Innledning 00. Tetthetsstudie Førde sentrum
|
|
- Bård Bakken
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tetthetsstudie Førde sentrum Studiet tar for seg muligheter for utvikling av et tettere Førde sentrum. Det er utredet varianter som tar utgangspunkt i et mest mulig urbant sentrum med gateliv, rekreasjonsareal, handel, gode lysforhold, kollektivtransport, god tilknytning, byromskvaliteter. Forventet vekst: Folketallet i Sogn og Fjordane synker, folketallet i Førde stiger litt. En styrkning av Førde sentrum som sosialt, karakterfast, regionalt senter kan gjøre Førde til en enda mer interressant by i framtida- sterkere karakter kan gjøre det lettere å trekke til seg næringsinterresser, utdanningsinstitusjoner, offenlig forvaltning og kulturtilbud. Befolkningsveksten er ikke så sterkt stigende at det ut i fra dagens prognoser kan planlegges for et Bonanza- det er nødvendig å bruke den investeringsviljen som er på en bevisst måte til å bygge byen. Utviklingen av et tett sentrum kan være et ledd i en tydelig bystrategi. Et tett sentrum har flere fordeler: -Det oppstår synergier mellom ulike funksjoner. -mer fotgjengervennlig, flere kan bo i gangavstand mellom arbeid, handel, bolig og kultur og rekreative areal. dette kan føre til mindre bilavhengig livsstil. -Sterkere identitet for sentrum. Flere funksjoner samlet bygger opp om hverandre og fører til sterkere karakter. En by med karakter vil stå sterkere når den skal tiltrekke seg folk og næringsvirksomhet. -Bygger videre på det vi har, gjenbruk og videreutvikling. -Det er miljømessig bærekraftig, bedre utnytting av felles anlegg. Prinsippet er å dele på funksjoner. Noen utfordringer for tett by: -Kvaliteten i bygningsmassen- det er viktig å finne balansen mellom dagslysbehov i bygningene og utnyttelse. -Byromskvaliteter- det er viktig å planlegge for tydelige byrom, og rekreative areal. -Utbyggingsform- det er viktig å ha en utbyggingsform som kan ta opp i seg at byens program blir til på veien. ulik bruk av bygg kan gi ulikt bebyggelsesmønster- planer bør ha en strategi for hvordan dette tenkes. -Investeringsform- det er ikke sannsynlig at det kan bygges ut store felt på en gang, investeringene vil sannsynligvis skje over tid og stykkevis. En plan for fortetting bør derfor kunne deles opp i flere byggetrinn. Metode: -Det er laget et grunnlag som inneholder studier av avgrensning, trafikkmønster, byrom, urbant landskap, vurdering av dagens arealbruk, tilknytning til omkringliggende areal. -Studiene danner grunnlag for et mulig fotavtrykk for et fortettet Førde sentrum. Det er laget fire varianter på volum i sentrum. -Firda Billag tomta er utredet spesiellt ettersom det er en tomt som har størrelse og kapasitet til mange mulige bebyggelsesmønster. her er det laget fire alternativ. INNHOLD 00 Innledning STUDIER AV BYSTRUKTUR 01 Sentrumsgrenser 02 Bylandskap 03 Tomter for fortetning 04 Transformasjon 05 Bilrom 06 Byrom 07 Sirkulasjoner 08 Vekst TETTHETSSTUDIE1 - ETABLERT UTNYTTING 09 Plan Tetthet 1 10 snitt 1 11 Fugleperspektiv 1 12 Fugleperspektiv 2 13 Storehagen 14 Jolstra TETTHETSSTUDIE 2 - JEVN ØKNING 15 Plan Tetthet 2 16 snitt 17 Fugleperspektiv 1 18 Fugleperspektiv 2 19 Storehagen 20 Jolstra TETTHETSSTUDIE 3 - VARIERTE HØYDER 21 Plan Tetthet 3 22 snitt 23 Fugleperspektiv 1 24 Fugleperspektiv 2 25 Storehagen THS-3 26 Jolstra THS-3 TETTHETSSTUDIE 4 - VARIERTE HØYDER LAV 27 Plan tetthet 4 29 Fugleperspektiv 1 30 Fugleperspektiv 2 SOLSTUDIER 33 Solstudie EQ Summer 34 Solstudie EQ Spring FIRDA BILLAG 35 Firda Billag1 36 Firda Billag 2 37 Firda Billag 3 38 Firda Billag 4 Innledning 00
