geologiske formasjoner/forekomster, vurderes under tema naturmiljø. Erstatning for erverv av grunn og rettigheter, for eksempel i forbindelse med tap av arealer, driftsbygninger og brønner, reduserte inntekter fra salg av jakt- og fiskeretter, inngrep i sand- og grustak etc inngår i prissatte konsekvenser. Gjenbruk av materialer og valg av bærekraftige byggematerialer ut fra et ressurssynspunkt kan være aktuelt i spesielle tilfelle men er som regel ikke et tema i konsekvensanalysen da det sjelden vil ha betydning for valg av løsning. Det kan likevel være relevant i forhold til krav om oppfølgende undersøkelser og eventuelt miljøoppfølgingsprogram. Verdiskalaen for naturressurser er tredelt, liten, middels og stor verdi. Verdien et område har i forhold til naturressursene fremkommer ved at et sett verdikriterier brukes til å vurdere områdets registrerte egenskaper. Verdivurderingen skal begrunnes slik at det fremkommer hvordan en er kommet frem til verdien. På neste side følger verdimatrise for verdisetting av landbruksareal (poeng i parentes): k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 5

6 Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtistand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Sv godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Jordbruksområder Skogbruksområder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng. Skogarealer med lav bonitet Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold. Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng. Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogarealer med høy bonitet og vanskelige driftsforhold. Jordbruksarealer i kategorien poeng. Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold. Områder med utmarksressurser Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser. Utmarkssarealer med liten beitebruk. Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksarealer med middels beitebruk. Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser. Utmarksarealer med mye beitebruk. Omfangsvurderinger er uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. For vurdering av omfang av tiltaket er det beregnet arealbeslag i traceene ut fra et gjennomsnittlig byggeforbudsbelte på 40 meter bredde for linjealternativene og 8 meter bredde for kabelalternativet. Under vurdering av omfang og konsekvens for tiltaket er det laget en tabell for hvert alternativ og hver kommune. DMK-kart (digitale markslagskart) er benyttet og det er gjort korrigeringer for faktisk arealbruk der denne avviker fra DMK-kartene. For å forenkle beregninger og kart er de 104 klassene i DMK-kartet slått sammen til følgende kategorier etter tabellen på neste side: k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

7 Dmk koder Kategorier 46 Fjell i dagen 83, 85-87, Myr Beite 47-53, Dyrka mark 0-14, Annen fastmark 68-82, 91 Lauvskog Blandingsskog 22-28, 88 Barskog, lav-middels bonitet 15-21, 29-33, 84, Barskog, høy-svært høy bonitet Det skal begrunnes på hvilken måte tiltaket vil endre naturressursen. Under er det vist omfangskriterier som skal benyttes til å fastsette tiltakets omfang på det aktuelle området: Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Etter at verdi er fastsatt og omfang av tiltaket er beskrevet blir konsekvensen av tiltaket vurdert. For vurdering av konsekvens er det for håndbok 140 utarbeidet en konsekvensutredningsmatrise, se illustrasjonen til venstre. Datainnsamling i forbindelse med konsekvensanalysen har vært gjennomført i to trinn: Gjennomgang av eksisterende datakilder som kart, databaser, publikasjoner og offentlige planer. Intervjuer med berørte myndigheter og egne feltundersøkelser. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 7

