Samskapt Læring: Hvordan lede utviklingsprosesser gjennom medvirkning. Erlend Dehlin Førsteamanuensis
|
|
- Lars-Erik Lund
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samskapt Læring: Hvordan lede utviklingsprosesser gjennom medvirkning Erlend Dehlin Førsteamanuensis
2 Vet du hvem din leder er?
3 Regjeringen i Sveits kalles Forbundsrådet, har syv medlemmer, og velges av underhuset for en periode på fire år. Alle større politiske partier deltar i regjeringen. Presidenten og visepresidenten for Forbundsrådet velges hvert år av nasjonalrådet. Fast praksis at dette vervet går på rundgang, slik at alle forbundsrådets medlemmer får ett av vervene i løpet av en periode. Presidenten er landets høyeste embetsperson, men har faktisk ikke status som statsoverhode, da alle medlemmer av Forbundsrådet er likeverdige. Presidenten - en slags primus inter pares, og tar seg av representasjonsoppgaver utenlands.
4 Agendarium Sentrale spørsmål Hvordan lede utviklingsarbeid når de ansatte er kunnskapsarbeidere (som vet «mer» enn deg)? sentrale medarbeidere (stadig) byttes ut? nye utfordringer, satsinger, modeller stadig dukker opp? Mulige svar «Samskapt læring» Organisasjonslæring gjennom medvirkning, mening og anerkjennelse Verktøy for kunnskaping En klok og tydelig ledelse
5
6 Er lærere her et sted, sånn circa? ENDRING I ARBEIDSFORMER Hvordan lede eksperter (som vet mer enn deg) i utvikling? De arbeidsformene som stadig vokser: - Komplekse: som krever mønstergjenkjenning i nye situasjoner. - Empatiske: som krever relasjonell kompetanse.
7 Kunnskapsarbeidere - hvem? Egenrådige genier Tenk: Katt, ikke hund Komplekse oppgaver Kan ikke eies av foretaket Håndverk, men hodet likevel «større» rolle enn hendene Hodeverk?! Skreddersøm, ikke samlebånd Nytenkning og erfaringsdeling
8 Vi reflekterer Tenk på din Komplekse eller kompliserte oppgaver? organisasjon, hvem har full oversikt & kontroll? Hvem har kontroll i kunnskapsorganisasjoner?
9 Uten samskaping og erfaringsdeling forsvinner all kunnskap når medarbeideren forsvinner Samskaping er et kollektivt og individuelt gode
10 «Gjøre sjøl!», krever kunnskapsmedarbeideren Svar: Ja, men i relasjon til/med andre Utvikle kunnskap kollektivt og systematiskdet gjennom er å lage anerkjennende noe samspill («praksisfellesskap») Rutiner for organisasjonslæring hvor ansatte må «virke med» og «virke sammen» Ikke overdriv rene info-møter, la fellestid bli samvirkearenaer Vi må øve, prøve og feile! Samvirkelag? Samskaping er mer enn «samarbeid»; sammen
11 Plan Struktur Kollegaveiledning Prosedyre System Målsetning Rutine Kollegaobservasjon SOP Et Regel utvalg Modell verktøy Organisasjonskart Mal Plan IKT Verdi Visjon Regnskap Arkitektur Teori Oppskrift Veiledningsmetode
12 Verdien til hammeren ligger i hamring Martin Heidegger
13 Når verktøyet «tar» styring «Frisørmaskin» Verktøyet bli tvangstrøye Husk: Bruk, ikke følg I alle fall ikke følg blindt! Blindhet kommer fra manglende mestring og fremmedgjøring
14 På vei mot kunnskapsledelse? Hvis ansatte ikke deler erfaringer med verktøy, skapes ikke en felles erfaring, og man får ikke fram: Hvordan de funker Hvordan de IKKE funker Ikke å møtes i lærende dialog er med andre ord å motvirke at organisasjoner lærer
15 Sammenheng og kontinuitet Betydningen av En god oppstart Kontekst: lokalt basert utvikling Relevans «Matnytte»!!! Utdanningsdirektoratet endret våren 2015 sin benevnelse fra «tilbyder» til «utviklingspartner» underveis i UiU, og understreket samtidig at lærer-utdannerne skulle være prosesshjelpere for skolene, og ikke foredragsholdere Konsekvens: Møt energien der den allerede er!
