Fylkesrådets forslag. Økonomiplan Årsbudsjett 2015

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Økonomiplan Årsbudsjett 2015

2 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 Hedmark fylkeskommune FORORD INNLEDNING HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN Hovedutfordringer Viktige satsingsområder Hovedelementer i salderingen Totale utgifter og inntekter OVERORDNEDE MÅL Fylkesrådets tiltredelseserklæring Hedmarkserklæringa II ( ) Regional planstrategi (2020) Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent Fylkeskommunens mål RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER Statsbudsjettet for 2015 og rammer for kommunesektoren Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter Andre budsjettforutsetninger Demografisk utvikling Pensjonsutgifter Gjeldsutvikling og renter Effektivisering av driften Økonomiplan /Årsbudsjett 2015

3 Innholdsfortegnelse 5. INVESTERINGER OG FINANSIERING Investeringsprogrammet Finansiering av investeringene Renter og avdrag Momskompensasjon på investeringer Utbytte og renter fra Eidsiva Energi AS Midler i Hedmark fylkeskraft AS Rentekompensasjonsordninger NÆRMERE OM DE ENKELTE HOVEDTJENESTER 6. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ HOVEDTJENESTE 5 KULTUR HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL EIENDOMSFORVALTNING TALLBUDSJETT - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett : Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett VEDLEGG: 1. Budsjettforslag fra Hedmark Trafikk FKF 2. Regionrådenes budsjettforslag 3. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall *** *** Økonomiplan /Årsbudsjett 2015

4

5 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådet legger med dette frem sitt forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett I økonomiplanen vedtas de økonomiske rammene for de neste fire årene. Økonomiplanen gir også føringer for hvordan rammene skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet er et bevilgningsdokument for det enkelte år. Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er utarbeidet i henhold til: Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen kommunelovens 44 Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet kommunelovens Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå jf. kommunelovens 46 nr. 8 Gjeldende budsjettreglementet og reglementet for finansforvaltningen ble sist vedtatt av fylkestinget 6. mars 2012 i sak 13/12. Arbeidet med økonomiplanen ble startet opp i januar 2014, som munnet ut i en strategi- / rammesak som ble behandlet av fylkestinget i deres møte i juni 2014, jfr. sak 49/14. Denne saken ble lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 høsten 2014, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i deres møte i desember. Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015: Instans Dokument/behandling Dato Uke 1. HALVÅR Fylkesrådet Tidsplan - Økonomiplan /Årsbudsjett /2 9 Fylkestinget Tidsplan - Økonomiplan /Årsbudsjett /3 10 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Fylkestinget Ledersamling - resultatvurderinger/måloppnåelse /3 12 Behandling - Årsberetning, årsregnskap og sak om disponering av 2013-resultatet 28-29/4 18 KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR /5 20 Fylkesrådet Vedtak - Strategi-/rammesak 26/5 22 Fylkestinget Vedtak - Strategi-/rammesak 10-12/6 24 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse. (Grunnlaget er bl.a. strategi-/rammesak behandlet i juni-tinget) 25/8 35 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling -utfordringer og prioriteringer / HALVÅR STATSBUDSJETTET /10 41 Div råd og utvalg Orienteringer om økonomiplan-/budsjettarbeidet okt Fylkestinget Fylkesrådet FT-melding. Status i arbeidet, spesielt med fokus på statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Drøfting - fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett / /11 46 Fellestillitvalgtutvalget - utvidet (FTU) Orientering om fylkesrådets økonomiplan-/budsjettforslag 12/11 46 Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag 12/11 46 Fylkesrådet Vedtak - fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 47 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan /Årsbudsjett /12 50 Økonomiplan /Årsbudsjett

6 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN 2.1 Hovedutfordringer Arbeidet med årets økonomiplan og årsbudsjett har vært svært krevende. Dette skyldes hovedsakelig endringer i inntektssystemet som gjøres gjeldende fra Det fremkommer av regjeringens forslag til statsbudsjett at Hedmark fylkeskommunes frie inntekter vil bli redusert med 133,8 mill. kroner innen 2019 som følge av nytt inntektssystem. Det har vært ekstra utfordrende at endringene mellom forslaget til nytt inntektssystem i Kommuneproposisjonen og i Statsbudsjettet har vært så store. Forslaget i Kommuneproposisjonen var en reduksjon på 54,1 mill. kroner i frie inntekter, mens forslaget i Statsbudsjettet innebar en ytterligere reduksjon på 79,6 mill. kroner. Endringene i inntektssystemet får store omfordelingsvirkninger mellom fylkene. De fylkene som har en lav andel yngre befolkning og som har en befolkning som bor spredt får større utfordringer enn andre. Det vises til kap. 4 for nærmere omtale av endringene i inntektssystemet. Fylkeskommunens skatteinntekter i 2014 blir lavere enn opprinnelig budsjettert. Med bakgrunn i revidert nasjonalbudsjett 2014 ble fylkeskommunens skatteinntekter i budsjettjusteringssak 55/14 nedjustert med 21,9 mill. kroner. Inntektsutjevningen ble beregnet økt med 5,4 mill. kroner, slik at netto reduksjon i frie inntekter ble 16,5 mill. kroner. Dette reduserte nivået må også legges til grunn for rammene for resten av økonomiplanperioden. Denne utfordringen kommer i tillegg til endringene i inntektssystemet. Fylkesrådet må ta disse utfordringene på alvor og planlegge for en fremtid med redusert inntektsnivå. Fylkesrådet er opptatt av at fylkeskommunens tjenestetilbud skal ha god kvalitet. Da er det også hensiktsmessig å se på om de tjenestene fylkeskommunen leverer, inklusive administrasjonen, kan organiseres på en mer effektiv måte. Befolkningsframskriving og grunnskolestatistikk viser at Hedmark fylke i årene framover vil få en kraftig reduksjon i antall åringer. Med denne bakgrunn vil fylkesrådet i 2015 foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur. Dette for å imøtekomme elevnedgangen som vil komme blant fylkets åringer, samt ivareta høy kvalitet på skoledriften med reduserte økonomiske ressurser. Fylkesrådet vil legge frem et mandat for denne gjennomgangen for fylkestinget i mars Hedmark fylkeskommune har, i likhet med kommunesektoren generelt, en utfordring i forhold til håndtering av økte pensjonskostnader. Fylkesrådet har i det økonomiske opplegget som nå legges frem hensyntatt dette ved at det legges opp til en plan for dekning av akkumulert premieavvik pr iht. gjeldende amortiseringstid samt avsetning av hele premieavviket f.o.m for å sikre amortisering av fremtidige premieavvik. Økonomiplan /Årsbudsjett