2 SENTRUMSGRENSE Dette studiet tar for seg mulig fortetting/ utvikling av området markert som Sentrum i planen. Området markert som ytre sentrum er ikke behandlet her men her er store muligheter for å videreutvikle foreksempel sentrumsnære boliger med kort avstand til alle funksjoner. Størst potensiale er det sannsynligvis på Indre og ytre øyrane. I dette studiet er det lagt vekt på at sentrum må kunne knytte seg naturlig på en videre utvikling av Ytre sentrum. Tydelig grense for sentrum er viktig i vurderingen av hvilke program søm bør ligge innefor grensen og hva som kan ligge andre steder. Sentrum Ytre sentrum Sentrumsgrenser 01
3 BYLANDSKAP Elvelandskapet er en unik ressurs som rekreativt landskap for et tettere sentrum. Tegningen viser skisse til bevaring av denne ressursen som et offentlig parkdrag. All bebyggelse i sentrum og ytre sentrum vil ligge i kort avstand til elva og landskapet. Bylandskap 02
4 TOMTER FOR FORTETNING Tre kategorier tomter er identifisert i studiet: 1.Tomter som i dag er benyttet til bakkeparkering 2.Tomter som er underutnyttet dvs. bebygd med funksjoner som ikke trenger å ligge i sentrum 3.Tomter med utdatert bygningsmasse. Ytterligere fortetting kan skje ved riving av lavt utnyttede tomter, men det er i dette studiet søkt å ta hensyn til bygningsmiljø/ enkeltbygg som gir karakter til, og er orienteringspunkt i Sentrum. Bygninger som er vurdert til å være i god stand er heller ikke foreslått byttet ut. Tomter Sentrumsgrense Tomter for fortetning 03
5 TRANSFORMASJON Strategisk rivning av bygninger vil frigjøre potensial i sentrum. tegningen viser bygg som inneholder funksjoner som ikke bør ligge i sentrum (transformasjon 1) eller er lavt utnyttede, utdaterte bygg på sentrale tomter.(transformasjon 2) Transformasjon 1 Transformasjon 2 Transformasjon 04
6 TILKOMST MED BIL OG PARKERING Biltilkomst til utviklingsområder viser i mørk grå. Dagens biltilkomst i lys grå. Parkering må ved fortetting legges inn i hvert prosjekt i underetasjer eller egne parkeringshus. Det kan også vurderes parkeringsrekker langs noen av veiene. P P P P P P P P P P Biltilkomst P Parkering Bilrom 05
7 BYROM Akser: Tegningen viser hovedakser i byen; Langebruvegen, Hafstadvegen, Storehagen. Studiet viser også planlagt gangforbindelse fra Tangen over jølstra som blir en viktig forbindelse for å minske gangavstandene i sentrum. Handelstorget Storehagen Firda billag Tre urbane plasser kan videreutvikles med ulikt program: -Langebrutorget allerede etablert som et formalt offentlige byrom. -Plassen ved Firda Billag- Knutepunkt for offentlig transport- kan omkranses med serveringssteder, butikker og møbleres slik at dette kan bli et mer variert og blandet byrom. Dagslysforholdene her er gode hele året. Kan utvikles etter prinsipp om shared space. -Storehagen mellom kjøpesentra- her er allerede stor trafikk av folk, Her kan vende mer utadvendte butikker mot plassen, møblering og evt uteservering kan gi mer blandet bruk. Det grønne byrommet og elvelandskapet er sentralt å bevare med offentlig tilkomst uten stor grad av privatisering. Dette byrommet er uteoppholdsareal for tett boform i sentrum, sentrumsparken. langebrutorget Hafstadvegen Grønne byrom Urbane akser Byrom 06
8 Indre Ytre Sirkulasjoner 07
9 Forventet vekst. Basert på forventet vekst i Førde vil det være et behov for å bygge rundt nye boliger de neste årene. Dette tilsvarer et areal på rundt m2. Arealet som trengs til bolig vil kunne bli vanskelig å dekke innenfor den indre sentrumsgrensen. Ytre sentrum vil være egnet til boligbygging- Indre Øyrane har stor kapasitet for sentrumsnær bebyggelse i solrikt område Tetthet 1) Tilført areal: m2 Avsatt til bolig: m2 Dekker behovet for boliger med: 30% Diagrammene til høyre viser 50% boligformål i sentrum. Tetthet 2) Tilført areal: m2 Avsatt til bolig: m2 Dekker behovet for boliger med: 44% Tetthet 3) Tilført areal: m2 Avsatt til bolig: m2 Dekker behovet for boliger med: 43% Vekst 08