8 BESKRIVELSE AV TILTAKET Tiltaket gjelder tre ulike trace-alternativ (hovedalternativ) fra Kollsnes til Mongstad: Alt. 1: Luftledning over landstrekningene og sjøkabel over fjordene, gjennom kommunene Øygarden, Radøy, Austrheim og Lindås. Trace-alternativ via Radøy. Alt. 2: Kabel både på sjø og land i kommunene Øygarden, Radøy, Austrheim og Lindås. Alt. 3 Luftledning over landstrekningene og sjøkabel over fjordene i kommunene Øygarden, Radøy, Austrheim og Lindås. Trace-alternativ via Austrheim. For luftledningsalternativ 1 utredes et sidealternativ i Lindås. For luftledningsalternativ 3 er det to sidealternativ i henholdsvis Austrheim og Øygarden. Total linjelengde er 34,5 til 38 km avhengig av trasévalg. For alternativ 1 fordeler det seg med sjøkabel: 23 km, jordkabel: 0,2 km og luftledning: 13 km. For alternativ 2 fordeler det seg med sjøkabel: 23 km og jordkabel: 15 km. Alternativ 3 fordeler seg med sjøkabel: 8 km, jordkabel: 0,2 km og luftledning: 26,5 km. Spenningsnivået er 300 kv, noe som for luftledingen innebærer selvbærende portalmaster med faseavstand på 9 meter (10 m i forankringsmastene), og gjennomsnittshøyde for mastene på 20 m (Alt. 1) og 22,5 m (Alt.3). Høyden på mastene er imidlertid avhengig av terrenget, noen master kan bli vesentlig høyere. Over land ved Mongstad vil trolig en mast kunne bli ca 30 meter høy (linjealternativ 1), og på øya Galten vil en mast kunne bli opp til 50 meter høy (linjealternativ 3) for å tilfredsstille krav om seilingshøyde gjennom Straumsundet. For luftledning gjelder et byggeforbudsbelte på totalt 40 meter bredde, som også stort sett faller sammen med skogrydningsbeltet. For jordkabel er byggeforbudsbeltet på 8 meter, 4 meter til hver side for senter kabelgrøft. Grøften i seg selv vil være 1,5 meter bred og 1 meter dyp, og tilrettelegges for et ekstra kabelsett k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

9 ØYGARDEN Alternativ 1 beskriver luftledning over Øygarden, fra Kollsnes til Ljøsøyna Luftspennet føres fra Kollsnes over Osundet parallelt med de tre andre linjene som går der i dag, og følger disse frem til knekkpunkt i Dalsmarka. Luftspennet passerer videre over vegen på et nytt punkt i forhold til tidligere anlegg, men videre inn i området parallellføres ny linje med eksisterende 22 kv ledning. Traséen ligger nord for Hellevatnet. Linja beveger seg på tvers av terrengformene i området. Alternativ 2 beskriver jordkabel over Øygarden, fra Kollsnes til Ljøsøyna Kabelalternativet parallellføres i hovedsak med gassrøret til Mongstad, med ca 10 meter avstand. Over Dalsmarka skiller imidlertid traséen lag med rørledningen og går tvers gjennom terrenget frem til kryssing av vegen. På trasékartet krysser landkabelen vegen nord for avkjøringen til naturgassparken. Fra kryssing av hovedvegen og frem til sjøen kan kabelen legges i vegen. Alternativ 3 beskriver luftledning over Øygarden, fra Kollsnes til Sture Luftspennet føres fra Kollsnes og nordover over Straumsundet, over øya Galten, forbi Harkestad, Tjeldstømarka vest og Røtevatnet til avkjøring mot Sture. Linjen følger vegen ned mot Sture, nede ved terminalområdet vinkler linjen igjen nordover til Ådneset. Alternativ 3.1 beskriver luftledning over Øygarden, fra Kollsnes til Sture Alternativ 3.1 er en variant av alternativ 3, luftlinje. Traceen føres fra Kollsnes via Båtevika til Krossneset. Dette alternativet krysser dermed ikke Straumsundet. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 9

10 RADØY Alternativ 1 beskriver luftledning over Radøy fra Kuvågen til Saltviki Det legges sjøkabel inn gjennom Eltrevågen, denne trekkes opp til terrengets høyeste punkt, der den første masta plasseres. Luftledningstraséen føres så videre gjennom skogsområdene mellom fylkesvegen, Færevatnet, Litleveiten og Bøvågen, passerer så over bekkedraget mellom Færevatnet og Villangervågen og går videre til Mjøs. Fra Mjøs føres traceen over Nordangspollen, forbi Straume og til Saltviki. Alternativ 2 beskriver jordkabel over Radøy fra Byngjo til Straume Sjøkabel trekkes på land ved Byngjo og føres videre i jordkabel som legges opp til fylkesvegen og følge denne videre i fortau langs fylkesvegen frem til Bøvågen. Bøvågen er det mest tettbygde området langs traséen. Fylkesvegen går gjennom bygda, og bebyggelse og annen infrastruktur forholder seg til denne. Kabeltraséen legges videre langs fylkesvegen over Biaråsen. Kabelgrøfta føres så videre over bekkedraget mellom Færevatnet og Villangervågen. Fra fylkesvegen trekkes kabeltraséen inn over utmarka ved Mjøs, og mellom bebyggelsen mot Nordangsvågen. Kabeltraséen er videre planlagt i vegen ned til fjorden og videre over Nordangsvågen og Knappen over til andre siden av Nordangsvågen. Kabelen lokaliseres til driftsveg gjennom utmarka i jordbruksområdet mellom Nordangsvågen og fjorden. Jordkabelen følger skogsbilvegen og stien ned i ytre Saltviki, og går derfra over i sjøkabel. Alternativ 3 beskriver luftledning over Radøy fra Mjøs til Fosnstraumen Alternativet føres nordover fra knekkpunkt nord-vest for bebyggelsen på Mjøs og videre nordover i utmarka over Rapeneset og Fosnstraumen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

