Fylkesrådets forslag. Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Økonomiplan Årsbudsjett 2019

2 Foto på forsiden Tredje bilde fra venstre: Fra Teater Innlandets forestilling «Bør Børson jr.» Foto: Lars Martin Bøe.

3 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2019 Hedmark fylkeskommune *** *** FORORD INNLEDNING HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN Hovedutfordringer Viktige satsingsområder Hovedelementer i salderingen Totale utgifter og inntekter FYLKESKOMMUNENS MÅL Samarbeidserklæringen fylkesrådets politiske plattform Regional planstrategi for Hedmark Målstruktur RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER Statsbudsjettet for 2019 og rammer for kommunesektoren Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Skatt og rammetilskudd i Andre budsjettforutsetninger Demografisk utvikling Pensjonsutgifter Økonomiske styringsparametere Regionreformen Omstillingsmidler INVESTERINGER OG FINANSIERING Investeringsprogrammet Fellestiltak Utdanning Fylkesveger Finansiering av investeringene HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK Innledning God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser Økonomiske rammer Økonomiplan /Årsbudsjett 2019

4 Innholdsfortegnelse 7. HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Innledning God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE Innledning God tannhelse med vekt på forebygging Andre forhold Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ Innledning Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Innledning Høy deltakelse i kulturlivet Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID Innledning Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Innledning God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud Andre forhold Økonomiske rammer VEDLEGG - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett : Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett - Regionrådenes budsjettforslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2019

5 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Fylkesrådet legger fram den aller siste økonomiplanen for Hedmark fylkeskommune. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har dannet det parlamentariske grunnlaget for fylkesrådet siden Etter åtte år med felles politisk plattform er det mange av målene for utviklingen av Hedmark vi har lykkes med. Fylkeskommunen har vært driftet godt i mange år, og sammen med fondsmidler og utbytte fra Hedmark fylkeskraft gir det fylkeskommunen handlingsrom til å prioritere viktige tiltak også for I forslaget til statsbudsjett er det en reduksjon i frie inntekter på cirka 27 mill. kroner sammenliknet fra 2018 til 2019 og reduksjonen er særlig knyttet til stor nedgang i antall åringer i Hedmark. Dette kommer i tillegg til reduserte rammeoverføringer på i alt 140 mill. kroner knyttet til modellendringene i inntektssystemet i Dette har fylkeskommunen tilpasset seg gradvis de siste årene gjennom rammekutt. Dessverre ser vi heller ingen vilje til vekst og utvikling i distriktene fra regjeringen og det kuttes i regionale utviklingsmidler med 16 mill. kroner. I tillegg reduseres den statlige potten på bredbåndsmidler, og det satses ikke nok på utbedring av fylkesveger. For å bidra til vekst og utvikling i Hedmark legger fylkesrådet fram et budsjett for 2019 som tar høyde for manglende nasjonale satsinger. Vi fortsetter å stimulere til bredbåndsutbygging i hele fylket for å minske de digitale klasseforskjellene. For fylkesrådet er det viktig å føre en aktiv distrikts- og regionalpolitikk. Vi bidrar med 11 mill. kroner til næringsutvikling for å demme opp for nasjonale kutt. Vi fortsetter satsingen på bioøkonomi, og øker innsatsen for innovasjon i helsesektoren med et innovasjonssenter knyttet til HelseInn-klyngen. Hedmark trenger flere arbeidsplasser og disse tiltakene vil bidra til å løfte næringslivet. I tillegg er det en historisk satsing på høgskolemiljøene i Kongsvinger og på Tynset. Dette vil bidra til å både stimulere til økt bosetting, utdanningsmuligheter og utvikling av framtidsrettede digitale og grønne næringer i hele fylket. En god infrastruktur er viktig for utvikling. Vi opprettholder styrkingen på vedlikehold og investering til fylkesveger fra i fjor. For 2019 satser vi sju millioner kroner ekstra på trafikksikkerhet for å bidra til tryggere ferdsel for myke trafikanter og en million kroner for å sikre videreføring av tiltaket «Vilt og trafikk». Fylkesrådet ønsker klimavennlige løsninger, og viderefører ordningen med støtte til ladere for el-biler, samtidig som tiltak for å øke andelen kollektivreisende prioriteres. Det er fortsatt viktig å følge opp og påvirke beslutninger knyttet til de store samferdselsutbyggingene på Østlandet. Ungdommen vår er fremtida og nedgangen i elevtallet ved våre videregående skoler er fortsatt en stor utfordring. Fylkesrådet fortsetter arbeidet med rehabilitering og oppgradering av de videregående skolene. I tillegg styrker vi satsingen på lærekontrakter og oppretter innføringsklasser i Elverum og i Kongsvinger. Økonomiplan /Årsbudsjett

6 Fylkesrådets forord Hedmark er et kulturfylke som bidrar til det gode liv med et bredt idretts- og kulturtilbud. I fylkeskommunen aller siste budsjett får vi endelig på plass restbevilgningen til fellesmagasin og dokumentasjonssenter ved Anno museum blir et spesielt år med stor oppmerksomhet rundt å bygge en ny felles organisasjon med Oppland fylkeskommune. Samtidig skal vi holde hjulene i gang som før og levere gode tjenester til våre innbyggere. Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Thomas Breen Anne Karin Torp Adolfsen Økonomiplan /Årsbudsjett

7 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Dette blir det siste året med egen prosess for bare Hedmark fylkeskommune når det gjelder utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I henhold til økonomireglene i kommuneloven ved sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner skal hver kommune/fylkeskommune i nest siste driftsår (2018) utarbeide en fire-årig økonomiplan som omfatter det siste driftsåret før sammenslåingen (2019) og de tre etterfølgende år ( ). Fellesnemnda skal avgi uttalelse til departementet om årsbudsjettene og økonomiplanen for for begge fylkeskommunene. Dette skal sikre kontinuitet i økonomiplanleggingen i overgangsfasen og bidra til felles holdninger rundt økonomistyring hos begge parter. Neste års prosess med Økonomiplan /Årsbudsjett 2020 vil være sammen med Oppland fylkeskommune og vil bli et felles dokument som skal gjelde for Innlandet fylkeskommune. Fellesnemnda har ansvaret for det forberedende arbeidet inntil det nye fylkestinget er konstituert høsten 2019, og der det nye fylkestinget skal vedta den endelige felles økonomiplanen og årsbudsjettet for innen Økonomiplan /Årsbudsjett 2019 er utarbeidet i henhold til: Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen kommunelovens 44 Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet kommunelovens Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå jf. kommunelovens 46 nr. 8 Nytt økonomi- og finansreglement vedtatt av fylkestinget i sak 56/17 med endringer i sak 24/18. Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2019: Hvem Hva Dato Fylkesrådet, fylkesdirektøren og økonomistab Tidsplan/prosess, inkl presentasjon av foreløpige KOSTRA-tall /3 Fylkestinget FT-melding - Økonomiplan /Årsbudsjett Tidsplan/prosess 24/4 Fylkesrådet Utkast til sak om strategier og økonomiske rammer /5 KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR 2019 Økonomiske rammebetingelser 15/5 Fylkesrådet Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer /5 Fylkestinget Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer /6 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse 29/8 Div råd og utvalg Orienteringer om økonomiplanprosessen 6/9 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 19/9 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling - hovedsatsinger/-prioriteringer /9 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT /10 Fylkestinget FT-melding. Status i arbeidet, spesielt med fokus på virkninger av regjeringens forslag til statsbudsjett for Hedmark fylkeskommune Fellestillitvalgtutvalget - utvidet Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke Fylkesrådet Vedtak - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan /Årsbudsjett /12 23/10 Økonomiplan /Årsbudsjett