10 snv12.1 TETTHETSSTUDIE 1- ETABLERT UTNYTTING Tetthetsstudie bygger videre på etablert utnyttelsesgrad og etasjetall i Førde sentrum. Fem etasjer langs Hafstadveien og Storehagen og tre etasjer mot elva og Indre Øyrane. Bebyggelsesstrukturen i eksempelet viser en intensjon om tilknytning mellom bygningene fra elv til elv. snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 sna m2 snv m2 snv m2 snv m m2 snv m2 snv m2 Tetthet 1 Plan 1:5000 ssv m2 ssv m2 ssv m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 sna m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² ssa m² ssa m² ssa m² ssa m² ssa m² ssv m² ssv m² ssv m² m² Plan Tetthet 1 09
11 2 3 4 NÆRING NÆRING NÆRING Snitt T1 4.0 P P P PROMENADE FORTAU VEI FORTAU snitt 1 10 FORTAU VEI SYKKELSTI FORTAU A - T1 B - T1 C - T1
12 Fugleperspektiv 1 11
13 Fugleperspektiv 2 12
14 Storehagen 13
15 Jolstra 14
16 snv31.2 TETTHETSSTUDIE 2- JEVN ØKNING Studiet tar utgangspunkt i en jevn økning av etasjetallet fra studie 1 i sentrum med en etasje. 6 etasjer mot Storehagen og Hafstadvegen, 4 etasjer mot elva og Indre Øyrane m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 sna m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 Tetthet 2) Plan 1:5000 ssv m2 ssv m2 ssv m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 sna m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² ssa m² ssa m² ssa m² ssa m² ssa m² ssa m² ssv m² ssv m² ssv m² m² Plan Tetthet 2 15
17 NÆRING NÆRING NÆRING NÆRING Snitt T PROMENADE FORTAU VEI FORTAU P P P FORTAU VEI SYKKELSTI FORTAU A - T2 B - T2 C - T2 snitt 16
18 Fugleperspektiv 1 17
19 Fugleperspektiv 2 18
20 Storehagen 19
21 Jolstra 20
22 snv31.3 TETTHETSSTUDIE 3- VARIERTE HØYDER Studiet viser variert høyde innad på hver tomt med utnyttelsesgrad fra tetthetsstudie 2. Det kan utvikles et regelverk som gir mulighet for høyere bebyggelse på enkelte deler av en tomt. Fordelen er at en da kan utvikle bygningstyper som kan tilpasses program og byrom. en slik tenkning fordrer et regelverk der det kreves at utbygger utvikler bygninger som tar hensyn til sine omgivelser når det gjelder dagslysforhold, program og byrom m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 sna m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 Tetthet 3) Plan 1:5000 ssv m2 ssv m2 ssv m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 Mass m² sna m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² ssa m² ssa110-t m² ssa111-t m² ssa112-t m² ssa113-t m² ssa114-t m² ssv110-t m² ssv111-t m² ssv113-t m² m² Plan Tetthet 3 21
23 A B C NÆRING NÆRING NÆRING NÆRING Snitt T PROMENADE FORTAU VEI FORTAU P P FORTAU VEI SYKKELSTI FORTAU P A - T3 B - T C - T snitt 22
24 Fugleperspektiv 1 23
25 Fugleperspektiv 2 24
26 Storehagen THS-3 25
27 Jolstra THS-3 26
28 snv34.3 TETTHETSSTUDIE 4- VARIERTE HØYDER DAGENS UTNYTTING snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 Studiet viser variert høyde innad på hver tomt med utnyttelsesgrad fra tetthetsstudie 1. Det kan utvikles et regelverk som gir mulighet for høyere bebyggelse på enkelte deler av en tomt. Fordelen er at en da kan utvikle bygningstyper som kan tilpasses program og byrom. en slik tenkning fordrer et regelverk der det kreves at utbygger utvikler bygninger som tar hensyn til sine omgivelser når det gjelder dagslysforhold, program og byrom m2 Mass m2 snv m2 snv m2 snv m2 sna m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 snv m2 ssv m2 ssv m2 ssv m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 ssa m2 wmass m² t w t sna m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² snv m² ssa m² ssa110-t m² ssa111-t m² ssa112-t m² ssa113-t m² ssa114-t m² ssv110-t m² ssv111-t m² ssv113-t m² m² Plan tetthet 4 27
29 Fugleperspektiv 1 29
30 Fugleperspektiv 2 30
31 Solstudier 21. Juni 1) 09:00 11:00 13:00 15:00 17:00 2) 3) Solstudie EQ Summer 33
32 Solstudier 20. Mars 1) 09:00 11:00 13:00 15:00 17:00 2) 3) Solstudie EQ Spring 34