11 LINDÅS Alternativ 1 beskriver luftledning over Lindås fra Tyttebærneset til Mølefjell Første mast i luftspennet plasseres på Tyttebærnesets høyeste punkt. Sjøkabelen føres inn gjennom en bukt i strandlinja, og trekkes deretter opp som jordkabel et stykke inn over land frem til mastepunktet. Luftspennet føres videre over myra frem til kryssing av riksvegen Luftledningen legges videre over riksvegen og mellom skytebanen og åsryggen som strekker seg fra Hellestveitnovi og Litlåsfjellet. Alternativ 1.2 beskriver luftledning over Lindås fra Tyttebærneset til Mølefjell Alternativet er en sørligere variant av alternativ 1. Luftledningen er trukket unna blinkfeltet til skytebanen, og kommer dermed høyere opp i terrenget og opp til Mølefjell. Alternativ 2 beskriver jordkabel over Lindås fra Utgjerdet til Mølefjell Kabelalternativet er vist med ilandføring fra sjøkabel ved bebyggelsen på Utgjerdet og lagt i grusvegen frem til riksvegen. På Utgjerdet er det boliger på begge sider langs en smal grusveg på høyden parallelt med fjorden. Kabelalternativet lokaliseres til boligvegen gjennom Hope, før det tar av opp mot vanntankene på Mølefjell. Kabelalternativet går fra gårdsbebyggelsen opp gjennom granplantefeltet frem til vanntankene. Alternativ 3 beskriver luftledning over Lindås fra Bakkøysundet til Mølefjell Alternativet føres over Bakkøysundet, over Keila, over Keilsundet og opp mot Mølefjell. AUSTRHEIM Alternativ 1 beskriver luftledning over Austrheim, fra Mølefjell til Mongstad. Alternativet føres i luftlinje fra Mølefjell frem til trafo ved Mongstad. Alternativ 2 beskriver jordkabel over Austrheim, fra Mølefjell til Mongstad. Alternativet føres i jordkabel fra Mølefjell frem til trafo ved Mongstad. Det er forutsatt at jordkabel legges parallelt med eksisterende grusveg som går fra Mongstad frem til vanntankene på Mølefjell. Alternativ 3 beskriver luftledning over Austrheim, fra Fosnstraumen til Bakka. Alternativet føres over Fosnstraumen og Tongane, frem til bebyggelsen på Litle Lindås. Nord for bebyggelsen knekker linjen av mot øst og føres over Førlandsvågen, Njøtesundet, Njøtøyni og mot Bakka. Alternativ 3.2 beskriver luftledning over Austrheim, fra Naustneset til Bakka. Alternativet er en variant av alternativ 3 og føres fra et punkt utenfor den ytterste bebyggelsen på Nautneset til et punkt utenfor bebyggelsen på Bakka. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 11

