Budsjett Handlings og økonomiplan Klæbu kommune

Transkript

1 Budsjett Handlings og økonomiplan Klæbu kommune Rådmannens forslag

2 1 Innholdsfortegnelse 0. INNLEDNING RÅDMANNENS FORORD ØKONOMISJEFENS LESEVEILEDNING SAMFUNNSDELEN RAMMEBETINGELSER BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING RAMMEBETINGELSER FRA KOMMUNEPROPOSISJONEN SAMMENDRAG AV KOMMUNENS BUDSJETTER BUDSJETTET FOR DRIFTSBUDSJETT DRIFTSBUDSJETT FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETT FELLESOMRÅDETS DRIFTSBUDSJETT OVERSIKT OVER FELLESOMRÅDETS INNTEKTER OG KOSTNADER RAMMETILSKUDD SKATTEINNTEKTER VERTSKOMMUNETILSKUDD EIENDOMSSKATT, NETTO INVESTERING- OG KOMPENSASJONSTILSKUDD RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE KONSESJONSKRAFT LØNNSOPPGJØR OG PENSJONSKOSTNADER AVDRAG PÅ LÅN RENTEUTGIFTER VEDR LÅN TILBAKEFØRING VEDR VANN- OG AVLØPSFOND BRUK AV DISPOSISJONSFONDET FORVENTEDE ENDRINGER TJENESTEOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET BARNEHAGER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SKOLER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FLYKTNINGETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET... 42

3 5.4.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KULTUR, IDRETT OG FRITID INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FELLESOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET HJEMMETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KLÆBU SYKEHJEM INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KLÆBU HELSE- OG VELFERDSSENTER INFORMASJON OM OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT HELSETJENESTER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET NAV KLÆBU INFORMASJON OM OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR OMRÅDET FELLESOMRÅDET HELSE OG OMSORG INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR

4 BEHOV FOR RAMMEENDRINGER INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET TILSKUDD TIL KIRKELIG FELLESRÅD PLAN, BYGGESAK MED MER (420) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET VEG, VANN OG AVLØP (421) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET EIENDOMSKONTORET (422) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET DRIFT OG VEDLIKEHOLD (460,475,480) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FELLESOMRÅDET PEK INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE RÅDMANN OG STABER INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET SAMLET VEDTAK OM INVESTERINGER OG FINANSIERING. GJELDSUTVIKLING OG RENTENIVÅ INVESTERINGSBUDSJETT SAMLET FINANSIERING GJELDSUTVIKLING RENTER AVGIFTS-BALANSE VANN OG AVLØP HOVEDOVERSIKTER OG TALLBUDSJETT OVERSIKT OVER STILLINGSHJEMLER / ÅRSVERK HOVEDOVERSIKTER DRIFT HOVEDOVERSIKTER INVESTERING BUDSJETT FOR FELLESNEMNDA MELLOM KLÆBU OG TRONDHEIM KOMMUNER VEDLEGG FORSLAG TIL BETALINGSREGULATIV

5 0. Innledning 0.1 Rådmannens forord Rådmannen legger med dette frem forslag til handlings- og økonomi plan for perioden , samt budsjettforslag for er Klæbu kommune og Trondheim kommune slått sammen til en ny kommune, dette er derfor det siste budsjettdokumentet som rådmannen i Klæbu kommune legger frem. Klæbu kommune ble grunnlagt i 1837 og i 2019 blir kommunen 182 år. Et lite historisk tilbakeblikk er her av interesse. Kort tid etter at kommunen ble grunnlagt i 1837, ble Klæbu seminar etablert i 1839 som var et lærerseminar. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger lærerskole Norges eneste blindeskole nord for Dovre ble til i Klæbu fra 1893 til 1912 I 1917 ble Klæbu pleie og arbeidshjem opprettet, navnet ble endret til Hallsetheimen i 1977, som var tidligere en stor institusjon for utviklingshemmende. Institusjonen ble nedlagt i Januar 1984 ble Vassfjellet skisenter åpnet og tanken om et stort anlegg i Trondheimsområdet ble realisert. Veien fram til å realisere anlegget ble lang og kronglete. De første initiativene hadde blitt tatt i årene der det endelig ble nedsatt en prosjektkomite som hadde sin innstilling ferdig i Realisering av anlegget ga grunnlag for muligheter for en videreutvikling av alpinsporten. Tidlig på 1990-tallet ble Seminarplassen kultur- og næringspark til, der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted. Overnevnte er bare et lite utsnitt av viktig hendelser siden Klæbu kommune ble grunnlagt i Fra og med havner nåværende Klæbu kommune og Trondheim kommune i historiebøkene og framtiden skal skapes sammen i en ny felles kommune. Det betyr et stort ansvar og viktige beslutninger som rådmannen ser fram til. I 2019 skal det utarbeides felles handlings- og økonomiplan for den nye kommunen. Handlings- og økonomiplanen revideres hvert år frem mot kommunesammenslåing i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Dette er et ledd i prosessene for å skape en god overgang, med et forutsigbart drifts- og investeringsnivå for nye Trondheim kommune. Driftsnivået rådmannen foreslår for 2019, er med basis i gjeldende økonomiplan for Her legges det opp til et noe høyere nivå enn hva inntektsnivået tillater. Dette er mulig fordi god økonomistyring over tid, har bidratt til Klæbu kommune har bygget opp et driftsfond, som gjør det mulig å harmonisere tjenestetilbudet i perioden frem mot Nye Trondheim kommune. 4

6 Det er vedtatt høye investeringsambisjoner i forhold til historisk normalt nivå for Klæbu kommune. Investeringene fremgår av intensjonsavtalen og er vedtatt av fellesnemda, dette gjelder i all hovedsak et nytt helse og velferdssenter i Klæbu og utbygging av vann- og avløpsnettet sammen med Trondheim kommune. Dette gjør at Klæbu kommunes økonomiske handlingsrom blir negativ ut i økonomiplanperioden, men dette må ses i sammenheng med kommunesammenslåingen. Vedtakene er basert på et behov for nye Trondheim kommune. Investeringene skal danne grunnlag for godt tjenestetilbud for innbyggerne i et langsiktig perspektiv. Klæbu kommune som organisasjon er under en stor endring som følge av kommunereformen. Det er derfor en utfordring å balansere ressurser mellom daglig drift, utviklingsarbeid og kommunereformarbeid. Rådmannen er fornøyd med at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune viser fleksibilitet i en krevende arbeidssituasjon som vil vare fram mot De ansatte viser faglig integritet og fortsetter å gi innbyggerne gode tjenester. Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide videre med forslaget. Formannskapet vil fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret fatter endelig vedtak 13. desember Klæbu Kjetil Mjøsund Rådmann 5

7 0.2 Økonomisjefens leseveiledning Årets budsjett- og handlingsplan-dokument følger samme lest som i fjor. Kapittel 1 gjengir Samfunnsdelen i kommuneplanen. Kapittel 2 forteller om kommuneproposisjonens innvirkning på kommuneøkonomien i 2019 samt hvordan befolkningsutviklingen og sammensetningen i kommunen har vært. Kapittel 3 viser en samleoversikt for hele kommunen Kapittel 4-8 omhandler forslaget til handlings- og økonomiplan med budsjett for det enkelte tjenesteområde (Fellesområdet, Kultur og Oppvekst, Helse og Omsorg, Plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) og Rådmannsområdet). Kapitlene gir en omtale av tjenesteområdet, utfordringer, mål for planperioden, forslag til driftsbudsjett og forslag til investeringsbudsjett. Kapittel 9 omhandler forslag til investering og finansering i planperioden, samt gjeldsutviklingen og prognose for renter og avdrag som følge av investeringene. Kapittel 10 omhandler vann- og avløpsområdet og behov for gebyrendringer samt hvordan selvkostfondene forventes å utvikle seg de neste årene. Kapittel 11 omfatter obligatoriske talloversikter i henhold til kommuneloven. Kapittel 12 omhandler fellesnemnda og tilhørende budsjett Kapittel 13 vedlegg Dokumentet har et vedlegg. Betalingsregulativet for 2019 Økonomitabeller Når det gjelder å være handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak, så er det tatt i bruk en systematikk, der det pr tjenesteområde og enhet er spesifisert og kommentert ihht følgende tabell: Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2018 Endringer til prognose 2018 Se økonomirapport 1 Revidert budsjett 2018 Endringer til budsjett 2019 Se forklaring nedenfor Budsjett 2019 Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Kommentert nedenfor 6

8 Hensikten med denne tabellen er å komme fram til hvilke reelle økninger og reduksjoner/kutt i tjenestetilbudet som foreslås å finne sted fra 2018 til Da har vi trukket ut enkelte "tekniske endringer", som spesifikke forhold i 2018, samt at visse typer kostnader belastes et annet sted i 2018 enn i Pris- og lønnsveksten på ca 2,5 % kan man heller ikke gjøre så mye med. Dermed står man tilbake med de "reelle endringene" / omprioriteringer. Tanken er da at politikerne skal kunne prioritere / omprioritere innenfor disse og eventuelt også andre tiltak. Oppsettet muliggjør også å følge hvordan rammene for de enkelte tjenesteområder / enheter har utviklet seg fra opprinnelig budsjett 2018 til budsjett 2019 med under-dokumentasjon i Økonomirapportene som lages hvert tertial. Revidert budsjett 2018 ble vedtatt i Økonomirapport 1 / 2018 (med et økt merforbruk fra 11 til 14 millioner kroner). Alle tall i dokumentet er i kr, og tall med minus foran er inntekter eller kostnadsreduksjoner. Dette budsjettet er utarbeidet som om Klæbu skulle fortsatt som en egen kommune. Som det vil framgå nedenfor, vil kommunens disposisjonsfond bli brukt opp i løpet av 2020 slik det nå planlegges. Rådmannen har da lagt tjenestenivået på et nivå som man antar vil bli videreført i den nye kommunen. Alternativet vil være å gjennomføre kutt nå som kan forventes å bli reversert i Etter en avtale med Fylkesmannen kan Klæbu kommune utarbeide en fireårs-plan med underdekning såfremt Trondheim kommune tar denne underdekningen inn / yter tilskudd til Klæbu kommune i sin handlingsplan. Dette er gjort med til sammen 74 millioner kr for 2020, 2021 og 2022, hvorav ekstra kapasitet utover Klæbus eget behov ved Klæbu Helse og Velferdssenter står for om lag 33 millioner kr av disse. Man bør derfor være svært varsom med nye kostnadsøkende tiltak i budsjettbehandlingen. God lesning! Klæbu, 25.september 2018 Hakan Narci (økonomisjef) 7

9 1. Samfunnsdelen Nedenfor gjengis visjon og hovedmål for kommunen, slik de ble utformet i Sett i lys av den kommende kommunesammenslåing med Trondheim, er det ikke lagt opp til en revidering av dette nå. Det er heller ikke i dette dokumentet lagt opp til en evaluering i forhold til måloppnåelsen. Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftsområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier 8

10 1. Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum 2. Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal 3. Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp 9

11 Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 10

12 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2 Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykfri kommune 11

13 2. Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling og sammensetning Klæbu kommune har de siste ti årene hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på om lag 1,3 prosent. Fra om lag 4700 innbyggere i 1997 til 6050 innbyggere i En viktig input for hvordan kommunens inntekter og utgifter endres er utviklingen i antall innbyggere, og sammensetningen av disse. Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen for Klæbus innbyggere pr år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Totalt Kilde SSB Tabellen under viser befolkningsutvikling fra til Fordeling aldersgrupper Endring år år år år år år år år år år eller eldre Totalt Kilde SSB Som det fremgår av tabellen har kommunen fått færre barn i barnehage- og skolealder og langt flere pensjonister. En mulig årsak for denne utviklingen er at småbarnsfamilier foretrakk andre kommuner framfor Klæbu når de flyttet på seg. Antallet personer i aldersgruppen år har økt de siste årene. Denne utviklingen vil fortsette. I løpet av få år vil økningen i gruppen år føre til i økning i gruppen år. Denne utviklingen omtales ofte som eldrebølgen. Likedan kan det være interessant å se hva SSBs prognosen sier om fremtiden: 12

14 Hovedalternativet (MMMM) Framskrevet folkemengde 1. januar, etter region, alder, statistikkvariabel og år Endring år år år år år år år år år år eller eldre Totalt Kilde: SSB - MMMM-scenario Som det fremgår av tabellen forventer altså SSB høyere vekst de neste fire årene enn det som har vært de forrige fire år, med unntak av førskolebarn der det forventes videre nedgang. Dette kan blant annet bety at det forventes lavere fruktbarhet generelt i befolkningen. Klæbus innbyggertall de neste årene vil særlig være en funksjon av boligbygging. 2.2 Rammebetingelser fra kommuneproposisjonen 2018 Kommuneproposisjonen ble lagt fram 15. mai. Statsbudsjettet blir lagt fram 8.oktober. Rådmannen vil legge fram en tilleggsinnstilling med forslag til justeringer etter budsjettfremleggelsen, hvis det viser seg å være behov for det. Her en noen av hovedpunktene som berører kommunesektoren generelt. Det skal være en vekst i frie inntekter i kommunesektoren på om lag 2,6-3,2 mrd kr fra 2018 til 2019, hvorav demografi og pensjon bruker opp 2,05 mrd kr av disse. 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med habilitering og rehabilitering. 200 millioner kroner av veksten i frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet Realveksten i frie inntekter blir mellom 0,7 0,9 % som utgjør et handlingsrom mellom 0,25 0,85 mrd kroner. Klæbu kommune får lavere vekst på grunn av relativt lavere befolkningsvekst og relativ nedgang i skolebarn-faktoren i forhold til andre kommuner. 13

15 3. Sammendrag av kommunens budsjetter Budsjettet for 2019 Drifts- og finansutgiftene utgjør 492 millioner kroner i Av dette er 27 millioner kroner kapitalutgifter Samlede lønnskostnader, inkludert pensjons og arbeidsgiveravgift, utgjør om lag 63 prosent av de samlede driftsutgiftene Investeringsutgiftene utgjør 229 millioner kroner. Av dette foreslås 161 millioner kroner finansiert med lån i 2019 Tabellen under viser netto driftsramme for året 2019 og endringen fra Netto driftsramme Fellesområdet Kultur & Oppvekst Helse PEK Rådmann Total 2019 Revidert budsjett 2018 Endring Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Revidert budsjett Endring Tabellen under viser hvordan investeringene for året 2019 fordeler seg mellom ulike områder. Områder Forslag til investeringer Salg/ tilskudd Momskompensasjon Lån Rådmannsområdet Kultur og oppvekstområdet Helse og Omsorgsområdet Plan, eiendomsområdet Sum Innledningsvis må det sies at Klæbu kommune kan forvente en anstrengt kommuneøkonomi fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Det må forventes merforbruk / underskudd i alle årene i planperioden. 14

16 3.2 Driftsbudsjett 2019 En forenklet oppstilling om utviklingen fra revidert budsjett 2018 til budsjett 2019 fremkommer av tabellen nedenfor. Tabellen viser nettotall for kommunen og for hvert enkelt tjenesteområde. Endringer fra rev. budsjett 2018 til budsjett 2019 R budsjett F budsjett Endring Endring i % Sum netto inntekt ,0 % Helse og Omsorg ,3 % Kultur og Oppvekst ,0 % PEK ,7 % Rådmann ,5 % Sum netto utgift ,6 % Ubalanse Bruk av disposisjonsfond Udekket/udisponert 0 0 Som tidligere nevnt i gjeldende HØP og økonomirapport for 2018, viser tabellen at utgiftssiden i Klæbu kommune er for høyt i forhold til inntektsnivået til kommunen. Selv om inntektsveksten er høyere enn utgiftsveksten går kommunen med underskudd på grunn av at utgiften er i utgangspunktet for høyt ved inngangen til Det at utgiften er høyere skyldes svikten i fellesområdets inntekter (særlig rammetilskuddet) som ikke holder tritt med utviklingen. Dette skyldes lav vekst i folketallet i kombinasjon med at kommunen har relativt færre skoleunger, noe som slår ut i rammetilskuddet, se kapittel 2.1. Som følge av denne utviklingen foreslår rådmannen å bruke midler av disposisjonsfondet i 2019 på om lag 6 millioner kroner for å dekke underskuddet. En nærmere spesifikasjon av økninger og reduksjoner / kutt i tjenesteområdene fremkommer av tabellen nedenfor. Økningene og kuttene er spesifisert på de ulike tjenesteområder og enheter i kapittel

17 Netto driftsramme Kultur & Oppvekst Helse PEK Rådmann Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Revidert budsjett Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Netto driftsramme Fellesområdet Kultur & Oppvekst Helse PEK Rådmann Total 2019 Revidert budsjett 2018 Endring Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Revidert budsjett Endring Tabellen over viser at underskuddet på 14 mill. kr i 2018 er redusert til 6 mill. kr i Dette skyldes i all hovedsak tilskudd fra Fylkeskommunen vedrørende veiforsterkningsprosjektet i Amundsdalen og høyere rammetilskudd som følge som følge av prognose økt innbyggertall. 3.3 Driftsbudsjett for perioden Det kan sannsynligvis ikke forventes særlige økninger i kommunenes rammetilskudd og skatteøkninger de neste årene, utover pris- og lønnsvekst. Vi har forsøkt å vurdere hvilke endringer vi pr i dag ser behov for utover det som nå ligger inne i 2019-budsjettet. Nærmere spesifikasjon av tabellen nedenfor pr tjenesteområde fremgår i kapittel

18 UTVIKLING , inkl bruk av disp.fond og behov for tilskudd fra Trondheim kommune Ekstra ift budsjett 2019 Oppvekst Budsjett 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 Barnehager Skoler Kultur Flyktningetjeneste Felles Sum Tjenesteområde Helse Budsjett 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 Hjemmetjenesten Klæbu sykehjem Klæbu Sykehjem, sykehjemsdel Klæbu sykehjem, hjemmesykepleie Klæbu HVS HVS, salg av sykehjemsplasser til TK Helsetjenesten NAV Kjøkken Felles Sum Tjenesteområde PEK Budsjett 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 Plan byggesak Veg, vann og avløp Eiendomskontor Drift og vedlikehold Felles Sum Tjenesteområde Rådmann Budsjett 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde sum ansvar

