Budsjett Handlings - og økonomiplan Klæbu kommune

Transkript

1 Budsjett Handlings - og økonomiplan Klæbu kommune Rådmannens innstilling

2 1 Innholdsfortegnelse 0. INNLEDNING RÅDMANNENS FORORD ØKONOMISJEFENS LESEVEILEDNING SAMFUNNSDELEN RAMMEBETINGELSER BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING RAMMEBETINGELSER FRA FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAMMENDRAG AV KOMMUNENS BUDSJETTER DRIFTSBUDSJETT DRIFTSBUDSJETT FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETT FELLESOMRÅDETS DRIFTSBUDSJETT OVERSIKT OVER FELLESOMRÅDETS INNTEKTER OG KOSTNADER RAMMETILSKUDD SKATTEINNTEKTER VERTSKOMMUNETILSKUDD EIENDOMSSKATT, NETTO INVESTERING- OG KOMPENSASJONSTILSKUDD RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE KONSESJONSKRAFT LØNNSOPPGJØR OG PENSJONSKOSTNADER AVDRAG PÅ LÅN RENTEUTGIFTER VEDR LÅN TILBAKEFØRING VEDR VANN- OG AVLØPSFOND BRUK AV DISPOSISJONSFONDET FORVENTEDE ENDRINGER TJENESTEOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET BARNEHAGER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SKOLER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FLYKTNINGETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 42

3 5.4.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KULTUR, IDRETT OG FRITID INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FELLESOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET HJEMMETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KLÆBU SYKEHJEM INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KLÆBU HELSE- OG VELFERDSSENTER INFORMASJON OM OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT HELSETJENESTER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET NAV KLÆBU INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR OMRÅDET FELLESOMRÅDET HELSE OG OMSORG INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR Budsje

4 7.1.6 BEHOV FOR RAMMEENDRINGER INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET TILSKUDD TIL KIRKELIG FELLESRÅD PLAN, BYGGESAK MED MER (420) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET VEG, VANN OG AVLØP (421) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET EIENDOMSKONTORET (422) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET DRIFT OG VEDLIKEHOLD (460,475,480) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FELLESOMRÅDET PEK INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE RÅDMANN OG STABER INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET SAMLET VEDTAK OM INVESTERINGER OG FINANSIERING. GJELDSUTVIKLING OG RENTENIVÅ INVESTERINGSBUDSJETT SAMLET FINANSIERING GJELDSUTVIKLING RENTER AVGIFTSBALANSE VANN OG AVLØP HOVEDOVERSIKTER OG TALLBUDSJETT OVERSIKT OVER STILLINGSHJEMLER / ÅRSVERK HOVEDOVERSIKTER DRIFT HOVEDOVERSIKTER INVESTERING KJØP FRA ANDRE SOM ERSTATTER EGEN TJENESTEPROD., OVERFØRINGER OG TILSKUDD TIL ANDRE VEDLEGG FORSLAG TIL BETALINGSREGULATIV BUDSJETT FOR FELLESNEMNDA MELLOM KLÆBU OG TRONDHEIM KOMMUNER SPESIFIKASJON AV BUDSJETT 2018 PR KONTO OG TJENESTEOMRÅDE DIVERSE KOSTRA-SAMMENLIGNINGER KOMMUNEBAROMETERET

5 0. Innledning 0.1 Rådmannens forord Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan for perioden , samt budsjettforslag med handlingsprogram for Dokumentet inneholder kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. I den situasjonen Klæbu kommune er i med en oppstartet fusjonsprosess med Trondheim kommune, er det grunn for å antyde at kommuneplanen ikke har den samme relevans. Økonomiplanen for og budsjettet for 2018 har derfor ikke den ønskede sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, men rådmannen legger til grunn at kommunestyrets beslutning om kommunesammenslåing med Trondheim skal ha hovedoppmerksomhet. Handlingsprogrammet og økonomiplanen beskriver et 4- års perspektiv. Økonomiplanen revideres hvert år frem mot kommunesammenslåing i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Dette er et ledd i prosessene for å skape en god overgang, med et forutsigbart drifts- og investeringsnivå for nye Trondheim kommune. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlingsrom er forringet og at denne utviklingen vil fortsette i økonomiplanperioden. Det er vedtatt høye investeringsambisjoner som ville vært utfordrende å forsvare innenfor eksisterende økonomiske rammer, hvis vi skulle bestått som egen kommune. Investeringene er imidlertid sikret gjennom intensjonsavtalen om sammenslåing med Trondheim kommune, samt fellesnemda sine vedtak om en oppdimensjonering av Klæbu helse og velferdssenter. Dette illustrerer sårbarheten i Klæbu kommune sin selvstendige økonomi, investeringsnivået med en økning av lånerentene ville ha bidratt til et økt press på kommunekassen. Dette ville påvirket kommunens evne til å yte innbyggerne tilfredsstillende tjenester, om disse investeringene ikke hadde vært sikret gjennom avtaler og vedtak tilknyttet kommunesammenslåingsprosessen. Det er imidlertid grunn for å si at vedtak i fellesnemda er basert på et behov for nye Trondheim kommune. Investeringene skal danne grunnlag for godt tjenestetilbud for innbyggerne i et langsiktig perspektiv, ut over at den nye kommunen er virksom fra Rådmannen ønsker å tydeliggjøre at ansvarlighet og god økonomistyring gir handlefrihet. Det er viktig å ha oppmerksomhet på de ressursene vi har og levere gode tilbud innenfor disse rammene. Rådmannens opplevelse er at ledere og ansatte har et velutviklet forhold til økonomistyring og ansvarlig ressursstyring. Det leveres gode tjenester til innbyggerne i Klæbu. Allikevel er det grunn for å si at driftsnivået rådmannen foreslår for 2018 og for 2019, baserer seg på kommunestyrets behandling for økonomiplanperioden Her legges det opp til et noe høyere nivå enn hva inntektsnivået tillater. Dette er mulig fordi god økonomistyring over tid har bidratt til Klæbu kommune har bygget opp et driftsfond, som gjør det mulig å harmonisere tjenestetilbudet i perioden frem mot Nye Trondheim kommune. I tillegg forventes det at utviklingsarbeidet skal fortsette og at ansatte og ledere skal ha nødvendig oppmerksomhet på kommunereformprosessen. Det er et dilemma å balansere ressurser mellom daglig drift, utviklingsarbeid og kommunereformarbeid. Det er imidlertid grunn for å understreke at de aller fleste funksjoner skal videreføres i Klæbu også etter at kommunereformarbeidet er avsluttet. Skoler, Barnehager, helse og omsorgstjenester, samt en rekke andre funksjoner skal fortsatt sikre innbyggerne i Klæbu gode tjenester. 4 Budsje

6 Rådmannen er fornøyd med at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune viser fleksibilitet i en krevende økonomisk situasjon. De ansatte viser faglig integritet og ønsker å gi innbyggerne gode tilbud selv om rammene oppleves å være knappe. Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide videre med forslaget. Formannskapet vil fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret fatter endelig vedtak 14. desember Klæbu Kjetil Mjøsund rådmann 5

7 0.2 Økonomisjefens leseveiledning Årets budsjett- og handlingsplan-dokument følger samme lest som i fjor, da det kom flere positive tilbakemeldinger på måten dette var organisert og presentert. Dokumentet er fokusert rundt de fem «tjenesteområder» som det er naturlig å beskrive i nærmere detaljer; Fellesområdet, Kultur og Oppvekst, Helse og Omsorg, Plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) og Rådmannsområdet. Størrelsen på kommunens inntekter, kostnader og rammer pr tjenesteområde for 2018 fremgår av figuren nedenfor: Figuren beskriver altså størrelsen på de ulike tjenesteområdenes inntekter, kostnader og rammeoverførsler fra Fellesområdet. Den oransje søylen på Fellesområdet fordeles altså til de fire andre tjenesteområdene slik at de får dekket inn sine nettokostnader. Kapittel 4-8 omhandler hver av disse fem tjenesteområdene, etter en felles mal, mens kapittel 3 beskriver en samleoversikt for hele kommunen. Kapittel 2 forteller om statsbudsjettet 2018s innvirkning på kommuneøkonomien samt hvordan befolkningsutviklingen og sammensetningen i kommunen har vært. Kapittel 1 gjengir den såkalte Samfunnsdelen i kommuneplanen. Kapittel 9 omhandler investeringene som planlegges gjennomført, og hvilken økning i gjeld samt økte renter og avdrag dette påfører kommunen. Kapittel 10 omhandler vann- og avløpsområdet og behov for gebyrendringer samt hvordan selvkostfondene forventes å utvikle seg de neste årene. Kapittel 11 inneholder de fleste av de obligatoriske skjema-oversiktene som lages til kommuneregnskap og budsjett. I kapittel 12 er det forsøkt å gjøre en samlet oversikt over eksterne kjøp som erstatter egen tjenesteproduksjon, samt overføringer og tilskudd til andre, da det er et stort omfang av dette i kommunen. Så er det vedlagt enkelte vedlegg i kapittel 13, blant annet Betalingsregulativet for 2018 samt et par oppstillinger som forteller hvordan Klæbu kommune hevder seg i forhold til andre kommuner på en del nøkkeltall. Når det gjelder å være handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak, så er det tatt i bruk en systematikk, der det pr enhet og tjenesteområde er spesifisert og kommentert ihht følgende tabell: 6 Budsje

8 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 Endringer til revidert budsjett 2017 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 Endringer til budsjett 2018 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 0 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 0 Sum endringer Hensikten med denne tabellen er å komme fram til hvilke reelle økninger og reduksjoner/kutt i tjenestetilbudet som foreslås å finne sted fra 2017 til Da har vi trukket ut enkelte "tekniske endringer", som spesifikke forhold i 2017, samt at visse typer kostnader belastes et annet sted i 2017 enn i Pris-og lønnsveksten på ca 2,5 % kan man heller ikke gjøre så mye med. Dermed står man tilbake med de "reelle endringene" / omprioriteringer. Tanken er da at politikerne skal kunne prioritere / omprioritere innenfor disse og eventuelt også andre tiltak. Oppsettet muliggjør også å følge hvordan rammene for de enkelte tjenesteområder / enheter har utviklet seg fra opprinnelig budsjett 2017 til budsjett 2018 med under-dokumentasjon i Økonomirapportene som lages hvert tertial. Med "prognose 2017" eller «alternativt budsjett» i dokumentet menes de samme tall som foreslås som ble vedtatt som revidert budsjett for 2017 i Økonomirapport 2 / 2017 (med et merforbruk på kr 1.595'). Alle tall i dokumentet er i kr, og tall med minus foran er inntekter eller kostnadsreduksjoner. Dette budsjettet er utarbeidet som om Klæbu skulle fortsatt som en egen kommune. Som det vil framgå nedenfor, vil kommunens disposisjonsfond bli brukt opp i løpet av 2021 slik det nå planlegges. Rådmannen har da lagt tjenestenivået på et nivå som man antar vil bli videreført i den nye kommunen. Alternativet vil være å gjennomføre kutt nå som kan forventes å bli reversert i Etter en avtale med Fylkesmannen kan Klæbu kommune utarbeide en fireårs-plan med underdekning såfremt Trondheim kommune tar denne underdekningen inn / yter er tilskudd til Klæbu kommune i sin handlingsplan. Dette er gjort med til sammen 37 mill kr for 2020 og 2021, hvorav ekstra kapasitet utover Klæbus eget behov ved Klæbu Helse og Velferdssenter står for ca 18 mill kr av disse. Man bør derfor være svært varsom med nye kostnadsøkende tiltak i budsjettbehandlingen. God lesning! Klæbu, 20.oktober 2017 Jan Petter Opedal (ass. rådmann / økonomisjef) 7

9 1. Samfunnsdelen Nedenfor gjengis visjon og hovedmål for kommunen, slik de ble utformet i Sett i lys av den kommende kommunesammenslåing med Trondheim, er det ikke lagt opp til en revidering av dette nå. Det er heller ikke i dette dokumentet lagt opp til en evaluering i forhold til måloppnåelsen. Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftsområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier 1) Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum 2) Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal 3) Utbygging av Fv Budsje

10 2.2 Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. 4) Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet 5) Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. 6) En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn 7) Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler 8) Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 9

11 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. 10 Budsje

12 Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykfri kommune 11

13 2. Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling og sammensetning En viktig input for hvordan kommunens inntekter og utgifter endres er utviklingen i antall innbyggere, og sammensetningen av disse. Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen for Klæbus innbyggere i henholdsvis 2017, 2016 og Innbyggjar-Innbyggjartal Innbyggjarar fordelte etter alder per tal per Over Klæbu Klæbu Klæbu Endring siste år Endring siste 4 år Uføre Flykt- Arbeids- Personar år ningar ledige m. låg år inntekt Klæbu Klæbu Klæbu Endring siste år Endring siste 4 år Kilde: Grønt hefte tabell F-k, KMD Som det fremgår av tabellen har kommunen fått færre barn i barnehage- og skolealder de siste fire år og langt flere pensjonister. Det har også vært en relativ stor økning i antall uføre, flyktninger, arbeidsledige og personer med lav inntekt. Særlig bekymringsfull er økningen på over 20 % i antall uføre i alderen år. Noen personer kan muligens inngå i flere av disse fire kategoriene. Grafen nedenfor ble vist på kommunestyremøtet i juni, der det ble satt fram en påstand om at årsaken til befolkningsnedgangen i 2016 skyldes at småbarnsfamilier i 2016 foretrakk andre kommuner framfor Klæbu når de flyttet på seg. 12 Budsje

14 Likedan kan det være interessant å se hva SSBs prognose sier om fremtiden: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter alder og tid Endring år år år år år år år år år år eller SUM (Kilde: SSB MMMM-scenario) Som det fremgår forventer altså SSB mer enn tre ganger så høy vekst de neste fire årene som det som har vært de forrige fire år. Klæbus innbyggertall de neste årene vil særlig være en funksjon av boligbygging. I framskrivning av kommunens rammeinntekter de neste årene er det lagt til grunn et lavere anslag enn det som står i tabellen til SSB, nemlig en økning på 60 innbyggere i året fra dagens utgangspunkt (som er ca 90 personer lavere enn i tabellen). Det vises til egen tabell for prognose over antall barn i skole- og barnehagealder i kapittel 5. 13

15 2.2 Rammebetingelser fra forslag til statsbudsjett 2018 Statsbudsjettet ble lagt fram 12.oktober. For kommunene kom det vel ingen store overraskelser. Her en noen av hovedpunktene som berører kommunesektoren generelt og Klæbu kommune spesielt. Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved avleggelse av Økonomirapport 2 / Det skal være en vekst i frie inntekter i kommunesektoren på 3,6 mrd kr fra 2017 til 2018, hvorav demografi og pensjon bruker opp 2,6 mrd kr av disse. Gjennomsnittsøkning i frie inntekter er på 2,6 %, mens Klæbu kun får 1,7 % (ca 5 mill kr), dette pga relativt lavere befolkningsvekst og relativ nedgang i skolebarn-faktoren i forhold til andre kommuner. 300 millioner kroner av veksten i frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet 200 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med forebyggende tiltak for barn, unge og familier 200 millioner kroner av veksten i frie inntekter skal benyttes til tidlig innsats i barnehager og skoler heldøgns omsorgsplasser: 152,5 millioner kroner i 2018 (Tilsagnsramme: 3 milliarder kroner) Viderefører satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt over 1 milliard kroner Videreføring av 155 millioner kroner til rekruttering av psykologer i kommunene Det ble før sommeren varslet en økt bemannings- og pedagog-norm for barnehagesektoren, men det kom ikke ekstra midler knyttet til denne for de kommuner som ligger under normen (som Klæbu og Trondheim kommuner). Kommunenes egenandel for ressurskrevende brukere økes med ca kr for andre år på rad. Klæbu har 10 slike brukere. Det varsles endringer i grunnlaget for eiendomsskatten for verker og bruk, ved at produksjonsutstyr skal unntas fra skattegrunnlaget. Dette skal innfases over en 5-års-periode fra Ved full innføring forventes det å utgjøre et skatteproveny på 800 mill kr for landet som helhet. I henhold til mail fra KSadvokatene til Klæbu kommune vil dette også gjelde skattlegging av kraftlinjer, som for Klæbu kommune utgjøre en årlig eiendomsskatt på 1,2 mill kr. Regjeringen foreslår en ytterligere økning i grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk til 35,7 % (økning med 1,4 %-poeng). Forslaget vil føre til lavere eiendomsskatte-inntekter fra vannkraftanlegg. Alt i alt kan man vel si at Statsbudsjettet for 2018 gir en reell nedgang i Klæbus kommuneøkonomi, siden man får 0,9 %-poeng mindre i rammeoverføring enn kommunal deflator (2,6 %), noe som vil si ca 3,5 mill kroner. En andel av dette beløpet er gjort som kutt i skolesektoren. 14 Budsje

16 3. Sammendrag av kommunens budsjetter Innledningsvis må det sies at Klæbu kommune kan forvente en meget anstrengt kommuneøkonomi fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Det må forventes merforbruk / underskudd i alle årene i planperioden. 3.1.Driftsbudsjett 2018 En forenklet oppstilling om utviklingen fra prognose 2017 til budsjett 2018 fremkommer av tabellen nedenfor: Endringer fra prognose 2017 til budsjett 2018 i kroner i prosent Fellesområdets inntekter ,2 % Fellesområdets kostnader 877 4,7 % Helse og Omsorg ,6 % Kultur og Oppvekst ,9 % PEK 917 3,8 % Rådmann ,5 % Total ,8 % Bruk av disposisjonsfond Som det fremgår av tabellen er det en veldig lav inntektsvekst, mens kostnadsveksten på de fleste områder ligger på 3,5-4 %, hvorav pris- og lønnsveksten står for ca 2,6 %. Nedenfor er det en graf som forteller hvor mye de ulike tjenesteområdene avviker fra «normen» på 2,6 %, som dermed skaper behovet for å øke bruken av disposisjonsfondet med 9 mill kr fra 2017 til

17 Som det fremgår er det svikten i fellesområdets inntekter (særlig rammetilskuddet) som ikke holder tritt med utviklingen. Dette skyldes nedgang i folketallet, og at kommunen har relativt færre skoleunger enn året før, noe som slår ut i rammetilskuddet. En nærmere spesifikasjon av økninger og reduksjoner / kutt i tjenesteområdene fremkommer av tabellen nedenfor. Økningene og kuttene er spesifisert på de ulike tjenesteområder og enheter i kapittel 5-8. Netto driftsramme Kultur & Oppvekst Helse PEK Rådman n Total Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Endringer til revidert budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhol Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra an Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / k Sum reelle endringer Sum endringer En nærmere inndeling på «gruppekonto» pr tjenesteområde gir denne oversikten: 16 Budsje

18 Hovedårsaker til økt merforbruk fra 2017 til 2018: De viktigste årsakene til det økte merforbruket fra 2017 til 2018 kan altså sies å være: Tot. Budsjett 2018 Tot. Progn Netto driftsramme Fellesområdet Kultur & Oppvekst Helse PEK Rådmann Endring Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring lavere rammetilskudd som følge av redusert innbyggertall og relativt færre skolebarn økt bemanning i barnehagene, både pga ny bemanningsnorm fra og flere barn med særlige oppfølgingsbehov i kommunale barnehager Økt kjøp av skoleplasser i private tilbud samt spesialpedagogiske tilbud i private barnehager Økte kostnader til introduksjonsprogram for flyktninger Økte kostnader i hjemmetjenesten som følge av effekt helligdagstillegg og reduksjon i støtte til ressurskrevende brukere Nøkkeltall: Et sentralt nøkkeltall for kommuneøkonomien er å sette netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. For 2017 gir dette Klæbu et nøkkeltall på -3,85 %, mens anbefalingen er +1,75 %. 3.2 Driftsbudsjett for perioden Det kan sannsynligvis ikke forventes særlige økninger i kommunenes rammetilskudd og skatteøkninger de neste årene, utover pris-og lønnsvekst. Vi har forsøkt å vurdere hvilke endringer vi pr i dag ser behov for utover det som nå ligger inne i 2018-budsjettet. Nærmere spesifikasjon av tabellen nedenfor pr tjenesteområde fremgår i kapittel 4-8. Hovedårsaker til økt merforbruk i i forhold til 2018: De viktigste årsakene til det økte merforbruket i i forhold til 2018 kan sies å være: Lave forventninger om inntektsvekst Bortfall av å opprettholde ekstra tilskudd til kommuner som slår seg sammen, fra 2020 Økte renter og avskrivninger som følge av høyt investeringsnivå Driftssetting av Klæbu Helse og Velferdssenter fra med 23 flere sykehjemsplasser enn i dag. Full effekt av økt bemanningsnorm i kommunale og private barnehager Reduksjon i inntekter og økning i sosialstønad til flyktninger Ingen fondsmidler å tære på innen Helsetjenesten, fra

19 UTVIKLING , inkl bruk av disp.fond og behov for tilskudd fra Trondheim kommune Ekstra ift budsjett 2018 Oppvekst Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Barnehager Skoler Kultur Flyktningetjeneste Felles Sum Tjenesteområde Helse Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Hjemmetjeneste Sykehjem Klæbu HVS Helsetjenesten NAV Kjøkken Felles Sum Tjenesteområde PEK Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan byggesak Veg, vann og avløp Eiendomskontor Drift og vedlikehold Felles Sum Tjenesteområde Rådmann Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Budsje