8 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN 2.1 Hovedutfordringer Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: - Synkende elevtall i de videregående skolene - Økt gjennomføring i videregående opplæring spesielt innenfor yrkesfagene - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene - Demografisk utvikling og sammensetning Arbeidet med regionreformen og sammenslåingen med Oppland fylkeskommune vil i stor grad prege fylkeskommunens i Samtidig med endrings- og omstillingsarbeidet skal fylkeskommunen levere tjenester med god kvalitet og opprettholde fokus på arbeidet med regional utvikling. Stortinget har også vedtatt å overføre fylkesvegadministrasjonen fra Statens Vegvesen til fylkeskommunene. Det tas det sikte på at overføringen skal skje fra og senest fra , men tidspunkt må fastsettes endelig når opplegg og tidsplan for arbeidet med avtale om overføring av ansatte er klarlagt. Regjeringen la den 19. oktober 2018 fram stortingsmelding om nye oppgaver til fylkeskommunene, jf. Meld. St. 6 ( ) - Oppgaver til nye regioner. Fylkeskommunene skal få nye oppgaver innen næringsutvikling og næringsrettet forskning, landbruk, samferdsel, kompetanse og integrering, folkehelse og klima og miljø. Regjeringen foreslår å utrede videre overføring av flere oppgaver, blant annet innen kompetanse og integrering, barnevern og næringsutvikling samt at kulturoppgaver skal vurderes i den kommende kulturmeldingen. 2.2 Viktige satsingsområder Hovedfokus for fylkesrådet i forbindelse med i forslaget til økonomiplanen er å følge opp vedtatte satsinger og tiltak i økonomiplan herunder: Fullføring av rehabilitering av Elverum videregående skole Oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur (Fellesprosjektet Stange, Storhamar, Solør/Våler, Solør/Sønsterud og Skarnes videregående skoler og Brumunddalshallen). Innhenting av forfall på fylkesvegnettet med forsterket satsing utover vedtatt handlingsprogram for fylkesveger i 2018 og 2019 av både fylkesveginvesteringer og rammen til fylkesvegvedlikehold I tillegg er det lagt inn følgende styrkinger/nye tiltak: Økonomiplan /Årsbudsjett

9 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Etablering av innføringsklasser på Elverum og i Kongsvinger med igangsetting høsten 2019 (0,8 mill. kroner i 2019 og helårsvirkning på 2,0 mill. kroner fra 2020) Økning i antall lærekontrakter/økt lærlingtilskudd. Utover styrkingen som ble lagt inn i forrige økonomiplan foreslås en styrking på 3,0 mill. kroner. Vigo IKS/FINT-kontingent (felles fylkeskommunale integrasjoner) 0,45 mill. kroner Mobbeombud ut 2019 (0,5 mill. kroner + 0,5 mill. kroner fra staten) Støtte til studieforbundene - videreføres på 0,70 mill. kroner Følgende engangstiltak er lagt inn med dekning fra fondsmidler: Avsetning midler til fylkessammenslåing med Oppland fylkeskommune (15,0 mill. kroner), jf. sak 27/18 om revidert budsjett for fellesnemnda/fylkessammenslåing Styrking av kunstnerstipend i 2019 på 0,2 mill. kroner til 0,5 mill. kroner Kongsvinger 2050 (0,25 mill. kroner i ) Midlertidige erstatningslokaler ifm investeringsprosjekter/skoler mv. (12,9 mill. kroner) og ombygging/alvdal tannklinikk (2,0 mill. kroner) - avsettes til fond. I tillegg foreslår fylkesrådet følgende nye satsinger: Dokumentasjonssenter/fellesmagasin Anno museum 15,0 mill. kroner Fylkesrådet foreslår å avsette resten av fylkeskommunens bidrag til bygging av et dokumentasjonssenter med fellesmagasin for Anno museum og Norsk Skogfinsk Museum. Hedmark fylkeskommune har fra før avsatt 20,0 mill. kroner. Bredbånd 25 mill. kroner På grunn av at forslaget til statsbudsjett inneholder en redusert statlig finansiering av bredbåndsprosjekter i 2019, foreslår fylkesrådet å avsette fylkeskommunale midler. Næringsutvikling 11,0 mill. kroner Fordi forslaget til statsbudsjett med reduksjon i regionale utviklingsmidler (13.50) vil bety at fylkeskommunen får mindre midler til utvikling av Hedmarkssamfunnet, foreslår fylkesrådet å kompensere dette ved å avsette fylkeskommunale midler til formålet. Oppfølging av bioøkonomisatsingen 4,0 mill. kroner Fylkesrådet foreslår å avsette 4,0 mill. kroner til videre oppfølging av bioøkonomistrategien og tiltakene knyttet til strategiens handlingsprogram. Innovasjonssenter Terningen HelseInn 4,0 mill. kroner Det har i flere år vært jobbet godt rundt miljøene på Terningen Arena. Helseinn etableres nå som en klynge og et innovasjonssenter. Også Sykehuset Innlandet har tatt en sentral rolle i utviklingen. Fylkesrådet foreslår å bidra med 4,0 mill. kroner i oppstartsfasen. Høgskolesatsing Kongsvinger 20,0 mill. kroner Fylkesrådet foreslår å avsette midler til utviklingen av høgskolesatsingen i Kongsvingerregionen. En tydelig forutsetning er at satsingen tilknyttes Høgskolen i Innlandet på en måte som styrker begge aktørenes rolle i og for Innlandet. Økonomiplan /Årsbudsjett