19 Ekstra ift budsjett 2019 Fellesområdet Budsjett 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 Rammetilskudd og skatteutjevning Skatteinntekt Vertskommunetilskudd Netto eiendomsskatt Investerings- og kompensasjonstilskudd Renteinntekter og utbytte Netto konsesjonskraft -350 Delsum inntekter Lønnsoppgjør og pensjon Avdrag lån Renteutgifter Fradrag byggelånsrente Klæbu HVS Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) Delsum kostnader Delsum inntekter og kostnader Fellesomr Bruk av disp.fond / tilskudd Trondheim kommune SUM FELLESOMRÅDET SUM KOMMUNE Dersom man setter hvilke tjenesteområder som forventes å få den sterkeste (kostnads-)veksten fram mot 2022 får man følgende tabell: Utvikling i merforbruk Budsjett Ekstra i forhold til budsjett 2019 SUM i % av 2019 (2019-kroner) Fellesområdets inntekter ex. Dispfond ,2 % Fellesområdets kostnader ,1 % Kultur og oppvekst ,8 % Helse og omsorg ,6 % PEK ,5 % Rådmann ,2 % delsum ekstraforbruk ift budsjett SUM merforbruk Dette kan illustreres grafisk på dette viset: 18

20 (Beløp i mill. kr.) Tallene i denne grafen kommer altså i tillegg til et årlig merforbruk (utgifter større enn inntekter). Hovedårsaker til økt merforbruk i i forhold til 2019: Full effekt av økt bemanningsnorm i kommunale og private barnehager Driftssetting av Klæbu Helse og Velferdssenter fra med 31 flere sykehjemsplasser enn i dag. Ingen fondsmidler å tære på innen Helsetjenesten, fra 2020 Økt utgiftsnivå for PEK skyldes bortfall tilskudd vedr Amundsdalen på 7,5 millioner kroner og ekstrabevilgning på 1,1 millioner kroner til reasfaltering. Se kap For fellesområdet; o Lave forventninger om inntektsvekst, veksten skyldes i all hovedsak skatt o Økte renter og avskrivninger som følge av høyt investeringsnivå, dette skyldes Klæbu HVS og større prosjekter innen vann og avløp området. Årsaken til denne utviklingen er som nevnt beskrevet i detalj i kapittel 4-8. Utvikling i disposisjonsfondet, og behov for tilskudd fra Trondheim kommune: Disp. fond 1.jan 14,7 7,2 0,0 0,0 Fjorårets mindreforbruk Årets merforbruk (inkl salg sykehj.pl.) -6,0-16,7-18,0-14,0 KLP-innskudd -1,5 0,0 0,0 0,0 Tilskudd fra Trondheim kommune 0,0 9,6 18,0 14,0 Salg av sykehjemsplasser til Trondheim kommune 0,0 0,0 10,9 21,7 Disp.fond 31.des inkl tilskudd og salg sykehj.pl. 7,2 0,0 0,0 0,0 19

21 Ved inngangen til 2019 forventes disposisjonsfondet å være på om lag 14,7 millioner kroner. Rådmannen forventer at disposisjonsfondet er brukt opp i løpet av 2020 og i kombinasjon med et underskudd samme året vil Klæbu kommune være avhengig av tilskudd fra Trondheim kommune for å få økonomiplanen i balanse for planperioden. Tilskuddet fra Trondheim kommune anslås til 41 millioner kroner og salg av sykehjemsplasser 33 millioner kroner, totalt utgjør dette om lag 74 millioner kroner i planperioden. Salg av sykehjemsplasser er knyttet til at det bygges et større helse- og velferdssenter i Klæbu enn bygdas eget behov, som er tenkt benyttet og finansiert av Trondheim kommune. 3.4 Investeringsbudsjett Rådmannen foreslår å gjennomføre investeringer for til sammen på 720 millioner kroner i planperioden De største investeringene er et nytt helse- og velferdssenter med et kostanslag på om lag 520 millioner kroner og større vann og avløp prosjekter i samarbeid med Trondheim kommune på om lag 120 millioner kroner. Forslag til investeringer SUM Områder Rådmannsområdet Kultur og oppvekstområdet Helse og Omsorgsområdet Plan, eiendomsområdet Sum investeringer Tabellen under viser hvordan investeringene foreslås finansiert. Forslag til finansiering SUM Finansiering Salgsinntekter Tilskudd Momskompensasjon Lån Sum finansiering Kapittel 9 viser en mer detaljert samleoversikt over investeringene, samt gjeldsutvikling og renter og avdrag. Under kapitlene 4-8 tilknyttet hvert tjenesteområde gis det en nærmere omtale av investeringene. Investeringenes kostnader og dermed påvirkning på driftsbudsjettet er vist i diverse tabeller i kapittel 9. 20

22 4. Fellesområdets driftsbudsjett 4.1 Oversikt over Fellesområdets inntekter og kostnader Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er rammeinntekter og skatteinntekter. Nedenfor presenteres en tabell for de ulike inntekts- og kostnadsarter som budsjetteres på Fellesområdet, samt en nærmere forklaring på tallene. Avsn. Art Rev. Budsjett Budsjett Endring Endring kroner prosent 4.2. Rammetilskudd og skatteutjevning ,2 % 4.3. Skatteinntekt ,2 % 4.4. Vertskommunetilskudd ,1 % 4.5. Netto eiendomsskatt ,4 % 4.6. Investerings- og kompensasjonstilskudd ,8 % 4.7. Renteinntekter og utbytte ,6 % 4.8. Netto konsesjonskraft ,2 % Delsum inntekter ,1 % 4.9. Lønnsoppgjør og pensjon ,4 % Avdrag lån ,3 % Renteutgifter ,9 % Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) ,9 % Delsum kostnader ,2 % Delsum inntekter og kostnader Fellesomr ,0 % Bruk av disposisjonsfond ,9 % SUM FELLESOMRÅDET ,6 % 4.2 Rammetilskudd Rammetilskudd tildeles av staten, og fastsettes basert på innbyggertallet 1.juli året før budsjettåret. Det er et sinnrikt system der man blant annet vekter kommunens befolkningssammensetning og struktur i forhold til 24 kriterier som skal si noe om Klæbu er billigere eller dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Klæbus budsjett for rammetilskudd for 2019 er satt sammen slik, sett opp mot inneværende år: 21

23 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Kommentar Innbyggertilskudd Beløpet fremkommer som innbyggere pr x kr ,4 pr person. For Klæbu representerer dette en økning i befolkningen på 0,9 % siste år som er lik landsbasis. Utgifts-utjevning Klæbu har for 2019 en behovsindeks på 0,9975 (mot 0, ), som betyr at man nå regnes for å være ørlite billigere å drive enn en gjennomsnittskommune, og dermed må tilføre midler til andre kommuner. Korreksjon for elever i statlige og private skoler Saker med særskilt fordeling Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler Som en konsekvens av Klæbu kommunes vedtak om å slå seg sammen med Trondheim, vil kommunen opprettholde basistilskuddet ihht det gamle inntektsfordelingssystemet. I tillegg gjelder denne summen tiltak til helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Inntektsgarantiordning Dette er en utjevningsordning mellom kommunene for å sikre at endringen i rammeinntekter ikke blir for stor fra ett år til et annet. Skatteutjevning Dette er egentlig en skattepost, men siden den utbetales sammen med rammetilskuddet, har den i Klæbu kommune blitt budsjettert og regnskapsført som dette. Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen SUM Grunntilskudd fra Fylkesmannen. 22

24 4.3 Skatteinntekter I tillegg til skatteinntekter fra Klæbus egne innbyggere, er kommunen netto mottaker i en utjevningsordning mellom kommunene. Der får man kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. I 2019 estimeres et skattebudsjett på , i forhold til 2018 budsjettet ( ) er det en mindre reduksjon på 347 (-0,2%). Dette skyldes i hovedsak at rådmannen i 2018 budsjettet la til grunn høyere skatteinntekter (-2.283) enn anslaget ihht statsbudsjettet for 2018, noe som anses realistisk. I tillegg kommer i skatteutjevning som i Klæbu kommune føres som rammetilskudd se ovenfor. 4.4 Vertskommunetilskudd Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. For Klæbus del mottar vi nå vertskommunetilskudd for 9 brukere. Det budsjetterte beløp på er basert på en antakelse om at det er en forsinkelseseffekt i tilskuddet ift en nedgang i antall brukere i Klæbu. Denne summen er lagt opp til å bli 1100 kr lavere i Eiendomsskatt, netto Det er budsjettert med en netto inntekt fra eiendomsskatt på , en reduksjon på kr Når begrepet «netto» benyttes her, er det fratrukket eksternt takseringshonorar, men ikke interne kostnader vedrørende ansatte på Rådhuset. Årsaken til den svake reduksjonen er at i statsbudsjettet for 2018 varslet en viss nedgang i skattegrunnlaget for «verker og bruk / næring» samt i skattegrunnlaget for vannkraftverk. Det antas at dette har liten effekt for Klæbu de neste årene, og at det kan bli oppveiet av økt skatt på boliger som nybygges. 4.6 Investering- og kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskuddet er knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg, og videreføres på nivå som i reelt tilskudd i 2019 på kr

25 4.7 Renteinntekter og utbytte Avkastning på kommunens overskuddslikviditet ligger inne med et budsjett på -1.6 millioner kroner, kr vedrørende Startlån og kr som aksjeutbytte. 4.8 Konsesjonskraft Her føres overskudd på salg av konsesjonskraft, der forvaltningen er satt bort til en ekstern forvalter (Fjordkraft). Kommunen selger ca MWH i markedet årlig. I 2018 er det inngått avtale om salg av 75 % av volumet i 2018 til en pris på 25,83 øre pr kwh. De resterende 25 % av volumet er i spotmarkedet. Det betales en fast avgift til Statkraft for denne kraften, og avgiften er kraftig økt de senere årene, i tillegg kommer det ca 1,50 øre i avgift for innfasing i kraftnettet. For 2018 er overskuddsmarginen estimert til ca 2,30 øre pr kwh. Dette forutsettes videreført i 2019, men rådmannen vil foreta en vurdering i slutten av 2018 om deler av volumet skal fortsatt bindes til en fastpris. 4.9 Lønnsoppgjør og pensjonskostnader Av praktiske hensyn budsjetteres lønnsoppgjøret for 2019 sentralt. Det ligger inne 2,8 % lønnsvekst gjeldende fra 1.mai, beregnet til en kostnad på inkl arbeidsgiveravgift. På høstparten, når lønnsoppgjøret er ferdig, fordeles disse midlene ut på de enkelte enheter. Enhetene belastes med pensjonskostnader utfra en prosentsats, som for budsjett 2019 er 19,1 % av lønnsgrunnlaget. På Fellesområdet skjer det da en «saldering» slik at kommunens samlede kostnad blir det KLP sier det skal være i henhold til sine aktuarberegninger, inklusive amortisering av premieavvik pensjon. For 2018 er det beregnet en netto-inntekt på på Fellesområdet for dette forholdet Avdrag på lån I et kommuneregnskap belastes ikke avskrivninger driftsregnskapet, i stedet belastes det avdrag på lån. Årlige avdrag skal innfri kommunelovens ( 50) krav om minimumsavdrag. Revisor påser at avdragene minimum overstiger et beregningsgrunnlag. 24

26 Klæbu kommune har for året 2019 budsjettert med et minimumsavdrag på `. Dette for å spare disposisjonsfondet fram til kommunesammenslåing. Det forutsettes at låneopptak i 2019 gjøres i juni slik at det betales halvt avdrag i Se for øvrig også kapittel Renteutgifter vedr lån Renteutgiftene er beregnet ved hjelp av programmet KBN Finans, der alle kommunens lån ligger inne, samt rentesikringsavtaler og renteprognoser for de neste 10 årene. De fleste av kommunens lån har en kostnad på om lag 0,70 % utover 3 mnd NIBOR, som i skrivende stund ligger på 1,05 %. Det er i tillegg inngått rentesikringsavtaler på til sammen 150 mill kr. 50 mill kr av disse utløpt sommeren Det er inngått avtaler om at ytterligere 195 mill kr rentesikres de neste 2 år til en kostnad på 1,80 %. Se for øvrig også kapittel 9.4. I tillegg føres rentekostnader vedr Startlån fra Husbanken her, samt noen interne kalkulatoriske renter Tilbakeføring vedr Vann- og avløpsfond Vann-og avløpsfondene føres etter selvkostprinsippet. I Klæbu kommune gjøres det ikke egne låneopptak knyttet til investeringer i vann- og avløp. Fellesområdet godskrives derfor en kalkulatorisk rente og en kalkulatorisk avskrivning samt indirekte kostnader for rådmannsområdet knyttet til vann/avløp mot selvkostfondet. Til sammen utgjør dette da en forventet inntekt på 11 mill kr i Disse tallene finnes igjen i kapittel 10 «utgifter og inntekter vedr Vann og Avløp». Det er verd å vite at denne viderebelastningen av renter og avskrivninger først skjer året etter at investeringene finner sted. Se for øvrig kapittel 10 om Vann-og avgiftsbalansen Bruk av disposisjonsfondet På denne linjen salderes merforbruket i 2018 og For budsjett 2019 forventes et merforbruk på kr Forventede endringer Nedenfor er det laget en tabell som viser hvilke endringer som kan forventes i de samlede inntekter og kostnader for Fellesområdet dersom Klæbu skulle bestått som egen kommune. Dette betyr at det her ikke er synliggjort de synergieffekter som vil komme ved at de to 25

27 kommunene slår seg sammen. Nedenfor er det en tabell som viser forventede endringer i i forhold til 2019 på de ulike inntekts- og kostnadsposter: Budsjett Endringer ift budsjett Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 SUM Rammetilskudd og skatteutjevning Skatteinntekt Vertskommunetilskudd Netto eiendomsskatt Investerings- og kompensasjonstilskudd Renteinntekter og utbytte Netto konsesjonskraft Delsum inntekter Lønnsoppgjør og pensjon Avdrag lån Renteutgifter Fradrag byggelånsrente Klæbu HVS Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) Delsum kostnader Delsum inntekter og kostnader Fellesomr Bruk av disp.fond/tilskudd Trondheim kommune SUM FELLESOMRÅDET (tall i 2019-kroner) Inntekter Det legges opp til en relativt lav befolkningsvekst, noe som betinger at det skjer en viss boligutbygging, (staten benytter befolkningstall pr xx året før for å beregne rammetilskudd). Dette utgjør om lag 1 millioner kroner i realvekst pr år i forhold til Klæbu kommune får som følge av vedtaket om sammenslåing med Trondheim beholde en overgangsordning med rammetilskudd på ca 3,5 mill kr ut For er rammetilskuddet redusert med dette beløpet. Det legges også opp til en mindre økning (0,3 % pr år) i skatteinntekter, målt i faste kroner. Det er også forutsatt en ytterligere reduksjon av vertskommunetilskuddet med kr 1000 på grunn av nedgang i antall brukere. Det er ikke lagt til grunn endringer i netto eiendomsskatt. Selv om det er varslet endringer i grunnlagene for verker og bruk og vannkraftverk forventes dette oppveiet av økning i antall boliger. Kostnader Klæbu kommune har et premieavvik pensjon på om lag 60 millioner kr, der 1/7-del kostnadsføres hvert år. Samtidig har kommunen et premiefond pensjon på om lag 30 millioner kr. Planen er å benytte premiefondet til pensjonsregningene i På dette viset reduseres premieavviket tilsvarende, og man forventer å få redusert kostnadsføringen (amortisering av 26

28 premieavvik pensjon) med om lag 2,1 millioner kr i de påfølgende år. Dette sparer bruken av disposisjonsfondet fra og med Som følge av store låneopptak fra og med 2018 vil avdragene øke framover. Kommunen planlegger å ligge på minimumsavdragsnivået i handlingsplanperioden for å spare bruken av disposisjonsfondet. Se også kapittel 9.3. Rentekostnadene øker i takt med låneopptaket og forventning om et svakt økende rentenivå i fireårs-perioden. Se også kapittel 9.4. En stor andel av investeringene som gjøres fremover skjer innen vann- og avløp. Siden Klæbu kommune ikke har egne lån for dette formålet, tilbakeføres beregnede renter, avdrag og indirekte kostnader til kommunekassen fra selvkostfondet (tilhører innbyggerne). Dette beløpet forventes å øke kraftig i årene framover, noe som medfører utfordringer for disse fondene. Se også kapittel

29 5. Tjenesteområdet kultur og oppvekst 5.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet kultur og oppvekst består av ni enheter: fire barnehager, tre skoler, flyktningetjenesten og enhet for kultur, idrett og fritid. Fra overtok tjenesteområdet barnevern og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) fra tjenesteområdet helse og omsorg. Disse to tjenestene er direkte underlagt kommunalsjef for kultur og oppvekst. Kommunalsjefens stab består av kommunalsjef og fagsjef, samt ei halv stilling organisert ved økonomi- og lønnskontoret. Tjenesteområdet har også ansvar for voksenopplæring, kommunens lærlingeordning og skoleskyss, og foretar avlønning ved Frivilligsentralen, som også er en egen tjeneste i kommunens budsjett. Fra opphørte samarbeidet med Malvik, Selbu og Tydal kommune (Nearegionen) om blant annet kompetanseutvikling i skoler og barnehager, tilsyn i barnehager og ekstern vurdering i skoler og barnehager. Disse oppgavene og tjenestene blir suksessivt erstattet med samarbeid med Trondheim kommune, i noen tilfeller med Malvik kommune som samarbeidspart Utfordringer for tjenesteområdet Dette kapitlet begrenses til tjenesteområdets overordnede utfordringer, samt utfordringer på fellesområdet (ansvar 299), herunder barnevern og PPT. Utfordringer for hhv. barnehager, skoler, flyktningtjeneste og kultur, idrett og fritid har egne kapitler i det følgende. Én slik overordnet utfordring for kommunen, og dermed for dette tjenesteområdet, er merarbeidet i kombinasjon med korte frister utover daglig drift som følge av sammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune, herunder sannsynlig tidligsamarbeid på områdene flyktningetjenesten, barnevern og PPT høsthalvåret 2018, og senest per Enhetene innenfor skole- og barnehageområdet vil ikke merke endringene på samme måte som nevnte tjenester. Ansatte i skoler og barnehager, samt i kulturskolen og ved biblioteket, antas eksempelvis i de aller fleste tilfellene å kunne fortsatte i de samme stillingene som i dag. Vedlikehold av tjenesteområdets bygningsmasse, skoler, barnehager og kultur- og idrettsbygg, anses å være en annen stor utfordring, som er felles med resten av kommunen. Noen grep er tatt de senere år når det gjelder vedlikehold, oppgradering, standardheving og utbygging, men det kan ikke sies å være nevneverdig rom for ytterligere innsats i budsjett- og økonomiplanperioden. I barneverntjenesten er utfordringene i første rekke kjøp av dyre institusjonsplasser. Det er budsjettert med samme nivå i 2019 som i 2018, men tendensen så langt i 2018 tilsier muligheter for, til en viss grad, å vri ressursene fra institusjon til hjelpetiltak i hjemmet, samt til forebyggende tiltak generelt, herunder kurs i foreldreveiledning. 28