16 Samskaping er anerkjennelse «Ikke sjelden opplever en forbryter på tiltalebenken Anerkjennelse for aller i første gang en bekreftelse på ekte interesse for sosialt seg fellesskap; og sitt forkvaklede liv. Noen blir så påvirket at de tilstår mer ikke et enn nødvendig i ren fryd over å bli lyttet til. Kanskje lederansvar ville slike alene folk aldri blitt forbrytere Men hvis det man erhadde et latt dem få smake anerkjennelsens dyre lederansvar eliksir litt å tidligere.» - Sacha Arango legge til rette for kollektive prosesser
17 «Anerkjennelse er mer viktig enn kampen for tilværelsen» (Aksel Honeth)
18 Ledelse for vellykket omstilling Ledere må selv delta i lærende forandringer (Quinn, 1995) Unngå uforpliktende snakk og tomme løfter Gjør folk i stand til å lede sine prosesser e.g. «Tjenende ledelse» (Irgens, 2016) Alle må være ledere, ikke bare en sterk leder «på toppen» F eks «Forbundsrådet» (Mintzberg, 1999) «Sola og vinden»
19 5 argumenter for medvirkning Jus: Kultur: Mening: Sosialitet: Pragmatikk: Det er lovbestemt! Det er en demokratisk grunnverdi Det lar medarbeidere utvikle egen identitet Det skaper tilhørighet, trygghet og fellesskap Det funker! Erlend Dehlin
20 Logikk bak samskapt læring Bygge selvgående medarbeidere (ledere: gjøre seg selv unnværlig) Invitasjon og tillit MIA: Medvirkning = involvering + ansvarliggjøring Fokusér på læring, så kommer prestasjon og resultat i kjømda Pass på overdreven/misforstått medvirkning
21 Sammen skal vi få båten til å gå rundt... A healthy organization does not have to leap from one hero to another; it is a collective social system that naturally survives changes in leadership. Henry Mintzberg
22 Samskaping, fordi det virker partnership with the responsible worker is the only way to improve productivity. Nothing else works at all. (Drucker, 1993)
23 Hva enn du gjør: Ikke gjør autonomi til din motstander
Samskapt Læring: Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen? Erlend Dehlin
Samskapt Læring: Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen? Erlend Dehlin Agendarium Sentrale spørsmål Hvordan lede og drive utviklingsarbeid i skolen når lærere er kunnskapsarbeidere (som vet
DetaljerHvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis
Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis Agendarium Sentrale spørsmål Hvordan lede utviklingsarbeid når de ansatte er kunnskapsarbeidere (som vet «mer» enn deg)? sentrale
DetaljerHvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis
Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis Agendarium Sentrale spørsmål Mulige svar Hvordan lede utvikling de ansatte er kunnskapsarbeidere (som vet «mer» enn deg)? nye
DetaljerHvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis
Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis Forskningsområder Organisasjon og organisering Utdanningsledelse Kunnskapsledelse, innovasjon og entreprenørskap Organisational
DetaljerHvordan lede kunnskapsarbeidere i utvikling? Erlend Dehlin Førsteamanuensis
Hvordan lede kunnskapsarbeidere i utvikling? Erlend Dehlin Førsteamanuensis Forskningsområder Organisasjon og organisering Utdanningsledelse Kunnskapsledelse, innovasjon og entreprenørskap Organisational
DetaljerHva betyr medvirkning for ledelse av kunnskapsarbeidere? Erlend Dehlin Førsteamanuensis
Hva betyr medvirkning for ledelse av kunnskapsarbeidere? Erlend Dehlin Førsteamanuensis Medvirkning fordi: Hvis organisasjonen visste det organisasjonen vet ville organisasjonen vite mer! Kunnskapsarbeidere
DetaljerSamskapt læring. - et verktøy for å lede utvikling. Erlend Dehlin Førsteamanuensis
Samskapt læring - et verktøy for å lede utvikling Erlend Dehlin Førsteamanuensis Agendarium Sentrale spørsmål Hvordan lede utviklingsarbeid i skolen når prosjektperioden er over? lærere/rektorer byttes
DetaljerHvordan lede kunnskapsarbeidere i endringsarbeid: Et forskerblikk.
Hvordan lede kunnskapsarbeidere i endringsarbeid: Et forskerblikk. Erlend Dehlin Førsteamanuensis Ledestjerne: «Det som virker»! Anerkjennelse & medvirkning (mer enn HA & forankring) Kloke ord til å begynne
Detaljer«Å stå i det» Om improvisasjon i spennet mellom styring og ledelse. Erlend Dehlin Professor
«Å stå i det» Om improvisasjon i spennet mellom styring og ledelse Erlend Dehlin Professor Forskningsområder Utdanningsledelse Organisasjon og organisering Kunnskapsledelse, innovasjon og entreprenørskap
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange
DetaljerTTT Tålmodig Trykk over Tid. -erfaringer og noen råd fra utviklingsarbeidet i Bodø
TTT Tålmodig Trykk over Tid -erfaringer og noen råd fra utviklingsarbeidet i Bodø Mål for økta og «bestillinga» Forutsetninger Suksessfaktorer Utfordringer Ikke-så-lurt Dilemmaer Lyttebestilling Jeg likte
DetaljerErfaringsbasert ledelse. Olav Johansen
Erfaringsbasert ledelse Olav Johansen Olav Johansen olav.johansen@kristiania.no Erfaring 2013 dd Førstelektor/studieprogramleder, Kristiania 2013 dd Daglig leder, Senter for erfaringsbasert ledelse 2007
DetaljerMer mening i jobblivet? Mer mening i livet? Oppsøk SMIA!