7 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Det økende gjeldsnivået kan også på sikt innebære en utfordring for fylkeskommunen, spesielt dersom renteutgiftene øker. Fylkesrådet har i sitt opplegg tatt høyde for mulig renteøkning på 1,5 prosentpoeng i løpet av perioden, men det vil alltid være heftet usikkerhet ved disse anslagene. Fylkesrådet peker på at det også fremover er viktig å ha god kontroll på økonomien. Det gjør det enklere å håndtere utfordringer knyttet til eventuelle økninger i rentenivået. Regnskapsresultatet for 2013 og prognosen for det økonomiske resultatet for 2014 viser at Hedmark fylkeskommune har god økonomisk kontroll. 2.2 Viktige satsingsområder Fylkesrådets prioriteringer i denne økonomiplanen viser tydelig at det skjer en sterk satsing på videregående opplæring i Hedmark. I løpet av økonomiplanperioden er det funnet rom for følgende tiltak innenfor utdanning: o Ferdigstillelse av Storhamar videregående skole til skolestart i 2015 o Utbygging av Ringsaker videregående skole innen 2017 o Oppstart av byggeprosjektet ved Elverum videregående skole i 2015 o Rehabilitering av internatet ved Jønsberg videregående skole o Utskifting av trådløst nettverk ved de videregående skolene innen 2017 o Nytt skoleadministrativt system ved de videregående skolene o Fra høsten 2015 er det funnet rom for finansiering av IB-linjen (International Baccalaureate) ved Elverum videregående skole og en satsing på spisset toppidrett ved tre videregående skoler. Fra 2017 forutsettes det at disse satsingene innarbeides i den ordinære tilbudsstrukturen. Innen samferdsel har fylkesrådet videreført investeringsrammen fra forrige økonomiplan. Fylkesrådet er glad for å ha funnet rom for oppgradering av Sundfloen bru i 2015 med 20 mill. kroner, slik at den kan ta tømmervogntog med totalvekt opp til 60 tonn. Det er også lagt inn en generell styrking av fylkesvegvedlikeholdet i 2015 med 6,9 mill. kroner. Innen tannhelsetjenesten forskutteres utstyrsutskiftingene fra generalplanen Videre har fylkesrådet funnet rom for å foreslå fortsatt arbeid med utvikling av Atlungstad brenneri (0,8 mill. kroner i årlig tilskudd), finansiering av forsvarskoordinator ved Elverumregionen næringsutvikling (0,4 mill. kroner årlig) og økning i tilskuddet til DS Skibladner med kr til kr årlig. Fylkesrådet følger også opp intensjonsavtalen om et kompetanseløft ved Høgskolen i Hedmark som en del av arbeidet for å øke matproduksjonen i landet, med 0,35 mill. kroner årlig. Fylkesrådets satsing på regional utvikling står fast. De statlige midlene til dette er videreført på samme nominelle nivå som Fylkesrådet mener at helheten i det økonomiske opplegget slik det fremkommer av økonomiplanen og årsbudsjettet gir rom for å fortsatt stimulere til utvikling og vekst i Hedmark. Økonomiplan /Årsbudsjett

8 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel Hovedelementer i salderingen Det er flere forhold fylkesrådet har måttet ta hensyn til i arbeidet med salderingen av denne økonomiplanen: o Endringer i inntektssystemet som fordeler frie inntekter mellom fylkeskommunene o Nedjustert skattenivå i 2014 forhold til opprinnelig anslag o Inndekning av fylkeskommunens langsiktige pensjonsforpliktelser o Synkende elevtall i videregående skoler I Økonomiplan for /Årsbudsjett 2014 ble det som et ledd i salderingen foretatt en foreløpig reduksjon av sentralt budsjetterte midler til pensjon (reguleringspremie/premieavvik). Dette ble gjort i påvente av en gjennomgang i 2014 hvor man skulle vurdere hvor man skulle effektivisere driften. Fylkesrådet har tatt denne forutsetningen med som en del av helheten i arbeidet med salderingen. Effektivisering av fylkeskommunens tjenester er en viktig del av salderingen av denne økonomiplanen. Det er spesielt de to siste årene i økonomiplanen, hvor konsekvensene av endringene i inntektssystemet slår inn med økt styrke, at utfordringene er størst. Det vil derfor være mulig å bruke de to neste årene på å planlegge for en fremtid med redusert inntektsnivå. Dette gir også muligheter for å justere kursen ved neste økonomiplanrullering dersom man ser at konsekvensene av de rammereduksjonene det legges opp til i denne økonomiplanen gir uønskede utslag. Det er alltid usikkerhet knyttet til økonomisk planlegging flere år frem i tid, men denne gangen vil fylkesrådet påpeke at usikkerheten er større enn tidligere. Hovedelementene i salderingen kan oppsummeres slik: o Det legges opp til generelle rammereduksjoner innen flere områder fra Innen utdanning er det foreløpig lagt til grunn en rammereduksjon på 12 mill. kroner i 2017, som økes til 24 mill. kroner i Denne reduksjonen må ses i sammenheng med en gjennomgang av tilbuds- og skolestrukturen og generell effektivisering. Innen tannhelsetjenesten er det lagt til grunn en generell rammereduksjon på 4 mill. kroner fra Innen kulturområdet er det lagt inn en reduksjon på 3 mill. kroner i rammen til kunst- og kulturformidling fra Det er lagt til grunn en rammereduksjon innen administrasjon og fellestjenester på 8 mill. kroner innen Innen disse områdene vil man måtte bruke 2015 og 2016 for å gjøre nærmere vurderinger av hvordan disse reduksjonene skal gjennomføres slik at de får minst mulig konsekvenser for måloppnåelsen. o Tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF foreslås redusert mot slutten av økonomiplanperioden, slik at tilskuddet i 2018 vil være 7 mill. kroner lavere enn i Foretaket vil tilpasse seg redusert ramme ved en kombinasjon av interne effektiviseringstiltak og økte reklameinntekter. Økonomiplan /Årsbudsjett

