«Det gjelder livet» Oppsummering av landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming i 2016.

Transkript

1 «Det gjelder livet» 1 Oppsummering av landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming i Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

2 2 Tilsynsresursene skal styres inn mot områder som har stor betydning for enkeltmenneskets rettsikkerhet der det er stor fare for svikt der svikt har alvorlige konsekvenser der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser. Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

3 3 Om prosessen fra start til slutt Arbeidsgruppe Referansegruppe Møter med brukerorganisasjoner og fagmiljø Litteratursøk og gjennomgang av aktuell litteratur Møter internt Møter med referansegruppa Avklaringer begrensninger Brukerinvolvering Skrive veileder Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

4 4 Viktige dokumenter Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

5 5 Aktuelle risikofaktorer personlig assistanse Brukerne melder ikke selv ifra Svak ledelse og styring Mange ansatte, mange i deltidsstillinger og mange uten formell kompetanse Tjenesteyting en til en Egneomsorg og tilsyn Opplæring i dagliglivets gjøremål Samarbeid Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

6 6 Aktuelle risikofaktorer helsetjenester Svakere forutsetninger for å oppdage egen helsesvikt og etterspørre helsetjenester Må ha hjelp til å kontakte helsetjenestene Større behov for helsetjenester enn andre Uklare ansvarsforhold mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste Mangelfull kunnskap om fastlegene Mangelfull oppdatering av legemiddellister, samarbeid med forskrivende lege, utilstrekkelig opplæring og veiledning av ansatte Vansker med å ta medisiner Mangelfull kunnskap om psykiske lidelser Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

7 7 Veilederen Publikasjoner/internserien/veileder_helse_ omsorgstjenester_mennesker_med_utviklingshemming_ internserien1_2016.pdf Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

8 8 Fylkesmennene skulle undersøke om kommunen legger til rette for at mennesker med utviklingshemming får: tilsyn og bistand til å vareta egenomsorg bistand til aktivisering opplæring i dagliglivets gjøremål helsetjenester i hjemmet bistand til medisinsk undersøkelse og behandling brukerinvolvering samhandling og samarbeid internt og eksternt FM skulle også undersøke om kommunen innhenter politiattest ved tilbud om ansettelse. Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

9 9 Kriterier personlig assistanse Organisering og fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet Kompetanse og personellstyring Tiltak for å tilrettelegge for god praksis og korrigere og forebygge svikt i tjenestene til brukerne Informasjon og medvirkning Systematisk tjenesteutøvelse av personlig assistanse (FAS) Ledelsens gjennomgang tirsdag 11. Foredrag av Statens helsetilsyn desember 2018

10

11 11 Helsetjenester i hjemmet og tilgang til medisinsk undersøkelse og behandling Legemiddelhåndtering Håndtere akutte tilstander Bidra til at bruker får tilgang til medisinsk undersøkelse og behandling Følge opp etter legekonsultasjon - vurdere behov for legekonsultasjon Styring og ledelse Foredrag av Statens helsetilsyn tirsdag 11. desember 2018 Foredrag av Statens helsetilsyn 11 tirsdag 11. desember 2018

12

13 13 Det gjelder livet Helsetilsynet/Rapport-Helsetilsynet-2017/Det-gjelder-livet- Oppsummering-av-landsomfattende-tilsyn-i-2016-medkommunale-helse--og-omsorgstjenester-til-personer-medutviklingshemming/ Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

14 14 Lettlest versjon -versjon-av-rapport-om-tilsyn-med-kommunale-helse--ogomsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming/ Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

15 15 Mangelfull styring og svak ledelse av tjenestene Grunnforutsetninger for tjenestene Gjennomgående på begge områdene Uklar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Svak kompetanse og mangelfull opplæring Ledelsen følger ikke godt nok med, etterspør for lite Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

16 16 Uklar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet Uklar ansvarsfordeling mellom fagansvarlige, boligkoordinator, primær- /sekundær-kontakt og avdelingsleder Mangel på stillingsbeskrivelser, og de som forelå var lite kjent og i noen tilfeller heller ikke etterlevd Ikke alltid avklart og kjent hvem som kontrollerer at det er samsvar mellom vedtak og tiltaksplaner, eller hvem som er ansvarlig for utarbeidelse, evaluering og oppdatering av tiltaksplanene Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

17 17 Svak kompetanse og mangelfull opplæring Ikke gjort en systematisk vurdering av hva slags kompetanse og ferdigheter de ansatte trenger for å gi forsvarlige tjenester Ikke gjennomført kartlegging av personellets kompetanse Mangel på opplæringsplaner Beskrevet utilstrekkelig opplæring i aktuelle diagnoser og i kommunikasjon tilpasset den enkelte mangel på grunnleggende kunnskap om utviklingshemming og om målrettet miljøarbeid Ikke gitt systematisk veiledning Lite tid til samarbeid og diskusjon om felles brukere Mangel på rutiner for å innhente og kontrollere at politiattest foreligger før tiltredelse Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