20 Fellesområdet Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Rammetilskudd og skatteutjevning Skatteinntekt Vertskommunetilskudd Netto eiendomsskatt Investerings- og kompensasjonstilskudd Renteinntekter og utbytte Netto konsesjonskraft -450 Delsum inntekter Lønnsoppgjør og pensjon Avdrag lån Renteutgifter Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) Delsum kostnader Delsum inntekter og kostnader Fellesomr Bruk av disp.fond / tilskudd Trondheim kommune SUM FELLESOMRÅDET Merforbruk budsjett Ekstra merforbruk i Merforbruk pr år Dersom man setter hvilke tjenesteområder som forventes å få den sterkeste (kostnads-)veksten fram mot 2021 får man følgende tabell: Utvikling i merforbruk (2018-kronerBudsjett Ekstra i forhold til budsjett 2018 SUM i % av Fellesområdets inntekter ,8 % Fellesområdets kostnader ,6 % Kultur og oppvekst ,3 % Helse og omsorg ,9 % PEK ,2 % Rådmann ,8 % delsum ekstraforbruk ift budsjett SUM merforbruk Dette kan illustreres grafisk på dette viset: 19

21 (Beløp i mill. kr.) Tallene i denne grafen kommer altså i tillegg til et årlig merforbruk (utgifter større enn inntekter) på ca 11 mill kr pr år. Årsaken til denne utviklingen er som nevnt beskrevet i detalj i kapittel 4-8. Men veldig overordnet kan man si at økningen i fellesområdets kostnader skyldes renter og avdrag på de store investeringene som gjøres, mens den beskjedne inntektsveksten skyldes skatteinntekter. Kultur og Oppvekst sin kostnadsvekst kan henføres til økt bemanningsnorm i barnehager samt forventede sosialkostnader til de flyktninger som ikke kommer i jobb eller utdanning etter to år. Erfaringer fra Trondheim tilsier at % kommer ut i jobb / utdanning, de øvrige må ha fortsatt økonomisk hjelp. For Helse og Omsorg skyldes veksten økte kostnader knyttet til flere sykehjemsplasser, en overkapasitet som Trondheim kommune tenkes å benytte inntil videre. Økte inntekter for PEK skyldes økning i leieinntekter for kommunale boliger, både innføring av gjengs husleie, men også utbyggingen av Åsvegen 1 (som det for øvrig også er knyttet økte renter og avdrag til). Utvikling i disposisjonsfondet, og behov for tilskudd fra Trondheim kommune: Utvikling i disposisjonsfondet Disposisjonsfond Årets merforbruk Ekstra innskudd KLP Tilskudd fra Trondheim kommune Årets økonomiplan Disposisjonsfondet forventes for øvrig ved fremleggelsen av rådmannens budsjett å være på ca 39 mill kr ved inngangen til 2018, og det forventes å vare til oktober 2020, hvoretter man er vil være avhengig av tilskudd fra Trondheim kommune for å få driften i balanse. 20 Budsje

22 Tilskudd fra Trondheim kommune Som det fremgår av figuren vil Klæbu kommune ha behov for tilskudd fra Trondheim kommune i løpet av 2020 for å få økonomiplanen i balanse for hele fire-års-perioden, til sammen 37 mill kr. Halvparten av dette beløpet er knyttet til at det bygges et større helse- og velferdssenter i Klæbu enn bygdas eget behov, som er tenkt benyttet og finansiert av Trondheim kommune Investeringsbudsjett Det fremlegges et meget ekspansivt forslag til investeringsbudsjett, med behov for tilleggsbevilgninger på ca 225 mill kr utover det som det Klæbus kommunestyre tidligere er fattet vedtak om. Ca 160 mill kr av dette er tilknyttet Fellesnemndas vedtak om bygging av et større helse- og velferdssenter i Klæbu enn det som lå inne i fjorårets økonomiplan. I tillegg kommer økte investeringer i vann- og avløpsanlegg. Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Rådmannsområdet Kultur og oppvekstområdet Helse og Omsorgsområdet Plan, eiendomsområdet Totalsum kommune Se kapittel 9 for en mer detaljert samleoversikt over investeringene, samt kapittel 4-8 for nærmere omtale pr tjenesteområde. Investeringenes kostnader og dermed påvirkning på driftsbudsjettet er vist i diverse tabeller i kapittel 9. 21

23 4. Fellesområdets driftsbudsjett 4.1 Oversikt over Fellesområdets inntekter og kostnader Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er rammeinntekter og skatteinntekter. Nedenfor presenteres en tabell for de ulike inntekts- og kostnadsarter som budsjetteres på Fellesområdet, samt en nærmere forklaring på tallene. Avsn. Art Prognose Budsjett Endring Endring kroner prosent 4.2. Rammetilskudd og skatteutjevning ,9 % 4.3. Skatteinntekt ,5 % 4.4. Vertskommunetilskudd ,4 % 4.5. Netto eiendomsskatt ,5 % 4.6. Investerings- og kompensasjonstilskudd ,7 % 4.7. Renteinntekter og utbytte ,4 % 4.8. Netto konsesjonskraft ,0 % Delsum inntekter ,2 % 4.9. Lønnsoppgjør og pensjon ,5 % Avdrag lån ,8 % Renteutgifter ,7 % Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) ,2 % Delsum kostnader ,7 % Delsum inntekter og kostnader Fellesomr ,0 % Bruk av disposisjonsfond ,8 % SUM FELLESOMRÅDET ,7 % 4.2 Rammetilskudd Rammetilskudd tildeles av staten, og fastsettes basert på innbyggertallet 1.juli året før budsjettåret. Det er et sinnrikt system der man blant annet vekter kommunens befolkningssammensetning og struktur i forhold til 24 kriterier som skal si noe om Klæbu er billigere eller dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Klæbus budsjett for rammetilskudd for 2018 er satt sammen slik, sett opp mot inneværende år: 22 Budsje

24 Prognose 2017 Budsjett 2018 Kommentar Innbyggertilskudd Beløpet fremkommer som innbyggere pr x kr pr person. For Klæbu representerer dette en nedgang i befolkningen på 0,2 % siste år, men det på landsbasis har vært en vekst på 0,8 %. Dette er en forklarer hvorfor Klæbu får relativt mindre innbyggertilskudd enn året før. Hadde man holdt tritt med landsgjennomsnittet mht befolknings-vekst, ville det utløst 1,4 mill kr ekstra i tilskudd. Utgifts-utjevning Klæbu har for 2018 en behovsindeks på 0,9952 (mot 1,0009 i 2017), som betyr at man nå regnes for å være ørlite billigere å drive enn en gjennomsnittkommune, og dermed må tilføre midler til andre kommuner. Hovedgrunnen til Klæbus «fall» i denne omfordeling skyldes kriteriet «innbyggere 6-15 år», altså at Klæbu det siste året har relativt færre skolebarn enn før sett opp mot utviklingen i andre kommuner. Se for øvrig figuren nedenfor. Korreksjon for elever i statlige og private skoler Saker med særskilt fordeling Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler Som en konsekvens av Klæbu kommunes vedtak om å slå seg sammen med Trondheim, vil kommunen opprettholde basistilskuddet ihht det gamle inntektsfordelingssystemet. I tillegg gjelder denne summen tiltak til helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Inntektsgarantiordning Dette er en utjevningsordning mellom kommunene for å sikre at endringen i rammeinntekter ikke blir for stor fra ett år til et annet. Skatteutjevning Dette er egentlig en skattepost, men siden den utbetales sammen med rammetilskuddet, har den i Klæbu kommune blitt budsjettert og regnskapsført som dette. Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen SUM Grunntilskudd fra Fylkesmannen. Den nye fylkeskommunen har fått lavere rammer til dette enn summen av de to tidligere fylkeskommunene. 23

25 Figuren nedenfor forteller hvordan Klæbu avviker fra landsgjennomsnittet for de kriterier som inngår i utgiftutjevningen mellom kommunene, samt de enkelte kriteriers vektlegging. Som det fremgår av figuren kar Klæbu kommune en betydelig større andel barn og unge, og en betydelig mindre andel eldre enn gjennomsnittskommunen. 24 Budsje

26 4.3 Skatteinntekter I tillegg til skatteinntekter fra Klæbus egne innbyggere, er kommunen netto mottaker i en utjevningsordning mellom kommunene. Der får man kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Budsjettallet på kr for 2018 fremkommer som Klæbu kommunes egen prognose for skatteinngangen i 2017 (kr ) tillagt 2,5 % nominell vekst i I tillegg kommer i skatteutjevning som i Klæbu føres som rammetilskudd se ovenfor. Tallene for skatteinntekter er for øvrig kr høyere enn anslaget ihht statsbudsjettet for 2018, noe Rådmannen mener er realistisk. 25

27 4.4 Vertskommunetilskudd Vertskommunetilskudd Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. For Klæbus del mottar vi nå vertskommunetilskudd for 10 brukere. Det budsjetterte beløp på er basert på en antakelse om at det er en forsinkelseseffekt i tilskuddet ift en nedgang i antall brukere i Klæbu. Denne summen er lagt opp til å bli 700 kr lavere i Eiendomsskatt, netto Det er budsjettert med en netto inntekt fra eiendomsskatt på , en økning på kr Når begrepet «netto» benyttes her, er det fratrukket eksternt takseringshonorar, men ikke interne kostnader vedrørende ansatte på Rådhuset. Årsaken til økningen er forventet økning i antall boliger. Det er i statsbudsjettet for 2018 varslet en viss nedgang i skattegrunnlaget for «verker og bruk / næring» samt i skattegrunnlaget for vannkraftverk. Det antas at dette har liten effekt for Klæbu de neste årene, og at det blir oppveiet av økt skatt på boliger som nybygges. Av eiendomsskatten fra verker og bruk / næringseiendommer er ca. kr 850' knyttet til næringseiendommer. Utfra kommunens anstrengte økonomi og størrelsen på Næringsfondet, foreslår ikke Rådmannen at det overføres midler fra disposisjonsfondet til næringsfondet i budsjettet for Investering- og kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskuddet er knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg, og videreføres på nivå som i reelt tilskudd i 2016 på kr Renteinntekter og utbytte Avkastning på kommunens overskuddslikviditet ligger inne med et budsjett på , beregnet som 80 mill kr i gjennomsnitt, til en avkastning på 1,35 % - konservativt forvaltet som bankinnskudd. I tillegg ligger 800 i renter vedr Startlån. 4.8 Konsesjonskraft Her føres overskudd på salg av konsesjonskraft, der forvaltningen er satt bort til en ekstern forvalter (Fjordkraft). Kommunen selger ca MWH i markedet. Det er inngått avtale om salg av 75 % av volumet i 2018 til en pris på 25,83 øre pr kwh. De resterende 25 % av volumet er i spotmarkedet. Det betales en fast avgift til Statkraft for denne kraften, og avgiften er kraftig økt de senere årene. I 2017 er avgiften 21,95 øre pr kwh, i 26 Budsje

28 tillegg kommer det ca 1,50 øre i avgift for innfasing i kraftnettet, så overskuddsmarginen er derfor ca 2,30 øre pr kwh. 4.9 Lønnsoppgjør og pensjonskostnader Av praktiske hensyn budsjetteres lønnsoppgjøret for 2018 sentralt. Det ligger inne 3,0 % lønnsvekst gjeldende fra 1.mai, beregnet til en kostnad på inkl arbeidsgiveravgift. På høstparten, når lønnsoppgjøret er ferdig, fordeles disse midlene ut på de enkelte enheter. Enhetene belastes med pensjonskostnader utfra en prosentsats, som for budsjett 2017 er 19,0 % av lønnsgrunnlaget. På Fellesområdet skjer det da en «saldering» slik at kommunens samlede kostnad blir det KLP sier det skal være i henhold til sine aktuarberegninger, inklusive amortisering av premieavvik pensjon. For 2017 er det beregnet en netto-inntekt på på Fellesområdet for dette forholdet Avdrag på lån I et kommuneregnskap belastes ikke avskrivninger driftsregnskapet, i stedet belastes det avdrag på lån. Revisor påser at avdragene minimum overstiger et beregningsgrunnlag. Pr hadde Klæbu kommune en margin i forhold til denne minimumsberegningen på i underkant av 1,2 mill kr. Låneopptaket som tas opp i 2017 på ca 110 mill kr, gjøres med avdragsfrihet i tre år, for å komme ned til minimumsavdraget. Dette er et regnskapsteknisk grep som gjøres for å spare disposisjonsfondet for de neste tre årene. Det er forutsatt betalt minimumsavdrag for 2017, beregnet til 15,3 mill kr. Det forutsettes at nye låneopptak fra og med 2018 gjøres 30.juni hvert år, og at det betales halvt avdrag det første året. Se for øvrig også kapittel Renteutgifter vedr lån Renteutgiftene er beregnet ved hjelp av programmet KBN Finans, der alle kommunens lån ligger inne, samt rentesikringsavtaler og renteprognoser for de neste 10 årene. De fleste av kommunens lån har en kostnad på ca 0,70 % utover 3 mnd NIBOR, som i skrivende stund ligger på 0,85 %. Det er i tillegg inngått (dyre) rentesikringsavtaler på til sammen 150 mill kr. 50 mill kr av disse utløper sommeren Det er inngått avtaler om at ytterligere 95 mill kr rentesikres de neste 3 år til en kostnad på 1,80 %. Se for øvrig også kapittel 9.4. I tillegg føres rentekostnader vedr Startlån fra Husbanken her, samt noen interne kalkulatoriske renter Tilbakeføring vedr Vann- og avløpsfond Vann-og avløpsfondene føres etter selvkostprinsippet. I Klæbu kommune gjøres det ikke egne låneopptak knyttet til investeringer i vann- og avløp. Fellesområdet godskrives derfor en kalkulatorisk rente og en kalkulatorisk avskrivning samt indirekte kostnader for rådmannsområdet knyttet til vann/avløp mot selvkostfondet. Til sammen utgjør dette da en forventet inntekt på 9,100 kr i Disse tallene finnes igjen i kapittel 10 «utgifter og inntekter vedr Vann og Avløp». Det er verd å vite at denne viderebelastningen av renter og avskrivninger først skjer året etter at investeringene finner sted. Se for øvrig kapittel 10 om Vann-og avgiftsbalansen. 27

29 4.13 Bruk av disposisjonsfondet På denne linjen salderes merforbruket i 2017 og For budsjett 2018 forventes altså et merforbruk på kr Forventede endringer Nedenfor er det laget en tabell som viser hvilke endringer som kan forventes i de samlede inntekter og kostnader for Fellesområdet dersom Klæbu skulle bestått som egen kommune. Dette betyr at det her ikke er synliggjort de synergieffekter som vil komme ved at de to kommunene slår seg sammen. Nedenfor er det en tabell som viser forventede endringer i i forhold til 2018 på de ulike inntekts- og kostnadsposter: Budsjett Endringer ift budsjett Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 SUM Rammetilskudd og skatteutjevning Skatteinntekt Vertskommunetilskudd Netto eiendomsskatt Investerings- og kompensasjonstilskudd Renteinntekter og utbytte Netto konsesjonskraft Delsum inntekter Lønnsoppgjør og pensjon Avdrag lån Renteutgifter Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) Delsum kostnader Delsum inntekter og kostnader Fellesomr Bruk av disp.fond / tilskudd Trondheim kommu SUM FELLESOMRÅDET (tall i 2018-kroner) Inntekter Det legges opp til en befolkningsvekst på 80 personer pr år i kommunen i forhold til utgangspunktet på innbyggere, noe som betinger at det skjer en viss boligutbygging. Det legges også opp til en mindre økning (0,6 % pr år) i skatteinntekter, målt i faste kroner. Klæbu kommune får som følge av vedtaket om sammenslåing med Trondheim beholde en overgangsordning med rammetilskudd på ca 3,5 mill kr ut For 2020 og 2021 er rammetilskuddet redusert med dette beløpet. Det er også forutsatt en ytterligere reduksjon av vertskommunetilskuddet med kr 700 pga nedgang i antall brukere. 28 Budsje

30 Det er ikke lagt til grunn endringer i netto eiendomsskatt. Selv om det er varslet endringer i grunnlagene for verker og bruk og vannkraftverk forventes dette oppveiet av økning i antall boliger. Kostnader Klæbu kommune har et såkalt premieavvik pensjon på ca 60 mill kr, der det kostnadsføres 1/7-del hvert år. Samtidig har kommunen et såkalt premiefond pensjon på ca 30 mill kr. Planen er å benytte premiefondet til pensjonsregningene i På dette viset reduseres premieavviket tilsvarende, og man forventer å få redusert kostnadsføringen (amortisering av premieavvik pensjon) med ca 3,5 mill kr i de påfølgende år. Dette sparer bruken av disposisjonsfondet fra og med Som følge av store låneopptak fra og med 2016 vil avdragene øke kraftig framover. Kommunen planlegger å ligge på minimumsavdragsnivået i handlingsplanperioden for å spare bruken av disposisjonsfondet. Se også kapittel 9.3. Rentekostnadene øker i takt med låneopptaket og forventning om et svakt økende rentenivå i fireårs-perioden. Se også kapittel 9.4. En stor andel av investeringene som gjøres fremover skjer innen vann- og avløp. Siden Klæbu kommune ikke har egne lån for dette formålet, tilbakeføres beregnede renter, avdrag og indirekte kostnader til kommunekassen fra selvkostfondet (tilhører innbyggerne). Dette beløpet forventes å øke kraftig i årene framover, noe som medfører store utfordringer for disse fondene. Se også kapittel

31 5. Tjenesteområdet kultur og oppvekst 5.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet kultur og oppvekst består av ni enheter: fire barnehager, tre skoler, flyktningetjenesten og enhet for kultur, idrett og fritid. Fra overtok tjenesteområdet barnevern og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) fra tjenesteområdet helse og omsorg. Disse to tjenestene er direkte underlagt kommunalsjef for kultur og oppvekst. Kommunalsjefens stab består av kommunalsjef og fagsjef, samt ei halv stilling organisert ved økonomi- og personalkontoret. Tjenesteområdet har også ansvar for voksenopplæring, kommunens lærlingeordning og skoleskyss, og fører regnskap for og foretar avlønning ved Frivilligsentralen. Klæbu kommune samarbeider med Malvik, Selbu og Tydal kommune (Nearegionen) om blant annet kompetanseutvikling i skoler og barnehager, tilsyn i barnehager og ekstern vurdering i skoler og barnehager Utfordringer for tjenesteområdet Dette kapitlet begrenses til tjenesteområdets overordnede utfordringer, samt utfordringer på fellesområdet (ansvar 299), herunder barnevern og PPT. Utfordringer for hhv. barnehager, skoler, flyktningtjeneste og kultur, idrett og fritid har egne kapitler i det følgende. Én slik overordnet utfordring for kommunen og dermed for dette tjenesteområdet er kommunesammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune, herunder sannsynlig tidligintegrering av flyktningetjenesten, barnevern og PPT i vårhalvåret Enhetene innenfor skole- og barnehageområdet vil ikke merke endringene på samme måte som nevnte tjenester. Ansatte i skoler og barnehager, samt i kulturskolen og ved biblioteket, antas eksempelvis å kunne fortsatte i de samme stillingene som i dag. Vedlikehold av tjenesteområdets bygningsmasse, skoler, barnehager og kultur- og idrettsbygg, anses å være en annen stor utfordring, som er felles med resten av kommunen. Noen grep er tatt de senere år når det gjelder vedlikehold, oppgradering og standardheving av bygg, men det kan ikke sies å være stort rom for ytterligere innsats i dette budsjettet. I barneverntjenesten er utfordringene i første rekke kjøp av dyre institusjonsplasser, men det satses på at behovet ikke øker fra opprinnelig budsjett 2017 til Utgifter til advokatbistand i tjenesten viser også en foruroligende vekst, noe dette budsjettet tar høyde for. Utgifter til kjøp av barnehage- og skoleplass i andre kommuner, spesielt fra private tilbydere, viser en betydelig økning. Det gjelder barn/elever med særskilte behov, som kommunen ikke kan imøtekomme i Klæbu. Nye, lovfestede bemanningsnormer for barnehagene fra høsten 2018 (se kapittel 5.2) er i seg selv ei økonomisk utfordring, og vil sannsynligvis gi seg utslag i større overføringer til de private barnehagene i Klæbu fra og med 2020, jf. kapittel under. 30 Budsje