9 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 o Det var i statsbudsjettet lagt til grunn at en del av realveksten i frie inntekter skulle gå til forsterking av fylkesveger. Fylkesrådet har fulgt opp dette med 6,9 mill. kroner i styrking av fylkesvegvedlikeholdet i Utover i perioden, når konsekvensene av endringene i inntektssystemet blir sterkere, har fylkesrådet likevel lagt opp til en gradvis reduksjon av midler til vedlikehold av fylkesvegene fra I 2018 vil beløpet være redusert med 8,1 mill. kroner i forhold til o Fylkesrådet legger opp til at det årlige premieavviket skal avsettes til fond, ref. fylkestingets vedtak i sak 49/14 Strategier og økonomiske rammer. Det er vanskelig å forutse størrelsen på dette beløpet, men fylkesrådet har lagt til grunn et gjennomsnitt av de siste fem årene i sine beregninger. Sammen med et opplegg for dekning av akkumulert premieavvik pr på 140 mil. kroner iht. fastsatt amortiseringsplan, innebærer dette økte utgifter knyttet til pensjon med 24,1 mill. kroner i 2015 og ca. 31,5 mill. kroner de øvrige årene i perioden. Utgiftsøkningen foreslås finansiert ved en kombinasjon av bruk av fondsmidler og uttrekk fra rammene til fylkeskommunens virksomheter og enheter. I 2015 er rammene til virksomheter og enheter redusert med totalt 10 mill. kroner som følge av dette. Beløpet øker til 15 mill. kroner i I 2017 og 2018 er beløpet hhv. 20 mill. kroner og 22 mill. kroner. o I forrige økonomiplan var det tatt høyde for en årlig renteøkning i perioden på ca. 0,5 prosentpoeng. Fylkesrådet har vurdert rentesituasjonen slik at det nå er realistisk å legge seg på et gjennomsnittlig rentenivå i 2015 som tilsvarer 2014-nivået. Videre i perioden har fylkesrådet opprettholdt forutsetningene fra forrige økonomiplan om en økning på ca. 0,5 prosentpoeng årlig. o Fylkesrådet har justert noe på det årlige beløpet for egenfinansiering av investeringer i perioden, men samlet sett i fire-årsperioden ligger man 13,9 mill. kroner over nivået i økonomiplan o I sak 49/14 Strategier og økonomiske rammer ble det vist en oversikt over eiendommer som planlegges solgt de nærmeste årene. I denne økonomiplanen er det bare tatt inn midler fra salg av Lundbo (som ble gjennomført i 2014) og Ankerskogen som blir gjennomført i Salgssummer og bruk av midler etter salg av de andre eiendommene vil fylkesrådet komme tilbake til i neste rullering. 2.4 Totale utgifter og inntekter Forslaget til økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er saldert med totale utgifter og inntekter på 3,0 mrd. kroner. Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: Økonomiplan /Årsbudsjett

10 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Tall i 1000 kroner Regn- Årsskap Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 budsjett Hovedtjeneste Hovedtjeneste Renter Avdrag Overf til investregnsk Disp.fond Bundne fond Regnsk.m resultat Avskrivninger SUM utgifter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr utgifter Hovedtjeneste Hovedtjeneste Frie inntekter Mva-kompensasjon Renter Aksjeutbytte Disp av tidl års oversk Disp.fond Bundne fond Avskrivninger Sum inntekter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr inntekter Økonomiplan /Årsbudsjett