18 18 Forts. «Ansatte sier at de ikke har tilstrekkelig kompetanse når det gjelder helsetilstanden til brukerne og hva det er viktig at de følger med på for å fange opp endring, eller i hvordan de skal rapportere og dokumentere». «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter. Dermed er det planløst hva de ansatte får opplæring i og uten at det tas utgangspunkt i hva som trengs for å yte tjenester til de aktuelle brukerne». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

19 19 Ledelsen følger ikke godt nok med, etterspør for lite Mangler i ledelsens gjennomgang Mangler i kontroll av om praksis og rutiner er egnet til å ivareta brukernes behov, og om den løpende tjenesteytingen er forsvarlig Avviksmeldinger benyttes ikke nødvendigvis som en del av kommunens styringssystem ulik og mangelfull forståelse av hva som skal medes som avvik Meldinger om feil og mangler blir tatt opp sporadisk i personalmøter, men er ikke utgangspunkt for forbedringsarbeid «Det går fram av intervju og av journal at epi-alarm har feil. Det er journalført i mars 2015, men det har ikke skjedd noe i saken». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

20

21 21 Personlig assistanse Konstaterte brudd i mer enn halvparten av kommunene «Mange ansatte var dårlig informert og oppdatert om brukerne de skulle bistå, om oppgavene de skulle utføre og hvordan tjenestene skulle gjennomføres. Få spor av at brukerne får medvirke i utmåling, utforming og evaluering av eget tjenestetilbud. Pårørende og verger var ofte ikke godt nok informert til å ivareta brukernes interesser». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

22 22 Utilstrekkelige og lite individuelt tilpassede tjenester Mangelfull bemanning i flere av kommunene Manglende samsvar mellom det den enkelte får av tjenester og vedtak innvilgede tjenenester blir ikke iverksatt Særlig sårbart om i helger, kveld og natten Brukerne får ikke dekket grunnleggende behov som tilsyn og bistand til egenomsorg «Det er ikke tilstrekkelig bemanning til å gjennomføre individuelle aktiviteter med brukerne ut fra den enkeltes behov. Spesielt gjelder dette aktiviteter utenfor huset». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

23 23 Lite systematisk tjenesteutøvelse Ikke utarbeidet mål, tiltaksbeskrivelser og plan for evaluering av tiltakene Manglende dagsplaner og ukeplaner Rutiner med uklar status, ikke datert og signert Mangler plan for faste møter, eller faste møter ble ikke gjennomført Ikke alle var kjent med omfang og innholdet i tjenesten til den enkelte Manglet individuelle planer Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

24 Forts. «Det er risiko knyttet til hverdagslivets gjøremål: om den ansvarlige har tid og kompetanse til å avklare, planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak og om iverksatte tiltak følges opp av alle ansatte». «I fagpermene og medisinpermene til to brukere, ligger det blant annet møtereferater datert tilbake til 2008, og prosedyrer og miljøregler datert 2003 Innholdet i fagpermene i flere av de undersøkte boligene er mangelfullt. Det mangler eksempelvis tiltaksbeskrivelser, og flere av prosedyrene er utdaterte».

25 25 Mangelfull og spredt dokumentasjon Informasjon ble ført ulike steder, i elektronisk pasientjournal, i elektroniske brukermapper, i papirmapper, i møtereferater eller beskjedbøker og eller på løse ark De ansatte var usikre på hvilken informasjon de skulle nedtegne hvor, og gjenfinne hvor Mangelfulle journaler, hendelser ble ikke notert ned Ikke alle ansatte har tilgang på journalsystemet «Ledelsen sikrer ikke at alle ansatte har den informasjonen de trenger for yte forsvarlige tjenester til brukerne. Ingen følger opp om de ansatte oppdaterer seg på informasjonen som står om brukerne i Profil». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

26 26 Få spor av brukers medvirkning Flere kommuner manglet en systematisk, dokumentert brukermedvirkning Brukernes forutsetninger for medvirkning blir i mange tilfeller ikke kartlagt og informasjonen er ikke tilpasset Brukernes synspunkter ble i liten grad etterspurt og deres meninger og ønsker hadde liten innvirkning på kommunes beslutninger Dokumentasjonen av brukermedvirkning var i flere tilfeller usystematisk og mangelfull «Det er ikke avklart om bruker har evne til å medvirke selv, ønsker hjelp av representant eller må være representert i planlegging, vedtaksutforming og gjennomføring av tjenestetilbudet». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

27 27 Helsetjenester i hjemmet og bistand til medisinsk undersøkelse og behandling Konstaterte brudd i mer enn halvparten av kommunene «I en elektronisk melding til fastlege står det at en bruker har vann i kroppen. Legen svarte at de ansatte måtte bestille legetime til brukeren. Det går ikke frem av journal at dette ble fulgt opp verken med time eller tiltak». «Bruker som skulle ta blodprøver og ikke skulle hatt medisiner, fikk disse og blodprøve kunne derfor ikke tas». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