30 Nye, lovfestede bemanningsnormer for barnehagene fra høsten 2018 (se kapittel 5.2) er i seg selv ei økonomisk utfordring, og vil sannsynligvis gi seg utslag i større overføringer til de private barnehagene i Klæbu fra og med 2020, jf. kapittel Målsettinger for tjenesteområdet I "Budsjett for 2018 Handlings- og økonomiplan " var målsettingene for områder og enheter som følger, her gjentatt med bare mindre endringer (blant annet som følge av samarbeidet i Nearegionen, som har opphørt): Barnehager: Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehagen. Barnehagene skal vektlegge utvikling av kvalitet og innhold. Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i barnehagen. Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangsordninger. Barnehagen skal ha kunnskap om og delta aktivt i natur- og miljøarbeid. Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene, samarbeidskommuner og Fylkesmannen for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte. Skoler: Skolen skal prioritere kompetanseutvikling for alle ansatte for å sikre god kvalitet på faglig og pedagogisk kompetanse, samt vurderings- og relasjons-kompetanse. God og tilpasset opplæring skal videreutvikles gjennom ordinær undervisning og skolebasert spesialpedagogisk tilrettelegging. Det er et mål at behovet for spesialpedagogisk tilrettelegging reduseres. Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i skolen. Grunnskolen skal vektlegge internasjonal solidaritet og miljøengasjement. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn, og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner. Skolene skal ha rammebetingelser som sikrer muligheter for å tilrettelegge for at barn og unge gis grunnlag for livslang læring og fysisk og psykisk balanse. Dette vil bidra til å hindre frafall før og under videregående opplæring. Skolen skal tilby valgfag som bidrar til at elevene opplever økt mestring og motivasjon på skolen. Skolen skal oppfylle alle lovpålagte oppgaver og drive innenfor rammer fastsatt i lover, forskrifter og avtaleverk. 29

31 Kultur, idrett og fritid: Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet. Kulturtilbudet skal nå så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner. Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom. Kommunen skal legge til rette for at Kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag. Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Gebyrendringer for tjenesteområdet Fra rådmannens side foreslås det ikke endringer i egenbetaling for barnehage, skolefritidsordning (SFO), kulturskole eller for utleie av lokaler i skoler og kultur- og idrettsbygg, utover indeksregulering som framgår av forslag til gebyrregulativ. For barnehagenes del kan dette endre seg når framlegg til statsbudsjett foreligger Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2019 Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningetj. Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Revidert budsjett Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Kommentarer følger i kommende kapitler under områder (skoler og barnehager), enheter (flyktningetjenesten og kultur, idrett og fritid) og under fellesområdet kultur og oppvekst. 30

32 Revidert Budsjett budsjett Endring Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningetj. Felles Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Revidert budsjett Endring Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 Barnehager Skoler Kultur Flyktningetjeneste Felles Sum Tjenesteområde Barnehager: Helårsvirkning fra og med 2019 av ny bemanningsnorm fra ligger inne i budsjett for Rammeøkninger i perioden tilskrives en antatt mindre økning i barnetallet, samt for noen barnehagers del flere ansatte over 60/62 år (ekstra ferieuke/seniorpolitikk, med behov for vikar), samt ekstraordinært behov for fornying av inventar og utstyr i én barnehage. Skoler: Meldte behov fra enhetsledernes sider er for investeringer å regne, se følgende avsnitt. Mulige bemanningsmessige konsekvenser som følge av kommunesammenslåing er ikke beregnet. Kultur, idrett og fritid: Ingen kjente endringer i perioden eller helårsvirkninger av endringer i Flyktningetjenesten: Tallene er basert på signaler fra IMDi om at kommuner med mer enn innbyggere prioriteres for bosetting av flyktninger i 2018, med 10 som et minimum for de kommunene som blir anmodet om bosetting. Tallene forutsetter 10 nye flyktninger i 2018, men det regnes ikke med anmodning om bosetting i Klæbu i perioden Det er også en forutsetning for tallene at norskopplæring per flyktning ikke overstiger to år. Fellesutgifter: Økte tilskudd til private barnehager i Klæbu fra 2020 som følge av ny bemanningsnorm fra , med helårsvirkning i

33 5.1.7 Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Prosjekt / investering Totalt Forbruk Oppd.bud. Rest Forslag til investering SUM Behov till.bevilgn. Bevilget før Fom Sørborgen skole, utvidelse Sørborgen skole, inventar IKT / inventar - alle enheter Standardheving bygg Midlertidige flyktningeboliger - tomt Kulturhus:ventilasjon / avfukting Kulturhus, kjøkken, gard., svømmehall Sørborgen og Tanem : ladepunkt Sørborgen skole; oppgrad kjøkken / SFO / Uteområde Sørborgen skole: sikring av lekeplass 1. trinn Tanem skole: Oppgrad skolekjøkken, oppussing Klæbu u-sk: oppgradering kjøkken, mat og helse Tanem bhg: oppgrad kjøkken og utelekeplass Sletten: oppgrad. Utelekeplass Hesteskoen bhg: gjerde og port Hesteskoen bhg: ferdigstilling og oppgradering av uteområde Rehab. Sanitæranlegg Svean, Moodden, Tanemsbrua Sørborgen kunstgress (16,5% momskomp) Undervarme Sørborgen kunstgress (16,5% momskomp) Delsum Kultur og oppvekst Standardheving bygg: Årviss investeringspost til behov som oppstår i budsjettåret ( kr hvert år i økonomiplanperioden). Sørborgen skole, oppgradering kjøkken SFO og uteområde: To forskjellige tiltak: Kjøkken SFO ( kr i 2018) og endelig fullføring av uteområdet etter utbygging ( kr i 2020 i samsvar med økonomiplan , i dette forslaget framskyndet til 2019). Sørborgen skole, sikring av lekeplass 1. trinn: Nytt underlag til disser og klatrestativ i samsvar med forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager (nytt tiltak med kr i 2019). Tanem skole: Oppgradering skolekjøkken, oppussing: Ventilasjon og komfyrer ved skolekjøkken, diverse presserende vedlikehold/oppussing ( kr i 2020 i samsvar med økonomiplan ). Klæbu ungdomsskole: oppgradering kjøkken mat og helse: Kritikkverdig standard ( kr i 2019 i samsvar med økonomiplan ). 32

34 Tanem barnehage: oppgradering kjøkken og utelekeplass: To forskjellige tiltak: Felleskjøkken ( kr i 2018), samt utelekeplassene, hvor mangler, med varierende alvorlighetsgrad, er konstatert ved kontroll ( kr i 2019 i samsvar med økonomiplan ). Hesteskoen barnehage, gjerde og port: Fullføring av påbegynt arbeid med gjerde og port rundt hele barnehagen ( kr i 2021 i samsvar med økonomiplan ). Hesteskoen barnehage, ferdigstilling og oppgradering av uteområde: Trekasser rundt disseapparat og to klatrestativ erstattes av fallsikre underlag, asfaltering av deler av uteområdet for blant annet å motvirke støv (nytt tiltak med kr i 2019). Rehabilitering av sanitæranlegg Svean, Moodden og Tanemsbrua: Etter vedtak i formannskapet, sak 57/ Barnehager Informasjon om området I barnehageåret er det per dato totalt 366 barn med plass i kommunale eller private barnehager i Klæbu. Det er 21 færre enn i barn har et barnehagetilbud i private barnehager i Trondheim. Totalt har med andre ord 378 barn i Klæbu barnehageplass. Per i dag er det to av disse barn som kan defineres som 0-åringer, det vil si at de er født etter 31. november Klæbu kommune eier og driver fire kommunale barnehager: Sletten barnehage drives som en enhet i to bygg, Rydland og Sletten. Barnehagen har i dag samlet 74 barn, en reduksjon på 18 fra forrige barnehageår. Hesteskoen barnehage har 52 barn, 6 færre enn forrige barnehageår. Tanem barnehage er samlokalisert med Tanem skole. Barnehagen har i dag 51 barn, en økning på 7 fra forrige barnehageår. Brannåsen barnehage har i dag 59 barn, en reduksjon på ett barn. Totalt er det 236 barn i de kommunale barnehagene, en reduksjon på 18 barn. Det er 4 private barnehager i Klæbu. Knærten FUS friluftsbarnehage og Betel barnehage er ordinære barnehager. To barnehager er familiebarnehager: Tussestua familiebarnehage (for barn under 3 år) og Jonettaplassen gårdsbarnehage (for barn over 3 år). 130 barn har i barnehageåret plass i en privat barnehage i Klæbu, en reduksjon på 3 barn. I henhold til lovverket er Klæbu kommune gitt oppgaven som barnehagemyndighet. I dette ligger å overføre statlige tilskudd til private barnehager basert på likeverdig behandling. Kommunen samordner opptak til barnehagene, behandler søknader om redusert foreldrebetaling, samt erstatter tapt foreldrebetaling til private barnehager etter regler om søskenmoderasjon og ordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Det er også kommunens oppgave å oppfylle barns rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen fastsetter driftstilskudd til private barnehager på grunnlag av kommunal drift. 33

35 Barnehagesektoren har hatt et tett samarbeid i Nearegionen (Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal) om oppgaver på barnehageområdet. Dette gjelder blant annet kompetanseutvikling. Det er lagt en plan for kompetanseheving for barnehageområdet i Nearegionen basert på føringer fra sentrale myndigheter, gjeldende til Arbeidet med barnehagebasert kompetanseutvikling videreføres ut fra denne planen i den enkelte kommune og den enkelte barnehage. Her er implementering av ny rammeplan en viktig del av arbeidet med pedagogisk ledelse. Organisering av Trøndelag til ett fylke har ført til behov for andre måter å organisere samarbeidet på. Samarbeidsavtalen i Nearegionen ble avsluttet Kunnskapsdepartementet har vedtatt en strategi for desentralisert kompetanseutvikling for barnehageområdet der fylkesmennene har en sentral rolle i å legge til rette for regionalt samarbeid. Det er tatt initiativ til samarbeid med Trondheim kommune om videre samarbeid om kompetanseheving. Dette samarbeidet inkluderer Malvik. Klæbu kommune har også samarbeidet i Nearegionen om tilsynsoppgaven, som for barnehageområdet er lagt til kommunen som barnehagemyndighet. Tilsynsoppdraget gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Dette er også et område der en vil prøve å etablere samarbeidsordninger med Trondheim kommune i en overgangsfase. Godkjenning av barnehager etter barnehageloven er en kommunal oppgave. Godkjenningsoppdraget baserer seg på arealkrav og egnethet for læring og lek ut fra barnehagelovens 1 og 2. Oppdraget baserer seg på nye bygg, endringer i eksisterende, samt endringer i bruk av lokalene, fra eksempelvis store til små barn. Det er ikke planlagt nye barnehager i perioden, men ombygninger og endringer i bruken av lokalene vil også utløse behov for godkjenning. Behovet for barnehageplasser i Klæbu er noe redusert i forhold til prognosene for utvikling i barnetallet. For året 2018 vil tallet være 28 barn færre enn prognosen i Handlings- og økonomiplanen Utviklinga framover vil være avhengig av om boligbygging gjennomføres i den takt det er foreslått, eller om det blir en raskere utbygging enn antatt. Med et anslag om et nivå som i dag, vil kapasiteten på barnehageplasser ikke utfordre Klæbu som kommune og distrikt i ny kommune før i Arealkapasiteten i barnehagene blir i dag ikke utnyttet fullt ut. Bemanningen er tilpassa den drifta kommunen har, men spesielt de kommunale barnehagene har kapasitet til å ta inn flere barn når en legger godkjent areal til grunn. Det er grunn til å gjøre oppmerksom på at dersom antall små barn øker, går den totale kapasiteten med hensyn til antall barn ned Utfordringer for området Det er ei utfordring at barnehagetilbudet skal være tilpassa etterspørselen. Kommunen plikter å tilby plass til alle som har rett på plass. I en periode var alle kommuner opptatt av å bygge ut kapasiteten for å oppfylle lovens krav. Klæbu kommune har over en lang periode hatt en sterk befolkningsvekst. Den forventede prognosen om fortsatt sterk vekst slo ikke til. Det har ført til at 34

36 kommunen totalt sett i dag har en overkapasitet på areal i barnehagene. Pressområdet har vært Tanem og bygging av Brannåsen barnehage var nødvendig for å dekke behovet på Tanemssida. Prognoser framover tyder på lav vekst i barnetallet og med ei sånn utvikling dekker kapasiteten behovet. Med raskere utbyggingstakt enn i dag kan bildet raskt forandres. Det er viktig å presisere at kapasiteten går på areal for å ta inn flere barn. Antall ansatte og rammene for drifta er tilpassa dagens barnetall. Det er utfordrende for barnehagene at de ikke kan planlegge bemanning og aktivitet for barnehageåret på samme måten som tidligere. Barnehageopptaket strekker seg over en mye lengre periode og det må planlegges for at barnetallet øker første halvår av et nytt barnehageår. Tidligere kunne barnehagene planlegge bemanning ut fra antall plasser de var godkjent for. I dag er det barnetallet det enkelte år som styrer. Dette varierer med foreldres behov for nærhet til bolig og arbeidsplass, samt reisevei. Barnehagene opplever også at de får flere barn med sammensatte behov og med behov for spesialpedagogisk hjelp. Man opplever også at noen barn må få tilbudet i andre kommuner på grunn av behov for mer spesialiserte tjenester. Barnehagene opplever også en økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagene. Dette gjelder både barn av flyktninger og som følge av arbeidsinnvandring. Barnehagene melder at det er positivt med økt mangfold i barnegruppa, men det er utfordrende å gi så små barn den trygghet og nærhet de trenger når barnehagene ikke har personale som kommuniserer på barnas språk. Barnehagene må da sette inn tiltak som kompenserer for dette. Det er også ei utfordring at endringer i regelverket for barnehagedrift har korte frister for iverksettelse. Regler om redusert betaling pga. foreldrenes betalingsevne endres stadig. Dette gjelder gratis kjernetid for noen årskull og redusert betaling for andre. Dette saksbehandles av kommunen uansett valg av barnehage. Reglene for beregning av driftstilskudd til private barnehager endres også relativt ofte. Dette skal sikre likeverdig behandling. Men det stiller krav om kompetanse på regelverk og økonomi. Driftstilskudd til ordinære private barnehager baserer seg på drift i de kommunale barnehagene. Tilskuddet skal basere seg på kommunens regnskap for drift av ordinære kommunale barnehager to år før tilskuddsåret. Følgende to tabeller baserer seg på statistikk for 2017 og prognoser om befolkningsvekst i Trondheimregionen for , og gjelder henholdsvis prognose for fødselstall og barn med behov for barnehageplass: 35

37 36

38 5.2.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 591 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer 591 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: Økte utgifter ( sum reelle endringer) skyldes delvis ny bemannings- og pedagognorm. Barnehagene har i tillegg større behov for personale for å ivareta barn med spesielle behov. Nye retningslinjer for redusert betaling fra foreldre innebærer tapte inntekter og dermed økte netto utgifter for barnehagene under ett. Disse merutgiftene og mindreinntektene utgjør i sum om lag kr. Revidert budsjett 2018 Endring Netto driftsramme Sletten Brannåsen Hesteskoen Tanem Total 2019 Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Revidert budsjett Endring Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Klæbu kommune følger barnehagelovens 14 om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 37 Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen. Godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd.