33 Firda billag. Den siste store, lavt utnyttede tomta i Førde sentrum er Firda billag. Arealkrevende oppstillingsplasser for busss, verksted mm. bør flyttes ut av sentrum slik at dette verdifulle arealet kan utvikles som motor for urban utvikling av Førde sentrum. Volumstudiet viser fire mulige mønster for utvikling av dette arealet. Bebyggelsemønster 1: Tomta bebygges med punkthus. Ett felles byrom gir forbindelde mellom Grøntareal indre øyrane og Storehagen. Plassen foran Firda billag er det sentrale knutepunktet for kollektivtrafikk i Førde, Vi foreslår at plassen kan omkranses med butikker, uteservering, og møbleres slik at den kan bli et verdig sentralt byrom for Førde. Bygningstypene passer for næringslokal og bolig. Butikker kan ligge i første etasje mot Storehagen for å styrke handelsaksen. Parkering kan legges under bygga eller ett av husa kan settes av til dette formålet. Firda Billag 1 35
34 Firda billag. Den stste store, lavt utnyttede tomta i Førde sentrum er Firda billag. Arealkrevende oppstillingsplasser for busss, verksted mm. bør flyttes ut av sentrum slik at dette verdifulle arealet kan utvikles som motor for urban utvikling av Førde sentrum. Volumstudiet viser fire mulige mønster for utvikling av dette arealet. Bebyggelsemønster 2: Tomta bebygges med lameller. Bebyggelsen legges i retning nord sør. Mellomrommene mellom husene gir forbindelse inn mot Storehagen og ut til grøntarealet ved indre Øyrane. Plassen foran Firda billag er det sentrale knutepunktet for kollektivtrafikk i Førde, Vi foreslår at plassen kan omkranses med butikker, uteservering, og møbleres slik at den kan bli et verdig sentralt byrom for Førde. Bygningstypene passer for næringslokal og bolig. Butikker kan ligge i første etasje mot Storehagen for å styrke handelsaksen. Denne bebyggelsesformen gir gode muligheter for leiligheter med to fasader og kryssventilasjon. Lysforholdene er gode og en kan fange morgen og kveldssol. Parkering kan legges under byggene. Firda Billag 2 36
35 Firda billag. Den stste store, lavt utnyttede tomta i Førde sentrum er Firda billag. Arealkrevende oppstillingsplasser for busss, verksted mm. bør flyttes ut av sentrum slik at dette verdifulle arealet kan utvikles som motor for urban utvikling av Førde sentrum. Volumstudiet viser fire mulige mønster for utvikling av dette arealet. Bebyggelsemønster 3: Tomta bebygges med brede, dype bygninger. Tomta bygges ut med stort fotavtrykk, brede bygninger. Plassen foran Firda billag er det sentrale knutepunktet for kollektivtrafikk i Førde, Vi foreslår at plassen kan omkranses med butikker, uteservering, og møbleres slik at den kan bli et verdig sentralt byrom for Førde. Bygningstypen passer for varehus. Butikker kan vendes ut mot Storehagen for å styrke handelsaksen. Tomta er den siste tomta i førde sentrum som har kapasitet for denne typen bygg. Denne bebyggelsesformen gir mindre forbindelser ut til terrenget mot Indre Øyrane og bidrar slik sett mindre i byromsutvikling. Parkering kan legges under byggene eller i eget parkeringshus. Firda Billag 3 37
36 Firda billag. Den stste store, lavt utnyttede tomta i Førde sentrum er Firda billag. Arealkrevende oppstillingsplasser for busss, verksted mm. bør flyttes ut av sentrum slik at dette verdifulle arealet kan utvikles som motor for urban utvikling av Førde sentrum. Volumstudiet viser fire mulige mønster for utvikling av dette arealet. Bebyggelsemønster 4: Tomta bebygges med Kombinasjon av punkthus, lameller og felt. Ett felles byrom gir forbindelde mellom Grøntareal indre øyrane og Storehagen. Plassen foran Firda billag er det sentrale knutepunktet for kollektivtrafikk i Førde, Vi foreslår at plassen kan omkranses med butikker, uteservering, og møbleres slik at den kan bli et verdig sentralt byrom for Førde. Bygningstypene passer for næringslokal og bolig. Butikker kan ligge i første etasje mot Storehagen for å styrke handelsaksen. Det kan ligge mindre varehus i de laveste etasjene med bolig og næringslokaler oppå. Prinsippet gir mulighet for ulike program som kan utformes etter behov og gi en urban mix (variasjon i program) som et levende robust sentrum trenger. Kjøpesenter for detaljhandel som eventuellt planlegges utenfor sentrum kan legges her og styrke det eksisterende handelssentrumet. Parkering kan legges under bygga eller ett av husa kan settes av til dette formålet. Firda Billag 4 38