28 28 Medvirkning til at brukeren kommer i kontakt med og ledsages til fastlege Med noen svært få unntak ser det ut til at kommunene ivaretar plikten til å medvirke til at brukerne kommer i kontakt med og ledsages til fastlege. I de kommunene det ble avdekket svikt, ble det beskrevet mangel på rutiner og tydelig ansvar for å sørge for oppfølging av legetimer og for å følge bruker til lege Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

29 29 Helsetjenestene i hjemmet ikke trygge nok Mangelfull kunnskap om brukeres individuelle behov og Opplysninger om endringer i brukeres helsetilstand er vanskelig tilgjengelig Mangelfull oppfølging av brukere etter legekonsultasjon Mangelfulle rutiner for informasjonsutveksling og hvordan epikriser, prøvesvar eller spørsmål skulle følges opp mellom tjenestestedet, fastlege eller spesialisthelsetjenesten Anbefalte tiltak fra lege var mangelfullt dokumentert, og det var ikke dokumentert hvordan tiltak var fulgt opp eller effekt av tiltak Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

30 Forts. «Forhold som behandlede leger har bestemt skal følges opp er ikke dokumentert fulgt opp. Eksempler er økning av væskeinntak for flere brukere, mulig smertelindrende behandling, penicillinkur, oppfølging av infeksjon og allmenntilstand». «Det fantes heller ikke skriftlige rutiner for mår lege skal tilkalles/oppsøkes ved akutt sykdom og uforutsette hendelser».

31

32 32 Særlig om legemiddelhåndtering Ikke avklart hvem som hadde det overordnede ansvaret for legemiddelhåndtering ikke utpekt en lege eller provisorfarmasøyt som faglig rådgiver Ble delegert til avdelingsleder uten legemiddelkompetanse eller nødvendig opplæring Prosedyrer og rutiner med uklar status, uklart hvem som hadde utarbeidet og godkjent og de var ikke daterte Manglet systematisk kontroll med utdeling av legemidler ikke rutiner for opptelling av «eventuelt-medisin» Mangler oversikt over ansatte med nødvendig kompetanse om legemiddelhåndtering og gjør ingen vurdering av personellets kompetanse før oppgaven tildeles Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

33 33 Forts. Legemiddellister kan finnes flere steder i ulik form Listene er ikke alltid kvalitetssikret og signert av lege Annet personell ber ikke lege eller medisinskfaglig rådgiver om oppdatert legemiddelliste Legemiddelliste, diagnose, hvilke medisiner sin er gitt og annen kritisk informasjon blir ikke alltid dokumentert. I noen tilfeller er det ikke samsvar mellom informasjon fra ulike kilder Journalansvarlig følger ikke alltid med på om det foretas tilstrekkelig journalføring «Det er tilgang for alle å gi medisiner, det er ingen systematisk vurdering av egnethet». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

34 34 Lite systematisk dokumentasjon om helsehjelp Mangelfull journalføring Lite systematikk og styring med hvordan journalføring skal skje og hvilke opplysninger som skal være tilgjengelige for hvem og hvor Journalføring på flere steder, både på papir og elektronisk Ansatte som trenger det har ikke tilgang til journalsystemet «Vanskelig å finne fram til viktig informasjon om brukerne i Profil og holde seg oppdatert på endringer». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

35 35 Konklusjonen er klar «Det var til dels svært alvorlige forhold som ble avdekket i dette landsomfattende tilsynet. I mange kommuner var tjenestene preget av svak styring og høyt risikonivå, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse». Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

36

37 37 Hege Kylland, Vernepleier tirsdag 11. desember 2018

38 Dette ble avdekket En person får munnen teipet fordi han snakker for mye En som suger på tommelen får den dyppet i sterk saus En 17 åring blir fragått i badekaret 1800 avvik som avslører 21 dødsfall 30 seksuelle overgrep 50 slurv eller feil ved medisiner Flere enn 400 forsømmelser eller feilaktig oppførsel fra personalet

39 39 Statens helsetilsyn utfordrer Brukerne til å medvirke aktivt i utvikling av eget tjenestetilbud, stille krav, etterspørre planer og melde ifra når tilbud ikke gjennomføres som forutsatt og planlagt. De ansatte i tjenestene til aktivt å observere, følge med og melde ifra om mangler i tjenestene, også om egen kompetanse ikke er tilstrekkelig for å utføre de oppgavene de er satt til. Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

40 40 Forts. Kommunes ledelse til å ta stilling til hva som skal til for at tjenestene til kommunens brukere er forsvarlig. Ledelsen må også vite hva de skal etterspørre for å forsikre seg om at tjenestene ytes som forutsatt og sikre at tjenestene har verktøy for å følge med. Særlig viktig er det å sørge for kompenserende tiltak ved manglende fagkompetanse i tjenestene. Spesialisthelsetjenesten (habiliteringstjenesten) til å veilede kommunen og sikre kvaliteten på kommunens tilbud, og særlig å bidra til å styrke brukernes medvirkning og selvbestemmelse. Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