39 Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikkekommunale barnehager. For 2019 er tilskuddet til de private barnehagene i Klæbu budsjettert med kr. I tillegg betaler vi for plasser i private barnehager i Trondheim, budsjettert med 1,6 millioner kroner. Midler til spesialpedagogiske tiltak kommer i tillegg. 5.3 Skoler Informasjon om området Klæbu kommune har tre skoler, to barneskoler og én ungdomsskole. I tillegg har tjenesteområdet ansvar for voksenopplæring, både på grunnskolens område og for voksne som har rett til spesialundervisning på grunnskolens område for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter. Kommunen har også ansvaret for norskopplæring og samfunnsfag i tilknytning til introduksjonsprogrammet. For minoritetsspråklige med rett til grunnskoleopplæring kjøper Klæbu kommune denne tjenesten fra Trondheim kommune ved TROVO (Trondheim voksenopplæring). Når det gjelder norskopplæring for øvrig kjøpes tjenesten av Klæbu Industrier AS. I grunnskolen er det 957 elever skoleåret Dette er 25 flere elever enn forrige skoleår. Størst økning i elevtallet har det vært ved Sørborgen skole. Samla vil det være en svak nedgang i/utflating av elevtallet i årene framover. Det er noen flere elever som går over fra barnetrinnet til ungdomstrinnet enn som kommer inn på første trinn. Variasjonene i tall vil ikke få stor betydning for antall grupper/klasser på hvert trinn, men det vil påvirke statistikken for lærertetthet positivt, fordi den baserer seg på lærere per elev. Med mindre grupper/klasser slår det positivt ut. Sørborgen skole har nettopp åpnet et nytt, flott tilbygg som har økt kapasiteten på Sørborgen til å kunne ta imot 520 elever. Det er også gjennomført oppgradering av den eldre delen av skolen. Noe arbeid gjenstår på uteområdet. Nå har både Sørborgen skole og Tanem skole kapasitet til å ta imot flere elever. Klæbu ungdomsskole vil i de neste skoleårene ha omkring 300 elever. Litt avhengig av elevtallet på hvert trinn vil ungdomsskolen ha behov for mellom tre og fire klasser på hvert trinn. Når elevtallet på et trinn nærmer seg 90 er det nødvendig å planlegge for fire klasser. Antall elever og prognose for elevutvikling avgjør framtidige rammene for drift av skolene. Den andre faktoren som i stor grad påvirker drift av skolene, er omfanget av barn med behov for spesialundervisning eller tilrettelegging av læringsmiljøet. Skolene har samarbeidet i Nearegionen om oppgaver på skoleområdet. Det gjelder kompetanseheving, ledernettverk, kontakten med fylkeskommunen om videregående opplæring, kontakten med Fylkesmannen, gjennomføring av lokalt gitt eksamen (muntlig). Arbeidet med å bygge tilsvarende kompetanse sammen med Trondheim er i gang. Det er etablert et kompetansenettverk i samarbeid med Trondheim og Malvik opp mot Fylkesmannen om 38

40 desentralisert kompetanseutvikling. Det er fra sentrale myndigheter lagt en ny kompetansestrategi for etterutdanning, noe som fordrer et tett samarbeid mellom regioner, universitet og høyskoler. Samarbeidet om avvikling av lokalt gitt eksamen er etablert.. For videreutdanning satses det fortsatt sterkt på strategien «Kompetanse for kvalitet», som er med på å finansiere store deler av kostnaden ved at lærere tar videreutdanning. For inneværende skoleår deltar 11 lærere fra alle skolene i videutdanning finansiert av midler fra Utdanningsdirektoratet. Kommunen mottar kr for skoleåret til dekking av vikarutgifter eller stipendordning. Tabellene under viser tallene for elevtallsutvikling basert på statistikk og prognoser for Trondheimsregionen. De røde strekene indikerer skolekapasitet for barne- og ungdomstrinnet. Det er ikke laget nye prognoser basert på at Sørborgen skole er utbygd og har kapasitet for 520 elever. I forhold til dette vil det med nåværende utvikling i befolkninga ikke bli utfordringer når det gjelder skolekapasitet før i

41 5.3.2 Utfordringer for området Det er ei utfordring at det ikke er samsvar mellom budsjettår og skoleår. Aktiviteten i skoleåret planlegges for hvert skoleår. Det kommer aldri like mange elever inn som det går ut. Noen elever har omfattende behov for spesialundervisning og tilrettelegging. Noen av disse flytter til kommunen midt i året, noen får vedtak som skal iverksettes i løpet av skoleåret. Vedtak for enkeltbarn påvirker bemanningssituasjonen, en må kanskje øke antall ansatte midt i budsjettåret, eller omorganisering fører til at tilbudet til andre elever svekkes. Tiltakene som settes i verk er basert på individuelle rettigheter og kan ikke avslås med begrunnelse i økonomi. Rammene for drift av oppvekstområdet er ikke slik at det kan settes av store reserver til tiltak som ikke ligger inne når budsjettet blir vedtatt. Det brukes også betydelige ressurser på elever fra Klæbu i andre kommuner. Noen av disse er fosterbarn. For elever med helt spesielle behov må Klæbu kommune noen ganger kjøpe skoleplass i andre kommuner. Vi har også et varierende antall elever i private skoler i Trondheim. Dette gir rett til skoleskyss og dekking av utgifter til spesialundervisning. Dette er det vanskelig å planlegge for, fordi det er foreldrenes valg å bestemme privatskole. Andelen minoritetsspråklige elever i grunnskolen har økt når Klæbu kommune har bosatt flere flyktninger. Kommunen har i samme periode opplevd økende arbeidsinnvandring. Klæbu kommune har ikke mottaksskoler eller mottaksklasser. Elevene tas direkte inn i ordinære klasser, og det legges til rette for særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring i tilknytning til ordinær undervisning. Mottaksklasser eller -skoler har helt andre ressurser for å kunne gi et slikt tilbud. Særlig ved familiegjenforening og arbeidsinnvandring får man med kort varsel elever helt uten ferdigheter i norsk. 40

42 Tidlig innsats/tilpassa opplæring: ved oppstart av skoleåret 2018/19 har det kommet en lovendring som pålegger skoler å tilby intensiv opplæring til elever som står i fare for å henge etter i lesing, skriving og regning. Dette er områder som vektlegges sterkt i sentrale føringer for grunnskolen. Det skal gi mulighet for å gi et slikt tilbud uten at det fattes vedtak om spesialundervisning. Bemanningsbehovet i forbindelse med tiltaket er ikke vurdert. Ny lærernorm: den er vedtatt å gjelde fra og med ytterligere endring ved oppstart av skoleåret Klæbu kommune oppfyller per dato lærernormen for alle skolene. Kommunen har fått et øremerka tilskudd til å øke lærertettheten på trinn. Dette er videreført høsten 2018 og bidrar til at vi opprettholder bemanninga på 1.-4.trinn. For 2018 er det øremerka tilskuddet på knapt 1,8 mill. kr. Det er signalisert fra regjeringen å videreføre dette på minst samme nivå også i Det er ikke tenkt at kommuner skal komme dårligere ut sammenlignet med 2015-nivå Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Sørborgen skole: Ingen reelle endringer i tjenestetilbudet. Sørborgen vil drive på samme nivå som for skoleåret 2018/19. Elevtallet er på samme nivå som forrige skoleår. Det er fortsatt økning av antall elever som på grunn av arbeidsinnvandring trenger morsmålsopplæring og særskilt norsk. Dette er usikre kostnader som ikke er budsjettert med. b. Klæbu ungdomsskole: Økte kostnader til 1:1 PC-ordning: kr. Videreføring av lovpålagte tiltak høst 2018 til 2019: kr. c. Tanem skole får lærling fra Dette gir økte lønnskostnader. Tanem har nå 18 elever som har behov for særskilt norskopplæring, samt at noen har krav på 41

43 morsmålsopplæring. Dette gir også økte kostnader i form av lønn. Tanem skole har nye elever som har behov for kontinuerlig oppfølging inne og ute, dette gir også økte lønnskostnader. (ca kr). Netto driftsramme Sørborgen Tanem Ungdomsskolen Total 2019 Revidert budsjett 2018 Endring Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Revidert budsjett Endring Flyktningetjenesten Informasjon om området I flyktningetjenesten er det ansatt enhetsleder og en flyktningkonsulent i hel stilling. Fra april 2018 ble det inngått en avtale med INN (innvandrertjenesten i Trondheim kommune) om å leie en flyktningkonsulent i 80 % stilling. Flyktningetjenesten kjøper en 15% stillingsressurs av kirkekontoret, og har fra januar 2017 i tillegg hatt en miljøarbeider i 20 % stilling. Tjenesten har vært under oppbygging siden januar 2016 grunnet vedtak om å bosette 150 flyktninger i perioden Det ble bosatt 22 personer i 2016 og 41 i 2017, av disse kom 16 personer etter familiegjenforening. For 2018 ble Klæbu kommune anmodet om å redusere vedtaket til 10 bosettinger. Flyktningetjenesten har det planleggende, utøvende og administrative ansvaret for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Logistikk- og arbeidsflytoppgavene er i hovedtrekk: bosettingsanmodning og samhandling med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) (IMDi Midt-Norge) ut-søking av flyktninger fra mottak avtaler, godkjenning og klargjøring av bolig mottak og innkvartering avklaringer mht. anskaffelse av basisutstyr (personlig utstyr, inventar etc.) avklare, bestille og koordinere tolketjeneste helseklareringer innmelding i diverse offentlige registre, voksenopplæring, evt. skole/barnehage person-id, bankkonto, erklæringer, søknadsskjema mm velkomst- og introduksjonsinformasjon 42

44 skaffe språk- og arbeidspraksisplasser faglig veiledning kvalifisering administrasjon og økonomi Klæbu kommune har siden januar 2017 kjøpt voksenopplæring av Klæbu Industrier AS. Avtalen med Klæbu Industrier ble høsten 2017 forlenget ut Utfordringer for området Antallet flyktning-ankomster til Norge har blitt kraftig redusert de siste to årene. Dette tallet påvirker også Klæbu kommune, og det har blitt færre bosettinger enn først antatt. Det har kommet ganske mange personer som følge av familiegjenforeninger, men frekvensen på bosettinger framover har vært uforutsigbar. For 2018 ble Klæbu kommune anmodet om å bosette 10 flyktninger. Flyktningetjenesten har ansvaret for ca. 40 flyktninger som er i et introduksjonsprogram. Målet med programmet er at flyktningene skal være økonomisk selvhjulpne etter to år. Det krever tett og kontinuerlig oppfølging for at de skal bli kvalifisert for videre utdanning og/eller arbeid. I tillegg til kvalifisering av flyktninger har flyktningetjenesten ansvaret for å klargjøre for bosetting, bosette og følge opp ulike behov som helsetjenester, barnehage, skole mm. Å bosette et så høyt antall flyktninger er relativt nytt for Klæbu kommune og det har vært utfordrende for flere tjenesteområder. Bosetting av flyktninger krever kompetanse i alle ledd. Det er utfordrende å finne god nok kompetanse i egen kommune. Flyktningetjenesten er ett av områdene hvor det er rettet en forespørsel til Trondheim kommune om tidligsamarbeid. 43

45 5.4.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 142 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 142 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer -341 Sum endringer Økninger/reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. reduksjon i utgiftene til voksenopplæringen med ca kr grunnet færre deltakere på introduksjonsprogrammet b. mindre utgifter til tolkebistand og NAV stillingen som er tatt ut. Reduksjon på ca kr c. kommunalt disponerte boliger har en utgifts økning på om lag kr som i hovedsak gjelder økte utgifter til elektrisitet d. færre flyktninger gir mindre utgifter til introduksjonsstønad. Reduksjon på kr. e. ytelse til livsopphold (økonomisk stønad fra NAV og direkte utbetalinger fra flyktningetjenesten) har en total økning på om lag kr f. integreringstilskudd mottas i 5 år, flere flyktninger som er ferdige med 5-års perioden, samt ingen budsjetterte bosettinger i 2019, gir mindre integreringstilskudd på om lag kr Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring VOKSENOPPLÆRING FLYKTNINGER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER INTRODUKSJONSORDNINGEN YTELSE TIL LIVSOPPHOLD GENERELT STATSTILSKUDD VEDR. FL SUM

46 5.5 Kultur, idrett og fritid Informasjon om området Enhet for kultur, idrett og fritid har ansvar for følgende tiltak og tjenester i Klæbu kommune: allment kulturarbeid kulturell skolesekk kulturell spaserstokk bibliotek kulturskole fritidsaktiviteter for barn og unge ungdomsklubb Ungdommens kulturmønstring idrett tilrettelegging for utøvelse og av arenaer friluftsliv tilrettelegging for utøvelse og av arenaer huseier for og utleie av idrettshaller og kulturbygg. motorferdsel i utmark kulturminnevern fornminneforvaltning koordinering av kommunes kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) intern og ekstern informasjon i kommunen Utfordringer for området Den generelle oppgaven og utfordringen er å tilrettelegge for at alle innbyggerne i kommunen skal kunne ha tilgang til og utøve et godt og positivt kultur- og fritidsliv uansett funksjonsnivå. Dette er den overordnede målsettingen for arbeidet som utføres i enheten. I dette ligger det både å tilrettelegge arena, og å bestrebe seg på å gjøre kultur- og fritidsaktiviteter tilgengelig for alle innbyggerne. De siste årene har kulturhuset blitt gradvis utbedret i alle etasjer. Å få til bandøvingsrom for brukere av ungdomsklubben har tatt lengre tid enn forventet. Årsaken ligger i at det også har vært nødvendig å fornye etasjens ventilasjonsanlegg, og at man i den forbindelse har vært usikker på hvor romstort dette blir. Når ventilasjonsanlegget er montert skal det prioriteres å få bandrommet på plass. Klæbu kommune leier ut noen av sine lokaler til ulike arrangement når kommunen ikke skal bruke dem selv. Det er en utfordring til enhver tid å ivareta den standard og oppfølging som leietaker forventer. Årsaken til dette er at kommunen ikke har de ressurser som skal til for å ha en god nok daglig oppfølging av lokalene, eksempelvis å kontrollere etter hver utleie. Kommunens kultur- og idrettsbygg krever vedlikehold. Klæbuhallen, som er bygget på 1980-tallet er preget av slitasje, og er krevende når det gjelder tilsyn og vedlikehold. Utvidelse av svømmehallens driftsår til å følge skoleåret vil innebære en ekstra driftsutgift på kroner per år, jf. verbalforslag i budsjettdokumentet for 2018: Utvidelse av svømmehallens driftsår til å følge skoleåret utredes og vurderes inn i budsjettet for Rådmannen har ikke funnet rom for å foreslå en slik utvidelse i forslag til budsjett og økonomiplan. 45

47 5.5.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold -50 Pris og lønnsvekst 210 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 160 Økninger i tjenestetilbudet 40 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 65 Sum endringer Tekniske endringer/bortfall av 2018-spesifikke forhold: a. Bortfall av tilskudd på kroner til jubileumskonsert Klæbu skolemusikkorps. Reelle endringer: a. Økte kostnader ifbm nytt biblioteksystem Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring Aktivitetstilbud barn og unge Tilrettelegging / bistand næringsliv Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Museer Idrett Komm. Idrettsbygg og anlegg Kulturskolen Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg SUM

48 5.6 Fellesområdet kultur og oppvekst Informasjon om området Her føres kostnader og inntekter til kommunalsjef, kommunalsjefens stab, PPT og barnevern, samt blant annet tilskudd til private barnehager Utfordringer for området Se punkt over Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 224 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 224 Økninger i tjenestetilbudet 300 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: a. Økte utgifter til kjøp av kommunale barnehageplasser i andre kommuner (ca kr). Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring: a. Reduserte inntekter av barn fra andre kommuner i private barnehager i Klæbu (ca kr). b. Reduksjon i kjøp av spesialpedagogiske tjenester fra private barnehager i og utenom Klæbu kommune (ca kr). c. Reduksjon av utgifter til kjøp av skoleplass i kommunale skoler i andre kommuner ( kr). 47

49 Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring ADMINISTRATIV LEDELSE ANDRE FELLESUTGIFTER DIVERSE FELLESUTGIFTER BARNEHAGE GRUNNSKOLE PPT STYRKET TILBUD TIL BARNEHAGEBARN VOKSENOPPLÆRING SKOLESKYSS BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN SUM

50 6. Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet helse og omsorg består av 3 enheter: 1. hjemmetjenesten 2. klæbu sykehjem 3. kjøkken Enheten kjøkken er primært et produksjonskjøkken for Klæbu sykehjem. I tillegg tilbys matombringing til hjemmeboende og til en av de kommunale barnehagene. Det drives også cateringvirksomhet, herunder servering ved møter i kommunen. NAV Klæbu ble fra overført til NAV Lerkendal, organisert gjennom en vertskommuneavtale. De to første og største enhetene blir beskrevet i egne kapitler. Kommunalsjefens stab består av: 1. tjenesteteam (forvaltningskontor) 2. rådgiver (50 % stilling) 3. kommuneoverlege (20 % stilling). 4. helsetjenester 4.1. helsestasjons- og skolehelsetjenesten 4.2. psykisk helsetjeneste 4.3. rustjenesten 4.4. rehabiliteringstjenesten dagaktivitetssenter for hjemmeboende seniorer dagtilbud for personer med demens 4.5. legetjenesten Klæbu kommunestyre vedtok å sende en innstilling til Trondheim kommune om et mulig vertskommunesamarbeid om tidlig overføring av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten før kommunesammenslåingen. Ved inngåelse av en eventuell vertskommuneavtale med virksomhetsoverdragelse av ansatte i Klæbu kommune til Trondheim kommune, forutsettes at helsestasjons- og skolehelsetjenesten inkludert jordmortjenesten blir lokalisert i Klæbu. Dette med bakgrunn i å sikre tilgjengelige tjenester for innbyggerne i Klæbu. Helsetjenestene har i tillegg ansvar for saksbehandling av startlån, bostøtte, parkeringstillatelse for forflytningshemmede, transporttjenesten for funksjonshemmede, samt to driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. Helsetjenestene for voksne samarbeider tett med tjenesteteam og enhet sykehjem for å følge opp strategien om tidlig innsats og mestring. Helsetjenestene for barn samarbeider med tjenesteteam 49

51 og tjenesteområdet kultur og oppvekst, hvor målsettingen tidlig innsats rettes mot helsefremmende, forebyggende og familiestøttende tiltak. Tjenesteteamet mottar og vurderer søknader, og fatter enkeltvedtak i tjenesteområdet. Rådgivers arbeidsområde er primært omsorgsenhetene og tjenesteteam. Kommuneoverlege er smittevernlege og medisinskfaglig rådgivende lege i kommunen. Tjenesteområdet deltar i en rekke samarbeidstiltak med andre kommuner i regionen. Siden samhandlingsreformen ble lansert i 2012 har Klæbu kommune deltatt i et formalisert samarbeid i Trondheimsområdet, sammen med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. De viktigste interkommunale samarbeidsområdene er legevakt, kommunal akutt døgnenhet (KAD), miljørettet helsevern, krisesenter, kriseteam og alarmmottak for trygghetsalarm. Det samarbeides videre med St. Olavs Hospital om overgrepsmottak og kommunen yter tilskudd til og får tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO). Klæbu kommune har videre inngått avtale med Trondheim kommune vedrørende kjøp av tjenesten hjelpemiddeltekniker, og med Norservice vedrørende hjelpemiddelformidling og kortidslager for hjelpemidler. Tjenesteområdet samarbeider videre med Klæbu menighet om hel stilling som diakon, hvor Klæbu kommune dekker 50 % av lønnskostnadene. Over tjenesteområdets fellesbudsjett kjøpes arbeid og aktivitet til personer med ulike funksjonshemninger. Den største leverandøren av tjenestene er kommunens egen vekstbedrift, Klæbu Industrier AS Utfordringer for tjenesteområdet Kommunesammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim fra vil være et stort fokusområde i Trondheim og Klæbu kommuner har forskjellig organisering av en del tjenester innen helse- og omsorg, og det er besluttet at den administrative organiseringen i Trondheim kommune skal gjelde for nye Trondheim kommune. Organisasjonstilpasningen vil medføre store arbeidsprosesser med bred involvering for å sikre gode overganger for både innbyggerne og for ansatte. Klæbu kommune har et høyt frafall i videregående skole og ligger over gjennomsnittet i fylket. Folkehelsebarometeret for 2016 viser en frafallsprosent for perioden på 31 %, mens folkehelsebarometeret for 2017 viser en nedgang til 26 % for perioden og 23 % for 2018 for perioden Det er en positiv utvikling, men frafallet er fremdeles høyt. Frafall har store negative konsekvenser for den enkelte, både i nåtid og i framtiden. Mange ender opp med dårlig helse og flere blir uføretrygdet i ung alder. Helsetjenesten har startet et samarbeid med oppvekstområdet i den hensikt å organisere arbeidet rundt elever med begynnende fravær. I ungdomsskolen er et tverrfaglig "skoleteam" etablert, hvor PP-rådgiver, helsesøster, psykolog og saksbehandler i barneverntjenesten deltar sammen med skolerådgiver og enhetsleder/rektor. I tillegg er det tilsatt en barnevernspedagog i skolen som skal jobbe direkte opp mot denne 50