32 5.1.3 Målsettinger for tjenesteområdet I "Budsjett for 2017 Handlings- og økonomiplan " er målsettingene på et overordnet og generelt nivå. Man må tilbake til tilsvarende dokument for for å finne politisk vedtatte mål for områder og enheter: Barnehager: Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehagen. Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold. Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i barnehagen. Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangsordninger. Barnehagen skal ha kunnskap om og delta aktivt i natur- og miljøarbeid. Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene og kommunene i Nearegionen, i samarbeid med Fylkesmannen, for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte. Skoler: Skolen skal prioritere kompetanseutvikling for alle ansatte for å sikre god kvalitet på faglig kompetanse, vurderings- og relasjonskompetanse, samt pedagogisk kompetanse. God og tilpasset opplæring skal videreutvikles gjennom ordinær undervisning og skolebasert spesialpedagogisk tilrettelegging. Det er et mål at behovet for spesialpedagogisk tilrettelegging reduseres. Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i skolen. Grunnskolen skal vektlegge internasjonal solidaritet og miljøengasjement. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn, og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner. Skolene skal ha rammebetingelser som sikrer muligheter for å tilrettelegge for at barn og unge gis grunnlag for livslang læring og fysisk og psykisk balanse. Dette vil bidra til å hindre frafall før og under videregående opplæring. Skolen skal tilby kostnadseffektive valgfag som bidrar til at elevene opplever økt mestring og motivasjon på skolen. Skolen skal oppfylle alle lovpålagte oppgaver og drive innenfor rammer fastsatt i lover, forskrifter og avtaleverk. Kultur, idrett og fritid: Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet. Kulturtilbudet skal nå så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner. 31

33 Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom. Kommunen skal legge til rette for at Kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag. Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv. Arbeidet med å utarbeide mål for tjenesteområdet, som er mer spesifikke, målbare, ambisiøse, relevante og tidsavgrensa (smarte mål), pågår på administrativt hold Gebyrendringer for tjenesteområdet Fra rådmannens side foreslås det ikke endringer i egenbetaling for barnehage, skolefritidsordning (SFO), kulturskole eller for utleie av lokaler i skoler og kultur- og idrettsbygg, utover den indeksregulering som framgår av forslag til gebyrregulativ, samt endringer når det gjelder barnehager som følge av nye maksimalsatser i framlegg til statsbudsjettet Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningetj. Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Endringer til revidert budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Kommentarer følger i kommende kapitler under områder (skoler og barnehager), enheter (flyktningetjenesten og kultur, idrett og fritid) og under fellesområdet kultur og oppvekst. 32 Budsje

34 Flyktnin Budsjett Progn. Endring Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur getj. Felles Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2018Plan 2019 Plan 2020Plan 2021 Barnehager Skoler Kultur Flyktningetjeneste Felles Sum Tjenesteområde Barnehager: Av behov for rammeendringer kan 1,6 mill. kr tilskrives helårsvirkning av ny bemanningsnorm fra Økning for øvrig baseres på en antatt mindre økning i barnetallet, samt for noen barnehagers del flere ansatte over 60/62 år (ekstra ferieuke/seniorpolitikk, med behov for vikar). Skoler: Økning av kostnader til PC/IKT som følge av vedtak om å utvide tilbudet til å gjelde alle elever ved ungdomsskolen fra høsten 2018; helårsvirkning blir kr fra og med Mindre økninger følger av økt PC-tetthet blant elever på barnetrinnet, samt nye læreverk og nye læreplaner. Mulige bemanningsmessige konsekvenser som følge av kommunesammenslåing er ikke beregnet. Flyktningetjeneste: Tallene er basert fra signaler fra IMDi om at kommuner med mer enn innbyggere prioriteres for bosetting av flyktninger i 2018, med 10 nye flyktninger som et minimum for de kommunene som blir anmodet om bosetting. Dette tallet ligger i tabellen som grunnlag for beløpene: 10 nye flyktninger hvert år også i perioden Det er også en forutsetning at norskopplæring per flyktning ikke overstiger to år. Kultur, idrett og fritid: Ingen kjente endringer i perioden eller helårsvirkninger av endringer i Fellesutgifter: Økte tilskudd til private barnehager i Klæbu fra 2020 som følge av ny bemanningsnorm fra , med helårsvirkning i

35 5.1.7 Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Sørborgen skole, utvidelse Sørborgen skole, inventar IKT / inventar - alle enheter Standardheving bygg Kulturhus:ventilasjon / avfukting Kulturhus, kjøkken, gard., svømmehall Sørborgen og Tanem : Sørborgen skole; oppgrad kjøkken / SFO / Uteområde Tanem skole: Oppgrad skolekjøkken, oppussing Klæbu u-sk: oppgradering kjøkken, mat og helse Tanem bhg: oppgrad kjøkken og utelekeplass Sletten: oppgrad. Utelekeplass Hesteskoen bhg: gjerde og port Delsum Kultur og oppvekst Sørborgen skole, inventar: Investeringsbehovet hører til punktet over, "Sørborgen skole, utvidelse", se egen sak om omdisponering av midler og tilleggsbevilgning. IKT/inventar - alle enheter: Samme formål og beløp som i Enhetene nedbetaler lånebeløpet over eget driftsbudsjettet påfølgende 5 år. Standardheving bygg: Årviss investeringspost til behov som oppstår i budsjettåret. Kulturhus ventilasjon/avfuktning: Se Energi- og klimaplan Klæbu kommune , tiltak 1.1.4: "Nytt ventilasjons- og avfuktningsanlegg i Klæbu kulturhus". Planen er vedtatt av kommunestyret. Kulturhus, kjøkken, garderobe/dusj i svømmehall: Ca. 45 år gammel garderobe/dusj i svømmehallen; mangelfull standard påpekt ved tilsyn. Kjøkkenet er av samme dato. Sørborgen og Tanem skoler: ladepunkt: Samme plan som nevnt over, tiltak 1.3.4: "Etablere ladepunkt: Sørborgen 4 stk Tanem oppvekstsenter 2 stk". Sørborgen skole; oppgradering kjøkken SFO og uteområde: Tre forskjellige tiltak, i prioritert rekkefølge: Kjøkken SFO ( kr), del I av uteområde ( kr) og del II av uteområde ( kr.). Tanem skole: Oppgradering skolekjøkken, oppussing: Ventilasjon og komfyrer ved skolekjøkken, diverse presserende vedlikehold/oppussing. Klæbu ungdomsskole: oppgradering kjøkken mat og helse: Kritikkverdig standard. 34 Budsje

36 Tanem barnehage: oppgradering kjøkken og utelekeplass: Felleskjøkkenet er ikke godkjent etter dagens standard. Barnehagen kjøper derfor mat fra kommunens institusjonskjøkken. Flere mangler konstatert ved kontroll av utelekeplassene, med varierende alvorlighetsgrad. Sletten: oppgradering utelekeplass: Flere mangler konstatert ved kontroll av utelekeplassene, med varierende alvorlighetsgrad. Hesteskoen barnehage: gjerde og port: Fullføring av påbegynt arbeid med gjerde og port rundt hele barnehagen. Ventilasjon kulturhuset og ladepunkt ved Sørborgen skole prioriteres i 2018, jf. vedtak i nylig vedtatt energi og klimaplan. I tillegg kommer i 2018 oppgradering av utelekeplasser ved barnehager og skoler, etter kontroll av lekeplasser i Klæbu kommune. Øvrige investeringsbehov utstår til planperioden Barnehager Informasjon om området I barnehageåret er det per dato totalt 386 barn med plass i kommunale eller private barnehager i Klæbu. Det er 13 færre enn i barn har et barnehagetilbud i private barnehager i Trondheim. Totalt har med andre ord 396 barn i Klæbu barnehageplass. Per i dag er 11 av disse barn som kan defineres som 0-åringer, det vil si at de er født etter 1.november av disse er i kommunale barnehager. Klæbu kommune eier og driver fire kommunale barnehager: Sletten barnehage drives som en enhet i to bygg, Rydland og Sletten. Barnehagen har i dag samlet 92 barn, en økning på 8 fra forrige barnehageår. Hesteskoen barnehage har 58 barn (uendret fra vår 2017). Tanem barnehage er samlokalisert med Tanem skole. Barnehagen har i dag 44 barn, en reduksjon på 11 fra forrige barnehageår. Brannåsen barnehage ble åpnet og tatt i bruk i Den opprinnelige barnegruppa kom fra tidligere Sentrum barnehage. Per i dag har Brannåsen 60 barn (uendret). Det er 4 private barnehager i Klæbu. Knærten FUS friluftsbarnehage og Betel barnehage er ordinære barnehager: To barnehager er familiebarnehager Tussestua familiebarnehage (for barn under 3 år) og Jonettaplassen gårdsbarnehage (for barn over 3 år). 133 barn har i barnehageåret plass i en privat barnehage, en reduksjon på 5 barn. I henhold til lovverket er Klæbu kommune gitt oppgaven som barnehagemyndighet. I dette ligger å overføre statlige tilskudd til private barnehager basert på likeverdig behandling. Kommunen samordner opptak til barnehagene, behandler søknader om redusert foreldrebetaling, samt erstatter tapt foreldrebetaling til private barnehager etter regler om søskenmoderasjon og ordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Det er også kommunens oppgave å oppfylle barns rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen fastsetter driftstilskudd til private barnehager på grunnlag av kommunal drift. 35

37 Barnehagesektoren har et tett samarbeid i Nearegionen om oppgaver på barnehageområdet. Dette gjelder blant annet kompetanseutvikling. Det er lagt en plan for kompetanseheving i Nearegionen basert på føringer fra sentrale myndigheter, gjeldende til Dette inkluderer både private og kommunale barnehager. Det gis midler til dette fra staten ved Fylkesmannen. Her er kommunen satt til å administrere tilbudet til alle. Det er inngått avtale om samarbeid i Nearegionen for skole- og barnehageåret , en avtale som deretter antas å opphøre. Det vil bli tatt initiativ til samarbeid med Trondheim kommune om videre samarbeid om kompetanseheving. I forbindelse med overgangen til nytt, sammenslått fylke og felles Fylkesmann for Trøndelag, blir kommunen bedt om å samarbeide i regioner. I den sammenhengen er Klæbu og Trondheim foreslått som en region. Klæbu kommune samarbeider også i Nearegionen om tilsynsoppgaven, som for barnehageområdet er lagt til kommunen som barnehagemyndighet. Tilsynsoppdraget gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Dette er også et område der en vil prøve å etablere samarbeidsordninger med Trondheim kommune i en overgangsfase. Godkjenning av barnehager etter barnehageloven er en kommunal oppgave for tjenesteområdet. Godkjenningsoppdraget baserer seg på arealkrav og egnethet for læring og lek ut fra barnehagelovens 1 og 2. Oppdraget baserer seg på nye bygg, endringer i eksisterende, samt endringer i bruk av lokalene, fra eksempelvis store til små barn. Det er ikke planlagt nye barnehager i perioden, men ombygninger og endringer i bruken av lokalene vil også utløse behov for godkjenning. Behovet for barnehageplasser i Klæbu er noe redusert i forhold til prognosene for utvikling i barnetallet. For inneværende år vil tallet være 6 barn færre enn prognosen. Utviklingen framover vil være avhengig av om boligbygging gjennomføres i den takt det er foreslått, eller om det blir en raskere utbygging enn antatt. Med et anslag om et nivå som i dag, vil kapasiteten på barnehageplasser ikke utfordre Klæbu før i Arealkapasiteten i barnehagene blir i dag ikke utnyttet fullt ut. Bemanningen er tilpassa den drifta kommunen har, men spesielt de kommunale barnehagene har kapasitet til å ta inn flere barn når en legger godkjent areal til grunn. Det er grunn til å gjøre oppmerksom på at dersom antall små barn øker, går den totale kapasiteten med hensyn til antall barn ned Utfordringer for området Det er ei utfordring at barnehagetilbudet skal være tilpassa etterspørselen. Kommunen plikter å tilby plass til alle som har rett på plass. I en periode var alle kommuner opptatt av å bygge ut kapasiteten for å oppfylle lovens krav. Klæbu kommune har over en lang periode hatt en sterk befolkningsvekst. Den forventede prognosen om fortsatt sterk vekst slo ikke til. Det har ført til at kommunen totalt sett i dag har en overkapasitet på areal i barnehagene. Pressområdet har vært Tanem og bygging av Brannåsen barnehage var nødvendig for å dekke behovet på Tanemssida. Prognoser framover tyder på lav vekst i barnetallet og med ei sånn utvikling dekker kapasiteten behovet. Med raskere utbyggingstakt enn i dag kan bildet raskt forandres. Det er viktig å presisere at kapasiteten går på areal for å ta inn flere barn. Antall ansatte og rammene for drifta er tilpassa dagens barnetall. 36 Budsje

38 Det er utfordrende for barnehagene at de ikke kan planlegge bemanning og aktivitet for barnehageåret på samme måten som tidligere. Barnehageopptaket strekker seg over en mye lengre periode og det må planlegges for at barnetallet øker første halvår av et nytt barnehageår. Barnehagene opplever også at de får flere barn med sammensatte behov og med behov for spesialpedagogisk hjelp. Vi opplever også at noen barn må få tilbudet i andre kommuner på grunn av behov for mer spesialiserte tjenester. Barnehagene opplever en økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagene. Dette gjelder både barn av flyktninger og som følge av arbeidsinnvandring. Barnehagene melder at det er positivt med økt mangfold i barnegruppa, men det er utfordrende å gi så små barn den trygghet og nærhet de trenger når barnehagene ikke har personale som kommuniserer på barnas språk. Barnehagene må da sette inn tiltak som kompenserer for dette. Det er også ei utfordring at endringer i regelverket for barnehagedrift har korte frister for iverksettelse. Når det gjelder årets opptak skulle det foretas med rett til inntak for barn født i november, selv om loven ikke var vedtatt ennå. Regler om redusert betaling pga. foreldrenes betalingsevne endres stadig. Dette gjelder gratis kjernetid for noen årskull og redusert betaling for andre. Dette saksbehandles av kommunen uansett valg av barnehage. Reglene for beregning av driftstilskudd til private barnehager endres også relativ ofte. Dette skal sikre likeverdig behandling. Men det stiller krav om kompetanse på regelverk og økonomi. Driftstilskudd til ordinære private barnehager baserer seg på drift i de kommunale barnehagene. Tilskuddet skal basere seg på kommunens regnskap for drift av ordinære kommunale barnehager fra to år før tilskuddsåret. Følgende tabell er et anslag for utvikling når det gjelder barn og ansatte i kommunale barnehager i barnehageåret og Det er bare tatt hensyn til grunnbemanning (ikke bemanning til barn med spesielle behov). Kommende lovbestemmelser om minimumsbemanning i barnehager ligger til grunn: Én ansatt per barn under tre år, og én halv per barn over 3 år. Tabellen viser behovet for økt bemanning ut fra nytt lovverk ved uendret barnetall og ut fra prognose. Barn under 3 år Barn over tre år : Ny bemanningsnorm/ uendret barnetall : Ut fra prognose Barn Bemanning Barn Bemanning Barn Bemanning 77 23, , , , , ,8 SUM , , ,5 37

39 5.2.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 800 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 800 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -746 Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Hesteskoen barnehage: Økning av utgifter til lønnsrelaterte kostnader som følge av tre nye årsverk fra 2017 til Dette skyldes opptak av nye barn og ny norm for bemanning i barnehagene, som har fem-måneders effekt fra august 2018 ( kr). b. Brannåsen barnehage: Økning av utgifter til lønnsrelaterte kostnader som følge av 1,8 nye årsverk fra 2017 til Dette skyldes ny norm for bemanning og barn med spesielle behov i barnehagene. Ett årsverk har helårseffekt og 0,8 årsverk har 5 måneders effekt i 2018, til sammen ca kr. c. Sletten barnehage: Økning av utgifter til lønnsrelaterte kostnader som følge av ett nytt årsverk fra 2017 til 2018 (opptak av nye barn og ny norm for bemanning i barnehagene): ca kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Tanem barnehage: Lønnskostnadene er endret med ca kr. i takt med redusert barnegruppe. Netto driftsramme Sletten Brannåsen Hesteskoen Tanem Total 2018 Progn Endring Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring Budsje

40 5.2.4 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Klæbu kommune følger barnehagelovens 14 om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren ble rammefinansiert. Godkjente ikkekommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd. Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager. For 2018 er tilskuddet budsjettert med kr. Midler til spesialpedagogiske tiltak kommer i tillegg. 5.3 Skoler Informasjon om området Klæbu kommune har tre skoler, to barneskoler og én ungdomsskole. I tillegg har tjenesteområdet ansvar for voksenopplæring, både på grunnskolens område, samt for voksne som har rett til spesialundervisning på grunnskolens område for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter. Kommunen har også ansvaret for norskopplæring og samfunnsfag i tilknytning til introduksjonsprogrammet. For minoritetsspråklige med rett til grunnskoleopplæring kjøper Klæbu kommune denne tjenesten fra Trondheim kommune ved EVO (enhet for voksenopplæring). Når det gjelder norskopplæring for øvrig kjøpes tjenesten av Klæbu Industrier AS. I grunnskolen er det 932 elever skoleåret Dette er 30 elever færre enn i forrige skoleår. Størst reduksjon i elevtallet har det vært ved Sørborgen skole. Samla vil det være en svak nedgang i/utflating av elevtallet i årene framover. Det er noen flere elever som går over fra barnetrinnet til ungdomstrinnet enn som kommer inn på første trinn. Variasjonene i tall vil ikke få stor betydning for antall elever på hvert trinn, men det vil påvirke statistikken for lærertetthet positivt, fordi den baserer seg på lærere per elev. Med mindre grupper/klasser slår det positivt ut. Sørborgen skole er inne i en periode med byggearbeider som gir noen organisatoriske utfordringer i byggeperioden, men i løpet av våren 2018 vil den nye delen av skolen være tatt i bruk Både Sørborgen skole etter utbygging, og Tanem skole, har kapasitet til å ta imot flere elever. Klæbu ungdomsskole vil i de neste skoleårene ha omkring 300 elever. Litt avhengig av elevtallet på hvert trinn vil ungdomsskolen ha behov for mellom tre og fire klasser på hvert trinn. Når elevtallet på et trinn nærmer seg 90 er det nødvendig å planlegge for fire klasser. Antall elever har selvsagt stor betydning når framtidige rammer for drift av skolene skal legges. Den andre faktoren som i stor grad påvirker drift er skolene, er omfanget av barn med behov for spesialundervisning eller tilrettelegging av læringsmiljøet. Skolene samarbeider i Nearegionen om oppgaver på skoleområdet. Det gjelder kompetanseheving, ledernettverk, kontakten med fylkeskommunen om videregående opplæring, kontakten med Fylkesmannen, gjennomføring av lokalt gitt eksamen (muntlig). I løpet av 2018 må et tilsvarende kompetansenettverk etableres sammen med Trondheim kommune. Det er fra sentrale myndigheter lagt en ny kompetansestrategi for etterutdanning, noe som fordrer et tett samarbeid mellom regioner og universitet og høyskoler. Samarbeidet om avvikling av lokalt gitt eksamen er allerede i gang. 39

41 For videreutdanning satses det fortsatt sterkt på strategien «Kompetanse for kvalitet», som er med på å finansiere store deler av kostnaden ved at lærere tar videreutdanning. For inneværende skoleår deltar 8 lærere fra alle skolene i videutdanning finansiert av midler fra Utdanningsdirektoratet. Kommunen mottar kr for skoleåret til dekking av vikarutgifter eller stipendordning Utfordringer for området Det er ei utfordring at det ikke er samsvar mellom budsjettår og skoleår. Aktiviteten i skoleåret planlegges for hvert skoleår. Det kommer aldri like mange elever inn som det går ut. Noen elever har omfattende behov for spesialundervisning og tilrettelegging. Noen av disse flytter til kommunen midt i året, noen får vedtak som skal iverksettes i løpet av skoleåret. Vedtak for enkeltbarn påvirker bemanningssituasjonen, en må kanskje øke antall ansatte midt i budsjettåret, eller omorganisering fører til at tilbudet til andre elever svekkes. Tiltakene som settes i verk er basert på individuelle rettigheter og kan ikke avslås med begrunnelse i økonomi. Rammene for drift av oppvekstområdet er ikke slik at det kan settes av store reserver til tiltak som ikke ligger inne når budsjettet blir vedtatt. Det brukes også betydelige ressurser på elever fra Klæbu i andre kommuner. Noen av disse er fosterbarn. For elever med helt spesielle behov må Klæbu kommune noen ganger kjøpe skoleplass i andre kommuner. Vi har også et varierende antall elever i private skoler i Trondheim. Dette gir rett til skoleskyss og dekking av utgifter til spesialundervisning. Dette er det vanskelig å planlegge for, fordi det er foreldrenes valg å bestemme privatskole. Andelen minoritetsspråklige elever i grunnskolen har økt når Klæbu kommune har bosatt flere flyktninger. Kommunen har i samme periode opplevd økende arbeidsinnvandring. Klæbu kommune har ikke mottaksskoler eller mottaksklasser. Elevene tas direkte inn i ordinære klasser, og det legges til rette for særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring i tilknytning til ordinær undervisning. Mottaksklasser eller - skoler har helt andre ressurser for å kunne gi et slikt tilbud. Særlig ved familiegjenforening og arbeidsinnvandring får man elever helt uten ferdigheter i norsk. Tidlig innsats/tilpassa opplæring: Dette er områder som har sterkt fokus i sentrale føringer for grunnskolen. Tidlig innsats betyr ikke bare hjelp til de yngste, men muligheter for å avdekke og sette inn tidlige tiltak for elever som strever eller som trenger større utfordringer. Ved lav lærertetthet i undervisninga, noe som er tilfelle for Klæbu kommune, er det utfordrende å få til ei god organisering som når alle. Når det gjelder 1-3 i opplæringslova om «tidlig innsats og tilpassa opplæring» er det det vist til økt lærertetthet: «På trinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik». Kommunen får øremerka tilskudd til å øke lærertettheten på trinn. For inneværende år er tilskuddet i overkant av 1,7 mill. Kr. Det er signalisert fra sentralt hold at dette skal videreføres på minst samme nivå i Det er også lagt fram et forslag om endring av opplæringslova, der retten til tidlig innsats lovfestes. I forslaget til budsjett for 2018 er tiltaket med styrking av trinn videreført på dagens nivå. 40 Budsje