41 41 Forts. Helsedirektoratet til å utarbeide veiledningsmateriell, helst i form av en nasjonal faglig retningslinje, som tydelig formulert hva som er forsvarlige tjenester og hva som skal til for at tjenestene er å anse som individuelt tilrettelagt og brukerne medvirker i eget tilbud. Vernepleier Hege Kylland tirsdag 11. desember 2018

42 42 Tilbakemelding fra tjenestemottakere: «De sier det er håp i hengende snøre»

43 Hallingkastet Et interkommunalt samarbeid om kompetansehevende tiltak Hvor langt har vi kastet? Presentasjon Vernepleiernettverket 7 desember 2018 Rita Johnsen

44 Hva skal vi fortelle deg i dag? Litt info om Hallinghelse Hvem er vi, og hva gjør vi? Et lite tilbakeblikk fra 2016 Hva har vi fått til? Hva skjer når prosjektmidlene er brukt opp?

45 Hallinghelse

46 Hallinghelse er en interkommunal instans som skal initiere og koordinere samarbeidstiltak i alle 6 kommune i Hallingdal innen helse og helsefremmende arbeid. Hallinghelse består i dag av 3 halve faste stillinger og en rekke prosjektstillinger. Hallinghelse kan bidra der kommunene blir for små hver for seg eller der større fagmiljø gir bedre kvalitet og større rekruttering

47 Et lite tilbakeblikk Hallingkastet Nød lærer naken kvinne å spinne fort Storefjellkonferansen november 2016

48 Prosjektets faser Fase Kompetanseheving Spesialseksjonen for utviklingshemming og autisme, Vestre Viken (SUA) Regionalt senter for autisme, Helse sørøst Fase til Etablering av ressursteamet som skal ha ansvar for: veiledning i enkeltsaker til ansatte og bruker tilbud om kurs og kompetanseheving Foreldreveiledningskurs Fase Etablering eller avvikling

49 Prosjektet opprettet et: Interkommunalt ressursteam for ASF og asperger syndrom Hvem er vi og hva gjør vi? Spesialpedagog Vernepleiere Barnevernspedagog Sosionom Fysioterapeut Helsesøster PPT

50 Ressursteamets oppdrag Veiledning i enkeltsaker Psykoedukasjon Familieveileding Kurs i kompetansehevende tiltak Hva med journalføring?

51 Oversikt over antall henvendelser Antall enkeltsaker Gol Ål Nes Hemsedal Hol Flå

52 Et case eksempel: Ung gutt 12 år som har autisme og er lett utviklingshemmet, har over flere år hatt økende utfordrende atferd. Skolen har fattet vedtak om 2:1 bemanning, foreldrene er utslitte og klarer snart ikke å ha sønnen hjemme lengre. Kommunen har ikke nok kompetanse, og trenger hjelp. Kostnader ved ekstern hjelp Hva Kostnad Sum Veiledning 6 ganger i året 6 timer pr. gang Kjøring hvis veileder bor i Oslo Timepris 1050,- kr timen Drivstoffutgifter : kr 9600 kr Kostnader ved bruk av ressursteam Hva Kostnad Sum Veiledning 6 ganger i året, 6 timer pr. gang Kjøring med kommunale ( eks: Dagali-Flå) Timepris 330 kr Driv stoffutgifter Overnatting veileder hotellpriser 6000kr Overnatting 0 Sum kr kr

53 Oppfølgning fra Glenne og SUA Anders og Monica

54 Utfordringer Deltakelse på møtene for ressursteamet Tid og mulighet til å utføre oppdrag Erstatte medlemmer i ressursteamet Skaffe deltagere fra oppvekst til ressursteamet Helse- og omsorgslederforum som styringsgruppe når dette like mye handler om oppvekst

55 Evaluering Kartlegging Spørreundersøkelse Hva skjer etter februar 2019 Veien videre

56 Spørsmål

57 Kontaktinformasjon Rita Johnsen - prosjektleder Tlf.: E-post: rita.johnsen@hemsedal.kommune.no Nettside:

58 Bestemmer jeg? Wenche Jensen, seniorrådgiver Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen

59 Hvem er jeg? Seniorrådgiver, jurist, kollega, ektefelle, mor, mormor, tante, venn m.m.m Hva er jeg? Selvstendig, empati, iboende rettigheter, samfunnskontrakt, lover, vern mot overgrep både fra enkeltindivider og fra samfunnet Autonomi Selvbestemmelse Evne til å samtykke, men også til å kunne si nei takk Ulike tilnærminger til autonomi Har mennesker med utviklingshemming automatisk mindre autonomi enn meg? Vet jeg bedre enn dem hva som er til det beste for dem?