11 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden: Hovedoversikt (tall i mill. kroner) Regns- Årsskap budsjett Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett Driftsutg ekskl renter Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter 206,8 292,1 17,4 17,9 21,7 22,5 309,5 309,9 313,7 314,5 tjeneste Utdanning Utgifter 1 277, ,6 30,1 25,1 3,7-13, , , , ,0 3 Tannhelse Utgifter 127,2 130,3 4,1 4,0 2,4-2,3 134,4 134,3 132,7 128,0 4 Plan og miljø Utgifter 27,0 23,3 2,4 2,4 2,3 2,4 25,6 25,6 25,6 25,6 5 Kultur Utgifter 119,3 110,2 6,8 1,2-2,5-2,5 116,9 111,4 107,6 107,6 6 Næringsutvikling Utgifter 132,4 139,8-4,7-5,2-5,7-5,7 135,1 134,5 134,0 134,0 7 Samferdsel Utgifter 671,5 654,6 40,6 20,0 14,9 7,9 695,2 674,5 669,4 662,4 Sum Hovedtjeneste , ,7 96,7 65,4 36,7 8, , , , ,3 Sum Driftsutg ekskl renter 2 561, ,7 96,7 65,4 36,7 8, , , , ,3 Driftsinnt Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter -31,1-25,6-29,9-39,8-39,8-39,8-55,5-65,4-65,4-65,4 ekskl tjeneste Utdanning Inntekter -214,1-126,9-2,7-2,7-2,7-2,7-129,6-129,6-129,6-129,6 renter 3 Tannhelse Inntekter -40,7-37,7-3,5-3,5-3,5-3,5-41,2-41,2-41,2-41,2 4 Plan og miljø Inntekter -13,0-4,1 0,0 0,0 0,0 0,0-4,1-4,1-4,1-4,1 5 Kultur Inntekter -46,5-44,7 0,4 0,4 0,4 0,4-44,3-44,3-44,3-44,3 6 Næringsutvikling Inntekter -151,5-107,8-0,9-0,9-0,9-0,9-108,7-108,7-108,7-108,7 7 Samferdsel Inntekter -75,9-62,9-1,5-1,5-1,5-1,5-64,5-64,5-64,5-64,5 Sum Hovedtjeneste ,8-409,6-38,3-48,2-48,2-48,2-447,9-457,8-457,8-457,8 Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk Inntekter , ,5-61,4-35,5-8,7 18, , , , ,5 Sum Frie inntekter , ,5-61,4-35,5-8,7 18, , , , ,5 Sum Driftsinnt ekskl renter , ,1-99,7-83,7-56,9-30, , , , ,3 Brutto driftsresultat -272,7-174,4-2,9-18,3-20,2-21,6-177,3-192,7-194,6-196,0 Renter/ avdrag Avdrag Utgifter 70,1 79,1 2,3 7,7 14,7 23,0 81,4 86,8 93,8 102,1 Renter Utgifter 39,2 52,1 0,3 12,8 27,8 43,2 52,5 64,9 79,9 95,4 Inntekter -69,9-59,3-2,5-16,6-29,4-40,6-61,9-76,0-88,8-100,0 Aksjeutbytte Inntekter -41,9-40,9-4,0-4,0-2,2-2,2-44,9-44,9-43,1-43,1 Internhusleie Utgifter 67,6 66,4 0,0 0,0 0,0 0,0 66,4 66,4 66,4 66,4 Inntekter -67,6-66,4 0,0 0,0 0,0 0,0-66,4-66,4-66,4-66,4 Netto driftsresultat -350,8-143,4-6,9-18,5-9,3 1,8-150,3-162,0-152,8-141,6 Overf til investregnsk Utgifter 222,3 141,8 4,7 11,5 2,0-8,6 146,5 153,3 143,8 133,2 Disp.fond Avsetn disp.fond Utgifter 184,8 15,3 19,3 25,7 25,7 25,7 34,6 41,0 41,0 41,0 Bruk av disp.fond Inntekter -108,7-13,7-17,1-18,7-18,3-18,8-30,8-32,3-32,0-32,5 Bundne Avsetn bundne fond Utgifter 340,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 fond Bruk av bundne fond Inntekter -277,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp av tidl års oversk Inntekter -125,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Regnsk.m mindreforbr Utgifter 114,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mer (+) / mindre (-) forbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomiplan /Årsbudsjett

12 Overordnede mål Kapittel 3 3. OVERORDNEDE MÅL 3.1 Fylkesrådets tiltredelseserklæring Hedmarkserklæringa II ( ) Fylkesrådets tiltredelseserklæring danner grunnlaget for planleggingen i Hedmark fylkeskommune. Erklæringens hovedlinje er å føre en politikk som skal sikre en befolkningsøkning i Hedmark. Fylkesrådet er klar over at ambisjonen om innen 2020 p.t. ikke er realistisk. Fylkesrådet vil likevel fortsatt jobbe hardt for tiltak som fremmer utvikling og befolkningsvekst i Hedmark. Fylkesrådets ambisjon om befolkningsvekst står fast, men tidsperspektivet må utvides. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 viser at endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene får betydelige negative konsekvenser for den økonomiske situasjonen til Hedmark fylkeskommune i årene fremover. Økning i befolkningen vil være viktig for å snu denne negative trenden. Samarbeid er nøkkelen og hovedvirkemiddelet for å utløse det potensialet som ligger i Hedmark fylkes mange fortrinn. Regjeringens signaler om både kommunereform og rammeoverføringer til fylkeskommunene bare forsterker fylkesrådets tro på at samarbeid blir viktig for å løse utfordringene for Hedmark. Fylkesrådet vil derfor fortsette sin satsing på samarbeid med kommuner, frivillig sektor, næringsliv, organisasjoner og statlige myndigheter. Hedmark fylkeskommune ble i 2014 tildelt skoleeierprisen. Dette er et resultat av systematisk arbeid over tid. Det at man har klart å få til et godt samarbeid med kommunene om hva som er viktig for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring har også vært viktig. Hedmark fylkeskommune fikk i 2014 også Zendiumprisen sammen med fem kommuner i Sør-Østerdal. Zendiumprisen er landets eneste pris for forebyggende tannhelsearbeid. Hedmark fylkeskommune og Sør-Østerdal-kommunene fikk prisen for felles innsats til beste for tannhelsen blant eldre. Dette er gode og konkrete eksempler som viser at samarbeid gir resultater som blir synlige også nasjonalt. 3.2 Regional planstrategi (2020) Regional planstrategi er det gjeldende overordnede planverktøyet og avløste tradisjonell fylkesplanlegging ved ikrafttredelsen av ny planlov 1. juli Fylkestinget vedtok sin første regionale planstrategi 18. september 2012, jf FT-sak 66/12. Planstrategien redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og tar stilling til planbehovet i perioden. Den regionale planstrategien har definert følgende satsingsområder: Økonomiplan /Årsbudsjett

