Høringsuttalelse til OUS- Idefase

Transkript

1 Paul Hofseth Vestgrensa 11 Oslo0851 Høringsuttalelse til OUS- Idefase Ut fra oversikten i høringsbrevet kan det virke som om utkastet ikke er sendt til lokalmiljøet eller til organisajoner og etater som varetar disse interessene. Som bosatt i området nær utbyggingen og bruker av turveiene vil jeg anta at synspunktene nedenfor også vil deles av flere og oversender derfor nedenstående, selv om individer ikke er bedt om å uttale seg. Hovedpunkter: * Tiltak bør treffes mot ytterligere økt trafikk i Sognsveien, Blindernveien og i småveiene. * Utbyggingen bør hverken innsnevre vedtatte eller faktisk brukte turveier * Arealbehov bør søkes redusert ved å bygge dypere og koordinere med universitetsutbyggingen 1: Trafikk Trafikken i Sognsveien er allerede nær metningspunktet deler av dagen samtidig som det til andre tider er målt betydelig forekomst av ulovlig høye hastigheter. Veien deler Ullevål Haveby i to og mindre skolebarn må følges der skoleveien krysser. Liknende problemer, men i mindre skala gjelder Prestegårdsveien og Blindernveien. Før Blindernveien ble stengt ved Sognsvannstrikken var gjennomgangstrafikk gjennom universitetsområdet et betydelig problem. Gjennomgangstrafikk på boligveiene i området var også et betydelig problem inntil enveiskjøringer og sperringer ble innført. Rapporten har en grundig gjennomgang av eksisterende kollektivtransport, men lite omtale av trafikkmengder i nærområdet. Det er noen skisser av transportveier men ingen samlet fremstilling av konsekvensene av endringer. En hovedåre opp fra byen ser ut til å bli Sognsveien, en annen Blindernveien opp via Meteorologisk Institutt og Forskningsparken,- eventuelt over Tbanen til Rasmus Winderens vei. Det er ikke noen forslag om å omdisponere RHs eksisterende parkeringsareal og f.x samtidig å reservere parkering til bevegelseshemmede samtidig som man letter kollektivmulighetene for alle andre. Illustrasjon og tekst i rapportens vedlegg 3 (gjengitt nedenfor) gir grunn til å anta at man ønsker å reversere samtlige trafikkdempende tiltak samt å åpne for ytterligere trafikk i sykehusets nærmiljø. Min konklusjon er at trafikkdempende tiltak krever langt større oppmerksomhet. Samtidig er det helt klart at tunnell og lokk over store deler av Ring3 vil senke støynivået (særlig av lavfrekvent støy som er forholdsvis høy), så denne delen av mulig utbygging vil være positiv.

2

3 2: Turveier: To av Oslos vedtatte turveier går gjennom området som planlegges utbygget.. Det går også flere gangveier og stier på krys og tvers. På slutten av gode skidager vil man legge merke til at skiløpere som kommer ned fra Sognsvann over Gaustad strever lit med å komme over fotgjengerbroen før de fortsetter ned over jordene til Blindern stasjon. Turveien på østsiden av sykehuset er ikke ført over ringveien, men brukes allikevel. Dette kartet er hentet fra Oslo kommunes seneste oversikt over grøntområder (kommuneplanutkastet). Som man ser av kartet er det to radielle linjer og en tverrforbindelse som går tett ved planområdet. I tillegg til disse planfestede rutene er det en rekke stier og gangveier som forbinder turveier, boområder og stasjoner for kollektivtransport. Kommunens kart har markert punkter som bør bedres med rødt. I tillegg er det en rekke punkter på de-facto stier som bør sikres.. OUS-prosjektet kan dels blokkere vedtatte og faktiske turveier, dels bidra til å bedre dem. I rapporten kritiseres "øst- alternativet" fordi det - slik det er tegnet- vil blokkere turveiene i Gaustadskogen. Sørvestalternativet som ligger lengre fra Universitetsbyggene, roses for å åpne nye turveiforbindelser. Ut fra de skissene som foreligger ser det imiodlertid ut til at utredningens "alternativ sør" vil gjøre den viktige turveien ned fra Sognsvann enda mer innsnevret enn den ble ved byggingen av Rikshospitalet. De andre alternativene kan også lett true turveien gjennom Gaustadskogen mot havekolonien. De illustrasjonene av nye byrom som foreligger gir ikke noe veldefinert bilde av nye tverrforbindelser, men slike kan lett etableres dersom man legger ring 3 i tunnell og under lokk. Dersom arealet utnyttesbedre og enkelte bygninger flyttes, og man samordner seg med Univeritetets planer, vil OUS prosjektet ha potensiale til å utbedre eksisterende turveier og etablere nye tverrforbindelser.

4 3: Areal Arealet som tenkes tatt ibruk ved flytting til Gaustad,vil frigjøre betydelige områder i indre by til boligbygging og andre formål. En slik omdisponering av allerede bebygget grunn er langt å foretrekke fremfor at byen ekspanderer inn i grøntområdene. Arealgevinsten ved omdisponering av Ullevål sykehus gir allikevel ikke noe godt grunnlag for å sløse med grøntarealet rundt Gaustad. Et arealbesparende, (men estetisk sett problematisk) forslag om høybygg foreligger også. Det vil bryte med prinsippet om best mulig bevaring av Oslos grønne åsprofil. På den annen side har jo både undervisningsbygg og hospitaler en rekke funksjoner der man ikke trenger vinduer, så man kunne jo bygge "dype høybygg" der bare 3-4 etasjer stikker opp av bakken. I det bratte terrenget rett nedenfor preklinisk og ved rivning av det eksisterende parkeringshuset kombinert med senket ringvei med lokk, kunne de øverste kjelleretasjene også ha åpen fasade på sydsiden. Rapporten legger stor vekt på nærheten til Universitetet, og alternativ med lokk over Store Ringvei fremholdes som positivt for å komme nær de nye livsvitenskapsbyggene som skal bygges. Dette lokket sammen med sørvestalternativet med tunell vil frigjøre større tomteareal. Lokk over Ringveien gir også mulighet til felles planlegging av Universitetets livsmiljø-nybygg, noe som både bør kunne gi arealbesparelser og økt effektivitet og besparelser i byggeprosessene. Slik samordning er ikke nevnt i rapporten. Man legger merke til at forholdet mellom nettoarealbehov og brutto bygget settes endel høyere for nybyggingsalternativet, mens det trekkes mindre (1,8) for virksomhet som eventuelt ikke blir flyttet. Dette skyldes kanskje ulikt behov for tekniske installasjoner osv. der virksomhet allerede er etablert, men rapporten hadde tjent på at forskjellen ble tydelig forklart og ikke bare satt i fotnote. Vedlagte kartskisse viser mulighetene for arealbruk og turveiutbedring samtidig som problempunktene er ført opp. p..

5