SAKSFRAMLEGG. Områderegulering for Kolbotn sentrum rammer for videre arbeider

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christian Nord Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 15/ Områderegulering for Kolbotn sentrum rammer for videre arbeider Rådmannens innstilling: 1. Det tas sikte på endelig vedtak av områdereguleringen for Kolbotn sentrum innen utgangen av Følgende føringer legges til grunn for det videre arbeidet med områderegulering for Kolbotn sentrum: a) Det skal søkes best mulig transportløsninger i områdeplanen for alle trafikanter. De viktigste hensynene er god trafikkavvikling og beredskap. Rekkefølgekravet i kommuneplanen om Kolbotnringen kan om nødvendig fravikes og alternative trafikale løsninger kan legges til grunn for planarbeidet. b) Ved utarbeidelse av bestemmelser for uteoppholdsarealer og lekeplasser er de viktigste hensynene gode fellesarealer, enkel tilgang til eksisterende rekreasjonsområder i planområdets nærhet og variasjon av boligstørrelser og typologi. Kravene i kommuneplanens 9 og 10 kan om nødvendig fravikes og erstattes med andre bestemmelser i områdereguleringen. c) Vurdere muligheten for å sikre arealer til en svømmehall innenfor planområdet. 3. Rådmannen tar kontakt med sentrale grunneiere for å drøfte etablering av utbyggingsselskap for utvikling av eiendommer sentralt i planområdet. 4. Det opprettes et sentrumsutvalg for områdereguleringen av Kolbotn sentrum. Sentrumsutvalget skal bidra til løpende avklaringer og fremdrift i planarbeidet mellom behandling i politiske organer. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle nødvendige samarbeids- og utviklingsavtaler i samråd med sentrumsutvalget, før de fremlegges til politisk godkjenning. Som medlemmer i sentrumsutvalget oppnevnes:

2 Sammendrag: Formannskapet vedtok planprogrammet for Kolbotn sentrum For å komme videre med planarbeidet er det behov for avklaring av noen sentrale problemstillinger: 1. Ny Kolbotn stasjon Rådmannen er i dialog med Jernbaneverket for å sikre statlig prioritering og framskynde planleggingsarbeidet for Kolbotn stasjon. Jernbaneverket har svart at de trenger tid for å utarbeide teknisk underlag for planlegging og bygging av ny stasjon i Kolbotn. 2. Kolbotnringen Kommuneplanen legger føringer for at det ikke skal oppføres ny bebyggelse i Kolbotn sentrum før Kolbotnringen er etablert. Kolbotnringen er en dyr og arealkrevende løsning, som krever store statlige bevilgninger. Rådmannen anbefaler at alternative løsninger legges til grunn for planarbeidet. Foreløpig trafikkanalyse viser at tiltak i Kolbotnveien og Skiveien vil bidra til å møte utfordringer med framkommelighet og beredskap på en tilfredsstillende måte. 3. Minste uteoppholdsareal Rådmannen vil i det videre planarneidet legge vekt på å vurdere andre løsninger for felles uteoppholdsarealer i områdereguleringen, for å sikre gode fellesarealer i planområdet, tilgang til eksisterende rekreasjonsområder og tilrettelegge for større variasjon i typologi og boligstørrelser. Dette kan medføre at man må avvike fra noen av kommuneplanens bestemmelser. 4. Ny svømmehall Rådmannen mener det vil være riktig å vurdere arealer til en mulig ny svømmehall innenfor planområdet som eventuell erstatning for svømmeanlegget i Sofiemyrhallen 5. Sentrale utbyggingsområder og forslag om utbyggingsselskap Sentrale utviklingsområder i sentrum bør ses i sammenheng for å utvikle et godt plangrep og sikre en god gjennomføring. Rådmannen har sett på ulike måter å samarbeide med grunneiere på. 6. Sentrumsutvalg Rådmannen foreslår å etablere et sentrumsutvalg bestående av tre representanter fra formannskapet, to fra kommuneadministrasjonen og en representant fra Oppegård Næringsforum. 7. Framdrift Problemstillingene i planarbeidet er omfattende. Rådmannen mener derfor det ikke er forsvarlig å gjennomføre planarbeidet så raskt som tidligere vedtatt. Rådmannen ber om at fristen for vedtatt plan utsettes slik at videre arbeid med problemstillinger omtalt i denne saken avklares og danner grunnlag for et godt, gjennomførbart og helhetlig plangrep. Saksutredning: 1. Innledning og bakgrunn Gjeldende kommuneplan legger føringer for utviklingen av Kolbotn sentrum: Fra kommuneplanen : «Kolbotns utvikling er tett knyttet til jernbanen både historisk og i dag. Kolbotns særpreg skyldes i stor grad stedets beliggenhet ved det idylliske Kolbotnvannet, omgitt av tydelige grønne åsrygger. Grønne gangkorridorer fører fra sentrum ut i boligbebyggelsen. De stedskvalitetene skal det bygges videre på.

