MØTEINNKALLING Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Klæbu rådhus - Rom 241 Rådhuset Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/16 16/1175 Budsjett Rådmannens forslag med endringer - høring 5/16 16/18 Åpen post - Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Før møtet begynner kl omvisning på Vikingvn 7 omsorgsboligene ved Marit Wanvik. Klæbu, Elsa Jacobsen utvalgsleder

2 Sak 4/16 Budsjett Rådmannens forslag med endringer - høring Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: Saksbehandler: Turid Kvalø Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne / Kommunestyret 130/16 Formannskapet /16 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel /16 Utvalg for omsorg - helse og omsorg /16 Formannskapet Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid innstilling: Utvalg for oppveksts vedtak Utvalg for oppvekst tar rådmannens orientering til etterretning. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Medlem Kari Brøttemsmo (AP) ba om vurdering av egen habilitet. Utvalg for oppvekst anser Brøttemsmo for å være habil i saken. Omforent forslag: «Utvalg for oppvekst tar rådmannens orientering til etterretning». Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel innstilling: Utvalg for miljøs vedtak Utvalg for miljø tar orienteringen til etterretning. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Omforent forslag: «Utvalg for miljø tar orienteringen til etterretning». Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg - helse og omsorg innstilling: Utvalg for omsorgs vedtak Side 2 av 4

3 Sak 4/16 Utvalg for omsorg tar rådmannens orientering til etterretning og har følgende innspill til formannskapet: - Utvalget er bekymret for belastningen budsjettforslaget legger på sykehjemmet. Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Omforent forslag: «Utvalg for omsorg tar rådmannens orientering til etterretning og har følgende innspill til formannskapet: - Utvalget er bekymret for belastningen budsjettforslaget legger på sykehjemmet». Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Formannskapet innstilling: Formannskapets vedtak Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget. Formannskapet behandling : Omforent forslag: «Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget». Formannskapet skisserer følgende opplegg for å sende inn spørsmål om budsjettet: Spørsmål sendes inn til rådmannen ved økonomisjefen innen 8.november. Spørsmålene samles og svar samordnes og sendes ut til alle kommunestyremedlemmene innen 12.november. Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling Formannskapets budsjettforslag ettersendes på fredag. Blir behandlet på torsdag. Side 3 av 4

4 Sak 5/16 Åpen post - Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: Saksbehandler: Turid Kvalø Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling Saker/tema Møteplan for 2017 Orientering vedr. møte med Klæbu kommune Innkommen post: Detaljregulering for boliger, del av Haugamyra gnr 20/30 - høring Informasjon om prosjektet Tilgjengelinghet Kultur-Norge Eventuelt Side 4 av 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Budsjett Formannskapets forslag på høring Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett 2: Revidert økonomiplan : Rådmannens forslag til betalingsregulativ 4: Rådmannens presentasjon for formannskapet 27. oktober : Formannskapets behandling og innstilling Saksopplysninger Formannskapet legger rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan , revidert økonomiplan , budsjett 2017 og betalingsregulativ 2017, samt formannskapets behandling og innstilling (saksprotokoll) ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til fredag 9. desember 2016 kl

6 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan Klæbu kommune Versjon 4 26.oktober 2016

7 Innholdsfortegnelse 0. INNLEDNING RÅDMANNENS FORORD ØKONOMISJEFENS LESEVEILEDNING SAMFUNNSDELEN RAMMEBETINGELSER BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING RAMMEBETINGELSER FRA STATSBUDSJETTET SAMMENDRAG AV KOMMUNENS BUDSJETTER DRIFTSBUDSJETT DRIFTSBUDSJETT FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETT FELLESOMRÅDETS DRIFTSBUDSJETT OVERSIKT OVER FELLESOMRÅDETS INNTEKTER OG KOSTNADER RAMMETILSKUDD SKATTEINNTEKTER EIENDOMSSKATT, NETTO VERTSKOMMUNETILSKUDD, TILSK. FOR RESSURSKREVENDE BRUKERE OG FLYKTNINGETILSK INVESTERING- OG KOMPENSASJONSTILSKUDD LØNNSOPPGJØR OG OVERORDNEDE PENSJONSKOSTNADER ANDRE FINANSINNTEKTER RENTER OG AVDRAG PÅ LÅN TIL/FRA VANN- OG AVLØPSFOND SAMT FRA DISPOSISJONSFONDET FORVENTEDE ENDRINGER TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET BARNEHAGER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER SKOLER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FLYKTNINGETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KULTUR, IDRETT OG FRITID

8 5.5.1 INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET HJEMMETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KLÆBU SYKEHJEM INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET HELSE- OG FAMILIETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET NAV KLÆBU INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL TILSKUDD TIL KIRKELIG FELLESRÅD PLAN, BYGGESAK MED MER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET VEG, VANN OG AVLØP INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET EIENDOMSKONTOR

9 7.4.1 INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET DRIFT OG VEDLIKEHOLD INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE RÅDMANN OG STABER INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET SAMLET FORSLAG TIL INVESTERINGER OG FINANSIERING. GJELDSUTVIKLING AVGIFTSBALANSE VANN OG AVLØP HOVEDOVERSIKTER OG TALLBUDSJETT OVERSIKT OVER STILLINGSHJEMLER / ÅRSVERK HOVEDOVERSIKTER DRIFT KJØP FRA ANDRE SOM ERSTATTER EGEN TJENESTEPROD, OVERFØRINGER OG TILSKUDD TIL ANDRE VEDLEGG KOMMUNEBAROMETERET DIVERSE KOSTRA-SAMMENLIGNINGER SPESIFIKASJON AV BUDSJETT 2017 PR KONTO OG TJENESTEOMRÅDE

10 0. Innledning 0.1 Rådmannens forord Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan for perioden , samt budsjettforslag med handlingsprogram for Dokumentet inneholder kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. I den situasjonen kommunene er i, med en oppstartet prosess for fusjon med Trondheim kommune, er det grunn for å antyde at kommuneplanen ikke har den samme relevans. Rådmannen legger også frem forslag til planstrategi for kommunestyreperioden på samme møtet som budsjettet for 2017 presenteres. Planstrategien antyder langt på vei at oppmerksomheten innrettes mot Trondheim kommune sine planprosesser hvor Klæbu er en integrert del. Økonomiplan for og budsjett for 2017 har derfor ikke den optimale sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, men rådmannen legger til grunn at kommunestyrets beslutning om kommunesammenslåing med Trondheim basert på intensjonsavtale skal ha oppmerksomhet. Handlingsprogrammet og økonomiplanen beskriver et 4-års perspektiv, og revideres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen frem mot kommunesammenslåing. Dette for å skape en god overgang med et forutsigbart drifts- og investeringsnivå inn i nye Trondheim kommune. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlingsrom er forverret og at denne utviklingen vil fortsette i økonomiplanperioden. Vi har høye investeringsambisjoner som ville vært utfordrende å forsvare innenfor eksisterende økonomiske rammer, hvis vi skulle bestått som egen kommune. Investeringene er imidlertid sikret gjennom intensjonsavtalen om sammenslåing med Trondheim kommune. Dette illustrerer sårbarheten i Klæbu kommunes økonomi, investeringsnivået med en økning av lånerentene ville ha bidratt til et økt press kommunekassen. Dette ville påvirket kommunens evne til å yte innbyggerne tilfredsstillende tjenester, om vi ikke hadde sikret disse investeringene i Intensjonsavtalen. Rådmannen ønsker å tydeliggjøre at ansvarlighet og god økonomistyring gir handlefrihet, selv om rammene oppleves å være trange. Det er viktig å ha oppmerksomhet på de ressursene vi har og levere gode tilbud innenfor disse rammene. Rådmannen er fornøyd med at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune viser fleksibilitet i en krevende økonomisk situasjon. De ansatte viser faglig integritet og ønsker å gi innbyggerne gode tilbud selv om rammene oppleves å være knappe. Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide videre med forslaget. Formannskapet vil fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret fatter endelig vedtak 15. desember Klæbu Kjetil Mjøsund 4

11 0.2 Økonomisjefens leseveiledning Som økonomisjef har jeg fått signaler om at det budsjettdokumentet som tidligere har vært benyttet hadde behov for utvikling og forbedringer. Disse signalene er forsøkt i varetatt og det er komponert et helt nytt budsjettdokument. Følgende målsettinger mener vi er ivaretatt gjennom utviklingen av det nye dokumentet: Mer oversikt om sammenhenger i budsjettet Mer detaljrikt Mer pedagogisk framstilling Mer handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak Mer likt Trondheim kommunes måte å fremstille budsjettene på Når det gjelder oversiktlighet så er tematikken inndelt i de fem «tjenesteområder» som det er naturlig å beskrive i nærmere detaljer; Fellesområdet, Kultur og Oppvekst, Helse og Omsorg, Plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) og Rådmannsområdet. Størrelsen på kommunens inntekter, kostnader og rammer pr tjenesteområde for 2017 fremgår av figuren nedenfor: Figuren beskriver altså størrelsen på de ulike tjenesteområdenes inntekter, kostnader og rammeoverførsler fra Fellesområdet. Den grå søylen på Fellesområdet fordeles altså til de fire andre tjenesteområdene slik at de får dekket inn sine nettokostnader. 5

12 Kapittel 4-8 omhandler hver av disse fem tjenesteområdene, etter en felles mal, mens kapittel 3 beskriver en samleoversikt for hele kommunen. Kapittel 2 forteller om statsbudsjettet 2017s innvirkning på kommuneøkonomien samt hvordan befolkningsutviklingen og sammensetningen i kommunen har vært. Kapittel 1 gjengir den såkalte Samfunnsdelen i kommuneplanen. Kapittel 9 omhandler investeringene som planlegges gjennomført, og hvilke økte renter og avdrag dette påfører kommunen. Kapittel 10 omhandler vann- og avløpsområdet og behov for gebyrendringer samt hvordan selvkostfondene forventes å utvikle seg de neste årene. Kapittel 11 inneholder de fleste av de obligatoriske oversiktene som lages til kommuneregnskap og budsjett. I kapittel 12 er det forsøkt å gjøre en samlet oversikt over eksterne kjøp som erstatter egen tjenesteproduksjon, samt overføringer og tilskudd til andre, da det er et stort omfang av dette i kommunen. Så er det vedlagt enkelte vedlegg, som blant annet forteller hvordan Klæbu kommune hevder seg i forhold til andre på en del nøkkeltall. Når det gjelder å være handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak, så er det tatt i bruk en ny systematikk, der det pr enhet og tjenesteområde er spesifisert og kommentert ihht følgende tabell: Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Hensikten med denne tabellen er å komme fram til hvilke reelle økninger og kutt i tjenestetilbudet som har funnet sted fra 2016 til Da har vi trukket ut enkelte "tekniske endringer", som spesifikke forhold i 2016, samt at personer / typer kostnader belastes et annet sted i 2016 enn i Pris-og lønnsveksten på ca 2,5 % kan man heller ikke gjøre så mye med. Dermed står man tilbake med de "reelle endringene" / omprioriteringer. Tanken er da at politikerne skal kunne prioritere / omprioritere innenfor disse og eventuelt også andre tiltak. Som det vil framgå nedenfor, bør man være svært varsom med å finansiere nye tiltak med bruk av disposisjonsfondet, da det ligger store kostnadsøkninger i vente i 2018 og 2019 knyttet til pensjon og økte låneopptak som følge av ønskede investeringer. Det har vært en ny form for budsjettprosess i år i Administrasjonen, med større grad av involvering av enhetslederne. Dette mener jeg har hevet kvaliteten i og eierskapet til tallgrunnlagene som presenteres. Med "prognose 2016" i dokumentet menes de samme tall som foreslås som "korrigert årsbudsjett" i Økonomirapport 3 (merforbruk på kr 9.683'), dog korrigert for en omfordeling av ca 4 mill kr for pensjonskostnader som nå er fordelt ut på enhetene, mens de i Økonomirapporten var lagt inn på Fellesområdet. Alle tall i dokumentet er i kr, og tall med minus foran er inntekter eller kostnadsreduksjoner. God lesning! Klæbu, 20.oktober 2016 Jan Petter Opedal (økonomisjef) 6

13 1. Samfunnsdelen Nedenfor gjengis visjon og hovedmål for kommunen, slik de ble utformet i Sett i lys av den kommende kommunesammenslåing med Trondheim, er det ikke lagt opp til en revidering av dette nå. Det er heller ikke i dette dokumentet lagt opp til en evaluering i forhold til måloppnåelsen. Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftsområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv 704 7

14 2.2 Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder 8

15 Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming 9

16 Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykfri kommune 10

17 2. Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling og sammensetning En viktig input for hvordan kommunens inntekter og utgifter endres er utviklingen i antall innbyggere, og sammensetningen av disse. Utvikling i sammensetningen av Klæbu kommunes innbyggere Endring Innbyggertall år år år år år år år over 89 år Uføre år Flyktninger Arbeidsledige år Lavinntekt-personer Kilde: Grønt hefte tabell F-k, KMD Som det fremgår av tabellen har kommunen fått færre barn i barnehage- og skolealder de siste fire år og langt flere pensjonister. Det har også vært en viss økning i antall uføre, flyktninger, arbeidsledige og personer med lav inntekt. Likedan kan det være interessant å se hva SSBs prognose om fremtiden sier: 11

18 Framskrevet folkemengde 1. januar, etter region, alder, tid og statistikkvariabel (Kilde: SSB MMMM-scenario) Endring Klæbu 0 år år år år år år år år år år eller Som det fremgår forventer altså SSB mer enn dobbelt så høy vekst de neste fire årene som det som har vært de forrige fire år. Klæbus innbyggertall de neste årene vil særlig være en funksjon av boligbygging og bosetting av nye flyktninger. Det vises til egen tabell for prognose over antall barn i skole- og barnehagealder i kapittel Rammebetingelser fra statsbudsjettet 2017 Statsbudsjettet ble lagt fram 6.oktober. For kommunene kom det vel ingen store overraskelser. Her en noen av hovedpunktene som berører Klæbu kommune: o o o Det innføres som tidligere varslet et nytt inntektsfordelingssystem for kommunene, som alt annet like rammer Klæbu negativt, både som følge av endringer i det såkalte Basistilskuddet og at kostnadsnøklene for øvrig endres til Klæbus ugunst. Dette ble varslet allerede i mai. For Klæbus del oppveies delvis denne effekten av at man får motta et såkalt Inndelingtilskudd som følge av vedtaket om sammenslåing med Trondheim kommune. Størrelsen på dette tilskuddet er ikke fastlagt ennå, men det er lagt inn 3,9 mill kr utfra en tidligere beregning. Regjeringen har noen satsingsområder som de ønsker innenfor de frie inntektene: Tidlig innsats i skolen 1.-4.klasse 150 mill kr (her har Klæbu tidligere fått tre ganger så mye i øremerkede midler som en forsøkskommune) Rusomsorg 300 mill kr Rehabilitering / habilitering 100 mill. kr Ytterligere satsing på helsestasjoner og skolehelsetjeneste 50 mill. kr Fortsatt investeringstilskudd også for rehabilitering av sykehjemsplasser forlenges til 2021 (som betyr at Klæbu Servicesenter trinn 3 vil nye godt av det) Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år (som medfører økt bemanning på NAV Klæbu for å skape et godt tilbud) Plikt til øyeblikkelig døgnopphold for personer med psykiske problemer eller rusproblematikk 12

19 o o o Tilskudd til frivillighetssentraler (for de kommuner som har det) inngår heretter i rammetilskuddet med kr 365' ved full stilling for leder. Tidligere har dette blitt utbetalt til den enkelte frivillighetssentral. Kommunenes egenandel for ressurskrevende brukere økes med kr pr bruker. På landsbasis påfører dette kommunene 330 mill kr i ekstrakostnader, for Klæbu er beløpet 500' kr. Ved fremleggelsen av Statsbudsjettet ble det også varslet et høyere skatteanslag for 2016 enn tidligere, noe som vil bety 3-4 mill kr i ekstra skatteinntekter i år. For Klæbus del, når også det forventede Inndelingstilskuddet regnes med blir det da en økning i rammetilskudd og skatteinntekter på ca 10 mill kr (3,3 %) fra i år til neste år, når det nyeste skatteanslaget for 2016 legges til grunn. Trekker vi vekk ekstra kostnader og reduserte tilskudd nevnt ovenfor nærmer vi oss en vekst på 2,5 % som er det samme som pris- og lønnsveksten (deflator) - altså ingen særlig reell økning for Klæbus del. 13

20 3. Sammendrag av kommunens budsjetter Innledningsvis må det sies at Klæbu kommune kan forvente en meget anstrengt kommuneøkonomi fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Selv om det gjøres betydelige kutt / reduksjoner i tjenestetilbudet fra 2016 til 2017 på til sammen 11,5 mill kr, kommer det også økningseffekter blant annet av tidligere politiske vedtak til favør av svakere grupper - blant annet nytt omsorgssenter og bosetting / integrering av flyktninger. I tillegg er barneverntiltak og spesialpedagogiske tiltak i skoler og barnehager opprioritert. Dette gjør at Rådmannen fremlegger et budsjett for 2017 med et merforbruk som tas fra disposisjonsfondet på kr På budsjettkonferansen i august var signalet at det var åpning for å bruke disposisjonsfondet for «ekstraordinære forhold». Merforbruket i budsjettet for 2017 tilsvarer omtrent nettorammen til Flyktningetjenesten (kr ), som vel er det mest ekstraordinære forhold kommunen opplever for tiden, samt bortfallet av eiendomsskatt fra Statkraft (kr ) som det kom melding om medio oktober. Perioden Dessverre må kommunen forvente en ytterligere økning i merforbruket i årene Dette skyldes en kraftig økning i kostnader til pensjon (opptrapping til + 9 mill kr i 2020), økte renter og avdrag på nye investeringer (opptrapping til + 15 mill kr i 2020) og driftssetting av nytt sykehjem (+7 mill kr fra 2020). Dersom Klæbu skulle fortsatt som egen kommune, ville det slik rådmannen vurderer ikke vært økonomi til å investere i og å sette i drift et nytt sykehjem. I tillegg ville det medføre langt større nedskjæringer enn hva Rådmannen foreslår i budsjettet for Den økonomiske ambisjonen bør derfor nå være at disposisjonsfondet skal vare til sammenslåingen med Trondheim er et faktum. Disposisjonsfondet forventes for øvrig å være på ca 33 mill kr ved inngangen til

21 3.1.Driftsbudsjett 2017 En forenklet oppstilling om utviklingen dra prognose 2016 til budsjett 2017 fremkommer av tabellen nedenfor, som også er illustrert grafisk: Sammenheng fra prognose til budsjett: Merforbruk Bortfall av 2016-spesifikke forhold Økt rammeinntekt og skatteinnt Lønns- og prisvekst Eiendomsskatt, netto Låneopptak 2016, normalt Avdragsfrihet / flytende rente Andre endringer fellesområdet Økninger tjenesteområder Reduksjoner / kutt tj. områder Merforbruk En nærmere spesifikasjon av økninger og reduksjoner / kutt i tjenesteområdene fremkommer av tabellen nedenfor. Økningene og kuttene er spesifisert på de ulike tjenesteområder og enheter i kapittel

22 Oversikt over reelle endringer i tjenestetilbudet fra 2016 til pr tjenesteområde Helse Kultur & Oppvekst PEK ex selvkost Rådmann Total Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer En nærmere inndeling på «gruppekonto» pr tjenesteområde gir denne oversikten: Netto driftsramme Fellesområdet Helse Kultur & Oppvekst PEK ex selvkost Rådmann Tot. Budsjett 2017 Tot. Progn Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Et sentralt nøkkeltall for kommuneøkonomien er å sette netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. For 2017 gir dette Klæbu et nøkkeltall på 1,75 %, mens anbefalingen er +1,75 %. 3.2 Driftsbudsjett for perioden Det kan sannsynligvis ikke forventes særlige økninger i kommunenes rammetilskudd og skatteøkninger de neste årene, utover pris-og lønnsvekst. Vi har forsøkt å vurdere hvilke endringer vi pr i dag ser behov for utover det som nå ligger inne i 2017-budsjettet. Nærmere spesifikasjon av tabellen nedenfor pr tjenesteområde fremgår i kapittel 4-8. Utvikling i merforbruk Ekstra i forhold til budsjett Fellesområdet før disp.fond Kultur og oppvekst Helse og omsorg PEK Rådmann delsum ekstraforbruk SUM merforbruk

23 Det er særlig tre forhold som vil legge sterkt press på kommunens økonomi de neste årene; det er økte pensjonskostnader (Fellesområdet), økte rente- og avdragskostnader som følge av nye investeringer (Fellesområdet) samt driftssetting av nytt sykehjem (Helse og Omsorg) Forventet økning i visse kostnader i perioden Budsjett 2017 Plan 2020 Pensjon Sykehjem Renter/avdrag Til sammen representerer dette en kostnadsvekst på ca 30 mill kr i perioden. Dette tilsvarer mer enn 40 årsverk om det skal gjøres ytterligere kutt for å kompensere for disse økningene. Det er lite realistisk å gjennomføre kutt i den størrelsesordenen. Derfor må det forventes at disposisjonsfondet blir hardt belastet de neste årene. Utvikling i disposisjonsfondet Disposisjonsfond Årets overforbruk Ekstra innskudd KLP Årets økonomiplan

24 3.3. Investeringsbudsjett Det fremlegges et meget ekspansivt forslag til investeringsbudsjett, med behov for tilleggsbevilgninger på ca 155 mill kr utover det som det tidligere er fattet vedtak om, hvorav samarbeidsprosjektet på vann / avløp (som ble behandlet på kommunestyremøtet i mars), står for en tilleggsbevilgning på ca 95 mill kr. Øvrige nye prosjekter knytter seg primært til flyktningeboliger, veger samt ytterligere vann- og avløpsprosjekter. Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Delsum Rådmann Delsum Kultur og oppvekst Delsum Helse og Omsorg Delsum Plan, eiendom Totalsum kommune Se kapittel 9 for en mer detaljert samleoversikt over investeringene, samt kapittel 4-8 for nærmere omtale pr tjenesteområde. Investeringenes kostnader og dermed påvirkning på driftsbudsjettet er vist i en tabell i kapittel 9. 18

25 4. Fellesområdets driftsbudsjett 4.1 Oversikt over Fellesområdets inntekter og kostnader Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er jo rammeinntekter og skatteinntekter. Nedenfor presenteres en tabell for de ulike inntekts- og kostnadsarter som budsjetteres på Fellesområdet, samt en nærmere forklaring på tallene. Fellesområdets inntekter og kostnader Prognose Budsjett Endring Kommentar Rammetilskudd Skatteinntekter Eiendomsskatt, netto Vertskommunetilskudd Tilskudd ressurskrevende brukere Flyttet til Helse/Omsorg Flyktningetilskudd Flyttet til Kultur/Oppvekst Investerings- og komp.tilskudd Lønnsoppgjør Er fordelt ut i prognosen Pensjonskostnader, overordnet Andre finansinntekter Rente-og avdragskostnader ord. lån Til / fra vann/avløpsfond Endret prinsipp Fra disposisjonsfond Til fordeling tjenesteområdene Til Kultur / Oppvekst Tilført flyktningetilskudd Til Helse / Omsorg Tilført tilskudd RKB Til Plan, eiendom Endret prinsipp Til Rådmannsområdet Overført rammer til andre SUM Rammetilskudd Rammetilskudd tildeles av staten, og fastsettes basert på innbyggertallet 1.juli året før budsjettåret. Det er et sinnrikt system der man blant annet vekter kommunens befolkningssammensetning og struktur i forhold til 24 kriterier som skal si noe om Klæbu er billigere eller dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Klæbus budsjett for rammetilskudd for 2017 er satt sammen slik: 19

26 Kr Kommentar Innbyggertilskudd innbyggere pr x kr pr person Utgiftsutjevning Klæbu har for 2017 en behovsindeks på 1,0009, som betyr at man regnes for å være ørlite dyrere å drive enn en gjennomsnittkommune, og dermed får tilført midler. I 2016 var indeksen på 1,0122. Endringen er blant annet en konsekvens av nytt inntektsfordelingssystem for kommunene, der Klæbu var forventet å være en av taperne. Se for øvrig «estimert inndelingstilskudd» nedenfor, samt figuren nedenfor. Saker med særskilt fordeling Dette gjelder tiltak til helsestasjoner og skolehelsetjeneste som er spesifisert. Estimert inndelingstilskudd Som en konsekvens av Klæbu kommunes vedtak om å slå seg sammen med Trondheim, vil kommunen opprettholde det gamle basistilskuddet. Dette er ikke spesifisert i Statsbudsjettet, men tallet er hentet fra KS sin modell for dette fra mai Inntektsgarantiordning -227 Dette er en utjevningsordning mellom kommunene for å sikre at endringen i rammeinntekter ikke blir for stor fra ett år til et annet. Skatteutjevning Dette er egentlig en skattepost, men siden den utbetales sammen med rammetilskuddet, har den i Klæbu kommune blitt budsjettert og regnskapsført som dette. Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen -500 Grunntilskudd fra Fylkesmannen. I 2016 er tallet 400. SUM Figuren nedenfor forteller hvordan Klæbu avviker fra landsgjennomsnittet for de kriterier som inngår i utgiftutjevningen mellom kommunene, samt de enkelte kriteriers vektlegging. Som det fremgår av figuren kar Klæbu kommune en betydelig større andel barn og unge, og en betydelig mindre andel eldre enn gjennomsnittskommunen. 20

27 21

28 4.3 Skatteinntekter I tillegg til skatteinntekter fra Klæbus egne innbyggere, er kommunen netto mottaker i en utjevningsordning mellom kommunene. Der får man kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Budsjettallet på kr fremkommer i Statsbudsjettet, og er korrigert for i skatteutjevning som i Klæbu er ført som rammetilskudd se ovenfor. For 2016 har Finansdepartementet varslet at skatteinntektene blir ca. 3 % høyere enn planlagt, men en slik forventning ligger ikke inne i 2017-tallene, da man mener dette er knyttet til engangshendelser. 4.4 Eiendomsskatt, netto Det er budsjettert med en netto inntekt fra eiendomsskatt på , en reduksjon på kr. Når begrepet «netto» benyttes her, er det fratrukket eksternt takseringshonorar, men ikke interne kostnader på Rådhuset. Og det er nettopp nedgangen i takseringshonorar som er den viktigste årsaken til at budsjettet økes, da nedgangen er på 850 som følge at det høye etter-takseringsarbeidet som er gjort i En annen årsak til økningen er økning i antall boliger. Målt brutto forventes det å få fra verker og bruk / næring og fra boliger, og det er trukket fra 200 for taksering. Den desidert største bidragsyter på eiendomsskatt til kommunen er Statkraft. Medio oktober fikk vi melding om at skattegrunnlaget var satt ned med nærmere 40 %, som betyr en nedgang på 2,4 mill kr. Følgende står på LVKs hjemmeside om dette: "Grunnlaget for eiendomsskatt fra vannkraftverk beregnes to år etter inntektsåret. Det betyr i praksis at den beregnede skattetekniske verdien på kraftverkene i 2015, danner grunnlag for den kommunale eiendomsskatten i Tallene fra Skattedirektoratet viser at den skattetekniske verdien i 2014 for alle norske kraftverk var 327 milliarder kroner. For 2015 er verdien redusert til 273 milliarder kroner, altså 54 milliarder kroner mindre. Det skal betales 7 promille av verdien i kommunal eiendomsskatt. Mens kraftprodusentene i 2016 (altså på grunnlag av 2014-verdien) betalte 2,3 milliarder kroner i eiendomsskatt, skal de i 2017 (på grunnlag av 2015-verdien) betale 1,9 milliarder kroner. I nøyaktige tall er reduksjonen 378,8 millioner kroner." Hovedårsaken til skattenedgangen er lavere kraftpris i 2015 Som LVK har opplyst til kommunene (og til Europower) skyldes nedgangen at kraftprisen for 2010 er byttet ut med Når verdien for 2015 skal beregnes, forsvinner prisene fra 2010 ut av grunnlaget og 2015-prisene kommer inn. Da var prisene under halvparten av det de var i