Innleiing. Volumstudie Førde sentrum
VOLUMSTUDIE, FØRDE SENTRUM, JUNI 2014 - INNHALD Volumstudie Førde sentrum Studiet tek for seg moglegheiter for utvikling av eit tettare bebygd Førde sentrum. Vi har utgreidd variantar som tek utgangspunkt
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerPOTENSIAL OG MULIGHETER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt
DetaljerBærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune
Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Fredrik Barth Siv.Ark MNAL Ansvarlig for sted og områdeutvikling i Asplan Viak AS Å skape ein by av Eikelandsosen
DetaljerSteinveien Planforespørsel Juli 2014
Steinveien 12-14 Planforespørsel Juli 2014 Index 3 Kontekst 4 Konsept 5 Situasjonsplan 6 Snitt Fasader - oppriss 7 Fasader Snitt 8-9 Leilighetsfordeling Skisser ParkeringS Skisser 2 Kontekst Kontekst Eiendommene
DetaljerLevedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo
Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerStrategisk kart til kommuneplanen
Strategisk kart til kommuneplanen 20.09.2016 Mette Svanes Plan og geodata / Plan- og bygningsetaten Kommuneplanprosessen 06-2015 01-2013 11-2014 KPA 2017 KPS 2030 Hovedutfordringer Klima 50 % reduksjon
DetaljerStrategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder
Strategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder Vurderinger på ulike nivåer: Overordnet (tettstedsnivå) Bystruktur og overordnede kvaliteter Relativt kompakt by, men småhusområder tett på sentrum
DetaljerMULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)
MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,
DetaljerEVANGERVEGEN 4 by DARK
EVANGERVEGEN 4 by DARK INNLEDNING Dark Arkitekter har på vegne av Certas Energy Norway AS vurdert hvilket potensial som ligger i utvikling av Esso-tomta på Vossavangen. Det er en svært sentral tomt, beliggende
DetaljerÅpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter
Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerForslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50
Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser 300 m 21.03.2017 1. Bakgrunn
DetaljerOmrådeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194
Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser
DetaljerFølgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:
Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer
DetaljerForslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
Detaljerarkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger
Midtveiseminar arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger Jorbrukskommune Sandane Breim Byrkjelo Nordfjord Fjordkommune Innviksfjorden Breimsvatnet Den Urbane Fjordlandsbyen AMBISJON #1 Vi vil
DetaljerCecilie Thoresens vei
1 mad.no 24.04.2017 Byutvikling på Lambertseter felles planlegging. Denne studien omhandler området Mellom Lambertseter Senter og Karlsrud T- er hvor kommuneplanen stiller krav til felles planlegging.
DetaljerSol- skygge og utnyttelse
Sol- skygge og utnyttelse Utnyttelsesgrad Sentrumsformål For sentrumsområdene er det valgt å ikke sette noen prosent BYA, og åpne for å bygge ut områdene helt til formålsgrensen dersom det ikke er vist
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerDESIGNKRITERIER. Samstundes må brua forholde seg til intensjonar om Langebruvegen som byakse.