3 Utformingen av Kolbotn sentrum bør gjenspeile lokalsamfunnets verdier og være tilpasset en mellomstor, urban kommune med fokus på folkehelse og miljø. Videre bør den bidra til merkevare bygging for å gjøre kommunen bedre kjent i Oslo-regionen. Det skal derfor satses på aktivitet, kvalitet og attraksjon.» I tråd med gjeldende kommuneplan for Oppegård og vedtak om at Kolbotn stasjon blir liggende i sentrum, er det satt i gang arbeidet med områdeplan for Kolbotn sentrum. Hensikten med planarbeidet er nedfelt i planprogrammet og er oppsummert i tre hovedmål: 1. Bymessig sentrum med mangfold av funksjoner Kolbotn skal utvikle seg til et attraktivt tettsted med urbane kvaliteter. Sentrum er preget av trinnvis fortetting gjennom mange år. Forrige store sentrumsplan tok for seg vestsiden av jernbanen, mens man i denne runden skal se på hele sentrum. Sammenhengen på tvers av jernbanen og samspillet mellom østsiden og vestsiden er viktig. I tillegg til å ta vare på historiske spor og blå/grønne kvaliteter, skal Kolbotn øke sin attraktivitet gjennom variasjon i både typologi og funksjoner, som kan skape liv i sentrum. 2. Fremtidsrettet og klimanøytralt sentrum Oppegård er en miljø- og folkehelsekommune. I Kolbotn skal det skal være lett å leve miljøriktig. Valg av energiløsninger, materialer, utforming av bebyggelsesstruktur og av grå/grønn/blå infrastruktur skal legge grunnlaget for en miljøvennlig og klimanøytral utvikling. 3. Prioritet for gange, sykkel og kollektivtransport I Oppegård kommune og Kolbotnområdet skal det være lett å la bilen stå. Viktige gjøremål og sentrale målpunkt i sentrum skal enkelt kunne nås til fots eller på sykkel. Det er en målsetting med korte avstander fra bolig til service- og tjenestetilbud, idrettsanlegg, grøntområder osv. Fordi Oppegård er en kommune med svært høy andel pendlere, særlig til Oslo, er det viktig å utvikle Kolbotn som kollektivknutepunkt med gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. 1.2 Framdrift Framdrift for arbeidet med områdeplanen er vedtatt i kommunestyret sak 64/14 Rammer for arbeidet med utvikling av Kolbotn sentrum punkt 2: Varsling av oppstart skal skje i februar 2015 med sikte på endelig vedtak juni Planoppstart ble varslet Første halvår 2015 ble det gjennomført parallelloppdrag med tre arkitektkontorer, og det ble utarbeidet et planprogram. Planprogrammet ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i Formannskapet , og vedtatt For å sikre et godt og gjennomførbart plangrep er det noen sentrale problemstillinger rådmannen mener at bør avklares: Ny jernbanestasjon Kolbotnringen Felles uteoppholdsarealer Rådmannen anbefaler at fristen for vedtatt plan utsettes,slik at en kan jobbe videre med disse problemstillingene. Gode løsninger på disse spørsmålene vil være med og danne grunnlag for et godt, gjennomførbart og helhetlig plangrep. Rådmannen anbefaler at det tas sikte på en sluttbehandling av planen innen 2016.