29 Som LVK allerede på regionmøtene våre 2016 påpekte, er dette hovedårsaken til nedgangen i kommunale eiendomsskatten neste år. LVK har fått meldinger fra kommunene om kraftige reduksjon i eiendomsskatten. Mange kommuner opplever kutt på mer enn 10 millioner kroner. Nedgangen skyldes også at staten har økt grunnrenteskatten Kommunene har vært orientert om at eiendomsskatten ville gå ned, men har nok ikke hatt oversikt over at utslaget ville bli så stort. Grunnen til nedgangen skyldes også andre forhold, blant annet økningen i den statlige grunnrenteskatten. Siden kraftskattereformen i 1997 har satsen for den statlige grunnrenteskatten økt fra 27% til 33%. Satsen foreslås i Statsbudsjettet for 2017 økt til 34,3%. Siden grunnrenteksatten kommer til fradrag i kommunenes eiendomsskattegrunnlag, skjer det en forskyvning av skattegrunnlag fra kommunene til staten. Denne forskyvningen av skattegrunnlag fra kommune til stat er urimelig og i strid med kraftskatteforliket. LVK har derfor i brev til Finanskomiteen støttet bransjens krav om endringer i grunnrenteskatten.» LVK har skrevet brev til Finanskomiteen den 24.oktober om avbøtende tiltak, se denne lenken: _grunnrenteskatt_lvk_to_v2.pdf Det kan også være av interesse å formidle at det verserer en sak i rettssystemet der Gulating lagmannsrett pålegger tre kommuner (Hjelmeland, Evje og Hornnes og Hol) å benytte en annen metode for å fastsette en annen metode for verdiforringelse av anlegget enn den gjeldende takseringspraksis (som også Klæbu benytter) går ut på. Saken er bragt inn for Høyesterett. LVK som også Klæbu kommunen er medlem av bistår de tre kommunene i rettsapparatet. Av eiendomsskatten fra verker og bruk / næringseiendommer er ca. kr 850' knyttet til næringseiendommer. Utfra kommunens anstrengte økonomi og størrelsen på Næringsfondet, foreslår ikke Rådmannen at det overføres midler fra disposisjonsfondet til næringsfondet i budsjettet for

30 4.5 Vertskommunetilskudd, tilskudd for ressurskrevende brukere og flyktningetilskudd Vertskommunetilskudd Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. For Klæbus del mottar vi nå vertskommunetilskudd for 10 brukere. Det budsjetterte beløp på fremkommer i et brev fra Helsedirektoratet. Ressurskrevende brukere Staten dekker 80 % av kommunens lønnsutgifter utover et visst nivå. For 2016 er dette nivået ca pr bruker, og for 2017 er nivået hevet med 50 pr bruker pluss lønnsvekst. Klæbu har for tiden 9 brukere som omfattes av ordningen, der det samlede ressursuttaket ligger på ca 24 mill kr. Siden alle kostnadene knyttet til disse brukerne ligger hos Hjemmetjenesten, er også tilskuddet flyttet dit i budsjettet for Dette beløpet er beregnet til kr som ligger budsjettert på ansvar 320. Flyktningetilskudd Kommunen mottar et avtrappende flyktningetilskudd pr flyktning de første fem årene etter bosetting i kommunen. Tilskudd første året etter bosetting ligger på ca 200 pr person. I budsjett 2017 har vi flyttet alle inntekter og tilnærmet alle kostnader knyttet til flyktninger til et nytt ansvar 280 Flyktningetjenesten. I budsjettet for 2017 er det lagt inn ca 19 mill kr i inntekter tilknyttet flyktninger på ansvar Investering- og kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskuddet er knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg, og videreføres på nivå som i 2016, med kr Lønnsoppgjør og overordnede pensjonskostnader Av praktiske hensyn budsjetteres lønnsoppgjøret sentralt. Det ligger inne 2,5 % lønnsvekst gjeldende fra 1.mai, beregnet til en kostnad på På høstparten, når lønnsoppgjøret er ferdig, fordeles disse midlene ut på de enkelte enheter. Enhetene belastes med pensjonskostnader utfra en prosentsats, som for budsjett 2017 er 19,0 % av lønnsgrunnlaget. På Fellesområdet skjer det da en «saldering» slik at kommunens samlede kostnad blir det KLP sier det skal være i henhold til sine aktuarberegninger. For 2017 er det beregnet en netto-inntekt på på Fellesområdet for dette forholdet. 24

31 4.8 Andre finansinntekter De viktigste poster her er knyttet til overskudd på salg av konsesjonskraft, der forvaltningen er satt bort til en ekstern forvalter. Kommunen selger ca MWH i markedet, og det forventet å få en netto margin på kr 90 med dagens priser, til sammen En andel av kommunens eget forbruk kjøpes tilbake i den samme ordningen, for tiden MWH. Avkastning på kommunens overskuddslikviditet ligger inne med et budsjett på -750, beregnet som 60 mill kr i gjennomsnitt, til en avkastning på 1,25 % - konservativt forvaltet som bankinnskudd. Øvrige inntekter under denne post er interne avregninger av kalkulatoriske renter og avdrag. 4.9 Renter og avdrag på lån I et kommuneregnskap belastes ikke avskrivninger driftsregnskapet, i stedet belastes det avdrag på lån. Revisor påser at avdragene minimum overstiger et beregningsgrunnlag. For 2015 hadde Klæbu kommune en margin i forhold til denne minimumsberegningen på i underkant av 3 mill kr. Låneopptaket som tas opp i 2016 på ca 69 mill kr, gjøres derfor med avdragsfrihet i tre år, for å komme ned til minimum. Dette er et regnskapsteknisk grep som gjøres for å spare disposisjonsfondet for ca 2,3 mill kr pr år de neste tre årene. Kommunen har et fastrentelån på 52,7 mill kr til 4,62 % rente. Dette lånet gjøres om til flytende rente i desember 2016, til en forventet rentesats på 1,80 %. Slik vil man spare ca 1,5 mill kr. Disse to forhold er årsaken til at rente- og avdragskostnadene kun øker med 526 fra 2016 til Budsjettet på kr er sammensatt slik: Lån tatt opp før 2017; gjennomsnitt i 2017: 400 mill kr x 1,78 % rente Nytt lån som tas opp september 2017, ca 60 mill kr x 1,78 % rente 300 Fastrentekostnad Danske Bank 150 mill kr Avdrag, (kr 566 utover avdragsplan og forventet minimumsavdrag) SUM I og med at 150 mill kr er rentesikret, vil en renteoppgang på 1 prosentpoeng (usannsynlig) slå ut med ca 2,5 mill kr Til/fra Vann- og avløpsfond samt fra disposisjonsfondet Til / fra Vann- og avløpsfond For budsjettet i 2017 er det innført et nytt prinsipp for å skille ut vann-og avløpsfondene (som føres etter selvkostprinsippet) fra den øvrige kommuneøkonomien. Dette er gjort ved at enhetene innen Plan- og Eiendom (ansvar 421 og 475) har ført overskudd på vann /avløp (gebyrinntekter minus egne driftskostnader) som en avsetning til fondet, mens ansvar 100 (Fellesområdet) har ført kalkulatorisk rente (-1.370' kr), kalkulatorisk 25

32 avskrivning (-3.060' kr) samt indirekte kostnader for rådmannsområdet knyttet til vann/avløp (-2.070' kr) mot selvkostfondet. Til sammen utgjør dette da en inntekt på kr. Se for øvrig eget kapittel om Vann-og avgiftbalansen. Fra disposisjonsfondet På denne linjen salderes merforbruket i 2016 og For budsjett 2017 forventes altså et merforbruk på kr. Dette går bra så lange det er midler på disposisjonsfondet, men kommer man i en situasjon der det ikke er tilfelle, blir det ROBEK-lista Forventede endringer Det er en del forhold som dessverre trekker i negativ retning for perioden , se tabell nedenfor. Vi kan ikke anta annet enn at økningen i de fleste inntekter vil holde tritt med pris- og lønnsveksten. Men det er særlig to forhold som det må forventes en kraftig kostnadsvekst innenfor Pensjonskostnad Rentekostnader lån Avdrag lån Bortfall rentesikring Innbyggertilsk. Flyktn SUM Det ene forholdet er pensjonskostnadene, der KLP har varslet en 30 % kostnadsvekst (tilsvarer 9 mill kr) i løpet av de neste tre årene. Dette skyldes i hovedsak forventninger om lavt rentenivå framover for KLP. Det andre forholdet er veksten i renter og avdrag som følge av den sterke låneveksten som planlegges de neste årene. Dette skyldes særlig investeringer i Klæbu Servicesenter byggetrinn 3 samt Sørborgen skole. I perioden er det planlagt ytterligere låneopptak for ca 265 mill kr som skal betales av kommunekassen. I tillegg kommer investeringer i Vann- og avløp på ca 100 mill kr, som belastes selvkost-regnskapet / fonds. 26

33 5. Tjenesteområde Kultur og oppvekst 5.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet består av 8 enheter. 4 barnehager, 3 skoler og enhet for kultur. I tillegg er flyktningetjenesten og frivillighetssentralen organisert under ansvarsområdet til kommunalsjefen. Tjenesteområdet har i tillegg til kommunalsjef en rådgiver i 100% stilling fordelt mellom området barnehage og skole. I tillegg er konsulentstilling i 50% knyttet til barnehage med hovedområder som ligger til barnehagemyndigheten; barnehageopptak og økonomi i forhold til private barnehager. Over tjenesteområdets fellesbudsjett dekkes barnehagetilbud, spesialpedagogisk hjelp for barn 0-6 år som får sitt barnehagetilbud i andre kommuner. Og ordinær opplæring, spesialundervisning for elever som får sitt opplæringstilbud i andre kommuner. Dette kan for barnehage være på grunn av foreldrenes valgfrihet eller for begge områder gjelder det fosterbarn og i noen tilfelle elever med delt bosted. Tjenesteområdet gir i barnehage-/skoleåret 2016/2017 i Klæbu et tilbud om barnehage og skole til 1360 barn 0-16 år. Dette utgjør en stor andel av den samla befolkninga i Klæbu på Dette utgjør bortimot en fjerdedel av innbyggerne i kommunen. Tjenesteområdet har ansvaret for arbeid med bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger. Dette er et område i sterk vekst. Rammefaktorer: 27

34 28

35 5.1.2 Utfordringer for tjenesteområdet UTFORDRINGER VIKTIG KRITISK 1 Bosetting og integrering av flyktninger 2 Sørge for tilrettelegging av fusjon med Trondheim samtidig med fortsatt vanlig servicekvalitet 3 Økende antall barn med behov for spesialpedagogiske opplegg 4 Håndtere barn- og unges bruk av sosiale medier i skole- og fritidssammenheng 5 Vedlikeholde bygg- og rom for stadig mindre økonomiske rammer 6 Klare å gjennomføre obligatorisk plan for videreutdanning av lærere med manglende formell kompetanse 7 Håndtere økte kvalitetssikringsrutiner- og dokumentasjon 8 Utarbeide objektive kriterier for beregning av økonomiske- og administrative ressurser for enhetene Målsettinger for tjenesteområdet Overordnet: - Få utarbeidet oppdaterte og enklere hovedmål for tjenesteområdet for perioden frem mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Tjenesteområdet kultur og oppvekst opererer inntil videre med flg. egne målsettinger: Fremtidsorienterte og trygge oppvekstvilkår for barn og unge Et rikt og involverende kulturliv «Look to Trondheim» Samtidig: påvise områder som IKKE kan prioriteres, og prioriteres i mindre grad. Ikke mulig å prioritere alt, og viktig å bli mer tydelig og ærlig på forventninger. 29

36 5.1.4 Forslag til gebyrendringer for tjenesteområde t BARNEHAGE Priser 2016 Priser 2017 Endring 100% plass inntil 9,5 t per dag ,2% 80% plass ,5% 60% plass ,5% SFO Priser 2016 Priser 2017 Endring Mini ( ) ,2% Midi ( ) ,5% Maxi ( ) ,5% Maxi 80% 3 d/uken ,5% Maxi 60% 4 dg/uken ,5% Søskenmoderasjon 30% for barn nr. 2 uforandret KULTURSKOLEN Priser 2016 Priser 2017 Endring Vanlig helplass ,7% Helplass med korpsreduksjon ,4% Kulturverksted ,8% Kulturkarusell ,8% Diverse kurs Fra 800 Fra Eksterne oppdrag Fra 500 Fra Ingen moderasjonsordninger! 30

37 Forslag til priser for utleie av lokaler i Klæbu kommune 2017: Lokaler Priser 2016 Priser 2017 Endring Gamle festsal Fester/selskaper pr kveld 2.800, ,- 7,1% For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360, ,- 1% Møter pr time 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 6,1% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300, ,- 15,4% Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- 300,- 11,1% Gymsal kulturhuset Fester/selskaper pr kveld 3035, ,- 2,1% For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360, ,- 1% Møter pr time 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 6,1% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300, ,- 15,4% Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- 300,- 11,1% Svømmebassenget Leie pr. time 620,- 650,- 4,8% Samfunnshuset Sørborgen Leies ikke ut til fest Møter pr time 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300, ,- 15,4% Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- 300,- 11,1% 31

38 Tanemsanlegget Arrangement/selskaper pr kveld 2.800, ,- 1,8% For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360, ,- 1% Møterom 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 6,1% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.270, ,- 18,1% Klæbuhallen og Tanemshallen. Gratis trening for barn og unge mandag-fredag Stevner, konkurranser inntektsbringende 1140, ,- 5,2% Hall inkl. garderobe pr.time for utøvere som ikke omfattes av gratisordningen for halleie i Klæbu. 445,- 450,- 1,1% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 14,7% Kulturarrangement arrangert av lokale organisasjoner 6.540, ,- -0,8% Fredag-Søndag Kulturarrangement arrangert av lokale organisasjoner 2.940, ,- 2,0% 1 dag Sal A- Inkludert garderobe inntil 8t 230,- 250,- 8,7% Lokale lag og organisasjoner som har aktiviteter rettet mot barn og unge under 18 år, kan benytte klæbuhallen, gymsaler og klasserom/møterom til øvinger/ treninger gratis. 32

39 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningetj. Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a) Lovmessig budsjettering av spesialpedagogiske tiltak/vedtak skoler og barnehager - Utgjør: ca kr sammenlignet med 2016 Årsak: Tidligere år har økte utgifter underveis i skoleåret/budsjettåret utløst av enkeltvedtak om spesialpedagogiske tiltak for barn- og unge i barnehage- og skole IKKE vært fullt ut budsjettert eller tilført enhetene. De ekstra utgiftene, primært lønn til assistenter og andre ansatte, har enhetene i stor grad selv måttet finne inndekning for i tildelte ramme. Ofte som konsekvens at aktuelle elev ikke har mottatt et ekstratilbud helt i samsvar med normal ressursøkning. Kommunen må kunne dokumentere at tiltak(ene) er i tråd med oppfølging av aktuelle enkeltvedtak. Følgelig er det i budsjett for 2017 lagt inn budsjett for kjente spesialpedagogiske tiltak og en antakelse om ytterligere vedtak/tiltak vil inntreffe på tilsvarende nivå som i Økningen relaterer seg også til økt norsk/morsmålsopplæring for barn- og unge av flyktningfamilier. Reduksjoner i tjenestetilbudet finansiert fra fellesområdet for kultur og oppvekst a. Reduksjon til «0» av felles vedlikeholdskonto for bygg, anlegg, lokaler og utstyr. - Utgjør kr Konsekvens: vedlikeholdsbehov på barnehager, skoler og kulturbygg «fryses» i 2017, med mindre tiltak kommer inn på rådmannens prioriteringsliste for hele kommunen. Ingen sikkerhetsmargin for uforutsette tiltak. Om det oppstår behov for akutte tiltak ilpa. året må det fremmes egne saker for formannskapet om ekstraordinær inndekning. Utsettelse av ordinært vedlikehold med risiko for økte kostnader senere. 33

40 b. Opphør av innført AtB «9-14» busstilbud for barnehager- og skoler fra august Utgjør kr. Kostnad skoleåret kr Konsekvens: Et populært og godt benyttet transporttilbud ifbm ekskursjoner- og utflukter for kommunens barnehager (inkl. private) og skoler opphører etter 1 års utprøving skoleåret c. Opphør av tilskudd til skolefruktordning på ungdomsskolen fra høsten Utgjør ca kr. Konsekvens: Et populært lokalpolitisk tiltak opphører etter 1 års virke. Litt tid spart ifbm håndtering av fruktordning ifht. krav om reduksjon av ansattetimer d. 50% reduksjon av alle fellesutgifter til kurs- og seminardeltakelse, litteratur- og abonnement, servering ifbm. møter og arrangement - Utgjør kr Konsekvens: Opphør deltakelse for skoleadm. ledelse på en rekke regionale samlinger, først og fremst de med deltakeravgift. Opphør abonnementsavtaler fagtidsskrift og redusert innkjøp faglitteratur. Endelig: - ikke færre møter men redusert servering ifbm sommer- og juleavslutning tjenesteområdet (fra normalt til lite) Tekniske endringer: e. Overføring av «Frivillighetssentralen» til tjenesteområdet Kultur og oppvekst, resulterer i at kommunens egenandel er lagt til dette tjenesteområdet f. Overføring av økonomisk administrasjon av kommunens lærlingeordning, resulterer i at kommunens egenandel er lagt til dette tjenesteområdet g. Flyktningetjenesten er fra 2017 skilt ut som egen enhet og økonomisk trukket ut av fellesområdet. Tjenesten er økonomisk samlet på eget område Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningtj. Felles Budsjett Progn Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose

41 Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Barnehager Skoler Kultur Flyktningetjeneste Felles Sum Tjenesteområde Endringer : - Barnehager: Mindre økning antall barn som utløser økt bemanning. NB! Det er ikke lagt inn en ikke urealistisk antakelse om lovmessig endring av både bemanningsnorm og kompetansekrav i perioden - Skoler: Planlagt reduksjon av bemanning SFO Sørborgen som får helårsvirkning første hele år Kultur: Planlagt reduksjon av ansatte/tilbud på både kulturskole og ungdomsklubben - Flyktningetjeneste: Planlagt økt bosetting i , men reduksjon i Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Kultur og oppvekst Sørborgen skole Sørborgen skole, inventar IKT - alle enheter Inventar/ utstyr - alle enheter Inventar Rydlandsvegen Standardheving Flyktningeboliger permanent, ombygging av Åsvegen Flyktningeboliger permanent, ombygging av Skarpsnovegen Flyktningeboliger, midlertidige til 20 personer Delsum Kultur og oppvekst Det er behov for enkelte mindre investeringer, blant annet nødvendig utskifting av elev-pcer og inventar både på barnehage-/skole og flyktningeboliger. Skal vedtaket op bosetting av 150 flyktninger opprettholdes, vil det også trengs flere boliger, da det private leiemarkedet er for lite. Det planlagt ombygd to kommunale eiendommer for formålet ( se også kapittel 7). I tillegg må det på kort sikt skaffes løsninger for 20 personer utfra 2017-vedtaket. 35

42 5.2 Barnehager Informasjon om området Barnehagene er en del av tjenesteområdet kultur og oppvekst. I 2016/2017 har totalt 397 barn plass i kommunale eller private barnehager i Klæbu. 7 barn har et barnehagetilbud i Trondheim. Totalt er dette 404 barn med barnehageplass. Per i dag er 11 av disse barn som kan defineres som 0-åringer, født etter 1.november Klæbu kommune eier og driver 4 kommunale barnehager: Sletten barnehage som drives som en enhet i to hus, Rydland og Sletten. Barnehagen har i dag samlet 84 barn. Hesteskoen barnehage som har 57 barn. Tanem barnehage som er samlokalisert med Tanem skole har i dag 55 barn. Brannåsen barnehage som ble åpnet og tatt i bruk i Den opprinnelige barnegruppa kom fra tidligere Sentrum barnehage. Per i dag har Brannåsen 60 barn. Det er 4 private barnehager i Klæbu. Knærten FUS friluftsbarnehage og Betel barnehage som er ordinære barnehager og to barnehager som er familebarnehager: Tussestua familebarnehage (for barn under 3 år) og Jonettaplassen gårdsbarnehage (for barn over 3 år). 138 barn har barnehageåret 2016/2017 plass i en privat barnehage. I henhold til lovverket er Klæbu kommune gitt oppgaven som barnehagemyndighet. I dette ligger å overføre statlige tilskudd til private barnehager basert på likeverdig behandling. Kommunen samordner opptak til barnehagene, behandler søknader om redusert foreldrebetaling, erstatter tap i foreldrebetaling til private barnehager etter regler om søskenmoderasjon og ordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Kommunen oppfyller barns rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen fastsetter driftstilskudd til private barnehager på grunnlag av kommunal drift. Barnehagesektoren har et tett samarbeid i Nea-regionen om oppgaver på barnehageområdet. Dette gjelder blant annet kompetanseutvikling. Det er lagt en plan for kompetanseheving i Nea-regionen basert på føringer fra sentrale myndigheter som gjelder til Dette inkluderer både private og kommunale barnehager. Det gis midler til dette fra staten gjennom fylkesmannen og her er kommunen satt til å administrere tilbudet til alle. En kombinasjon av skjønnsmidler og bidrag fra kommunen i Nearegionen (Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal) finansierer en regionkonsulent i 50% stilling. Denne arbeider også med skoleområdet. Klæbu kommune samarbeider også i Nea om tilsynsoppgaven som for barnehageområdet er lagt til kommunen som barnehagemyndighet. Tilsynsoppdraget gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Godkjenning av barnehager etter barnehageloven er en kommunal oppgave for tjenesteområdet. Godkjenningsoppdraget baserer seg på arealkrav og egnethet for læring og leik ut fra Barnehagelovens 1 og 2. Oppdraget baserer seg på nye bygg, endringer i eksisterende og endringer i bruk av lokalene, fra f.eks store til små barn. 36

43 PROGNOSE FOR UTVIKLING BARNEHAGEBARN KLÆBU KOMMUNE MAKSIMAL KAPASITET I KOMMUNALE BARNEHAGER MAKSIMAL KAPASITET I PRIVATE BARNEHAGER Øker antall små barn, går kapasiteten for antall barn ned. 37

44 BARN OG RESSURS I KOMMUNALE BARNEHAGER KLÆBU KOMMUNE SLETTEN RYDLAND HESTESKOEN BRANNÅSEN TANEM barn ressurs 0,1 0,05 0,1 0,05 0,1 0 barn under 3 inkl. 0år ressurs 7 4 5,8 6,1 5,5 2 barn over ressurs 4,9 2,4 5,8 6,1 5,6 2 ressurs samlet 12 6,45 11,7 12,25 11,2 5 herav pedagoger BARN I PRIVATE BARNEHAGER KLÆBU KOMMUNE KNÆRTEN BETEL TUSSESTUA JONETTAPL barn under barn over Barn samlet BARN I ALT SMÅ STORE ANSLAG BEHOV KOMMUNALE BARNEHAGENE KLÆBU KOMMUNE SLETTEN RYDLAND HESTESKOEN BRANNÅSEN TANEM # barn 0 ressurs nye barn opptak, inn barn under ressurs 5,8 2,5 7 8,5 4,6 28,4 blir skolebarn, ut

45 nye barn opptak, inn barn over 3 år ressurs 5,3 3,8 5,3 6,1 4,9 25,4 ressurs samlet 11,1 6,3 12,3 14,6 9,5 53,8 herav pedagoger ANSLAG BEHOV PLASSER PRIVATE BARNEHAGER KNÆRTEN BETEL TUSSESTUA JONETTAPL Nye barn under 3 år Samlet barn under Nye barn over 3 år Samlet barn over Barn samlet ANSLAG BARN I ALT SMÅ STORE i andre kommuner (Melhus / Trdh) Samlet sett innebærer situasjonen for 2017 at det vil være en mindre ledig kapasitet i de kommunale barnehagene. En situasjon som gradvis «spises» opp ilpa med en svak økning i antall barn. Mest effektiv drift oppnås selvsagt med maksimal utnyttelse av kapasiteten, men samtidig må det tas hensyn til utviklingen de kommende årene. ANSLAG UTVIKLING BARN OG ANSATTE KOMMUNALE BARNEHAGER 2016/ / ENDRING BARN RESSURS BARN RESSURS BARN RESSURS Under 3 år 93 28, ,4 Over 3 år , ,4 # , ,8 3 0,2 39

46 5.2.2 Utfordringer for området Det er ei utfordring at barnehagetilbudet skal være tilpasset etterspørselen. Kommunen plikter å tilby plass til alle som har rett på plass. I en periode var alle kommuner opptatt av å bygge ut kapasiteten for å oppfylle lovens krav. Klæbu kommune har over en lang periode hatt en sterk befolkningsvekst. Den forventede prognosen om fortsatt sterk vekst slo ikke til. Det har ført til at kommunen totalt sett i dag en overkapasitet på areal i barnehagene. Pressområdet har vært Tanem og bygging av Brannåsen barnehage nødvendig for å dekke behovet på Tanemssida. Prognoser framover tyder på lav vekst i barnetallet og med ei sånn utvikling dekker kapasiteten behovet. Med raskere utbyggingstakt enn i dag kan bildet raskt forandres. Det er viktig å presisere at kapasiteten går på areal for å ta inn flere barn. Antall ansatte og rammene for drifta er tilpassa dagens barnetall. Det er også ei utfordring at endringer i regelverket for barnehagedrift har veldig korte frister for iverksettelse. I forhold til årets opptak skulle opptaket avvikles med rett til inntak for barn født i september, oktober, selv om loven ikke var vedtatt. Regler om redusert betaling pga foreldrenes betalingsevne endres stadig. Dette gjelder gratis kjernetid for noen årskull og redusert betaling for andre. Dette saksbehandles av kommunen uansett valg av barnehage. Reglene for beregning av driftstilskudd til private barnehager endres også til stadighet. Dette skal sikre likeverdig behandling. Men det stiller krav om kompetanse på regelverk og økonomi. Driftstilskudd til ordinære private barnehager baserer seg på drift i de kommunale barnehagene. Den største omlegginga var for driftsåret 2015, da tilskuddet gikk fra å basere seg på kommunens budsjetter for barnehagene til å baseres på regnskap fra to år før tilskuddsåret Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 187 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 187 Økninger i tjenestetilbudet 700 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer -777 Sum endringer