12 GENERELLE PROBLEMSTILLINGER, KRAFTLEDNINGER OG LANDBRUK VIRKNINGER FOR JORDBRUK I anleggsfasen vil bygging av master og trekking av ledning kunne gi noen forstyrrelser for jordbruksdriften ved at deler av jordbruksmarka kan bli satt ut av drift for en periode. Dersom linjearbeidene utføres utenom vekstsesongen er det mulig å unngå slik konflikt. Når anlegget står ferdig er ulempene knyttet til mastepunktene ved at de evt. beslaglegger areal. Tiltakshaver regner med å unngå å plassere master på dyrka mark. Mastepunktene kan, dersom de blir plassert slik, gi dårligere arronderingsforhold for dyrka marka slik at arbeid på jorda blir vanskeliggjort. Under linjene vil det være restriksjoner for hva slags aktivitet som kan utføres, vanlig jordbruksaktivitet der utstyret er lavere enn 10 meter vil bli tillatt (spenningsnivå 300kv mastehøyde til traversarm 18 meter). Der ledningen føres nær spredeareal som gjødsles med gylle (flytende husdyrgjødsel) vil det kunne oppstå fare. Dette gjelder både for dyrka mark og beitemark. Der det er bruk med storfe vil det som regel være slik at det på all dyrka mark og beite med tilkomst fra veg spres husdyrgjødsel fra tankvogn under stort trykk. På vestlandet spres det fortrinnsvis fra veg for å unngå å kjøre på bløt myrjord med tungt utstyr. Dette sparer både grøfter og jordstruktur. Spredeutstyret er påmontert tankvogna og kan spre gylle opp til meter avstand fra vogna. Det vil være restriksjoner i forhold til spredning i nærheten av kraftlinje på grunn av fare for overslag, verken gjødselvogn eller gylle må komme nærmere kraftledningen enn 4 meter. Det må opereres med betydelig større sikkerhetsmarginer enn dette. Vanning med rent vann i vanningsanlegg kan normalt foregå uten fare under kraftledninger. På grunn av fare for gnistutladninger og antennelser advares det mot fylling av drivstoff under store kraftledninger. For jordkabel er byggeforbudsbeltet på 8 meter, 4 meter til hver side for senter kabelgrøft. Grøften i seg selv vil være 1,5 meter bred. Dersom jordkabelen legges over dyrka mark vil normal jordarbeiding ned til 0,5 meters dybde ikke være noe problem (pløying, harving etc). VIRKNINGER FOR SKOGBRUK Der luftledning går gjennom skog ryddes normalt en trace på ca 40 meters bredde. Ryddebehovet vil variere avhengig av vegetasjonstype og høyde opp til strømførende ledninger. Rydding av skog under kraftledning med det spenningsnivået det her er snakk om gjøres jevnlig, og det gjennomføres befaringer hvert år for å vurdere behov for rydding. Miljøforandringene som oppstår gjennom tracehogst kan virke negativt på trærne nærmest traceen. Eldre skog på høy bonitet kan få skader på grunn av solsviing, uttørking eller vindfelling. Yngre skog vil kunne utvikle økt kvistsetting noe som igjen kan føre til nedsatt kvalitet på trevirket. Der skogsdriften utføres med traktor og vinsj vil kraftledningene normalt ikke innebære noe problem. Dersom en ved uttak er avhengig av kabelkran og slepebane kan det være behov for ekstraordinære sikringstiltak ved uttak av tømmer k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

13 Traktorveger og andre transportløyper i terrenget kan anlegges under ledningene, forutsetningen er at minimumsavstanden til strømførende ledninger (4 meter) kan overholdes med god margin. Det kan også anlegges velteplasser for tømmer under ledningen dersom de samme forutsetningene overholdes. Dersom det er ønskelig å anlegge slik aktivitet under ledningene må ledningseier kontaktes for å vurdere avstand til strømførende ledning. Kraftgater som ryddes kan gi gunstige beitevilkår for elg, hjort og rådyr. I områder med lite hogst vil rydding i kraftledningstraceer ha positiv virkning for hjortevilt ved at både sommer- og vinterbeitearealene øker. Det vil trolig ikke bli etablert anleggsveier for å komme inn med master og utstyr, helikoptertransport av mastene vurderes som billigere. Det vil heller ikke være behov for anleggsveier i forbindelse med strekking av ledninger, disse strekkes som hele lengder på 3-4 kilometer fra oppstillingsplass for kabeltrommel. VIRKNINGER FOR GÅRDSTURISME Gårdsturisme er småskala gårdsbasert reiselivsvirksomhet. Denne formen for turisme gir en nærhet til natur, kultur og mennesker. Kjerneområdene i gårdsbasert reiseliv er kultur (lokal mat, historie, tradisjoner, atmosfære og egenart) og opplevelser (natur, aktiviteter, kontraster og mangfold) Gårdturisme kan ofte tilby en nærhet til gode råvarer, og tradisjonsmat servert i en egenartet atmosfære er ofte en del av tilbudet. Nærføring av kraftlinjer opp til gården vil kunne forringe og i noen tilfelle ødelegge muligheten til å drive gårdsbasert reiseliv da dette kan påvirke både natur og kultur som er hoveddelen i selve konseptet. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 13