4 2. Problemstillinger 2.1 Ny stasjon og forholdet til Jernbaneverket Ny stasjon ligger sentralt i planområdet. Et godt samarbeid med Jernbaneverket er en forutsetning for planarbeidet med sentrumsplanen. Utformingen av stasjonsområdet med buss-stopp, sykkel- og bilparkering og andre funksjoner må planlegges i tett samarbeid mellom Jernbaneverket og kommunen. Det skal sikres god framkommelighet til og gjennom stasjonsområdet, herunder gode underganger under sporene og god tilgjengelighet til og fra plattformene. Videre skal det sikres at tilgrensende områder til jernbanesporene kan utvikles og opparbeides på en god måte, også innenfor byggeforbudssoner hvor det skal reguleres byggegrense på 30m eller 20m til nærmeste spor. Oppegård kommune er opptatt av en raskest mulig realisering av ny stasjon på Kolbotn. Rådmannen viser i den forbindelse til vedtak fattet av Jernbaneverket 24. april 2009 (JBV- sak 81-09): JBV vedtar å videreføre planlegging og etterfølgende bygging av ny stasjon på Kolbotn som eget prosjekt som kjøres parallelt med planlegging, prosjektering og bygging av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski Jernbaneverket har signalisert at byggestart vil skje når Follobanen er ferdigstilt, det vil etter planen si i En forutsetning for byggestart i 2021 er arealavklaring og et kommunalt planvedtak innen utgangen av 2016, som igjen vil gi grunnlag for å melde prosjektet inn til neste nasjonal transportplan (NTP) og dermed sikre finansiering av prosjektet. I uttalelsen til planprogrammet for områdereguleringen uttalte Jernbaneverket at den planlagte fremdriften virker stram, og at Jernbaneverket trenger tid for å utarbeide sitt tekniske underlag før en detaljregulering av Kolbotn stasjon. Dette underlaget vil også være av betydning for drøfting av løsninger i områdereguleringen. Rådmannen har henvendt seg til Jernbaneverket for å få en avklaring av framdrift og for å få en forsikring om at det jobbes fram mot realisering av ny stasjon når Follobanen står ferdig. I svarbrev datert forsikrer Jernbaneverket at bygging av ny stasjon er prioritert. Arbeidet med teknisk underlag og detaljregulering er påbegynt i Jernbaneverket. I det videre arbeidet med områdereguleringen er det viktig at Jernbaneverket deltar aktivt i utforming av stasjonsområdet. For å kunne utforme gode knutepunktsløsninger i områdeplanen, er kommunen avhengig av innspill fra det tekniske utredningsarbeidet til Jernbaneverket. Rådmannen ser at signalene fra Jernbaneverket om framdrift bidrar til at kommunens vedtatte framdriftsplan ikke er realistisk. 2.2 Kolbotnringen, trafikkanalyse og alternativ løsning God framkommelighet for alle transportmidler er en forutsetning for et godt plangrep. Infrastruktur er kostnads- og arealkrevende, og må opparbeides tidlig i gjennomføringsfasen. Sikker finansiering av de ulike tiltakene er avgjørende for at planen kan realiseres. I Kommuneplanens rekkefølgebestemmelser er det lagt føringer for at all ny utvikling i sentrum skal avvente ny ringvei i tunnel rundt Kolbotn sentrum (Kolbotnringen) i kommuneplanen lyder: I Kolbotn sentrum skal ny bebyggelse ikke oppføres før Kolbotnringen er etablert. Det samme gjelder utbygging av tilliggende områder som vil få miljøgevinst av Kolbotnringen.