42 5.3.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 500 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Sørborgen skole: Økning av utgifter til norskopplæring og morsmålsopplæring for flyktninger: kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Sørborgen skole: Reduksjon i elevtimer på grunn av redusert elevtall: kr. Helårsvirkning av nedbemanning i SFO: kr. Reduksjon i administrasjonen med 60 % stilling: kr. - vurderes opp mot Trondheimsmodellen for budsjettering i budsjettet. b. Tanem skole: Utgifter til kalkulatoriske avskrivninger (av IKT, inventar og utstyr) tas ut av budsjettet: kr. Reduksjon i lønn til lærlinger: kr. c. Klæbu ungdomsskole: Reduksjon i ordinære stillinger på grunn av kostnader til ekstraordinære tiltak, med helårsvirkning i 2017 og halvårsvirkning i 2018.: Netto driftsramme Sørborgen Tanem Ungdomskolen Total 2018 Progn Endring Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring

43 5.4 Flyktningetjenesten Informasjon om området I flyktningetjenesten er det ansatt enhetsleder i hel stilling og to flyktningkonsulenter i hele stillinger. Flyktningtjenesten kjøper en 35 % stillingsressurs av kirkekontoret, og har fra januar 2017 hatt en miljøarbeider i 20 % stilling. Tjenesten har vært under oppbygging siden januar 2016 grunnet vedtak om å bosette 150 flyktninger i perioden Det ble bosatt 40 personer i 2017, av disse kom 13 personer etter familiegjenforening. Flyktningetjenesten har det planleggende, utøvende og administrative ansvaret for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Logistikk- og arbeidsflytoppgavene er i hovedtrekk: Bosettingsanmodning og samhandling med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) IMDi Midt-Norge. Utsøking av flyktninger fra mottak. Avtaler, godkjenning og klargjøring av bolig. Mottak og innkvartering. Avklaringer mht. anskaffelse av basisutstyr (personlig utstyr, inventar etc.). Avklare, bestille og koordinere tolketjeneste. Helseklareringer. Innmelding i diverse offentlige registre, voksenopplæring, evt. skole/barnehage... Person-ID, bankkonto, erklæringer, søknadsskjema mm. Velkomst- og introduksjonsinformasjon. Skaffe språk- og arbeidspraksisplasser. Faglig veiledning. Kvalifisering. Administrasjon og økonomi Utfordringer for området Antallet flyktningeankomster til Norge har blitt kraftig redusert i 2017 sammenliknet med de to foregående årene. Dette tallet påvirker også Klæbu kommune, og det har blitt færre bosettinger enn først antatt. Det har kommet ganske mange personer som følge av familiegjenforeninger, men frekvensen på bosettinger framover er uforutsigbart. For 2018 har det kommet signal fra IMDi om at kommuner med under 5000 innbyggere ikke vil få flyktninger å bosette. Kommuner med over 5000 innbyggere kan bli anmodet om bosetting, og da minimum 10, men dette er bare signaler som ikke er bekreftet i form av anmodningsbrev for Flyktningtjenesten har ansvaret for ca. 50 flyktninger som er i et introduksjonsprogram. Målet med programmet er at flyktningene skal være økonomisk selvhjulpne etter to år. Det krever tett og kontinuerlig oppfølging for at de skal bli kvalifisert for videre utdanning og/eller jobb. I tillegg til 42 Budsje

44 kvalifisering av flyktninger har flyktningtjenesten ansvaret for å klargjøre for bosetting, bosette og følge opp ulike behov som helsetjenester, barnehage, skole mm. Å bosette et så høyt antall flyktninger er relativt nytt for Klæbu kommune, og det er utfordrende for flere tjenesteområder. Bosetting av flyktninger krever kompetanse i alle ledd. Det er utfordrende å finne god nok kompetanse i egen kommune. Det ble etablert voksenopplæring i Klæbu fra januar Tjenesten kjøpes av Klæbu Industrier AS og har vært under oppbygging i 2017.Avtalen med Klæbu Industrier AS evalueres høsten Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst -2 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer -2 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Totalt en økning til voksenopplæring: ca kr. b. Økning i utgifter til introduksjonsstønad som følge av et større antall flyktninger på introduksjonsprogrammet: kr. c. Ytelse til livsopphold (økonomisk stønad fra NAV og direkte utbetalinger fra flyktningetjenesten) har totalt en økning på ca kr. d. Integreringstilskuddet øker grunnet høy bosetting i 2017: kr. e. Så fremt alle leilighetene/hyblene i Rydlandvegen 3-7 er leid ut, vil husleieinntekter øke med ca kr. Utgiften til leasing av boligene har fått en budsjetteknisk endring, effekt ca kr kr. Total endring for Rydlandsveien: kr. 43

45 Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring VOKSENOPPLÆRING FLYKTNINGER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER INTRODUKSJONSORDNINGEN YTELSE TIL LIVSOPPHOLD GENERELT STATSTILSKUDD VEDR. FLYKTNINGER SUM Kultur, idrett og fritid Informasjon om området Enhet for kultur, idrett og fritid har ansvar for følgende tiltak og tjenester i Klæbu kommune: Allment kulturarbeid kulturell skolesekk kulturell spaserstokk. Bibliotek. Kulturskole. Fritidsaktiviteter for barn og unge ungdomsklubb Ungdommens kulturmønstring. Idrett tilrettelegging for utøvelse og av arenaer. Friluftsliv tilrettelegging for utøvelse og av arenaer. Huseier for og utleie av idrettshaller og kulturbygg. Motorferdsel i utmark. Kulturminnevern fornminneforvaltning. Koordinering av kommunes kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Intern og ekstern informasjon i kommunen Utfordringer for området Den generelle oppgaven og utfordringen er å tilrettelegge for at alle innbyggerne i kommunen skal kunne ha tilgang til og utøve et godt og positivt kultur- og fritidsliv uansett funksjonsnivå. Dette er den overordnede målsettingen for arbeidet som utføres i enheten. I dette ligger det både å tilrettelegge arena, og å bestrebe seg på å gjøre kultur- og fritidsaktiviteter tilgengelig for alle innbyggerne. For tiden er det særlig fokus på ungdomsgruppen som har ungdomsklubben som en viktig aktivitetsarena og møteplass. Det er mange ulike ungdomsgrupper som benytter tilbudet. Det er både ungdommer som er en del av lokalsamfunnets organiserte aktiviteter, og ungdommer som har sin primæraktivitet der. Ungdomsklubben er en viktig møteplass for ungdommer som er engasjert i musikk med bandøving, film og IKT. 44 Budsje

46 Ungdomsklubben er nå i ferd med å flytte tilbake til lokaler i andre etasje i kulturhuset. Disse lokalene skal de dele med dagtilbudet til eldre. Det som nå bør prioriteres er et rom hvor band kan øve. Dette krever spesiell isolering av det aktuelle rommet. Det arbeides nå med å skape et miljø hvor begge brukergruppene (eldre og unge) er komfortable. Klæbu kommune har flotte turområder. Mange av kommunens turstier er nå merket, blant annet på Godtur.no. Men det er fremdeles for dårlig fysisk merking av turstiene. Gjensidigestiftelsen gir i dag støtte til oppmerking av turstier i kommunen. Dette forutsetter at det er inngått skriftlige avtaler med grunneiere, og at man følger vedtatt standard for skiltingen, jf. "Merkehåndboka" utgitt av Den Norske turistforening, Friluftsrådenes landsforbund og Innovasjon Norge Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 237 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 237 Økninger i tjenestetilbudet 115 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -419 Sum reelle endringer -304 Sum endringer Økning i tjenesteområdet /reelle endringer: a. Merkostnader til drift av idrettshaller: kroner. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Tilskudd disponert av ungdomsrådet (nedlagt): kr. b. Redusert tilskudd Sørborgen kunstgress AS: kr. c. Reduksjon lønn kulturskolen: kr. d. Økning inntekter kulturskole (salg av tjenester): kr. e. Bruk av fond til kulturell spaserstokk: kr. f. Tilskuddsportalen: kr. 45

47 Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring Aktivitetstilbud barn og unge Tilrettelegging / bistand næringsliv Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Museer Idrett Komm. Idrettsbygg og anlegg Kulturskolen Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg SUM Fellesområdet kultur og oppvekst Informasjon om området Her føres kostnader og inntekter til kommunalsjef, fagstab, PPT og barnevern. Tilskudd til private barnehager føres også her Utfordringer for området Se punkt over Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold -676 Pris og lønnsvekst 963 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 287 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Budsje

48 Tekniske endringer/bortfall av 2017-spesifikke forhold: a. Tjeneste 1205 Nearegionen utgår fra og med Annen kommune overtar ansvaret for budsjett og regnskap. b. Éngangsutgift i barnevernet i 2017 som faller bort i 2018 ( kr) Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: a. Økning av utgifter til kjøp av skoleplasser i private tilbud i andre kommuner ( kr). b. Netto utgifter til kjøp av voksenopplæringstjenester øker med kr. c. Økning av utgifter til gruppestøtte og spesialpedagogiske tiltak i private barnehager i og utenom Klæbu kommune ( kr). d. Kjøp av statlige institusjonsplasser i barnevernet øker med kr fra regulert budsjett 2017 til budsjett 2018, etter en antatt midlertidig besparelse andre halvår Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring: a. Overføring av tilskudd til private barnehager: kr. Det skyldes til en viss grad noe færre barn i private barnehager, men primært en faktisk dreining fra små til store barn. b. Reduksjon av utgifter til kjøp av skoleplass i kommunale skoler i andre kommuner ( kr). c. Reduksjon i inntekter for barn fra andre kommuner i private barnehager i Klæbu ( kr). Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring ADMINISTRATIV LEDELSE ANDRE FELLESUTGIFTER NEAREGIONEN DIVERSE FELLESUTGIFTER BARNEHAGE GRUNNSKOLE PPT STYRKET TILBUD TIL BARNEHAGEBARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD SKOLESKYSS BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON HJEMMESYKEPLEIE SUM

49 6. Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet helse og omsorg består av 4 enheter: 1. Hjemmetjenesten 2. Klæbu sykehjem 3. Kommunal del av NAV Klæbu 4. Kjøkken Enheten kjøkken er primært et produksjonskjøkken for Klæbu sykehjem. I tillegg tilbys matombringing til hjemmeboende og til en av de kommunale barnehagene. Det drives også cateringvirksomhet, herunder servering ved møter i kommunen. De tre første og største enhetene blir beskrevet i egne kapitler. Fra ble det gjennomført en organisasjonstilpasning ifm kommunesammenslåing og enheten helse- og familietjenesten ble avviklet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, legetjenesten, rehabiliteringstjenesten, rustjenesten og psykisk helsetjenesten ble organisert under stab for helse og omsorg, mens PP-tjenesten og barneverntjenesten ble organisert i tjenesteområdet oppvekst og kultur (tilsvarende Trondheim kommune sin organisering). Kommunalsjefens stab består av: 1. Tjenesteteam (Forvaltningskontor) 2. Rådgiver (50 % stilling) 3. Kommuneoverlege (20 % stilling). 4. Helsetjenester 4.1. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 4.2. Psykisk helsetjeneste 4.3. Rustjenesten 4.4. Rehabiliteringstjenesten Dagaktivitetssenter for hjemmeboende seniorer Dagtilbud for personer med demens Frisklivs- og mestringstilbud 4.5. Legetjenesten Helsetjenestene har i tillegg ansvar for saksbehandling av startlån, bostøtte, parkeringstillatelse for forflytningshemmede, transporttjenesten for funksjonshemmede, samt to driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. Helsetjenestene for voksne samarbeider tett med tjenesteteam og enhet sykehjem for å følge opp strategien om tidlig innsats og mestring. Helsetjenestene for barn samarbeider med tjenesteområdet kultur og oppvekst, hvor målsettingen tidlig innsats rettes mot helsefremmende, forebyggende og familiestøttene tiltak. Tjenesteteamet mottar og vurderer søknader, og fatter enkeltvedtak i tjenesteområdet. Rådgivers arbeidsområde er primært omsorgsenhetene og tjenesteteam. Kommuneoverlege er smittevernlege og medisinskfaglig rådgivende lege i kommunen. Tjenesteområdet deltar i en rekke samarbeidstiltak med andre kommuner i regionen. Siden samhandlingsreformen ble lansert i 2012 har Klæbu kommune deltatt i et formalisert samarbeid i 48 Budsje

50 Trondheimsområdet, sammen med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. De viktigste interkommunale samarbeidsområdene er legevakt, kommunal akutt døgnenhet (KAD), miljørettet helsevern, krisesenter, kriseteam, barnevernsvakt og alarmmottak for trygghetsalarm. Det samarbeides videre med St. Olavs Hospital om overgrepsmottak og kommunen yter tilskudd til og får tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO). Fra har Klæbu kommune inngått avtale med Trondheim kommune vedrørende kjøp av tjenesten hjelpemiddeltekniker, og med Norservice vedrørende hjelpemiddelformidling og kortidslager for hjelpemidler. Tjenesteområdet samarbeider videre med Klæbu menighet om hel stilling som diakon, hvor Klæbu kommune dekker 50 % av lønnskostnadene. Over tjenesteområdets fellesbudsjett kjøpes arbeid og aktivitet til personer med ulike funksjonshemninger. Den største leverandøren av tjenestene er kommunens egen vekstbedrift, Klæbu Industrier AS Utfordringer for tjenesteområdet Utfordringene de kommende to årene som følge av kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim er felles for hele kommunene. Det er derimot varierende grad hvor mye den enkelte ansatte blir berørt av kommunesammenslåingen. De store enhetene som hjemmetjenesten og sykehjem vil bli værende i Klæbu, mens små deltjenester forventes hovedsakelig å flyttes og integreres i tilsvarende tjenester lokalisert i Trondheim kommune. For mange vil dette også medføre endring av arbeidsoppgaver. Trondheim og Klæbu kommuner har forskjellig organisering av en del tjenester innen helse- og omsorg, og det er besluttet at den administrative organiseringen i Trondheim kommune skal gjelde for den nye Trondheim kommune fra Organisasjonstilpasningen vil medføre store arbeidsprosesser med bred involvering for å sikre gode overganger for både bruker/pasienter og for ansatte. Det arbeides med å se på muligheter for ulike samarbeid med Trondheim kommune vedrørende flere deltjenester i Innen helse og omsorg kan det være aktuelt med den kommunale delen av NAV kontoret, kommuneoverlege, legetjenesten, psykisk helsetjeneste og rustjenesten. Dette med bakgrunn i sårbarhet dersom ansatte med spisskompetanse og ledere slutter, samt mulige utfordringer med rekruttering i omstillingsprosessen. Et samarbeid innen de aktuelle tjenestene vil i tillegg gi kommunens innbyggere et større tjenestetilbud, og redusere sårbarheten ved å ha små tjenesteområder. Det er videre en positiv energi blant ansatte, hvor mange ser på nye muligheter og fordelen av å få ta del i større fagmiljø. Klæbu kommune har et høyt frafall i videregående skole og ligger over gjennomsnittet i fylket. Folkehelsebarometeret for 2016 viser en frafallsprosent for perioden på 31 %, mens folkehelsebarometeret for 2017 viser en nedgang til 26 % for perioden Det er en positiv utvikling, men frafallet er fremdeles høyt. Frafall har store negative konsekvenser for den enkelte, både i nåtid og i framtiden. Mange ender opp med dårlig helse og flere blir uføretrygdet i ung alder. Helsetjenesten har startet et samarbeid med oppvekstområdet i den hensikt å organisere arbeidet rundt elever med begynnende fravær. I ungdomsskolen er et tverrfaglig "skoleteam" etablert, hvor PP-rådgiver, helsesøster, psykolog og saksbehandler i barneverntjenesten deltar sammen med skolerådgiver og enhetsleder/rektor. I tillegg er det tilsatt en barnevernspedagog i skolen som skal jobbe direkte opp mot denne målgruppen. For å styrke det forebyggende arbeidet ytterligere vil familiestøttene tiltak være et satsingsområde i planperioden. Det er etablert tilbud med foreldreveiledning for å styrke foreldrerollen i Fire ansatte fra psykisk helsetjeneste, PP-tjenesten og barneverntjenesten er under videreutdanning som foreldreveiledere innen programmet De Utrolige Årene (Webster Stratton). Foreldreveilederne benyttes både som tidlig innsats til 49

51 foreldre som har utfordringer med sin foreldrerolle, samt som hjelpetiltak i barnevernet for å redusere kjøp av kostbare tiltak fra andre kommuner eller private aktører. Klæbu kommune vi få utfordringer med den demografiske utviklingen med en stor økning i antall eldre over 80 år i perioden frem mot 2030 sammenlignet med dagens situasjon. Tjenesteområdet har startet tilpasningene for å kunne imøtekomme dette med tidlig innsats, hverdagsmestring, velferdsteknologi, samt tilrettelegging av møteplasser/aktivitetstilbud i et nært samarbeid med frivillige og brukerrepresentanter. Klæbu kommune har et relativt høyt sykefravær. I tjenesteområdet helse og omsorg er det innenfor turnusarbeid i de to omsorgsenhetene utfordringene er størst (Hjemmetjenesten 13,6 % og sykehjemmet 11% i 2016, og hhv 12,6 % og 12,3 i 2015) De øvrige enhetene og fellesområdet har et normalt eller lavt sykefravær. Det arbeides med å få redusert sykefraværet gjennom lokalt AMU på enhetene og økt fokus på å videreutvikle et godt arbeidsmiljø. Arbeidet med heltidskultur er også et viktig tiltak i denne sammenhengen. Det vil videre være avgjørende å tilrettelegge for en god omstillingsprosess, hvor blant annet risikokartlegging og medvirkning fra de ansatte kan forebygge sykefravær relatert til denne prosessen Målsettinger for tjenesteområdet Følgende målsettinger for tjenesteområdet helse og omsorg er så langt mulig basert på hoved- og delmål i kommuneplanens langsiktige del : Folkehelseperspektivet er godt integrert i hele tjenesteområdet Tidlig innsats som strategi overfor alle målgrupper Tilby tjenester om gjør den enkelte i stand til å oppleve mestring, til tross for sykdom, funksjonsnedsettelser eller andre problemer Tilrettelegge for at eldre skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig Kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring av tjenestene gjennom systematisk refleksjon og kompetanseheving i samsvar med plan for kompetanseutvikling. Formalisere og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor og brukerorganisasjoner. Videreutvikle helhetlig nærledelse med god økonomistyring Øke nærværet og medarbeidertilfredsheten blant ansatte Resultatmål: Økt tilstedeværelse av helsesøster på skolene ved å styrke skolehelsetjenesten (100 % stilling) Gjennomføre minst to kurs med foreldreveiledning i 2018 Redusere antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter ved sykehus fra gjennomsnittlig 35 per år i perioden til gjennomsnittlig 20 i perioden God ressursutnyttelse av døgnplassen ved Selli rehabiliteringssenter til målgruppen. Økt satsing på velferdsteknologiske løsninger, jf. strategi for velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Videreføre og videreutvikle dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og mennesker med demensdiagnose i tett samarbeid med brukerrepresentanter Sykefraværet for hele tjenesteområdet skal ikke overstige 9,8 % Gjennomføre medarbeiderundersøkelse i 2018 med score på over 4 50 Budsje

52 6.1.4 Gebyrendringer for tjenesteområdet HJEMMETJENESTER/SYKEHJEMMET/KJØKKEN Egenbetaling fra brukere som får praktisk bistand følger abonnementssatser som fastsettes av kommunestyret, på samme måte som betaling for matombringing og egenbetaling for trygghetsalarm. Kommunal deflator benyttes i alle disse tre tilfellene. Betaling for opphold i institusjon er fastsatt i kommunal forskrift. FYSIOTERAPI: Fra ble det innført egenandel for kommunal fysioterapi som reguleres av folketrygdens bestemmelser (rundskriv til folketrygdloven, 5-8) Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem NAV Kjøkken Helsetjenesten Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Endringer til revidert budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Kommentarer til denne tabellen følger i kommende kapitler. En spesifikasjon av rammene på de ulike enheter gir denne tabellen: Budsjett Progn Endring Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem NAV Kjøkken Helsetj. Felles Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring

53 6.1.6 Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Hjemmetjeneste Sykehjem * * Helse- og velferdssenter Helsetjenesten NAV Kjøkken Felles Sum Tjenesteområde Hjemmetjeneste: Det er anslått behov for en halv stilling fra 2019, som følge av den demografiske utviklingen med et økende antall eldre og behovet for hjemmehjelp. Sykehjem: Økt behov fra ferdigstillelse Klæbu Helse- og Velferdssenter fra sommeren 2020, se kap.6.4. Helse: Økningene fra 2020 som følge av at det tidligere er budsjettert med bruk av fondsmidler og tilskuddsmidler, som vil opphøre eller bli redusert. Dette gjelder fortrinnsvis tilskudd til rekruttering av psykolog, tilskudd til dagaktivitetstilbud for mennesker med demens og opptrappingsmidler innen rus og rehabilitering. Det legges opp til at Klæbu og Trondheim kommuner vil søke om felles tilskuddsmidler til den nye Trondheim kommune ved sammenslåingstidspunktet. NAV Klæbu: Det ventes ingen endringer i perioden Kjøkken: Det forventes ingen endringer i driften i perioden frem til helse- og velferdssenteret er ferdigstilt sommeren Fellesutgifter: Det forventes økning som følge av interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet om ny helsevakt fra Kommunen kan i tillegg ventes å få tilbud om deltakelse i interkommunalt samarbeid på området smittevern fra Sistnevnte ses i sammenheng med organiseringen av kommuneoverlegestillingen Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) Klæbu HVS-lokaler rådhus for øvrig Standardheving bygg Inventar Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg Standardheving bygg: Utskifting av kjøkken ved Vikingveien 18 (demensavdelingen), og innkjøp av varmeskap. Inventar: Dette gjelder innkjøp av nye spisestoler med inkontinenstrekk, som skal benyttes etter nye HVS er bygget. 52 Budsje

54 Velferdsteknologi: Elektroniske medisindispensere (Pilly) og innføring av elektroniske dørlås hos hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie. 6.2 Hjemmetjenesten Informasjon om området Hjemmetjenesten har ansvar for praktisk bistand og opplæring barnebolig brukerstyrt personlig assistanse (BPA) én-manns-institusjon støttekontakt avlastning omsorgslønn Alle brukere som får tjenester fra hjemmetjenesten har enkeltvedtak på bistanden som ytes. Tjenesteteamet fatter enkeltvedtak og fungerer som bestiller overfor hjemmetjenesten som utfører. Vedtakene beskriver både innhold og omfang. Hjemmetjenesten gir tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. Praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål gis til tjenestemottakere som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemning. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig assistanse for å klare daglige gjøremål, kan få vedtak om denne tjenesten. Hjemmetjenesten har fire botiltak i form av omsorgsboliger med personalbase, totalt 34 leiligheter. Et av botiltakene er nytt og tatt i bruk i 2017, og erstatter 3 tidligere botiltak, i tillegg til 10 nye leiligheter. De fleste brukerne i det nye botiltaket er utviklingshemmede, men også andre har etter hvert fått leilighet i botiltak. Barnebolig for et barn er videre innlemmet i det nye botiltaket. Felles for brukerne som har leilighet i botiltak er at de har stort behov for bistand og nærhet til personale. Personalet som arbeider i botiltakene gir også tjenester til andre i nærområdet som er innvilget praktisk bistand som hjemmehjelp eller boveiledning. Antall vertskommunebrukere (se punkt 4.5 og over) er nå nede i 10, og vil naturlig bli færre etter hvert. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste som skal gjøre det mulig for tjenestemottaker å klare seg i eget hjem. BPA skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Brukeren (eller pårørende) er selv arbeidsleder for assistentene og administrerer daglig drift. Brukeren avgjør selv om assistentene skal være ansatt i kommunen eller hos andre som kommunen kan kjøpe tjenesten av. Hjemmetjenesten har nå to ordninger driftet av Uloba, samt tre ordninger som kommunen drifter selv. BPA er de senere år blitt rettighetsfestet og vil innebære at brukere som fyller kravene kan kreve å få sin hjelp organisert på denne måten. Hjemmetjenesten har videre ansvar for en institusjon hvor det bor én person på langtidsplass. Brukeren er funksjonshemmet og har personale hos seg hele døgnet. 53 Hjemmetjenesten har i tillegg ansvar for tjenesten støttekontakt for voksne og barn som har behov for bistand til fritidsaktiviteter. De fleste som har støttekontakt er barn og unge som må ha ledsager for å benytte fritidstilbud, eller som har behov for å komme seg ut på fritiden.

55 Avlastning for barn og unge er et annet tiltak hjemmetjenesten har ansvar for. Avlastning er oftest innvilget familier med barn som har spesielle behov eller funksjonshemninger. Det er spesielt krevende å være foreldre til barn som trenger mye hjelp, og familien kan ha behov for mer tid til andre barn eller selv å få fri fra omsorgsrollen. Kommunene skal ha tilbud om omsorgslønn, som er økonomisk støtte til familiebasert omsorg. Godtgjøringen skal bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og gjøre det mulig for private omsorgspersoner å utføre hjelpen. Omsorgslønn er et godt alternativ for foreldre med spesielt hjelpetrengende barn i familien, lønnen er ment å fristille mor eller far til å kunne ha bedre tid til omsorg for barnet. Omsorgslønn gis også til ektefeller til funksjonshemmede voksne som trenger omfattende bistand for å kunne bo hjemme. Hjemmetjenesten og enhet sykehjem har tatt i bruk Min vakt, som er et program for elektronisk timelisteføring og vikaradministrasjon. Dette vil etter hvert bidra til mer effektiv vikaradministrasjon og vil kvalitetssikre timelister og lønnsutbetalinger Utfordringer for området Behovet for tjenester varierer avhengig av brukere og hvilke vedtak den enkelte får. Dette krever fleksibel bruk av ressursene. Nye enkelttilfeller kan på kort varsel utløse svært store utgifter som vanskelig kan tilpasses enhetens økonomiske ramme i budsjettåret. Generelt gjelder det at antall eldre med behov for tjenester er økende. Det vil påvirke økonomien og driften av hjemmetjenesten. Klæbu og Trondheim kommuner har ulik organisering av disse tjenestene og frem mot kommunesammenslåingen vil det jobbes med tilpasning til Trondheim kommunes administrative organisering Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 966 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 362 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 362 Sum endringer Budsje

56 Teknisk endringer: Endring av ordning ressurskrevende tjenester redusert inntekt på kr Økning av helligdagstillegg, som ble feilbudsjettert for 2017 ifm innføring av den elektroniske budsjetteringen (1,1 mill kr). Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: Økning på kjøp av tjenester (kr ) BPA Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Barnebolig Hjemmetjenesten SUM Klæbu sykehjem Informasjon om området Klæbu sykehjem består av sengepost med 29 plasser, inkludert et dobbeltrom (Vikingveien 10) demensavdeling med 8 plasser (Vikingveien 18) hjemmesykepleien, som yter helsetjenester i hjemmet og rykker ut på trygghetsalarmer (Vikingveien 10) nattevakter er felles for sykehjem og hjemmesykepleie Det er samarbeid mellom alle tjenestene nevnt over, spesielt når det gjelder sykepleieressurser. Kommunen kjøper i tillegg 1 plass på Selli rehabiliteringssenter. Tjenesteteamet fatter enkeltvedtak, hvor det beskrives både innhold og omfang i tjenestetilbudet. Sykehjemmet har langtidsplasser, korttidsplasser, rullerende opphold, avlastningsopphold og avlastning i form av dagopphold. Sykehjemmet har tilsynslege i 30% stilling, fordelt på to leger og to ukedager. Sykehjemmet har fokus på egenmestring og aktivitet, og jobber etter prinsippene for livsglede. Det er etablert et godt samarbeid med barnehager. Frivilligsentralen og andre frivillige arrangerer lesestunder og trimgrupper. Klæbu menighet har jevnlige andakter ca. annenhver uke. Enheten har så langt ikke sett seg i stand til å påta seg engangskostnader og løpende utgifter ved sertifisering som livsgledesykehjem. Hverdagsrehabilitering er implementert som et tjenestetilbud og har som mål at den enkelte skal bli i stand til å greie seg selv så lenge som mulig hjemme. Hverdagsrehabilitering er en målrettet oppfølging i en tidsavgrenset periode og tilbys i et samarbeid mellom hjemmesykepleien og rehabiliteringstjenesten. De fleste eldre bor i eget hjem og klarer seg bra. Klæbu kommune ønsker å legge til rette for at eldre skal kunne bli boende i sitt eget hjem så lenge de selv ønsker det, de skal føle seg trygge, oppleve livskvalitet og beholde god helse lengst mulig. Klæbu kommune tilbyr i den forbindelse forebyggende hjemmebesøk til alle 78-åringer som 55

57 ikke mottar omfattende kommunale tjenester fra før. Formålet med et forebyggende hjemmebesøk er å hente frem den enkeltes ressurser, bidra til å tilrettelegge omgivelsene, styrke den enkeltes muligheter til å holde seg frisk og aktiv lengst mulig og ta ansvar for egen helse. Forebyggende hjemmebesøk er også en arena der eldre i kommunen kan få kjennskap til kommunens tilbud, både innenfor helse, kultur og frivillig sektor Utfordringer for området Det er et økende behov for tjenestene enheten gir, i hovedsak som følge av at antall eldre i kommunen øker. Sykehjemmet har til enhver tid fullt belegg (37 plasser), og det kjøpes i tillegg en rehabiliteringsplass på Selli rehabiliteringssenter. Behandlingen kommunen tar ansvar for blir mer avansert, da pasienter blant annet som en følge av samhandlingsreformen skrives ut tidligere fra sykehuset. Kompetansen og sykepleiedekningen i enheten er god, men det er stadig utfordrende å ha nok fagkompetanse på plass til enhver tid. Det er økende forekomst av demens i befolkningen i Norge og dette gjelder også for Klæbu. Sengeposten er ikke utformet for å ivareta vandrende demente, og behovet for plasser tilrettelagt for demente øker. Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og personer for demens er etablert som et prosjekt sammen med frivilligsentralen og rehabiliteringstjenesten. Målsettingen er å bidra til å gi eldre et meningsfylt innhold i hverdagen, hindre isolasjon og utsette behovet for heldøgns omsorg. Erfaringene så langt er positive og tilbudene er godt besøkt. Klæbu kommune mangler omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester for eldre, og har som følge av dette gitt tilbud om sykehjem til eldre som heller kunne bodd i en omsorgsbolig. Bygging av omsorgsboliger er planlagt som en del av Klæbu helse- og velferdssenter, og vil bidra til at kommunen får et helhetlig tjenestetilbud og en bedre ressursutnyttelse. Enheten vil i perioden frem mot kommunesammenslåingen arbeide med tilpasninger opp mot nye Trondheim kommune. Dette gjelder alt fra organisering av tjenestetilbudet til bruk av fagprogrammer og kostnadsberegninger for budsjettering. For å styrke det forebyggende arbeidet og se på muligheter for bedre ressursutnyttelse, vurderes det å definere bruken av institusjonsplassene bedre, spesielt med tanke på rehabiliteringsopphold og rullerende opphold. Resultatmål: Antall pasienter som kan skrives ut fra sykehjemmet til hjemmet skal øke. Det innebærer blant annet at alle som får vedtak om opphold på sykehjemmet får en vurdering av sitt rehabiliteringspotensiale og motivasjon Sykefravær reduseres med 0,5 prosentpoeng fra Ansatte med fast tilsetting over 40% skal være fagutdannet. Utvide tjenestetilbudet med velferdsteknologiske løsninger (f.eks. lokaliseringsteknologi, digitale tilsyn, økt bruk av elektroniske medisindispensere) Individuelle livsgledetiltak definert og gjennomført etter plan for alle pasienter med langtidsopphold Antall vedtak om hverdagsrehabilitering minst 20 Gjennomføre forebyggende hjemmebesøk for personer som fyller 78 år i God palliasjon (lindrende behandling) skal tilbys i hjemmet eller på sykehjemmet og skal tilpasses den enkelte pasients behov og ønsker 56 Budsje

58 6.3.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 889 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 889 Økninger i tjenestetilbudet 602 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -400 Sum reelle endringer 202 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reell endring Prosjekt innen habilitering og rehabilitering, forebygging og tidlig innsats finansieres delvis med tilskuddsmidler. Økning av driftsutgifter (bilutgifter, vask av tøy, kjøp av medisiner, inventar og utstyr, fjernvarme) Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer Vakant 40 % stilling i 6 måneder (som følge av permisjon) Opphør av lærling finansiert av enheten Konsekvenser: Marginalt budsjettert ift personalressurser, og spesielt mtp vikar innleie. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Hjemmesykepleie Botilbud i institusjon SUM

59 6.4 Klæbu Helse- og velferdssenter Informasjon om området I Klæbu kommunes Handlings- og økonomiplan for ble det vedtatt bygging av et nytt/ renovert sykehjem med 42 plasser samt 25 omsorgsboliger som var tenkt å ivareta behovet fram til ca Det var da tanken å gjøre en påbygning ca 2025 for å ta høyde for behovet i den neste tiårsperioden. På Formannskapsmøtet ble det flertall for følgende forslag: 1) Formannskapet ønsker å sende skisseprosjekt 3 tilbake til rådmannen for videre arbeid og utredning. Det er viktig at en tar utgangspunkt i «Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssenter i Trondheim». Nødvendig erfaring og kunnskap fra Trondheim må involveres i videre utredning. 2) Det er viktig at helse- og velferdssenteret bygges for fremtidige behov i kommunen. Byggetrinn 3 og 4 bør ligge inn i investeringen som skal gjøres. Skisseprosjektet bør ha en del kultur- og aktivitetssenter, en del sykehjem og en del omsorgsboliger jf. Trondheim kommune sine planer. 3) Rådmannen må i skisseprosjekt se på ulike muligheter når det gjelder finansiering av helse- og velferdssenteret. Borettslag for omsorgsleilighetene må vurderes. 4) En forventer god utnyttelse av arealet for aktuelt område. En må også vurdere sambruk/samlokalisering når det gjelder Klæbu Rådhus. 5) En forventer byggestart i løpet av 2018, forventet ferdigstillelse av sykehjemsdelen og fullføring av prosjektet senest ) Utgifter til prosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag innarbeides i økonomiplanen for 2017 og ) Investeringskostnader innarbeides i økonomiplaner for perioden , og økte driftsutgifter fra og med ) Rådmannen kommer tilbake til formannskapet med sak om omorganisering av prosjektet, og senere til kommunestyret og fellesnemnda med sak om investeringsbeslutning og endelig kostnadsramme. Rådmannen satte etter dette i gang et såkalt Mulighetsstudie som ble presentert for Fellesnemnda på møte 13.juni Der gjorde Fellesnemnda følgende vedtak: «Fellesnemda tar det nye framlagte skisseprosjektet, romprogram, kostnadsestimat og framdriftsplan for Klæbu helse- og velferdssenter til orientering, og ber om at rådmennene i det videre arbeidet legger til grunn at dimensjonering av utbyggingsprosjektet harmoniseres og tilpasses behovene i «nye» Trondheim kommune. En forventer at eksisterende bygningsmasse blir integrert i nytt anlegg og at dimensjoneringen av Klæbu helse- og velferdssenter blir på minimum 60 sykehjemsplasser og 50 omsorgsboliger. Det bør vurderes muligheten og behovet for en spesialavdeling ved Klæbu helse- og velferdssenter. Miljøgevinster i tilknytning til bygging og drift skal synliggjøres når forslag til endelig investeringsbeslutning foreligger. Det er viktig med en effektiv og god anbudsprosess for å sikre god fremdrift i byggeprosjektet. En forventer at nytt sykehjem skal være i drift i løpet av Rådmennene bes innarbeide investeringer og driftsmessige konsekvenser i kommunenes økonomiplaner for perioden » Saken kom opp på nytt i Fellesnemnda den 26.september 2017, der også de økonomiske forhold (investeringer og driftskostnader var belyst, og der ble det fattet dette vedtaket: 58 Budsje

60 «Fellesnemnda viser til vedtak av 13. juni Klæbu helse- og velferd realiseres som en helhetlig utbygging med 60 sykehjemsplasser og inntil 50 omsorgsleiligheter. Rådmann bes utrede hvordan en skal utnytte kapasitet utover beregnet behov for sykehjemsplasser ved Klæbu helse- og velferdssenter. Dette kan eksempelvis være korttidsplasser, avlastningsplasser, spesialavdelinger eller behov for sykehjemsplasser i forbindelse med rehabilitering av eksisterende sykehjem/helse- og velferdssenter, for Nye Trondheim kommune. 41 ordinære omsorgsleiligheter realiseres slik vist i mulighetsstudien. En forutsetter at det faktiske behov er kartlagt før byggestart. I tillegg utredes muligheten for ombygging av Klæbu Rådhus til 9-10 omsorgsleiligheter. Kartlagt behov avgjør om disse leiligheten skal være ordinære omsorgsleiligheter eller om dette skal være omsorgsleiligheter for yngre brukere med særskilte behov. Bygging av disse leilighetene starter når Klæbu Rådhus får tilstrekkelig ledig kapasitet og forventes ferdigstilt i løpet av Fellesnemnda forutsetter at ny sykehjemsdel skal være i drift i løpet Omsorgsboliger skal være ferdigstilt i løpet av Prosjektet skal i sin helhet realiseres i økonomiplanperioden Rådmennene skal innarbeide finansierings- og driftsforutsetninger i økonomiplanen. Det forventes at tilskuddsordninger fra Husbanken blir benyttet maksimalt.» Det er derfor innarbeidet bygging og drift av Klæbu HVS i denne Handlings- og økonomiplanen for Det er forutsatt at bygging skjer «omkring» nåværende sykehjem. Byggeperioden for sykehjemsdelen er satt fra august 2018 til juni Deretter tenkes det bygget omsorgsboliger med parkeringskjeller der dagens østligste fløy av dagens sykehjem ligger samt i Rådhuset. Dette tenkes ferdigstilt desember I tillegg er det et tredje prosjekt som handler om ombygging / renovasjon av dagens rådhus til helserelaterte behov (legesenter/helsestasjon/fysioterapi/rus-treffsted) og annen service- og næringsvirksomhet. Omfanget av disse investeringene er på til sammen ca 390 mill kr brutto. (se avsnitt om investeringer nedenfor). Til fradrag vil det gå mva-refusjon og forventet tilskudd fra Husbanken for bygging av 42 nye sykehjemsplasser og 50 nye 59

61 omsorgsleiligheter. I tillegg tenkes 25 av disse omsorgsleilighetene gjort som et borettslag med innskudd, der innskuddet (anslått til 1 mill pr leilighet) også kommer til fradrag. De resterende 25 omsorgsleilighetene forutsettes leid ut uten innskudd. Alle omsorgsleiligheter tildeles av tjenestekontoret, og det vil være prisrestriksjoner ved videresalg av innskuddsleilighetene til nye leietakere. Slik det tenkes pr i dag, vil 18 av dagens sykehjemsplasser bli beholdt. Dette gjelder 10 plasser i «nydelen» av dagens sykehjem, samt 8 plasser i Vikingvegen 18 (demensavdelingen). Disse plassene er mindre enn 20 år gamle. Det kan tenkes at man på et senere stadium finner ut at det vil være økte driftskostnader med å ha en slik struktur, og at man ønsker å rive en eller begge disse fløyene. Det vil i så fall øke investeringsbehovet og tilskuddsbeløpene utover det som fremkommer av tabellen nedenfor. Oversikt over brutto og netto investeringer kan fremstilles i denne tabellen: (tall i kroner) Sykehjems- Omsorgsleiligheter forøvrig Rådhus del Total Brutto investering inkl mva Mva-refusjon Forventet tilskudd fra Husbanken Salg av 25 innskuddsleiligheter Netto investering Driftsbudsjett Det er lagt til grunn Trondheim kommunes normer for drift av sykehjem med 60 sengeplasser fra Dette gir en kostnad på 35,7 mill kr for sykehjemsdriften, målt i 2017-kroner. Til sammenligning driftes dagens sykehjem for 27,3 mill kr med 37 plasser. Driftskostnadene er derfor økt med 5,0 mill kr for 2020 (halvt år) og 8,4 mill kr for Årsaken til at kostnadsøkningen blir såpass lav antas å skyldes bedre bygningsmessig utforming / samlokalisering, annet konsept for matlaging samt andre bemanningsnormer for sykehjemsdrift i Trondheim ift Klæbu. Siden omsorgsleilighetene først kommer i drift fra 2022, er det ikke regnet på leieinntekter og kostnader knyttet opp mot leiligheter og beboere i denne handlings- og økonomiplanen, ei heller vedrørende ombyggingen av Rådhuset. Det kan forventes at hjemmesykepleien vil bli berørt ved bygging av så mange omsorgsleiligheter i sentrum av bygda. 6.5 Helsetjenester Se punkt Se punkt Informasjon om området Utfordringer for området Driftsbudsjett og tiltak for området 60 Budsje