14 BESKRIVELSE AV AREALBRUK I LEDNINGENS INFLUENSOMRÅDE VURDERING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS ØYGARDEN Øygarden kommune, kommuneplan , viser en befolkning på 3975 personer i kommunen i Kommunen har en svak økning i folketallet. Antall yrkesaktive personer i jordbruket i år 2000 er oppgitt til 24 personer, dette er en nedgang på 1,9 % fra 1990 til I kommunens formulering av mål og strategier sies det om landbruk: Landbruksareala i kommunen skal i størst mulig grad takast vare på : Det skal utarbeidast landbruksplan for kommunen. Det ble avholdt møte med jordbruks-ansvarlig i Øygarden kommune Råmund Skjold den Traceene ble gjennomgått, og DMK-kart ble gjennomgått og korrigert med informasjon om lokale forhold. Alternativ 1 Luftspennet føres fra Kollsnes over Osundet parallelt med de tre andre linjene som går der i dag, og følger disse frem til knekkpunkt i Dalsmarka. Luftspennet passerer videre over vegen på et nytt punkt i forhold til tidligere anlegg, men videre inn i området parallellføres ny linje med eksisterende 22 kv ledning. Traséen ligger nord for Hellevatnet. Strekningen er preget av tekniske inngrep som industrianlegget på Kollsnes, eksisterende kraftledninger og nedgravd rørgate for gass. Men også de åpne naturområdene fra Kollsnesanlegget og østover mot riksveg 561 preger området. Øst for riksvegen er det et småkupert naturområde med mye fjell i dagen. Spor etter eldre tiders landbruk i Øygarden. I gjeldende kommuneplan for Øygarden er områdene som berøres av tiltaket i sin helhet vist som industriområde. Verdi: Arealene er ikke i bruk til jord eller skogbruk bortsett fra at det på et areal mellom Osundet og riksveg 561 foregår noe beiting med sau. Det er ikke spredning med gylle på arealet. Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet Omfang: Alternativ 1, Luftlinje fra Kollsnes til Ljøsøysundet Arealkategori Areal m2 Annen fastmark Barskog, høy-svært høy bonitet Barskog, lav-middels bonitet Beite Myr Sum areal i byggeforbudsbeltet VERDI liten middels stor OMFANG stort negativt middels negativt lite negativt KONSEKVENS alternativ 1 Ubetydelig konsekvens (0) lite positivt middels positivt stort positivt k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

15 Alternativ 2 Kabelalternativet parallellføres i hovedsak med gassrøret til Mongstad, med ca 10 meter avstand. Over Dalsmarka skiller imidlertid traséen lag med rørledningen og går tvers gjennom terrenget frem til kryssing av vegen. På trasékartet krysser landkabelen vegen nord for avkjøringen til naturgassparken. Fra kryssing av riksveg 561 og frem til sjøen kan kabelen legges i vegen. Strekningen er preget av tekniske inngrep som industrianlegget på Kollsnes, eksisterende kraftledninger og nedgravd rørgate for gass. Men også de åpne naturområdene fra Kollsnesanlegget og østover mot riksveg 561 preger området. Øst for riksvegen er det et småkupert naturområde med mye fjell i dagen. VERDI liten middels stor OMFANG stort negativt middels negativt lite negativt KONSEKVENS alternativ 2 Ubetydelig konsekvens (0) lite positivt middels positivt stort positivt På gjeldende kommuneplan for Øygarden er områdene som berøres av tiltaket i sin helhet vist som industriområde. Verdi: Arealene er ikke i bruk til jord eller skogbruk bortsett fra at det på et areal mellom Osundet og riksveg 561 foregår noe beiting med sau. Det er ikke spredning med gylle på arealet. Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet. Omfang: Alternativ 2, Kabel fra Kollsnes til Ljøsøysundet Arealkategori Areal m2 Annen fastmark Barskog, høy-svært høy bonitet 891 Barskog, lav-middels bonitet Myr 488 Sum areal i byggeforbudsbeltet Alternativ 3 Luftspennet føres fra Kollsnes og nordover, over Straumsundet, over øya Galten, forbi Harkestad, Tjeldstømarka vest og Røtevatnet til avkjøring mot Sture. Linjen følger vegen ned mot Sture, nede ved terminalområdet vinkler linjen igjen nordover til Ådneset. Strekningen preges av store åpne naturområder sør for Straumsundet, på Harkestad er det dyrka mark og beiteareal, i Tjeldstømarka vest er det høyboniets barskog, og den siste delen av strekningen ned mot Sture er preget av de tekniske inngrepene i området som vegtilkomsten til Sture og rørledningstraceene. Selve Ådneset er et relativt åpent naturområde. I gjeldende kommuneplan er strekningen delvis vist som LNF-område og delvis som kombinasjonsformål mellom LNF k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 15