5 Fram til i dag er det gitt dispensasjon fra vedtaket gjennom utbyggingsavtaler hvor utbyggere har forpliktet seg til å være med å finansiere tiltaket. Ingiertunnelen er et eksempel på dette. Det er også tidligere gitt dispensasjon mot finansiering av annen infrastruktur, som i detaljreguleringen for Ormerudveien. Kolbotnringen skal løse: bedre fremkommelighet for trafikk beredskap for eksisterende tunnel i Rikeåsen dersom denne må stenge. De to viktigste elementene som gjenstår i realiseringen av Kolbotnringen er nytt løp i Rikåstunnelen og ny tunnel i Skrenten, for å avlaste Skiveien. Begge disse tiltakene må i det vesentligste finansieres med statlige midler. Utbyggingsavtaler kan kun gi et mindre bidrag. Dersom det forutsettes at utbyggere i Kolbotn sentrum skal bidra til Kolbotnringen gjennom utbyggingsavtaler, vil det ikke kunne kreves at de bidrar til andre tiltak i planområdet, som eksempelvis nye busstopp og utbedring av gateløp til og ved stasjonen, samt etablering av gang- sykkelveier, fellesarealer, overvannshåndtering og bekkeåpning. Kolbotnringen er et svært omfattende, arealkrevende og dyrt tiltak. Vegvesenet og Fylkeskommunen har i kontaktmøte om samferdsel 6. februar 2015 signalisert at de ikke ser nødvendigheten av å etablere Kolbotnringen, og de ser heller at de kan prioritere tiltaket. Deres mandat er å prioritere infrastrukturprosjekter for gående, syklende og kollektiv. Konsulentfirmaet Cowi har fått i oppdrag å lage trafikkanalysen for områdeplanen. Foreløpig beregninger viser at tiltak i Skiveien og Kolbotnveien vil løse de trafikale og beredskapsmessige utfordringene uten at det er behov for Kolbotnringen. Tiltakene vil samtidig gi bedre framkommelighet for kollektiv, syklende og gående, samt tilrettelegge for gode overgangsmuligheter mellom buss og tog ved nye Kolbotn stasjon. Foreløpige trafikkberegninger Gjennomførte trafikktellinger viser at problemene med fremkommelighet er størst i rundkjøringen Skiveien/Kolbotnveien og delvis i rundkjøringen Skiveien/Mastemyrveien, men at sistnevnte i stor grad skyldes kort avstand til første rundkjøring. Selve Rikåstunnelen har i dag god kapasitet. I tillegg er det kapasitetsproblemer i Kolbotnveien inn mot stasjonen. Trafikkmengde i Skiveien er på ÅDT (ÅDT = det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av et år, dividert med 365) sør for rundkjøringen Skiveien/Kolbotnveien, og ÅDT sør for rundkjøringen Skiveien/Mastemyrveien. Trafikkmengde i Rikåstunnelen er 8200 ÅDT. Til sammenligning er trafikkmengden i Kolbotnveien til stasjonen 6000 ÅDT. Framskrevet til 2030 så vil trafikken sør for rundkjøringen Skiveien/Kolbotnveien bli sterkt forsinket og det kan beregnes perioder med lang kø. Trafikkmengden er foreløpig beregnet til ÅDT før rundkjøringen Skiveien/Kolbotnveien og ÅDT etter. I ettermiddagsrushet vil situasjonen bli enda verre, med sterkt redusert framkommelighet i de fleste veiarmene. Rikåstunnelen vil ikke ha nevneverdig køproblemer i framtiden. En sentral problemstilling i planarbeidet er at Kolbotnveien inn til ny jernbanestasjon vil være sprengt med en beregnet ÅDT på Alternative tiltak Utvidelse av Skiveien mellom rundkjøringen Skiveien/Sønsterudveien og rundkjøringen Skiveien/Mastemyrveien til flere felt vil kunne bidra til å løse problemet med framkommelighet i