60 Juridisk bakteppe Grunnloven 92 menneskerettighetstraktater skal respekteres og sikres 102 rett til respekt for privatliv, familieliv og «sin» kommunikasjon Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ratifisert 2013 Artikkel 3 a: respekt for menneskers iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg og uavhengighet c: fullgod og aktiv deltakelse og inkludering i samfunnet d: resept for forskjeller og aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som del av det menneskelige mangfold og av menneskeheten

61 Pasient- og brukerrettighetsloven Rett til medvirkning 3-1 Rett til informasjon 3-2 Informasjonens form 3-5 Regler om samtykke til helsehjelp kapittel 4 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 Rundskriv I-5/2007 aktiv omsorg Begrepet dagliglivets gjøremål må i denne sammenheng forstås som mer enn rene omsorgsoppgaver. Gjelder også muligheten til i så stor grad som mulig å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser.

62 Hvem bestemmer? Kapittel 9? Ulovlig Straffeloven JEG JEG

63 Begrensninger i selvbestemmelsesretten Vedtak på tjenester Nødvendige kartlegginger og tilrettelegging av tjenestetilbudet Ikke nok folk på jobb Samlokaliserte boliger og bemanning Tilrettelagt informasjon og mulige konsekvenser Daglig samhandling Kommunikasjon

64 Beslutningsgrunnlag Informasjonen skal være tilrettelagt Det skal legges til rette for at bruker skal kunne forstå hva et eventuelt ja eller nei innebærer Samtykkekompetanse og avtaler Konsekvenser av beslutningen Pårørende vil/vil ikke medarbeider/motarbeider

65 Bestemmer jeg? Ja, jeg bestemmer med de begrensinger som finnes i samfunnskontrakten, selv om jeg nok tidvis utfordrer den Mange får det til, innenfor de rammer som finnes Bildet er heldigvis nyansert: Det jeg har vist til er i stor grad funn vi har gjort gjennom tilsyn Det er aldri vond vilje, men manglende bevissthet og litt misforstått omsorg Mangelfull styring av tjenestene, ansvaret er hos ledelsen enkeltansatte også et ansvar Mangelfull internkontroll meldes i liten grad oppover

66 Hvordan er dette hos dere hvilke systemer og rutiner har dere for å ivareta dette?

67 Umulig en illusjon? Hva tenker vi at dere kan gjøre innenfor de rammene dere har: Kartlegge Ha fokus på den individuelle bruker og bidra til å rapportere mangler i tjenestetilbudet Barn og unge må få muligheten til å lære, lov å sette grenser også for personer med utviklingshemming Kosthold, grindsenger mm Bruk faget deres, dere kan Is i magen????? Sørge for å kartlegge og utvikle kommunikasjonsferdigheter Fokus på autonomi

68 Er det behov for tvang? For å hindre vesentlig skade Men har vi stort nok fokus på andre løsninger? Ressursspørsmål? Tid for tilrettelegging Personale som alternativ til tvang Statiske tiltak systemer for evalueringer og kartlegginger? Ca. 90 vedtak i Buskerud i dag tallene vært stabile over flere år Vernepleiere har unik kunnskap, må få mulighet til systematisk jobbing rundt enkeltbrukere

69 Utfordringer Manglende fokus på personer med utviklingshemmede Salderingspost? Kommer først på dagsorden når det avdekkes noe svært alvorlig Rapporter, både fra Fylkesmannen og fra Statens helsetilsyn

70 Tillitsskapende tiltak hvordan jobber vi med dette i praksis? Anders Johansen, Glenne regionale senter for autisme, SIV HF Vernepleiernettverk, USHT Buskerud Lampeland

71 Hvorfor er tillit viktig og hva er det egentlig? «Samarbeid forutsetter tillit. Tillit til at de andre oppfyller sine forpliktelser, er rettferdige, åpne og ærlige og ikke utnytter din sårbarhet til egen fordel. For hvem er interessert i å bruke tid og krefter på å samarbeide med andre som kun tenker på seg selv, og som ikke gjengjelder våre handlinger på en positiv måte? Hvis man likevel samarbeider når tilliten er lav, følger det med mye ressursbruk og kostnader på kontrakter, oppfølging og rapportering. Tillit er derfor viktig for at ledere, organisasjoner og samfunn skal lykkes». «Å ha tillit til noen betyr å stole på noen. Beslutningen om å stole på noen består av tre faktorer: dine personlige egenskaper som gjør deg mer eller mindre disponert for å stole på andre, din vurdering av tillitsverdigheten til den andre personen og din vurdering av situasjonen mht hvilken usikkerhet og sårbarhet den representerer for deg. Kort oppsummert betyr tillit i hvilken grad man er komfortabel med hvordan en annen person eller organisasjon antas å opptre i en situasjon der du selv kan bli påført et tap». (Dagens perspektiv, 2015)

72 Det er vel en selvfølge å kunne ha tillit til helse- og omsorgstjenestene? /?y=2018,2017

73 Fra Helsepersonell-loven: 1.Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Sikkerhet + kvalitet TILLIT

74 Fra Pasient- og brukerrettighetsloven 1-1 Formål Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.

75 «Felles interesser og rettferdige prosesser bidrar til å skape tillit, men en enda sterkere kilde til tillit er oppfatningen om at den vi skal ha tillit til er minst like opptatt av våre interesser som sine egne». (Dagens perspektiv, 2015)