13 Overordnede mål Kapittel 3 Attraktivitet Infrastruktur Kompetanse og næringsutvikling Klima, energi og naturressurser Som styringsdokument danner Regional planstrategi det overordnede strategiske grunnlaget for arbeidet med vekst og økt befolkning i Hedmark de kommende år. Gjennom samarbeid, spesielt på de fire definerte satsingsområdene, skal vi oppnå bedre kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet i fylket. Regional planstrategi har følgende visjon for Hedmark: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark i 2020 Samtidig har Hedmark fylkeskommune som virksomhet en egen visjon for sitt arbeid. Hedmark fylkeskommune har følgende visjon: Vi er pådrivere og lagspillere i samfunnsbyggingen I arbeidet med å nå målet og visjonen skal fylkeskommunen preges av åpenhet, romslighet og engasjement. Dette er verdier som fylkesrådet ønsker at organisasjonen og virksomheten skal tufte sitt arbeid på. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for kommende Regional planstrategi ( ) er i gang. Arbeidet videreføres i 2015, slik at det kan danne et viktig utgangspunkt for det kommende analysearbeidet i den videre planstrategiprosessen. Neste Regional planstrategi planlegges vedtatt senest høsten Det skal utarbeides en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Formålet med denne planen er å høyne utdanningsnivået i fylket og styrke konkurransekraften i fylkets næringsliv, og gjennom det bidra til regional utvikling. Dette innebærer å se næringsliv, innovasjon og utdanning i sammenheng. Forut for selve planarbeidet skal det utarbeides et planprogram (regulert gjennom plan- og bygningsloven). Planprogrammet skal kort angi temaområder for selve planen og er nå ute på høring. Fylkesrådet legger opp til at planprogrammet skal behandles i fylkestinget i februar Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent For å få til en ønsket utvikling i Hedmark mener fylkesrådet at fylkeskommunen må fokusere like sterkt på sine to sentrale roller: o Regional utviklingsaktør o Tjenesteprodusent Økonomiplan /Årsbudsjett

14 Overordnede mål Kapittel 3 Fylkesrådet vil medvirke til ønsket samfunnsutvikling gjennom de virkemidlene som fylkeskommunen rår over som regional utviklingsaktør og gjennom en mer direkte styring i rollene som eier, forvalter og myndighetsutøver. Fylkesrådet vil arbeide med regional utvikling knyttet til: o Næringsutvikling - forsterke satsninger basert på de fortrinn Hedmark har, og satse på sterke klynger og fagmiljøer som motorer. o Kompetanse oppfølging av FT-sak 41/14 om avsetning av midler til Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS og avsetning av midler for å støtte andre strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark og til oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. høgskole/universitetsfond i Hedmark. o Sykehusstruktur og oppfølging av prosessen rundt det. o Innenfor bioøkonomi har Hedmark store fortrinn, både mht. råvarer og mht. kompetansemiljøer. Miljøutfordringen i verden vil kreve løsninger fra den grønne sektoren i årene som kommer. I den sammenhengen kan Hedmark spille en avgjørende rolle. o Samhandling og samordning er et viktig virkemiddel i regional utvikling. Det er derfor av stor betydning at en utvikler gode samhandlingsmodeller internt i fylkeskommunen og eksternt med andre aktører de neste åra. o Videreutvikling av et tjenestetilbud som støtter opp under fylkeskommunens overordnede mål. o Videreutvikling av nasjonal og regional infrastruktur som grunnlag for å styrke Hedmarks bo- og arbeidsmarkedsregioner. I rollen som tjenesteprodusent vil fylkesrådet fortsatt legge vekt på å oppnå gode resultater innen de ulike områdene fylkeskommunen har ansvar for. Ekstra viktig i tiden fremover, med reduserte rammeoverføringer fra staten, blir det å tilstrebe å nå målene med bruk av mindre ressurser. Det er blant annet på bakgrunn av dette at fylkesrådet ønsker å igangsette en gjennomgang av tilbuds- og skolestrukturen i Hedmark. Fylkesrådet presiserer at kvaliteten på tilbudene, både til elever, brukere og befolkning skal holdes oppe. 3.4 Fylkeskommunens mål Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. Fylkesrådet la frem en forenkling av fylkeskommunens målstruktur i saken om strategier og økonomiske rammer til fylkestinget i juni Økonomiplan /Årsbudsjett

15 Overordnede mål Kapittel 3 Målstrukturen for fylkeskommunen består av fire overordnede mål og 10 hovedmål: Overordnede mål Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid 3. Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv med høy kvalitet 4. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 5. Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv 6. God folkehelse i Hedmark 7. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet 8. God veiledning til kommunene i plan og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning 9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser 10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser De fire overordnede målene angår utviklingen av Hedmark fylke for innbyggere, næringsliv, infrastruktur og miljø/klima. Målene stemmer overens med satsningsområdene i Regional planstrategi. Det er formulert ti hovedmål som til sammen er dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Hovedmålet dekker alle oppgaver innen tjenesteområdet utdanning. Målet angir en ambisjon om et høyt nivå på gjennomføringsgraden i videregående opplæring, samtidig som kvaliteten skal være god. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid Tannhelsetjenesten i Hedmark har nå best resultater i landet innen mange områder og målet er å fortsette å levere høy kvalitet på denne tjenesten. Det er viktig at forebygging prioriteres og at det skal være god tannhelse hos alle, uavhengig av sosioøkonomisk status. Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet Målet gjelder for kulturområdet med museer, kunst og kunstformidling, oppgaver for fylkesbibliotek og idrett. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Hovedmålet gjelder særlig for oppgavene innen næring og nyskaping, men henger også sammen med andre oppgaver, som innenfor samferdsel. Det er ikke fylkeskommunen som skaper arbeidsplasser og innovasjon, men gjennom kunnskap, midler og prosjekter bidrar fylkeskommunen med tilrettelegging for dette. Målet er spesielt viktig sett i det regionale utviklingsperspektivet. Økonomiplan /Årsbudsjett