52 målgruppen. Prosjektet utvides i 2018 til barneskolene, for å kunne komme gi tidligere bistand til de aktuelle elevene og deres foreldre. Klæbu kommune vil få utfordringer med den demografiske utviklingen med en stor økning i antall eldre over 80 år i perioden frem mot 2030 sammenlignet med dagens situasjon. Tjenesteområdet har startet tilpasningene for å kunne imøtekomme dette med tidlig innsats, hverdagsmestring, velferdsteknologi, samt tilrettelegging av møteplasser/aktivitetstilbud i et nært samarbeid med frivillige og brukerrepresentanter. Klæbu kommune har et relativt høyt sykefravær. I tjenesteområdet helse og omsorg er det fortrinnsvis innenfor turnusarbeid i de to omsorgsenhetene utfordringene er størst. De øvrige enhetene og fellesområdet har et normalt eller lavt sykefravær. Det arbeides med å få redusert sykefraværet gjennom lokalt AMU på enhetene og økt fokus på å videreutvikle et godt arbeidsmiljø. Arbeidet med heltidskultur er også et tiltak i denne sammenhengen. Det vil videre være avgjørende å tilrettelegge for en god omstillingsprosess i forbindelse med kommunesammenslåingen, hvor blant annet risikokartlegging og medvirkning fra de ansatte kan forebygge sykefravær relatert til denne prosessen Målsettinger for tjenesteområdet Følgende målsettinger for tjenesteområdet helse og omsorg er så langt mulig basert på hoved- og delmål i kommuneplanens langsiktige del : folkehelseperspektivet skal være godt integrert i hele tjenesteområdet tidlig innsats som strategi overfor alle målgrupper tilby tjenester som gjør den enkelte i stand til å oppleve mestring, til tross for sykdom funksjonsnedsettelser eller andre utfordringer tilrettelegge for at eldre skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring av tjenestene gjennom systematisk refleksjon og kompetanseheving i samsvar med plan for kompetanseutvikling formalisere og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor og brukerorganisasjoner. videreutvikle helhetlig nærledelse med god økonomistyring øke nærværet og medarbeidertilfredsheten blant ansatte Resultatmål: styrke tverrfagligheten i skolehelsetjenesten og videreføre økt tilstedeværelse av helsesøster på skolene antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter ved sykehus skal ikke overstige 10 døgn pr år god ressursutnyttelse av døgnplassen ved Selli rehabiliteringssenter til målgruppen økt satsing på velferdsteknologiske løsninger, jf. strategi for velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet 51

53 videreføre og videreutvikle dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og mennesker med demensdiagnose i tett samarbeid med brukerrepresentanter sykefraværet for hele tjenesteområdet skal ikke overstige 9,8 % Gebyrendringer for tjenesteområdet HJEMMETJENESTER/SYKEHJEMMET/KJØKKEN Egenbetaling fra brukere som får praktisk bistand følger abonnementssatser som fastsettes av kommunestyret, på samme måte som betaling for matombringing og egenbetaling for trygghetsalarm. Kommunal deflator benyttes i alle disse tre tilfellene. Betaling for opphold i institusjon er fastsatt i kommunal forskrift. FYSIOTERAPI: Fra ble det innført egenandel for kommunal fysioterapi som reguleres av folketrygdens bestemmelser (rundskriv til folketrygdloven, 5-8) Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem NAV Kjøkken Helsetj. Felles Total Opprinnelig budsjett Omdisponering på området Endringer til prognose Revidert budsjett Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Kommentarer til denne tabellen følger i kommende kapitler. En spesifikasjon av rammene på de ulike enheter gir denne tabellen: 52

54 Revidert Budsjett budsjett Endring Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem NAV Kjøkken Helsetj. Felles Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Revidert budsjett Endring Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 Hjemmetjenesten Klæbu sykehjem Herav Klæbu Sykehjem, sykehjemsdel Herav Klæbu sykehjem, hjemmesykepleie Klæbu HVS HVS, salg av sykehjemsplasser til TK Helsetjenesten NAV Kjøkken 963 Felles Sum Tjenesteområde Sykehjem: Salg av 31 sykehjemsplasser til Trondheim kommune 6 mnd. i 2021 og 12 mnd. i Helse: Økningene fra 2020 som følge av at det tidligere er budsjettert med bruk av fondsmidler og tilskuddsmidler, som vil opphøre eller bli redusert. Dette gjelder fortrinnsvis tilskudd til rekruttering av psykolog, tilskudd til dagaktivitetstilbud for mennesker med demens og opptrappingsmidler innen rus og rehabilitering. Det legges opp til at Klæbu og Trondheim kommuner vil søke om felles tilskuddsmidler til den nye Trondheim kommune ved sammenslåingstidspunktet. Fellesutgifter: Det forventes økning som følge av interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet om ny helsevakt og innføring av digitale trygghetsalarmer fra

55 6.1.7 Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Prosjekt / investering Klæbu Helse- og velferdssenter: Sykehjemsdelen er planlagt med 60 sykehjemsplasser og skal være ferdigstilt og klart for møblering våren Omsorgsboligdel må planlegges med antall enheter ut ifra et kartlagt behov, og vil kunne realiseres etter at det nye helse- og velferdssenteret står klart. Standardheving bygg: Forbedring av uteområdet ved Vikingvegen 22. Inventar: Oppgradering av personalbaser. Totalt Forbruk Oppd.bud. Rest Forslag til investering SUM Behov till.bevilgn. Bevilget før Fom Klæbu helsesenter trinn 3 (19% momskomp) Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) (19% momskomp) Klæbu HVS - omsorgsboligdel 9888 (50) (19% momskomp) Klæbu HVS-lokaler rådhus for 9889 øvrig Standardheving bygg Standardheving Inventar helse Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg Velferdsteknologi: Elektroniske medisindispensere (Pilly) og innføring av elektroniske dørlås hos hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie. 6.2 Hjemmetjenesten Informasjon om området Hjemmetjenesten har ansvar for praktisk bistand og opplæring barnebolig brukerstyrt personlig assistanse (BPA) én-manns-institusjon støttekontakt avlastning omsorgslønn Alle brukere som får tjenester fra hjemmetjenesten har enkeltvedtak på bistanden som ytes. Tjenesteteamet fatter enkeltvedtak og fungerer som bestiller overfor hjemmetjenesten som utfører. Vedtakene beskriver både innhold og omfang. Hjemmetjenesten gir tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. 54

56 Praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål gis til tjenestemottakere som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemning. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig assistanse for å klare daglige gjøremål, kan få vedtak om denne tjenesten. Hjemmetjenesten har fire botiltak i form av omsorgsboliger med personalbase, totalt 34 leiligheter. Et av botiltakene er nytt og tatt i bruk i 2017, og erstatter 3 tidligere botiltak, i tillegg til 10 nye leiligheter. De fleste brukerne i det nye botiltaket er utviklingshemmede, men også andre har etter hvert fått leilighet i botiltak. Barnebolig for et barn er videre innlemmet i det nye botiltaket. Felles for brukerne som har leilighet i botiltak er at de har stort behov for bistand og nærhet til personale. Personalet som arbeider i botiltakene gir også tjenester til andre i nærområdet som er innvilget praktisk bistand som hjemmehjelp eller boveiledning. Antall vertskommunebrukere (se punkt 4.5 og over) er nå nede i 8, og vil naturlig bli færre etter hvert. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste som skal gjøre det mulig for tjenestemottaker å klare seg i eget hjem. BPA skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Brukeren (eller pårørende) er selv arbeidsleder for assistentene og administrerer daglig drift. Brukeren avgjør selv om assistentene skal være ansatt i kommunen eller hos andre som kommunen kan kjøpe tjenesten av. Hjemmetjenesten har nå tre ordninger driftet av Uloba, samt tre ordninger som kommunen drifter selv. BPA er de senere år blitt rettighetsfestet og vil innebære at brukere som fyller kravene kan kreve å få sin hjelp organisert på denne måten. Hjemmetjenesten har videre ansvar for en institusjon hvor det bor én person på langtidsplass. Brukeren er funksjonshemmet og har personale hos seg hele døgnet. Hjemmetjenesten har i tillegg ansvar for tjenesten støttekontakt for voksne og barn som har behov for bistand til fritidsaktiviteter. De fleste som har støttekontakt er barn og unge som må ha ledsager for å benytte fritidstilbud, eller som har behov for å komme seg ut på fritiden. Avlastning for barn og unge er et annet tiltak hjemmetjenesten har ansvar for. Avlastning er oftest innvilget familier med barn som har spesielle behov eller funksjonshemninger. Det er spesielt krevende å være foreldre til barn som trenger mye hjelp, og familien kan ha behov for mer tid til andre barn eller selv å få fri fra omsorgsrollen. Kommunene skal ha tilbud om omsorgslønn, som er økonomisk støtte til familiebasert omsorg. Godtgjøringen skal bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og gjøre det mulig for private omsorgspersoner å utføre hjelpen. Omsorgslønn er et godt alternativ for foreldre med spesielt hjelpetrengende barn i familien, lønnen er ment å fristille mor eller far til å kunne ha bedre tid til omsorg for barnet. Omsorgslønn gis også til ektefeller til funksjonshemmede voksne som trenger omfattende bistand for å kunne bo hjemme. Hjemmetjenesten og enhet sykehjem benytter Min vakt, som er et program for elektronisk timelisteføring og vikaradministrasjon. Dette bidrar til en mer effektiv vikaradministrasjon og kvalitetssikrer timelister og lønnsutbetalinger. 55

57 6.2.2 Utfordringer for området Behovet for tjenester varierer avhengig av brukere og hvilke vedtak den enkelte får. Dette krever fleksibel bruk av ressursene. Nye enkelttilfeller kan på kort varsel utløse svært store utgifter som vanskelig kan tilpasses enhetens økonomiske ramme i budsjettåret. Generelt gjelder det at antall eldre med behov for tjenester er økende. Det vil påvirke økonomien og driften av hjemmetjenesten. Klæbu og Trondheim kommuner har ulik organisering av disse tjenestene og frem mot kommunesammenslåingen vil det jobbes med tilpasning til Trondheim kommunes administrative organisering Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 986 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 986 Sum endringer Teknisk endringer: Endring av ordning ressurskrevende tjenester redusert inntekt på kr Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: Økning av faste stillinger i stillingsbank (Overtallighet) Økning på kjøp av tjenester BPA-ordningen 56

58 Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Barnebolig Hjemmetjenesten SUM Klæbu sykehjem Informasjon om området Klæbu sykehjem består av sengepost med 29 plasser, inkludert et dobbeltrom hjemmesykepleien, som yter helsetjenester i hjemmet og rykker ut på trygghetsalarmer nattevakter er felles for sykehjem og hjemmesykepleie Det er samarbeid mellom alle tjenestene nevnt over, spesielt når det gjelder sykepleieressurser. Kommunen kjøper i tillegg 1 plass på Selli rehabiliteringssenter. Sengeposten er lagt til rette for beboere som kan ha en utfordrende atferd, eller som er avhengige av avgrensede fysiske forhold. Tjenesteteamet fatter enkeltvedtak, hvor det beskrives både innhold og omfang i tjenestetilbudet. Sykehjemmet har langtidsplasser, korttidsplasser, rullerende opphold, avlastningsopphold og avlastning i form av dagopphold. Sykehjemmet har tilsynslege i 30% stilling, fordelt på to leger og to ukedager. Sykehjemmet har fokus på egenmestring og aktivitet, og jobber etter prinsippene for livsglede. Det er etablert et godt samarbeid med barnehager. Frivilligsentralen og andre frivillige arrangerer lesestunder og trimgrupper. Klæbu menighet har jevnlige andakter ca. annenhver uke Hverdagsrehabilitering er implementert som et tjenestetilbud og har som mål at den enkelte skal bli i stand til å greie seg selv så lenge som mulig hjemme. Hverdagsrehabilitering er en målrettet oppfølging i en tidsavgrenset periode og tilbys i et samarbeid mellom hjemmesykepleien og rehabiliteringstjenesten. De fleste eldre bor i eget hjem og klarer seg bra. Klæbu kommune ønsker å legge til rette for at eldre skal kunne bli boende i sitt eget hjem så lenge de selv ønsker det. De skal føle seg trygge, oppleve livskvalitet og beholde god helse lengst mulig. Klæbu kommune tilbyr i den forbindelse forebyggende hjemmebesøk til alle 80-åringer som ikke mottar omfattende kommunale tjenester fra før. Formålet med et forebyggende hjemmebesøk er å hente frem den enkeltes ressurser, bidra til å tilrettelegge omgivelsene, styrke den enkeltes muligheter til å holde seg frisk og aktiv lengst mulig og ta ansvar for egen helse. Forebyggende hjemmebesøk er også en arena der eldre i kommunen kan få kjennskap til kommunens tilbud, både innenfor helse, kultur og frivillig sektor. 57

59 6.3.2 Utfordringer for området Sykehjemmet har redusert antall sykehjemsplasser fra 37 til 29 fra med bakgrunn i et redusert behov for sykehjemsplasser over tid og på grunn av forberedelse til bygging av nytt Helse og velferdssenter. Bemanningsressursen er overført til hjemmesykepleien som har fått flere pasienter, hvor flere har omfattende hjelpebehov. Pasienter skrives ut tidlig fra sykehuset og overføres til videre behandling i kommunen. Kompetansen og sykepleiedekningen i enheten er god, men det er stadig utfordrende å ha nok fagkompetanse på plass til enhver tid. Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og personer med demens er etablert som et prosjekt sammen med frivilligsentralen og rehabiliteringstjenesten. Målsettingen er å bidra til å gi eldre et meningsfylt innhold i hverdagen, hindre isolasjon og utsette behovet for heldøgns omsorg. Erfaringene så langt er positive og tilbudene er godt besøkt. Klæbu kommune mangler omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester for eldre. Som en følge av dette har kommunen gitt tilbud om sykehjemsplass til eldre som kunne fått forsvarlige helsetjenester i en omsorgsbolig. Bygging av omsorgsboliger er planlagt som en del av Klæbu helse- og velferdssenter, trinn 2, og vil bidra til at Klæbu får et helhetlig tjenestetilbud og en bedre ressursutnyttelse. Enheten vil i perioden frem mot kommunesammenslåingen arbeide med tilpasninger opp mot nye Trondheim kommune. Dette gjelder alt fra organisering av tjenestetilbudet, til bruk av fagprogrammer og kostnadsberegninger for budsjettering. For å styrke det forebyggende arbeidet og se på muligheter for bedre ressursutnyttelse, vurderes det å definere bruken av institusjonsplassene bedre, spesielt med tanke på rehabiliteringsopphold og rullerende opphold. Resultatmål: antall pasienter som kan skrives ut fra sykehjemmet til hjemmet skal øke. Det innebærer blant annet at alle som får vedtak om opphold på sykehjemmet får en vurdering av sitt rehabiliteringspotensiale og motivasjon ansatte med fast tilsetting over 40% skal være fagutdannet atvide tjenestetilbudet med velferdsteknologiske løsninger (f.eks. lokaliseringsteknologi, digitale tilsyn, økt bruk av elektroniske medisindispensere) individuelle livsgledetiltak definert og gjennomført etter plan for alle pasienter med langtidsopphold gjennomføre forebyggende hjemmebesøk for personer som fyller 80 år i 2019 god palliasjon (lindrende behandling) skal tilbys i hjemmet eller på sykehjemmet og skal tilpasses den enkelte pasients behov og ønsker 58

60 6.3.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Omdisponering på området 30 Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 568 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 568 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -773 Sum reelle endringer -773 Sum endringer Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer Helårsvirkning - redusert bemanning ift reduksjon av antall sykehjemsplasser (overtallighet benyttes til vikar/vakanse) Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Hjemmesykepleie Botilbud i institusjon SUM

61 6.4 Klæbu Helse- og velferdssenter Informasjon om området Fellesnemnda behandlet , sak om Klæbu helse- og velferdssenter tilpasning til demografiske behov, hvor det ble fattet vedtak om 60 sykehjemsplasser og inntil 50 omsorgsboliger. Det ble vedtatt i fellesnemnda følgende premisser for det videre prosjekteringsarbeidet: a) Klæbu helse- og velferdssenter dimensjoneres for 60 sykehjemsplasser og skal stå klart til innflytting vår 2021 b) antall omsorgsboliger må planlegges ut ifra et kartlagt behov, og skal realiseres etter at det nye helse- og velferdssenteret står klart. Fellesnemnda viser til tidligere vedtak når det gjelder etablering av omsorgsboliger i Klæbu. Arbeid knyttet til skisser, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og endelig finansieringsvedtak skjer parallelt med bygging av sykehjemsplasser ved Klæbu helse- og velferdssenter. c) aktivitetsfunksjoner legges til rådhuset, med mål om å skape et godt møtested for nærmiljøet Figur 1 - plassering av sykehjemsdel Figur 2 - Mulig tomteutnyttelse 1 Det nye helse- og velferdssenteret skal bygges i vest på den kommunale tomten (skisse i oransje i figur 1). Dette med bakgrunn i at denne plasseringen vil gi det nye sykehjemmet en mer funksjonell planløsning, og estetisk gi en god løsning ved å følge byggelinjen til nabobygget (Vikingvegen 22). I tillegg vil plasseringen kunne frigjøre et attraktivt areal på 3000m2 i Klæbu sentrum, for eksempel til det private utbyggingsmarkedet (figur 2). Plasseringen av det nye helse- og velferdssenteret innebærer rivning av byggene i vikingvegen 12, 14, 16, 18 og 20. Dette innbefatter 6 kommunale leiligheter, 6 hybelleiligheter, sykehjemsavdeling for mennesker med demens, samt 4 omsorgsleiligheter med base. Sykehjemsavdelingen i vikingvegen 18 er allerede avviklet og beboerne er overflyttet til sengeposten i vikingvegen 10 (jf vedtak i KS ). Klæbu kommune har ledig kapasitet i andre omsorgsboliger med muligheter for overflytting til disse. Videre står flere av de aktuelle kommunale leiligheter og hybelleiligheter som skal rives ledige. Klæbu kommune har dialog med Trondheim kommune 60