76 Slik kan det oppleves på et ansvarsgruppemøte

77 Antall minutter Eksempel fra ansvarsgruppemøte Forekomst av nekting ,5 døgn 15 dager Vedtak etter Kap. 9 trer i kraft ,5 døgn 13 dager Dato

78 Har vi verktøyene som skal til?

79 3.3 Kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før nødvendig helsehjelp gis med tvang Selv om en pasient motsetter seg helsehjelp og mangler samtykkekompetanse, kan ikke nødvendig helsehjelp gis med tvang med mindre vilkårene i 4A3 er oppfylt. Helsepersonellet skal først forsøke å overvinne motstanden fra pasienten gjennom tillitsskapende tiltak, så helsehjelpen kan gjennomføres uten bruk av tvang. Om pasienten oppgir motstanden, kan helsehjelpen gjennomføres med hjemmel i pasient og brukerrettighetsloven 46. For å oppnå tillit må det tas hensyn til individuelle forhold hos pasienten. Dersom pasienten opplever trygghet i behandlingssituasjonen er sjansene større for at pasienten tar imot helsehjelpen. Dette krever at ledelsen legger til rette for at helsepersonellet har tid til å gjøre seg kjent med pasienten, at de har relevante og nødvendig opplysninger om pasienten, tid til å kartlegge årsaker til motstand og tid til å være fleksible i oppgaveutførelsen. Tillitsskapende tiltak kan både være tiltak i konkrete situasjoner med motstand, og tiltak som på lengre sikt kan øke pasientens tillit, og slik bidra til å forebygge motstand. For å oppnå tillit kan ulike tiltak benyttes: - kartlegge årsaker til motstanden mot helsehjelpen - bruke tid på utførelsen av helsehjelpen - gi informasjon - tilpasse kommunikasjonsformen - samarbeide med pårørende mv. - tilvenne gradvis til helsehjelpen - kjennskap til pasienten - veilede helsepersonell som er uerfarne eller ikke kjenner pasienten godt Se også IS8/2015 side 65.

80

81 Tillitsbygging - pårørende Møte pårørende og lytte til dem Legge til rette for at pårørende deltar definerte møter Kanalisere «trykk fra pårørende» til riktig person/funksjon Være åpen Erkjenne feil, mangler og utfordringer Lytte og anerkjenne men, ikke alltid enig

82 Tillitsbygging tj.mottaker Holde det vi lover Legge til rette for brukermedvirkning og egne/sam- valg Skape forutsigbarhet og trygghet Ta tjenestemottakeren på alvor Gi bekreftelser Gradvis tilnærming Se, beskrive og anerkjenne følelser

83 Tillitsbygging - tjenesten Leders nærvær Klare og tydelige linjer mht. kommunikasjon og beslutningstaking Tydelige beskrivelser og instrukser Hensiktsmessig valg av seleksjonsagenter Delegering av ansvar Monitorering skaper mulighet for forsterkning og evt. korrigering

84

85 Kort om seleksjon Naturlig seleksjon og evolusjon Seleksjon ved konsekvenser

86 Kulturell seleksjon I organisasjoner snakker man ofte om hvordan kulturer etableres og endres. Kulturer kan forstås som komplekse adaptive systemer, og endringer forekommer ved kulturell seleksjon. Pierce og Cheney (2004) beskriver seleksjon på tre ulike nivåer: evolusjon og naturlig seleksjon, seleksjon ved forsterkning og kulturell seleksjon. De beskriver kulturell praksis som summen av den operante atferden til mange mennesker som til sammen utgjør en kultur.

87

88 Mulighetene for innovasjon innen helsetjenesteorganisasjoner kan analyseres i et seleksjonsperspektiv. Hvordan organisasjonskultur endrer og utvikler seg avhenger av flere forhold. Ledelsens styringsform, strukturell organisering og kommunikasjon mellom deltakerne i organisasjonen, vil være avgjørende for kulturutvikling. Hvilke forsterkningsbetingelser som ligger til grunn for å fremme atferd blant organisasjonens medlemmer er også sentralt i kulturutviklingen. Organisasjoner som tillater høy grad av variasjon, gir et bredt seleksjonsgrunnlag. Organisasjoner med tydeligere definerte rammer for medlemmenes atferd, får en mer homogen fremtreden blant medlemmene. I organisasjoner der de ansattes kreativitet verdsettes og stimuleres, og de ansatte viser evne og vilje til endring vil variasjonsgraden være høy (Sandaker, 2009).