Øvst: Bilde tatt frå midten av Indre Øyrane mot aust. Bildet viser Førde Kyrkje sin prominente posisjon i dette landskapet Nederst: Bilde tatt frå Førde sjukeheim mot nordvest ved full flo våren 2016.
DetaljerSaksnr. utval Utval Møtedato 054/16 Planutvalet Planfagleg råd - detaljregulering Hafstadvegen 44 og 46, samt Fjellvegen 9
Førde kommune Arkiv: FA - L12 JournalpostID: 16/16305 Sakshandsamar: Strømsli, Odd Harry Dato: 14.09.2016 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 054/16 Planutvalet 22.09.2016 Planfagleg råd - detaljregulering
DetaljerTil: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS
NOTAT Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS 28.05.2019 Innspill til planprogram for Haslum sentrum I det følgende presenteres kommentarer til utkast til planprogram
DetaljerLEVANGER SØR. MULIGHETSSTUDIE - Nyskapning og utvikling. Arkidéco AS
LEVANGER SØR MULIGHETSSTUDIE - Nyskapning og utvikling INTRO Arkidèco as har på oppdrag av Berg Eiendom as utarbeidet en Mulighetstudie for eiendommene gnr./bnr.315/317,338,375, Moafjæra, Levanger kommune.
DetaljerVOSS HERAD Bygd for alle
VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL
DetaljerSurnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011
Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS
DetaljerMed eksempel for helhetlig fortetting / utbygging langs Ormerudveiens vestside (se illustrasjoner)
Oppegård kommune Rådhuset Postboks 510 1411 Kolbotn Deres ref.: Sentrumsutvalget, UMP Kolbotn, 06.01.17 Sak: Områdeplan Kolbotn Sentrum, høringsinnspill Shark AS Med eksempel for helhetlig fortetting /
DetaljerOslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerBærekraftig byutvikling
Bærekraftig byutvikling Folkevalgtsamling, Røros 26 og 27 oktober 2011 Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Sykkel 1 Trondheim er attraktiv! Denne kvaliteten må vi ta vare på
DetaljerDetaljregulering Breidablik - Analysemateriale
Detaljregulering Breidablik - Analysemateriale Asplan Viak AS har vært engasjert av Hallingdal Hytteservice til å utarbeide detaljregulering for Breidablik på Geilo i Hol kommune. I utgangspunktet var
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerUtfyllende innspill til kommuneplanens arealdel
KUNDE / PROSJEKT Bertel O. Steen Bergen AS Innspill til KPA PROSJEKTNUMMER 26741001 PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV DATO REV. DATO Utfyllende innspill til kommuneplanens arealdel Innledning Det henvises til
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
Detaljermitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet
prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene
Detaljer1. CUMULUS Individuell kritikk
1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende
DetaljerNotat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.
Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet
Detaljer3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse
3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som
DetaljerSandefjord kommune Sandefjord, 17. juni 2016 Teknisk etat Postboks 2025 Vår ref. Dok.ref Sandefjord KO/ 15171brv01
Sandefjord kommune Sandefjord, 17. juni 2016 Teknisk etat Postboks 2025 Vår ref. Dok.ref. 3202 Sandefjord KO/ 15171brv01 Att.: Dag Yttri CHR HVIDTSPLASS 3 forespørsel om regulering Viser til møte med kommunen
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerVedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus.