Samskaping hva trenger vi å vite om hverandre for å lage gode team og samarbeids-relasjoner? innovativ, vågal kultur åpenhet og takhøyde effektiv kommunikasjon 4 G er: glede, godhet, glød og gøy deling
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerFORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:
"THE NORWAY-CANADA PARTNERSHIP» (NORCAN) 2015-2018: SKOLEUTVIKLING GJENNOM INTERNASJONALT PARTNERSKAP Mona Røsseland, Førsteamanuensis, HVL mona.rosseland@hvl.no 1 FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE
Detaljer«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse
«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet
DetaljerInnledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010
Endringsledelse Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010 Professor Harald Askeland Diakonhjemmet Høgskole 1 Disposisjon De sentrale begreper Utgangspunkt og mulighetsrom/utfordringer Det sentrale
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerVerdier og organisasjonskultur - kan det måles?
Verdier og organisasjonskultur - kan det måles? Årskonferansen IIA 28. mai 2019 Hege Gabrielsen, Innhold 1. 2. Organisasjonskultur på agendaen Hvordan måle og utvikle organisasjonskultur Barneverntjenesten
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerLærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerFramtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal
Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Utfordringsbilde Grønt skifte Eldrebølge Sikkerhet Endringstakt
DetaljerHJELP ENDA FLERE PROSJEKTER
Bente Aksnes, Fønix Kompetanse AS bente@ Mobil 41 85 69 04 HJELP ENDA FLERE PROSJEKTER Bente Aksnes Rådgiver Partner Coach Mentor Prosessleder Prosjektleder Lagspiller Team Medarbeider og leder Visepresident
DetaljerHvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?
Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps
DetaljerLedelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB
Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerLedelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune
Ledelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk 5.4.16 Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune Vår hovedoppgave: Vår hovedoppgave er å styrke det enkelte menneskets muligheter til i størst mulig
DetaljerDet nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.
Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerImprovisasjon - om å leve i usikkerhet. Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver
Improvisasjon - om å leve i usikkerhet Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver Kompleksitet skaper kreativitet Fysisk og sosial risiko: Oppvarmingslek Implikasjoner fra leken: Kaosteori: Alt henger
DetaljerPå tvers av det meste sammen med de fleste
På tvers av det meste sammen med de fleste Unni Kristiansen psykiater Samvær i prosesser er bestemt av: saken det kommuniseres om situasjonen det kommuniseres i personene det kommuniseres mellom handlinger
DetaljerSortland ungdomsskole
Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder Sortland
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerHvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»
Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerÅ lykkes med et skoleprosjekt
Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen
DetaljerDen lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran
Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode Fritt etter Kalhil Gibran Dette er planen i dag: 1. Hva er coaching- og coaching
DetaljerREALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund
REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak
DetaljerFUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE
FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE Gratulerer med deres nye FuelBox! FuelBox BARNESKOLE er med utgangspunkt i den nye overordnede del av læreplanen et verktøy for å få elevene til å reflektere og kommunisere
DetaljerLedelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole
Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole En del nasjonale satsinger de siste 10 år: 1. Gi rom for lesing! (2003-2007) 2. Lærende nettverk (2004-2009) 3. Kunnskapsløftet
DetaljerFUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE
FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE Gratulerer med deres nye FuelBox! FuelBox BARNESKOLE er med utgangspunkt i den nye overordnede del av læreplanen et verktøy for å få elevene til å reflektere og kommunisere
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerÅ lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerLangt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.
Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger Torbjørn.lund@uit.no Utholdenhet? Utholdenhet i skoleutvikling regnes som en av de viktigste
DetaljerLederskap og Tillitskultur - hvorfor de beste lykkes
Lederskap og Tillitskultur - hvorfor de beste lykkes Tron Kleivane Great Place to Work 28 oktober 2015 1 We would rather be ruined than changed, We would rather die in our dread Than climb the cross of
DetaljerFUELGUIDE FuelBox UNGDOM
FUELGUIDE FuelBox UNGDOM Gratulerer med deres nye FuelBox! FuelBox UNGDOM passer for ungdom mellom 13 og 19 år, og er tilpasset bruk i skolen på ungdoms- og videregående trinn. Boksen er utviklet med utgangspunkt
DetaljerNye innsikter om likeverdig samarbeid
Nye innsikter om likeverdig samarbeid Førstelektor Anne Furu Førstelektor Karen Marie Eid Kaarby Førsteamanuensis Inger Marie Lindboe Førsteamanuensis Tove Lafton Hvordan skape og opprettholde likeverdige
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2013-2015
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»
DetaljerTema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»
Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Nokre sentrale punkt frå heftet «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode Utdanningsledelse» (KS/Utdanninngsforbundet) Sammen om
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerFra strategi til resultater
Fra strategi til resultater Metodebasert tilnærming for å sikre målbare resultater Pål Wæhle, Managing Partner, Bene Agere Dette mener Bene Agere er beste praksis og utfordringer for å ta strategi til
DetaljerFelles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune
Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerArbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009
Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerArbeidsveiledning i en kirke i endring
Arbeidsveiledning i en kirke i endring ABV-konferansen, Bøler kirke 2012 ABV - båret av visjoner erfaringsorientert læring mulighet til å utvikle yrkesmessig og personlig identitet med tanke på tjenesten
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerMedarbeiderskap, innhold og føringer.
Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse
DetaljerHelgelandssykehuset Mosjøen
Helgelandssykehuset Mosjøen Pasientfokus og samhandling Medarbeiderskap i omstilling noen erfaringer Hva er medarbeiderskap? Ledelse og lederskap handler om lederens evne til å utføre sitt oppdrag å lede
DetaljerBAKGRUNN. Lærende organisasjoner
2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.
DetaljerARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE
ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE 1 STRATEGI Ordet strategi er gresk og kommer fra ordet «strategia» som har betydningen «hærføring». En strategi henleder til en organisasjons langsiktige planlegging
DetaljerVelkommen til fagprosessdag
Velkommen til fagprosessdag R K K Ve sterålen 1. N ovember 2 0 1 8 Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager Velkommen Agenda Barnehagefaglig kompetanseutvikling Lærende organisasjon Livsmestring og helse
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerLedelse som gir effekt!
Ledelse som gir effekt! Et dykk i den faglige plattformen i LUP Kjellaug Tørstad Ledelse har betydning 90% mener at ledelse har stor innflytelse på resultatene i en organisasjon (Strand 2001) Nærmeste
DetaljerLæringsmiljøprosjektet
Læringsmiljøprosjektet Et prosjekt som er målrettet mot mobbing. Sven Eirik Nilssen, prosjektleder Udir.. En kollektiv skole er en beskyttelsesfaktor for elevene! Rektor må tydelig peke ut retningen for
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljer«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?»
«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?» ehelse 2015 Kjartan Olafsson leder av legeforeningens IT-utvalg, Den norske legeforening Kjartan Olafsson 22.04.2015 Side 2 Kjartan Olafsson 22.04.2015
DetaljerVerdibasert ledelse. HMS faglig forum 23.10.09
Verdibasert ledelse HMS faglig forum 23.10.09 Refleksjon(er) (bruk 1 minutt!) Hvilke problemstillinger rir deg akkurat nå! Hvordan har du det som menneske? Hvordan kan din leder støtte deg i dette arbeidet?
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerHva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?
Pulje 7, 2. saml Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Konkretisering, dvs handling!! Tanker fra gårdagen..hvordan
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerLærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.
Språk kommuner, 11. mai 2016 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Torbjørn lund, Inst lærerutd og ped,uit torbjorn.lund@uit.no Nettverk vs lærende nettverk i språkkommuner?
DetaljerLedelse forankret i verdier
Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning
DetaljerLederskap eller tjenerskap? Endringsledelse i motvind
Lederskap eller tjenerskap? Endringsledelse i motvind Tom Colbjørnsen Foredrag på Lederskolen 8 BI Stavanger 5. desember 2014 Ledelse Bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeiderne Tilrettelegge Legge
DetaljerDiakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?
Diakoni anno 2019 Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag? Hva er diakoni? LVF: Diakoni i kontekst Et teologisk begrep som viser til kjernen i kirkens identitet og oppdrag Et kall til
DetaljerENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13
ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og
DetaljerProfesjonelt medarbeiderskap blir aldri erstattet av ny teknologi. Lucie Katrine Sunde-Eidem HR-direktør Ledelseskonferansen 2018
Profesjonelt medarbeiderskap blir aldri erstattet av ny teknologi Lucie Katrine Sunde-Eidem HR-direktør Ledelseskonferansen 2018 EiendomsMegler 1 Midt-Norges Forretningskonsept veien til en ekte lærende
DetaljerTillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn?
Tillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn? Hvordan måle og utvikle 2llitsbasert ledelse i norsk næringsliv og norsk offentlig virksomhet? Hva gjør de beste virksomhetene? Great Place to Work Norges Beste
DetaljerLÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK
Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe
Detaljer