89 Takk for i dag! Anders.Johansen@siv.no

90 Utviklingshemming og atferd utfordrende som utfordrer atferd Monica Stolen Dønnum Vernepleier Psykiatrisk avdeling Blakstad seksjon utviklingshemming og autisme

91 Utviklingshemming «Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, f eks kognitive, språklige, motoriske og sosiale. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser» (Verdens Helseorganisasjon/ WHO) Signifikant begrensing i intellektuell fungering /IQ, d.v.s. under 70 Evnetest, f.eks WISC Verbal forståelse (ordforståelse og språklig kunnskap) Perseptuell resonnering (ikke-språklig forståelse) Arbeidsminne (tenketempo) Prosesseringshastighet (rekkefølgehukommelse) Begrensning i sosial modenhet og tilpasningsevne F.eks Vinland intervju Kommunikasjon Dagliglivsferdigheter Sosial ferdigheter Tilstand må ha vist seg før fylte 18 år Monica Stolen Dønnum

92 Utfordrende atferd Atferd som ved sin intensitet, frekvens eller varighet setter egen eller andres fysiske sikkerhet i alvorlig fare, eller atferd som alvorlig begrenser eller forhindrer tilgangen til vanlige samfunnsmessige forhold. Emerson, E. (2001). Challenging behaviour. Analysis and intervention in people with learning difficulties. Cambridge, Cambridge University Press. F.eks: Selvskadende atferd, vold mot andre, sosial tilbaketrekning og selvstimulerende atferd når disse fører til stor ulempe for personen selv eller omgivelsene Monica Stolen Dønnum

93 Utviklingshemming og atferd som utfordrer GAP Individuelle forutsetninger: Noen faktorer som påvirker individets forutsetninger: Biologiske forutsetninger Fysiske forutsetninger Kognitive forutsetninger Kommunikative forutsetninger Miljøets eller samfunnets krav: Noen eksempler på rammebetingelser: Rettigheter/lovverk Omsorgsmiljø Fysiske rammefaktorer Økonomiske faktorer Sosiale nettverk Kulturelle normer og forventninger Monica Stolen Dønnum

94 Atferd som utfordrer hvem og hva? «..setter egen eller andres fysiske sikkerhet i alvorlig fare», «..alvorlig begrenser eller forhindrer tilgangen til vanlige samfunnsmessige forhold» Slå andre Slå seg selv Spise bæsj Spytte Bite seg selv hvor hardt? Sosial tilbaketrekking Miste skole, jobb, venner, emma sanehus, klubben Sitte alene i leilighet, en menneskerett? Ikke dusje hver dag / hver gang det står på planen Spise for mye mat Monica Stolen Dønnum

95 Per 23 år gammel, moderat grad av utviklingshemming og barneautisme Behov for påminning eller bistand i de fleste situasjoner, mestrer enkelte rutinepregede ADL selvstendig Snakker for det meste med enkelt ord og gester, noen fraser, litt usikkerhet rundt han egentlig forstår I vår flyttet Per inn i egen leilighet i Jupiterlia bofelleskap med heldøgns helse- og omsorgstjenester, 1:1 oppfølging dag og kveld, deler våken nattevakt med 5 andre Monica Stolen Dønnum

96 Per I høst begynte Per å slå tjenesteyterne, han blir helt vill, skriker og slår og slår og slår. To av de som jobber for Per er blitt skadet, andre vegrer seg for å jobbe for han. Naboene til Per er blitt redd han. De synes det er urettferdig at de må gå fra felles en når det er Per som utagerer. Hvorfor skal de staffes, Per får ikke engang kjeft, det er jo ikke lov å slå! Mange tjenesteytere synes det er vanskelig å svare naboene når de snakker om dette, de er redd for å bryte taushetsplikt og svarer derfor gjerne noe utydelig som «Per ikke kan noe for det» eller at man ikke skal snakke om det Monica Stolen Dønnum

97 Per Foreldende til Per synes det kjempe vanskelig å høre at Per slår TY. De har dårlig samvittighet for at de ikke klarte å ha Per boende hjemme, og er redd for at han nå utagerer fordi han mistrives og savner hjem. De vil gjerne ha beskjed når Per har utagert. De ønsker så mye informasjon som mulig om hverdagen til Per, og påpeker alle mulige småting som TY «gjør feil» sammenlignet med hvordan ting var hjemme hos dem. TY synes det er vanskelig og ubehagelig å snakke med foreldrene til Per. Det er bare kjeft å få, alt de gjør er galt. Det blir aldri godt nok og det virker som pårørende tror det TY sin skyld at Per utagerer Monica Stolen Dønnum

98 Per TY antar at Per ikke ønsker å skade andre, de tenker det er en grunn til at Per angriper, men han klarer ikke si noe om det. TY tenker at de må bruke tid og kartlegge mulige årsaker, men i mellomtiden må de avverge skade og sender enkeltmeldinger om bruk av tvang. TY tar fysisk kontroll over Per når han angriper. Han er stek og uten hemninger, og har allerede skadet to ansatte, en er blitt sykemeldt. Erfaringer tilsier at Per ikke roer seg om han opplever å kjempe, gradvis etableres enn oppfatning om at Per må legges ned ved førte slag mot andre, ellers roer han seg ikke Monica Stolen Dønnum