By- og samfunnsplanlegging, Postboks 8001, 4068 Stavanger postmottak.bos@stavanger.kommune.no Vår ref.: MB Dato: 19.09.18 Vedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Glosli Arkiv: GBR 7/162 Arkivsaksnr.: 15/1375
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Espen Glosli Arkiv: GBR 7/162 Arkivsaksnr.: 15/1375 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet KLAGE PÅ FORMANNSKAPSSAK NR. 83/15 DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR RAKKESTAD
DetaljerLÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011
LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE
DetaljerLEVANGER SØR. Arkidéco AS. Illustrasjoner til reguleringsplan. - Nyskapning og utvikling
LEVANGER SØR - Nyskapning og utvikling Illustrasjoner til reguleringsplan 11.05.2012 ELDRE MØTESTED HANDEL KREATIVITET UTVIKLING NÆRHET OPPLEVELSE INTIMITET UNIVERSELL UTFORMING KVALITETSTID REKREASJON
DetaljerRegional plan for ATP i Oslo og Akershus
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i
DetaljerByplan Sortland Blåbyen Møte i Planforum
Byplan Sortland Blåbyen 2013-2025 Møte i Planforum 24.09.2013 Presentasjon av Byplanen Planprogram vedtatt april 2012 Analyser, kartlegging, undersøkelser og registreringer gjennomført fra januar 2012
DetaljerFra tomrom til tomter
Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM
REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag
DetaljerBERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1
BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN
DetaljerMindre endring av reguleringsplan for Ny- Paradis/Paradis KB4
FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Vedlegg 3 Datert: 18.05.2017 Mindre endring av reguleringsplan for Ny- Paradis/Paradis KB4 BERGEN KOMMUNE Fana, gnr.13 bnr.54, 68 mfl. Ny-Paradis/Paradis KB4. Mindre endring.
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 107/194 Arkivsaksnr: 2015/1121-6 Saksbehandler: Anniken Hastadklev Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 107/194 - Gamle Kongeveg 2A, 7503 Stjørdal - dispensasjon
DetaljerPerspektiv 5 - fra bakkeplan mot vest
Perspektiv 5 - fra bakkeplan mot vest 1 2 Beskrivelse av foreslått plangrep Hentet fra Planbeskrivelsen til Detaljregulering for Langhussenteret 3B i Langhus sentrum 4.2 -Reguleringsforslagets hovedidé,
DetaljerKalfarveien Gamle Betanien
Kalfarveien Gamle Betanien Designrapport Nybygget, saksnr. 201516380 16. januar 2017 Foto: Kalfarveien 1800-tallet, J.F.L. Dreier. (Universitetsbiblioteket i Bergen/UBB-BROS-04883) Nybygget -Det beste
DetaljerVELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3
VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E
DetaljerBoligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef
Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Næringsrådet: plan og byggesaksprosesser til hinder for en ønsket byutvikling Folkeveksten
DetaljerOMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER
Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i
DetaljerSTEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS
STEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September 2016 A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS NESODDEN OPPLEVER TILFLYTNING FRA OSLO SAMTIDIG ØNSKER SENIORER Å BLI BOENDE PÅ NESODDEN ETTER
DetaljerKommentar til KPA2016 til Bergen
Kommentar til KPA2016 til Bergen I planforslaget til kommuneplanen bør tema vurderes/vektlegges med utgangspunkt i hvilke grep som vil gi størst effekt på gjennomføring av en bærekraftig arealutvikling.
DetaljerKommuneplanen sin arealdel Folkemøte 13. januar 2015
Kommuneplanen sin arealdel 2015-2027 Folkemøte 13. januar 2015 Det kommunale plansystemet Kommuneplanprosessen Kommuneplanen sin samfunnsdel Fram mot 2026 skal Førde ha ein årleg folketalsvekst på minimum
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
DetaljerHVA ER OMRÅDEUTNYTTELSE
Oppdragsgiver: Oppdrag: 608459-02 Hval søndre - regulering Dato: 20.03.2018 Skrevet av: Esben Rude Kvalitetskontroll: Asbjørn Ellingsen HVAL SØNDRE - OMRÅDEUTNYTTELSE INNHOLD 1 2 3 4 5 Hva er områdeutnyttelse...
DetaljerVerkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen
Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.
DetaljerOslo kommune. Plan- og bygningsetaten. Bestillingav oppstartsmøte. Bestilling av oppstartsmøte. Innsendingsdato: :37.
o o o Oslo kommune Skjemakode: PBE002 ver: 1.0 Referansenummer: PBE002-MJZZ Bestillingav oppstartsmøte Innsendingsdato:10.09.2013 13:37 Innlogging ID-porten-innlogging Innlogget hos ID-porten SOTY1 ivaretar
DetaljerBO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN
BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et
DetaljerFredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010
N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter
DetaljerNYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE
NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE 10.12.2012 Sammendrag/ Beskrivelse av planforslaget Planens intensjon er å tilrettelegge for utbygging av nytt pasienthotell ved UNN, og å foreslå
DetaljerKULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR. Vestlia Properties AS. Vedlegg 6
KULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG 23.05.16 PLUSARKITEKTUR Vestlia Properties AS Vedlegg 6 ILLUSTRASJONSKART PLANOMRÅDET SP x 7stk 23.05.16 PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR SP x 7stk SP x 7stk ANALYSE PLANOMRÅDET
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerInnherred samkommune. Levanger sentrum.
Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR
DetaljerLokal trafikk krev lokale tiltak Gjennomgangstrafikken har lite innverknad
Lokal trafikk krev lokale tiltak Gjennomgangstrafikken har lite innverknad Førdepakken - kva har skjedd/kva kan skje? Arve Seger Førdepakken Verktøy for ein moderne by Oddvar Flæte Førdepakken byggherre,
DetaljerPark Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER
Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerDvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige
DetaljerPraksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010
Praksis mellom fag og politikk Byomforming 2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Plan- og Bygningsetaten Oslo Kommune 5. og 6. januar 2010 NTNU-dagene Innhold: Knippe av fagutfordringer Parlamentarismen som
DetaljerVedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst
VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE
DetaljerOmråderegulering for Nøsted og Glassverket
Områderegulering for Nøsted og Glassverket 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser/oppfølging av rekkefølgekrav 21.03.2017 1. Bakgrunn og overordnede
DetaljerPlan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter
DetaljerSaksbehandler: Mette Cranner Arkiv: GBNR 114/513 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Cranner Arkiv: GBNR 114/513 Arkivsaksnr.: 12/16499-28 Dato: 16.10.13 114/513, 114/514, 114/175 - CAPJONSGATE 2, HAUGES GATE 40, 42 NYBYGG, DISPENSASJON INNSTILLING TIL:
DetaljerSKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon
DetaljerOmrådet består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)
OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven
DetaljerSAKSFREMLEGG. Administrasjonen gis delegert fullmakt til å legge ut planforslaget på offentlig ettersyn når de beskrevne endringene er utført.
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/5502-60 Arkiv: PLNID 20160010 Saksbehandler: Nadine Eklöf Sakstittel: Detaljregulering for A9, Alta sentrum - fornyet offentlig ettersyn Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerTrondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014
Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt
DetaljerNabolagsmøte om planforslag for Dikkedokken Syd
Nabolagsmøte om planforslag for Dikkedokken Syd 13.februar 2018 Nøstet, Verftet og Klosteret Vel http://nvk-vel.no/ Hendelse Kjødetomten/Dikkedokken NORD Berstadtomten/Dikkedokken SYD 1 Oppstartsmøte
DetaljerCampus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012
Campus Ringerike MASTERPLAN Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Overordnet situasjon I likhet med fl ere andre institusjoner og større funksjoner ligger Høgskolen som en enklave, eller
DetaljerSTRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom
DetaljerBystyrets Bestil ing
Bystyrets Bestilling 2012 og 2013 2014 Visjon med byplanen Et urbant og fremtidsrettet Arendal med sterk identitet og høy livskvalitet. Byen må bli tettere, høyere, mer barnevennlig og full av folk Ordfører
DetaljerArkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback
Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke
DetaljerHøringsuttalelse til OUS- Idefase
Paul Hofseth Vestgrensa 11 Oslo0851 Høringsuttalelse til OUS- Idefase Ut fra oversikten i høringsbrevet kan det virke som om utkastet ikke er sendt til lokalmiljøet eller til organisajoner og etater som
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerINNSPILL TIL REGULERINGSPLAN FOR NEDREHAGEN/SKJELDESTAD SOGNDAL KOMMUNE
1 INNSPILL TIL REGULERINGSPLAN FOR NEDREHAGEN/SKJELDESTAD SOGNDAL KOMMUNE Undertegnede ønsker med dette om å få komme med faglig innspill til Sogndal kommune ang. ovennevnte reguleringsplan. Undertegnende
DetaljerOppstart av reguleringsplanarbeid (jf. pbl. 12-8) OPPSTARTSMØTE REFERAT
Deltakere: Geir Rødseth Utbygger Finn Dyb-Sandnes Utbygger, OBOS Synnøve Devold Arkitekt, Plot Grete Valen Blindheim Arkitekt, Plot John Fylling Plan og bygning Terje Bratholm Eidsvik Plan og bygning (ref.)
Detaljer