16 Overordnede mål Kapittel 3 Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for fylkeskommunen, og et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv vil bidra til regional utvikling. Både hovedmål 4 og 5 fokuserer på den regionale utviklingen, mens hovedmål 5 er spisset mot det internasjonale perspektivet på regional utvikling. God folkehelse i Hedmark Hovedmålet dekker fylkeskommunens overordnede ansvar for folkehelseområdet og friluftsliv. Blant annet vil fokus på fysisk aktivitet og flere aktive hedmarkinger være med å prege dette arbeidet. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy sikkerhet Dette er hovedmålet for samferdselsområdet og gjelder for fylkesveger og kollektivtransport. Hovedmålet dekker også fylkeskommunens påvirkningsrolle i arbeidet med den nasjonale infrastrukturen, blant annet gjennom innspill til nasjonal transportplan. God veiledning til kommunene i plan - og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning Hovedmålet dekker fagområdene kommunal veiledning, regional planlegging, kulturminner og arbeidet med steds og lokalsamfunnsutvikling. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser Dette er målet for fylkeskommunens energi og klimaoppgaver, samt for hvordan våre naturressurser forvaltes. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Hovedmål ti er et internt mål for fylkeskommunen. Med ressurser mener vi budsjett, ansatte og deres kompetanse, samt eiendommer. Det er også utviklet tre delmål knyttet til dette hovedmålet, og disse delmålene skal gjelde for alle virksomheter og enheter i fylkeskommunen: God økonomistyring og effektiv ressursbruk God ledelse og aktivt medarbeiderskap Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse Til disse delmålene er det utviklet resultatindikatorer som følges opp i virksomhetsstyringsverktøyet Corporater. Som følge av endringer i hovedmålene har det vært nødvendig å foreta justeringer og tilpasninger i delmålene innen de ulike tjenesteområdene. De reviderte delmålene med tilhørende resultatindikatorer fremkommer i egen tabell under hver hovedtjeneste. Økonomiplan /Årsbudsjett

17 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER 4.1 Statsbudsjettet for 2015 og rammer for kommunesektoren Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 %. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Dette beløpet fordeler seg med 3,9 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten er beregnet med utgangspunkt i det inntektsnivået som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett for Her ble anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nedjustert med 1,2 mrd. kroner. Regjeringen signaliserer gjennom statsbudsjettet for 2015 at ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for Beløpet fordeler seg med 750 mill. kroner på kommunene og 150 mill. kroner på fylkeskommunene. Det heter videre i forslaget til statsbudsjett at nedjusteringen ikke skal påvirke inntektsnivået i sektoren i Generelt begrunnes veksten for fylkeskommunene i 2015 med befolkningsutvikling, pensjonsutgifter og satsing på fylkesveier. Mer konkret fremkommer den anslåtte veksten i frie inntekter for fylkeskommunene slik: o 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene o 125 mill. kroner i kompensasjon til fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene (tapskompensasjon) o 175 mill. kroner i vekst uten nærmere begrunnelse Hedmark sin andel i forhold til fornying og opprusting av fylkesveiene er beregnet til 6,9 mill. kroner, og Hedmark fylkeskommune får 15,1 mill. kroner av tapskompensasjonsordningen. Når det gjelder de siste 175 mill. kroner er det ikke beregnet noen andel. Regjeringen anslår en pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (deflator) på 3 % i 2015, hvorav lønnsveksten utgjør 3,3 %. 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Realvekst i frie inntekter Med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015, kan realveksten i frie inntekter for Hedmark fylkeskommune beregnes slik: Økonomiplan /Årsbudsjett

18 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Frie inntekter i opprinnelig budsjett 2014 Korrigeringer pga. lavere skatteinngang, FT-sak 55/14 Korrigert nivå frie inntekter i 2014 (2014-kroner) Korrigert nivå frie inntekter i 2014 (2015-kroner), oppjustert m/deflator på 3 % Beløp for frie inntekter i statsbudsjettet 2015 (2015-kroner) Korrigering for endring i befolkningsutvikling fra Forslag til budsjett for frie inntekter 2015 (2015-kroner) Realvekst i frie inntekter ( ) korrigert for befolkningsutvikling (2.417,9 mill. kroner ,2 mill. kroner) Korrigering for elever i statlige og private skoler Korrigering for elever i fagskoler Styrking av fornying og opprusting av fylkesveier (beregnet økning for Hedmark fylkeskommune, forutsettes dekket av realveksten) Realvekst korrigert for befolkningsutvikling, tekniske endringer og styrking fylkesveier 2.356,5 mill. kroner -16,5 mill. kroner 2.340,0 mill. kroner 2.410,2 mill. kroner 2.420,9 mill. kroner - 3,0 mill. kroner 2.417,9 mill. kroner 7,7 mill. kroner 0,9 mill. kroner -1,2 mill. kroner -6,9 mill. kroner 0,5 mill. kroner Hedmarks andel av veksten knyttet til fornying og opprusting av fylkesveier er 6,9 mill. kroner. Dersom man korrigerer for dette forholdet, blir den disponible realveksten i frie inntekter på 0,5 mill. kroner fra 2014 til Veksten i frie inntekter er, som vist i tabellen, beregnet med utgangspunkt i det nedjusterte nivået for frie inntekter i Hedmark fylkeskommune reduserte frie inntekter med 16,5 mill. kroner som følge av lavere skatteinngang og prognosen for skatteinngangen på årsbasis i 2014, jfr. fylkestingssak 55/14. For å dekke inn svikten i frie inntekter i 2014 ble det i fylkestingssak 55/14 gjort vurderinger av hvor man kunne redusere utgiftene i 2014 (engangsreduksjon) uten for store konsekvenser for måloppnåelse innen områdene. I forbindelse med utarbeidelse av Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 har fylkesrådet måtte finne «varig» inndekning for denne inntektssvikten Andre forhold i statsbudsjettet Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Regjeringen foreslår en økning av den samlede lånerammen for fylkeskommunene fra 2 til 3 mrd. kroner i For Hedmark fylkeskommune betyr dette at beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonen vil øke fra 104,0 mill. kroner i 2014 til 183,2 mill. kroner i Fylkesrådet har videreført denne rammen for hele økonomiplanperioden. Økningen i beregningsgrunnlaget for rentekompensasjon vil medføre at kompensasjonen øker med ca. 2 mill. kroner årlig for Hedmark fylkeskommune fra Midler til regional utvikling Hedmark fylkeskommunes andel av midlene i statsbudsjettets programkategori Distrikts- og regionalpolitikk (kap. 551, post 60) er foreslått til totalt 67,5 mill. kroner i 2015, eller en økning på 0,9 mill. kroner i forhold til Kulturkort for ungdom Ordningen med kulturkort for ungdom er i statsbudsjettet foreslått avviket som nasjonal ordning fra Begrunnelsen for dett er at antall fylkeskommuner som søker ordningen er Økonomiplan /Årsbudsjett