6 overskuelig framtid. Det er viktig å understreke at traseen samtidig må strammes opp og utformes som et gateløp, slik at Skiveien blir en «bygate» og en god atkomst til Kolbotn sentrum. Løsningen innebærer at veibredden i mindre grad utvides ifht. dagens veiløp. For å løse beredskap i Rikåstunnelen, er det en mulighet å utbedre Kolbotnveien slik at denne kan åpnes dersom Rikåstunnelen må stenge. Kolbotnveien vil forøvrig ikke være åpen for gjennomkjøring. En utbedring av Kolbotnveien vil samtidig kunne tilrettelegge for å samle busstopp ved ny stasjon som gir bedre kobling mellom buss og jernbane. Hele tiltaket vil gi bedre framkommelighet for alle trafikanter både langs Skiveien og gjennom sentrum langs Kolbotnveien. Cowi har utført foreløpig kostnadsestimat av Kolbotnringen og alternativ løsning: Kostnadsberegning Kolbotnringen: Tiltak Kostnad pr løpemeter Kostnad totalt forbehold Kolbotnringen: Rikåstunnelen Ikke oppgitt 250 millioner (2011) Med forbehold om stabile fjellmasser Kolbotnringen: Skrententunnelen Ikke oppgitt 475 millioner (2011) Med forbehold om stabile fjellmasser Totalt: 725 millioner (2011) Totalt 2015: Ca 1 milliard (2015) Det knyttes stor usikkerhet til kostnadskalkylen som er hentet fra Oslopakke 3 i I denne kalkylen var kostnader for Ingier-tunnelen satt til 50 millioner og sluttsummen her ble 127 millioner. Kostnadsberegning alternativt tiltak: Tiltak Kostnad pr løpemeter Kostnad totalt forbehold Utbedringer i Skiveien Ca kr 80 millioner (2015) Utbedringer Ca kr 55 millioner (2015)

7 Kolbotnveien Totalt: 135 millioner Rådmannen mener det er hensiktsmessig å vurdere alternative løsninger til Kolbotnringen, fordi den forutsetter statlig finansiering og det er mottatt signaler om liten vilje til dette fra statlige myndigheter. Løsningene vil i tillegg til å bedre framkommelighet og beredskap, være langt rimeligere og enklere å tilpasse i planarbeidet. Løsningen bedrer samtidig atkomsten for alle trafikanter til ny stasjon og gir gode muligheter for å etablere en funksjonell overgang mellom buss og tog ved ny stasjon. Rådmannen mener at det er fornuftig å gå videre med alternativ trafikkløsning. 2.3 Felles uteoppholdsareal Kolbotn sentrum omkranses av naturgitte kvaliteter i form av grønne åsrygger og Kolbotnvannet. Dette er sterke kvaliteter som gir mulighet for et urbant liv med god tilgang til rekreasjonsområder og blå/grønne kvaliteter. Forbindelsene mellom sentrum og omkringliggende skogsområder bør forsterkes gjennom tiltak som tilrettelegger for en naturlig og god kontakt for alle aldersgrupper på helårsbasis. Rådmannen ønsker å se på hvordan disse tiltakene kan forankres i områdereguleringen, ved at de kan inngå i beregningen for påkrevd uteareal i fremtidige detaljreguleringer innenfor planområdet. Rådmannen er i ferd med å vurdere enkelte lokaliteter for større miljøfremmende prosjekter innenfor planavgrensningen (jfr. illustrasjon) som kan vurderes å inngå i regnskapet for minste uteoppholdsareal (MUA) for fremtidige detaljreguleringer. Dette er ikke mulig med de bestemmelsene som omhandler MUA i gjeldende kommuneplan. 1 og 2. Kantorbekken og Augestadbekken: Åpning av bekkeløpene med naturlige rensetiltak for overvann og opparbeidelse av turvei etc. langs bekkeløpet kan utgjøre traseer for gående og syklende mellom sentrum og nærliggende bolig- og grøntområder. 3.Veslebukta og Jan Bålsruds plass:

8 Opparbeidelse av tiltak som gir bedre tilgang til Kolbotnvannet i tråd med kommuneplanens føringer for Kolbotn sentrum. Fra kommuneplanen: Det etableres en gangtrase langs Kolbotnvannet med utgangspunkt i eksisterende sti- og veinett. Det er et mål å etablere en trase for en kort rundtur inne i Veslebukta med bro fra Jordbærsletta til Tangen. 4.Øvre Torg: Tiltak som forsterker Øvre Torg som et bytorg. 5 og 6. Storbukta og Båtsleppa: Naturlige rensetiltak i form av vegetasjonsbelter på grunt vann og gangbro over Kolbotnvannet til Båtsleppa. Gangsti langs Kolbotnvannet som kobler seg mot Veslebukta og Kantorbekken. Det er en målsetting at Kolbotn sentrum skal utvikles som et tett og attraktivt sentrum med et mangfold av funksjoner, og det er lagt til grunn at det skal legges til rette for opp mot 600 nye boliger. I henhold til kommuneplanen utløser dette totalt 30 daa avsatt til uteopphold innenfor planen. Til sammenligning er området på Ytre Tangen ca. 20 daa. Rådmannen anser det som vanskelig å planlegge for ønsket og nødvendig tetthet i Kolbotn sentrum med en kommuneplanbestemmelse som utløser et slikt arealkrav. Kommuneplanens bestemmelse 10 krever arealer til felles uteopphold pr. boenhet. Arealkravet er 50 m² for boliger i blokkbebyggelse og 75 m² for konsentrert småhusbebyggelse. I tillegg kreves det solbelysning på hele arealet minst 5 timer ved jevndøgn. Bestemmelsen legger beslag på store arealer i prosjekter, og fører til at utbyggere ofte velger å prosjektere færre, men større boenheter. Denne tendensen er ikke i tråd med kommuneplanens mål om variasjon og bredde i boligtyper, boligstørrelse og pris. Kommuneplanens bestemmelse 9 krever arealer avsatt til lekeplasser, nærmere bestemt 25 m² pr. boenhet. I tillegg kreves det differensiering av lekeplasser med hensyn til barnas alder, avstandskrav til boliger, minimumsstørrelse på lekeplasser og maksimalt antall boenheter som lekeplassene kan betjene. Rådmannen ser behov for å vurdere kommuneplanens 9 sammen med kommuneplanens 10 da disse bestemmelsene i praksis henger tett sammen. Rådmannen mener det er nødvendig å se på alternative modeller for hvordan MUA kan løses delvis utenfor avgrensningen av prosjekter, og inngå i større fellestiltak som flere kan ha glede av innenfor sentrumsplanen. Det kan også være aktuelt å redusere kravet og/eller se på andre beregningsmåter som ikke knytter MUA til boenheter, men til totalt bruksareal (BRA) i prosjektene. Hensikten med dette er at planen skal tilrettelegge for en større variasjon i boligtyper og størrelser, som igjen kan føre til en større demografisk variasjon i Kolbotn sentrum. 2.4 Ny svømmehall Det er behov for å erstatte Sofiemyr svømmehall i Oppegård kommune. I sak 15/5888 som ble behandlet i UMP , fremgår det at ny svømmehall kan bygges separert fra ny idrettshall på Sofiemyr. Fra saksfremlegg sak 15/5888: Hvis Sofiemyrhallen rives og svømmehall skal sees separat er det flere alternative muligheter for erstatning av dagens basseng; Både leie av privat aktør, interkommunalt samarbeid og realisering innenfor sentrumsplanen.