62 vedrørende alternative boløsninger for totalt 4-5 beboere som vil bli berørt av rivningen av de nevnte byggene. Prosjektet skal i sin helhet realiseres i økonomiplanperioden Rådmennene skal innarbeide finansierings- og driftsforutsetninger i økonomiplanen. Det forventes at tilskuddsordninger fra Husbanken blir benyttet maksimalt.» Det er innarbeidet bygging og drift av Klæbu HVS i denne Handlings- og økonomiplanen for Klæbu HVS Sykehjemsdel Omsorgsleiligheter Rådhus for øvrig Total Brutto investering inkl mva Mva-refusjon Forventet tilskudd fra Husbanken Salg av 25 innskuddsleiligheter Netto investering Driftsbudsjett Det er lagt til grunn Trondheim kommunes normer for drift av sykehjem med 60 sengeplasser fra Dette gir en kostnad på 18,75 mill kr i 2021 og 37,5 mill kr i 2022 for sykehjemsdriften, målt i 2018-kroner. Siden omsorgsleilighetene først kommer i drift fra 2022 og det arbeides med å kartlegge behovet i forhold til antall omsorgsleiligheter, er det ikke regnet på leieinntekter og kostnader knyttet opp mot leiligheter og beboere i denne handlings- og økonomiplanen, ei heller vedrørende ombyggingen av Rådhuset. Det kan forventes at hjemmesykepleien vil bli berørt ved bygging av så mange omsorgsleiligheter i sentrum av bygda. 6.5 Helsetjenester Se punkt Se punkt Informasjon om området Utfordringer for området Driftsbudsjett og tiltak for området 61

63 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 741 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 741 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer -112 Sum endringer Reell endring: Bruk av fondsmidler til å avslutte pågående prosjekt Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring Forebygging, skole og helsestasjon Forebyggende arbeid helse og sosial Diagnose, behandl, rehabilitering Rehabilitering Psykiatri Sos. Rådgivning og veiledning SUM NAV Klæbu Informasjon om området Det ble inngått en vertskommuneavtale med Trondheim kommune, hvor NAV Klæbu ble overført til NAV Lerkendal fra

64 6.6.2 Driftsbudsjett for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 407 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 407 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 0 Sum endringer Teknisk endring Med bakgrunn i vertskommuneavtalen betales en administrativ kostnad til Trondheim kommune, og ikke lenger lønnsutgifter på området. Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring SOSIAL RÅDGIVNING OG VEILEDNING FLYKTNINGER KVALIFISERINGSORDNINGEN YTELSE TIL LIVSOPPHOLD SUM Fellesområdet helse og omsorg Informasjon om området Her føres kostnader og inntekter til kommunalsjef, fagstab, samt rammeavtalene for tjenesteområdet. Se punkt Utfordringer for området 63

65 6.7.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 224 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 224 Økninger i tjenestetilbudet 519 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 519 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reell endring Helårsvirkning - kjøp av spesialplass i Trondheim kommune Økning i kostnadene tilknyttet helsevakt og digitale trygghetsalarmer. Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring ADMINISTRATIV LEDELSE FOREBYGGENDE ARBEID, HELSE OG SOSIAL AKTIVISERING ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING PSYKIATRI PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON HJEMMETJENESTEN SUM

66 7. Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk 7.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk består av enheten Drift og vedlikehold (DOV), samt kommunalsjefens stab. DOV har ansvaret for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, samt bistår alle tjenesteområdene i deres utbyggingsprosjekter. Stabens oppgaver er i hovedsak knyttet til områdene plan og miljø, byggesak, kart, oppmåling, veg, vann, avløp, landbruk og vilt. Siden høsten 2014 har vi også hatt hovedansvaret for oppdatering av eiendomsregisteret som er grunnlaget for eiendomsskatt. Tjenesteområde har totalt 37,9 stillingshjemler. Dette er ingen endring fra i fjor Utfordringer for tjenesteområdet Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Det oppleves også som krevende å rekruttere nye medarbeidere med kompetanse. Det er et mål at saksbehandling av private reguleringsplaner, byggesaker og oppmålinger skal utføres til selvkost og innenfor gitte frister. Når det samtidig er ønskelig at gebyrene ikke skal være for høye, byr dette tidvis på utfordringer. Lik de andre tjenesteområdene forventes det også her omstilling som følge av kommunesammenslåingen, og med mulighet for tidligintegrering for enkelte fagområder. For å få en best mulig smidig overgang er man allerede i gang med å se på og tilpasse seg hverandres systemer. For stabens del vil det trolig ikke bli store endringer før endelig sammenslåing, mens for DOV sitt vedkommende er man i gang med å se på en fleksibel løsning på utføring av driftsoppgaver Målsettinger for tjenesteområdet En av kommunens hovedmålsettinger i kommuneplanens samfunnsdel er at Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Vi skal også være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter, samtidig med at vi skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. Dette er sentrale målsettinger for tjenesteområdet Plan, eiendom og kommunalteknikk. En viktig forutsetning for å få til dette er å legge til rette for riktig arealdisponering både til næring og bolig, med tilhørende 65

67 kommunalteknisk infrastruktur. Sentralt er at kommuneplanens arealdel og delplaner er oppdatert mht. behov for bolig og næring og således legger til rette for private reguleringsplaner. Kommunen har her en sentral rolle som arealplanlegger hvor mange hensyn må ivaretas. For å få gjennomført utbygging er det også nødvendig at arealene er sikret mht. klimaendringer, at miljøhensyn er ivaretatt og at det er lagt til rette for veg, vann og avløp. Videre skal både bygninger og infrastruktur vedlikeholdes. Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. Det som gjenstår nå er sikring av Hallsetområdet, ved videre nedplanering i sør og oppfylling i Håggåbekkdalen. Arbeidet ble igangsatt 2016 og forventes sluttført i Fv 704 strekningen Røddekrysset - Tanemskrysset forventes ferdig høsten Forslag til reguleringsplan for etappe Tanem Tulluan forventes ferdig i løpet av høsten Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og forhåpentligvis også øke i antall. Prosjektet vil ha stor positiv betydning for bomiljøet, både på Tanem og lenger sør. Økt utbygging stilles også krav til bedre vann- og avløpsløsninger. Sammen med Trondheim kommune er vi nå godt i gang med en felles vann- og avløpsledning mellom kommunene fra avløpstunnel ved Kvetabekken like nord for Tillerbrua, gjennom Amunddalen og til Ostangen og Klæbu sentrum Gebyrendringer for tjenesteområdet For detaljer henvises det til gebyrregulativet. I utgangspunktet foreslås at gebyrene for private planer, byggesak og oppmåling justeres ihht deflator. Gebyr for behandling av private planer endres noe for i større grad å harmoniseres med Trondheim kommunes måte å beregne gebyrene på. Husleie på kommunale boliger blir etter vedtak av kommunestyret fortløpende justert opp til gjengs leie for bedre å tilpasses husleienivået i Trondheim kommune, samt for å øke kommunens inntekter. Vi ser at dagens husleienivå ligger godt under dagens markedsnivå, og at tilpasning til gjengs leie vil føre til økning for de aller fleste beboerne. For tjenester knyttet til selvkostområdene er den totale inntekta for 2019 budsjettert med følgende gebyrinntekter: Vann: Avløp: Byggesak: Plansaker: Oppmåling: Det er budsjettert med kr 6.5 mill. i gebyrinntekt.* Det er budsjettert med kr 12.4 mill. i gebyrinntekt.* Det er budsjettert med kr 1.6 mill. i gebyrinntekt. Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i gebyrinntekt. Det er budsjettert med kr 0,8 mill. i gebyrinntekt. 66

68 Landbruksdepartementet fastsetter maksimalsats for behandling av saker etter jordlova, og det framgår av gebyrregulativet at vi tar maksimalsats i slike saker. Det er budsjettert med kr i inntekt. *Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs. at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer, se tabeller for omsetning på området. Det foreslås ingen vesentlige endringer på gebyrene for plan, byggesak og oppmåling. Det forventes en del nye plansaker fremover, men det er usikkert om gebyret vil påløpe i 2018 eller Gebyrutvikling for vann- og avløpsområdet: På grunn av store investeringer på vann og avløp må det foretas gebyrendringer særlig for avløp. Spesielt nevnes overføringen av avløp til Trondheim og reservevanns-løsningen mellom kommunene som sterke kostnadsdrivende faktorer. Det blir i sum reduserte vanngebyrer som gir en redusert inntekt med 2,9 millioner kroner fordi vi kan tære noe på tidligere fondsavsetninger. For avløp vil fondet ikke bidra tilstrekkelig til å beholde gebyrgrunnlaget på samme nivå som i dag. Derfor foreslås det en økning i arealfaktoren uten å redusere prisen for avløp pr m3 i motsetning til vann. Dette for å hindre at avløpsunderskuddet blir for stort. Dette betyr at samtlige abonnenter vil få en økning i avløpsgebyret. Det vises til gebyrregulativet for satser, men inntektene for avløp må opp med 2,9 millioner kroner i Arealfaktoren som legges til grunn er 1,62, og dreiningen er lagt slik at det vil være noe mer økonomisk fordelaktig å gå over til vannmåler uansett husstørrelse dersom en reduserer forbruket med minst 10 %. Det er en kjensgjerning at vannforbruket normalt reduseres med inntil 30 % for husholdninger som har installert vannmåler. For abonnenter med stipulert forbruk vil det bli en økning på 13,3 % for den forbruksvarierte delen, mens for abonnenter med vannmåler vil det bli en reduksjon på 12,3 %. I tillegg vil altså alle vannabonnement bli satt ned med 904 kr eks. mva. Se tabellen under som viser oversikt over endringene. For å stimulere ytterligere til økt vannmålerinstallasjon forlenges vannmålerrabattens periode til Nye satser fra vil ev. justeres med kommunal deflator etter

69 Gebyrer KLÆBU Til sammenligning ENDRINGSFORSLAG TRONDHEIM (alle satser eks. mva) Endring Vann fastdel 1250,00 346,40-72,30 % 346,40 Avløp fastdel 1625, ,00 0,00 % 414,40 Vann per m3 12,75 9,53-25,30 % 9,53 Avløp per m3 16,58 16,58 0,00 % 11,30 Arealfaktor 1,25 1,62 3,00 Forbruksdel vann stipulert per m3 (= 15,94 15,44-3,10 % 28,58 vannpris per m3 * arealfaktor) Forbruksdel avløp stipulert per m3 (= avløpspris per m3 * arealfaktor) 20,72 26,86 +29,60 % 33, Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2019 Netto driftsramme Plan bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Revidert budsjett Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Budsjettendring Eiendom: Endringen skyldes i hovedsak endring av inntekter og vedlikeholdsutgifter i forbindelse med salg av kommunale boliger. Budsjettendring VVA: Drift av veglys innebærer en noe større kostnad fram til sammenslåing med Trondheim grunnet ny kontrakt. Tilleggsbevilgning på kr 1,1 mill kr til reasfaltering i I 2019 er det budsjettert med et tilskudd fra fylket på 7,5 mill. 68

70 Revidert Budsjett budsjett Endring Netto driftsramme Plan, bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Revidert budsjett Endring Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 Plan byggesak Veg, vann og avløp Eiendomskontor -88 Drift og vedlikehold Felles Sum Tjenesteområde Budsjettendring VVA: Endringen gjelder 2019-spesifike forhold på vei; bortfall av tilskudd kr 7,5 mill kr (reduserer rammen) og bortfall av ekstrabevilling kr 1,1 mill. (økning av rammen). 69

71 7.1.7 Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Prosjekt / investering Totalt Forbruk Oppd.bud. Rest Forslag til investering SUM Behov till.bevilgn. Bevilget før Fom Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Ombygging Åsvegen 1 (ingen momskomp) Kirkelig Fellesråd, minnelund Sanering Grindvollen bhg Rehabilitering Kirke Utvidelse kirkegård Konsekvens bevaringsplan kirkegården Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Trafikksikring Tanem skole Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg (inkl. Nordals veg og gangveg kulturhuset) Prestegårdskrysset GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Revisjon hovedplan vannforsyning Beredskapsplan klausulering vannforsyning Flåttådalen vann-del Ny vannledning ny fv 704/omlegging av vannledning 9811 /Tanem-Nideng Kalsiumtiltak Fremo Sideanlegg vann Delsum vann Avløp Trondheim Avløp generelt, inkl saneringstiltak Haugdalen avløpspumpestasjon Revisjon hovedplan avløp Haugdalen-Flåttådalen, avløp omleggeing Flåttådalen, avløpsdel Seminarplassen Hallset sanering Bromstadtrøa RA Sanering spillvannl. Brannåsen Omlegging av avløp ny FV Sideanlegg avløp Delsum avløp Delsum Plan. eiendom

72 Forklaring til investeringene: Standardheving teknisk: Dette er fornyelse av maskiner etter behov. Standardheving bygg: Praksis er at behov kartlegges etter innspill fra enhetene. Prioritering behandles politisk etter at budsjettet er vedtatt. Kvikkleire sentrum: I regi av NVE, hvor NVE dekker 70% av kostnadene til sikringsarbeidet, kommunen dekker 30%. Omfatter også fjerning av 10 boliger på Hallsetområdet og rydding av området, som kommunen må betale. Total kostnad for sikringsarbeidet er av NVE beregnet til 36 mill eks. mva. og er planlagt gjennomført i Omfatter også legging av vann- og avløpsledninger i Haugdalen, samt heving av fylkesveg, som nå er sluttført. Det som gjenstår er videre nedplanering av Hallsetplatået og innfylling i Håggåbekkdalen. Ombygging Åsvegen 1: Flyktningeboliger i Åsveien 1 er omprosjektert fra mindre flyktningeboliger til ordinære leiligheter. I arbeidet med omprosjektering til ordinære leiligheter er det gjort en bedre arealutnyttelse, i tillegg til at det er medtatt kostnader for utvendige fasader, nytt tak, uteområde og boder i kjeller. Estimerte totale kostnader etter omprosjektering er 26,9 mill inkl. mva. Det fremmes egen sak om denne ombyggingen samtidig som budsjettet legges fram. Skraping/maling av Klæbu kirke: WSP Engineering har foretatt en tilstandsanalyse av Klæbu kirke. Bygget er generelt i god stand. Det fremkommer imidlertid at kirka er malt med feil type maling som skader treverket. Det er derfor nødvendig at malingen fjernes og det påføres ny maling for å hindre råte. Det vil videre bli gjennomført andre nødvendige tiltak samtidig med dette arbeidet. Prosjektet er kostnadsestimert til kr 5,4 mill. Utvidelse kirkegård: Kirkegården vil bli fylt opp i løpet av 8-10 år. I gravferdsloven er det krav om at det til enhver tid er ledige graver for minst 3% av kommunens befolkning. For å sikre dette må arbeidet med utvidelse av kirkegården starte i Konsekvens bevaringsplan kirkegården: Klæbu kirkegård er en middelalderkirkegård, og har noen gravminner som bør bevares for etterslekten. Et vedtak om bevaring av graver fører både til redusert inntekt i form av redusert festeavgift og økte kostnader med oppussing/vedlikehold av gravminner som velges bevart. Veg, samferdsel og trafikksikkerhet: TS-tiltak egenandel mindre prosjekter. Kommunens egenandel for noen mindre prosjekter til mindre trafikksikkerhetstiltak. Trafikksikringstiltak Tanem. Tiltak langs innfart til skolen. Betinger 100% finansiert ved tilskudd. Asfalteringsprogram, inkludert mindre TS-tiltak: Nordalsvegen, samt tiltak inntil kulturhuset prioriteres i sammenheng med Miljøgateprosjektet. 71

73 Miljøgate Tine Bugges veg. Trafikksikkerhetsprosjekt som utføres høst 2018 og innen sommeren Samtidig utløses VA-prosjektet gjennom gata for Trondheimstilkoblingen med Lauvåsen. Forpliktelser overfor utbygger på Trøbakken for å få utløst anleggsbidrag til prosjektet er også en faktor. GS-vegforbedrende tiltak Klæbu sentrum-lysklett-kambrua Prosjekt parallelt med VAprosjektet til Trondheim. Dette betinger ekstern finansiering. Veglysprosjekt. Det er behov for kontinuerlig oppgradering i perioden i henhold til sentrale krav for måling. Prosjektet vil føre til at vi kan skille fylkeskommunal drift fra kommunal drift. Investeringsnivået er avklart med kommunalteknikk og bydrift i Trondheim kommune. Vann: Hovedprosjekt Reservevann fra Trondheim (Jonsvatnet): Hovedtiltak på vannforsyningssiden. Reservevannskapasitet bygges ved at det legges ledning langs fylkesveg 885 fra Trondheim via Tine Bugges veg til høydebassenget på Lauvåsen. Dette gir en svært god forsyningstrygghet for rent vann for innbyggerne i Klæbu, samt en sikkerhetsventil (med begrenset kapasitet) for innbyggerne i Trondheim. Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting): Utskifting av eternittledninger (asbestsement) er hovedfokus. Kalsiumtiltak på Fremo grunnvannsanlegg: Det er nødvendig å utrede og eventuelt gjøre noe med kalsiuminnholdet på vannverket. Prosjektet videreføres. Pågående prosjekt som videreføres: Klausulering av Fremo grunnvannsanlegg (utvidelse av beskyttelsesområdet): Sonebeskyttelsen rundt grunnvannskilden på Fremo er vurdert som god, men ikke tilstrekkelig god nok til å få sikret grunnvannet for all framtid. Tiltaket avventes til bistand fra Trondheim kommune er avklart. Hovedplaner for vann: Planleggingsmidler til tiltak. Det er et kontinuerlig behov for å utrede de tiltak som er foreslått i planen nærmere. Øvrige uprioriterte prosjekter: Sideprosjekter til hovedprosjektet: herunder Bostad og Storugla, Rønningen, Lysklett og Søråsen, Nordset, Stuggugrenda(Husbytrøa). Gjelder vannforsterkning i forbindelse med avløpsprosjekter. Se sideanlegg avløp. Øvrige prosjekter for vannledningsutbygging etter 2021: o Trykkøkningsstasjon Tanem; for å imøtekomme framtidig behov for Kleiva etc. o Vannledning til Bjørklia; for å imøtekomme framtidig behov. o Hovedvannledning til skisenter/travbane; mulig utbygging o Hovedvannledning til Gjellan/Trøåsen; mulig utbygging 72