62 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 376 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 675 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -100 Sum reelle endringer 575 Sum endringer Tekniske endringer Utgifter til flere overordnede avtaler er flyttet fra ansvar 330 (tidligere helse- og familietjenesten) til ansvar 399 (fellesområde helse og omsorg). Til sammen utgjør dette kr kr Avsetning til fond i 2017 for videreføring av prosjekter i 2018 på tilsammen kr Økninger i tjenestetilbudet/reell endring d. Skolehelsetjenesten har blitt styrket med en 100 % stilling høsten 2017 finansiert med tilskuddsmidler til styrking av det rusforebyggende arbeidet og til forebygging av frafall i videregående skole. Styrkingen er iht nasjonale føringer og bemanningsnorm. Dette samsvarer videre med Trondheim kommune sin styrking av skolehelsetjenesten e. Styrking av 50 % stilling ifm økt tilbud til dagaktivitetstilbudet for personer med demens finansiert med tilskuddsmidler Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring Vakant stilling ifm permisjon blir ikke besatt. Dette gjelder 20 % i psykisk helsetjeneste i 5 mnd. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Forebygging, skole og helsestasjon Forebyggende arbeid helse og sosial Diagnose, behandl, rehabilitering Rehabilitering Psykiatri Sos. Rådgivning og veiledning SUM

63 6.6 NAV Klæbu Informasjon om området NAV Klæbu består av en kommunal og en statlig del som inngår i et likeverdig partnerskap. For tiden består enheten av tre kommunalt ansatte (alle i 100 % stilling) og 5 statlig ansatte. Leder er statlig ansatt og Klæbu kommune refunderer staten deler av utgiftene ved stillingen. I NAV Klæbu er lagt inn minimumskravet til kommunale oppgaver og yter følgende tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: Økonomisk stønad Opplysning, råd og veiledning Kvalifiseringsprogram Midlertidig botilbud I tillegg følgende obligatoriske kommunale tjenester: Gjeldsrådgivning Disponeringsavtaler Deltakelse i ansvarsgrupper og i arbeidet med å utarbeide individuell plan Hjelp til å skaffe bolig til vanskeligstilte i samarbeid med andre kommunale instanser Samarbeid med kommunens deltakere i introduksjonsprogram Utfordringer for området NAV Klæbu har de siste par årene etablert seg på et relativt høyt nivå i utbetaling av økonomisk stønad. Selv med et ekstra tilført årsverk i 2017 er ikke dette endret. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvordan bosetting av et relativt stort antall flyktninger vil virke inn på området rent økonomisk sett. Enheten har i løpet av 2017 sett at en andel av flyktningene som avslutter sitt introduksjonsprogram overføres til NAV og blir avhengig av økonomisk stønad. Pr i dag viderebelastes Flyktninge-enheten for økonomisk stønad vedrørende flyktninger. Klæbu har et boligmarked som gjør at utleieprisene på boliger i kommunen er relativt høye, også sammenlignet med Trondheim som har et mer variert tilbud av utleieenheter. For Klæbus del medfører dette at det utbetales relativt store beløp til dekning av utgifter til bolig for mottakere av økonomisk stønad. Det er besluttet administrativt i både Klæbu og Trondheim kommuner at NAV Klæbu skal tidlig integreres i Trondheim kommune, samtidig som 4 NAV kontor i Trondheim slår seg sammen til 2. Det vil bli utarbeidet en vertskommuneavtale med virksomhetsoverdragelse av ansatte i Klæbu til Trondheim kommune (NAV Lerkendal), og ansatte ved kontoret er positivt innstilt til dette. Denne prosessen er i samråd og samarbeid med statlig side. 62 Budsje

64 6.6.3 Driftsbudsjett for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 181 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 181 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -290 Sum reelle endringer -290 Sum endringer Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Reduserte administrative kostnader/stordriftsfordeler knyttet til inngåelse av vertskommuneavtale med NAV Lerkendal (200' kr) b. Økt sosialstønad ca 90' (ikke vedrørende flyktninger, det føres er Flyktningetjenesten) Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring SOSIAL RÅDGIVNING OG VEILEDNING FLYKTNINGER KVALIFISERINGSORDNINGEN YTELSE TIL LIVSOPPHOLD SUM Fellesområdet helse og omsorg Informasjon om området Her føres kostnader og inntekter til kommunalsjef, fagstab, samt rammeavtalene for tjenesteområdet. Se punkt Utfordringer for området 63

65 6.7.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering 165 Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 240 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 748 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 748 Sum endringer Tekniske endringer a. Utgifter til flere overordnede avtaler er flyttet fra ansvar 330 (tidligere helse- og familietjenesten) til ansvar 399 (fellesområde helse og omsorg). Til sammen utgjør dette kr kr Økninger i tjenestetilbudet/reell endring f. Økning i kostnadene tilknyttet interkommunal legevakt på kr , som følge av økt bemanning for å redusere ventetid på telefonhenvendelser, jf. krav i akuttforskriften g. Økning i kostnadene tilknyttet flere overordnede avtaler som var underbudsjettert i Totalt utgjør dette kr Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ADMINISTRATIV LEDELSE FOREBYGGENDE ARBEID, HELSE OG SOSIAL AKTIVISERING ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING PSYKIATRI PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON HJEMMETJENESTEN SUM Budsje

66 7. Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk 7.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk består av enheten Drift og vedlikehold (DOV), samt kommunalsjefens stab. DOV har ansvaret for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, samt bistår alle tjenesteområdene i deres utbyggingsprosjekter. Stabens oppgaver er i hovedsak knyttet til områdene plan og miljø, byggesak, kart, oppmåling, veg, vann, avløp, landbruk og vilt. Siden høsten 2014 har vi også hatt hovedansvaret for oppdatering av eiendomsregisteret som er grunnlaget for eiendomsskatt. Nytt i 2017 er at det området som ble betegnet som Eiendomskontoret nå er splittet opp, og eiendomsforvaltningen er flyttet til rådmannens stab. Tjenesteområde har totalt 37,9 stillingshjemler. Dette er en liten nedgang fra i fjor, hvor årsaken intern flytting av oppgaver og ansvar innen stabene Utfordringer for tjenesteområdet Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Det oppleves også som krevende å rekruttere nye medarbeidere med kompetanse. Det er et mål at saksbehandling av private reguleringsplaner, byggesaker og oppmålinger skal utføres til selvkost og innenfor gitte frister. Når det samtidig er ønskelig at gebyrene ikke skal være for høye, byr dette tidvis på utfordringer. Lik de andre tjenesteområdene forventes det også her omstilling som følge av kommunesammenslåingen, og med mulighet for tidligintegrering for enkelte fagområder. For å få en best mulig smidig overgang er man allerede i gang med å se på og tilpasse seg hverandres systemer. For stabens del vil det trolig ikke bli store endringer før endelig sammenslåing, mens for DOV sitt vedkommende vil man se på muligheten for tilpasninger og integrering i god tid før utgangen av Hvordan dette skal løses vil man se nærmere på i Målsettinger for tjenesteområdet En av kommunens hovedmålsettinger i kommuneplanens samfunnsdel er at Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Vi skal også være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. Dette er sentrale målsettinger for tjenesteområdet Plan, eiendom og kommunalteknikk. En viktig forutsetning for å få til dette er å legge til rette for riktig arealdisponering både til næring og bolig, med tilhørende kommunalteknisk infrastruktur. Sentralt er at kommuneplanens arealdel og delplaner er oppdatert mht. behov for bolig og næring og således legger til rette for private reguleringsplaner. 65

67 Kommunen har her en sentral rolle som arealplanlegger hvor mange hensyn må ivaretas. For å få gjennomført utbygging er det også nødvendig at arealene er sikret mht. klimaendringer, at miljøhensyn er ivaretatt og at det er lagt til rette for veg, vann og avløp. Videre skal både bygninger og infrastruktur vedlikeholdes. Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. Det som gjenstår nå er sikring av Haugdalen og Hallsetområdet. Arbeidet ble igangsatt sist høst og forventes sluttført i Fv 704 strekningen Røddekrysset - Tanemskrysset er godt i gang og forventes ferdig høsten Arbeidet med reguleringsplan for etappe Tanem Tulluan er planlagt gjennomført i Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og forhåpentligvis også øke i antall. Økt utbygging stilles også krav til bedre vann- og avløpsløsninger. Sammen med Trondheim kommune er vi nå godt i gang med en felles vann- og avløpsledning mellom kommunene fra Tillerbrua, gjennom Amunddalen og til Ostangen og Klæbu sentrum Gebyrendringer for tjenesteområdet For detaljer henvises det til gebyrregulativet. I utgangspunktet foreslås at gebyrene for private planer, byggesak og oppmåling justeres ihht deflator. Gebyr for behandling av private planer endres noe for i større grad å harmoniseres med Trondheim kommunes måte å beregne gebyrene på. Ekstragebyr for masse og deponi tas ut, mens satsene for areal økes. Husleie på kommunale boliger foreslås justert til gjengs leie for bedre å tilpasses husleienivået i Trondheim kommune, samt å øke kommunens inntekter. Vi ser at dagens husleienivå ligger godt under dagens markedsnivå, og at tilpasning til gjengs leie vil føre til økning for de aller fleste beboerne. For tjenester knyttet til selvkostområdene er den totale inntekta for 2018 budsjettert med følgende gebyrinntekter: Vann: Avløp: Byggesak: Plansaker: Oppmåling: Det er budsjettert med kr 7.7 mill. i gebyrinntekt.* Det er budsjettert med kr 12.5 mill. i gebyrinntekt.* Det er budsjettert med kr 1.3 mill. i gebyrinntekt. Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i gebyrinntekt. Det er budsjettert med kr 0,8 mill. i gebyrinntekt. Landbruksdepartementet fastsetter maksimalsats for behandling av saker etter jordlova, og det framgår av gebyrregulativet at vi tar maksimalsats i slike saker. Det er budsjettert med kr i inntekt. *Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs. at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer, se tabeller for omsetning på området. 66 Budsje

68 Gebyrutvikling for vann- og avløpsområdet: På grunn av store investeringer på vann og avløp må det foretas gebyrendringer særlig for avløp. Spesielt nevnes overføringen av avløp til Trondheim og reserve-vannsløsningen mellom kommunene som sterkt kostnadsdrivende faktorer. Det blir ingen store endringer på vanngebyret fordi vi kan tære noe på tidligere fondsavsetninger. Endringen vil kun bli for de som ikke har innført vannmåler, fordi faktoren for arealstipulert forbruk økes som en tilnærming til Trondheim. For avløp vil fondet ikke bidra tilstrekkelig til å beholde gebyrgrunnlaget på samme nivå som i dag. Derfor foreslås det en endring for å hindre at avløpsunderskuddet blir for stort. Dette betyr at samtlige abonnenter vil få en økning i avløpsgebyret. Det vises til gebyrregulativet for satser, men inntektene for avløp må opp med 4,5 millioner kroner i Det betyr en økning på 60 % på både fastavgift og forbruk. Dyrere behandling av septikk på Ostangen renseanlegg medfører også en økning på 25 % for dette gebyret. For å gjøre det mer lønnsomt å redusere vannforbruket som har virkning for både vann- og avløpsgebyr, har kommunen lagt opp til et gebyrsystem hvor det skal lønne seg å installere vannmåler. Dette gjelder spesielt dersom en reduserer forbruket. For å stimulere til økt vannmålerinstallasjon i tillegg til forlengelse av vannmålerrabattens periode til ut 2018 legges det opp til en trinnvis tilpasning til Trondheim vedrørende arealbasert forbruk, med en heving av arealfaktoren fra 1,25 til 3, i to steg før sammenslåingen. Per i dag er det ikke er lønnsomt nok å gå over fra stipulert forbruk for de med store boliger i Klæbu og hvor det er flere enn 3,6 personer som bor der. Dette viser en sammenligning mellom kommunene hvor balansepunktet i Trondheim kommune mellom vannmåleravlest forbruk og stipulert forbruk for bolig på 205 m2 er at du det lønner seg å installere vannmåler dersom det er 9 personer eller færre, mens det i Klæbu lønner seg med stipulert forbruk dersom det er flere enn 3,6 personer i en bolig av samme størrelse. Se tabeller for bolig på 205 m2 og 3,6 personer for slik bolig. KLÆBU VANNGEBYR Gebyrnivå Arealfaktor Forslag til økning Vanngebyr fastdel 1 250, ,00 0,00 % Bolig med vannmåler Pris per m3 1 12,75 12,75 0,00 % Forbrukspris per pers/år 918,00 918,00 Forbrukspris husholdning/år 3,6 PE* 4 554, ,80 Bolig uten vannmåler Stipulert pris etter arealfaktor (205 m2) 1, , ,19 Gjeldende Endringsforslag arealbasert forbruk: , ,06 2, ,94 67

69 3 Trondheim *PE er lik personekvivalent forbruk KLÆBU AVLØPSGEBYR Gebyrnivå Arealfaktor Forslag til økning Avløpsgebyr fastdel 1 250, ,00 60,00 % Bolig med vannmåler Pris per m3 1 12,75 20,40 60,00 % Forbrukspris per pers/år 918, ,80 Forbrukspris husholdning/år 3,6 PE 4 554, ,68 Bolig uten vannmåler Stipulert pris etter arealfaktor (205 m2) 1, , ,50 Gjeldende Endringsforslag arealbasert forbruk: , ,50 2, ,50 3 Trondheim Til sammenligning Trondheim kommunes forslag for vann- og avløpsgebyrer fra Budsje

70 7.1.5 Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Plan bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Endringer til revidert budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet DOV: Økt vedlikeholdskostnader ifbm utvidelse Sørborgen og Vikingveien 22. Vikingveien 22 var ikke hensyntatt i På fellesområdet er det lagt inn en økning som skyldes utvendig skraping/maling av kirka. Reduksjoner i tjenestetilbudet Det forventes ingen reduksjon i tjenestetilbudet, men det er tatt inn en forventet inntektsøkning som følge av økning av husleie på kommunale utleieboliger til gjengs leie. Det er foretatt en liten omorganisering på Plan/bygg som medfører en liten reduksjon i rammen fra 2017 til Plan, Veg, Budsjett Prognose Endring Netto driftsramme bygg vann Eiendom DOV Felles Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring

71 7.1.6 Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan byggesak Veg, vann og avløp Eiendomskontor Drift og vedlikehold Felles Sum Tjenesteområde Endringen innenfor Boligkontoret skyldes planlagt innføring av «gjengs leie» fra andre halvdel av Til fradrag går økt bemanning som følge av økt aktivitet. I tillegg er det tatt inn husleieinntekter ca. kr 1,5 mill som en konsekvens av investeringer i Åsvegen1 (se investeringsbudsjett). 70 Budsje

72 7.1.7 Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Ombygging Åsvegen Kirkelig Fellesråd, minnelund Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Trafikksikring Tanem skole Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Revisjon hovedplan vannforsyning Beredskapsplan klausulering vannforsyning Flåttådalen vann-del Ny vannledning ny fv 704/omlegging av vannledning /Tanem-Nideng Kalsiumtiltak Fremo Delsum vann Avløp Trondheim Avløp generelt, inkl saneringstiltak Revisjon hovedplan avløp Haugdalen-Flåttådalen, avløp omleggeing Flåttådalen, avløpsdel Seminarplassen Hallset sanering Bromstadtrøa RA Omlegging av avløp ny FV Delsum avløp Delsum Plan. eiendom Forklaring til investeringene: Standardheving teknisk: Dette er fornyelse av maskiner etter behov. Standardheving bygg: Praksis er at behov kartlegges etter innspill fra enhetene. Prioritering behandles politisk etter at budsjettet er vedtatt. 71

73 Kvikkleire sentrum: I regi av NVE, hvor NVE dekker 70% av kostnadene til sikringsarbeidet, kommunen dekker 30%. Omfatter også fjerning av 10 boliger på Hallsetområdet som kommunen må betale. Total kostnad er av NVE beregnet til 36 mill eks. mva. og er planlagt gjennomført i Omfatter også legging av vann- og avløpsledninger i Haugdalen, samt heving av fylkesveg, som nå er sluttført. Det som gjenstår er nedplanering av Hallsetplatået og innfylling i Håggåbekkdalen. Ombygging Åsvegen 1: Flykningeboliger i Åsveien 1 er omprosjektert fra mindre flykningeboliger til ordinære leiligheter. I arbeidet med omprosjektering til ordinære leiligheter er det gjort en bedre arealutnyttelse, i tillegg til at det er medtatt kostnader for utvendige fasader, nytt tak, uteområde og boder i kjeller. Estimerte totale kostnader etter omprosjektering er 26,9 mill ink mva. Det fremmes egen sak om denne ombyggingen samtidig som budsjettet legges fram. Kirkelig fellesråd, minnelund: Det er behov for et alternativ til gravsted ved Klæbu kirkegård. Kostnader til prosjektering, opparbeiding og nedsetting av minnesmerke. Prosjektering i 2017, mens det øvrige arbeidet utføres i Veg, samferdsel og trafikksikkerhet: TS-tiltak egenandel mindre prosjekter. Kommunens egenandel for noen mindre prosjekter til mindre trafikksikkerhetstiltak. Trafikksikringstiltak Tanem Oppstartsmidler for tiltak/egenandel eventuelt til fortausprosjekt langs Tanemsmovegen ved skolen. Asfalteringsprogram, inkludert mindre TS-tiltak: Nordalsvegen prioriteres i sammenheng med Miljøgateprosjektet. Miljøgate Tine Bugges veg. Tiltaket må utføres senest 2018 år grunnet innmeldt behov fra Statens vegvesen for å reasfaltere denne vegen. Samtidig utløses VA-prosjektet gjennom gata for Trondheimstilkoblingen med Lauvåsen. Forpliktelser overfor utbygger på Trøåsen for å få utløst anleggsbidrag til prosjektet er også en faktor. GS-vegforbedrende tiltak Klæbu sentrum-lysklett-kambrua Prosjekt parallelt med VA-prosjektet til Trondheim. Dette betinger ekstern finansiering. Veglysprosjekt. Det er behov for kontinuerlig oppgradering i perioden i henhold til sentrale krav for måling. Prosjektet vil føre til at vi kan skille fylkeskommunal drift fra kommunal drift. Investeringsnivået er avklart med kommunalteknikk og bydrift i Trondheim kommune. Vann: Hovedprosjekt Reservevann fra Trondheim (Jonsvatnet): Hovedtiltak på vannforsyningssiden. Reservevannskapasitet bygges ved at det legges ledning langs fylkesveg 885 fra Trondheim via Tine Bugges veg til høydebassenget på Lauvåsen. Dette gir en svært god forsyningstrygghet for rent vann for innbyggerne i Klæbu, samt en sikkerhetsventil (med begrenset kapasitet) for innbyggerne i Trondheim. Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting): Utskifting av eternittledninger (asbestsement) er hovedfokus. 72 Budsje

74 Nye vannledninger i forbindelse med ny fv 704: Dett er et todelt prosjekt med framtidig ledningsbehov gjennom Skjøla, samt et behov for omlegging av eksisterende ledninger for deler av Tanem og Nideng. Kalsiumtiltak på Fremo grunnvannsanlegg: Det er nødvendig å utrede og eventuelt gjøre noe med kalsiuminnholdet på vannverket. Prosjektet videreføres. Pågående prosjekt som videreføres: Klausulering av Fremo grunnvannsanlegg (utvidelse av beskyttelsesområdet): Sonebeskyttelsen rundt grunnvannskilden på Fremo er vurdert som god, men ikke tilstrekkelig god nok til å få sikret grunnvannet for all framtid. Hovedvannledning Flåttådalen omlegging sikringsarbeider: Prosjektet er nødvendig for å sikre ledninger mot brudd ved sikringsarbeider. Sees i sammenheng med vannledningsprosjektet mot Trondheim. Hovedplaner for vann: Planleggingsmidler til tiltak. Det er et kontinuerlig behov for å utrede de tiltak som er foreslått i planen nærmere. Øvrige uprioriterte prosjekter: Sideprosjekter til hovedprosjektet: herunder Bostad og Storugla, Rønningen, Lysklett og Søråsen, Nordset, Stuggugrenda(Husbytrøa). Gjelder vannforsterkning i forbindelse med avløpsprosjekter. Se sideanlegg avløp. Øvrige prosjekter for vannledningsutbygging etter 2021: o Trykkøkningsstasjon Tanem; for å imøtekomme framtidig behov for Kleiva etc. o Vannledning til Bjørklia; for å imøtekomme framtidig behov. o Hovedvannledning til skisenter/travbane; mulig utbygging o Hovedvannledning til Gjellan/Trøåsen; mulig utbygging Avløp: Hovedprosjekt Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og vil få stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. Tilknytning mellom trase for avløp fra Ostangen og miljøgateprosjektet er inkludert. Avløp gjennom Tine Bugges veg, miljøgata, regnes som del av hovedprosjektet med forbindelse mot Haugdalen pumpestasjon. Avløp generelt, inkludert saneringstiltak: I det vesentligste er dette tiltak for å hindre innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet. Tiltaket vil redusere belastningen på Ostangen renseanlegg, samt sørge for reduserte overføringskostnader når Ostangen blir avviklet. Spillvannsledning fra Brannåsen til Nidelva vil ha stor fokus. Vannforekomststiltak for Elveplassbekken og Nidelva. Seminarplassen- Hallset- sanering: Sanering av fellesavløpssystem med separatsystemer for henholdsvis spillvann og overvann. Dette er et tiltak for å øke kapasiteten på renseanlegget. Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre, kommunalt renseanlegg og bygging av pumpestasjon med ledningsnett. Vannforekomststiltak for Tullbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. Prosjektet videreføres. Omlegging av avløp ny fv 704: Dekker noe framtidig behov og nødvendig omlegging av ledninger. 73