47 Økninger i tjenestetilbudet Som følge av økning i antall barn er det behov for økt bemanning på en barnehage. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Nedleggelse av utebarnehagen på Tanem fra august Utgjør kr Konsekvens: Et svært populært og pedagogisk glimrende tilbud tas bort ettersom tilbudet er mer personalkrevende enn normalt, og derfor begrunnes med effektiviseringstiltak. En del store barn må overføres fra Tanem til Brannåsen barnehage. NB! Tiltaket resulterer ikke i samlet innsparing for barnehagene, siden innsparingen overføres til å dekke inn inntak av litt flere barn. Tiltaket får helårseffekt fra 2018 med en virkning på ca. 1,2 mill.kr. Uten tiltaket vil budsjett for barnehagene måtte økes i 2017 b. Opphør opptak av 0-åringer født nov des - Utgjør anslagsvis kr Konsekvens: Klæbu kommune har i flere år, gjennom årlige beslutninger, vedtatt å ta opp 0- åringer født senere enn lovkravet, - som for 2017 er november desember. Inneværende skoleår har kommunen tatt opp 8 0-åringer. Ved å frafalle dette ekstratilbudet spares ansatteressurs. MEN, det er ingen garanti for at foreldre i stedet søker/får opptak ved ledig plass i privat barnehage eller barnehage i nabokommune. I så fall må Klæbu kommune yte tilskudd uansett. c.overtallighet 1 årsverk Hesteskoen barnehage, ca kr I forhold til norm for antall ansatte pr barn Her er en oversikt som viser rammene for de ulike barnehagene: Netto driftsramme Sletten Brannåsen Hesteskoen Tanem Total 2017 Progn Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme

48 5.2.4 Tilskudd til private barnehager Klæbu kommune følger uforandret barnehagelovens 14 om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager. For 2017 er tilskuddet budsjettert med: kr Midler til spesialpedagogiske tiltak kommer i tillegg. 5.3 Skoler Informasjon om området Klæbu kommune har 3 skoler, 2 barneskoler og en ungdomsskole. I tillegg har tjenesteområdet ansvar for voksenopplæring, både på grunnskolens område og for voksne som har rett til spesialundervisning på grunnskolens område for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter. Kommunen har også ansvaret for norskopplæring og samfunnsfag i tilknytning til introduksjonsprogrammet. For minoritetsspråklige med rett til grunnskoleopplæring og deltakere i introduksjonsprogram eller andre med rett til norskopplæring kjøper Klæbu kommune denne tjenesten fra Trondheim kommune gjennom EVO (enhet for voksenopplæring). Når det gjelder grunnskolen, er det 962 elever fra skoleåret 2017/2017. Sørborgen skole vil i de neste 6 årene ut fra prognosene og dagens elevtall på trinn som videreføres et elevtall mellom 441 og 418 elever. Samla er dette en svak nedgang i forhold til dagens tall. Samla er det noen flere som går til ungdomstrinnet enn de som kommer inn. Variasjonene i tall vil ikke få stor betydning for antall elever på hvert trinn. Sørborgen skole går inn i en periode med byggearbeider som vil gi noen organisatoriske utfordringer i byggeperioden Tanem skole vil i samme periode ha et elevtall mellom 229 og 215. Dette utgjør heller ikke store variasjoner i antall elever per trinn. Det vi kan lese ut av prognosen er at Tanem skole har kapasitet for å ta flere elever ved økt boligbygging. Klæbu ungdomsskole har fra neste skoleår 292 elever. I perioden vil elevtallet variere mellom 292 og 302. Det er antall elever på hvert trinn som bestemmer antall klasser. Fra 2017/2018 vil det være behov for 11 klasser ved Klæbu ungdomsskole. I 2021/22 øker behovet til 12 klasser, altså 4 klasser på hvert trinn. Antall elever har selvsagt stor betydning når framtidige rammer for drift av skolene skal legges. Den andre faktoren som i stor grad påvirker drift er skolene, er omfanget av barn med spesielle behov som må ha spesialundervisning eller tilrettelegging av læringsmiljøet i svært stor grad. 42

49 Skolene samarbeider i Nea-regionen om oppgaver på skoleområdet. Dette gjelder kompetanseheving, ledernettverk, kontakten med fylkeskommunen om videregående opplæring, kontakten med fylkesmannen, gjennomføring av lokalt gitt eksamen(muntlig). Regionkonsulenten koordinerer samarbeidet. Tanem skole Sørborgen skole Klæbu ungdomsskole (delingstall 30 per års-trinn) Samla elevtall i grunnskolen

50 5.3.2 Utfordringer for området Det er ei utfordring at det ikke er samsvar mellom budsjettår og skoleår. Aktiviteten i skoleåret planlegges for hvert skoleår. Det kommer aldri like mange elever inn som det går ut, Noen elever har omfattende behov for spesialundervisning og tilrettelegging. Noen av disse flyttter til kommunen midt i året, noen får vedtak som skal iverksettes i løpet av skoleåret. Vedtak for enkeltbarn påvirker bemanningssituasjonen, en må kanskje øke antall ansatte midt i budsjettåret. Mange av tiltakene som settes i verk er basert på individuelle rettigheter og er ofte lite forutsigbare. Det flytter et barn til Klæbu med store utfordringer som gjør at opplæringa trenger stor grad av tilrettelegging og blir ressurskrevende. Reservene i området for å løse disse oppgavene er for små eller ikke tilstede, slik at tiltaket må løses av det som går til det ordinære. Det brukes også mye ressurser på elever i andre kommuner, de fleste fosterbarn. Dette er ikke noe en kan planlegge for. Vedtak om flytting kan komme når som helst og uten at det er tatt høyde for i noe budsjett. Mange av disse barna har på grunn av sin livssituasjon store utfordringer, noe som igjen fører til at opplæringa krever stor grad av tilrettelegging. Tidlig innsats/tilpassa opplæring Dette er områder som har sterkt fokus i sentrale føringer for grunnskolen. Tidlig innsats betyr ikke bare hjelp til de yngste, men muligheter for å avdekke og sette inn tiltak tidlig for elever som strever eller som trenger flere utfordringer. Ved lav lærertetthet i undervisninga som Klæbu kommune har, er det flere utfordringer å få til ei god organisering som når alle. Når det gjelder 1-3 i opplæringslova «tidlig innsats og tilpassa opplæring» er det det vist til økt lærertetthet: «På trinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik». Klæbu kommune har i flere år vært av de kommunene i landet som har fått øremerka tilskudd til å øke lærertettheten på trinn. Forutsetninger for at dette skal videreføres og omfatte flere er lagt inn i statsbudsjettet i rammebevilgning. For Klæbu kommune inneværende år utgjør dette for Sørborgen og Tanem skole ei styrking på i overkant av en og en halv lærerstilling. Det er ei utfordring å videreføre denne styrkinga i et rammebudsjett. I forslaget til budsjett for 2017 er tiltaket styrking av trinn som for 2016 har vært på 1,5 stilling redusert til 0,7. Det er 12 «klasser» på Sørborgen og 8 klasser på Tanem som skal dele denne resursen. På 1.-4.trinn er det samlet for begge skolene 378 elever. Det blir vanskelig å nå mange elever og å realisere økt lærertetthet. 44

51 5.3.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 596 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 596 Økninger i tjenestetilbudet 900 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet: a. Helårseffekt av ekstra klasse ved ungdomsskolen; ca kr Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt a. Reduksjon generell lærertetthet - ikke spesifisert til eksakt beløp men redusert ramme som skoleledelsen må prioritere. Reduksjon knyttet til «tidlig innsats» er estimert til kr i Konsekvens: Reduksjon av muligheten for ekstralærer ved spesielle elevbehov b. tilpasning/reduksjon bemanning Sørborgen SFO, utflytting fra «Blåhuset» - Utgjør: ca kr i Helårsvirkning i 2018 på ca. 2 mill.kr. Konsekvens: Reduksjon av 3 årsverk i tråd med gjeldende bemanningsnorm. Flytte ut av blåhuset og samle alle på skoleområdet. c. reversering innføring 1:1 pc-ordning ungdomsskolen, opphør fra august Utgjør: ca kr i Helårsvirkning i 2018 på Konsekvens: Innføring av 1:1 pc-ordningen for årets 8.klasseelever videreføres ikke neste høst. Pc-ene satt i omløp skoleåret blir en engangssatsing og trekkes høsten 2017 inn i den generelle pc-parken ved skolen. 45

52 d. redusert tilbud skoletur ungdomsskoletrinn - Utgjør: ca kr Konsekvens: Lengde på tur og reisemål reduseres til et minimum jfr. krav i fagplan til en overnattingstur, - altså minimum 1 overnatting. Reduksjon lærer- og turutgifter, men ikke minst overføring av lærertimer til normal undervisning og vikarbehov e. Reduksjoner / restriksjoner «Kompetanse for kvalitet» videreutdanning lærere - Utgjør: ca kr sammenlignet med 2016 Konsekvens: Kun deltakelse for lærere med krav om videreutdanning i fag som er fullfinansiert fra staten. Innebærer at lærere med krav om videreutdanning i andre fag enn matematikk ikke får delta i statlig videreutdanningsordninger siden disse har en økonomisk egenandel som kommunen må dekke inn i form av vikar. Spesielt utfordrende er situasjonen mht lærere som må ha videreutdanning i engelsk i barneskolen. Et pauseår i statlig pålagt videreutdanningsprogram utfordrer muligheten til å komme i mål med alle lærere innen Her er en oversikt som viser rammene for de ulike skolene: Netto driftsramme Sørborgen Tanem Progn. Ungdomskolen Total Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Flyktningetjenesten Informasjon om området Flyktningetjenesten er fra høsten 2016 sammensatt av flyktningekoordinator og flyktningekonsulent, begge i 100% stilling. Tjenesten er under oppbygging frem mot planlagt bosetting av større kontingent med flyktninger på slutten av Flyktningetjenesten har det planleggende, utøvende og administrative ansvaret for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Logistikk- og arbeidsflytoppgavene er i hovedtrekk: Bosettingsanmodning og samhandling med IMDi Midt-Norge Utsøking av flyktninger Utsøking, avtaler, godkjenning og klargjøring av bolig Mottak og innkvartering Avklaringer vedr anskaffelse av basisutstyr (personlig utstyr, inventar etc) Avklare, bestille, koordinere tolketjeneste Helseklareringer Innslusing i diverse offentlige registre, voksenopplæring, evt. skole/barnehage, 46

53 person-id, bankkonto, erklæringer, søknadsskjema, etc. Velkomst- og introduksjonsinfo Skaffe språkpraksisplasser Faglig veiledning Registrering, administrasjon og økonomi Tjenesteoppgaven kan illustreres ved hjelp av nedenstående TILTAKSKJEDE som viser flyktningene sin tidskronologiske vei igjennom introduksjonsprogrammer, sammenholdt med ulike interne og eksterne aktører sin rolle og bidrag, - koordinert og med ansvar fra flyktningetjenesten Utfordringer for området Få på plass boliger i tråd med bosettingsvedtak. Løsning for 2016 er midlertidige boliger (Rydlandsvegen). Løsning for 2017 er ikke avklart. Løsning for 2018 ser ut til å kunne bli ombygde renoverte kommunale boliger Koordinering av alle enheter- og tjenesteområder i kommunen, samt diverse andre eksterne instanser og grupperinger I fellesskap med Klæbu industrier, etablere et nytt helhetlig introduksjonsprogram 47

54 Håndtere- og periodisere spissbelastningsperioder ifbm. samtidig bosetting av flere flyktninger Håndtere å være ukjent med ankomne flyktninger sin situasjon og behov, og tilrettelegge adekvate løsninger med ekstrem kort varsel Bidra til å etablere en positiv oppfatning blant Klæbygg en Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold prosjekt.og etabl. flyktningeb. Pris og lønnsvekst 10 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 229 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Etablering av nye midlertidige boliger til 40 pers. (Rydlandsvegen) Utgjør: netto ca. 1,7 mill b. Bidrag interne kommunale tjenester: Utgjør: PEK boligkontor, 40% stillingsressurs ca kr Utgjør: NAV, 50% stillingsressurs, ca kr c. Etablering ekstern samarbeidsavtale med Klæbu industrier, etablering og gjennomføring introduksjonsprogram Utgjør: netto ca kr d. Supplerende bemanning flyktningetjenesten: Utgjør: 50% stillingsressurs ca kr 48

55 5.5 Kultur, idrett og fritid Informasjon om området Enhet for kultur, idrett og fritid har følgende ansvarsområder i Klæbu kommune: Allment kulturarbeid kulturell skolesekk kulturell spaserstokk etc. Bibliotek Kulturskole Fritidsaktiviteter for barn og unge ungdomsklubb Ungdommens kulturmønstring etc. Idrett - tilrettelegging av arena og for utøvelse Friluftsliv tilrettelegging av arena og for utøvelse Drift og vedlikehold av idrettshaller og kulturbygg Motorferdsel i utmark Kulturminnevern fornminneforvaltning Koordinering av kommunes kriminalforebyggende tiltak (SLT) Intern og ekstern informasjon i kommunen Utfordringer for området Den generelle utfordringen er å tilrettelegge slik at alle innbyggerne i kommunen skal kunne ha tilgang til å utøve et godt og positivt kultur og fritidsliv uansett funksjonsnivå. Dette er den overordnede målsettingen til arbeidet som utføres innenfor enheten. I dette ligger det å både tilrettelegge arena, og å bestrebe seg på å tilgjengeliggjøre kultur og fritidsaktiviteter for alle innbyggerne. For tiden er det særlig fokus på ungdomsgruppen som har ungdomsklubben som en viktig aktivitet og møtearena. Det er mange ulike ungdomsgrupper som frekventerer denne arenaen. Det er både ungdommer som er en del av lokalsamfunnets organiserte aktiviteter, og ungdommer som har sin primæraktivitet på ungdomsklubben. Ungdomsklubben har vært en særlig viktig arena for ungdommer som er engasjert i musikk med bandøving, men det er også en viktig arena for ungdommer med interesser innenfor film og data. I dag er ungdomsklubben midlertidig plassert oppe i det som tidligere var Grindvollen barnehage. Disse lokalene lite egnet for formålet, og svært nedslitte. Det er også en ulempe at de ligger litt i utkanten av sentrum og derfor lett tilgjengelig for hærverk. Det er viktig at vi får gjennomført planlagt oppussing av lokaler til denne aktiviteten i kulturhuset, både av hensyn til funksjonalitet i forhold til aktiviteten, og de forventninger som ligger brukergruppen. De planlagte lokalene i kulturhuset vil også bli viktig for den planlagte aktivitetsparken og for skateparken som er under planlegging ved kulturhuset. 49

56 5.5.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 117 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 117 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -503 Sum reelle endringer -503 Sum endringer Spesifisering av rammen pr tjeneste / aktivitet: Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016 Endring Aktivitetstilbud barn og unge Tilrettelegging / bistand næringsliv Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Museer Idrett Komm. Idrettsbygg og anlegg Kulturskolen Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg SUM Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Reduksjon lærerressurs tilsvarende et(1) årsverk fra august Utgjør: ca kr. Helårsvirkning på ca kr Konsekvens: Reduksjon av total lærerressurs med ca. 15%. Reduserer elevtilbud med elevplasser avhengig av oppsett. Tilnærmet åpent opptak vil ikke lengre være mulig å opprettholde. Skolekorpsets undervisning og grunnprogrammet blir berørt og redusert b. Ungdomsklubben sin åpningstid halveres med virkning fra høsten

57 - Utgjør: ca kr. Helårsvirkning på ca kr Konsekvens: Tilbud særlig tilrettelagt for uorganisert ungdom blir kraftig redusert. Det kan vurderes ulike løsninger av redusert åpningstid, enten endre til kun 1 kveld/uken, eller fremdeles 2 kvelder/uken men konsentrert til mer konsentrerte/kortere perioder høst og vår. 51

58 6. Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet helse og omsorg består av 5 enheter (hjemmetjenesten, Klæbu sykehjem, helse- og familietjenesten, kommunal del av NAV Klæbu og enheten kjøkken). I tillegg kommer kommunalsjefens stab (kommunalsjef, 80 % stilling som leder for tjenesteteam (bestiller-/forvaltningskontor), 50 % stilling som rådgiver og fra og med 2017 en 20 % stilling som kommuneoverlege. De fire første enhetene nevnt over beskrives nærmere i egne kapiteler nedenfor. Enheten kjøkken befinner seg under samme tak som, og er primært et produksjonskjøkken, for Klæbu sykehjem. I tillegg sørger kjøkkenet for daglig levering av varm middagsmat i hjemmet til eldre og andre som har behov for det (matombringing), samt utkjøring av varm lunsj til en kommunal barnehage. Det drives også cateringvirksomhet i et lokalt, åpent marked, herunder servering ved møter i kommunen. Kjøkkenet arbeider med å skaffe seg flere faste kunder, fortrinnsvis kommunale eller private barnehager. Tjenesteteamet mottar og vurderer søknader, og fatter enkeltvedtak i omsorgstjenesten og til en viss grad i helseog familietjenesten. Rådgivers arbeidsområde er primært omsorgsenhetene og tjenesteteam. Kommuneoverlege er også smittevernlege og medisinskfaglig rådgivende lege i kommunen. Kommunalsjefen er for tiden også stedfortreder for rådmannen. Tjenesteområdet deltar i en rekke samarbeidstiltak med andre kommuner i regionen. I forbindelse med samhandlingsreformen, som ble lansert i 2012, deltar Klæbu kommune i et formalisert samarbeid i Trondheimsområdet, sammen med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. De viktigste interkommunale samarbeidsområdene er legevakt, kommunal akutt døgnenhet (KAD), miljøretta helsevern, krisesenter, kriseteam, barnevernsvakt og alarmmottak for trygghetsalarm. Av annet samarbeid tjenesteområdet deltar i bør nevnes avtalen med Klæbu menighet om hel stilling som diakon, hvor Klæbu kommune dekker 50 % av lønnskostnadene. Midlene ligger i overføring til Kirkelig fellesråd fra ansvar 499 Fellesutgifter PEK. Kommunen er aktivt medlem av Landssammenslutningen av vertskommuner i det tidligere HVPU (LVSH). Det samarbeides med St. Olavs Hospital om overgrepsmottak og kommunen yter tilskudd til og får tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO). Over tjenesteområdets fellesbudsjett kjøpes arbeid og aktivitet til personer med ulike funksjonshemninger. Den største leverandøren av tjenestene er kommunens egen vekstbedrift, Klæbu Industrier AS Utfordringer for tjenesteområdet Enheten kjøkken står umiddelbart ikke overfor åpenbare utfordringer, og det planlegges ikke konkrete økninger eller reduksjoner i tilbudet. Økonomien er under kontroll etter nedleggingen av kantina ved rådhuset. Budsjettet for 2017 er noe lavere enn i 2016, også om man justeres for lavere pensjonsutgifter enn tidligere budsjettert. Enheten står imidlertid overfor en avgjørende politisk beslutning: Skal det planlegges og investeres i et eget produksjonskjøkken ved en eventuell ut- og ombygging av nåværende sykehjem, eller er det modellen i Trondheim kommune som skal gjelde, det vil si leveranse fra kommunens felles produksjonskjøkken? 52

59 Av utfordringer i tjenesteområdet, som ikke kan relateres direkte til de øvrige fire enhetene, er det grunn for å nevne nye utgifter til akutt kommunalt døgntilbud (KAD) for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer etter statlig pålegg gjeldende fra Klæbu kommune deltar i et samarbeid med de øvrige kommunene i Trondheimsområdet for å kunne gi dette tilbudet. Budsjettmessig er det lagt inn forholdsmessig samme beløp som Trondheim kommune opererer med. Klæbu kommune har en stor utfordring med relativt høyt sykefravær. I tjenesteområdet helse og omsorg er det innenfor turnusarbeid i de to omsorgsenhetene utfordringene er størst (12,4 % i 2015); de øvrige enhetene og fellesområdet har et normalt eller lavt sykefravær. Utfordringene de kommende tre årene som følge av kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim er på samme måte felles for hele kommunene. I likhet med i tjenesteområdet kultur og oppvekst (skoler og barnehager) ventes det ikke de store endringene ved sykehjemmet (inklusiv hjemmesykepleien) og hjemmetjenesten som følge av sammenslåingen, mens de blir større for helse- og familietjenesten, NAV Klæbu og på fellesområdet, og de kan bli store for enheten kjøkken (mulig skifte av arbeidssted). Tjenesteområdets desidert største utfordring er imidlertid den demografiske utviklingen og økningen i antall eldre i aldersgruppa 80 år og over. Det vises her til kommentarer i kapittel 6.3 Klæbu sykehjem, og til andre utgave av skisseprosjektet med arbeidstittelen «Klæbu servicesenter» (egen sak) Målsettinger for tjenesteområdet Følgende målsettinger for tjenesteområdet helse og omsorg er så langt mulig basert på hoved- og delmål i kommuneplanens langsiktige del , se kapittel 1.2 over, spesielt under hovedmål 4 og 6: Bidra til kommunens etablering av system for utarbeidelse av oversikt over folkehelseutfordringer i kommunen, med langsiktige målsettinger og hensiktsmessige tiltak som formål. Prioritering av forebyggende og helsefremmende tiltak i den hensikt å bidra til god fysisk og psykisk helse blant innbyggerne i kommunen. Tilby tjenester om gjør den enkelte i stand til å oppleve mestring, til tross for sykdom, funksjonsnedsettelser eller andre problemer. Satsing på velferdsteknologi som bidrag til egenmestring og økt trygghet, som ett av flere virkemiddel for at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Formalisere og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor og brukerorganisasjoner. Bidra til å utvikle en kultur for egenmestring og hverdagsrehabilitering, hvor brukermedvirkning, brukerundersøkelser og samarbeid med pårørende står sentralt. Kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring av tjenestene gjennom systematisk refleksjon og kompetanseheving i samsvar med plan for kompetanseutvikling. Systematisk etisk refleksjon skal stå sentralt i alt arbeid. Det er i tillegg utarbeidet følgende mål for tjenesteområdet, som er mer målbare, tidsavgrensa og ambisiøse, men samtidig realistiske: Reduksjon av sykefraværet i tjenesteområdet fra 11,0 % i 2015 til 9,5 % i Overholde rammene for tjenesteområdets drifts- og investeringsbudsjett for Oppfylle alle planlagte tema i tjenesteområdets innslag i plan for kompetanseutvikling for

60 Gjennomføre utviklingssamtaler med samtlige fast tilsatte i tjenesteområdet i Gjennomsnittlig minst 10 % forbedring av plasseringer i kommunebarometeret for 2016 (tall for 2015) til kommunebarometeret for 2018 (tall for 2017) for de fire aktuelle områdene under sett under ett. Tallene for 2016 (2015) er: - Eldreomsorg: 273.-plass - Barnevern: 366.-plass - Helse: 289.-plass - Sosial: 128.-plass Forbedring av plassering i kommunebarometeret når det gjelder andel med fagutdanning i eldreomsorg fra 294.-plass i 2016 (tall for 2015) til, som et minimum, 250.-plass i 2018 (2017). Forbedring av score i Forbrukerrådets kommunetest for 2016 med gjennomsnittlig minst 10 % ved neste test for de tre aktuelle områdene under sett under ett (maksimal score er 100): - Sosiale tjenester: 100 (kan ikke forbedres) - Pleie og omsorg: 44 - Helse: 78 Redusere antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter ved sykehus fra gjennomsnittlig 35 per år i perioden til maksimalt 20 i Forslag til gebyrendringer for tjenesteområdet HJEMMETJENESTER/SYKEHJEMMET/KJØKKEN Egenbetaling fra brukere som får praktisk bistand følger abonnementssatser som fastsettes av kommunestyret, på samme måte som betaling for matombringing og egenbetaling for trygghetsalarm. (Sistnevnte inntekter overføres fra hjemmetjenesten til hjemmesykepleien fra og med 2017). Kommunal deflator benyttes i alle disse tre tilfellene. Betaling for opphold i institusjon er fastsatt i nasjonal forskrift Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Hjemmetj Sykehjem HFT NAV Kjøkken Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer

61 Fellesutgifter helse og omsorg (nest siste kolonne over) Tekniske endringer a. Stilling som kommunalsjef overføres fra ansvar 110 (rådmannen) fra b. Utgifter til Norsk Pasientskadeerstatning med kr. (ført på flere forskjellig ansvarsområder de senere år). Økninger i tjenestetilbudet/reell endring a. KAD rus/psykiatri: Nytt, lovpålagt tilbud fra (se punkt over) anslått til kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Reduksjon i stilling som kommuneoverlege fra 40 til 20 % fra og med 2017; kr. Konsekvenser: Midler til KAD rus/psykiatri tar sikte på å gi et langt bedre tilbud i akutte situasjoner og over kort tid, til en relativt overkommelig utgift som følge av interkommunalt samarbeid om tilbudet. Halvering av ressurs som kommuneoverlege gjør det ikke enklere å rekruttere til stillinga i forbindelse med forestående pensjonering. Enten resultatet blir nyrekruttering eller kjøp av tjenesten fra annen kommune må det påregnes vesentlig redusert tilbud, og kvalitet på tilbudet, fram til kommunesammenslåing i En spesifikasjon av rammene på de ulike enheter gir denne tabellen: Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem HFT NAV Kjøkken Felles Budsjett 2017 Progn 2016 Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Hjemmetjeneste Sykehjem HFT NAV Kjøkken Felles Sum Tjenesteområde