99 Monica Stolen Dønnum

100 Utfordrende atferd Utfordrende atferd hos mennesker med utviklingshemming er ofte forstått og behandlet ut i fra enten en atferdsanalytisk eller psykiatrisk tilnærming Begge tradisjoner er veletablerte, og kan bidra til effektive tiltak men noen ganger fører behandlingen allikevel ikke frem Vi kan risikere uheldig bruk av både medikamenter og miljøtiltak, om vi ikke tar hensyn til at det kan være mange faktorer som påvirker atferden Monica Stolen Dønnum

101 Monica Stolen Dønnum

102 Kartlegging Kartlegge kontekst, i hvilken sammenheng forekommer atferden observasjoner i miljøet scatterplott over tid og sted funksjonell kartlegging, informantbastert (MAS / FAIG) eller deskriptiv (tre eller fire felt skjema) Kartlegge sårbarhetsfaktorer Psykisk lidelse, kartlegging/screening sammen med fastlege, evt henvises til spesialisthelsetjenesten Somatikk, kartlegging/screening av mulige helseplager sammen med fastlege, tannlege, fysioterapeut, andre? Vurdere syn, hørsel, ernæring, naturlige funksjoner, mistanke smerter, gjennomføre helsesjekk, BT, blodprøver, genetikk? Funksjonsnivå, kartlegging av kommunikasjon, ADL, mestringsferdigheter Generelle miljøbetingelser, som tilgang på oppmerksomhet og sosial kontakt, struktur og forutsigbarhet, tilgang på aktiviteter, bruk av positiv forsterkning og aversiv kontroll Monica Stolen Dønnum

103 Monica Stolen Dønnum

104 Monica Stolen Dønnum

105 Monica Stolen Dønnum

106 Analyse Funksjonell kartlegging viste Setting event / situasjon: på fellesen, i Pers leilighet, tiden mellom middag og annen aktivitet Foranledning: krav, avbryte «stimming», hindre tilgang på materielle goder Konsekvens: mange ulike reaksjoner, mye prat, verbal korrigering både fra TY og naboene Sårbarhetsfaktorer: Ingen fysiske helseplager funnet på bakgrunn av blodprøver, delvis helsesjekk hos fastlege og tannlege, samt drøfting av kartlegging i ansvarsgruppa Psykisk helse; samarbeid med spesialisthelsetjenesten, observasjon, kartlegging og drøfting av kartlegging i ansvarsgruppe. Atferdsendring mulig sorg og angstreaksjon på livshendelse (flytte) Funksjonsnivå godt kartlagt ved utredning, men resultat ukjent for TY. Gjennomgang med psykolog ved spesialisthelsetjenesten. Noe ADL gjort i tillegg. Omgivelsene hadde trolig noe høye forventeringer til Per, særlig med tanke på språkforståelse. Kartlegging av generelle miljøbetingelser viste at Per hadde liten en strukturert og forutsigbar hverdag, men mye regulering gjennom aversiv kontroll fremfor positiv forsterkning. Tilgang på sosial kontakt og attraktive aktiviteter svært begrenset pga frykt for utagering Monica Stolen Dønnum

107 Monica Stolen Dønnum

108 Monica Stolen Dønnum

109 Skadeavvergendetiltak Skadeavvergende tiltak nødvendig, arbeidet med å fatte Kapittel 9 vedtak går i gang. Fare for vesentlig skade Hvis Per ikke stoppes er det i snitt 4 hendelser pr mnd der Per påfører andre alvorlig fysisk skade ved slag og spark Skaden Per påfører er så alvorlig at en har blitt sykemeldt, andre har rapportert blåmerker og smerter. Fysisk fastholding og nedleggelse vurderes som nødvendig for å hindre skade Faglig og etisk forsvarlig gjennomføring Minst mulig inngripende tiltak Tydelige tiltaksprosedyrer som alle kjenner Tjenesteytere med kompetanse som kan bidra til ANALYSEN/ til å bedre forstå hvorfor Per slår. Forebyggende arbeid og andre løsninger!!! Monica Stolen Dønnum

110 Fugleperspektiv er så ikke lett å se når man blir slått.. Hindre første slag, stoppe pågående angrep men hva når Per slår en gang og så trekker seg unna? Hva gjør vi når faren for vesentlig skade er over? Skal det ikke ha noen konsekvenser? Skal ikke Per lære at det ikke greit å slå? Vi må skille skadeavvergende tiltak fra målretta miljøarbeid Per hinders i å skade andre Tiltak kan innebære tvang og makt når dette er nødvendig Enkeltmeldinger eller Kap 9 vedtak Monica Stolen Dønnum Per lærer andre måter å takle situasjonen enn å slå Tiltak er i all hovedsak basert på positiv forsterking Forebyggende arbeid, andre løsninger

111 Ressurskrevende? Monica Stolen Dønnum

112 Å endre atferd som utfordrer krever kompetanse og ressurser. Det må vi snakke høyt om!!! Monica Stolen Dønnum

113 Monica Stolen Dønnum