75 Pågående prosjekt som videreføres: Flåttådalen del avløp: Omlegging pga. sikringsarbeider. Vannforekomststiltak for Storvollbekken/Håggåbekken. Hovedplaner for avløp: Planleggingsmidler til tiltak. Det er et kontinuerlig behov for å utrede de tiltak som er foreslått i planen nærmere. Øvrige uprioriterte prosjekter: Sideanlegg avløp, herunder Bostad og Storugla, Rønningen, Lysklett og Søråsen, Nordset, Stuggugrenda(Husbytrøa): Det er nå foretatt en forstudie som ser på muligheten for bygging av avløp til disse grendene. På grunn av stort investeringsbehov er det ikke rom for å legge disse avløpsanleggene inn i kommende handlingsplan. Disse foreslås plassert etter 2021 i påvente av behandling i Fellesnemnda. Sideanlegg til hovedprosjekt (ikke i HP foreløpig) Kostnad avløp i mill. eks. mva Kostnad vann i mill. eks. mva Pris per tilknytning avløp i kroner eks. mva. Bostad/Storugla 11,5 6, Rønningen 0,9 1, Lysklett/Søråsen 7,2 3, Nordset 4,6 2, Stuggugrenda 5,0 2, Målsjøen: utredning og bygging: prosjektet sidestilles ikke direkte med sideanleggene, men er delvis avhengig av et samarbeid med Melhus kommune. Tanem, Skjøla og Tanemsåsen: prosjektet sidestilles ikke direkte med sideanleggene. Øvrige avkloakkeringsprosjekt tilsvarende sideanlegg (ikke i HP foreløpig) Kostnad avløp i mill. eks. mva Kostnad vann i mill. eks. mva Pris per tilknytning avløp Skjøla/Nideng/ Tanemsåsen 10,0 1, Målsjøen 5, Øvrige prosjekter for avløpsutbygging etter 2021: o Svebakken avløpspumpestasjon og avløpsledning Brøttem o Bjørklia avløpstilknytning o Hovedavløpsledning til Gjellan/Trøåsen 74 Budsje

76 7.1.8 Tilskudd til Kirkelig Fellesråd Sammen med Kirkelig Fellesråd er det foretatt en gjennomgang av budsjettet for Budsjettet for 2018 justeres ihht deflator. I tillegg kommer skraping/maling av kirkebygget med kr i På investeringsplanen står etablering av minnelund, hvor prosjekteringa gjennomføres i 2017, mens det øvrige arbeidet utføres i Plan, byggesak med mer (420) Informasjon om området Plan og miljø De mest sentrale oppgavene innen plan og miljø er knyttet til utarbeidelse av og behandling av planer etter planog bygningsloven. Utarbeidelse av ny kommuneplan er ikke aktuelt før kommunesammenslåingen. Behandling av reguleringsplaner er derfor en viktig oppgave framover. Endelig har vi kommet til det punktet hvor vi har en vedtatt reguleringsplan for fv 704, og arbeidet med bygging av vegen er i full gang, der første del fra Røddekrysset til Tanem forventes ferdig høsten Gang- og sykkelveg Røddekrysset-Sandmoen er under planlegging med ambisjon om å bli ferdigbygd samtidig. Strekningen Tanem-Tulluan er på veg inn i Miljøpakken, og videre regulering og detaljplanlegging er prioritert i Framdriften for utbyggingen er ikke avklart ennå. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og trolig, også øke i antall. Etter at kommunedelplanen for Vassfjellet ble vedtatt i 2016 har det vært stor aktivitet innen regulering av steinbrudd, grustak og massedeponi. Dette vil fortsatt bli en stor oppgave, i hvert fall i Skredsikring av areal er viktig for alle eiendommer som blir berørt, og er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. I flere år nå har NVE prioritert Klæbu, og det som gjenstår nå er sikring av Håggåbekkdalen og nedplanering av Hallset-platået sør for Seminarplassen. Her må også de kommunale boligene på sørenden av platået fjernes. Prosjektet er et samarbeid mellom NVE og kommunen, hvor NVE dekker ca. 70% av kostnadene, kommunen 30%. Arbeidet i Haugdalen er nå fullført, med heving av fylkesvegen, støttefyllinger langs dalen, samt vann- og avløpsledninger. Det forventes at hele skredsikringsprosjektet sluttføres i Kommunestyret fastla i mai 2017 en del prinsipper og forutsetninger for utvikling av sentrum og Hallset-området. Disse legger føringer på arealbruken framover, hvor endelige avklaringer skjer gjennom private reguleringsendringer. Miljøvernarbeid inngår som en integrert del i alle fagområder i kommunen. To viktige planer med miljø i fokus er vedtatt i Dette gjelder Forvaltningsplan for vannforekomster og Energi- og klimaplan. Forvaltningsplan for vannforekomster, tiltaksdel : Mange av vannforekomster i Klæbu kommune har dårlig økologisk tilstand. Målet med forvaltningsplanen er en oversikt over alle vannforekomstene og med forslag til tiltak for på sikt å oppnå en god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tiltakene spenner fra de små som informasjon til gårdbrukere og tiltakshavere, til tilsyn og pålegg, og til de større tiltakene, som avkloakkering av større boligområder, som forutsetter egne bevilgninger. 75

77 Energi- og klimaplan, , tiltaksdel : Det er i planen fastsatt mål mht til energiforbruk og klimautslipp og enkelte innsatsområder/strategier er prioritert. Noen av de viktigste tiltakene som er gjennomført er energieffektivisering etter EPC-modell (Energy Performanca Contracting) av Klæbu ungdomsskole, Klæbu sykehjem og Sørborgen barneskole. Noen av tiltakene i tidligere plan foreslås videreført i tillegg til at det er foreslått nye tiltak. Byggesak: Her behandles søknader om bygge- og anleggstiltak og naturinngrep som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og ulike særlover. Hvert år behandles omtrent 100 nye byggesøknader. I tillegg gjennomføres det tilsyn på omtrent 10 % av alle sakene, hvor man de senere årene har hatt et spesielt fokus på massetak, massedeponier og brannsikkerhet. Vi har egen tilsynsgruppe hvor vi arbeider tverrfaglig. I tillegg føres det en del tilsyn i andre byggesaker både med stedlig tilsyn og dokumenttilsyn. Utfordringer knyttet til tilsyn er at det er tidkrevende, både faglig og pga langtekkelige prosesser. Planarkivet holdes løpende ajour med nye reguleringsplaner, reguleringsendringer og kommuneplan med tilhørende dokumenter. Dette er viktige hjelpemidler både for søkere, men også for kommunens egne saksbehandlere. Regelverket på byggesaksområdet endres stadig, og en viktig del av kommunens arbeid dreier seg om informasjon og veiledning for publikum om gjeldende lov og forskrift. Kart og Oppmåling: Oppgaver her er behandler søknader om fradelinger og oppretting av nye eiendommer og seksjoner, og som godkjent matrikkelfører sørger kontoret for ajourhold av eiendomsregistret i Klæbu (Matrikkelen), samt nesten alle andre digitale kartdata-sett som kommunen har ansvar for. Det opprettes hvert år i snitt nye matrikkelenheter. Andre oppgaver er grenseoppganger, utstikking og innmåling av tiltak, ajourhold av gårdskart, innmåling av nye eller omlagte veger. Landbruk: Her behandler bl.a. saker som gjelder omdisponering og fradelinger av arealer, konsesjon, bo- og driveplikt, ajourhold av gårdskart, landbruksregister, skogbruksplaner og skogsbilveger. Tidligere i år ble forvaltningsplanen for vannforekomster vedtatt, og her er ett av målene at forurensning fra landbruket skal reduseres. Arbeidet er så vidt påstartet, men vil fortsette i de kommende årene. Sentralt er også saksbehandlingen knyttet til tilskuddsordninger for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Dette gjelder stort sett søknader om produksjonstilskudd i landbruket. Siden 2014 har vi kjøpt 15% saksbehandlings-tjenester fra Landbrukskontoret i Trondheim kommune. Viltforvaltning: Fagområdet bistår i saksbehandlingen etter viltloven, og skal kunne avveie hensyn i forhold til beitedyr og jaktbart vilt. Viltforvaltningen innebærer bl.a. å fastsette jaktvald, tildeling av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser på jaktbart vilt og innkreving av fellingsavgifter til kommunalt viltfond. Videre har vi ansvaret for ettersøks-jakt og håndtering av fallvilt. Den lokale forskriften om jakt på hjortevilt ble revidert i år, slik at minsteareal for hjort er endret. 76 Budsje

78 Eiendomsskatt: Når det gjelder eiendomsskatt sørger vi for at rutiner blir fulgt slik at grunnlaget for skatten blir rettidig og korrekt før utfakturering. Tjenesteområdet har sekretæroppgaven i nemdene som vedtar verdien på eiendommene og behandler klagesaker. Selve verdisettingen av eiendommene som er grunnlaget for eiendomsskatten, utføres ved innleie av konsulentfirma Utfordringer for området Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Som følge av kommunesammenslåingen forventes det at alle her blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. Dette krever at det gjøres en detaljert kartlegging av alle arbeidsoppgaver slik at disse kan tilpasses den nye organisasjonen. Dette vil nok også innebære fysisk flytting av ansattes daglige arbeidsplass. Omfanget av gebyrbelagte saker innen plan, byggesak og oppmåling kan være vanskelig å forutse, da dette beror på søknad fra tiltakshavere. I tillegg har plan- og bygningsloven krav til saksbehandlingstid. Dette igjen gjør det utfordrende både å beregne inntekt som dekker kostnadene, samt å tilpasse rett saksbehandlingskapasitet. Forurensingsforskriften og vannforskriften stiller krav om at vannkvaliteten skal bedres og at faren for forurensing skal reduseres. Forskriften stilles krav til at tiltak skal påstartes innen 2018 slik at tiltak gir virkning innen Viktig tiltak for å nå målet med god økologisk tilstand i vannforekomstene er oppgradering av private avløp og utbygging av kommunale anlegg. Økonomisk vil dette være en utfordring for kommunen hva angår midler til investeringer. 77

79 7.2.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering -913 Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 69 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 69 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -17 Sum reelle endringer -17 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet Ingen Reduksjoner i tjenestetilbudet Ingen Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ANDRE FELLESUTGIFTER SELVKOST PLANSAKSBEHANDLING PLANSAKSBEHANDLING (IKKE SELVKOST) SELVKOST KART OG OPPMÅLING KART OG OPPMÅLING (IKKE SELVKOST) LANDBRUKSFORVALTNING NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE SUM Budsje

80 7.3 Veg, vann og avløp (421) Informasjon om området Fagområdet deles inn i veg, vann og avløp. Personene som jobber med disse områdene hører til både i staben, VVA-kontoret og DOV, og står både for forvaltning, drift og grunnlag for fakturering. Veg Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering på kommunalt vegnett. Selve driften utføres av DOV eller ved innleie av eksterne aktører. Arbeidsområder er planlegging og tilrettelegging av trafikksikkerhetstiltak, nye vegprosjekt, sommer- og vintervedlikehold, veglysdrift, reasfaltering, vegmerking og andre nødvendige tiltak på og langs veg. Brøyting, gatefeiing og veglysdrift utføres ihht. kontrakter med entreprenører. Andre driftsoppgaver utføres av DOV, men det blir også benyttet innleide entreprenører til en del oppdrag. Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %, samt ressurs på DOV med 80 %. Investeringstiltakene som gjennomføres er enten underlagt den årlige bevilgingen i det såkalte asfalteringsprogrammet, eller gis bevilgning som egne tiltak. Ofte tas disse i sammenheng med investeringer for vann og avløp. Man har mulighet til å søke fylkeskommunen om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. Dette gjøres årlig og tilskuddene har variert i størrelse. Tilskudd til kommunale veger forutsetter en kommunal egenandel. Til grunn for planlegging og prioritering av trafikksikkerhetstiltak ligger trafikksikkerhetsplan. Gjeldende plan strekker seg til Til drift av veglys på fylkesveger mottas en årlig refusjon fra fylkeskommunen. Tiltak som er utført i 2017 er vegarbeider i Haugdalen og Amunddalen. Innen 2017 er ferdig vil busslomme ved Prestegårdsvegen bli ombygd og Finnmyrvegen asfaltert, samt mindre tiltak ved Tanem oppvekstsenter og i Rønningsvegen. Fartsdumper og oppmerking er andre viktige tiltak som utføres årlig. I 2018 vil Miljøgata, Tine Bugges Veg bli oppgradert. Tiltaket sees i sammenheng med hovedledningsarbeidet mot Trondheim. I den forbindelse vil også Nordals veg bli oppgradert. Vann og avløp Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering for det kommunalt vannforsynings- og avløpssystem. Dette er en tjeneste som skal sørge for døgnkontinuerlig leveranse av vann- og avløpstjenester. Området er derfor oppsatt med teknisk vakt som kaller inn ressurser ved behov. Området har beredskapsavtale med entreprenør for strakstiltak når det er behov for dette. Viktigste driftsoppgave for vannforsyning er kontroll med drikkevannskvaliteten ved grunnvannskilde på Fremo. Dette gjøres ved jevnlig prøvetaking og tilsyn, samt øvelser for å håndtere eventuelle uønskede hendelser. Lekkasjekontroll med kartlegging og skadebegrensning ved vannlekkasjer er en annen viktig driftsoppgave man har fokus på. Lekkasjer både øker forbruk av vann som igjen medfører ekstrakostnader for vannverket, men lekkasjer utgjør også en risiko for forurensing av vannet. På avløp er kontinuerlig overvåking av renseprosesser på Ostangen den viktigste driftsoppgave, samt oppsyn med pumpestasjoner for avløp og tilsyn med øvrige kommunale renseanlegg. For både vann og avløp er reparasjoner 79

81 og utskifting av kummer og ledninger en kontinuerlig driftsoppgave, og større tiltak blir innlemmet i investeringsprogrammet. Tiltak som er utført i 2017 er ledningslegging i Amundsdalen i forbindelse med Avløp Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim, omlegging av vann og avløp i Haugdalen, større og mindre utredningsarbeider i forbindelse med avløp og vannforsyning, samt mange mindre tiltak. Flåttådalen hovedledningsarbeider blir igangsatt i år med ferdigstillelse i I tillegg er arbeider for å skifte ut Bromstadtrøa renseanlegg med pumpestasjon for bortføring igangsatt med geotekniske undersøkelser, samt at et større saneringsprosjekt ved Brannåsen er ute på anbud. I tillegg er det det gjort en rekke mindre tiltak med lednings- og kumutskiftninger. I 2018 vil arbeider med hovedanlegget mot Trondheim fortsette, med fokus på gjennomføring av anlegget gjennom Miljøgata, Tine Bugges Veg. Veg Utfordringer for området Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %. Dette tilsier at man må prioritere prosjekt som gir en merverdi, enten ved samhandling med prosjekt innen vann og avløp, som meddeltaker i private utbyggingsprosjekt eller tiltak innen trafikksikkerhetsarbeid. Andre tiltak prioriteres ned. Sammenslåing med Trondheim vil kreve forberedelser og ressursavsettelse, mest administrativt, men også driftsdelen vil være gjenstand for overføringsvurderinger. Det er for tidlig å si noe om omfanget p.t. Vi har inngått felles anskaffelse av brøyteavtale med Trondheim, og dette vil gi oss nyttig erfaring på samarbeidet, både for administrasjon og driftsavdeling. Vann og avløp Området har fått tilført en prosjektleder som skal ha hovedansvaret for samarbeidsprosjektet med Trondheim. Det har i lengre tid vært utfordrende å håndtere alle prosjektene i tråd med framdriftsplanen, og dette har også medført manglende oppfølging på enkelte tiltak. Omfanget er fortsatt stor og det vil fortsatt være behov for ekstern byggeledelse på enkelte prosjekter. Driftsmessig vil det være en utfordring å få gjennomført de nødvendige tiltak som kreves for å stoppe innlekking av fremmedvann (overvann) inn på kloakkledninger for igjen å øke kapasiteten til renseanlegget på Ostangen fram til den er nedlagt. For å avbøte på dette, er noen større tiltak med dette formålet avsatt som investeringstiltak på handlingsprogrammet. Tiltak rettet mot å redusere fremmedvann vil påvirke mengden som skal pumpes bort og renses og derfor også gi en økonomisk besparelse når vi sammenkobles med Trondheim. På lengre sikt har intensjonen vært at når hovedanlegget er bygd, skal man også ta for seg utbygging av sidehandling, slik at flere blir tilknyttet kommunalt vann og avløp og forurensning reduseres. Kostnaden skal delvis finansieres ved anleggsbidrag fra de berørte beboerne, i tråd med lokal forskrift. Med etablering av ny kommune er dette et forhold man må se nærmere på da Trondheim ikke har samme praksis. 80 Budsje

82 7.3.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 124 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 124 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -124 Sum reelle endringer -124 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet Drift av veglys innebærer en noe større kostnad fram til sammenslåing med Trondheim grunnet ny kontrakt. Reduksjoner i tjenestetilbudet/kutt Vintervedlikeholdet blir noe rimeligere i henhold til ny kontrakt. Standarden blir på linje med Trondheim. Noe dårligere på enkelte steder og noe bedre på andre steder grunnet annen måte å prioritere på. Nevnt under 7.1(reduksjon av driftskostnader til vedlikehold). Vedlikehold legges på et minimum. Bortfall av 2016-spesifikke forhold skyldes at fylkeskommunen i oktober 2016 utbetalte en større engangssum som refusjon for elektrisitet til veglys. Summen var ment å dekke kommunens utgift for perioden Refusjon for 2016 vil bli utbetalt i 2017 og vil trolig være rundt kr Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK OG PARKERING REKREASJON I TETTSTED DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN SUM

83 7.4 Eiendomskontoret (422) Informasjon om området Boligkontoret er fra 2017 skilt ut fra eiendomskontoret, og har ansvaret for kommunenes boliger og administrasjonsbygg. Boliger: Kontoret omfatter drift av kommunens utleieboliger og administrasjonsbygg. Fra disponere kommunen, ut over flyktningeboliger, 71 utleieboliger fordelt på: 46 omsorgsboliger 18 sosiale boliger 7 borettslagsleiligheter og eneboliger Kontoret har ansvar for forvaltningen, herunder kontrakter, husleieregulativ og budsjett. I tillegg har kontoret ansvaret for forvaltningen og driften av Klæbu rådhus og Vikingveien 16, inkludert oppfølging av leietakere i forhold til leiekontrakter. Kommunen bortfester tomter på Sagmyra/Brannåsen, Brøttemsåsen og deler av Finnmyra. Samlet har kommunen 230 festekontrakter på arealer kommunen selv fester av grunneiere. I 2016 ble det innløst 11 av de bortfestede tomtene, med en redusert bykslingsinntekt på ca. kr ,-. Denne innløsningen resulterte i en reduksjon av kommunenes utgifter til OVF på kr , Utfordringer for området Eksisterende boliger: Fra ble Vikingveien 22 tatt i bruk med 21 utleieenheter. Samtidig er 12 boenheter på Hallset kondemnert i forbindelse med rassikringsprosjektet. Dette betyr en netto tilvekst på 9 omsorgsboliger. I tillegg er det bli tatt i bruk 24 nye boenheter tilrettelagt for mottak av flyktninger. Disse boenhetene disponeres og driftes av flyktningetjenesten. Driftsbudsjettet er korrigert for bortfall av utgifter og inntekter for kondemnerte bygg og økte driftskostnader og inntekter som følge av nybygg. For eksisterende bygg er husleiesatsene forutsatt øket lik deflator på 2,4 %. Salg av boliger: Det bør foretas en vurdering for å se på om enkelte av boligene som ikke lengere benyttes som «gjennomgangsbolig» bør selges. Disse kan foreslås solgt til leietaker for 80% av takst, slik at leietaker har en mulighet for å komme seg inn på det private boligmarkedet. Man vil komme tilbake til dette med egen sak. Nye prosjekter: I handlingsprogramperioden ligger det an til realisering av byggetrinn tre for Klæbu sykehjem. Dette har som konsekvens at Vikingveien 16 med 6 hybelleiligheter og Vikingveien 12 og 14 med 6 leiligheter vil bli revet. I fellesnemda er det fattet vedtak om at prosjektet skal ferdigstilles i løpet av Prosjektet utformes i henhold til «Trondhjemsmodellen» med hensyn på areal og kravspesifikasjoner. 82 Budsje

84 Videre er det planlagt en ombygging av Åsveien 1 i forslaget til investeringsbudsjett for Dette vil generere en brutto inntekt på anslagsvis 1,5 mill pr år fra Potensiale for økte inntekter: Det har vært behov for å se på husleienivået i kommunale boliger i lys av planlagt sammenslåing med Trondheim kommune og tilpasninger i den forbindelse. Det er innhentet opplysninger fra Trondheim på hvilket nivå og hvilke faktorer som påvirker husleien. Ut fra dette har vi funnet et nivå som vil være gjengs leie i Klæbu. Forventet inntektsøkning vil være: 2018: kr. I forhold til : kr. I forhold til : kr. I forhold til 2017 Det understrekes at dette er foreløpig anslag og at det må foretas en konsekvensvurdering før man har oversikt over det endelige resultatet Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering -772 Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett denfor Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold se kommentar Pris og lønnsvekst -229 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer -229 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 0 Sum endringer Endring i tjenestetilbudet gjennom økt husleie: Det planlegges å øke leieinntekter på kommunale boliger til gjengs leie fra juni