62 Hjemmetjeneste: Det er anslått behov for en halv stilling fra 2019, og ytterligere en halv fra 2020 som følge av den demografiske utviklingen med et økende antall eldre. Sykehjem: Lovpålegget om dagtilbud for demente nærmer seg, og det er derfor lagt inn en halv stilling til formålet fra og med Det er fortsatt ikke sannsynlig med økte utgifter som følge av ny sykehjemsfløy før i 2020, men endringer i befolkningsprognosene tilsier at årlige driftsutgifter øker som følge av at det må planlegges ytterligere 3 sykehjemsplasser og to omsorgsboliger til netto kr i 2020 (tallet i det første skisseprosjektet var kr). Helse- og familietjenesten (HFT): Økningene i perioden avspeiler differansen mellom tilskudd, i det alt vesentlige skjønnstilskudd fra fylkesmannen, som opphører og nye som antas å komme til, og som totalt ventes å ha en negativ effekt (til sammen kr i perioden). Det satses på at nasjonal vekst i barnevernet kan møtes med tilsvarende opptrapping av øremerkede statlige tilskudd, samt en vridning fra dyre eksterne tiltak til forebyggende tjenester og tiltak i familien. NAV Klæbu: Det ventes ingen endringer i perioden , med unntak av forhold i tilknytning til flyktninger, se kommentar under Generelt i siste avsnitt. Kjøkken: Under forutsetning av at produksjonskjøkkenet opprettholdes i Klæbu, ventes ikke endringer i netto driftsutgifter i noen retninger i perioden, sannsynligvis heller ikke i 2020, trass i et økt antall pasienter ved sykehjemmet (stordriftsfordeler). Fellesutgifter: Det er avsatt midler fra og med 2018 for å møte nye utgifter som følge av interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet om ny helsevakt, et prosjekt kommunestyret har sluttet seg til, men ikke gjort vedtak om. Kommunen kan i tillegg ventes å få tilbud om deltakelse i interkommunalt samarbeid på området smittevern fra i Generelt: Nye utgifter i tjenesteområdet i perioden som følge av bosetting av flyktninger er ikke tatt med. Det er svært usikre størrelser så langt fram i tid, og ideelt sett vil det være et null-sum-spill mellom ansvarsområdet for flyktningetjenesten og de aktuelle ansvarsområdene i tjenesteområdet helse og omsorg Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Helse og omsorg Klæbu helsesenter, trinn Standardheving Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg Prosjekt 1: Skisseprosjektet med arbeidstittelen Klæbu servicesenter, byggetrinn 3 utvikler seg parallelt med denne saken og dette dokumentet. Som følge av prosessen med kommunesammenslåing med Trondheim tas tilbud som ikke kan ventes å forbli i Klæbu ut av prosjektet, andre tilbud må kunne ventes å finne sin lokalisering i et tilnærmet tomt rådhus. Det innebærer at det nå planlegges kun sykehjem, omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester, hjemmesykepleie og fasiliteter som hører inn under et slikt konsept, og eventuelt produksjonskjøkken. Normalt vil hele nybygget kunne gi tilskudd fra Husbanken, hhv. 55 % til sykehjemsdelen og 45 % til omsorgsboligene. Tilskuddet utbetales i sin helhet når bygget er ferdig og godkjent, tidligst i

63 Prosjekt 2: Standardheving: kr. per år i perioden vil primært brukes til standardheving av bygningsmasse som skal brukes utover på 2020-tallet, og til den aller mest nødvendige utbedring av fløya ved sykehjemmet som etter planene skal rives i Prosjekt 3: Ei egen arbeidsgruppe utreder den mest effektive bruken av disse midlene ( kr i 2017). Foreløpig kan det pekes på medisindispensere og lesebrett/ipad-er i hjemmene, elektronisk dørlås og håndholdte enheter på sykehjemmet, samt aktivitetsteknologi både hjemme, på aktivitetssentret og på sykehjemmet. Det er ønskelig å videreføre bevilgningen utover 2017, men det anses det per dato ikke å være rom for av økonomiske årsaker. 6.2 Hjemmetjenesten Informasjon om området Hjemmetjenesten har ansvar for praktisk bistand og opplæring brukerstyrt personlig assistanse (BPA) énmannsinstitusjon støttekontakt avlastning omsorgslønn Alle brukere som får tjenester fra hjemmetjenesten har enkeltvedtak på bistanden som ytes. Tjenesteteamet (se punkt over) fatter enkeltvedtak og fungerer som bestiller overfor hjemmetjenesten som utfører. Vedtakene beskriver både innhold og omfang. Hjemmetjenesten gir tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. Praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål gis til tjenestemottakere som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemning. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig assistanse for å klare daglige gjøremål, kan få vedtak om denne tjenesten. Hjemmetjenesten har seks botiltak i form av omsorgsboliger med personalbase, totalt 25 leiligheter. De fleste brukerne her er utviklingshemmede, men også andre har etter hvert fått leilighet i botiltak. Antall vertskommunebrukere (se punkt 4.5 og over) er nå nede i 10, og vil naturlig bli færre etter hvert. Felles for brukerne som har leilighet i botiltak er at de har stort behov for bistand og nærhet til personale. Personalet som arbeider i botiltakene gir også tjenester til andre i nærområdet som er innvilget praktisk bistand som hjemmehjelp eller boveiledning. Hjemmehjelp gis hovedsakelig til eldre som må ha hjelp til renhold av egen bolig. Hyppigheten varierer etter behov, men de fleste får hjemmehjelp hver tredje uke. Noen unge brukere i kommunen som bor i egne boliger får boveiledning, det vil si opplæring i daglige gjøremål hvor målsettingen er at den enkelte etter hvert skal bli selvstendig i egen bolig. 57 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste som skal gjøre det mulig for tjenestemottaker å klare seg i eget hjem. BPA skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Brukeren (eller pårørende) er selv arbeidsleder for assistentene og administrerer daglig drift. Brukeren avgjør selv om assistentene skal være ansatt i kommunen eller hos andre som kommunen kan kjøpe tjenesten av. Hjemmetjenesten har nå to ordninger driftet av Uloba, samt tre ordninger som kommunen drifter selv. BPA er de senere år blitt rettighetsfestet og vil innebære at brukere som fyller kravene kan kreve å få sin hjelp organisert på denne måten.

64 Hjemmetjenesten har ansvar for en institusjon hvor det bor én person på langtidsplass. Brukeren er funksjonshemmet og har personale hos seg hele døgnet. Hjemmetjenesten har ansvar for tjenesten støttekontakt for voksne og barn som har behov for bistand til fritidsaktiviteter. De fleste som har støttekontakt er barn og unge som må ha ledsager for å benytte fritidstilbud, eller som har behov for å komme seg ut på fritiden. Avlastning for barn og unge er et annen tiltak hjemmetjenesten har ansvar for. Avlastning er oftest innvilget familier med barn som har spesielle behov eller funksjonshemninger. Det er spesielt krevende å være foreldre til barn som trenger mye hjelp, og familien kan ha behov for mer tid til andre barn eller selv å få fri fra omsorgsrollen. Kommunene skal ha tilbud om omsorgslønn, som er økonomisk støtte til familiebasert omsorg. Godtgjøringen skal bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og gjøre det mulig for private omsorgspersoner å utføre hjelpen. Omsorgslønn er et godt alternativ for foreldre med spesielt hjelpetrengende barn i familien, lønna er ment å fristille mor eller far til å kunne ha bedre tid til omsorg for barnet. Omsorgslønn gis også til ektefeller til funksjonshemmede voksne som trenger omfattende bistand for å kunne bo hjemme. I kommunen er det flere unge funksjonshemmede som har søkt om omsorgsbolig. I 2015 startet byggingen av 22 nye omsorgsboliger i Vikingvegen 22. Det var opprinnelig planlagt 12 boliger, men antallet ble økt til 22 fordi 10 eksisterende omsorgsboliger skal saneres pga. kvikkleiresikring av Hallsetområdet. To av leilighetene skal benyttes som avlastningsbolig eller barnebolig, en av leilighetene som en ekstra base, mens de resterende blir permanente omsorgsboliger for funksjonshemmede. De nye omsorgsboligene vil være ferdigstilt og blir tatt i bruk fra i januar Hjemmetjenesten har tatt i bruk Min vakt, som er et program for elektronisk timelisteføring og vikaradministrasjon. Dette vil etter hvert bidra til mer effektiv vikaradministrasjon og vil kvalitetssikre timelister og lønnsutbetalinger Utfordringer for området Behovet for tjenester kan varierer en del avhengig av brukere og hvilke vedtak den enkelte får. Dette krever fleksibel bruk av ressursene. Nye enkelttilfeller kan på kort varsel utløse svært store utgifter som vanskelig kan tilpasses enhetens økonomiske ramme i budsjettåret. Generelt gjelder det at antall eldre med behov for tjenester er økende. Det vil påvirke økonomien og driften av hjemmetjenesten. Når Klæbu og Trondheim blir en felles kommune er det aktuelt å endre organiseringen av tjenesten. 58

65 6.2.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 471 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 815 Sum endringer Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016* Endring Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Hjemmetjenesten SUM Økninger i tjenestetilbudet/teknisk endring over. a. Flytting av 2016-ramme til/fra annen enhet : Tilskudd ressurskrevende brukere, se punkt 4.1 og 4.5 Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: a. Økning i ressursbruk med 4 årsverk fra og med 2017 pga. nye omsorgsboliger/barnebolig (Vikingveien 22). Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer a. Mindre omfang / ressursbruk på ressurskrevende brukere kr. b. Tjenesten støttekontakt og avlastning er redusert i forhold til årsprognose for 2016 ( kr). Den største reduksjonen i hjemmetjenesten er i relasjon til fjorårets økonomiplan for 2017, og utgjør 2,6 årsverk i tilknytning til Vikingveien 22 som følge av samlokalisering av baser ( ). 59

66 Konsekvenser: Reduksjon i tjenestetilbudet ved Vikingveien 22 i forhold til tidligere økonomiplan er ikke ønskelig. Det vil gå ut over tilbudet både til de som flytter fra botiltak som opphører, og til nye brukere som kommer til. Men tilbudet vil fortsatt bli forsvarlig, og er nødvendig ut fra eksisterende budsjettrammer. 6.3 Klæbu sykehjem Informasjon om området Klæbu sykehjem består av sengepost med 29 plasser, inkludert et dobbeltrom (Vikingveien 10) demensavdeling med 8 plasser (Vikingveien 18) hjemmesykepleien, som yter helsetjenester i hjemmet og rykker ut på trygghetsalarmer (Vikingveien 10) nattevakter er felles for sykehjem og hjemmesykepleie Det er samarbeid mellom alle tjenestene nevnt over, spesielt når det gjelder sykepleieressurser. Tjenesteteamet (se punkt over) fatter enkeltvedtak om hjelpen den enkelte får. Sykehjemmet har langtidsplasser, korttidsplasser, rullerende opphold, avlastningsopphold og avlastning i form av dagopphold. Sykehjemmet har tilsynslege i 30% stilling (ett og et halvt dagsverk per uke), fordelt på to leger og to ukedager. Tilbudet er organisert under helse- og familietjenesten (se kapittel 6.4 under). Sykehjemmet har et økende fokus på aktivitet, og jobber etter prinsippene for livsglede. Det samarbeides med barnehager og med ungdomsskolen. Frivilligsentralen og andre frivillige arrangerer blant annet lesestunder og trimgrupper. Klæbu menighet har jevnlige andakter ca. annenhver uke. Enheten har så langt ikke sett seg i stand til å påta seg éngangskostnader og løpende utgifter ved sertifisering som livsgledesykehjem. Hverdagsrehabilitering er et prosjekt som har som mål at den enkelte skal bli i stand til å greie seg selv så lenge som mulig hjemme. Hverdagsrehabilitering er et samarbeid mellom hjemmesykepleien og rehabiliteringstjenesten i helse- og familietjenesten. Det gis tett oppfølging og trening i en gitt periode Utfordringer for området Det er et økende behov for tjenestene enheten gir, i hovedsak som følge av at antall eldre i kommunen øker. Sykehjemmet har til enhver tid fullt belegg (37 plasser), det kjøpes i tillegg en rehabiliteringsplass på Selli rehabiliteringssenter (annet ansvarsområde), og i perioder ekstra plass på Selli når kapasiteten har vært sprengt. Behandlingen kommunen tar ansvar for blir mer avansert, da pasienter blant annet som en følge av samhandlingsreformen skrives ut tidligere fra sykehuset. Kompetansen og sykepleiedekningen i enheten er god, men det er stadig utfordrende å ha nok fagkompetanse på arbeid. Det må derfor brukes vikarbyrå for å ha god nok fagdekning. Dette er spesielt utfordrende i helger. Enheten bruker Min Vakt (se punkt 6.2.1) for timelister og vikaradministrasjon. 60

67 Det er økende forekomst av demens i befolkningen og tilsynelatende mer vanlig med utfordrende atferd i denne pasientgruppen. Det gir utfordringer når det gjelder å gi forsvarlig omsorg. Ofte krever det tilstedeværelse av personale, dvs. større bemanning enn planlagt. Dette har vært tilfelle over flere år. Sengeposten er ikke utformet for å ivareta vandrende demente, og behovet for plasser tilrettelagt for demente øker. Dagaktivitetstilbud har vært etterspurt i flere år, og nå er et prosjekt i gang sammen med frivilligsentralen og rehabiliteringstjenesten. Det satses på at blant annet dette tilbudet kan bidra til å utsette behovet for heldøgns omsorg. Et mangelfullt dagtilbud til hjemmeboende med demens antas å framskynde behovet for sykehjemsplass, særlig som følge av at kommunen mangler omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester for eldre. Enheten har hatt et relativt høyt sykefravær. Det er blant annet satt i gang et arbeid sammen med NAV Arbeidslivssenter og kommunens bedriftshelsetjeneste for å snu utviklingen Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 312 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 312 Økninger i tjenestetilbudet 175 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016* Endring Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Hjemmesykepleie Botilbud i institusjon SUM * anslag fordeling Økninger i tjenestetilbudet/reell endring a. Hjemmesykepleien er styrket tilsvarende en 25 % stilling ( kr). 61

68 Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer kr). a. Bemanningsplanen ved sengeposten er redusert tilsvarende en 75 % stilling fra oktober 2016 ( b. Det er et mål å redusere bruk av vikarbyrå i betydelig grad i forhold til prognose for 2016, delvis som en reell besparelse og delvis ved å vri utgiftene mot økt grunnbemanning og egne ressurser, slik budsjett for 2017 viser. Resterende besparelser må tas i den daglige driften ved redusert innleie av vikarer (ved sykefravær og permisjoner), ekstrahjelp og bruk av overtid, som budsjettert med i 2017 (til sammen kr). Konsekvenser: Verdien av budsjettet for 2017 er marginalt høyere enn budsjettet for 2016, og om lag 2,5 mill. kr lavere enn prognose for Både reduksjon i fast bemanning, og sterkt reduserte budsjettposter for vikar, ekstrahjelp, overtid og bruk av vikarbyrå, vil ha redusert tilbud som konsekvens, uten at det ventes endringer i belegget ved sykehjemmet eller presset på hjemmesykepleien. 6.4 Helse- og familietjenesten Informasjon om området Helse- og familietjenesten er en fagenhet som har ansvar for mange deltjenester med ulike profesjoner og forskjellige lovverk. Fra enheten ytes tjenester fra blant andre helsesøster, jordmor, lege, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, psykiatrisk sykepleier, vernepleier og ergoterapeut med spesialutdanning innen psykisk helse, rådgiver barn og unge, ruskonsulenter, barnevernsansatte og pedagogisk psykologisk rådgivere (pprådgivere). Helse- og familietjenesten er organisert i 7 deltjenester: 1. Rehabiliteringstjeneste 2. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 3. Barneverntjeneste 4. Psykisk helsetjeneste 5. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 6. Rustjeneste med lavterskeltilbud Treffstedet 7. Legetjeneste (driftsavtaler med privatpraktiserende leger og kommunale legeoppgaver som helsestasjonslege, tilsynslege ved sykehjemmet, turnuslege og veiledning av turnuslege) Enheten har i tillegg ansvar for saksbehandling av startlån, bostøtte, parkeringstillatelse for forflytningshemmede, transporttjenesten for funksjonshemmede, samt to driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter (Klæbu Fysioterapi). Helse- og familietjenesten arbeider for at den enkelte innbygger skal oppleve mestring ved å klare seg selv på i hverdagen, til tross for utfordringer, sykdom eller funksjonsnedsettelser. Dette med utgangspunkt i et 62

69 menneskesyn som bygger på at alle mennesker bærer i seg muligheten til endring. Uansett opphav, historie og aktuell situasjon, har alle muligheter til å gjøre noe annet med livet sitt. Rehabiliteringstjenesten og psykisk helsetjeneste deltar i et interkommunalt samarbeid med formål å utvikle et kommunalt lærings- og mestringstilbud for voksne innbyggere med langvarige helseutfordringer. Målet med tilbudet er å bistå deltakerne til å mestre og leve med sine utfordringer. Helse- og familietjenesten har i samarbeid med frivilligsentralen og sykehjem/hjemmesykepleien etablert aktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre fire dager per uke. Tilbudet er organisert som et prosjekt i rehabiliteringstjenesten, med målsetting etter hvert å bli implementert som et ordinært tjenestetilbud i regi av frivilligsentralen Utfordringer for området Klæbu kommune har hatt en stor økning innen barneverntjenesten og da spesielt i de alvorligste sakene. Dette har medført flere omsorgsovertakelser og tyngre omsorgstiltak (institusjonsplass). Dette gjelder både familiesentre og ungdomsinstitusjoner. Barneverntjenesten har for tiden 6 institusjonsplasseringer, til en pris i form egenandel på kr. per plass. Det er kostnadskrevende tiltak som har gått på bekostning av forebyggende tjenester. Helse- og familietjenesten ser nødvendigheten av å kunne snu denne utviklingen, og har startet et samarbeid med oppvekstområdet. Tverrfaglig samarbeid og samhandling er en av forutsetningene for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge, samt kunne sikre at barn, unge og deres familier får helhetlig bistand på et tidlig tidspunkt. Det er etablert gode forebyggende samhandlingsstrukturer og det er påbegynt et arbeid med utarbeidelse av retningslinjer for det tverrfaglige samarbeidet, som skal ferdigstilles i 2016 og implementeres i For å kunne styrke det forebyggende arbeidet ytterligere vil familiestøttende tiltak være et satsingsområde i planperioden. Det vil bli etablert tilbud med foreldreveiledning for å styrke foreldrerollen i løpet av Fire ansatte fra psykisk helsetjeneste og barneverntjenesten er under videreutdanning som foreldreveiledere innen programmet De Utrolige Årene (Webster Stratton). Foreldreveilederne vil kunne benyttes både som tidlig innsats til foreldre som har utfordringer med sin foreldrerolle, samt som hjelpetiltak i barnevernet i stedet for å kjøpe kostbare tiltak fra andre kommuner eller private aktører. Klæbu kommune har et høyt frafall i videregående skole og ligger over gjennomsnittet i fylket. Frafall har store negative konsekvenser for den enkelte, både i nåtid og i framtiden. Mange ender opp med dårlig helse og flere blir uføretrygdet i ung alder. Helse- og familietjenesten har startet et samarbeid med oppvekstområdet i den hensikt å organisere arbeidet rundt elever med begynnende fravær. I ungdomsskolen er et "skoleteam" under etablering, hvor pp-rådgiver, helsesøster, psykolog og saksbehandler i barneverntjenesten deltar sammen med skolerådgiver og enhetsleder/rektor. I tillegg vil rutiner for kartlegging og oppfølging av målgruppen videreutvikles og implementeres i løpet av

70 6.4.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 386 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet -164 data Sum tekniske endringer 222 Økninger i tjenestetilbudet 841 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -350 Sum reelle endringer 491 Sum endringer Spesifisering av budsjett pr tjenesteområde: Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016 Endring Grunnskole, PP-tjeneste Forebygging, skole og helsestasjon Forebyggende arbeid helse og sosial Diagnose, behandl, rehabilitering Rehabilitering Psykiatri Sos. Rådgivning og veiledning Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien SUM Tekniske endringer (Punkt a.-c. under er ikke en egentlig økning av ressursene i tjenestetilbudet, men en dreining innenfor deltjenestene) a. Familiestøttende tiltak tilbud om foreldreveiledning. b. Diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud "mestringstreff". c. Aktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre. Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Helårsvirkning i 2017 av økning av ressurs som tilsynslege ved sykehjemmet fra 20 til 30 % i

71 b. Barneverntjeneste: Forebyggende arbeid er styrket for over tid å dreie innsatsen mot tidlige tiltak i hjemmet og forebygge plassering av barn utenfor hjemmet c. Det er lagt inn en viss økning av utgifter til opphold i barnevernsinstitusjon, utover prognose/regulert budsjett for Punkt a.-c (reelle endringer over) utgjør vel kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Psykisk helsetjeneste er redusert med en 50 % stilling som psykolog; kr. Kommentarene stemmer ikke helt med den siste tabellen over, av budsjettekniske årsaker: Enhetsleders lønn er nå fordelt på tjenesteområdene, mens den tidligere befant seg på Sosial rådgivning og veiledning. Det tæres i tillegg på fondsmidler, i det alt vesentlige tidligere mottatt tilskudd fra eksterne instanser. Konsekvenser: Det er grunn til å være tilfreds med at ressursen som tilsynslege ved sykehjemmet har fått en varig styrkning. Det samme gjelder for det forholdet at barnevernets ressurser er mer i samsvar med realitetene, og at grunnlaget for å styrke forebyggende arbeid og tiltak i hjemmet framfor institusjonsplassering i større grad er til stede. Reduksjon i psykologtilbudet medfører et redusert tilbud med individkonsultasjoner til barn og unge, men ikke mindre deltakelse i forebyggende samhandlingsstrukturer. Det er ikke gunstig at en mindre intern buffer i form av fondsmidler er i ferd med å tørke inn. 6.5 NAV Klæbu Informasjon om området NAV Klæbu består av en kommunal og en statlig del som inngår i et likeverdig partnerskap. For tiden består enheten av tre kommunalt ansatte (alle i 100 % stilling) og 4 statlig ansatte. Leder er statlig ansatt og Klæbu kommune refunderer staten deler av utgiftene ved stillingen. I NAV Klæbu er lagt inn minimumskravet til kommunale oppgaver og yter følgende tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: Økonomisk stønad Opplysning, råd og veiledning Kvalifiseringsprogram Midlertidig botilbud I tillegg følgende obligatoriske kommunale tjenester: Gjeldsrådgivning Disponeringsavtaler Deltakelse i ansvarsgrupper og i arbeidet med å utarbeide individuell plan Hjelp til å skaffe bolig til vanskeligstilte i samarbeid med andre kommunale instanser Samarbeid med kommunens deltakere i introduksjonsprogram 65

72 6.5.2 Utfordringer for området NAV Klæbu har de siste par årene opplevde en relativt stor vekst i antall mottakere av økonomisk stønad. Utgiftene til økonomisk stønad har da vokst tilsvarende. Enheten fikk i 2016 tilført et ekstra årsverk. Det er god grunn til å tro at det vil bidra til å bedre oppfølging av mottakerne av økonomisk stønad og til at stønadslengden reduseres. Det vil helt klart bli en utfordring å bidra til å følge opp flyktninger som avslutter sitt introduksjonsprogram. Det er knyttet usikkerhet til hvordan bosetting av et relativt stort antall flyktninger vil virke inn på området rent økonomisk sett. Klæbu har et boligmarked som gjør at utleieprisene på boliger i kommunen er relativt høye, også sammenlignet med Trondheim som har et mer variert tilbud av utleieenheter. For Klæbus del medfører dette at det utbetales relativt store beløp til dekning av utgifter til bolig for mottakere av økonomisk stønad. Det innføres fra 2017 en aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år. Det er ukjent hvilket omfang ordningen vil ha, hvordan det skal organiseres og hvilke kostnader det vil være forbundet med den Forslag til driftsbudsjett for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 159 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet -350 Flyktn.tjeneste Sum tekniske endringer -191 Økninger i tjenestetilbudet 350 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -362 Sum reelle endringer -12 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reell endring a. Det er budsjettert med en økning av ressurser til å håndtere innføring av «Aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år». Denne innføres fra og anslås å tilsvare et halvt årsverk. 66

73 Flytting av ramme a. Reduksjonene i NAV Klæbu består i omdisponering mellom ansvarsområdene NAV og flyktningtjenesten, på bekostning av tjenesten råd og veiledning. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Økonomisk stønad er redusert med omlag kr som følge av økt bemanning fra og med vår Konsekvenser: Det anses å være gunstig med den styrking av bemanninga som budsjettet for 2016 og 2017 innebærer, til fordel for reduserte uttellinger til økonomisk stønad. 67

74 7. Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk 7.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk består av enheten Drift og vedlikehold (DOV), samt kommunalsjefens stab. Stabens oppgaver er i hovedsak knyttet til områdene plan og miljø, byggesak, kart, oppmåling, veg, vann, avløp, eiendomsforvaltning, landbruk og vilt. Siden høsten 2014 har vi også hatt hovedansvaret for oppdatering av eiendomsregisteret som er grunnlaget for eiendomsskatt. Nytt fra i høst er at vi har ansatt to nye prosjektledere, hhv. på bygg, samt vann og avløp. DOV har ansvaret for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, samt bistår alle tjenesteområdene i deres utbyggingsprosjekter. Tjenesteområde har totalt 38,3 stillingshjemler Utfordringer for tjenesteområdet Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Lik de andre tjenesteområdene forventes det også her omstilling som følge av kommunesammenslåingen. For DOVs vedkommende er det ikke klart hva dette vil medføre av endringer, mens for staben er det mest sannsynlig at ansatte her blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. DOV har over flere år hatt forholdsvis høyt sykefravær på renholdstjenester. Det siste året har dette bedret seg, men fortsatt må man jobbe målrettet med dette Målsettinger for tjenesteområdet En av kommunens hovedmålsettinger i kommuneplanens samfunnsdel er at Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Vi skal også være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. Dette er sentrale målsettinger for tjenesteområdet Plan, eiendom og kommunalteknikk. En viktig forutsetning for å få til dette er å legge til rette for riktig arealdisponering både til næring og bolig. Sentralt er at kommuneplanens arealdel og delplaner er oppdatert mht behov for bolig og næring og således legger til rette for private reguleringsplaner. Kommunen har her en sentral rolle som arealplanlegger, men for å få gjennomført utbygging er det også nødvendig at arealene både er sikret mht klimaendringer, og at det er lagt til rette for veg, vann og avløp. Videre skal både bygninger og infrastruktur vedlikeholdes. 68

75 Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. Det som gjenstår nå er Sikring av Haugdalen og Hallsetområdet. Arbeidet er igangsatt nå i høst og forventes sluttført i Endelig har vi kommet til det punktet hvor vi har en vedtatt reguleringsplan for fv 704, og arbeidet med bygging av vegen vil bli igangsatt på nyåret. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og forhåpentligvis også øke i antall. Kapasiteten på Kommunens renseanlegg på Ostangen er utfordrende, og ønske om vekst gjør at det er behov for å øke rensekapasiteten snarlig. Løsningen er et samarbeid med Trondheim kommune, hvor vi er i gang med å bygge felles vann- og avløpsledning mellom kommunene. Kommunestyret har vedtatt bosetting og integrering av totalt 140 flyktninger i Tjenesteområdet medvirker her i prosessen rundt å skaffe boliger, besørge leieforholdet samt vedlikeholde bygningsmassen Forslag til gebyrendringer for tjenesteområdet Her henvises det til vedlegg i kapittel 12.2, gebyrregulativet. Det foreslås at gebyrene for private planer, byggesak og oppmåling justeres ihht deflator. Nivået på disse gebyrene ligger i høyere sjikt sammenliknet med nabokommunene, men det er likevel utfordrende å ha full selvkostdekning. Husleie på kommunale boliger foreslås justeres gradvis over 3 år etter prinsippet om kostnadsdekkende leie. Det er i budsjett 2017 budsjettert med følgende gebyrinntekter knyttet til disse tjenester fordelt på selvkostområder og ikke-selvkost-områder: Vann Avløp Byggesak: Plansaker: Oppmåling: Diverse: Utleie kommunale boliger: Beskrives detaljert i gebyrregulativet Beskrives detaljert i gebyrregulativet Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i inntekt. Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i inntekt. Det er budsjettert med kr 0,9 mill. i inntekt. Det er budsjettert med kr i inntekt for saker behandlet etter jordlova. Justeres ihht deflator, nærmere beskrevet i gebyrregulativet. Utleie øvrige kommunale bygg: Se kapittel 5 69