10 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Høgskolesatsting Tynset 7,0 mill. kroner Høgskoletilbudet for Fjellregionen på Tynset har funnet sin plass i regionen. Fylkesrådet foreslår å avsette midler til satsingen på Tynset, med Tynset kommune som vertskommune for tilbudet. Det forutsettes at det sikres god forankring i regionen. Skogsmaskin/Solør videregående skole 4,0 mill. kroner Fylkesrådet foreslår avsatt midler til anskaffelse av en hogstmaskin ved Solør videregående skole for styrking av utdanningstilbudet. Dette vil bidra til at skolen blir en spydspiss innen skogsutdanning i Norge. Drivhus/Jønsberg videregående skole 3,0 mill. kroner Fylkesrådet har innarbeidet 3,0 mill. kroner til bygging av et nytt drivhus med Jønsberg videregående skole i investeringsplanen for Trafikksikkerhetstiltak (inkl Vilt og trafikk) 8,0 mill. kroner Fylkesrådet foreslår en ekstra satsing i 2019 på trafikksikkerhet/myke trafikanter og videreføring av tiltaket «Vilt og trafikk». Økonomiplan /Årsbudsjett Nye satsinger Magasin/dokumentasjonssenter - Anno museum ,00 Avsettes til disp.fond Bredbånd ,00 Avsettes til disp.fond Næringsutvikling ,00 Avsettes til disp.fond Innovasjonssenter Terningen Helseinn ,00 Avsettes til disp.fond Høgskolesatsing Kongsvinger ,00 Avsettes til disp.fond Høgskolesatsing Tynset ,00 Avsettes til disp.fond Oppfølging bioøkonomisatsingen ,00 Avsettes til disp.fond Skogsmaskin/Solør videregående skole ,00 Avsettes til disp.fond Drivhus/Jønsberg vgs ,00 Inv.budsjettet/2019 Trafikksikkerhetspakke inkl. Vilt og trafikk ,00 F.veginv (7,0) og Vilt/trafikk (1,0) Sum disponert - til nye satsinger ,00 De nye satsingene dekkes av ekstraordinært utbytte fra Hedmark fylkeskraft i 2019 og fondsmidler. 2.3 Hovedelementer i salderingen Etter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 vil Hedmark fylkeskommune få en reduksjon i frie inntekter i 2019 på ca. 27 mill. kroner (-1,0 %) i forhold til rammeforutsetningene for 2019 i Økonomiplan /Årsbudsjett Dette er etter at det er tatt hensyn til regjeringens føringer og oppgavekorrigeringer, samt korrigering for oppdatering av befolkningstall pr (mill. kroner) Beregnet realvekst i 2019 (ift. planlagt nivå i 2019 i Økonomiplan ) -24,4 Korrigering for befolkningsutvikling -3,0 Realnedgang -27,4 Økonomiplan /Årsbudsjett

11 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Reduksjonen i frie inntekter etter statsbudsjettet er særlig knyttet til en betydelig nedgang i antall åringer i Hedmark og at nedgangen i denne aldersgruppen er større i Hedmark enn i de fleste andre fylker og i forhold til landsgjennomsnittet. Dette kommer i tillegg til reduksjonen i rammetilskuddet som følge av det nye inntektssystemet fra 2015 som ga Hedmark fylkeskommune ca. 140 mill. kroner i redusert rammetilskudd. Reduksjonen i rammetilskuddet fases gradvis inn gjennom en overgangsordning på fem år, dvs. med full virkning fra og med Dette innebærer redusert rammetilskudd på ca. 29 mill. kroner i 2019 sammenlignet med Reduksjonen i frie inntekter etter statsbudsjettet 2019 begrenser fylkeskommunens økonomiske handlingsrom. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 29,2 mill. kroner knyttet til endringene i inntektssystemet i I Økonomiplan ble tapskompensasjonen tatt ut fra 2020 med begrunnelse om at det kommer et nytt inntektssystem i Dette inntektsbortfallet ble blant annet saldert med rammekutt på hovedtjenestene 1-7. Fylkesrådet har gjort en ny vurdering av dette. Eksisterende inntektssystem inneholder tapskompensasjon inntil nytt inntektssystem foreligger. Rammeoverføringene fra staten i 2020 er ikke kjent før nytt inntektssystem foreligger. Det er derfor like riktig å videreføre inntektsgrunnlaget på 2019-nivå for hele planperioden. Det vil gi et bedre grunnlag for å tilpasse seg et nytt inntektssystem. Det vil også gi et mer reelt utgangpunkt for etablering av et felles budsjettgrunnlag med Oppland fylkeskommune uten budsjettekniske rammekutt. Effektiviseringskravene som ble lagt inn i forrige økonomiplan er derfor tatt ut igjen. I forbindelse med salderingen er det også tatt hensyn til følgende forhold: Økning i ordinære premiesatser/pensjon både fra KLP og SPK ca. 3,3 mill. kroner Bortfall av husleieinntekter/fylkeshus II fra 2020 ca. 3,1 mill. kroner Hovedelementene i salderingen kan oppsummeres slik: Reduserte rammer til utdanning som følge av elevnedgang, jf. elevtelling skoleåret 2018/2019 (5,0 mill. kroner). Nedleggelse av Midt-Østerdal vgs/avd. Koppang fra skoleåret 2019/20 besparelser leieutgifter og bygningsmessig drift (5,2 mill. kroner) Partnerskapsmidler tas ut fra 2019 (0,67 mill. kroner) Østlandsforskning/årlig tilskudd tas ut fra 2019 (0,75 mill. kroner) Årlig avsetning til flomfond tas ut fra 2019 (1,0 mill. kroner) Redusert avsetning til omstillingsfondet i 2019 (2,0 mill. kroner) Redusert overføring fra drift til investering i hovedsak i 2021 (18,8 mill. kroner) og 2022 (25,9 mill. kroner). Engangstiltak og ekstraordinære satsinger er i hovedsak dekket med fondsmidler. Økonomiplan /Årsbudsjett

12 Forslaget til Økonomiplan /Årsbudsjett 2019 er saldert med totale utgifter og inntekter på ca. 3,4 mrd. kroner. Følgende oversikt viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene, renter/avdrag, overføringer til investering og avsetninger til fond: Økonomiplan /Årsbudsjett Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel Totale utgifter og inntekter Tall i 1000 kroner Regn- Årsskap Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett 2019 budsjett Hovedtjeneste Renter Avdrag Overf til investregnsk Disp.fond Bundne fond Regnsk.m resultat Avskrivninger SUM utgifter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr utgifter Hovedtjeneste Frie inntekter Mva-kompensasjon Renter Aksjeutbytte Disp av tidl års oversk Disp.fond Bundne fond Avskrivninger Sum inntekter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr inntekter