16 og industri (trace for rørledning mellom Mongstad og Kollsnes). Arealet mellom Kollsnes og veien til Herdlevær er vist som industriområde. På Harkestad og Tjeldstø er det nærføring mot areal som er vist som byggeområde for boliger. I Tjeldstømarka er det nærføring mot et areal som er vist som naturvernområde og som nedslagsfelt for drikkevann. Verdi: Det er landbruksinteresser som berøres av tiltaket: Ved Kollsnes er det område som beites med utegangarsau. Rett nord for der linja passerer veien til Herdlevær er det et område som beites med storfe og villsau. På Harkestad er det et sammenhengende landbruksområde som beites med sau. Tjeldstømarka vest er bevokst med høybonitet granskog, de søndre delene av marka er stelt og det utføres skjøtsel. For de nordre delene av marka har grunneier søkt kommunen om midler for skjøtsel av skogen På Alvøyna, ved avkjøring til Alvheim er det et areal som beites av sau. På strekningen er det ikke spredning av gylle i dag, men det er potensiale for annen drift og gyllespredning. Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influensområdet til linje-alternativet VERDI liten middels stor Omfang: Alternativ 3, Luftlinje fra Kollsnes til Ådneset Arealkategori Areal m2 Fjell i dagen 10 Annen fastmark Barskog, høy-svært høy bonitet Barskog, lav-middels bonitet Blandingsskog Dyrka mark Beite Myr Sum areal i byggeforbudsbeltet OMFANG stort negativt middels negativt lite negativt KONSEKVENS alternativ 3 Middels negativ konsekvens (--) lite positivt middels positivt stort positivt Alternativ 3.1 Luftspennet føres fra Kollsnes over Båtevika til Krossneset. Dette alternativet krysser dermed ikke Straumsundet. For beskrivelse av strekningen Kollsnes-Båtevika, se alternativ 3. Under er beskrevet strekningen fra Båtevika til Krossneset. I gjeldende kommuneplan er området vist som LNF-område. Krossneset er vist med skravur Område som skal regulerast etter pbl. Intensjonen med dette er en båndlegging av arealet til friluftsområde k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

17 Området på begge sider av riksveg 561, før den krysser Straumsundet på bru, er vist som høybonitet barskog. Skogbestanden er en blanding av furu og gran. Også selve neset er vist som høybonitet skog. Skogen her er tett og uframkommelig og ikke i aktiv drift. I kommunens landbruksplan står det om skogen i kommunen: Det finnes ikke naturskog av gran eller furu i regionen, all produktiv skogmark er regna for å være skogreisingsmark. Derfor er alle plantefelt en kan se kulturskog. I de seinere åra har innvandringen av naturalisert kystfuru fra øst blitt mer og mer tydelig i de østre delene av regionen. Kystfurua er langsomt på vandring vestover. Linjealternativet vil føre med seg en ryddegate med 40 meter bredde gjennom skogpartiet, dette er likevel neppe noen konflikt med skogbruksinteresser da skogen ikke er i aktiv drift. Verdi: VERDI Det er ikke landbruksinteresser som berøres av tiltaket. Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet liten middels stor Omfang: Under er det vist omfang av areal som blir berørt. Etter korrigering av DMK-kartene vil følgende areal omfattes av byggeforbudsbeltet: OMFANG stort negativt middels negativt lite negativt KONSEKVENS alternativ 3.1 Ubetydelig konsekvens (0) lite positivt middels positivt stort positivt Alternativ 3.1, Luftlinje fra Kollsnes til Krossneset Arealkategori Areal m2 Fjell i dagen 60 Annen fastmark Barskog, høy-svært høy bonitet Barskog, lav-middels bonitet Lauvskog Beite 719 Myr Sum areal i byggeforbudsbeltet k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 17

18 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

19 KART ØYGARDEN På de neste sidene følger DMK-kart (digitale markslagskart) og tilhørende ortofoto for de foreslåtte traceene i Øygarden. Kart og foto er i målestokk 1: Kartutsnitt er vist til høyre. N k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 19

20 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

21 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 21

22 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

23 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 23

24 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

25 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 25