76 7.1.5 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Plan bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Som følge av vedtak om økt bosetting av flyktninger, økes det med 0,4 stillingsressurs på boligkontoret i Det finansieres hos Flyktningetjenesten. Fortsatt økt bosetting av flyktninger også de påfølgende årene vil mest sannsynlig også føre til økt behov for ressurs på boligkontoret også i b. Økt bygningsmasse vil trolig føre til økte kostnader til renhold. Dette er beregnet i budsjett for det enkelte bygg og tas ikke med her. c. Det er ferdigstilt 22 leiligheter i Vikingvegen 22 som genererer 1,7 mill kr i årlige leieinntekter. Til fradrag går sanering av leiligheter på Hallset, som medfører bortfall av leieinntekter på 0,7 mill kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Innsparingstiltak: det reduseres det med 20% stillingsressurs på landbruk- og naturforvaltning, ca kr. b. Innsparingstiltak: vedlikeholdsutgifter på kommunale bygg reduseres med kr c: Innsparingstiltak: driftskostnadene på renhold og samferdsel reduseres med totalt kr Netto driftsramme Plan, bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Budsjett 2017 Prognose 2016 Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose

77 7.1.6 Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan byggesak Veg, vann og avløp Eiendomskontor Drift og vedlikehold Felles Sum Tjenesteområde Endringen innenfor Eiendomskontoret skyldes planlagt innføring av «kostnadsdekkende husleie» fra Til fradrag går økt bemanning som følge av økt aktivitet Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet 71

78 Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Plan, eiendom Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Kjøp av boliger Kirkelig Fellesråd, minnelund Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Prestegårdskrysset Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Hovedvannledning Hallset Sør - Haugdalen Klausulering Fremo grunnvann Hovedvannledning Flåttådalen, omlegging sikr.arbeider Revisjon hovedplan vannforsyning Forprosjekt sideanlegg vann Ufordelt forbruk Delsum vann Avløp Trondheim Omlegging spillvann Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Avløp generelt, inkl saneringstiltak Seminarplassen -Hallset, sanering Revisjon hovedplan, avløp Bromstadtrøa renseanlegg Forprosjekt sideanlegg avløp Ufordelt forbruk Delsum avløp Delsum Plan. eiendom

79 Standardheving teknisk: Fornyelse av maskiner etter behov. Standardheving bygg: Praksis er at behov kartlegges etter innspill fra enhetene. Prioritering behandles politisk etter at budsjettet er vedtatt. Kvikkleire sentrum: I regi av NVE, hvor NVE dekker 70% av kostnadene til sikringsarbeidet, kommunen dekker 30%. Omfatter også riving av 10 boliger på Hallsetområdet som kommunen må betale. Total kostnad er av NVE beregnet til 34 mill eks. mva. og er planlagt gjennomført i Omfatter også vann- og avløpsledninger, samt fylkesveg. Kjøp av boliger: Post satt av til kjøp av kommunale boliger hvor det oppstår behov for dette. Kirkelig fellesråd, minnelund: Det er behov for et alternativ til gravsted ved Klæbu kirkegård. Kostnader til prosjektering, opparbeiding og nedsetting av minnesmerke. Gjøres over 2 år. Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter: Fylkeskommunen yter tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. For kommunale veger kreves en egenandel, som denne posten dekker. Prestegårdskrysset: Sees i sammenheng med kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Vi har fått innvilget kr i tilskuddsmidler fra fylkeskommunen til å gjennomføre dette. Asfalteringsprogram: Fast post som skal gå til asfaltering av grusveger. Miljøgata Tine Bugges veg: Kommunen har tidligere inngått avtaler med utbyggere av Gjellan-Trøåsen, hvor kommunen har forpliktet seg til å bygge rundkjøringen i nordre del. Dette er en følge av en rekkefølgebestemmelse i planen som igjen legger føringer for utbyggingen. GS-vegforbedrende tiltak sentrum-lysklett-kambrua: Som en følge av etablering av hovedledning til Trondheim, ser man på muligheten for å etablere GS-veg på denne strekningen. Veglys fylkesveger: Det er et krav fra vegeier om at kommunen må montere fjernstyringssystem på veglysene for at fylkeskommunen skal betale strømutgiftene. Hovedvannledning for reservevann Trondheim: Vann- og avløpsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune. Det kommunale renseanlegget på Ostangeni avvikles og avløpet overføres til Høvringen renseanlegg i Trondheim, via fylkesveg 885. Ny reservevannkilde, Jonsvatnet i Trondheim, skal tilknyttes Lauvåsen høydebasseng i Klæbu. Dette gjøres i samme trase som avløpet. Den nye kilden avløser Selbusjøen som reserveforsyning. Gjennomføring av saneringsplan: Dette omfatter planlagt utskifting av eternittledninger og annen nødvendig oppgradering av ledningsnettet. 73

80 Hovedvannledning Hallset sør Haugdalen: Sees i sammenheng med kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet med omlegging av vann og avløpsledninger ved fylkesveg 885 Sveanvegen. Klausulering Fremo grunnvann: En analyse av sårbarheten av grunnvannskilden med mulige tiltak for å ivareta dette. Hovedvannledning Flåttadalen, omlegging sikr. Arbeider: Omfattes også av kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Revisjon hovedplan vannforsyning: Det er behov for å utrede øvrige tiltak i forslag til vannforsyningsplan.utredningene skal gi bla. gi Klæbu kommune et bedre grunnlag for kommende samtaler med Trondheim kommune. Forprosjekt sideanlegg vann: Som følge av etablering av hovedledning til Trondheim, utredes muligheten for å legge vann- og avløpsledning til enkelte boområder. Avløp Trondheim: Vann- og avløpsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune, se over. Omlegging spillvann Haugdalen-Flåttadalen: Omfattes også av kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen: Som over. Flåttadalen del avløp: Som over. Avløp generelt, inkl. saneringstiltak: Dette omfatter flere mindre prosjekt med hovedfokus på tiltak som hindrer innlekking av fremmedvann på kloakknettet. Seminarplassen-Hallset, sanering: Omfattes også av kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Revisjon hovedplan, avløp: Det er behov for å utrede øvrige tiltak i forslag til avløpsplan. Utredningene skal gi bla. gi Klæbu kommune et bedre grunnlag for kommende samtaler med Trondheim kommune. Bromstadtrøa renseanlegg: Resnseanlegget har begrenset kapasitet og medfører en fare for forurensing i Tullbekken. Forprosjekt sideanlegg avløp: Som følge av etablering av hovedledning til Trondheim, utredes muligheten for å legge vann- og avløpsledning til enkelte boområder. 74

81 7.1.8 Forslag til tilskudd til Kirkelig Fellesråd Sammen med Kirkelig Fellesråd er det foretatt en gjennomgang av budsjettet for Man er omforent at 3,0 mill er tilstrekkelig for Dette gis som en rund sum. I tillegg kommer investering på etablering av minnelund i 2017 og I perioden er det vurdert å være et behov for utvidelse av kirkegården. 7.2 Plan, byggesak med mer Informasjon om området Plan og miljø De mest sentrale oppgavene innen plan og miljø er knyttet til utarbeidelse av og behandling av planer etter planog bygningsloven. Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, har krevd betydelige ressurser fram til planen ble endelig vedtatt i sommer, og forventes å legge viktige føringer for planarbeid framover. Endelig har vi kommet til det punktet hvor vi har en vedtatt reguleringsplan for fv 704, og arbeidet med bygging av vegen vil bli igangsatt på nyåret. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og trolig også øke i antall. Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. I flere år nå har NVE prioritert Klæbu, og det som gjenstår nå er sikring av Haugdalen og Hallsetområdet. Prosjektet er et samarbeid mellom NVE og kommunen, hvor NVE dekker ca. 70% av kostnadene, kommunen 30%. Arbeidet i Haugdalen ble igangsatt nå i høst, hvor bunnen av Haugdalen skal heves 1-2 meter, noe som medfører omlegging av fylkesvegen, samt vann- og avløpsledningene. Før neste trinn kan gjennomføres, planering og sikring av Hallsetområdet, må noen av de kommunale boligene på Hallset rives. Disse boenhetene erstattes med nybygging i Vikingvegen 22, som er innflyttingsklar på nyåret. Det forventes at hele skredsikringsprosjektet sluttføres i I sommer ble det igangsatt en mulighetsstudie av sentrumsområdet med utgangspunkt i hvilket arealbehov man har i sentrum. Studiet forventes sluttført innen utgangen av året. Denne vil trolig legge føringer på arealbruken framover, hvor endelige avklaringer skjer gjennom private reguleringsendringer. Kapasiteten på kommunens renseanlegg på Ostangen er utfordrende, og ønske om vekst gjør at det er behov for å øke rensekapasiteten snarlig. Løsningen er et samarbeid med Trondheim kommune, hvor vi er i gang med å bygge felles vann- og avløpsledning mellom kommunene. Dette er et stort prosjekt som styres fra veg, vann og avløpskontoret, men med omfattende medvirkning fra flere fagområder innen både plan, byggesak, eiendomskontoret og DOV. Kommunestyret har vedtatt bosetting og integrering av totalt 140 flyktninger i Tjenesteområdet medvirker her i prosessen rundt å skaffe boliger, besørge leieforholdet samt vedlikeholde bygningsmassen. 75

82 Byggesak: Her behandles søknader om bygge- og anleggstiltak og naturinngrep som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og ulike særlover. Hvert år behandles omtrent 100 nye byggesøknader. I tillegg gjennomføres det tilsyn på omtrent 10 % av alle sakene, hvor man de senere årene har hatt spesielt fokus på masseuttak, massedeponier og brannsikkerhet. Vi har egen tilsynsgruppe hvor vi arbeider tverrfaglig. I tillegg føres det en del tilsyn i andre byggesaker både med stedlig tilsyn og dokumenttilsyn. Utfordringer knyttet til tilsyn er at det er tidkrevende, både faglig og pga langtekkelige prosesser. Planarkivet holdes løpende ajour med nye reguleringsplaner, reguleringsendringer og kommuneplan med tilhørende dokumenter. Dette er viktige hjelpemidler både for søkere men også for kommunens egne saksbehandlere. Vi har i år deltatt i GEOVEKST sammen med Kartverket og gjennomført flyfotografering og ajourføring av kartverket. Kart og Oppmåling: Oppgaver her er behandler søknader om fradelinger og oppretting av nye eiendommer og seksjoner, og som godkjent matrikkelfører sørger kontoret for ajourhold av eiendomsregistret i Klæbu (Matrikkelen), samt nesten alle andre digitale kartdata-sett som kommunen har ansvar for. Det opprettes hvert år i snitt nye matrikkelenheter. Andre oppgaver er grenseoppganger, utstikking og innmåling av tiltak, ajourhold av gårdskart, innmåling av nye eller omlagte veger. Saksbehandler har også en sentral rolle i prosjektet med å kartlegge av VAnettet, i tett samarbeid med VVA-kontoret og DOV. Landbruk: Her behandler bl.a. saker som gjelder omdisponering og fradelinger av arealer, konsesjon, bo- og driveplikt, ajourhold av gårdskart, landbruksregister, skogbruksplaner og skogsbilveger. I år har vi hatt plan for skogsbilveier til behandling, en prosess som har pågått over flere år. Sentralt er også saksbehandlingen knyttet til tilskuddsordninger for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Siden 2014 har vi kjøpt 15% saksbehandlings-tjenester fra Landbrukskontoret i Trondheim kommune. Dette gjelder stort sett søknader om produksjonstilskudd i landbruket. Viltforvaltning: Fagområdet bistår i saksbehandlingen etter Viltloven, og skal kunne avveie hensyn i forhold til beitedyr og jaktbart vilt. Viltforvaltningen innebærer bl.a. å fastsette jaktvald, tildeling av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser på jaktbart vilt og innkreving av fellingsavgifter til kommunalt viltfond. Videre har vi ansvaret for ettersøks-jakt og håndtering av fallvilt. Eiendomsskatt: Når det gjelder eiendomsskatt sørger vi for at rutiner blir fulgt slik at grunnlaget for skatten blir rettidig og korrekt før utfakturering. Tjenesteområdet har sekretæroppgaven i nemdene som vedtar verdien på eiendommene og behandler klagesaker. Selve verdisettingen av eiendommene som er grunnlaget for eiendomsskatten, utføres ved innleie av konsulentfirma. 76

83 7.2.2 Utfordringer for området Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Som følge av kommunesammenslåingen forventes det at de fleste, om ikke alle disse, blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. Dette krever at det gjøres en detaljert kartlegging av alle arbeidsoppgaver slik at disse kan tilpasses den nye organisasjonen. Dette vil nok også innebære fysisk flytting av ansattes daglige arbeidsplass. Som nevnt har vi mange små fagområder. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Omfanget av gebyrbelagte saker innen plan, byggesak og oppmåling kan være vanskelig å forutse, da dette beror på søknad fra tiltakshavere. I tillegg har plan- og bygningsloven krav til saksbehandlingstid. Dette igjen gjør det utfordrende både å beregne inntekt som dekker kostnadene, samt å tilpasse rett saksbehandlingskapasitet. Kommunen har en utfordring med opprydding i spredt avløp. I henhold til forurensingsforskriften, samt kravene i vannforskriften forutsettes det utbedring av avløpsforholdene i spredt bebyggelse, både for å bedre vannkvaliteten og for å redusere faren for forurensing. Forskriften stilles krav til at tiltak skal påstartes innen 2018 slik at dette gir virkningen innen I kommunen er det over 300 private avløpsanlegg som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Det er stor usikkerhet knyttet til tilstanden på disse anleggene. Det antas at disse anleggene er en kilde til forurensing av kommunens bekker og vassdrag, men det er usikkert i hvor stor grad. Arbeidet med å utforme forvaltningsplan for vannforekomster er påstartet og vil kunne legge føringer for videre arbeid. Tiltak må innarbeides i budsjett og handlingsplan for Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold -317 Pris og lønnsvekst 14 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer -303 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -140 Sum reelle endringer -140 Sum endringer

84 Økninger i tjenestetilbudet a. Ingen Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Innsparingstiltak: det reduseres det med 20% stillingsressurs på landbruk- og naturforvaltning. 7.3 Veg, vann og avløp Informasjon om området Fagområdet deles inn i veg, vann og avløp. Personene som jobber med disse områdene hører til både i staben, VVA-kontoret og DOV. Veg Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering på kommunalt vegnett. Selve driften utføres av DOV eller ved innleie av eksterne aktører. Arbeidsområder er planlegging og tilrettelegging av trafikksikkerhetstiltak, nye vegprosjekt, sommer- og vintervedlikehold, veglysdrift, reasfaltering, vegmerking og andre nødvendige tiltak på og langs veg. Brøyting, gatefeiing og veglysdrift utføres ihht. kontrakter med entreprenører. Andrege driftsoppgaver utføres av DOV, men det blir også benyttet innleide entreprenører til en del oppdrag. Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %, samt ressurs på DOV med 50 %. Investeringstiltakene som gjennomføres er enten underlagt den årlige bevilgingen i det såkalte asfalteringsprogrammet, eller gis bevilgning som egne tiltak. Ofte tas disse i sammenheng med investeringer for vann og avløp. Man har mulighet til å søke fylkeskommunen om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. Dette gjøres årlig og tilskuddene har variert i størrelse. Tilskuddet for 2016 er kroner til ombygging av Prestegårdskrysset med busslommer og fortau. Tilskudd til kommunale veger forutsetter en kommunal egenandel. Til grunn for planlegging av trafikksikkerhetstiltak ligger trafikksikkerhetsplan. Denne er nå ute til høring og forventes vedtatt innen utgangen av Planen foreslår tiltak på samme nivå som tidligere. Til drift av veglys på fylkesveger mottas en årlig refusjon fra fylkeskommunen. Vann og avløp Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering for det kommunalt vannforsynings- og avløpssystem. Dette er en tjeneste som skal sørge for døgnkontinuerlig leveranse av vann- og avløpstjenester. Området er derfor oppsatt med teknisk vakt som kaller inn ressurser ved behov. Området har beredskapsavtale med entreprenør for strakstiltak når det er behov for dette. Viktigste driftsoppgave for vannforsyning er kontroll med drikkevannskvaliteten ved grunnvannskilde på Fremo. Dette gjøres ved jevnlig prøvetaking og tilsyn, samt øvelser for å håndtere eventuelle uønskede hendelser. Man er nå inne i en prosess hvor man vurderer om klausuleringsbestemmelsene for vannverket er godt nok. Lekkasjekontroll med kartlegging og skadebegrensning ved vannlekkasjer er en annen viktig driftsoppgave man har stor fokus på. Lekkasjer både øker forbruk av vann som igjen medfører ekstrakostnader for vannverket, men lekkasjer utgjør også en risiko for forurensing av vannet. På avløp er kontinuerlig overvåking av renseprosesser på Ostangen den viktigste driftsoppgave, samt oppsyn med pumpestasjoner for avløp og tilsyn med øvrige kommunale renseanlegg. 78

85 For både vann og avløp er reparasjoner og utskifting av kummer og ledninger en kontinuerlig driftsoppgave, og større tiltak blir innlemmet i investeringsprogrammet. Veg Utfordringer for området Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %. Dette tilsier at man må prioritere prosjekt som gir en merverdi, enten ved samhandling med prosjekt innen vann og avløp, som meddeltaker i private utbyggingsprosjekt eller tiltak innen trafikksikkerhetsarbeid. Andre tiltak prioriteres ned. Det har blitt tildelt begrensede midler til å utføre nødvendige drifts- og vedlikeholdstiltak de siste 3 årene. Spesielt gjelder dette avtaler på brøyting og strøing, hvor tilbud er høyere enn bevilgning. Den foretatt økningen i 2016 er derfor nødvendig, også fordi reasfalteringsprogrammet på kr per år ble tatt ut fom Sammenslåing med Trondheim vil kreve forberedelser til tilpasninger. Endrede brøyterutiner være det første som vil bli gjenstand for samhandling ettersom vår avtale utgår etter kommende vintersesong. Vann og avløp Nå i høst har området fått tilført en prosjektleder som skal ha hovedansvaret for samarbeidsprosjektet med Trondheim. Det har i lengre tid vært utfordrende å håndtere alle prosjektene i tråd med framdriftsplanen, og dette har også medført manglende oppfølging på enkelte tiltak. Omfanget er fortsatt stor og det vil fortsatt være behov for ekstern byggeledelse på enkelte prosjekter. Driftsmessig vil det være en utfordring å få gjennomført de nødvendige tiltak som kreves for å stoppe innlekking av fremmedvann (overvann) inn på kloakkledninger for igjen å øke kapasiteten til renseanlegget på Ostangen fram til den er nedlagt. For å avbøte på dette, er noen større tiltak med dette formålet avsatt som investeringstiltak på handlingsprogrammet. Tiltak rettet mot å redusere fremmedvann vil påvirke mengden som skal pumpes bort og renses og derfor også gi en økonomisk besparelse når vi sammenkobles med Trondheim. På lengre sikt har intensjonen vært at når hovedanlegget er bygd, skal man også ta for seg utbygging av sidehandling, slik at flere blir tilknyttet kommunalt vann og avløp. Kostnaden skal delvis finansieres ved anleggsbidrag fra de berørte beboerne, i tråd med lokal forskrift. Med etablering av ny kommune er dette et forhold man må se nærmere på. 79

86 7.3.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 900 Pris og lønnsvekst 97 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 997 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -110 Sum reelle endringer -110 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Vintervedlikehold inklusive feiing er justert i 2016, se forklaring over, og holdes på det nivået i 2017 og flg. år Reduksjoner i tjenestetilbudet/kutt a. Nevnt under 7.1(reduksjon av driftskostnader til vedlikehold). Vedlikehold legges på et minimum. Bortfall av 2016-spesifikke forhold skyldes at fylkeskommunen i oktober 2016 utbetalte en større engangssum som refusjon for elektrisitet til veglys. Summen var ment å dekke kommunens utgift for perioden Refusjon for 2016 vil bli utbetalt i 2017 og vil trolig være rundt kr Eiendomskontor Informasjon om området Eiendommer og utmarksarealer: Kontoret omfatter drift av kommunens utleieboliger, administrasjonsbygg, forvaltning og drift av utmarkseiendommer, bortfeste av boligtomter og salg og kjøp av eiendommer og tomteareal. Fra vil kommunen disponere 92 utleieboliger fordelt på: 44 omsorgsboliger 16 sosiale boliger 6 borettslagsleiligheter 24 enheter tilrettelagt for flyktninger 80

87 Kontoret har ansvar for forvaltningen, herunder kontrakter, husleieregulativ og budsjett. I tillegg har kontoret ansvaret for forvaltningen og driften av Klæbu rådhus og Vikingveien 16, inkludert oppfølging av leietakere i forhold til leiekontrakter. Kommunen eier landbruks- og utmarksarealer på ca da. Her er det inngått jordleieavtaler som sørger for at dyrkede arealer blir drevet og kultivert. Drift og kultivering av skogsarealer skjer i egen regi og er faglig forankret i landbrukskontoret. Kommunen bortfester tomter på Sagmyra/Brannåsen, Brøttemsåsen og deler av Finnmyra. Samlet har kommunen 241 festekontrakter på arealer kommunen selv fester av grunneiere. Næring: Arbeidsområdet omfatter administrasjon og utbetaling av driftstilskudd til Klæbu Næringsforum AS og NIT (Næringsforeningen i Trondheimsregionen). Rammen er budsjettert på Fellesavdeling PEK (499). Avtalen mellom Klæbu Næringsforum AS og Klæbu kommune innebærer at all forberedende saksbehandling av søknader om støtte fra det kommunale næringsfondet skal utføres av daglig leder i Klæbu Næringsforum AS. Dette innebærer også nødvendig kvalitetssikring av søknadene. Innstilling til støtte gjøres av forumets styre før disse oversendes for endelig vedtak i fondsstyret (formannskapet). Kontoret ivaretar den avsluttende saksbehandlingen for rådmannen Utfordringer for området Eksisterende boliger: Fra tas Vikingveien 22 i bruk med 21 utleieenheter. Samtidig vil 12 boenheter på Hallset bli kondemnert i forbindelse med rassikringsprosjektet. Dette betyr en netto tilvekst på 9 omsorgsboliger. I tillegg vil det bli tatt i bruk 24 nye boenheter tilrettelagt for mottak av flyktninger. Kontoret er tilført ekstra ressurser for å ivareta denne økningen. Driftsbudsjettet er korrigert for bortfall av utgifter og inntekter for kondemnerte bygg og økte driftskostnader og inntekter som følge av nybygg. For eksisterende bygg er husleiesatsene forutsatt øket lik deflator på 2,5 %. Nye prosjekter: I handlingsprogramperioden ligger det an til realisering av byggetrinn tre for Klæbu sykehjem. Byggetrinnet inkluderer 28 omsorgsboliger, men har også som konsekvens at Vikingveien 16 med 6 hybelleiligheter og Vikingveien 12 med 4 leiligheter vil bli revet. Følgelig vil dette bety en netto tilvekst på 18 enheter. Det foreligger ingen vedtatt framdriftsplan for prosjektet og følgelig heller ingen vurdering av de driftsmessige konsekvensene. Erfaringsmessig drives nye utleieboliger i balanse. Bruker en den såkalte «Holteindeksen» gir det som resultat at den tekniske driften av nye omsorgsboliger, korrigert for bortfall av inntekter og utgifter til kondemnerte bygg, ikke vil medføre økt belastning på kommunens driftsutgifter. Det er da forutsatt maksimalt tilskudd fra Husbanken. Prosjektet vil tidligst være ferdig ved årsskiftet 2018/

88 På samme måte vil en ombygging av Åsveien 1 og Skarpsnovegen 23, jfr. forslag til investeringsbudsjett, heller ikke gi økte driftsutgifter gitt under den forutsetning at det gis maksimalt tilskudd fra Husbanken. Prosjektene er planlagt gjennomført i 2018 og tatt i bruk fra Potensiale for økte inntekter: Det vil være behov for å se på husleienivået i kommunale boliger i lys av planlagt sammenslåing med Trondheim kommune og tilpasninger i den forbindelse. Trondheim kommune har «kostnadsdekkende» husleie, mens Klæbu praktiserer «gjengs» leie. Kostnadsdekkende husleie innebærer at alle kostnader legges inn i grunnlaget og vil erfaringsmessig gi en leie som ligger % over gjengs leie. Forutsatt politisk vedtak om innføring i kostnadsdekkende husleie i 2017, vil en slik leie kunne innføres gradvis over en 3-årsperiode. Estimert vil kostnadsdekkende leie kunne gi følgende merinntekter i perioden: 2018: kr. 2019: kr. 2020: kr. Det understrekes at dette er foreløpig anslag og at det må foretas en konsekvensvurdering før man har oversikt over det endelige resultatet Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 50 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Behov hvis antall flyktningeboliger økes 82

89 Personalmessige konsekvenser: Fra og med blir det en netto tilvekst på kommunale boliger med 32 nye enheter. Boligkontoret har på den bakgrunn fått økt ressurs tilsvarende 40 % av et årsverk fra Dette løses ved omdisponering av 20% årsverk fra kommunalsjefens stab, samt kjøp av nødvendige tjenester. Gitt at alle planlagte prosjekter gjennomføres vil kontoret fra ha drifts- og forvaltningsansvaret for ytterligere 40 utleieenheter. Det er derfor sannsynlig at det må økning med 50 % stilling med virkning fra b. Som tidligere omtalt skal 10 boenheter på Hallset fraflyttes og rives, og beboerne flyttes inn i Vikingvegen 22. Vikingveien 22 gir en husleieinntekt pr. år (2017-tall) på kr De utleieenhetene som kondemneres på Hallset representerer et inntektsbortfall på kr. år. Netto økte husleieinntekter blir fra og med 2017 på kr ,-. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Nevnt under 7.1(reduksjon av driftskostnader til vedlikehold) kr. 7.5 Drift og vedlikehold Informasjon om området Bygg: Enheten har som primæroppgave å drifte samt vedlikeholde kommunenes bygningsmasse. Dette gjøres på bakgrunn av bestillinger fra de enheter som disponerer bygninger. Enheten har ikke selv et budsjettansvar for drift og vedlikehold bygningene. Enheten har pr i dag 4,45 årsverk samt andel av enhetsleder. VVA: Denne enheten har ansvaret for vedlikehold og drift av kommunens veier, vann- og avløpsanlegg. Oppdraget består av mere eller mindre faste oppgaver i forhold til vedlikehold av vei, vann og avløp. Bestillinger ut over normal drift kommer fra rådgiver på VVA. Enheten består av 5 årsverk samt enhetsleder i 30% stilling. Renhold: Dov Renhold har ansvaret for renhold av Klæbu kommunes bygningsmasse, ca m2 Enheten består av 15,6 årsverk, inkl egen gruppeleder Utfordringer for området Bygg: Enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av menneskelige ressurser har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, nye omsorgsboligene, samt nye midlertidige utleieboliger på Rydland. 83