13 Økonomiplan /Årsbudsjett Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden: Hovedoversikt (tall i mill. kroner) Regns- Årsskap budsjett Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett Driftsutg ekskl renter Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter 252,2 362,2 15,3 3,8 4,9-0,2 377,5 366,0 367,1 362,0 tjeneste Utdanning Utgifter 1 416, ,5 26,3 21,1 21,1 20, , , , ,6 3 Tannhelse Utgifter 142,6 145,6 2,2 1,8 1,8 1,8 147,8 147,4 147,4 147,4 4 Samf, plan og miljø Utgifter 35,1 29,1 0,0-1,4-1,5-1,4 29,1 27,6 27,5 27,6 5 Kultur Utgifter 126,4 125,7 2,5 2,0 1,8 1,8 128,3 127,7 127,5 127,5 6 Næringsutvikling Utgifter 147,8 108,2 1,1-3,9-4,4-4,4 109,3 104,3 103,9 103,9 7 Samferdsel Utgifter 748,2 777,3 14,7-29,3-29,3-29,5 792,0 748,0 748,0 747,8 Sum Hovedtjeneste , ,6 62,0-5,9-5,6-11, , , , ,7 Sum Driftsutg ekskl renter 2 868, ,6 62,0-5,9-5,6-11, , , , ,7 Driftsinnt Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter -21,8-55,7-1,1 2,3 2,3 2,3-56,8-53,4-53,4-53,4 ekskl tjeneste Utdanning Inntekter -226,8-130,2-2,1-2,1-2,1-2,1-132,3-132,3-132,3-132,3 renter 3 Tannhelse Inntekter -52,7-50,4-0,7-0,7-0,7-0,7-51,1-51,1-51,1-51,1 4 Samf, plan og miljø Inntekter -7,6-6,2-0,1-0,1-0,1-0,1-6,2-6,2-6,2-6,2 5 Kultur Inntekter -2,5-2,0 0,0 0,0 0,0 0,0-2,0-2,0-2,0-2,0 6 Næringsutvikling Inntekter -5,9-1,3 0,0 0,0 0,0 0,0-1,3-1,3-1,3-1,3 7 Samferdsel Inntekter -82,0-84,0-1,3 6,2 6,2 6,2-85,3-77,8-77,8-77,8 Sum Hovedtjeneste ,3-329,7-5,3 5,6 5,6 5,6-335,0-324,2-324,2-324,2 Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk Inntekter , ,2-20,4-20,4-20,4-20, , , , ,6 Sum Frie inntekter , ,2-20,4-20,4-20,4-20, , , , ,6 Sum Driftsinnt ekskl renter , ,9-25,7-14,8-14,8-14, , , , ,7 Brutto driftsresultat -299,1-156,3 36,4-20,7-20,4-26,7-120,0-177,1-176,7-183,0 Renter/ avdrag Avdrag Utgifter 89,2 97,3 1,8 15,2 21,8 26,9 99,1 112,4 119,1 124,2 Renter Utgifter 29,9 46,0 3,4 19,7 27,7 28,6 49,4 65,7 73,6 74,5 Inntekter -59,1-58,7 21,7 20,7 19,5 19,8-37,0-38,0-39,2-38,9 Aksjeutbytte Inntekter -44,3-43,1-89,6-24,2-24,2-24,2-132,7-67,3-67,3-67,3 Internhusleie Utgifter 66,4 66,4 0,0 0,0 0,0 0,0 66,4 66,4 66,4 66,4 Inntekter -66,4-66,4 0,0 0,0 0,0 0,0-66,4-66,4-66,4-66,4 Netto driftsresultat -283,3-114,9-26,3 10,6 24,3 24,4-141,2-104,3-90,6-90,5 Overf til investregnsk Utgifter 183,5 126,0-11,2-27,0-44,7-51,3 114,8 99,0 81,3 74,7 Disp.fond Avsetn disp.fond Utgifter 169,4 58,5 105,4-14,5-14,5-15,0 163,9 44,0 44,0 43,5 Bruk av disp.fond Inntekter -61,1-69,7-67,9 30,9 34,9 42,0-137,6-38,8-34,8-27,8 Bundne Avsetn bundne fond Utgifter 342,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 fond Bruk av bundne fond Inntekter -303,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp av tidl års oversk Inntekter -90,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Regnsk.m mindreforbr Utgifter 44,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mer (+) / mindre (-) forbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

14 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 3. FYLKESKOMMUNENS MÅL 3.1 Samarbeidserklæringen - fylkesrådets politiske plattform Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sammen dannet det parlamentariske grunnlaget for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune siden I 2015 ble dagens samarbeidsavtale inngått, og den er grunnlaget for den felles politiske plattformen for Hedmark fylkeskommune. Den er bygget på fire hovedpilarer: 1. Grønt skifte - utviklingen av bioøkonomi 2. Ungdommen er framtida kultur for læring er nøkkelen til vekst og utvikling 3. God infrastruktur en nøkkelfaktor for utvikling 4. Det gode liv et bredt idretts- og kulturtilbud Fylkesrådet har hatt store ambisjoner om å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet. Det har vi i stor grad lykkes med, og vi har tatt utgangspunkt i våre ressurser og samarbeidet tett med dyktige kompetansemiljøer for å bygge opp en ny bioindustri. I dette langsiktige arbeidet har vi samarbeidet godt med Oppland fylkeskommune. Dette er et område det bør satses videre på inn i en ny fylkeskommune. Utdanning og samfunnsutvikling henger sammen. Det langsiktige og systematiske arbeidet med fokus på elevenes læringsutbytte har gitt gode resultater. Det er stadig flere ungdommer i Hedmark som fullfører og består videregående skole. Vi jobber videre med å ytterligere øke andelen som gjennomfører, og har stor tro på at vi når målet om 75 prosent i I fjor og i år bevilger vi mer til fylkesveg enn noensinne. Det bidrar til at vi kan redusere etterslepet på fylkesvegene. Det blir fortsatt viktig å satse på gode og klimavennlige kollektivløsninger og trafikksikkerhet. Digital tilgjengelig har vært et svært viktig satsingsområde for Hedmark fylkeskommune i året som har gått. Bredbåndsfondet ble tømt ett år før planlagt, og fylkesrådet legger opp til å legge friske penger inn i utbygging av bredbånd over hele fylket. Hedmark er et kulturfylke, og det er viktig for fylkesrådet at vi fortsetter å legge til rette for et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og god livskvalitet for alle. Vi går nå inn det aller siste året som Hedmark fylkeskommune. Det blir viktig å fortsette et godt samarbeid med kommuner, frivilligheten, næringslivet, organisasjoner og statlige myndigheter for å bidra til byggingen av nye Innlandet fylkeskommune. 3.2 Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2016 (sak 61/16). Den har følgende hovedinnretning: Økonomiplan /Årsbudsjett