19 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 så lavt at kulturkortet ikke lenger kan anses som en nasjonal oppgave. Det statlige tilskuddet til ordningen er derfor foreslått avviklet fra I 2014 har fylkeskommunen disponert 1 mill. kroner av fylkeskommunale midler til ordningen, i tillegg til statstilskuddet på 0,4 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å videreføre ordningen med fylkeskommunale midler i to år. Deretter må det tas en vurdering sett opp mot de samlede tiltaksmidlene på kulturområdet. Den kulturelle spaserstokken Ordningen med Den kulturelle spaserstokken foreslås avviklet fra I 2014 fikk fylkeskommunene totalt 30,8 mill. kroner til videre fordeling til kommunene, hvorav Hedmark fylkeskommunes andel var 1,6 mill. kroner. Fylkeskommunen har ikke disponert midler utover statsmidlene til ordningen. 4.3 Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter Endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet til fylkeskommunene fordeles gjennom inntektssystemet. En av de overordnede målsettingene med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes forutsetninger for å kunne tilby innbyggerne likeverdige og gode tjenester over hele landet. Rammetilskuddet til fylkeskommunene består av: o Innbyggertilskudd (som blir omfordelt etter utgiftsutjevning, overgangsordning og skatteutjevning) o Nord-Norge-tilskudd o Skjønnstilskudd Gjennom en egen kostnadsnøkkel og et sett med kriteriedata blir utgiftsbehovet for hver fylkeskommune beregnet, og deretter blir innbyggertilskuddet omfordelt mellom fylkeskommunene etter deres varierende utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen er en ren omfordelingsordning, der midler som trekkes fra fylkeskommuner med beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet, blir fordelt ut igjen til fylkeskommuner med et beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet. Gjennom skatteutjevningen utjevnes delvis variasjoner i skatteinntektene mellom fylkeskommuner. Det er foretatt flere endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene fra og med 2015: Nye kostnadsnøkler Kostnadsnøklene skal bidra til at fylkeskommuner som er dyre å drive, skal få kompensert for dette. Målet er å kunne tilby likeverdige tjenester i alle fylker. De gamle kostnadsnøklene var basert på analyser og datamateriale fra 90-tallet og tidligere. Dette hadde ført til ulikheter mellom fylkeskommunene som ikke var grunngitt i objektive, strukturelle kostnadsforskjeller. Det er derfor gjort nye analyser på oppdaterte tall og utformet nye kostnadsnøkler. De nye kostnadsnøklene er satt sammen av nye kriterier med nye Økonomiplan /Årsbudsjett

20 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 kostnadsvekter. Vekten til hver sektor i den samlede kostnadsnøkkelen er også beregnet på nytt. Tannhelse, videregående opplæring og samferdsel er områdene som inngår i kostnadsnøkkelen. Tabellen under viser at sammenvektingen av sektorene er endret med ny kostnadsnøkkel: Område Gjeldende t.o.m Gjeldende fra 2015 Tannhelse 6,3 % 4,55 % Videregående opplæring 66,1 % 56,13 % Samferdsel 27,6 % 39,31 % Fylkesveger 9,6 % 16,64 % Kollektivtrafikk 18 % 22,67 % SUM 100 % 100 % Endret skatteutjevning I det gamle systemet ble alle fylkeskommuner med en skatteinngang på under 120 % av landsgjennomsnittet (målt i kroner per innbygger) kompensert for 90 % av landsgjennomsnittet. Ordningen ble finansiert ved at alle fylkeskommuner ble trukket med et likt beløp i kroner per innbygger. Fra 2015 er skatteutjevningen lagt om til en symmetrisk utjevning mellom fylkeskommunene. Det innebærer at alle fylkeskommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 87,5 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Fylkeskommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 87,5 % av denne differansen. Denne endringen antas isolert sett å gi en reduksjon på 0,9 mill. kroner for Hedmark fylkeskommune. Ny overgangsordning Den tidligere inntektsgarantiordningen (INGAR) avvikles, og erstattes med en årlig overgangsordning (tapskompensasjon), se punkt 4.1 foran Konsekvenser av endringer i inntektssystemet for Hedmark fylkeskommune Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 viser at det har skjedd relativt store endringer i utformingen av inntektssystemet for fylkeskommunene siden kommuneproposisjonen ble lagt frem. For Hedmark fylkeskommune utgjør virkningen av endringer i inntektssystemet nå 12,5 mill. kroner i reduserte frie inntekter i 2015 (mot 6,2 mill. kroner etter kommuneproposisjonen). Når endringene får full effekt i år fem, vil virkningen for Hedmark være 133,8 mill. kroner i reduserte frie inntekter årlig, sammenlignet med Korrigert for tapskompensasjon på 15,1 mill. kroner, er beløpet 118,7 mill. kroner. Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen at det kunne bli endringer frem mot statsbudsjettet. For Hedmark fylkeskommune ble den negative effekten totalt forverret med ca. 80 mill. kroner. I den nye utgiftsutjevningen legges det mer vekt på utgiftsutjevning innen fylkesveger og kollektivtransport og mindre på tannhelse og videregående opplæring. Omleggingen slår dårlig ut for Hedmark både fordi de nye nøklene innen samferdsel gir lite eller negativ effekt for vår del og fordi de tillegges mer vekt samlet. Økonomiplan /Årsbudsjett