90 VVA: Det er ingen signaler om at driften vil bli vesentlig forandret for Renhold: Også denne enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av personalressurs har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, eventuelt fellesareal i de nye omsorgsboligene. Enheten har redusert med ett årsverk siden Dette ble gjort etter en etablering av nye renholdsplaner etter metoden «Jonathan Clean». Man kan derfor ikke se at det finnes rom for ytterligere besparelser uten involvering med enhetsledere Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 111 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 111 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -137 Sum reelle endringer -137 Sum endringer

91 Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016 Endring Annet politisk arbeid Andre fellesutgifter Eiendom- forvaltningsutgifter Administrasjonslokaler Felles vedlikehold til fordeling Barnehagelokaler Skolelokaler Flyktninger Institusjoner Kommunalt disponerte boliger Komm. Veier, miljø og trafikksikkerhet Naturforvaltning og friluftsliv Komm. Idrettsbygg- og anlegg Komm. Kulturbygg Ufordelt reduksjon prognose SUM Økninger i tjenestetilbudet Uendret Reduksjoner i tjenestetilbudet kr Innsparing på DOV gjøres ved å redusere kjøp av varer til vedlikehold. 85

92 8 Tjenesteområde Rådmann og staber 8.1 Informasjon om tjenesteområdet Innen Rådmannsområdet ligger stabs- og støttefunksjoner for politikere og kommunens tjenesteområder. I tillegg ligger publikumsmottak / servicefunksjon her. Rådmannsområdet er i 2016 inndelt i fire avdelinger: På ansvar 110 Rådmann lønnes rådmann, to kommunalsjefer samt tillitsvalgte. Her føres også de fleste felleskostnader på området, blant annet knyttet til IKT. På ansvar 120 Stab lønnes medarbeidere innen Økonomi, Lønn, Personal og IKT. På ansvar 121 Stab post arkiv lønnes politisk sekretær og medarbeidere innen post/arkiv /servicesenter. På ansvar 140 Politiske organer lønnes ordfører, varaordfører og politikere forøvrig. I tillegg føres det her kostnader til revisjon, kontrollkomitesekretariat og enkelte andre omkostninger knyttet til politisk virksomhet. Av flere grunner gjøres det endringer innenfor rådmannsområdet til budsjett De viktigste endringene er: Kommunalsjefenes lønn flyttes ut på deres respektive tjenesteområder Det opprettes egne ansvar for IKT og Personal, og det flyttes en medarbeider til hver av disse avdelingene fra stabsavdelingen. I tillegg flyttes IKT- og personalrelaterte kostnader fra Rådmannen. Kostnader knyttet til IKT for arkiv, samt porto flyttes fra Rådmann til Post Arkiv. Kostnader for intern revisjon flyttes fra Politiske organer til Rådmannen Driftstilskudd til frivillighetssentralen flyttes fra Politiske organer til kultur Av disse grunner er det vanskelig å sammenligne budsjettene for 2017 pr ansvar med tall for Utfordringer for tjenesteområdet En av utfordringene for tjenesteområdet er sårbarhet. Det er få ansatte på hver avdeling, f.eks en person på personalfunksjonen (i en kommune som lønner ca 500 personer i hel- eller deltid), det er en IKT-medarbeider osv. Ved fravær / sykdom er oppsettet derfor sårbart. En annen utfordring er arbeidet med kommunesammenslåing, som kommer på toppen av de daglige gjøremål, et arbeid som særlig treffer de som jobber innen disse funksjonene. Samtidig vet man at det er nettopp innen disse funksjonene at det blir overtallighet i den nye kommunen pga doble funksjoner. Dette kan medføre en viss risiko for at folk slutter før

93 8.3 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 530 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -720 Sum reelle endringer -720 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Det er lagt inn en "personalsjef"-stilling fra 1.7. i budsjettet, som er tenkt 100 % finansiert fra prosjektmidlene som utløses i 2017 ved kommunesammenslåingen (35 mill kr). Dette fordi personalfunksjonen i Klæbu vil få et stort ekstra press i prosessen fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune og at den er underbemannet i utgangspunktet. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. I budsjettet er det lagt inn en forutsetning om at rådmann, økonomisjef og politisk sekretær fra en gitt dato skal få refundert en mindre andel av sin lønn fra prosjektmidlene som utløses i 2017 ved kommunesammenslåingen (35 mill kr). Samtidig tenkes det ikke leid inn ekstra bemanning. Slik oppnår man et kutt på 720' kr. Netto driftsramme Rådmann Økon/lønn Personal IKT Post/arkiv Politisk Budsjett 2017 Progn Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Det er altså flyttet ut to kommunalsjefer ut av tjenesteområdet, noe som forklarer nedgangen i lønnskostnader. 87

94 8.4 Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Det forventes ikke behov for rammeendringer i forhold til nivået i 2017, men ved kommunesammenslåingen i 2020 faller de budsjetterte refusjoner fra sammenslåingsbudsjettet bort. 8.5 Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. IKT / Rådmann Serveroppgraderinger Telefoni Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Delsum IKT-investeringer holdes på et minimun fram mot sammenslåingen med Trondheim, men det må skiftes ut en del PC-er til ansatte pga alder. De nye PC-ene som anskaffes er ihht standarden som benyttes i Trondheim. 88

95 9 Samlet forslag til investeringer og finansiering. Gjeldsutvikling Figurene nedenfor forteller om hvor mye Klæbu kommune har investert de siste 10 årene, og til hvilke formål. Som det fremgår av figurene har nivået vært svært lavt fram til 2014, og det er gjort få investeringer innen skoleog helseområdet. 89

96 Skal vi se framover, ligger det altså an til en kraftig økning i investeringene i forhold til tidligere. Dette gjelder primært de tre store prosjektene Klæbu Servicesenter byggetrinn 3, som er estimert til 227 mill kr, Sørborgen skole (65 mill kr) samt Vann- og avløpsopplegg i samarbeid med Trondheim med 104 mill kr. Men utover disse prosjektene ligger det ytterligere nærmere 100 mill kr til flyktningeboliger, veger, kvikkleiretiltak, avløpsløsninger med mer. I forhold til hva det foreligger budsjettvedtak på fra før, er det tale om en økning på 160 mill kr, hvorav ca 94 mill kr er knyttet til hovedvannledning / reservevannløsning / avløp sammen med Trondheim, som vel ble godkjent i kommunestyremøte mars Øvrige prosjekter som krever ekstrabevilgning er angitt i tabellen nedenfor. Investeringsplanene i vil kreve et låneopptak på ca 350 mill kr, som er mer enn kommunen hadde i lån ved inngangen til Det kan dog forventes et større investeringstilskudd for Klæbu Servicesenter etter planperiodens utløp, anslagsvis 95 mill kr i 2021 som kan gå til nedbetaling av lån. Kostnadene ved et slikt låneopptak er angitt nedenfor, fordelt på hva som treffer kommunekassen og selvkostregnskapet. I 2020 medfører dette låneopptaket med dagens rentenivå en ekstra belastning på 15 mill kr på kommunens drift og 5 mill kr på selvkostregnskapet i forhold til nivået i Når det gjelder det siste forholdet ville det normalt ha medført økte VA-gebyrer fra ca 2020, men som følge av kommunesammenslåingen er det vel lovet samme gebyrnivå som Trondheim, noe som for de som har installert vannmåler vil medføre en gebyrnedgang. 90

97 Når det gjelder å belaste kommunens drift med 15 mill kr ekstra som følge av økt låneopptak til andre tiltak enn vann/avløp må det vel sies så tydelig at det vil ikke kommuneøkonomien i Klæbu tåle (i tillegg til økte pensjonskostnader og økte driftskostnader ved nytt sykehjem) om man skulle ha fortsatt som en selvstendig kommune. De økte kostnader knyttet til finansiering av investeringer er løst ved å belaste disposisjonsfondet (så lenge det er midler til det). Dette ble også gjort i fjorårets økonomiplan, der det var planlagt å bruke til sammen 34 mill kr av disposisjonsfondet for årene (se side 26 i fjorårets plan). Nedenfor finnes en samleoversikt over de planlagte investeringer, samt hva som det tidligere er gjort vedtak om bevilgninger på: 91

98 SUM Tidligere vedtatt budsjett i øk.plan Forslag til budsjett øk.plan Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. IKT / Rådmann Serveroppgraderinger Telefoni Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Delsum Kultur og oppvekst Sørborgen skole Sørborgen skole, inventar IKT - alle enheter Inventar/ utstyr - alle enheter Inventar Rydlandsvegen Standardheving Flyktningeboliger permanent, ombygging av Åsvegen Flyktningeboliger permanent, ombygging av Skarpsnovegen Flyktningeboliger, midlertidige til 20 personer Delsum Kultur og oppvekst Helse og omsorg Klæbu helsesenter, trinn Standardheving Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg Plan, eiendom Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Kjøp av boliger Kirkelig Fellesråd, minnelund Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Prestegårdskrysset Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg

99 Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Hovedvannledning Hallset Sør - Haugdalen Klausulering Fremo grunnvann Hovedvannledning Flåttådalen, omlegging sikr.arbeider Revisjon hovedplan vannforsyning Forprosjekt sideanlegg vann Ufordelt forbruk Delsum vann Avløp Trondheim Omlegging spillvann Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Avløp generelt, inkl saneringstiltak Seminarplassen -Hallset, sanering Revisjon hovedplan, avløp Bromstadtrøa renseanlegg Forprosjekt sideanlegg avløp Ufordelt forbruk Delsum avløp Delsum Plan. eiendom Sum økonomiplan Forskjellen mellom de 296,3 mill kr som ble bevilget for i fjorårets økonomiplan og de 359,3 mill kr som står som bevilget i denne tabellen skyldes enten forskjøvet byggestart på enkeltprosjekter eller nye bevilgninger som er gjort etter fjorårets økonomiplan ble vedtatt i desember. For eksempel står Sørborgen skole kun med 30,5 mill kr i fjorårets plan, mens den står med 66,3 mill kr i årets plan. Avviket skyldes både en forutsetning om tidligere oppstart av prosjektet, samt at bevilgningen ble økt i desember-møtet som egen sak, men ikke i økonomiplanen som ble vedtatt i samme møte. Å låne penger er ikke gratis. Nedenfor står en oppstilling over hvor mye dette koster i økte renter og avdrag, fordelt mellom hva som treffer kommunekassen direkte, og hva som inngår i selvkost-regnskapet. 93

100 Finansieringsbehov og lånekostnader som følge av investeringer SUM Sum investeringer i Økonomiplanen Mva-kompensasjon og tilskudd prosjekter i Økonomiplanen ' Tanemshallen (avsluttet) ' Omsorgsboliger Vikingvegen 22 (avsluttet) Sum mva-kompensasjon og tilskudd Lånebehov som følge av investeringene herav investeringer som belastes kommunekassen herav tilknyttet Vann (selvkost) herav tilknyttet avløp (selvkost) Lånekostnader knyttet til investeringer som belastes kommunekassen Avdrag Renter SUM Lånekostnader knyttet til investeringer i vann / avløp som belastes selvkost Avdrag Renter SUM Andre investeringer Startlånsordningen Finansiert ved låneopptak i Husbanken Egenkapitaltilskudd til KLP 1508 Finansiert ved bruk av disposisjonsfond Forutsatt disse investeringene står altså Klæbu kommune foran en kraftig gjeldsøkning de neste tre årene. Det hører da med til historien at det i 2021 kan forventes tilskudd fra Husbanken på mill kr knyttet til investeringen i Klæbu Servicesenter trinn 3, som vil redusere låneopptaket med nærmere 100 mill kr, og med reduserte finansieringskostnader tilhørende. 94

101 Forventet gjeldsutvikling Klæbu kommune IB ordinær gjeld Avdrag Årets låneopptak UB Antall innbyggere Ordinær gjeld pr innbygger

102 10 Avgiftsbalanse vann og avløp Nedenfor er presentert en framskriving av hvordan selvkostregnskapet for vann og avløp forventes å utvikle seg fram mot Konklusjonen er vel at selv med de investeringene som planlegges innen området, så er det sannsynligvis ikke behov for gebyrendringer før i 2020, fordi man kan tære på fonds fram mot den tid. Det er dog en usikkerhetsfaktor hvordan avgiftsnivået slår ut dersom mange bytter til vannmåler det nærmeste året. Utgifter og inntekter Vann Tall i kr Budsjett Endring ift Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske avskrivninger Kalkulatorisk rentekostnad Sum utgifter (gebyrgrunnlag) Gebyrinntekter Resultat før avsetninger Avsetning til / bruk av selvkostfond Inngående balanse selvkostfond Netto avsetning selvkostfond Utgående balanse selvkostfond Utgifter og inntekter Avløp Tall i kr Budsjett Endring ift Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Klakulatoriske avskrivninger Kalkulatorisk rentekostnad Sum utgifter (gebyrgrunnlag) Gebyrinntekter Resultat før avsetninger Avsetning til / bruk av selvkostfond Inngående balanse selvkostfond Netto avsetning selvkostfond Utgående balanse selvkostfond Økningen i gebyrinntekter på 2x500 fra 2018 skyldes bortfall av engangsrabatt knyttet til installasjon av vannmåler. 96

103 11 Hovedoversikter og tallbudsjett 11.1 Oversikt over stillingshjemler / årsverk Nedenfor er en oppstilling over antall stillingshjemler som ligger i budsjett Tidligere har det kun blitt rapportert fast ansatte, men det er altså en betydelig ressursinnsats utover det. Omfanget av dette har blitt redusert fra 2016 til 2017, men vi har ikke god nok statistikk på det. Fremover tenker vi å rapportere på forbruk opp mot disse stillingshjemlene altså hvor mange som mottar lønn til enhver tid. Antall stillingshjemler 2017 Endring Herav vikarer Herav engasjement Herav lærlinger Herav vakanser/ mertid Ansvar 1. jan. 31. des. 1. jan. 31. des. 1. jan. 31. des. 1. jan. 31. des. 1. jan. 31. des. 110 RÅDMANNEN 2,7 2,7 0,0 120 ØKONOMI / LØNN 7,0 7,0 0,0 121 STAB POST & ARKIV 3,8 3,8 0,0 122 PERSONAL 1,0 2,0 1,0 125 IKT 1,0 1,0 0,0 140 POLITISKE ORGANER 1,4 1,4 0,0 16,9 17,9 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 210 SLETTEN BARNEHAGE 21,7 21,7 0,0 212 BRANNÅSEN BARNEHAGE 14,1 13,1-1,0 0,5 0,1 213 HESTESKOEN BARNEHAGE 15,1 14,1-1,0 1,0 0,0 214 TANEM BARNEHAGE 13,7 13,5-0,3 220 SØRBORGEN SKOLE 58,9 54,1-4,8 1,0 0,0 1,7 0,3 221 TANEM SKOLE 26,4 26,4 0,0 1,0 0,0 222 KLÆBU UNGDOMSSKOLE 39,9 37,4-2,4 2,9 0,6 280 FLYKTNINGETJENESTEN 2,5 3,0 0,5 1,0 299 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST 5,7 3,3-2,4 0,5 0,5 3,2 0,8 410 KULTUR, IDRETT OG FRITID 11,3 10,3-1,0 0,3 0,3 0,7 0,7 209,3 196,8-12,4 7,2 0,3 2,9 1,5 3,2 0,8 1,1 0,1 0,0 320 HJEMMETJENESTEN 62,6 62,6 0,0 11,5 11,5 327 KLÆBU SYKEHJEM 44,8 44,8 0,0 0,5 0,5 0,5 330 HELSE- OG FAMILIETJENESTEN 25,6 25,6 0,0 0,5 0,5 340 NAV 3,5 3,5 0,0 399 FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG 2,5 2,5 0,0 400 KJØKKENENHETEN 3,3 3,3 0,0 142,2 142,2 0,0 0,5 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 11,5 11,5 0,0 420 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK 7,5 7,5 0,0 421 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA 3,5 3,5 0,0 422 EIENDOMSKONTORET 1,4 1,4 0,0 460 DOV BYGG OG EIENDOM 5,2 5,2 0,0 475 DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) 5,3 5,3 0,0 480 DOV RENHOLDERE 15,6 15,6 0,0 499 FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE 0,0 0,0 0,0 38,5 38,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 406,8 395,4-11,4 7,7 0,3 3,4 2,0 3,7 1,3 12,5 11,6 Som det fremgår av tabellen må det forventes en mindre nedbemanning innen Kultur Oppvekst-området i Innenfor Helse Omsorg er det et titalls vakante stillinger innenfor turnus-områdene. Nye lærlinger fra høsten 2017 inngår ikke i tallene. 97

104 11.2 Hovedoversikter drift Nedenfor presenteres enkelte «obligatoriske» skjema ved utarbeidelse av kommunale budsjetter og regnskap: Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 inkl. endr. Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Årsaken til at linjene til/ fra bundne avsetninger øker, skyldes et nytt prinsipp å budsjettere selvkostområdene, der mer-/mindreforbruk for hver enkelt selvkostavdeling nulles mot fondet. 98

105 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFT FELLESFORMÅL inkl disposisjonsfond TIL(-) / FRA(+) DISPOSISJONSFOND FELLESFORMÅL ex disposisjonsfond RÅDMANNEN ØKONOMI OG LØNN POST & ARKIV PERSONAL IKT POLITISKE ORGANER SLETTEN BARNEHAGE BRANNÅSEN BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE TANEM BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM OPPVEKSTSENTER KLÆBU UNGDOMSSKOLE FLYKTNINGETJENESTEN FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST KULTUR, IDRETT OG FRITID HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM HELSE- OG FAMILIETJENESTEN NAV FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG KJØKKENENHETEN PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA EIENDOMSKONTORET DOV BYGG OG EIENDOM DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) DOV RENHOLDERE FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE Tall er i faste 2017-kroner, dvs eksklusive inflasjon 99

106 Regnskap 2015 Budsjett 2016 inkl. endr. Budsjett 2017 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

107 12 Kjøp fra andre som erstatter egen tjenesteproduksjon, overføringer og tilskudd til andre Kommunen kjøper tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon fra andre i et vesentlig omfang. Dette gjelder kjøp både fra andre kommuner, interkommunale selskaper og private næringsaktører. Eksempel på dette er f.eks tilskudd til private barnehager. Vi har her, i likhet med hva som gjøres i Trondheim kommune, laget en oversikt over disse kjøpene. Likedan en oversikt over omfanget av tilskudd kommunen yter til f.eks næringsforening mv. KONTO BUDSJETT 2017 GJELDER LEVERANDØR BELØP KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN Innkjøpsavtale med Fylkeskommunen STFK KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Trondheimsregionen KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Kemneren i Trondheim KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Revisjon Midt Norge IKS KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Kontingent og deponering arkiv Interkommunalt arkiv Tr KJØP AV TJENESTER PRIVATE Kontingent Arkivplan.no KJØP FRA IKS Kontrollutvalgssekretaria TILSKUDD ANDRE Uspesifisert TILSKUDD ANDRE Partistøtte lokalt 70 SUM RÅDMANNEN KONTO BUDSJETT 2017 GJELDER LEVERANDØR BELØP KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN Den kulturelle skolesekken KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER Avtale tilskudd Klæbu Industrier KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Barn i andre kommuner KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER NEA KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Voksenopplæring EVO, Trondheim KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Voksenopplæring Klæbu ungd.skole KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Ekstern vurdering NEA KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Ekstern vurdering NEA KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Ekstern vurdering NEA KJØP AV TJENESTER PRIVATE Bedriftshelsetjenester BHT KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Leirskole Drageid KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Leirskole Drageid KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE KJØP AV TJENESTER PRIVATE Bhg.komp.utvikling DMMH KJØP AV TJENESTER PRIVATE Private skoler/inn på tunet KJØP AV TJENESTER PRIVATE Tolketjeneste KJØP AV TJENESTER PRIVATE Styrket tilbud barn i priv.bhg KJØP AV TJENESTER PRIVATE Tolketjeneste KJØP AV TJENESTER PRIVATE Oppkjøring skiløyper Grunneiere KJØP AV TJENESTER PRIVATE "Skisporet" prosjekt Trondheimsregionen KJØP AV TJENESTER PRIVATE Andre kulturaktiviteter DRIFTSTILSKUDDSAVTALER Tilskudd Private bhg KJØP AV ANDRE TJENESTER Klæbu kirkekontor ANDRE TILSKUDD PRIVATE Tilskudd Klæbu historielag ANDRE TILSKUDD PRIVATE Aktivitetstilbud barn og unge TILSKUDD LAG OG ORGANISASJONER Kulturmidler TILSKUDD ANDRE Aktivitetstilbud barn og unge TILSKUDD ANDRE Bistand næringsliv TILSKUDD ANDRE leie grunn parkering/skiløyper TILSKUDD ANDRE tilsk.sørborgen kunstgress TILSKUDD ANDRE Kulturpris, 17.mai, Kulturuka 100 SUM KULTUR OG OPPVEKST

108 KONTO BUDSJETT 2017 GJELDER LEVERANDØR BELØP KJØP AV STATLIG INSTITUSJONSPLASS Barn i institusjon, tilsyn, samværskostnader KJØP AV STATLIGE TJENESTER røntgen og overliggere St. Olavs KJØP AV STATLIGE TJENESTER Gjesteinnbyggere Helfo KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri Smisco KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri ATC Tiller KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri Krisesenter KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri Kriseteam KJØP AV STATLIGE TJENESTER Psykiatri Overgrepsmottak KJØP AV STATLIGE TJENESTER Barnevernstiltak i familien KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Klatregruppe Trondheim kommune KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Interkommunal Barnevernsvakt KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Miljøretta helsevern Tr.h.kommune KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Kjøp av plass Jonetta KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER KAD somatisk og rus/psykiatri Tr.h.kommune KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Trygghetsalarmer Tr.heim kommune KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER legevakt St. Olavs KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Interkommunal legevakt KJØP AV TJENESTER PRIVATE avlastning Jonetta og Buan KJØP AV TJENESTER PRIVATE Uloba og Jonetta KJØP AV TJENESTER PRIVATE Lab-prøver, og ekstraplass Klæbu legekontor, Selli KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Logoped grunnskole KJØP AV TJENESTER PRIVATE Forebyggende arbeid KJØP AV TJENESTER PRIVATE Barnevernstiltak i familien KJØP AV TJENESTER PRIVATE Kjøp plass Selli KJØP AV TJENESTER PRIVATE Kjøp plass Jonetta og Heimdal KJØP AV TJENESTER PRIVATE Tilskudd Jonettaplassen DRIFTSTILSKUDDSAVTALER Driftstilskudd Klæbu legesenter DRIFTSTILSKUDDSAVTALER Driftstilskudd Fysikalske institutt KJØP AV ANDRE TJENESTER Kjøp av tjenester i EØS land KJØP AV ANDRE TJENESTER Behandling i EØS land Helfo KJØP AV ANDRE TJENESTER Hjelpemiddeltekniker Klæbu Industrier KJØP AV ANDRE TJENESTER Barnevernstiltak i familien KJØP AV VIKARBYRÅ-TJENESTER VED SYKDOM vikarer Valmon, Konstali ANDRE TILSKUDD PRIVATE Basistilskudd og praksiskomp ANDRE TILSKUDD PRIVATE Kjøp arbeid/aktivisering Klæbu industrier OVERFØRINGER TIL STATEN Deling av lønn leder og dr.utg TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET tilskudd Klæbu industrier TILSKUDD ANDRE Barnevernstiltak i familien 10 SUM HELSE OG OMSORG

109 KONTO BUDSJETT 2017 GJELDER LEVERANDØR BELØP KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER Avløpsrensing KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER IUA Tr.h.kommune KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER SMIL-midler Tr.h.kommune KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Interk.samarb rovdyrvilt KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Avløpsrensing KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Avløpsnett KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER KJØP AV TJENESTER PRIVATE Tilsynsprosj. Og tjenester reguleringsplaner KJØP AV TJENESTER PRIVATE Vei Søbstad KJØP AV TJENESTER PRIVATE Vei Trønderenergi KJØP AV TJENESTER PRIVATE Vei KJØP AV TJENESTER PRIVATE Rekreasjon tettsted KJØP AV TJENESTER PRIVATE Reparasjoner Håndtverkere KJØP AV TJENESTER PRIVATE Distr. Vann KJØP AV TJENESTER PRIVATE Avløpsrensing KJØP AV TJENESTER PRIVATE Avløpsnett KJØP AV TJENESTER PRIVATE Avløp, septik Kjeldsberg KJØP AV TJENESTER PRIVATE Institusjon KJØP AV TJENESTER PRIVATE Komm.boliger KJØP AV TJENESTER PRIVATE Drift garasje, renovasjon,sd-anlegg, ventilasjon KJØP AV TJENESTER PRIVATE Skoler drift sd-anlegg, ventilasjon, varmeanlegg KJØP AV TJENESTER PRIVATE KJØP AV ANDRE TJENESTER EPC-oppfølging KJØP FRA IKS feiing Tr.h.kommune KJØP FRA IKS brann og redning TBRK TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET Tilskudd Klæbu Næringsforum TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET Tilskudd NIT avd. Klæbu TILSKUDD ANDRE Tilskudd Kirkelig fellesråd TILSKUDD ANDRE Tilskudd Andre trossamfunn 200 SUM PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK TOTALSUM

110 13 Vedlegg 13.1 Kommunebarometeret 2016 Det lages årlig et Kommunebarometer, der Klæbu blir sammenlignet med de andre kommunene. Det vises til eget vedlegg i PDF-fil hvordan dette slo ut for Klæbu i år Diverse Kostra-sammenligninger 2016 Nedenfor finnes fire tabeller der Klæbu kommune utfra Kostra-tall sammenlignes med egen kommunegruppe, Sør-Trøndelag, Landet og Trondheim kommune. Det kan være en nyttig benchmark på hvordan vi liggere an i forhold til andre kommuner. 104

111 2015 Overordnet 1662 Klæbu Kostra- Sørgruppe 11 Trøndelag Landet uten Oslo Landet 1601 Trondheim Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 2 2 2,3 2,3 2,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 0,9 2,2 2,6 2,9 3 3,1 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Kr Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 237, ,1 217,7 215,6 231,6 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 10,9 15, ,8 16,8 46,5 Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Kr Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Kr Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Kr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Kr Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Kr Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Kr Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Kr Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 94,5 91,1 93, ,4 95,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning % 9,8 8,2 8 7,9 7,9 7,4 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Avt. årsv. 10,5 11,7 9,6 10,5 10,5 8,4 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Avt. årsv. 6,3 9,6 8,3 9,1 9 8,4 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner % 89,7 95,9 95,4 94, ,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon % 19,7 12,9 16,4 13,2 13,6 18,4 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år % 3, ,9 3,9 3,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år % 4,7 : 4 4,8 4,8 3,2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. Km Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Boliger Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere Årsverk 0,77.. 0,7 0,71 0,7 0, Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Kr Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Pers. 15,8 13,4 14,4 14,1 14,3 14,6 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Kr Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Kr Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Kr Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Kr Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Dager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Dager Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Kr