15 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien Hovedsatsingsområder: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen. Fellesnemnda har i oktober 2018 vedtatt å sette i gang arbeidet med Regional planstrategi for Innlandet. Det legges opp til vedtak i fylkestinget i Innlandet fylkeskommune våren Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene samsvarer med hovedsatsningsområdene i Regional planstrategi for Hovedmålene er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. Overordnede mål Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. God tannhelse med vekt på forebygging 3. Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene 4. God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv 5. Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller 6. Høy deltakelse i kulturlivet 7. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 8. Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 9. God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene 10. Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud 11. God forvaltning og utvikling av fylkeskommunes samlede ressurser Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene. Hovedmål, delmål og resultatindikatorer er omtalt nærmere i kapittel 6 til 13 hovedtjeneste 1 til 7. Økonomiplan /Årsbudsjett

16 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER 4.1 Statsbudsjettet for 2019 og rammer for kommunesektoren Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019 den 8. oktober Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en realvekst i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner, som i sin helhet tilfaller kommunene. Fylkeskommunenes frie inntekter holdes reelt sett uendret sammenliknet med Dette begrunnes med en antatt nedgang i demografiutgifter som følge av færre åringer. I tillegg foreslås det at 100 mill. kroner innenfor fylkeskommunenes frie inntekter omdisponeres til opprustning av fylkesveger. Oppgavekorrigeringer/endringer Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i rammetilskuddet på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2019 trekkes og/eller kompenseres fylkeskommunene for følgende tiltak: Trekk for elever i statlige/private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås en reduksjon i rammetilskuddet til fylkeskommuner, hvorav Hedmark fylkeskommunes andel er på ca. 6,9 mill. kroner. Utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere effekt for 2019 I statsbudsjettet for 2017 og 2018 ble fylkeskommunene kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet for en lovendring fra skoleåret 2017/2018 som gir innvandrere med videregående opplæring fra utlandet som ikke anerkjennes i Norge, rett til videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune har innarbeidet helårseffekten av dette i rammen til videregående opplæring i gjeldende Økonomiplan /Årsbudsjett I følge statsbudsjettet gir lovendringen fylkeskommunene høyere anslåtte merutgifter i 2019 enn i 2018, og rammetilskuddet til fylkeskommunene økes derfor med 51,3 mill. kroner i 2019, hvorav Hedmark fylkeskommunes andel er beregnet til ca. 1,2 mill. kroner. Pris- og lønnsvekst anslag Regjeringen anslår en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting (deflator) på 2,8 % fra 2018 til 2019, hvorav lønnsveksten utgjør 3 ¼ % og prisveksten 1,5 %. Fylkeskommunal skatteøre nedjusteres til 2,60 % Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatteytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på Økonomiplan /Årsbudsjett

17 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 skatteørene for kommuner og fylkeskommuner. Videre fastsettes den kommunale skatteøren ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av regjeringens forslag om reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 til 22 % i 2019 foreslås det at den fylkeskommunale skatteøren nedjusteres fra 2,65 til 2,60 %. Forventninger om effektivisering Regjeringen har klare forventninger til at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider med å effektivisere driften for å øke kommunesektorens handlingsrom. Regjeringen viser i statsbudsjettet til at en effektivisering på 0,5 prosent i 2019 i hele kommunesektoren vil kunne frigjøre 1,2 mrd. kroner. Det vises også til statens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform der alle statlige virksomheter forutsettes å gjennomføre tiltak for å bli mer effektive. Fra 2015 har driftsbudsjettene til statlige virksomheter årlig blitt kuttet med 0,5 prosent. 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Frie inntekter i 2019 Hedmark fylkeskommune Det fremgår av forslaget til statsbudsjett at Hedmark fylkeskommune vil få 2.603,6 mill. kroner i frie inntekter i I forhold til rammeforutsetningene for 2019 i Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 innebærer dette en nedgang i frie inntekter på om lag 24 mill. kroner. Dette er særlig knyttet til en betydelig nedgang i antall åringer i Hedmark. For aldersgruppen år var det en nedgang i Hedmark på 3,6 prosent (-261 personer) fra til , mot en nedgang på landsbasis på 1,6 prosent. Rammetilskuddet for 2019 er basert på innbyggertall pr Hedmark ligger under landsgjennomsnittet for befolkningsvekst samlet sett. En antatt svakere befolkningsutvikling i Hedmark også videre fremover, vil slå ut negativt når deler av rammetilskuddet (les: inntektsutjevningen) blir justert for nye befolkningstall pr De siste årene har det vært planlagt med en reduksjon i rammetilskuddet på 3 mill. kroner knyttet til dette. I forhold til rammeforutsetningene for 2019 i Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 innebærer statsbudsjettet en nedgang på ca. 27 mill. kroner eller -1,0 % (inklusiv korrigering for oppdatering av befolkningstall pr ). (mill. kroner) Beregnet realvekst i 2019 (ift. planlagt nivå i 2019 i Økonomiplan ) -24,4 Korrigering for befolkningsutvikling -3,0 Realnedgang -27,4 Økonomiplan /Årsbudsjett

18 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel Nytt inntektssystem for fylkeskommunene i rammekutt Endringene i inntektssystemet for fylkeskommuner i 2015 med nye kostnadsnøkler ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskuddet) på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). Endringene fases inn over fem år og kostnadsnøkkelen får full effekt i Det ble etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som tapte mest på omleggingen. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 29,2 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett Tapskompensasjonen kommer som en del av rammetilskuddet. Tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. Det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med nye fylkesinndelinger. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan om rammekutt for tilpasning til nytt inntektssystem. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 ble det innarbeidet reviderte rammekutt fra Det legges til grunn å fullføre gjenstående rammekutt i Økonomiplan /Årsbudsjett 2019, jf. tabellen under. Dette er på hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjon/fellestiltak (-1,7 mill. kroner i 2019) og hovedtjeneste 3 Tannhelse (-0,9 mill. kroner i 2019). Når det gjelder hovedtjeneste 7 Samferdsel/fylkesvegvedlikehold er det lagt inn et rammekutt på 6,5 mill. kroner i 2020 knyttet til FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstruktur. Endringer ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Reviderte rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Rev kutt i % av brto ramme Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -8,4-33,8-27,3-19,0 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4-10,4-2,9 Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0-13,5-19,5-19,5-19,5 1) -1,5 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2-5,2-3,7 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-3,9-3,9-3,9-3,2 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0-0,5-0,5-0,5-0,5-0,4 Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-7,6-7,6-2,2 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-3,6-3,6-10,1 1) -2,7 Sum -2,8-9,3-31,6-56,5-84,5-84,5 Tapskompensasjon 2) -22,6-21,9-21,9-25,4-25,4-25,4 "Saldering" (realvekst mv) -1,4-24,7-30,3-30,0-29,9-29,9 Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8-139,8 1) FT 22/17 med redusert rammekutt for utdanning og økt kutt for fylkesvegvedlikehold med 6,5 mill kroner i 2020 er inkludert. 2) Tapskompensasjonen ble økt fra 2017 med 3,4 mill. kroner ifm Stortingets behandling av statsbudsjettet for Fylkeskommunen plasserte denne midlertidig for 2017 på budsjettområdene Utdanning og Fylkesvegvedlh, jf. FT-sak 7/ Andre forhold i statsbudsjettet Mobbeombud Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 mill. kroner til ny statlig tilskuddsordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke får 0,5 mill. kroner til ordningen i Dette er et Økonomiplan /Årsbudsjett