85 Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ADMINISTRASJONSLOKALER BOTILBUD I INSTITUSJON KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER BOLIGBYGGING/UTLEIE/FINANSIERING SUM Drift og vedlikehold (460,475,480) Informasjon om området Bygg: Enheten har som primæroppgave å drifte samt vedlikeholde kommunenes bygningsmasse, ca m2 Dette gjøres på bakgrunn av bestillinger fra de enheter som disponerer bygninger. Enheten har ikke selv et budsjettansvar for drift og vedlikehold bygningene. Enheten har pr i dag 4,45 årsverk samt andel av enhetsleder. VVA: Denne enheten har ansvaret for vedlikehold og drift av kommunens veier, vann- og avløpsanlegg. Oppdraget består av mere eller mindre faste oppgaver i forhold til vedlikehold av vei, vann og avløp. Bestillinger ut over normal drift kommer fra seniorrådgiver på VVA. Enheten består av 5 årsverk samt enhetsleder i 30% stilling. Renhold: Dov Renhold har ansvaret for renhold av Klæbu kommunes bygningsmasse. Enheten består av 15,6 årsverk, inkl egen gruppeleder Utfordringer for området Bygg: Enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av menneskelige ressurser har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset samt nye omsorgsboliger i Vikingvegen 22 er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, samt nye midlertidige utleieboliger på Rydland. VVA: Tidligintegrering av veivedlikehold er et av de områdene som det ses på i sammenheng med sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune. Dette vil sannsynligvis ikke få økonomiske konsekvenser, men kan bidra til en bedre leveranse til Klæbus innbyggere gjennom et større fagmiljø og tilgang på ressurser gjennom flere personer, maskiner og utstyr. 84 Budsje

86 Renhold: Også denne enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av personalressurs har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, og fellesareal i de nye omsorgsboligene. Enheten har redusert med ett årsverk siden Dette ble gjort etter en etablering av nye renholdsplaner etter metoden «Jonathan Clean». Man kan derfor ikke se at det finnes rom for ytterligere besparelser uten involvering med enhetsledere Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 298 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 298 Økninger i tjenestetilbudet 446 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer 446 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet: Økt vedlikeholdskostnader ifbm utvidelse Sørborgen og Vikingveien 22. Vikingveien 22 var ikke hensyntatt i Reduksjoner i tjenestetilbudet Ingen. 85

87 Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Annet politisk arbeid Andre fellesutgifter Eiendom- forvaltningsutgifter Administrasjonslokaler Felles vedlikehold til fordeling Barnehagelokaler Skolelokaler Flyktninger Institusjoner Kommunalt disponerte boliger Komm. Veier, miljø og trafikksikkerhet Naturforvaltning og friluftsliv Komm. Idrettsbygg- og anlegg Komm. Kulturbygg SUM Fellesområdet PEK Informasjon om området Her føres kostnader til Kirkelig Fellesråd, Klæbu kirke, andre religiøse formål og lønn kommunalsjef Utfordringer for området Ingen spesielle utfordringer. 86 Budsje

88 7.6.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 84 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 84 Økninger i tjenestetilbudet 266 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 266 Sum endringer Tekniske endringer/bortfall av 2017-spesifikke forhold: Ingen. Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: En økning som skyldes utvendig skraping/maling av kirka. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring: Ingen. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ADMINISTRATIV LEDELSE KIRKELIG ADMINISTRASJON KIRKER ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SUM

89 8. Tjenesteområde Rådmann og staber 8.1 Informasjon om tjenesteområdet Innen Rådmannsområdet ligger stabs- og støttefunksjoner for politikere og kommunens tjenesteområder. I tillegg ligger publikumsmottak / servicefunksjon her. Rådmannsområdet er i 2017 inndelt i seks avdelinger: På ansvar 110 Rådmann lønnes rådmann, to kommunalsjefer samt tillitsvalgte. Her føres også de fleste felleskostnader for kommunen, blant annet knyttet til revisjon, kontingenter mv. På ansvar 120 Stab lønnes medarbeidere innen Økonomi og Lønn. På ansvar 121 Stab post arkiv lønnes politisk sekretær og medarbeidere innen post/arkiv /servicesenter. På ansvar 122 ligger Personalfunksjonen og på ansvar 125 IKT-kostnader. På ansvar 140 Politiske organer lønnes ordfører, varaordfører og politikere forøvrig. I tillegg føres det her kostnader til kontrollkomitesekretariat og enkelte andre omkostninger knyttet til politisk virksomhet. 8.2 Utfordringer for tjenesteområdet En av utfordringene for tjenesteområdet er sårbarhet. Det er få ansatte på hver avdeling, f.eks to personer på personalfunksjonen (i en kommune som lønner ca 500 personer i hel- eller deltid), det er en IKT-medarbeider, to lønnsmedarbeidere osv. Ved fravær / sykdom er oppsettet derfor sårbart. En annen utfordring er arbeidet med kommunesammenslåing, som kommer på toppen av de daglige gjøremål, et arbeid som særlig treffer de som jobber innen disse funksjonene. Samtidig vet man at det er nettopp innen disse funksjonene at det blir overtallighet i den nye kommunen pga doble funksjoner. Dette kan medføre en viss risiko for at folk slutter før Budsje

90 8.3 Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 861 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 861 Økninger i tjenestetilbudet 389 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer 389 Sum endringer a. Økningen skyldes en 40 %-stilling innen personal-området, som finansieres over kommunebudsjettet (og 60 % over Fellesnemndas budsjett. Dette fordi personalfunksjonen i Klæbu vil få et stort ekstra press i prosessen fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune og at den var underbemannet i utgangspunktet. Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Netto driftsramme Rådmann Økonomi/ lønn Personal IKT Post/ arkiv Politisk Budsjett 2018 Progn Endring Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring

91 8.4 Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Det forventes noe lavere IT-driftskostnader pga reforhandlede avtaler. I tillegg gjelder 40% engasjementet på personalavdelingen kun fram til Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Serveroppgraderinger Telefoni / nettbrett Bredbåndsutbygging Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Tomteopparbeidelse Delsum IKT/Rådmann IKT-investeringer holdes på et minimun fram mot sammenslåingen med Trondheim, men det må skiftes ut en del PC-er til ansatte pga alder. De nye PC-ene som anskaffes er ihht standarden som benyttes i Trondheim. Det er lagt inn kostnader til tomteopparbeidelse på Granmo i 2018, og salg av tomta i 2019 (se kapittel 9 investeringer og finansiering). 90 Budsje

92 9. Samlet vedtak om investeringer og finansiering. Gjeldsutvikling og rentenivå 9.1 Investeringsbudsjett samlet Omfanget av de investeringer som er planlagt i planperioden ville ikke vært økonomisk forsvarlig dersom Klæbu skulle fortsatt som egen kommune. Nedenfor finnes en samleoversikt over de planlagte investeringer, samt hva som det tidligere er gjort vedtak om bevilgninger på (tilsvarer skjema 2B i de obligatoriske budsjettoppstillinger): Tallene i tabellen nedenfor er inklusive mva, og det gis moms-kompensasjon. Unntaket er investeringer i vann / avløp, som er oppgitt ex mva, og det gis ikke moms-kompensasjon. Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. IKT / Rådmann Serveroppgraderinger Telefoni / nettbrett Bredbåndsutbygging Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Tomteopparbeidelse Delsum IKT/Rådmann Kultur og oppvekst Sørborgen skole, utvidelse Sørborgen skole, inventar IKT / inventar - alle enheter Standardheving bygg Kulturhus:ventilasjon / avfukting Kulturhus, kjøkken, gard., svømmehall Sørborgen og Tanem : ladepunkt Sørborgen skole; oppgrad kjøkken / SFO / Uteområde Tanem skole: Oppgrad skolekjøkken, oppussing Klæbu u-sk: oppgradering kjøkken, mat og helse Tanem bhg: oppgrad kjøkken og utelekeplass Sletten: oppgrad. Utelekeplass Hesteskoen bhg: gjerde og port Delsum Kultur og oppvekst Helse og omsorg Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) Klæbu HVS-lokaler rådhus for øvrig Standardheving bygg Inventar Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg

93 Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Plan, eiendom Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Ombygging Åsvegen Kirkelig Fellesråd, minnelund Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Trafikksikring Tanem skole Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg GS-vegforbedrende tiltak Sentrum- Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Revisjon hovedplan vannforsyning Beredskapsplan klausulering vannforsyning Flåttådalen vann-del Ny vannledning ny fv 704/omlegging av vannledning /Tanem-Nideng Kalsiumtiltak Fremo Delsum vann Avløp Trondheim Avløp generelt, inkl saneringstiltak Revisjon hovedplan avløp Haugdalen-Flåttådalen, avløp omleggeing Flåttådalen, avløpsdel Seminarplassen Hallset sanering Bromstadtrøa RA Omlegging av avløp ny FV Delsum avløp Delsum Plan. eiendom Sum økonomiplan Investeringsbehovet samlet pr tjenesteområde: Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Rådmannsområdet Kultur og oppvekstområdet Helse og Omsorgsområdet Plan, eiendomsområdet Totalsum kommune Budsje

94 9.2 Finansiering De tallene som fremkommer under kapittel 9.1 er inkl mva (med unntak av vann / avløp) og før diverse tilskudd og eventuelle salg som kommunen planlegger. Dette må derfor trekkes fra for å finne lånebehovet. Som det fremgår av tabellen nedenfor skal det investeres for 585 mill kr i fireårs-periode, og hele 278 mill kr forventes refundert gjennom ulike refusjons- og tilskuddsordninger, slik at man sitter igjen med et netto «endelig» ekstra låneopptak på 297 mill kr. Av disse igjen kan 161 mill kr henføres til Klæbu HVS og 111 mill kr til investeringer i vann- og avløp, der renter og avskrivninger skal belastes selvkostregnskapet. Det kan ikke utelukkes at lånebehovet i perioder kan være høyere enn angitt nedenfor, da det kan ta noe tid å få tilbakebetalt ift enkelte tilskuddsordninger. Finansieringsbehov og lånekostnader som følge av investeringer SUM Sum investeringer i Økonomiplanen Finansieres slik: Mva-kompensasjon prosjekter i Økonomiplanen Salg av tomter/parkeringsplasser Refusjon spillemidler/kunstgress Tilskudd Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) Tilskudd Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) Innskudd omsorgsleiligheter Klæbu HVS Tilskudd Trafikksikring Tanem skole Tilskudd Åsveien Bruk av ubrukt låneopptak pr Sum momskomp og tilskudd mm Lånebehov som følge av investeringene herav investeringer som belastes kommunekassen (av disse vedr Klæbu HVS) herav tilknyttet Vann (selvkost) herav tilknyttet avløp (selvkost) I tillegg videreføres startlånsordningen på det nivå som lå inne i fjorårets Økonomi- og handlingsplan for Kommunen plikter også å skyte inn ca 1,5 mill kr årlig til KLPs egenkapital. Dette kan ikke lånefinansieres, og tas følgelig fra disposisjonsfondet. Denne ordningen forutsettes å opphøre ved kommunesammenslåingen med forventet skifte av pensjonsleverandør. Klæbus andel av den frie egenkapitalen i KLP er for øvrig oppgitt til ca 11 mill kr pr nå, som kan medtas ved flytting til ny pensjonsleverandør. 93

95 Andre investeringer Startlånsordningen Finansiert ved låneopptak i Husbanken Egenkapitaltilskudd til KLP Finansiert ved bruk av disposisjonsfond Gjeldsutvikling Forutsatt disse investeringene står altså Klæbu kommune foran en kraftig gjeldsøkning de neste fire årene. Men som det fremgår av tabellen, kan veksten i lånegjelden fremover i hovedsak tilskrives Vann- og avløpsformål og byggingen av Klæbu HVS. Den kraftige veksten i lånegjeld tilknyttet vann og avløp vil medføre behov for avgiftsøkninger for Klæbus innbyggere dersom man ser på Klæbu isolert sett, og ikke hensyntar den kommende kommunesammenslåingen. Forventet gjeldsutvikling Klæbu kommune IB ordinær gjeld totalt Avdrag Årets låneopptak UB ordinær gjeld totalt Herav estimert andel Vann / Avløp (selvkost) Rest som belastes kommunekassen Herav estimert andel tilknyttet Klæbu HVS Rest som belastes kommunekassen eks Klæbu HVS Omfanget på forventet gjeld som ikke relaterer seg til Klæbu HVS eller vann/avløp vil ligge på et stabilt og håndterbart nivå. 94 Budsje

96 9.4 Renter Det er ikke gratis å låne penger, det skal betales tilbake med renter og avdrag. Grafen nedenfor illustrerer hvordan den gjennomsnittlige lånerenten forventes å være de neste fire årene, hensyntatt de rentebindingsavtaler som er inngått. Den forteller at den forventede gjennomsnittlige lånerenten vil ligge på ca 2,2 % i 2018, og stige til ca 2,4 % i Til sammenligning forventes 3 måneders NIBOR-rente, som de fleste av kommunens lån er linket til, å øke fra dagens nivå på 0,85 % til 1,82 % ved utløpet av Etter utløpet av en rentesikringsavtale sommeren 2018, vil kommunen ha rentesikring på til sammen ca 195 mill kr av gjelda, til en snittkostnad på 2,75 % p.a. Disse rentesikringsavtalene utløper i , og det planlegges ikke inngått nye rentesikringsavtaler i Klæbu kommune før den tid. 95

97 10. Avgiftsbalanse vann og avløp Nedenfor er presentert en framskriving av hvordan selvkostregnskapet for vann og avløp forventes å utvikle seg fram mot Som beskrevet i forrige kapittel er Klæbu kommune i gang med svært omfattende investeringer i vann- og avløpsanlegg. Lånegjelda tilknyttet disse investeringene forventes å økes med ca 130 mill kr fra 2016 til Dette er investeringer som kan avskrives i ca 35 år, slik at årlige avskrivninger alene økes med ca 4 mill kr ved ferdigstillelse i forhold til nivået i I tillegg kommer økning i årlige rentebelastninger med ca 2,5 mill kr. Det er et regelverk knyttet til vann- og avløpsområdene at de skal være «selvbærende», det vil si at de holdes adskilt fra kommuneregnskapet, og det er innbyggerne som ved innbetaling av gebyrer skal sørge for at dette går i balanse over en viss tidshorisont (typisk 5 år). Man bruker såkalte selvkostfond-regnskaper for å holde oversikt over at dette balanserer. Klæbu kommune har de siste årene hatt positiv saldo på både vann- og avløpsfondet, men i 2016 gikk avløpsregnskapet med underskudd på 1,8 mill kr, slik at det kun var igjen 2,3 mill kr av fondet inn i Det er forventninger om et enda større underskudd på avløpsfondet i 2017, slik at man forventer å ha et negativt avløpsfond ved utgangen av Noe av årsaken skyldes at fjorårets gebyromlegning gav 1,85 mill kr mindre i avgiftsgebyr enn forventet. Rådmannen er av den formening at det vil være uforsvarlig å ha store negative vann- og avløpsfond ved sammenslåingen med Trondheim kommune , og foreslår derfor en kraftig avgiftsøkning for avløp isolert sett for 2018 og På dette vis forventes summen av de to fondene å være i null ved kommunesammenslåingen. 96 Budsje

98 Utgifter og inntekter Vann Tall i kr Regnskap Prognose Budsjett Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske avskrivninger Kalkulatorisk rentekostnad Sum utgifter (gebyrgrunnlag) Gebyrinntekter Resultat før avsetninger Avsetning til (+) / bruk av (-) selvkostfond Inngående balanse selvkostfond Netto avsetning selvkostfond Utgående balanse selvkostfond Utgifter og inntekter Avløp Tall i kr Regnskap Prognose Budsjett Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Klakulatoriske avskrivninger Kalkulatorisk rentekostnad Sum utgifter (gebyrgrunnlag) Gebyrinntekter Resultat før avsetninger Avsetning til / bruk av selvkostfond Inngående balanse selvkostfond Netto avsetning selvkostfond Utgående balanse selvkostfond

99 11. Hovedoversikter og tallbudsjett 11.1 Oversikt over stillingshjemler / årsverk Nedenfor er en oppstilling over antall stillingshjemler som ligger i budsjett Antall stillingshjemler Herav 2018 endring vikarer engasjement lærlinger vakanser/mertid Ansvar vår høst vår høst vår høst vår høst vår høst 110 RÅDMANNEN 3,4 3,4 0,0 120 ØKONOMI OG LØNN 7,2 7,2 0,0 121 POST & ARKIV 3,8 3,8 0,0 122 PERSONAL 1,0 1,0 0,0 125 IKT 1,0 1,0 0,0 140 POLITISKE ORGANER 1,4 1,4 0,0 17,8 17,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 210 SLETTEN BARNEHAGE 24,0 24,0 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 212 BRANNÅSEN BARNEHAGE 16,2 16,1-0,1 0,4 213 HESTESKOEN BARNEHAGE 15,7 16,2 0,5 0,7 0,4 0,4 214 TANEM BARNEHAGE 12,6 12,6 0,0 0,8 0,8 220 SØRBORGEN SKOLE 56,4 53,7-2,7 2,7 0,5 0,7 1,0 221 TANEM SKOLE 29,1 30,1 1,0 1,2 1,8 0,6 0,6 0,8 0,8 222 KLÆBU UNGDOMSSKOLE 42,1 41,8-0,3 1,5 1,5 1,0 1,0 280 FLYKTNINGETJENESTEN 3,2 3,2 0,0 0,2 0,2 410 KULTUR, IDRETT OG FRITID 11,6 11,6 0,0 0,5 0,5 0,7 0,7 299 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST 11,2 11,2 0,0 222,0 220,4-1,6 6,9 5,3 3,9 2,5 3,4 4,0 0,0 0,0 320 HJEMMETJENESTEN 60,8 60,8 0,0 6,3 6,3 327 KLÆBU SYKEHJEM 46,0 46,0 0,0 0,7 0,7 2,3 2,3 330 HELSETJENESTER 17,3 17,4 0,1 2,7 2,7 340 NAV 3,0 3,0 0,0 400 KJØKKENENHETEN 3,3 3,3 0,0 399 FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG 2,5 2,5 0,0 132,9 133,0 0,1 0,0 0,0 2,7 2,7 0,7 0,7 8,6 8,6 420 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK 7,6 7,6 0,0 421 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA 4,6 4,6 0,0 422 EIENDOMSKONTORET 0,4 0,4 0,0 460 DOV BYGG OG EIENDOM 7,2 7,2 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 475 DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) 4,3 4,3 0,0 480 DOV RENHOLDERE 15,6 15,6 0,0 499 FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE 0,3 0,3 0,0 40,0 40,0 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 412,6 411,1-1,5 7,9 6,3 7,6 6,2 4,1 4,7 8,6 8,6 Som det fremgår av tabellen forventes det ikke særlige endringer i bemanningen i løpet av 2018 på noen enheter. Dersom noen av enhetene integreres i Trondheim kommune i løpet av 2018, vil antall årsverk gå ned, men kostnadene forventes å bli opprettholdt. 98 Budsje

100 11.2 Hovedoversikter drift Nedenfor presenteres enkelte «obligatoriske» skjema ved utarbeidelse av kommunale budsjetter og regnskap: Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2016 Alt. Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift *I 2017 blir disposisjonsfondet tilført ca 11 mill kr som omtrent tilsvarer «bruk av ubundne avsetninger» / disposisjonsfond i 2016, noe som skyldes budsjettvedtak oktober

101 Regnskap Alternativt budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett FELLESFORMÅL Til (-) / fra (+) Disposisjonsfond FELLESFORMÅL ex disposisjonsfond RÅDMANNEN ØKONOMI OG LØNN POST & ARKIV PERSONAL IKT POLITISKE ORGANER SLETTEN BARNEHAGE BRANNÅSEN BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE TANEM BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE KLÆBU UNGDOMSSKOLE FLYKTNINGETJENESTEN FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST KULTUR, IDRETT OG FRITID HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM HELSE- OG FAMILIETJENESTEN NAV FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG KJØKKENENHETEN PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA EIENDOMSKONTORET DOV BYGG OG EIENDOM DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) DOV RENHOLDERE FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE T O T A L T Budsje

102 Regnskap 2016 Alternativt Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

103 11.3 Hovedoversikter investering Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert For skjema 2B henvises det til kapittel Budsje

104 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Økonomisk oversikt Investeringer Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

105 12. Kjøp fra andre som erstatter egen tjenesteprod., overføringer og tilskudd til andre Kommunen kjøper tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon fra andre i et vesentlig omfang. Dette gjelder kjøp både fra andre kommuner, interkommunale selskaper og private næringsaktører. Eksempel på dette er f.eks tilskudd til private barnehager. Vi har her, i likhet med hva som gjøres i Trondheim kommune, laget en oversikt over disse kjøpene. Likedan en oversikt over omfanget av tilskudd kommunen yter til andre. 104 Budsje