112 Grunnskole 1662 Klæbu Kostragruppe Sør- Landet Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 30,7 24,2 23,6 24,1 23,3 22,3 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 24,8 19,6 18,3 19,4 18,7 17,2 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 0,8 0,4 0,5 0,3 0,3 0,5 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 4,4 3,5 4,3 3,8 3,8 4,3 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % 0,6 0,7 0,6 0,5 0,5 0,3 Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger, konsern Kr Herav avskrivninger til skolelokaler (222), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Kr Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Kr Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern Kr Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Kr Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Kr Netto driftsutgifter voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern % -0,3 0,5 0,6 0,4 0,4 0,8 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern Kr Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Kr Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år % 97, , ,5 94 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring % 0,7 3,6 4,3 5,3 7 5,4 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring % 0,2 0,6 3 2,3 2,3 4,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning % 9,8 8,2 8 7,9 7,9 7,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn % 4,8 5,7 5,2 5,2 5,2 5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn % 12,6 9,6 8,8 9,2 9,2 7,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn % 14,1 10, ,3 10,3 10,7 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt % 16,2 19,5 17,6 17,6 17,5 16,3 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss % 22,6 35,4 22,8 23,2 21,5 8,5 106

113 Grunnskole 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Landet Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Skolefritidstilbud Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO % 54,1 48,1 67, ,5 79,4 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO % 54,1 47,2 65,4 58,5 59,4 76,4 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass % 54,5 40,4 51,7 54, ,9 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass % 54,5 39,9 51,5 54,4 56,5 54,8 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Kr Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Kr Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev, konsern Kr Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker, konsern Kr Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev, konsern Kr Leie av lokaler og grunn (222), per elev, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Kr Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Pers Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Pers. 14,8 12,4 13,9 13,5 13,7 14,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Pers. 14,8 12,1 13,8 13,2 13,5 14,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Pers ,6 13, ,3 15,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Pers. 15,8 13,4 14,4 14,1 14,3 14,6 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring % 98,8 98,7 98,5 98, ,3 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Gr.sk.poeng ,8 40,7 40,8 41,3 Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor, konsern % 31,3 23,3 23,4 24, ,2 Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær i grunnskolesektor, konsern % Andel lærere som er 40 år og yngre % 52, ,3 41,7 43,8 53 Andel lærere som er 50 år og eldre % 28,4 33,6 26,7 31,3 30,2 23,2 Andel lærere som er 60 år og eldre % 11,9 13,1 10, ,6 9,5 Andel lærere i heltidsstilling % 73,4 67,1 64,5 69,2 69,5 64,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning % 92,7 87,7 88, ,8 88,9 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning % 5,5 4,8 5,8 5,5 6 6,1 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere % 1,8 7,5 5,5 7,5 8,2 4,9 107

114 2015 Barnehage 1662 Klæbu Kostra- Sør- Landet gruppe 11 Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern % 18,3 12,7 16,2 14,7 14,8 18 Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern Kr herav avskrivninger (i prosent), konsern % 3,4 1,6 3,5 2 2,2 3,8 Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger, konsern Kr Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Kr Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 94,5 91,1 93, ,4 95,1 Andel barn 0-5 år med barnehageplass % 80,7 77,5 78,3 77,4 76,5 79,3 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år % - 3,6 2 4,1 3,7 2,5 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år % 88,9 80,9 85,2 81,4 80,6 88,5 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år % 97,7 97,4 98, ,6 99,4 Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år % - 0,9 2,1 1,3 1,2 3,4 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage % 65,2 51,8 65,3 49,6 50,7 59,5 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke % 98, ,3 96,9 97,3 99,1 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke % 1,8 6 2,7 3,1 2,7 0,9 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år % 64,6 64,2 64,6 61,8 61,8 64,5 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år % 73, ,8 73,9 73,9 78,8 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land % 68,9 66,2 67,1 64,5 64,8 67,3 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land % 79,5 78,6 82,1 77,3 77,6 82,4 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass % 7,8 10,6 11,1 13,4 15,3 12,7 Andel barn 0 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 0 år % - 1,1 0,4 1 0,9 0,4 Andel barn 1-2 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 1-2 år % 56,2 40,4 53,8 38,7 39,1 50,6 Andel barn 3-5 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 3-5 år % 64,7 51, ,4 50,4 61 Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage % 98,8 93,3 97,3 96,3 96,7 99,5 Andel barn med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke i kommunal barnehage % 1,2 6,7 2,7 3,7 3,3 0,5 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, konsern Timer Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr), konsern Kr Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr), konsern Kr Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning % 41,9 37,1 39,6 36,4 36,1 40,7 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning % 7,3 7,6 8,2 7,5 8,1 9,4 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning % ,4 96,8 92,6 91,8 98 Andel styrere med annen pedagogisk utdanning %.. 8,4 5,2 5,4 5,3 4,4 Andel pedagogiske ledere med annen pedagogisk utdanning %.. 1,8 1 2,8 3,7 0,8 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene % 8,3 5,4 8,9 7,7 8,8 11,9 Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, private barnehager Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, alle barnehager Timer

115 Barnehage 1662 Klæbu Kostra- Sør- Landet gruppe 11 Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon Opphold og stimulering, konsern % 86,4 82,4 82,3 80,6 80,8 80,1 Funksjon Tilrettelagte tiltak, konsern % 3,7 9,2 6,2 9,8 9,7 7,1 Funksjon Lokaler, konsern % 9,9 8,3 11,5 9,6 9,5 12,8 Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Oppholdsbetaling, konsern % 15,3 15,3 14,3 14,6 14,2 13,3 Statstilskudd, konsern % 0,4 1,4 0,5 1,4 1,2 0,5 Kommunale driftsmidler, konsern % 84,3 83,2 85, ,5 86,2 Funksjon 201 "Opphold og stimulering" Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern Kr Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Pers. 6,2 6,1 6,1 6,1 6,1 6,2 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Pers. 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 6,2 Funksjon 211 "Tilrettelagte tiltak" Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Kr Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, kommunale barnehager Kr Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager % 9,3 13,8 14,3 16,4 18,4 16,2 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Kommunale barnehager % 12,4 15,4 15,5 19,8 22,5 18,7 Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage, konsern Kr Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager % 1,2 3,3 3,5 3,6 3,6 3,9 Funksjon 221 "Lokaler, skyss" Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr), konsern Kr Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) Kvm 6,7 6,1 5,5 5,8 5,8 4,9 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) Kvm 5,4 5,7 4,9 5,2 5,2 5 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Kvm 6,3 6,1 5,5 5,7 5,6 4,9 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 0 inntil 6 timer per dag % ,1 - Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag % - 3,5 3,7 4,1 5,4 4,9 Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag % 77,8 66,1 75,2 59,8 61,7 85,4 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag % 22,2 30,2 20,6 35,8 32,6 9,3 109

116 2015 Pleie og omsorg 1662 Klæbu Kostra- Sør- Landet gruppe 11 Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern % 25 33,4 28,4 30, ,3 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern % 46,5 41, ,4 44,9 49,8 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern % 42,9 53,4 45,6 50,3 49,6 43,9 Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern % 10,6 4,7 5,4 5,3 5,4 6,2 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Kr Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Kr Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Kr Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning % : : : : : : Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste %.. : : : :.. Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Kr Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg, konsern Kr : : : : : : Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Årsverk : : : : : : Hjemmetjenester Prioritering Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Antall Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år.? Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over.? Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Kr Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av brutto driftsutg, konsern % 1,9 1,2 1,6 1,3 1,2 1,9 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats % 20,2 7 7,2 7,2 7,1 7,7 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over %.. 14,9 12,4 13, ,8 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Ja/nei Ja Ja Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over % 20 44,7 37,2 39,2 38,5 9,3 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning % - 50,8 67,9 51,7 51,8 118,4 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning % - 5,2 3,8 3,9 3,6 3,1 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester % 23,7 15,9 20,5 17,4 17,8 23,6 110

117 Pleie og omsorg 1662 Klæbu Kostra- Sør- Landet gruppe 11 Trøndelag uten Oslo Landet 1601 Trondheim Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over % 29,2 17,4 20,2 18,1 18,5 21,6 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ % Andel beboere på institusjon under 67 år %.. 8,6 11,1 11,1 11,4 13,9 Andel beboere i institusjoner 80 år og over % 67,5 71,9 70,3 69,7 69,6 67,8 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon % 4,1 5,1 6,1 5 5,1 6,8 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon %.. 1,6 1,8 1,5 1,5 2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon % 19,7 12,9 16,4 13,2 13,6 18,4 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) % 95,2 96, ,5 98,8 121,6 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold % 10,3 17,9 17,8 19,1 18,2 19,2 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens % 20,5 29,4 22,6 26,3 25,6 18,8 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering % 2,6 8,7 9,9 7,9 7,3 11,2 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Timer 0,51 0,44 0,42 0,54 0,53 0,39 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Timer 0,33 0,36 0,32 0,38 0,41 0,34 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner % 89,7 95,9 95,4 94, ,7 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc % 48,7 88,2 73,8 84,5 81,5 77,3 System for brukerundersøkelser i institusjon Ja/nei Ja Ja Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern? Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser % , ,1 87,4 89,6 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Kr Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon, konsern % 93,3 89,9 86,7 89,2 89,1 85,7 Brukerbetaling i institusjon i forhold til brutto driftsutgifter, konsern Kr 12,8 13,1 14, ,2 15,4 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Prioritering Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over(f234), konsern Kr IPLOS - Utdypende indikatorer basert på ny informasjon fra IPLOS Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år?.. 20,4 22,9 19, ,2 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år?.. 15,5 13,7 14,2 13,9 16,6 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over %.. 14,6 11,7 12,7 12,5 13,9 Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan? 17,2 9,7 10,3 10,3 10,3 11,9 Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov? 70,4 42,2 51,3 43,4 43,4 53,7 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov % 21,9 25,5 23,7 24,3 24,5 24,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand? 27,5 10,2 9,7 9,7 9,5 10,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie? 2,5 4,8 3,6 4,7 4,6 1,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon? 19,7 10,8 9,8 10,7 10,6 9,6 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. %.. 42,5 42,7 43,7 44,1 44,6 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold %.. 84,8 84,9 83,2 82,7 86,1 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. % 41,8 37,1 44, ,3 43,6 Gjennomstrømning opphold per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon? 9 19,6 12,5 18,5 19,2 9,7 Gjennomstrømning personer per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon? 4,9 9,6 7 8,7 8,5 5,8 Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon? ,4 19, ,1 Andel langtidsbeboere vurdert av lege siste år %.. 47, ,6 49,9 47,8 Andel langtidsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste år %.. 32,4 26,3 28,9 32,8 21,1 111

118 13.3 Spesifikasjon av budsjett 2017 pr konto og tjenesteområde For de spesielt interesserte vises også budsjettet for 2017 pr konto og tjenesteområde: BUDSJETT 2017 FELLES RÅDMANN KULTUR OG OPPVEKST HELSE OG OMSORG PLAN, EIENDOM OG KOMMUNAL- TEKNIKK TOTALT LØNN FASTE STILLINGER LØNN PEDAGOGISK PERSONALE LØNN VAKTMESTER AVTALEFESTET TILLEGG FASTLØNN BEREDSKAPSGODTGJØRELSE TIMELØNN VAKANSER / MERTID LØNNSOPPGJØR INK.SOS.UTG BUDSJETTKORREKSJON LØNN VIKAR SYKDOM VIKAR PERMISJON FERIEVIKAR VIKAR FORELDREPERMISJON EKSTRAHJELP ENGASJEMENTER LØNNSTILSKUDD OVERTID KOMM. REGULATIV ANNEN TREKKPLIKTIG LØNN/GODTGJØRELSE LØNN LÆRLINGER LØNN FOSTERHJEM LØNN STØTTEKONTAKTER OMSORGSLØNN BONUSLØNN LØNN TILSYNSFØRERE SKATTEPLIKTING KM-GODTGJØRELSE LØNN VEDLIKEHOLD/VAKTMESTERTJENESTER LØNN RENHOLD GODTGJØRELSE ORDFØRER FAST GODTGJØRELSE MØTEGODTGJØRELSE TAPT ARBEIDSFORTJENESTE TREKKPL. /OPPG.PL., IKKE ARB.GIV.AVGIFTSPL. LØNN PENSJONSUTGIFTER (PREMIEAVVIK KLP) STATENS PENSJONSKASSE PENSJON KLP GRUPPELIV, ULYKKE-/YRKESSKADEFORSIKRING ARBEIDSGIVERAVGIFT KJØP AV VIKARBYRÅ-TJ. VED SYKD. /SV.SKAP REFUSJON FORELDREPERMISJON SUM LØNNSKOSTNADER

119 11000 KONTORUTGIFTER/REKVISITA ABONNEMENTER, TIDSSKRIFTER ARBEIDSMATERIELL KJØP AV BØKER FRITT SKOLEMATERIELL LÆREMIDLER OG UTSTYR MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MEDISINSK BEHANDLING KJØP AV MEDISINER KJØP AV MATVARER BEVERTNING ANDRE DRIFTSUTGIFTER RENGJØRINGSMATERIELL ARBEIDSTØY VELFERDSTILTAK IKKE OPPGAVEPLIKTIG UTGIFTSDEKNING PORTO TELEFON DATAKOMMUNIKASJON UTGIFTER FINANSFORVALTNING ANNONSER INFORMASJON TRYKKING, KOPIERING KURSUTGIFTER FORELESNINGSHONORAR OMSTILLING SKYSS- OG KOSTGODTGJØRELSE ANDRE OPPGAVEPLIKTIGE GODTGJØRELSER VEDLIKEHOLD AV TRANSPORTMIDLER DRIVSTOFF OG REKVISITA KJØP AV TRANSPORTTJENESTER SKOLESKYSS REISEUTGIFTER (IKKE OPPGAVEPLIKTIGE) ELEKTRISITET FJERNVARME VAKTHOLD/ALARMSYSTEM SKADEFORSIKRING PERSONFORSIKRING ANDRE FORSIKRINGER HUSLEIE ANNEN LEIE KOMMUNALE AVGIFTER KONTINGENTER ANDRE AVGIFTER, LISENSER, GEBYR INVENTAR OG UTSTYR PROGRAMVARE DATA VERKTØY OG REDSKAPER RENHOLDSUTSTYR BØKER TIL BIBLIOTEK LEIE/LEASING AV UTSTYR

120 12006 LEKEUTSTYR MEDISINSK UTSTYR LEIE AV TRANSPORTMIDLER LEIE AV MASKINER KJØP AV MASKINER KJØP AV DATAMASKINER VEDLIKEHOLD BYGNINGER VEDLIKEHOLD UTSTYR/ANLEGG VEDLIKEHOLD VEG DRIFTSAVTALE EDB ANDRE SERVICEAVTALER REPARASJON INVENTAR OG UTSTYR KJØP MATERIALER VEDLIKEHOLD KJØP AV ANDRE MATERIALER VASK AV TØY KJØP RENGJØRINGSTJENESTER (IKKE VIKAR) KONSULENTTJENESTER ADVOKATTJENESTER TOLKEBISTAND ERSTATNINGER KJØP AV STATLIG INSTITUSJONSPLASS KJØP AV STATLIGE TJENESTER KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER KJØP AV TJENESTER PRIVATE DRIFTSTILSKUDDSAVTALER KJØP AV ANDRE TJENESTER ANDRE TILSKUDD PRIVATE KJØP FRA IKS OVERFØRINGER TIL STATEN SOSIALHJELP TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET TILSKUDD LAG OG ORGANISASJONER TAP PÅ KRAV ØKONOMISK TILSKUDD F.HJEM BARNEHAGE OG SFO FERIE- OG FRITIDSTILTAK TILSKUDD ANDRE ANDRE RESERVER RENTER EKSISTERENDE LÅN RENTER FORVALTNINGSLÅN RENTEAVTALER DANSKE BANK AVDRAG LÅN SOSIALE UTLÅN AVSATT BUNDNE DRIFTSFOND AVSKRIVNINGER KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER KALKULATORISKE RENTER SUM DRIFTSKOSTNADER

121 16000 EGENBETALING OPPHOLDSBETALING KOSTPENGER ANDRE INNTEKTER HUSLEIE UTLEIE AV LOKALER FESTEAVGIFTER KOMMUNALE AVGIFTER TILKNYTNINGSAVGIFTER AVGIFTSFRITT SALG KJØKKEN (MØTEMAT) AVGIFTSPLIKTIG SALG KJØKKEN (15 % MVA. TJ.3200) FORDELTE UTGIFTER ØREMERKEDE TILSKUDD ANDRE STATLIGE REFUSJONER REFUSJON FRA FYLKESKOMMUNER REFUSJON FRA ANDRE KOMMUNER ANDRE REFUSJONER INTERNSALG RAMMETILSKUDD VERTSKOMMUNETILSKUDD FLYKTNINGETILSKUDD INVESTERINGSTILSKUDD KOMPENSASJONSTILSKUDD ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER OVERFØRINGER FRA ANDRE KOMMUNER SKATTEINNTEKT EIENDOMSSKATT VERKER/BRUK OG NÆRINGSEIEND EIENDOMSSKATT BOLIGER OG FRITIDSEIENDOMMER KONSESJONSKRAFTINNTEKTER BEVILLINGSAVGIFTER RENTER BANKINNSKUDD RENTER ETABLERINGSLÅN MORARENTEINNTEKTER AKSJEUTBYTTE AVDRAG SOSIALLÅN BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND MOTPOST AVSKRIVNINGER MOTPOST KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER MOTPOST KALKULATORISKE RENTER SUM DRIFTSINNTEKTER TOTALT

122 NOTAT Til: Formannskapet i Klæbu kommune Fra: Rådmann Kjetil Mjøsund og økonomisjef Jan Petter Opedal Tema: Revidert økonomiplan Dato: Rådmannen i Klæbu la nylig fram sitt forslag til handlings- og økonomiplan I dette forslaget er det en årlig ubalanse mellom driftsinntekter og -utgifter som finansieres med å benytte disposisjonsfond. Utviklingen av disposisjonsfondet ble presentert som følger på side 16 og 17 i dokumentet: Tall i mill kr Anslag disposisjonsfond per ,0 25,7 11,5-8,7 Budsjettert merforbruk -5,8-14,2-20,3-36,9 Ekstra egenkapitalinnskudd KLP -1,5 Anslag disposisjonsfond per ,7 11,5-8,7-45,7 Samtidig ble det på side 14 i dokumentet uttrykt at «den økonomiske ambisjonen bør derfor nå være at disposisjonsfondet skal vare til sammenslåingen med Trondheim er et faktum». Dette utsagnet var basert på en forventning om at kommunen kunne framlegge en økonomiplan i ubalanse for året 2020, fordi man på det tidspunkt ikke ville være en selvstendig kommune. Fylkesmannen har i etterkant av vårt budsjettframlegg kontaktet oss og påpekt at siden det pt ikke foreligger et stortingsvedtak om sammenslåing med Trondheim kommune, må kommunens økonomiplan gå i balanse også i Hvis ikke vil man kunne havne på den såkalte ROBEK-lista utfra kriteriet: b) kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen Dermed har kommunen en utfordring med å finne ekstra inndekning på 45,7 mill kr fram til og med Basert på ny informasjon som er fremkommet etter framleggelsen av budsjettdokumentet, en ny modell for framskrivning av skatteinntekter og rammetilskudd fra Trondheim kommune samt noen andre forhold mener vi at vi har funnet en løsning på denne ekstra utfordringen. Dette presenteres nedenfor, og vil bli utdypet på formannskapsmøtet den 24.november: A. Ny informasjon vedrørende pensjonskostnader og egenkapitaltilskudd Som det ble redegjort for i dokumentets side 17 og 26 var økning i pensjonskostnader en av de viktigste kostnadsdriverne for Dette utfra et brev mottatt primo oktober. På tross av mange henvendelser til KLP, hadde vi ikke fått en nærmere forklaring på hva denne økningen skyldtes innen vi la fram budsjettet. Nå har vi fått nærmere opplysninger som gjør at det er riktig å ta ned disse kostnadene. Det ene forhold skyldes at beløpene fra KLP var oppgitt i nominelle kroner, mens budsjettdokumentet for øvrig er i faste 2017-kroner. Det andre forhold vi har fått beskjed om er at disse kostnadene kan gå ned dersom vi bruker opp pensjonspremiefondet vårt, som er på ca 30 mill kr (som kun kan benyttes til betaling av pensjonspremie). Det tredje forholdet er at egenkapitaltilskuddet til KLP på 1,5 mill kr er et årlig tilskudd hvert år i perioden, og ikke en engangssak i 2017, slik det ligger i budsjettdokumentet. Revidert økonomiplan Side 1 av 4

123 Det er derfor grunnlag for å endre økonomiplanen for disse forhold, på følgende måte: Reduserte pensjonskostnader -2,7-4,0-7,5 Økt behov for egenkapitalinnsk. (fra disp.fondet) 1,5 1,5 1,5 B. Bruk av Trondheim kommunes modell for framskrivning av rammetilskudd og skatteinntekter for I den framlagte økonomiplanen var det kun i begrenset grad tatt høyde for økte rammetilskudd og skatteinntekter (realvekst), slik det har vært praktisert i Klæbu kommune (og andre kommuner) i alle år. Det var kun tatt høyde for økte innbyggertilskudd for flyktninger med 1,0-1,5 mill kr pr år. Vi har blitt kontaktet av Trondheim kommune v/ rådmannstaben om å benytte den modell som benyttes der, der man utfra erfaringstall legger inn en realvekst i kommuneøkonomien, samt også hensyntar SSBs befolkningsprognose (side 12 i dokumentet). Trondheim kommune mener at siden vi har tatt høyde for forventet kapasitetsøkninger innen barnehager, skoler og sykehjem/omsorgsboliger, så har vi tatt høyde for størstedelen av kostnadsveksten den økte befolkningen medfører. Siden Klæbu skal slå seg sammen med Trondheim kommune, og at dette er et godt og realistisk bidrag til å få økonomiplanen i balanse, legges derfor Trondheim kommunes modell til grunn for rammetilskudd og skatteinntekter i Det er derfor grunnlag for å endre økonomiplanen for disse forhold, på følgende måte: Økte skatteinntekter -1,8-4,0-6,2 Økte rammetilskudd -0,4-2,6-5,7 C. Revidert tidspunkt for igangsetting av nytt sykehjem Som det fremgår på side 55 og 56 i dokumentet vil helsedriftskostnadene ved et nytt sykehjem medføre en kostnadsøkning på ca 7 mill kr. I tillegg vil det tilkomme renter, avskrivninger, bygningsmessige driftskostnader og husleieinntekter som netto også ligger på 7 mill kr. Til sammen altså ca 14 mill kr. Prosjektlederen for dette prosjektet melder nå at en realistisk fremdriftsplan for prosjektet tilsier at sykehjemsdelen står ferdig ultimo 2020, og omsorgsboligdelen medio Dermed ligger det for høye kostnader inne i 2020 vedrørende dette prosjektet. Ved forutsatt oppstart 1.oktober 2020, kan man derfor ta bort 75 % av de 14 mill kr i 2020: Det er derfor grunnlag for å endre økonomiplanen for disse forhold, på følgende måte: Reduserte helsedriftskostnader -5,2 Reduserte renter, avdrag, bygningsmessig drift mm -5,2 Revidert økonomiplan Side 2 av 4

124 D. Andre forhold Det er tre andre forhold som Rådmannen foreslår hensyntas i den reviderte økonomiplanen for : Det første forholdet gjelder at det etableres ny praksis om at byggelånsrenter for store investeringer inkluderes i investeringen, og at denne kostnaden dermed forskyves i tid. Dette er en praksis som bl.a Trondheim kommune benytter. Det vil i så fall øke investeringsbeløpene noe. Dette er aktuelt for både det nye sykehjemmet og for Sørborgen skole-utbyggingen. Det andre forholdet gjelder økt avdragsfrihet på lån. På side 25 i dokumentet står det at årets låneopptak skal gis tre års avdragsfrihet for å «spare» 2,3 mill kr årlig i perioden Dette er nå avtalt til 4 år med banken, slik at man «sparer» dette beløpet også i Det tredje forholdet skyldes at det ved en inkurie ikke var medtatt husleieinntekter på Eiendomskontoret knyttet til Investeringer i flyktningeboliger i Åsvegen 1 og Skarpsnovegen 23 (se side 92). Dette dreier seg om 1,3 mill kr i årene 2019 og Det er derfor grunnlag for å endre økonomiplanen for disse forhold, på følgende måte: Byggelånsrenter legges på store investeringer (ny praksis) -1,0-2,0-3,0 Avdragsfrihet på lån også i ,3 Uteglemt husleieinntekter vedr investering i nye Flyktningeboliger -1,3-1,3 Revidert økonomiplan Side 3 av 4

125 Oppsummert virkning på disposisjonsfondet: Når vi da setter sammen det opprinnelige budsjettdokumentet og disse reviderte forhold, får vi denne oppstillingen som erstatter tabellen på side 17 i dokumentet: Anslag disposisjonsfond per ,0 25,7 15,9 8,0 Opprinnelig budsjettert merforbruk -5,8-14,2-20,3-36,9 Opprinnelig ekstra egenkapitalinnskudd KLP -1,5 Nye forhold: Reduserte pensjonskostnader 2,7 4,0 7,5 Økt behov for egenkapitalinnsk. (fra disp.fondet) -1,5-1,5-1,5 Økte skatteinntekter 1,8 4,0 6,2 Økte rammetilskudd 0,4 2,6 5,7 Reduserte helsedriftskostnader 5,2 Reduserte renter, avdrag, bygningsmessig drift mm 5,2 Byggelånsrenter legges på store investeringer (ny praksis) 1,0 2,0 3,0 Avdragsfrihet på lån også i ,3 Uteglemt husleieinntekter vedr investering i nye Flyktningeboliger 1,3 1,3 Anslag disposisjonsfond per ,7 15,9 8,0 6,0 Som det fremgår av tabellen, vil man ved disse grep ha en økonomiplan som sørger for at disposisjonsfondet er intakt ut hele fireårsperioden. Det gjøres oppmerksom på at kutt-tiltak for 2017 i størrelsesorden 11,5 mill kr årlig og med en noe høyere effekt for årene fortsatt er en forutsetning for å få økonomiplanen i balanse. Dersom det skal kuttes et mindre beløp, må man se effekten av dette over hele fireårsperioden, og avsjekke at det fortsatt står igjen midler på disposisjonsfondet ved utgangen av Revidert økonomiplan Side 4 av 4

126 Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIG UTGAVE 3. SEPTEMBER Klæbu nr. 222 på totaltabellen nr. 305 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er litt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi Annonser Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 1 av 19

127 Kommunal Rapport Plasseringer totalt Totalplassering (rapportert) Totalplassering (oppdatert/sammenliknbar) Uten hensyn til økonomiske vilkår (oppdatert/sammenliknbar) Rangering inntektsnivå Sektorer sammenliknbar serie Plassering Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2016-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Rapporterte plasseringer - ikke sammenliknbar Plassering Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Dette er plasseringene i de ulike sektorene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Vi tar med tallene slik at kommunene skal finne igjen de rapporterte plasseringene. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 2 av 19