19 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 spleiselag mellom staten og fylkeskommunene. Regjeringen skal sette i gang en følgeevaluering for hvordan ombudsordningen bør være i de nye fylkene fra Kultur Tilskudd til Anno museum nytt magasin- og dokumentasjonssenter Regjeringen foreslår en oppstartebevilgning i 2019 på 11,0 mill. kroner til prosjektet som skal huse fellesmagasin for både Anno museum og Norsk Skogfinsk museum. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 79 mill. kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 90 mill. kroner (søknadsbeløp). Totalbudsjettet for prosjektet er på 170 mill. kroner som inkluderer en fylkeskommunal andel på 35 mill. kroner og tilsvarende beløp fra kommuner i Hedmark. Videregående opplæring Modulbasert opplæring Dette er en statlig tilskuddsordning (36,3 mill. kroner i 2019) for at flere skal få delta i forsøk med moduler på grunnskolenivå, inkludert norsk og samfunnskunnskap, og i fag- og yrkesopplæring. Det foregår allerede forsøk med modulbasert opplæring i fem fylkeskommuner, og Hedmark fylkeskommune deltar med 20 deltakere i dette forsøket. Forsøkene skal utvides til å omfatte lærefagene helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Tiltaket gir større mulighet til å få fagbrev for de som mangler deler av opplæringa. Det skal gjøres enklere å kombinere opplæring med arbeid. Integreringsarbeidet Regjeringen foreslår å doble bevilgningen fra 35 mill. kroner til 70 mill. kroner til såkalte kombinasjonsklasser eller innføringsklasser som de kalles i Hedmark. Dette er et tilbud for ungdom med kort botid i Norge for at de skal være forberedt på oppstart i videregående opplæring. Dette er en statlig tilskuddsordning der fylkeskommunene kan søke om midler. Fagskole For å sikre at det blir gitt fagskoletilbud i alle fylker, blir det lagt til grunn at ingen fylkeskommuner får tildelt mindre enn 5 mill. kroner. Dette innebærer at Hedmark og Finnmark fylkeskommuner får mer i tilskudd i 2019 enn de ellers ville ha fått. Næring Reduksjon i regionale utviklingsmidler Regjeringen foreslår en reduksjon i de statlige regionale utviklingsmidlene til fylkeskommunene de såkalte midlene med 265 mill. kroner fra 2018 til Dette innebærer særlig en reduksjon i midlene til å utvikle inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i distriktene. Etter foreløpig fordeling er Hedmark fylkeskommunes andel anslått til 45,8 mill. kroner, som er en reduksjon på 16,3 mill. kroner fra Økonomiplan /Årsbudsjett

20 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Bredbånd Regjeringen foreslår å bevilge ca. 100 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Dette er en reduksjon på om lag 50 mill. kroner fra Regionale forskningsfond De regionale forskningsfondene skal styrke regional forskning og forskningsbasert innovasjon. Regjeringen foreslår å bevilge 183,3 mill. kroner i 2019 til fordeling mellom de sju regionale forskningsfonda. Dette er en reduksjon på 27,3 mill. kroner fra 2018 (210,6 mill. kroner). Samferdsel Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene ble innført i Beregningsgrunnlaget for rentekompensasjon ble økt årlig med 2 mrd. kroner (HFK: 104 mill. kroner) i perioden og 3 mrd. kroner årlig i perioden (HFK: 183,2 mill. kroner). I 2018 ble det ikke lagt inn noen økning og det ligger heller ikke inne noen økning i forslaget til statsbudsjett Den årlige bevilgningen avhenger av rentenivået. I forslag til statsbudsjett er Hedmarks andel av rentekompensasjon på i underkant av 15,0 mill. kroner forutsatt en rente på 1,5 prosent. Dette er noe høyere enn lagt til grunn i gjeldende Økonomiplan /Årsbudsjett Ny tilskuddsordning for utbedringer av tømmertransporten Det foreslås en ny tilskuddsordning for utbedringer av tømmertransport. I 2019 settes det av 25 mill. kroner. Det legges opp til å finansiere forsterkningstiltak på bruer som ikke tåler 60 tonn totalvekt. Det legges opp til å sende forslaget til bruprogram på høring til fylkeskommunene og aktører i skog- og trenæringen tidlig i Regjeringen vil komme tilbake til hvordan tilskuddsordningen skal administreres. Tilskudd til gang- og sykkelveier Tilskuddsordningen (78,5 mill. kroner i 2019) er søknadsbasert og betinger en egenandel på minimum 50 pst. fra tilskuddsmottaker (fylkeskommune eller kommune). Forbruket på posten har hvert år vært lavere enn bevilgningen siden ordningen ble etablert. Nytt inntektssystem for fylkeskommuner Det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med nye fylkesinndelinger. Det er signalisert at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil sende ut et høringsnotat i november og med høringsfrist 1. mars Endelig forslag vil bli presentert i Kommuneproposisjonen 2020 som kommer i mai Skatt og rammetilskudd i 2019 Anslagene i regjeringens beregning av rammetilskuddet for fylkeskommunene bygger på befolkningstall pr Ved å bruke befolkningstall pr. 1. juli blir det ingen ny beregning Økonomiplan /Årsbudsjett

21 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid baseres på innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret, dvs. pr Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2019 vil foreligge i februar 2020 når skattetallene for 2019 er klare. I 2019 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i de siste årsbudsjettene. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2019 kan etter dette beregnes til 2.600,7 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Mill. kroner Regnskap Rev budsjett Frådets forslag til budsjett (FT 23/18) 2019 Fylkesskatt 983, , ,5 Rammetilskudd 1 577, , ,2 Sum 2 560, , ,7 Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2019 sammenlignet med revidert budsjett 2018 (jf. fylkestingsak 23/18): Mill. kroner Rev budsjett Frådets forslag 2018 til budsjett (FT 23/18) 2019 Innb.tilsk inkl. utg.utjevn 1 304, ,4 Overgangsordning nytt inntektssystem 29,4 0,0 Tapskompensasjon 29,2 29,2 Skjønnstilskudd 14,2 14,2 Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning 1 377, ,8 Inntektsutjevning 205,0 205,4 Beregnet samlet rammetilskudd 1 582, ,2 Budsjettert trekk for oppdatering av befolkningstall per ,0 Sum 1 582, ,2 4.4 Andre budsjettforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2019 er utarbeidet i kroner. I statsbudsjettet for 2019 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren på 2,8 % i Årslønnsveksten er anslått til 3 ¼ % og prisveksten til 1,5 %. I fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett er det innarbeidet følgende forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2019: Økonomiplan /Årsbudsjett