74 Avløp: Hovedprosjekt Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og vil få stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. Tilknytning mellom trase for avløp fra Ostangen og miljøgateprosjektet er inkludert. Avløp gjennom Tine Bugges veg, miljøgata, regnes som del av hovedprosjektet med forbindelse mot Haugdalen pumpestasjon. Avløp generelt, inkludert saneringstiltak: I det vesentligste er dette tiltak for å hindre innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet. Tiltaket vil redusere belastningen på Ostangen renseanlegg, samt sørge for reduserte overføringskostnader når Ostangen blir avviklet. Spillvannsledning fra Brannåsen ferdigstilles høsten Vannforekomststiltak for Elveplassbekken og Nidelva. Seminarplassen- Hallset- sanering: Sanering av fellesavløpssystem med separatsystemer for henholdsvis spillvann og overvann. Dette er et tiltak for å øke kapasiteten på renseanlegget, og vil ferdigstilles vår Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre, kommunalt renseanlegg og bygging av pumpestasjon med ledningsnett. Vannforekomststiltak for Tullbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. Prosjektet videreføres. Omlegging av avløp ny fv 704: Dekker noe framtidig behov og nødvendig omlegging av ledninger. Avsluttes Pågående prosjekt som videreføres: Hovedplaner for avløp: Planleggingsmidler til tiltak. Det er et kontinuerlig behov for å utrede de tiltak som er foreslått i planen nærmere. Øvrige uprioriterte prosjekter: Sideanlegg avløp, herunder Bostad og Storugla, Rønningen, Lysklett og Søråsen, Nordset, Stuggugrenda(Husbytrøa): Det er nå foretatt en forstudie som ser på muligheten for bygging av avløp til disse grendene. På grunn av stort investeringsbehov er det ikke rom for å legge disse avløpsanleggene inn i kommende handlingsplan. Disse foreslås plassert etter 2021 i påvente av behandling i Fellesnemnda. Sideanlegg til hovedprosjekt (ikke i HP foreløpig) Kostnad avløp i mill. eks. mva Kostnad vann i mill. eks. mva Pris per tilknytning avløp i kroner eks. mva. Bostad/Storugla 11,5 6, Rønningen 0,9 1, Lysklett/Søråsen 7,2 3, Nordset 4,6 2, Stuggugrenda 5,0 2,

75 Målsjøen: utredning og bygging: prosjektet sidestilles ikke direkte med sideanleggene, men er delvis avhengig av et samarbeid med Melhus kommune. Tanem, Skjøla og Tanemsåsen: prosjektet sidestilles ikke direkte med sideanleggene. Øvrige avkloakkeringsprosjekt tilsvarende sideanlegg Kostnad avløp i mill. eks. mva Kostnad vann i mill. eks. mva Pris per tilknytning avløp (ikke i HP foreløpig) Skjøla/Nideng/ Tanemsåsen 10,0 1, Målsjøen 5, Øvrige prosjekter for avløpsutbygging etter 2021: o Svebakken avløpspumpestasjon og avløpsledning Brøttem o Bjørklia avløpstilknytning o Hovedavløpsledning til Gjellan/Trøåsen Tilskudd til Kirkelig Fellesråd Sammen med Kirkelig Fellesråd er det foretatt en gjennomgang av budsjettet for Budsjettet for 2019 justeres ihht deflator. I budsjettet for 2020 bør det hensynstas at Kirkelig Fellesråd får en ekstrakostnad for å dekke de tjenestene Klæbu kommune nå vederlagsfritt yter fellesrådet. 7.2 Plan, byggesak med mer (420) Informasjon om området Plan og miljø En av de mest sentrale oppgavene innen plan og miljø er knyttet til utarbeidelse av og behandling av planer etter plan- og bygningsloven. Utarbeidelse av ny kommuneplan er ikke aktuelt før kommunesammenslåingen. Det foregår imidlertid et omfattende arbeid med byutviklingsstrategi og kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkter, som også vil berøre Klæbu. Dette vil kreve en del oppfølging fra Klæbu kommune. Kommunen deltar også i arbeid med deponiveileder og avfallsplan for Trondheim. Behandling av reguleringsplaner er likevel den største oppgaven framover. Fv. 704, strekningen Tanem-Tulluan er på veg inn i Miljøpakken, og videre regulering og detaljplanlegging er godt i gang. Framdriften for utbyggingen er ikke avklart ennå. Ikke bare blir 74

76 næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og trolig også øke i antall. Prosjektet vil ha stor positiv betydning på bomiljø. Etter at kommunedelplanen for Vassfjellet ble vedtatt i 2016 har det vært stor aktivitet innen regulering av steinbrudd, grustak og massedeponi. Dette vil fortsatt bli en stor oppgave, fram mot Skredsikring av areal er viktig for alle eiendommer som blir berørt, og er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. I flere år nå har NVE prioritert Klæbu, og det som gjenstår nå er videre sikring av Håggåbekkdalen og nedplanering av Hallset-platået sør for Seminarplassen. Prosjektet er et samarbeid mellom NVE og kommunen, hvor NVE dekker ca. 70% av kostnadene, kommunen 30%. Arbeidet i Haugdalen er nå fullført, med heving av fylkesvegen, støttefyllinger langs dalen, samt vann- og avløpsledninger. Det forventes at hele skredsikringsprosjektet sluttføres i Kommunestyret fastla i mai 2017 en del prinsipper og forutsetninger for utvikling av sentrum og Hallset-området. Disse legger føringer på arealbruken framover, hvor endelige avklaringer skjer gjennom private reguleringsendringer. Det er også stor aktivitet for øvrig innenfor regulering, og mange planer forventes behandlet fram mot Et betydelig antall og delvis meget omfattende planer vil bli sendt kommunen til behandling, særlig utover høsten 2018 og fram mot våren Dette vil utfordre kapasiteten, og det er svært usikkert om dette kan håndteres uten ekstra bistand. Miljøvernarbeid inngår som en integrert del i alle fagområder i kommunen. To viktige planer med miljø i fokus ble vedtatt i Dette gjelder Forvaltningsplan for vannforekomster og Energiog klimaplan. Det jobbes med tiltak knyttet til disse. Forvaltningsplan for vannforekomster, tiltaksdel : Mange av vannforekomster i Klæbu kommune har dårlig økologisk tilstand. Målet med planen er at det på sikt iverksettes tiltak i alle vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tiltakene er prioritert for vannforekomstene Målsjøen (og Løksbekken), Amundsbekken med sidevassdrag, Storvollbekken og Tullbekken. Ingen vannforekomster skal forringes. Tiltak for å hindre avrenning til vassdrag fra landbruk, avløp og massetak har stått sentralt i planen. Her nevnes informasjon til gårdbruker og opprydding i spredt avløp. Sistnevnte forutsetter egne bevilgninger. Overvåking for å vurdere om gjennomførte tiltak er også foreslått. Det kan søkes om tilskudd til overvåking fra fylkesmannen. Energi- og klimaplan, , tiltaksdel : Det er i planen fastsatt mål mht til energiforbruk og klimautslipp. og enkelte Fem innsatsområder/strategier med tiltak er prioritert. Noen av de viktigste tiltakene som er gjennomført er energieffektivisering etter EPC-modell (Energy Performanca Contracting) av Klæbu ungdomsskole, Klæbu sykehjem og Sørborgen barneskole. Noen av tiltakene i tidligere plan foreslås videreført i tillegg til at det er foreslått noen nye tiltak. Det er i revidert plan i større grad fokusert på tiltak mht klimatilpasning. 75

77 Det skal nevnes at det i forbindelse med bygging av nytt helse- og velferdssenter er opprettet et eget prosjekt; klimatilpasset helse- og velferdssenter. Det samarbeides her med Trondheim kommune og KLIMA 2050 (ntnu/sintef). Dette finansieres delvis med støtte fra fylkesmannen. Byggesak: Her behandles søknader om bygge- og anleggstiltak og naturinngrep som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og ulike særlover. Hvert år behandles omtrent 100 nye byggesøknader. I 2018 har det vært en større andel av større byggesaker, Og vi tror antall saker vil være lik nivå, men ikke større byggesaker. Det tilsyn på omtrent 10 % av alle sakene, hvor man de senere årene har hatt et spesielt fokus på massetak, massedeponier og brannsikkerhet. Vi har egen tilsynsgruppe hvor vi arbeider tverrfaglig. I tillegg føres det en del tilsyn i andre byggesaker både med stedlig tilsyn og dokumenttilsyn. Utfordringer knyttet til tilsyn er at det er tidkrevende, både faglig og pga langtekkelige prosesser. Til dels har dette blitt avhjulpet av konsulenter. Planarkivet holdes løpende ajour med nye reguleringsplaner, reguleringsendringer og kommuneplan med tilhørende dokumenter. Dette er viktige hjelpemidler både for søkere, men også for kommunens egne saksbehandlere. Ved kommunesammenslåing er det viktig at dette videreføres. Regelverket på byggesaksområdet endres stadig, og en viktig del av kommunens arbeid dreier seg om informasjon og veiledning for publikum om gjeldende lov og forskrift. Kart og Oppmåling: Hovedoppgavene er behandling av søknader om fradelinger og oppretting av nye eiendommer og seksjoner, og som godkjent matrikkelfører sørge for å ajourholde eiendomsregistret i Klæbu (Matrikkelen), samt nesten alle andre digitale kartdata-sett som kommunen har ansvar for. Det opprettes hvert år i snitt nye matrikkelenheter. Andre oppgaver er grenseoppganger, utstikking og innmåling av tiltak, ajourhold av gårdskart, innmåling av nye eller omlagte veger. Det forventes ingen vesentlig økning av saker i Landbruk: Her behandler bl.a. saker som gjelder omdisponering og fradelinger av arealer, konsesjon, bo- og driveplikt, ajourhold av gårdskart, landbruksregister, skogbruksplaner og skogsbilveger. Tidligere i år ble forvaltningsplanen for vannforekomster vedtatt, og her er ett av målene at forurensning fra landbruket skal reduseres. Arbeidet er så vidt påstartet, men vil fortsette i de kommende årene. Sentralt er også saksbehandlingen knyttet til tilskuddsordninger for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Dette gjelder stort sett søknader om produksjonstilskudd i landbruket. Siden 2014 har vi kjøpt 15% saksbehandlings-tjenester fra Landbrukskontoret i Trondheim kommune, og dette vil vi også gjøre i

78 Viltforvaltning: Fagområdet bistår i saksbehandlingen etter viltloven, og skal kunne avveie hensyn i forhold til beitedyr og jaktbart vilt. Viltforvaltningen innebærer bl.a. å fastsette jaktvald, tildeling av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser på jaktbart vilt og innkreving av fellingsavgifter til kommunalt viltfond. Videre har vi ansvaret for ettersøks-jakt og håndtering av fallvilt. Den lokale forskriften om jakt på hjortevilt ble revidert i år, slik at minsteareal for hjort er endret. Eiendomsskatt: Når det gjelder eiendomsskatt sørger vi for at rutiner blir fulgt slik at grunnlaget for skatten blir rettidig og korrekt før utfakturering. Tjenesteområdet har sekretæroppgaven i nemdene som vedtar verdien på eiendommene og behandler klagesaker. Selve verdisettingen av eiendommene som er grunnlaget for eiendomsskatten, utføres ved innleie av konsulentfirma Utfordringer for området Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Som følge av kommunesammenslåingen forventes det at alle her blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. Dette krever at det gjøres en detaljert kartlegging av alle arbeidsoppgaver slik at disse kan tilpasses den nye organisasjonen. Vi har så vidt startet på dette arbeidet, men det meste gjenstår til Omfanget av gebyrbelagte saker innen plan, byggesak og oppmåling kan være vanskelig å forutse, da dette beror på søknad fra tiltakshavere. I tillegg har plan- og bygningsloven krav til saksbehandlingstid. Dette igjen gjør det utfordrende både å beregne inntekt som dekker kostnadene, samt å tilpasse rett saksbehandlingskapasitet. Forurensingsforskriften og vannforskriften stiller krav om at vannkvaliteten skal bedres og at faren for forurensing skal reduseres. Forskriften stilles krav til at tiltak skal påstartes innen 2018 slik at tiltak gir virkning innen Viktig tiltak for å nå målet med god økologisk tilstand i vannforekomstene er oppgradering av private avløp og utbygging av kommunale anlegg. Økonomisk vil dette være en utfordring for kommunen hva angår midler til investeringer. 77

79 7.2.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 69 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 69 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 1 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet Ingen planlagte, men det kan bli utfordringer hvis mengden private reguleringsplaner øker. Reduksjoner i tjenestetilbudet Ingen Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring ANDRE FELLESUTGIFTER PLANSAKSBEHANDLING (IKKE SELVKOST) KART OG OPPMÅLING (IKKE SELVKOST) LANDBRUKSFORVALTNING NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE SUM Veg, vann og avløp (421) Informasjon om området Fagområdet deles inn i veg, vann og avløp. Personene som jobber med disse områdene hører til både i staben, VVA-kontoret og DOV, og står både for forvaltning, drift og grunnlag for fakturering. 78

80 Veg Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering på kommunalt vegnett. Selve driften utføres av DOV eller ved innleie av eksterne aktører. Arbeidsområder er planlegging og tilrettelegging av trafikksikkerhetstiltak, nye vegprosjekt, sommer- og vintervedlikehold, veglysdrift, reasfaltering, vegmerking og andre nødvendige tiltak på og langs veg. Brøyting, gatefeiing og veglysdrift utføres ihht. kontrakter med entreprenører. Andre driftsoppgaver utføres av DOV, men det blir også benyttet innleide entreprenører til en del oppdrag. Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %, samt ressurs på DOV med 80 %. Investeringstiltakene som gjennomføres er enten underlagt den årlige bevilgingen i det såkalte asfalteringsprogrammet, eller gis bevilgning som egne tiltak. Ofte tas disse i sammenheng med investeringer for vann og avløp. Man har mulighet til å søke fylkeskommunen om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. Dette gjøres årlig og tilskuddene har variert i størrelse. Tilskudd til kommunale veger forutsetter en kommunal egenandel. Til grunn for planlegging og prioritering av trafikksikkerhetstiltak ligger trafikksikkerhetsplan. Gjeldende plan strekker seg til Til drift av veglys på fylkesveger mottas en årlig refusjon fra fylkeskommunen. I 2018 har ombygging av Prestegårdskrysset med ny busslomme og nytt opphøyd gangfelt vært et prosjekt som nå er sluttført. Prestegårdsvegen reasfalteres i I 2018 vil Miljøgata, Tine Bugges Veg bli oppgradert. Tiltaket sees i sammenheng med hovedledningsarbeidet mot Trondheim. I den forbindelse vil også Nordals veg bli oppgradert. Mindre trafikksikkerhetstiltak som fartsdumper og oppmerking er andre viktige tiltak som utføres årlig. Vann og avløp Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering for det kommunalt vannforsynings- og avløpssystem. Dette er en tjeneste som skal sørge for døgnkontinuerlig leveranse av vann- og avløpstjenester. Området er derfor oppsatt med teknisk vakt som kaller inn ressurser ved behov. Området har beredskapsavtale med entreprenør for strakstiltak når det er behov for dette. Viktigste driftsoppgave for vannforsyning er kontroll med drikkevannskvaliteten ved grunnvannskilde på Fremo. Dette gjøres ved jevnlig prøvetaking og tilsyn, samt øvelser for å håndtere eventuelle uønskede hendelser. Lekkasjekontroll med kartlegging og skadebegrensning ved vannlekkasjer er en annen viktig driftsoppgave man har fokus på. Lekkasjer både øker forbruk av vann som igjen medfører ekstrakostnader for vannverket, men lekkasjer utgjør også en risiko for forurensing av vannet. På avløp er kontinuerlig overvåking av renseprosesser på Ostangen den viktigste driftsoppgave, samt oppsyn med pumpestasjoner for avløp og tilsyn med øvrige kommunale renseanlegg. For både vann og avløp er reparasjoner og utskifting av kummer og ledninger en kontinuerlig driftsoppgave, og større tiltak blir innlemmet i investeringsprogrammet. 79

81 Tiltak som er utført i 2018 er ledningslegging i Flåttådalen, samt større og mindre utredningsarbeider i forbindelse med avløp og vannforsyning, samt mange mindre tiltak. Et saneringsprosjekt ved Brannåsen er igangsatt i 2018 og vil sluttføres i I tillegg er det det gjort en rekke mindre tiltak med lednings- og kumutskiftninger. I 2018 vil arbeider med hovedanlegget mot Trondheim fortsette, med fokus på gjennomføring av anlegget gjennom Miljøgata, Tine Bugges Veg Utfordringer for området Veg Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %. Dette tilsier at man må prioritere prosjekt som gir en merverdi, enten ved samhandling med prosjekt innen vann og avløp, som meddeltaker i private utbyggingsprosjekt eller tiltak innen trafikksikkerhetsarbeid. Andre tiltak prioriteres ned. Sammenslåing med Trondheim vil kreve forberedelser og ressursavsettelse, mest administrativt, men også driftsdelen vil være gjenstand for overføringsvurderinger. Det er for tidlig å si noe om omfanget p.t. Vi har inngått felles anskaffelse av brøyteavtale med Trondheim, og dette vil gi oss nyttig erfaring på samarbeidet, både for administrasjon og driftsavdeling. Det ble også for 2018 inngått felles asfaltavtale, og det diskuteres nå også innleie av Trondheim kommunes ressurser som erstatning for vakant stillingsandel på området. Vann og avløp Det har i lengre tid vært utfordrende å håndtere alle prosjektene i tråd med framdriftsplanen, og dette har også medført manglende oppfølging på enkelte tiltak. Omfanget er fortsatt stor og det vil fortsatt være behov for ekstern byggeledelse på enkelte prosjekter. Driftsmessig vil det være en utfordring å få gjennomført de nødvendige tiltak som kreves for å stoppe innlekking av fremmedvann (overvann) inn på kloakkledninger for igjen å øke kapasiteten til renseanlegget på Ostangen fram til den er nedlagt. For å avbøte på dette, er noen større tiltak med dette formålet avsatt som investeringstiltak på handlingsprogrammet. Tiltak rettet mot å redusere fremmedvann vil påvirke mengden som skal pumpes bort og renses og derfor også gi en økonomisk besparelse når vi sammenkobles med Trondheim. På lengre sikt har intensjonen vært at når hovedanlegget er bygd, skal man også ta for seg utbygging av sideanlegg, slik at flere blir tilknyttet kommunalt vann og avløp og forurensning reduseres. Kostnaden var tenkt finansiert ved anleggsbidrag fra de berørte beboerne, i tråd med lokal forskrift. Med etablering av ny kommune er dette et forhold man må se nærmere på da Trondheim ikke har samme praksis. 80