9 Idretten i Oppegård har uttalt at høy kvalitet i et fremtidig svømmeanlegg er viktigere enn anleggets lokalisering. Rådmannen anbefaler at det vurderes muligheter for arealer til en ny svømmehall innenfor planområdet. 2.5 Utbyggingsselskap I deler av planområdet kan det være hensiktsmessig å se flere eiendommer i sammenheng. Årsaken er at eiendommene utgjør et naturlig delområde som kan utvikles i felleskap, mens eiendommene enkeltvis vil være vanskelig å utvikle på en god måte. I noen av disse områdene eier også kommunen arealer. Prinsippskissen nedenfor illustrerer et tenkt eksempel på hvorfor sentrale eiendommer i noen tilfeller bør utvikles i sammenheng: Dersom bebyggelse på eiendom A rives, hindrer byggegrense mot vei at eiendommen kan utvikles. Det vil for eier A være mest fordelaktig å beholde dagens bebyggelse. Dersom eier river er det ikke mulig å bygge nytt. Denne type situasjoner kan i ytterste konsekvens føre til stagnasjon og forfall av eiendommen på sikt. En slik situasjon vil igjen kunne få konsekvenser for eiendommene B, C og D.Eiendommene B, C og D er små med begrensede utviklingsmuligheter. Alle eiendomsbesittere i delområdet vil ha fordeler av å slå seg sammen og utvikle delområdet i sammenheng. For hele Kolbotn sentrum er det viktig at sentrale delområder utvikles på en god måte. Kommunen som eiendomsaktør i slike områder kan være en pådriver for utvikling av sentrale tomter. For å sikre en god og konstruktiv planprosess er det viktig å avklare tidlig hvordan et eventuelt samarbeid mellom grunneiere skal etableres og fungere. Rådmannen har derfor undersøkt mulige løsninger på denne type problemstillinger: Aksjeselskap for felles utvikling av eiendommer i sentrum

10 En løsning er å danne et aksjeselskap for hvert enkelt delområde det er naturlig å se i sammenheng. Når kommunen er med som eier, kan også kommunen sørge for kontakt slik at aksjeselskapet etableres. Tomteselskap En annen løsning er at kommunen etablerer et foretak som har som formål å kjøpe opp og utvikle eiendommer flere steder i kommunen. Et eksempel på en slik løsning er Sandnes Tomteselskap. Opprinnelig ble Sandnes Tomteselskap etablert som aksjeselskap av typen beskrevet over. Selskapet ble siden gjort om til foretak som eier og driver flere små aksjeselskap. Stavanger kommune er i ferd med å etablere en tilsvarende løsning i disse dager. 2.6 Sentrumsutvalg Formannskapet er styringsgruppe for planarbeidet i Kolbotn sentrum. Med gode erfaringer fra forrige sentrumsplan i Kolbotn er det ønskelig å etablere et sentrumsutvalg som kan gi politisk forankring av plangrep underveis i planarbeidet, og gi føringer som sikrer god fremdrift. Rådmannen foreslår at sentrumsutvalget består av tre representanter fra Formannskapet, en representant fra Oppegård Næringsforum, Rådmannen, kommunalsjef og planskjef med prosjektleder som sekretær. Rådmannen anbefaler at sentrumsutvalget organiseres slik at utvalget møtes i forkant av Formannskapets møter. Rådmannens anbefaling Det er viktig at man i denne fase av planarbeidet har fokus på planens gjennomføring. Rådmannen ber derfor om at en ferdigstilling av planen utsettes, slik at man får gjennomført nødvendige utredninger og avklaringer. Rådmannen ber også om at enkelte av kommuneplanens føringer kan revurderes, blant annet når det gjelder veispørsmål og uteoppholdsarealer, der dette kan gi bedre løsninger. Anne Skau Rådmann Anne Holten Seksjonsleder