22 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Statsbudsj 2019 Oppr budsjett Hedmark Trafikk Fylkesveger Årslønnsvekst 3,25 % 3,25 % - - Prisvekst 1,50 % 1,50 % - 1,5 % Samlet deflator 2,80 % 2,80 % 2,4 % - Den forutsatte årslønnsveksten på 3,25 % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: Virksomhetenes lønnsbudsjetter er oppjustert med helårsvirkningen av 2018-oppgjøret. Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserve) på 31,5 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret i For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF, som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. Dette er i tråd med tidligere praksis. Tilskuddet er kompensert med 2,4 %. Driftsrammen for fylkesveger er kompensert med en prisvekst på 1,5 %. Fylkeskommunens investeringsprogram er også oppjustert til 2019-kroner Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2019: Soner/satser Sone 1: 14,1% Sone 2: 10,6% Sone 3: 6,4% Kommuner Elverum Kongsvinger Alvdal Hamar Sør-Odal Engerdal Løten Nord-Odal Folldal Ringsaker Eidskog Os Stange Grue Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Våler Tolga Åmot Tynset Trysil 4.5 Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. I tillegg er inntektssystemet innrettet slik at det er viktig for Hedmark hvordan innbyggertallet utvikler seg sett i forhold til resten av landet. Det bor rundt personer i Hedmark. Folketilveksten i 2017 var på 700 personer. Det er en svakere vekst enn de siste årene. Årsaken er færre fødsler og lavere innvandring. Hedmark hadde en vekst på 0,4 % i 2017, mens veksten i Norge samlet sett var på 0,7 %. Akershus, Vest-Agder og Oslo er de med størst vekst (mer enn 1 %). Oppland hadde en vekst på 0,2 %. Økonomiplan /Årsbudsjett

23 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Det er store regionale 1 forskjeller i fylket. Hamarregionen har hatt den største veksten. Sør- Østerdal har hatt vekst i mange år, men hadde en liten folketallsnedgang i Kongsvingerregionen har hatt et relativt stabilt befolkningstall, men med et stort fødselsunderskudd. Nord-Østerdal har hatt vedvarende befolkningsnedgang de seneste årene Årsaker til regionvis befolkningsendring de siste ti år ( ) Fødselsoverskudd Innflytting Innvandring Antall personer Hamarregionen Sør-Østerdalen Kongsvingerregionen Nord-Østerdalen Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkningsframskriving Statistisk sentralbyrå utarbeider nye befolkningsframskrivinger annethvert år, den siste i juni Ifølge SSBs hovedalternativ MMMM kan fylket ventes å ha en befolkning på rundt i år 2020, i år 2030 og i år Dette er en prosentvis vekst som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Ifølge et annet alternativ hvor det forutsettes lavere nasjonal vekst, kan folketallet bli på i Hvis man ser på tidligere prognoser, har den reelle befolkningsutviklingen i fylket generelt vært noe lavere enn SSBs hovedalternativ (MMMM - middels nasjonal vekst). Skal MMMMalternativet bli gjeldende for Hedmark forutsetter det derfor fortsatt høy innvandring og tilflytting. Da disse faktorene er vanskelige å framskrive, er det er en stor usikkerhet i framskrivningen for fylket. Det vil trolig bli befolkningsvekst, men lavalternativet kan synes mest sannsynlig. 1 Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange), Kongsvingerregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør- Odal og Åsnes), Sør-Østerdal (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot), Nord-Østerdal (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset). Økonomiplan /Årsbudsjett

24 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 140% 135% 130% Registrert og forventet befolkningsutvikling i de fire regioner i Hedmark, fylkene Hedmark og Oppland samt Norge Norge 125% 120% 115% 110% 105% 100% 95% Hamarregionen Hedmark Oppland Sør-Østerdal Kongsvingerregionen Nord-Østerdal 90% Prosentmessig utvikling med utgangspunkt i år 2000 og framskrevet i SSBs hovedalternativ MMMM. Tall pr 1. januar i årene. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Det er en sterk sentraliseringstrend i Norge ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettbebygde strøk. De som flytter til byene (inkl. innvandring) er relativt unge og i fruktbar alder. Dette fører til at den generelle aldringen av befolkningen treffer distriktskommunene spesielt hardt. Dette, i kombinasjon med bla. lave fødselstall, gjør at mange av Hedmarks kommuner har et høyt sårbarhetsnivå i forhold til den fremtidige befolkningsutviklingen. Samtidig vil andre av fylkets kommuner kunne oppleve vekst som følge av sentraliseringen (tilflytting og innvandring) og høyere fødselstall Aldersgruppen år Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud. Størrelsen på aldersgruppen år er derfor en viktig parameter, som har betydning for både økonomiske forhold, skolestruktur og tilbudet på skolene. Hedmark vil få en nedgang i antall åringer i årene fremover, og spesielt vil nedgangen være betydelig frem til år Deretter vil kurven flate noe ut før det igjen ventes en økning i åringer fra Den forventede økningen er likevel ikke større enn at det i alle regioner ventes å være færre i denne aldersgruppen i 2040 enn det er i dag. Dette er imidlertid så langt fremme i tid at framskrivningen er svært usikker, særlig for en så liten aldersgruppe. Det forventede elevtallet de nærmeste årene er derimot beheftet med større sikkerhet, og fylkeskommunen må derfor forvente å innrette tjenestetilbudet etter færre elever på de videregående skoler. Den største reduksjonen i antall åringer ventes å skje i Nord- Østerdal og Kongsvinger-regionen. Sør-Østerdal vil ha et mer variert befolkningstall i denne aldergruppen og kan forvente en økning etter Økonomiplan /Årsbudsjett