82 7.3.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst -198 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer -198 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet: Drift av veglys innebærer en noe større kostnad fram til sammenslåing med Trondheim grunnet ny kontrakt. Tilleggsbevilgning på kr 1,1 mill. for reasfaltering i Reduksjoner i tjenestetilbudet/kutt: Ingen Budsjettendring: I 2019 er det budsjettert med tilskudd/kompensasjonsmidler fra fylkeskommunen på kr 7,5 mill. vedrørende veg-forsterkning Amundsdalen. Netto driftsramme Budsj Rev. Bud Endring KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERH REKREASJON I TETTSTED DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN SUM Eiendomskontoret (422) Informasjon om området Boligkontoret er fra 2017 skilt ut fra eiendomskontoret, og har ansvaret for kommunenes boliger og administrasjonsbygg. 81 Boliger:

83 Kontoret omfatter drift av kommunens utleieboliger og administrasjonsbygg. Fra , i tillegg til flyktningeboliger, disponere kommunen 71 utleieboliger fordelt på: 46 omsorgsboliger 18 sosiale boliger 7 borettslagsleiligheter og eneboliger Antallet boliger som kommunen disponerer til utleie er redusert med 6 hybler og 6 leiligheter pga vedtak om riving av disse bygningene. Kontoret har ansvar for forvaltningen, herunder kontrakter, husleieregulativ og budsjett. I tillegg har kontoret ansvaret for forvaltningen og driften av Klæbu rådhus og Vikingveien 16, inkludert oppfølging av leietakere i forhold til leiekontrakter. Kommunen bortfester tomter på Sagmyra/Brannåsen, Brøttemsåsen og deler av Finnmyra. Samlet har kommunen ca 230 festekontrakter på arealer kommunen selv fester av grunneiere Utfordringer for området Eksisterende boliger: Fra ble Vikingveien 22 tatt i bruk med 21 utleieenheter. Samtidig er 12 boenheter på Hallset kondemnert i forbindelse med rassikringsprosjektet. Dette betyr en netto tilvekst på 9 omsorgsboliger. I tillegg er det bli tatt i bruk 24 nye boenheter tilrettelagt for mottak av flyktninger. Disse boenhetene disponeres og driftes av flyktningetjenesten. Driftsbudsjettet er korrigert for bortfall av utgifter og inntekter for kondemnerte bygg og økte driftskostnader og inntekter som følge av nybygg. For eksisterende bygg er husleiesatsene forutsatt øket lik deflator på 2,5 %. Salg av boliger: Det er foretatt en vurdering av boligene som ikke lengere benyttes som «gjennomgangsbolig». Disse er vedtatt solgt til leietaker for 80% av takst, slik at leietaker har en mulighet for å komme seg inn på det private boligmarkedet. Nye prosjekter: I handlingsprogramperioden ligger det an til realisering av byggetrinn tre for Klæbu sykehjem. Dette har som konsekvens at Vikingveien 16 med 6 hybelleiligheter og Vikingveien 12 og 14 med 6 leiligheter vil bli revet. I fellesnemda er det fattet vedtak om at prosjektet skal ferdigstilles i løpet av Prosjektet utformes i henhold til «Trondhjemsmodellen» med hensyn på areal og kravspesifikasjoner. 82

84 Videre er det planlagt en ombygging av Åsveien 1 i forslaget til investeringsbudsjett for Ferdigstilles høsten Dette vil generere en brutto inntekt på anslagsvis 1,5 mill pr år, og gir en halvårseffekt i 2019 på ,-. Potensiale for økte inntekter: Det har vært behov for å se på husleienivået i kommunale boliger i lys av planlagt sammenslåing med Trondheim kommune og tilpasninger i den forbindelse. Det er innhentet opplysninger fra Trondheim på hvilket nivå og hvilke faktorer som påvirker husleien. Ut fra dette har vi funnet et nivå som vil være gjengs leie i Klæbu. Forventet inntektsøkning vil være: 2019: kr. I forhold til : Mulighet for å regulere resterende utleieboliger som ikke har vært regulert de siste tre årene. Det vil bli gjennomført nye beregninger i 2019, og dette vil gi bedre forutsetninger for å se på inntektene i Det understrekes at dette er foreløpig anslag, som kan endres i forbindelse med salg av kommunale boliger Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold se kommentar Pris og lønnsvekst -99 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer -99 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 220 Sum endringer Budsjettendring: Eiendom: Endringen skyldes i hovedsak endring av inntekter og vedlikeholdsutgifter i forbindelse med salg av kommunale boliger. 83

85 Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring ADMINISTRASJONSLOKALER BOTILBUD I INSTITUSJON KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER BOLIGBYGGING/UTLEIE/FINANSIERING SUM Drift og vedlikehold (460,475,480) Informasjon om området Bygg: Enheten har som primæroppgave å drifte samt vedlikeholde kommunenes bygningsmasse, ca m2. Dette gjøres på bakgrunn av bestillinger fra de enheter som disponerer bygninger. Enheten har ikke selv et budsjettansvar for drift og vedlikehold bygningene. Enheten har pr i dag 4,45 årsverk samt andel av enhetsleder. VVA: Denne enheten har ansvaret for vedlikehold og drift av kommunens veier, vann- og avløpsanlegg. Oppdraget består av mere eller mindre faste oppgaver i forhold til vedlikehold av veg, vann og avløp. Bestillinger ut over normal drift kommer fra seniorrådgiver på VVA. Enheten består av 5 årsverk samt enhetsleder i 30% stilling. Renhold: Dov Renhold har ansvaret for renhold av Klæbu kommunes bygningsmasse. Enheten består av 15,6 årsverk, inkl. egen gruppeleder Utfordringer for området Bygg: Enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av menneskelige ressurser har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset samt nye omsorgsboliger i Vikingvegen 22 er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, samt nye midlertidige utleieboliger på Rydland. VVA: Tidligintegrering av veivedlikehold er et av de områdene som det ses på i sammenheng med sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune. I tillegg har vår ressurs på veg gått av med AFP, noe som har ført til et raskere samarbeide med Trondheim på dette området. 84

86 Samarbeide med Trondheim vil sannsynligvis ikke få økonomiske konsekvenser, men kan bidra til en bedre leveranse til Klæbus innbyggere gjennom et større fagmiljø og tilgang på ressurser gjennom flere personer, maskiner og utstyr. Renhold: Enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av personalressurs har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, og fellesareal i de nye omsorgsboligene. Enheten har redusert med ett årsverk siden Dette ble gjort etter en etablering av nye renholdsplaner etter metoden «Jonathan Clean». Man kan derfor ikke se at det finnes rom for ytterligere besparelser uten involvering med enhetsledere Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 362 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 362 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer 76 Sum endringer

87 Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring Annet politisk arbeid Andre fellesutgifter Eiendom- forvaltningsutgifter Administrasjonslokaler Felles vedlikehold til fordeling Barnehagelokaler Skolelokaler Flyktninger Institusjoner Kommunalt disponerte boliger Komm. Veier, miljø og trafikksikkerhet Naturforvaltning og friluftsliv Komm. Idrettsbygg- og anlegg Komm. Kulturbygg SUM Fellesområdet PEK Informasjon om området Her føres kostnader til Kirkelig Fellesråd, Klæbu kirke, andre religiøse formål og lønn kommunalsjef Utfordringer for området Ingen spesielle utfordringer. Investeringer på Klæbu kirke finnes under investeringene tidligere i kapittelet. 86

88 7.6.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 12 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 12 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer -143 Sum endringer Tekniske endringer/bortfall av 2018-spesifikke forhold: Ingen. Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: Ingen. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring: Ingen. Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring ADMINISTRATIV LEDELSE KIRKELIG ADMINISTRASJON KIRKER ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SUM

89 8. Tjenesteområde Rådmann og staber 8.1 Informasjon om tjenesteområdet Innen Rådmannsområdet ligger stabs- og støttefunksjoner for politikere og kommunens tjenesteområder. I tillegg ligger publikumsmottak / servicefunksjon her. Rådmannsområdet er inndelt i seks avdelinger: På ansvar Rådmannen lønnes rådmannen og tillitsvalgte. Her føres også de fleste felleskostnader for kommunen, blant annet knyttet til revisjon, kontingenter mv. På ansvar Stab lønnes medarbeidere innen Økonomi og Lønn. På ansvar Stab post arkiv lønnes politisk sekretær og medarbeidere innen post/arkiv /servicesenter. På ansvar 122 ligger Personalfunksjonen og på ansvar IKT-kostnader. På ansvar 140 Politiske organer lønnes ordfører, varaordfører og politikere forøvrig. I tillegg føres det her kostnader til kontrollkomitesekretariat og enkelte andre omkostninger knyttet til politisk virksomhet. 8.2 Utfordringer for tjenesteområdet En av utfordringene for tjenesteområdet er sårbarhet. Det er få ansatte på hver avdeling, for eksempel to personer på personalfunksjonen (i en kommune som lønner om lag 500 personer i hel- eller deltid stillinger), det er en IKT-medarbeider, to lønnsmedarbeidere osv. Oppsettet er derfor sårbart ved oppsigelse / fravær / sykdom. En annen utfordring er arbeidet med kommunesammenslåing, som kommer på toppen av de daglige gjøremål, et arbeid som særlig treffer de som jobber innen disse funksjonene. Samtidig vet man at det er nettopp innen disse funksjonene at det blir overtallighet i den nye kommunen på grunn av doble funksjoner. Dette kan medføre en viss risiko for at folk slutter før I løpet av 2018 har blant annet økonomisjefen og personalansatte sagt opp jobben. 88

90 8.3 Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2019 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 1 Revidert budsjett Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra rev.budsjett budsjett 2019: Kommentert nedenfor Bortfall av 2018-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 645 Flytting av 2018-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 646 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer -100 Sum endringer Netto driftsramme Budsjett 2019 Rev. Bud Endring Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Økonomi/ Post/ Revidert Budsjett budsjett Endring Netto driftsramme Rådmann lønn Personal IKT arkiv Politisk Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Revidert budsjett Endring

91 8.4 Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan 2022 Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde I 2018 ble personal funksjonen økt med 100 % stilling. Stillingen er finansiert 40 % over kommunebudsjettet og 60 % over Fellesnemdas budsjett. Dette fordi personalfunksjonen i Klæbu får et ekstra press i prosessen fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune og at den var underbemannet i utgangspunktet. Engasjementet vil vare fram til Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Prosjekt / investering Totalt Forbruk Oppd.bud. Rest Forslag til investering SUM Behov till.bevilgn. Bevilget før Fom Serveroppgraderinger Telefoni / nettbrett Bredbåndsutbygging Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Interaktive tavler, skjermer mm Granmo tomteopparbeidelse Eiendomsomsetning Granmo utbyggingsavtale Kjøp Svean Moodden (ingen momskomp) Delsum IKT/Rådmann Rådmannen foreslår å investere i nye PC`er til ansatte på grunn av alder, nye PC`er som anskaffes er i henhold til standarden som benyttes i Trondheim kommune. Rådmannen foreslår videre å bygge ut bedre bredbånd i områdene Tulluan og Hyttfossen. Klæbu kommune søker på bredbånd-tilskuddsordningen som har til hensikt å sørge for at alle husstander i Norge får et grunnleggende bredbåndstilbud av god kvalitet. Klæbu kommune sin andel blir derfor om lag 26 % av totalkostnadene som utgjør om lag 2,4 millioner kroner. 90

92 9. Samlet vedtak om investeringer og finansiering. Gjeldsutvikling og rentenivå 9.1 Investeringsbudsjett samlet Omfanget av de investeringer som er planlagt i planperioden ville ikke vært økonomisk forsvarlig dersom Klæbu skulle fortsatt som egen kommune. Nedenfor finnes en samleoversikt over de planlagte investeringer, samt hva som det tidligere er gjort vedtak om bevilgninger på (tilsvarer skjema 2B i de obligatoriske budsjettoppstillinger): Tallene i tabellen nedenfor viser brutto investeringene. Investeringsbehovet samlet pr tjenesteområde: Totalt Forbruk Oppd.bud. Rest Forslag til investering SUM Behov till.bevilgn. Prosjekt / investering Bevilget før Fom 2019 Rådmannsområdet Kultur og oppvekstområdet Helse og Omsorgsområdet Plan, eiendomsområdet Totalsum kommune

93 Totalt Forbruk Oppd.bud. Rest Forslag til investering SUM Behov till.bevilgn. Prosjekt / investering Bevilget før Fom 2019 IKT / Rådmann Serveroppgraderinger Telefoni / nettbrett Bredbåndsutbygging Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Interaktive tavler, skjermer mm Granmo tomteopparbeidelse Eiendomsomsetning Granmo utbyggingsavtale Kjøp Svean Moodden (ingen momskomp) Delsum IKT/Rådmann Kultur og oppvekst Sørborgen skole, utvidelse Sørborgen skole, inventar IKT / inventar - alle enheter Standardheving bygg Midlertidige flyktningeboliger - tomt Kulturhus:ventilasjon / avfukting Kulturhus, kjøkken, gard., svømmehall Sørborgen og Tanem : ladepunkt Sørborgen skole; oppgrad kjøkken / SFO / Uteområde Sørborgen skole: sikring av lekeplass 1. trinn Tanem skole: Oppgrad skolekjøkken, oppussing Klæbu u-sk: oppgradering kjøkken, mat og helse Tanem bhg: oppgrad kjøkken og utelekeplass Sletten: oppgrad. Utelekeplass Hesteskoen bhg: gjerde og port Hesteskoen bhg: ferdigstilling og oppgradering av uteområde Rehab. Sanitæranlegg Svean, Moodden, Tanemsbrua Sørborgen kunstgress (16,5% momskomp) Undervarme Sørborgen kunstgress (16,5% momskomp) Delsum Kultur og oppvekst Helse og omsorg Klæbu helsesenter trinn 3 (19% momskomp) Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) 9887 (19% momskomp) Klæbu HVS - omsorgsboligdel 9888 (50) (19% momskomp) Klæbu HVS-lokaler rådhus for 9889 øvrig Standardheving bygg Standardheving Inventar helse Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg

94 Prosjekt / investering Totalt Forbruk Oppd.bud. Rest Forslag til investering SUM Behov till.bevilgn. Bevilget før Fom 2019 Plan, eiendom 9856 Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Ombygging Åsvegen 1 (ingen momskomp) Kirkelig Fellesråd, minnelund Sanering Grindvollen bhg Rehabilitering Kirke Utvidelse kirkegård Konsekvens bevaringsplan kirkegården Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Trafikksikring Tanem skole Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg (inkl. Nordals veg og gangveg kulturhuset) Prestegårdskrysset GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Revisjon hovedplan vannforsyning Beredskapsplan klausulering vannforsyning Flåttådalen vann-del Ny vannledning ny fv 704/omlegging av vannledning 9811 /Tanem-Nideng Kalsiumtiltak Fremo Sideanlegg vann Delsum vann Avløp Trondheim Avløp generelt, inkl saneringstiltak Haugdalen avløpspumpestasjon Revisjon hovedplan avløp Haugdalen-Flåttådalen, avløp omleggeing Flåttådalen, avløpsdel Seminarplassen Hallset sanering Bromstadtrøa RA Sanering spillvannl. Brannåsen Omlegging av avløp ny FV Sideanlegg avløp Delsum avløp Delsum Plan. eiendom Sum økonomiplan

95 9.2 Finansiering De tallene som fremkommer under kapittel 9.1 er som nevnt brutto investeringer. I tabellen under er rådmannens forslag til finansiering. Tabellen viser inntekter fra salg, tilskudd fra staten og momskompensasjon og lånebehovet som følge av investeringsbehovet. Som det fremgår av tabellen er investeringsbehovet i planperioden om lag 720 millioner kroner med et lånebehov på 369 millioner kroner. Av lånebehovet kan 222 mill kroner henføres til Klæbu helse og velferdssenter og 125 mill kroner til vann- og avløp området. Finansieringsbehov og lånekostnader som følge av investeringer SUM Sum investeringer i Økonomiplanen Finansieres slik: Mva-kompensasjon prosjekter i Økonomiplanen Salg av tomter/parkeringsplasser Refusjon spillemidler/kunstgress Tilskudd rehab. Sanitæranlegg Svean m.fl Tilskudd Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) Tilskudd Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) Innskudd omsorgsleiligheter Klæbu HVS Tilskudd Trafikksikring Tanem skole Tilskudd Miljøgate Tilskudd Åsveien Bruk av ubrukt låneopptak pr Sum momskomp og tilskudd mm Lånebehov som følge av investeringene herav investeringer som belastes kommunekassen (herav vedr Klæbu HVS) herav tilknyttet Vann (selvkost) herav tilknyttet avløp (selvkost) Rådmannen foreslår å videreføre startlånsordningen på det nivå med gjeldende handlings- og økonomiplan for For året 2019 er nivået økt til om lag 14 millioner kroner som følge av boligsalg som skal benyttes til dette formål. Kommunen er pliktig til å overføre 1,5 millioner kroner som egenkapital innskudd til KLP i tilknytting til pensjon. Ettersom at dette ikke kan lånefinansieres foreslår rådmannen å sette av midler over disposisjonsfondet til dette formål. Denne ordningen forutsettes å opphøre ved kommunesammenslåingen med forventet skifte av pensjonsleverandør. Klæbus andel av den frie egenkapitalen i KLP er for øvrig oppgitt til om lag 11 millioner kroner, som kan medtas ved flytting til ny pensjonsleverandør. 94

96 Andre investeringer Startlånsordningen Finansiert ved låneopptak i Husbanken Egenkapitaltilskudd til KLP Finansiert ved bruk av disposisjonsfond Gjeldsutvikling Forslag til investeringer medfører en relativ høy gjeldsøkning de neste fire årene. Som tidligere nevnt kan veksten i lånegjelden fremover i hovedsak tilskrives vann- og avløpsformål og byggingen av Klæbu helse og velferdssenter. Forventet gjeldsutvikling Klæbu kommune IB ordinær gjeld totalt Avdrag Årets låneopptak UB ordinær gjeld totalt Herav estimert andel Vann / Avløp (selvkost) Rest som belastes kommunekassen Herav estimert andel tilknyttet Klæbu HVS Rest som belastes kommunekassen eks Klæbu HVS Antall innbyggere Ordinær gjeld pr innbygger