21 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Det er to kriterier innen samferdsel som skiller seg ut og som er verd å kommentere: o Innbyggere 6-34 år (ut over 0,32) På kriteriet 6-34 år ligger Hedmark aller lavest av fylkeskommunene. Dette innebærer at Hedmark relativt sett har liten «uttelling» på dette kriteriet. Når vekten på dette kriteriet har økt etter kommuneproposisjonen, er det Hedmark som relativt sett taper mest på denne endringen. o Innbyggere bosatt spredt (ut over 0,002) På dette kriteriet ligger Hedmark høyest. For å få «uttelling» på dette kriteriet er det en fordel å ha mange spredt bosatt. Når vekten på dette kriteriet nå reduseres, vil det være Hedmark som taper relativt mest på dette av samtlige fylkeskommuner. Det er Hedmark som kommer dårligst ut av endringen av samtlige fylkeskommuner, når det gjelder endringene i disse to kriteriene. Den samlede effekten for Hedmark av disse endringene, sammen med endringer som følge av oppdaterte regnskapstall mv. utgjør en samlet reduksjon på 133,8 mill. kroner (ekskl. tapskompensasjon på 15,1 mill. kroner) i frie inntekter for Hedmark når inntektssystemets virkninger slår inn for fullt etter 5 år. Fylkesrådet gjør oppmerksom på at her er det kun den isolerte effekten av endringene i inntektssystemet man ser på. I 2015 gis det kompensasjon for endringer i inntektssystemet (tapskompensasjon) til de fylkeskommunene som får størst negative utslag. Det er 9 fylkeskommuner som vil motta tapskompensasjon i 2015 på til sammen 125 mill. kroner. Hedmarks andel av tapskompensasjonen er 15,1 mill. kroner årlig Beregning av frie inntekter for 2015 Anslagene i regjeringens beregning av rammetilskudd for fylkeskommunene bygger på befolkningstall per Ved å bruke befolkningstall per 1. juli blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret skal imidlertid baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret. Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2015 vil foreligge i februar 2016 når skattetallene for 2015 er klare. I er det lagt til grunn et trekk på 3 mill. kroner som følge av nye befolkningstall. Dette tilsvarer trekket i 2014-budsjettet. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2015 kan etter dette beregnes til 2.417,9 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Mill. kroner Regnskap Rev budsjett Frådets forslag til budsjett (FT 55/14) 2015 Fylkesskatt 812,9 832,7 869,0 Rammetilskudd 1 448, , ,9 Sum 2 261, , ,9 Økonomiplan /Årsbudsjett

22 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2015 sammenlignet med tilsvarende tall etter budsjettrevideringen i fylkestingsak 55/14: Mill. kroner Rev budsjett Frådets forslag 2014 til budsjett (FT 55/14) 2015 Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning og oppgaveendringer 1 289, ,6 Overgangsordning nytt inntektssystem 0,0 107,0 Tapskompensasjon 0,0 15,1 Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning 1 289, ,7 Skjønnstilskudd 17,2 16,2 Inntektsutjevning 200,5 207,0 Beregnet samlet rammetilskudd 1 507, ,9 Budsjettert trekk for befolkningstall 0,0-3,0 Sum 1 507, ,9 4.4 Andre budsjettforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett er utarbeidet i 2015-kroner. I statsbudsjettet for 2015 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren på 3 % i Årslønnsveksten er anslått til 3,3 % og prisveksten til 2,4 %. I fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett er det innarbeidet følgende forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2015: Statsbudsj 2015 Oppr budsjett Hedmark Trafikk Fylkesveger Årslønnsvekst 3,30 % 3,30 % - - Prisvekst 2,40 % 2,40 % - 2,40 % Samlet deflator 3,00 % 3,00 % 2,85 % - Den forutsatte årslønnsveksten på 3,3 % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: o Virksomhetenes lønnsbudsjetter er oppjustert med helårsvirkningen av oppgjøret. o Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserven) på 13,2 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2015 (forutsatt virkningsdato 01.05). Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret i For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF, som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. Dette er i tråd med tidligere praksis. Tilskuddet er kompensert med 2,85 %. Driftsrammen for fylkesveger er kompensert med en prisvekst på 2,4 %. Økonomiplan /Årsbudsjett

23 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 I investeringsbudsjettet er alle prosjektene oppjustert til 2015-kroner, med unntak av prosjektet ved Elverum videregående skole. Inntil forprosjektet er endelig vedtatt har fylkesrådet valgt å beholde investeringsrammen fra forrige økonomiplan i 2014-kroner Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2015: Soner/satser Sone 1: 14,1% Sone 2: 10,6% Sone 3: 6,4% Kommuner Elverum Kongsvinger Alvdal Hamar Sør-Odal Engerdal Løten Nord-Odal Folldal Ringsaker Eidskog Os Stange Grue Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Våler Tolga Åmot Tynset Trysil I forhold til 2014 er Kongsvinger og Sør-Odal kommuner flyttet fra sone 1 til sone 2. Dette betyr reduserte rammer på totalt 4,6 mill. kroner for Sentrum, Øvrebyen og Skarnes videregående skoler og Sør-Odal og Kongsvinger tannklinikker. 4.5 Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. I tillegg er inntektssystemet innrettet slik at det er viktig for Hedmark hvordan innbyggertallet utvikler seg sett i forhold til resten av landet. Hedmark som fylke har de siste årene hatt befolkningsvekst, men det er store regionale forskjeller. Hamarregionen og Elverum har hatt størst positiv utvikling. I flere kommuner både i Østerdalen og Glåmdalen har det imidlertid vært en befolkningsnedgang. Befolkningsveksten i Hedmark er i hovedsak et resultat av innflytting, og innflyttingsoverskuddet skyldes i stor grad netto innflytting fra utlandet. I perioden hadde 12 kommuner i Hedmark en vekst i folketallet. 4 av kommunene hadde både fødselsoverskudd og netto innflytting, mens 8 kommuner kun hadde vekst på grunn av høyt innflyttingsoverskudd. 5 av kommunene i Østerdalen hadde både flytteunderskudd og fødselsunderskudd i denne perioden Befolkningsframskriving SSBs befolkningsframskriving er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. SSB utarbeider nye framskrivingstall annethvert år, og den siste ble publisert 17. juni De siste årene har befolkningsutviklingen i Hedmark samsvart best med SSBs alternativ LLML. Sammenligner en gjennomsnittlig befolkningsøkning de siste 6 årene på 857 pr. år (2008- Økonomiplan /Årsbudsjett