25 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Prognose Endring Antall % Hedmark ,0 % Kongsvingerreg ,4 % Hamarregionen ,5 % Nord-Østerdal ,4 % Sør-Østerdal ,6 % Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen åringer pr. juni 2018 (MMMM middels nasjonal vekst). Tall pr 1.1. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 105 % 100 % Registrert og framskrevet prosentmessig utvikling i antall åringer i Hedmark med utgangspunkt i år % 90 % Hamarregionen Hedmark 85 % 80 % 75 % 70 % Kilde: SSB. Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen åringer pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) 4.6 Pensjonsutgifter Fylkeskommunens utgifter til pensjon består av flere elementer. Noen av disse elementene budsjetteres/regnskapsføres direkte på virksomhetene (de ordinære pensjonspremiene til SPK og KLP inklusiv AFP-premie og -egenandel), mens andre budsjetteres/regnskapsføres sentralt i fylkeskommunen. Pensjonsutgifter som håndteres sentralt i budsjettet er knyttet til følgende elementer: Reguleringspremie KLP Premieavvik KLP og SPK Tilbakeføring av overskudd/klp Egenkapitaltilskudd/KLP Diverse utgifter (rentegarantipremie mm) En slik budsjett- og regnskapsmessig håndtering av pensjonsutgiftene er praktisert for å gi en størst mulig stabilitet og forutsigbarhet for fylkeskommunens virksomheter Ordinære pensjonspremiesatser Sør-Østerdal Kongsvingerregionen Nord-Østerdal Arbeidsgivers/virksomhetens andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og Økonomiplan /Årsbudsjett

26 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser gjelder for Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2019: SPK: 13,86 % (13,37 % i 2018-budsjettet) KLP fellesordning: 11,83 % (11,76 % i 2018-budsjettet) De økonomiske virkningene for de enkelte virksomheter/enheter i 2019 av justeringene i premiesatsene er innarbeidet i budsjettforslaget for Samlet sett innebærer de økte premiesatsene i den ordinære/løpende pensjonspremien en utgiftsøkning for fylkeskommunene på i alt 3,3 mill. kroner fra 2018 til Dekning for dette er innarbeidet i virksomhetenes budsjettrammer for Budsjettering av øvrige pensjonsutgifter Det årlige premieavviket blir f.o.m avsatt til fond for å sikre dekning av fremtidig amortisering, jf. vedtak i FT-sak 49/14. Ved at hele premieavviket avsettes årlig, vil pensjonsfondet for premieavvik hele tiden vil være lik akkumulert premieavvik og sikre dekning for årlig amortisering. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for dekning av akkumulert premieavvik pr i henhold til gjeldende amortiseringstid. De årlige resultatene for pensjonsutgifter og særlig reguleringspremien har vist betydelige variasjoner og avvik i forhold til tidligere års regnskap og anslagene fra KLP/SPK. I FT-sak 57/18 om budsjettjusteringer 2018, ble anslaget for reguleringspremien/klp for 2018 nedjustert samt at fylkeskommunen fikk tilbakeført overskudd fra KLP for Samlet anslått besparelse var på i alt 18,0 mill. kroner. Dette gjør at nivået på pensjonsutgifter er vanskelig å budsjettere. Det foreslås derfor at planen som ligger i Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vedrørende pensjonselementene knyttet til premieavvik, amortisering og reguleringspremie mv. videreføres. 4.7 Finansielle måltall Bruk av styringsparametere eller finansielle nøkkeltall i styringen, bidrar til at budsjetteringsog planleggingsprosessene blir bedre og det gjør det enklere å se drift og investeringer i sammenheng. Intensjonen med slike styringsparametere er å sørge for at fylkeskommunens økonomi styres langsiktig. De er også et verktøy for å planlegge aktivitetsnivå og prioriteringer innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, med oppfølging i forhold til: Netto driftsresultat Gjeldsgrad Egenfinansiering av investeringer (overføringer fra drift) Bruk av lån Disposisjonsfond Økonomiplan /Årsbudsjett

27 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Grunnlaget for figurer og beskrivelser i dette punktet, er basert på endelige KOSTRA-tall for 2017 (konserntall) Netto driftsresultat Netto driftsresultat blir brukt som hovedparameteren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd, dvs. driftsutgifter minus driftsinntekter etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen har til disposisjon til avsetninger til fremtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2017 (konserntall) I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden ligger netto driftsresultat på 4,6 % av driftsinntektene i 2019, 3,4 % i 2020 og 3,0 % i 2021 og (Ikke konserntall) Gjeldsgrad Gjeldsbelastning og konsekvenser av låneopptak er svært viktig for den økonomiske styringen. Økt lånegjeld vil påvirke fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter og dermed fylkeskommunens driftsbudsjett og framtidige driftsresultater, noe som igjen kan påvirke muligheten for avsetninger til fond og egenfinansiering av investeringer. Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til framtidige renteøkninger. Det er ikke all gjeld som innebærer renterisiko for fylkeskommunen. For eksempel er en del av gjelden til fylkeskommunen knyttet til rentekompensasjonsordninger for transporttiltak. Videre har fylkeskommunen bundet renten på deler av gjelden. Fylkeskommunens samlede lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) var ved utgangen av 2017 på 58,2 % av driftsinntektene. Oppland fylkeskommune hadde en gjeldsbelastning på 67,8 %, mot landsgjennomsnittet på 78,8 %. Økonomiplan /Årsbudsjett

28 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 1) Ekskl pensjonsforpliktelser Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2017 (konserntall) I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden vil gjeldsnivået øke til 76,6 % av fylkeskommunens driftsinntekter frem mot 2022, jf. kapittel Egenfinansiering av investeringer Hedmark hadde i 2017 den høyeste andelen bruk av driftsmidler til finansiering av investeringer blant fylkeskommunene med 33,5 %. Behovet for egenfinansiering må vurderes i forhold til planlagt gjeldsbelastning og rentebelastning. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2017 (konserntall) I forslag til økonomiplan er egenfinansieringsandelen på 16 % i 2019 og økende til % i perioden (Ikke konserntall) Bruk av lån Når det gjelder bruk av lån pr budsjettår til å finansiere investeringer, hadde Hedmark en låneandel på 42,3 % i I forslag til økonomiplan er det lagt til grunn at låneandelen øker til 55,7 % i 2019, 53,4 % i 2020, 52,4 % i 2021 og 51,8 % i (Ikke konserntall) Økonomiplan /Årsbudsjett

29 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall Disposisjonsfond Disposisjonsfond er disponible fond som kan benyttes til å dekke utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser. Disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av driftsinntektene. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2017 (konserntall) Hedmark hadde pr disposisjonsfond på til sammen 450,9 mill. kroner i tillegg til mindreforbruket i 2017 på 44,0 mill. kroner. I hovedsak er disse midlene knyttet til bestemte formål (omstillingsfond, fellesmagasin/anno museum, bredbåndsfond, vedlikeholdsfond, tidligfasefond, resultatfond, pensjonsfond mm). Disse fondene er forutsatt disponert i planperioden, herunder innarbeidet i Økonomiplan /Årsbudsjett Av samlet sum i disposisjonsfond er 66,9 mill. kroner knyttet til resultatordningen og 152,5 mill. kroner er knyttet til premieavvik. Hedmark fylkeskommune avsetter hele premieavviket til disposisjonsfond hvert år knyttet til pensjonsordningene i Kommunal landspensjonskasse Økonomiplan /Årsbudsjett