128 Kommunal Rapport Hovedanalyse - endelig utgave 2016 Klæbu er på 222. plass i Kommunebarometeret 2016 fra Kommunal Rapport. Kommunen havner omtrent på midten av totaltabellen. I totaltabellen - men bare der - justerer vi for økonomiske rammebetingelser. Målt mot resten av Kommune-Norge er profilen normal. Kommuner som havner i toppen av barometeret har generelt klart flere gode plasseringer enn andre, men det er ikke slik at enkelte kommuner er i toppen på alle områder, mens andre er helt i bunn. I snitt har en kommune like mange gode som svake plasseringer. Det er den totalt miksen som avgjør plasseringen. En kommune som får en svak plassering har ikke nødvendigvis dårlige tjenester og er ikke et dårlig sted å bo. Poenget er at kommunen sannsynligvis har noe å lære av liknende kommuner som ligger i toppen av den samme tabellen. Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Klæbu på en 305. plass. Nøkkeltallene er litt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi. Tabellen er oppdatert 3. september. landsgjennomsnittet. En god del barn mangler tiltaksplan/omsorgsplan. Også i barnehagene er bemanningen lav og klart under snittet. Andelen ansatte med relevant utdanning øker og er ganske god. 3 av 4 minoritetsspråklige barn går i barnehage, andelen er som landsgjennomsnittet. Korrigert netto driftsresultat var dårlig i fjor, en av få kommuner som endte i minus når tilfeldige inntekter blir holdt utenom. Disposisjonsfondet er ganske solid likevel. Har kommunestyret satt et mål for hvor stor bufferen skal være over tid? Netto renteeksponert gjeld er midt på treet. Få kommuner har et så stort oppsamlet premieavvik i balansen, det skal føres som driftsutgift i årene framover. Kostnadene i Klæbu økte betydelig i fjor, justert for lønnsog prisvekst og korrigert for utgiftsbehovet. Særlig ble pleie og omsorg langt dyrere enn året før, hva er årsaken? I barnehagene har kostnadsveksten vært på om lag 30 prosent på tre år, og det er altså utover lønns- og prisvekst. Slikt koster. Barnevernet har vært veldig rimelig, men også der var det en betydelig vekst i utgiftene i fjor. Kommunen har ingen direkte topplasseringer, men er inne på Topp 100-lista innen saksbehandling. Kommunen løftes også litt på totaltabellen ved hjelp av nøkkeltallene innen barnehage og sosialtjeneste. 20. august har vi rettet noen feil i helsebarometeret. For enkelte kommuner har det også medført betydelig endret plassering på totaltabellen. Nøkkeltallene som trekker mest ned er innen barnevern, økonomi, kostnadsnivå og miljø og ressurser. Noen hovedfunn i analysen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene. Prestasjonene på nasjonale prøver ligger ørlite over nivået elevene viser på 10. trinn. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt høyere enn i normalkommunen. Få kommuner har en så institusjonsbasert eldreomsorg, mer enn 4 av 10 gamle som får tjenester bor på sykehjem. Hvorfor er det slik? På sykehjem ble det langt mer tid med lege og fysioterapeut i fjor. Omfanget er fortsatt likevel lite. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Bemanningen i barnevernet er lav. 1 av 4 saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det er svakere enn Kommunebarometeret i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Første rangering ble publisert i Årets barometer er det sjuende i rekken, og inkluderer 126 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Litt tabloid og forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, med ambisjonen om å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Dette er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. En enkel tese er at om hovedvekten av nøkkeltallene forbedres, leverer kommunen også samlet sett bedre enn før. Vil du lese mer om kildene til nøkkeltallene som er brukt og hvorfor Kommunal Rapport lager denne rangeringen? Gå til denne artikkelen: kommunal-rapport.no/kommunebarometeret/2016/metode Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 3 av 19

129 Kommunal Rapport Har nøkkeltallene blitt bedre eller dårligere på ett år? 100 Forbedret Forverret Ingen endring Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året. Nøkkeltall som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i "ingen endring". I en typisk kommune vil det være en litt høyere grønn enn rød søyle de tre siste årene, ettersom gjennomsnittet i Kommune-Norge er den største andelen av nøkkeltallene som endrer seg, blir bedre. Er utviklingen på linje med landet ellers? 75,0 Landet Kommunen 50,0 25,0 0, Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble dårligere. Fra 2012 og framover har en overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri vært større enn nå - nær 59 prosent av nøkkeltallene i Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mer vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 4 av 19

130 Kommunal Rapport Grunnskole 20 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere og pedagogisk utdanning, trinn (12,5 %) 39,5 39,2 39,6 2,9 2,5 2, ,6 39,3 40,0 3,2 2,7 2, ,8 2,5 2, ,9 56,9 55,3 6,0 6,0 6, ,0 6,0 6,0 6 51,2 50,8 50,7 4,1 4,1 4, ,4 5,1 5, ,3 50,9 51,1 2,7 3,3 3, ,5 4,7 4, ,3 4,7 5,3 60 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) ,5 1,8 2,8 345 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) ,6 4,7 4,4 167 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) 8,5 9,7 10,2 4,5 3,7 3, ,0 3,2 3, ,7 1, ,0 1,0 207 SFO: Antall elever i SFO per avtalt årsverk (7,5 %) ,3 5,6 5,1 90 Nasjonalt fortsetter avgangskarakterene å øke. Statistisk sentralbyrå understreker at en forklaring på forbedringen det siste året er gode karakterer i valgfag som nå er en del av beregningen. Det er ikke gitt at det forklarer framgangen helt og fullt. En annen delforklaring er at elever med innvandrerbakgrunn får klart bedre karakter enn for noen år siden. Variasjonen i karakterer forklares delvis med sosial bakgrunn. Likevel: Det er lett å finne eksempler på gode resultater i kommuner hvor få foreldre har høy utdanning - to tilfeldige eksempler er Nes i Buskerud og Stordal. Langt færre på trinn får leksehjelp enn for et par år siden, det henger sammen med at ordningen ikke lenger gjelder spesielt for denne gruppa. Det er nå flere elever som får leksehjelp på trinn, og vi har nå med oversikt over leksetrinn også i ungdomsskolen, for å gi hele bildet. Etterspørselen finnes det ikke statistikk for. SFO målt mot avtalte årsverk. I snitt er det 19,9 elever per årsverk. Nasjonalt har bemanningen blitt marginalt dårligere hvert av de fire siste årene. Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole- Norge. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt høyere enn i normalkommunen. Prestasjonene på nasjonale prøver ligger ørlite over nivået elevene viser på 10. trinn. Andelen elever som får spesialundervisning er på et normalnivå målt mot resten av Skole-Norge. Andelen er litt større enn for ett år siden. I småskolen er andelen som får leksehjelp midt på treet. På trinn er det få som får leksehjelp, målt mot resten av landet. På ungdomsskolen er leksehjelp lite prioritert. Andel elever som får spesialundervisning fortsetter å falle sakte landet sett under ett, og er nå på 7,9 prosent nasjonalt. Drøyt 87 prosent av lærerne har nå godkjent utdanning, det er en marginal økning fra Vi har med ett nøkkeltall fra SFO, som er antall elever i Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 5 av 19

131 Kommunal Rapport Eldreomsorg 20 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per innb. over 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) TILSYN: Andel på sykehjem med tilsyn av lege (5 %) TILSYN: Andel på sykehjem med tilsyn av tannhelsepersonell (5 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (2,5 %) HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (7,5 %) TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (2,5 %) TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (2,5 %) TRYGGHET: Trygghetsalarm per hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,9 2,9 3, ,61 0,59 0,84 2,0 1,9 2, ,0 4,2 4, ,0 1,0 1, ,9 2,9 2, ,1 1,9 1, ,0 1,0 3, ,0 6,0 3, ,1 4,8 5, ,1 27,6 27,5 6,0 6,0 6,0 7 2,4 2,6 2,5 1,3 1,4 1, ,0 5,8 5, ,2 5,2 5,2 185 Vi ønsker i størst mulig grad å reflektere selve eldreomsorgen, definert som tilbudet til de over 80 år. Ikke alle nøkkeltall er skilt på alder, dessverre. Vi håper rapporteringen til SSB blir mer detaljert og bedre etter hvert.i de foreløpige tallene finnes ikke oppdaterte årsverktall. Dette vil først foreligge når det endelige barometeret publiseres i juni. Nå brukes nyeste tilgjengelige data. For Kommune-Norge samlet er 81 prosent av plassene på sykehjem nå moderne enerom, andelen er omtrent den samme som for ett år siden. Et opphold på en korttidsplass varer i snitt 19,5 dager, det er omtrent som de to foregående årene. Legg merke til at vi teller antallet opphold og ikke antallet personer, i kommuner hvor det er mange vedtak per person kan det gi et skjevt bilde. 71 prosent av alle over 80 som får tjenester i Norge, bor hjemme. Totalt er det år for år færre gamle som får tjenester. Det kan både indikere bedre helsetilstand og at lista for i det hele tatt å få tjenester øker noe. Hvor stor tilgang det er av lege på sykehjem er viktig. Nasjonalt har omfanget økt fra drøyt 29 til knapt 32 minutter det siste året. Sett over tid har tilbudet blitt betydelig større. Det har også blitt litt mer tid med fysioerapeut, men endringen over tid er mye mindre. Et nytt element i årets barometer er nøkkeltall for hvor stor andel av beboerne på sykehjem ved nyttår som i fjor fikk tilsyn av lege og tannhelsepersonell. 33 prosent hadde hatt tilsyn av tannhelsepersonell. 50 prosent hadde hatt tilsyn av lege, andelen økte klart. En feilkilde er at det bare er beboerne ved nyttår som er med i tallene. Indikatorene er tenkt å bidra til mer innsikt i tilbudet på sykehjem. 71 prosent av de ansatte har fagutdanning i Klæbu. Det er omtrent som i normalkommunen. Landsgjennomsnittet er på 73 prosent, ifølge oppdaterte tall. Andelen er litt lavere nå enn for ett år siden. Det ble langt mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem i fjor. Årsverk av geriatrisk sykepleier og ergoterapeut gir en indikasjon om tilbudet på sykehjem. I Klæbu er dekningen litt høyere enn i normalkommunen. En veldig høy andel av de over 80 som får tjenester, bor på sykehjem. Er det god omsorg, eller bare praktisk? I barometeret teller en slik profil negativt. Vi kjenner ikke til hvor mange av de over 67 år som får hjemmetjenester, som har stort omsorgsbehov. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Klæbu er 26 prosent av plassene ment for demente. Vi kjenner ikke til hvor mange av beboerne på sykehjem ved nyttår som hadde tilsyn av lege i fjor. Om noen av sykehjemsbeboerne ved årsskiftet hadde hatt tilsyn av tannhelsepersonell i fjor, vet vi ikke. Et opphold på en korttidsplass er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet i fjor var på 41 dager. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer langt over snittet (39 prosent). Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 6 av 19

132 Kommunal Rapport Barnevern 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,7 2,9 2,9 1,3 1,2 1, ,1 3,1 3, ,6 3,3 3,3 258 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) ,6 2,5 1,0 382 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (10 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) ,2 3,5 2, , ,3 4,8 4, ,5 1,3 1, ,0 6,0 4, ,0 2,7 2,7 92 Nasjonalt er barnevernet kanskje den sektoren med størst endring de siste årene. Nøkkeltall som for fire-fem år siden ga gode plasseringer på tabellen, vil ikke være bra nok i dag. Vi har også fått bedre informasjon om innholdet i barnevernet og om saksbehandlingen. Målt mot hvor mange barn som har tiltak fra barnevernet, er det om lag to av tre tiltak som er i hjemmet. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. 86 prosent av alle barn med tiltak i hjemmet nasjonalt har nå en tiltaksplan. Andelen er høyere enn noen gang og mer enn dobbelt så høy som for ti år siden. 83 prosent av barnevernssakene i Kommune-Norge ble behandlet innen 3 måneder i fjor. Aldri før har statistikken vært bedre. Forbedret statistikk i saksbehandlingen har kommet i kjølvannet av bedre bemanning. I fjor flatet veksten ut, snittet er nå 4,3 fagstillinger per mindreårige innbyggere i Norge. prosent - det er bedre enn tidligere. Siden snittet er så høyt er det bare noen få kommuner som får dårlig karakter. Disse kommunene er det likevel interessant å identifisere. Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Klæbu er relativt lav. I 2015 var bemanningen om lag uendret. Andelen saker som tar mer enn 3 måneder å behandle er middels, kan kommunen bli bedre? Kommune-Norge har blitt bedre, snittet er nå 83 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Få barn med tiltak har en utarbeidet plan. Er det riktig, og hvorfor er det i tilfelle slik? Andelen av sakene som har tiltak i hjemmet er litt høyere enn i normalkommunen. I bare ett av de fire siste årene har kommunen oppgitt at den har spurt brukerne. Er det hyppig nok? Hvordan har den siste undersøkelsen ført til endring og forbedringer? Vi har i år tatt med nøkkeltallet for hvor mange barn som er omplassert ("under omsorg") som har en omsorgsplan. Dette skal barna ha. Oppdaterte tall viser at snittet er 92 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 7 av 19

133 Kommunal Rapport Barnehage 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 % vekt i sektoren) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med godkjent utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanning (20 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,5 1,0 1, ,9 6,0 6, ,9 4,5 4,9 59 AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 9,2 8,0 6,7 4,5 3,4 2,3 171 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) ,7 3,5 4,1 70 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, siste år (15 %) ,8 3,6 3,5 217 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) ,3 2,7 2,5 277 Fortsatt er det relativt stor forskjell på hvor mange barn med norske foreldre som går i barnehage, og andre barn. Over tid har andelen økt, men den falt marginalt i fjor til 74 prosent (samlet går 90 prosent av alle 1-5-åringer i barnehage). Alle kommuner som har rapportert flere minoritetsspråklige barn i barnehagen enn det er i kommunen, har blitt korrigert til 100 % av Kommunal Rapport. Aldri før har det vært en så stor andel menn som jobber i barnehage. Oppdaterte data viser at andelen økte til 8,8 prosent i fjor, riktignok en helt marginal vekst. Dessverre skiller ikke statistikken på kommunale og private barnehager. Leke- og oppholdsarealet er ett av svært få publiserte nøkkeltall om barnehagene som ikke går på bemanning. Det måler bare innendørs areal, og er derfor ikke ideelt. Arealet henger ganske tett sammen med kommunestørrelse; store kommuner har lite areal og omvendt. På dette punktet er det altså relativt stor forskjell på gjennomsnittet (5,8 kvm) og normalkommunen (8,4 kvm). "Normalkommunen" betegner den som ligger midt mellom de beste og dårligste kommunene. Siden dette nøkkeltallet har så voldsomme forskjeller blir det svært mange kommuner som får dårlig karakter her. vært høyere. Bemanningen ble litt lavere i fjor samlet sett. I snitt var det oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i Norge, en marginal økning fra Bemanningen i barnehagene i Klæbu er lav målt mot de som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er timer per årsverk. Ifølge data for oppholdstimer per årsverk var bemanningen omtrent uendret i Klæbu i fjor. Alle styrere og ledere har godkjent utdanning, i likhet med i mange andre kommuner. 51 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Det er bra. Landsgjennomsnittet er 43 prosent. 74 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 74 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Over tid er statistikken ikke spesielt god målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge. I Kommune-Norge samlet har 93 prosent av styrere og ledere godkjent barnehagelærerutdanning, andelen har økt fra 91 prosent. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning øker også nasjonalt, fra 39 til 43 prosent. Aldri har andelen ledere og ansatte med pedagogisk utdanning Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 8 av 19

134 Kommunal Rapport Helse 7,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (10 % vekt innen sektoren) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (5 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall psykiatriske sykepleiere per innbyggere (10 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,4 10,3 10,5 1,9 1,9 1, ,4 2,8 2, ,9 1,6 1,5 361 JORDMOR: Antall årsverk per fødsler (10 %) ,8 1,7 1,7 179 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) 212,2 205,8 195,3 5,8 6,0 5, ,0 6,0 3, ,0 5,0 5,9 169 HELSESTASJON: Timer åpent i uka (5 %) 2,0 2,0 2,0 1,4 1,5 1,4 137 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Medisinbruk samlet per innb. (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (10 %) ,7 4,5 4, ,1 3,7 3, ,1 2,2 2, ,8 1,9 1,9 280 Vi har oppdatert helsetabellen 20. august på grunn av feil. For noen få kommuner har dette vesentlig effekt på plasseringen både innen helse og totalt. Vi beklager feilen. I sektoren har vi lagt til flere data om årsverk. Det leder gjerne naturlig til at store kommuner kommer litt dårligere ut fordi årsverkene måles mot innbyggere. Området har flere indikatorer som det kan være vanskelig å gjøre noe med på kort sikt. Hvordan få ned medisinbruken er ikke noe kommunestyret kan vedta. Likevel - det er interessant hvis det i en ellers sunn befolkning er høy eller lav medisinbruk. En ny indikator i år er åpningstider ved helsestasjon for ungdom per uke. Her er vi litt usikre på kvaliteten, en del kommuner oppgir at de ikke har helsestasjon i det hele tatt, hvilket virker rart. 83 prosent av alle nyfødte i Kommune-Norge hadde i fjor hjemmebesøk innen to uker, andelen er den høyeste i nyere tid. En del kommuner overrapporterer, de er satt til 100 prosent i barometeret. Hele 96 prosent av alle barn i Norge har nå en helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn, opp fra 94 prosent fra For noen år siden manglet 10 prosent av barna slik undersøkelse. Siden statistikken nå er nesten perfekt, vil antakelig nøkkeltallet ikke bli med videre i barometeret, ettersom det i veldig liten grad skiller mellom kommunene. En del overrapporterer også her, og er satt til 100 prosent av oss. Nytt av året er at vi har med data om jordmødre. En viktig feilkilde her er at noen kommuner, særlig mindre, leier inn denne tjenesten fra andre - og det framkommer ikke nødvendigvis i statistikkene. Nøkkeltallet "psykiatrisk sykepleier" er tatt inn igjen ettersom SSB ikke har publisert data for antall personer med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Legedekningen blir bedre over tid nasjonalt - den har økt fra 9,1 leger per innbyggere for ti år siden, til 10,5 leger nå. Dette er også en indikator hvor innbyggertall spiller en rolle. To av tre kommuner har bedre legedekning enn gjennomsnittet. Innleggelser på sykehus er en indikator som kan være vanskelig å påvirke direkte, men som likevel er viktig styringsinformasjon og hvor praksis varierer langt utover det som kan forklares av folks helsetilstand. Legedekningen i Klæbu som landsgjennomsnittet. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet; småkommuner har bedre legedekning målt per innbygger enn store kommuner. Det er litt lav dekning av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen. Ganske få kommuner har såpass få psykiatriske sykepleiere som Klæbu. Er det tilfeldig eller resultat av nedprioritering? Nøkkeltallet er endret fra foreløpig til endelig versjon. Nytt i årets barometer er at vi måler jordmordekningen i kommunen, slik den er oppgitt i Kostra. Klæbu har 2 jordmødre per fødte barn. Noen kommuner kommer leier tjenesten fra andre, det fanges ikke opp her. Tre av fire elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Snittet er 96 prosent. Nesten alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. Landsgjennomsnittet er på 83 prosent. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 9 av 19

135 Kommunal Rapport Sosial 7,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 måneder på sosialhjelp (10 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,9 3,4 3,2 4,5 3,9 4, ,6 3,9 4,0 3,9 3,7 3, ,5 4,1 3, ,6 3,8 4, ,2 1,4 180 ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere av sosialhjelp (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (10 %) KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter, per innbygger (10 %) ,8 2,2 1, ,0 1,5 6,0 1 6,7 1, ,2 2,5 2, ,0 6, ,4 1,7 1,3 382 Ytre faktorer spiller en rolle. Hvis en bedrift med mange ansatte legges ned, er det ikke sikkert det er lett å finne ny jobb - og andelen som går lenge på sosialhjelp kan øke. Samtidig skal sosialhjelp være et kortvarig tilbud på vei over til andre faser, og barometeret legger vekt på kort stønadstid. Nasjonalt har 48 prosent av de som får sosialhjelp, den som hovedinntekt. Andelen har økt sakte fra 44 prosent i 2011, og er nå tilbake på nivået i prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måneder. Andelen har vært stabil de siste 10 årene. SSB oppgir dessverre ikke nasjonale snitt for stønadslengde. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk videre til jobb. Det kan bare gis en gang per bruker. Målt mot hvor mange som går lenge på stønad - en hovedmålgruppe for programmet - er det knapt 20 prosent totalt som fikk kvalifiseringsstønad i fjor, omtrent som året før. Andelen har vært stabil de fire siste årene. Unge mottakere går litt kortere tid på sosialhjelp i Klæbu enn i normalkommunen. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden for de unge var omtrent uendret i fjor. For de over 25 år er stønadstiden omtrent som i normalkommunen. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. 25 prosent går på sosialhjelp i mer enn 6 måneder - det er en noe lavere andel enn snittet (36 %). Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt under normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. De som går lenge på stønad er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Målt mot denne gruppa er det 11 prosent som har gått på programmet i fjor. Det er mulig i sosialtjenesten å lage individuelle planer. Den naturlige målgruppa er de som går lenge på stønad. Målt mot denne gruppa har knapt 10 prosent en individuell plan, andelen er ganske stabil over tid. Svært mange kommuner rapporterer ikke på dette punktet, eller dataene blir hemmeligholdt. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 10 av 19

136 Kommunal Rapport Kultur 2,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutgifter (15 % vekt innen sektoren) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,7 3,8 4,0 3,3 3,2 3,5 121 IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) ,9 1,8 2,3 252 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) ,8 2,3 2, ,6 1,6 1, ,2 4,0 3,6 2,6 2,5 2,3 256 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 1,7 1,7 1,4 1,4 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbyggere 6-20 år (5 %) FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 2,7 3,2 3,3 1,5 1,8 1, ,6 2,5 3, ,5 2,7 3, ,4 1,6 1, ,2 1,1 1,2 248 Nasjonalt bruker kommunene 3,8 prosent av alle netto driftsutgifter til kultur. Andelen har vært stabil de siste fire årene, etter et klart fall fra 2010 til Netto utgifter til aktiviteter for barn og unge er i Kommune- Norge samlet på drøyt kroner per innbygger. Nivået er veldig stabilt. Hva gjelder idrett inkluderer vi nå også driftsutgiftene til anlegg, som er en langt større post enn bare rene idrettstilskudd. Nasjonalt har besøket i biblioteket tatt seg opp igjen etter et lite fall, og er nå tilbake på 2011-nivå for landet totalt - 4,4 besøk i året per innbygger. Utlånet fortsetter derimot å falle, nå til 4,4 utlån per innbygger. Det er første gang noensinne at besøket er på nivå med utlånet. Så bibliotekene brukes, men ikke i like stor grad som før til sin opprinnelige funksjon, nemlig å låne ut bøker og annet. Kommunene bruker stadig mindre penger på bibliotek, selv når vi inkluderer lønns- og prisvekst. I inntektssystemet er det ingen kompensasjon for lønns- og prisvekst på kulturtilbud, hvilket nok bidrar til å forklare at kommunene bruker like mye per innbygger i 2015 som i I samme periode er kommunal lønns- og prisvekst ("deflator") anslått til 10 prosent. Reelt har derfor kuttet i netto utgifter til kommunale bibliotek vært tilsvarende, målt per innbygger. Klæbu brukte i fjor 4 prosent av totale netto utgifter på kulturfeltet. Det er mer enn landsgjennomsnittet på 3,8 prosent. Besøket har vi ikke oppdaterte data for. Utlånet fra biblioteket er litt lavere enn i normalkommunen. I fjor gikk utlånet litt ned, målt per innbygger. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Klæbu er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikkog kulturskole er omtrent som normalen i Kommune- Norge. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Klæbu får elevene middels antall timer med undervisning. Telemarksforsking har laget Norsk kulturindeks, hvorfra vi har hentet to statistikker: kulturarbeidere per innbyggere og antall timer undervisning hver elev faktisk har i kulturskolen. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 11 av 19

137 Kommunal Rapport Økonomi 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall Karakter Plass DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (15 %) KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB ,7 0,7-0,7 3,6 4,0 1, ,9 0,9 0,7 3,6 4,0 3,1 209 DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat (10 %) 3,3 3,6 2,0 4,1 5,0 3,6 223 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 9,4 10,5 10,3 3,5 3,6 3, ,7 3,3 3,3 207 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (10 %) ,6 2,3 3,9 178 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,1 1,9 2,0 1,5 1,6 1, ,6 12,4 13,4 4,6 3,8 3, ,8 3,1 2, ,4 13,4 14,2 1,0 1,0 1,0 421 Netto driftsresultat korrigeres for et par viktige, tilfeldige elementer: Netto reduserte/økte utgifter som følge av premieavvik på pensjon og netto avsetning til bundne fond - penger kommunestyret ikke kan disponere som det selv ønsker og som derfor heller ikke kan dekke inn et underskudd eller settes på disposisjonsfond. Siden korrigeringen i praksis består av å ta bort kunstige inntekter, blir korrigert resultat nærmest alltid dårligere enn netto driftsresultat. I fjor var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune- Norge 3,2 prosent av brutto driftsinntekter, mot bare 0,1 prosent i Det er første gang på ti år at sektoren har en driftsmargin som er bedre enn det Teknisk beregningsutvalg vurderer som nødvendig for å ha en sunn økonomi. Netto finans viser hvor dyr all gjeld er å håndtere. Snittet ligger på 0,6 prosent av brutto inntekter og har vært stabil de siste årene på grunn av kombinasjonen økt gjeld og stadig lavere rente. Premieavviket i balansen skal etter hvert i nesten alle kommuner bli til en driftsutgift. Det er derfor relevant fordi summen må dekkes inn et annet sted, enten ved å redusere utgiftene eller bruke disposisjonsfond. I fjor falt premieavviket litt og utgjør i snitt for Kommune-Norge 6,5 prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på nesten 8 prosent av brutto driftsinntekter. Reservene har økt betydelig det siste året. For første gang på mange år er dermed disposisjonsfondet større enn det oppsamlete premieavviket. Netto renteeksponert gjeld erstatter nå den gamle indikatoren netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. Gjennomsnittet er knapt 34 prosent av brutto driftsinntekter. Drøyt 60 kommuner har ingen netto renteeksponert gjeld - omløpsmidler og fordringer utgjør en større sum. Korrigert netto driftsresultat var litt i minus i fjor. Det er ikke bra. Resultatet var en god del dårligere enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften såvidt gått i pluss. Egentlig bør marginen vært litt bedre enn dette. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer. Fondet har blitt ørlite mindre det siste året, målt mot brutto driftsinntekter. Netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (34 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Det siste året har gjeldsgraden vært omtrent uendret. Klæbu har netto utgifter til finans, før avdrag, på 2 prosent av inntektene. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Klæbu de fire siste årene. Klæbu har et veldig stort oppsamlet premieavvik i balansen. Det vil bli ført som driftsutgift i årene framover og legge press på økonomien. Oppsamlet premieavvik er faktisk større enn disposisjonsfondet. Satt på spissen er altså fondene brukt opp - de må gå med til å dekke framtidig premieavvik, med mindre kommunen klarer å drive med stor nok driftsmargin til å dekke utgiftsføringen av det som faktisk er gamle pensjonsregninger. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 12 av 19

138 Kommunal Rapport Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 13 av 19