1200 prosjekter, 9 mrd kr innvilget støtte og tonn årlig NOx-reduksjon

Transkript

1 1200 prosjekter, 9 mrd kr innvilget støtte og tonn årlig NOx-reduksjon Teknologierfaringer fra NOx-fondet, så langt Håkon Hustad, DNV GL 6. september DNV GL 6. September 2018 SAFER, SMARTER, GREENER

2 Miljøavtale gir effektive justeringsmuligheter 2

3 Regelverk avgjørende for fremtidig utslippsreduksjon - Men det tar tid å bli enige 3

4 Regelverksutvikling kommende tiår - NOx-fondet har skapt et tidligmarked for fremtidig påkrevde løsninger (og ikke bare NOx) Bestemt IMO GHG strategy Core ports in Chinese area 0.5% sulphur All ports in Chinese area 0.5% sulphur Chinese DECA 0.5% sulphur 0.5% global sulphur cap Ballast Water Convention - entry into force New Zealand biofouling regulation Baltic / North Sea NECA California shore power EU CO2 Monitoring, Reporting and Verification Global fuel consumption Data Collection System EEDI phase 2 EEDI phase EU Recycling EiF HSFO carriage ban BC, noise, biofouling and VOC regulation? På vei.. Norwegian cruise ship regulations HFO ban in Arctic Operational requirements to CO2 emissions EEDI Phase 4 Carbon pricing / MBM HK Recycling convention ratified? IMO GHG Strategy adopted 2018: 40% reduced CO2/tonne-mile within % reduction in total GHG by 2050 Decarbonize shipping within 2100 Chinese 0.10% and ECA application? EU ETS includes shipping? Additional ECAs established? 4

5 Nøkkeltall for tiltaksbruken under NOx-fondet - Søknader mottatt og behandlet (så langt) har fått 9 mrd kr i tilsagn Antall prosjekter med støttetilsagn: >1200 Innvilget støtte: 9 mrd (ca. halvparten allerede utbetalt) Tiltaksinvesteringer: mrd kroner Støtte per prosjekt: NOK NOK Gjennomsnittlig støtte per prosjekt: (80% av søknadene har dette eller lavere) Gjennomsnittlig effektiv støttesats: 170 kr/kg Samlet årlig reduksjonseffekt: tonn NOx 5

6 [kr/kg NOx] NOx-reduksjon [tonn] Det lettest tilgjengelige tiltakspotensialet ble tatt tidlig i perioden - Reduksjonene har over tid blitt dyrere (kr/kg Nox redusert) Oppnådde reduksjoner over tid NOx reduksjon, verifisert [tonn] NOx reduksjon, søknadstall [tonn] kr/kg 250 Utvikling av effektiv støttesats (kr/kg Nox) per år for alle verifiserte tiltak

7 Størst tiltaksomfang og reduksjoner innen skipsfart og fiske - Men det hadde ikke gått uten landbasert industri og offshore oil&gas Industri og bergverk 12 % Selektiv katalytisk rensing (SCR) 38,6 % Olje og gass 14 % Landstrøm 1,4 % LNG omlegging 14,1 % Motorbytte 2,1 % Elektrisitet omlegging 2,5 % Fiske og fangst 15 % Skipsfart 59 % Ikke-selektiv katalytisk rensing (SNCR) 4,8 % Prosessoptimalisering industri 9,7 % Motorteknisk ombygging (MTO) 12,9 % Energioptimalisering 11,0 % 7

8 Landbasert industri store og varige NOx-reduksjoner, ofte tett på folk - Omfatter de største punktkildene i landet, men mesteparten ikke avgiftpliktig Stor tiltaksvariasjon både innen energiproduksjon (avgiftspliktig) og prosessutslipp (ikke-avgiftspliktig) Ombygging av ovner på smelteverk, samt SNCR i ulike industrier, har gitt mest NOx-red. Typisk støttesats opp mot 250 kr/kg og støtteandel på 50-80%. En håndfull tiltak > 100 MNOK i støtte Andre tiltak (mye fabrikkspesifikt): Energioptimalisering Alternativt drivstoff (gass eller el.) Store tiltak i landbasert industri i tiden fremover MÅ gjennomføres for å nå målene i Miljøavtalen 8

9 Offshore oil&gas størst utslipp og mest innbetalinger - Men relativt liten andel av utslippsreduksjon og utbetalinger Krevende med store tiltak timing er kritisk Begrenset tiltaksrom der det allerede er lav-noxturbiner. Men, fortsatt høye NOx-utslipp fra standardturbiner (pre 2000) og dieselmotorer. høye utslipp på rigger Optimalisering av energiproduksjon og -forbruk dominerer tiltaksbruken til nå Men også enkelttiltak med energiomlegging og lav-nox-ombygging. Typisk støttesats opp mot 250 kr/kg, vanskelig å definere støtteandel (ofte lav) Økt tiltaksomfang ventes pga. klimafokus i bransjen Elektrifisering (fra land/offshore vind) med store NOx-reduksjoner Dyre, men viktige, reduksjoner for fondet 9

10 SCR fondets arbeidshest på maritime side (men løser kun NOx) - Uten SCR i skipsfarten ville fondet ikke ha klart reduksjonsforpliktelsene Nesten 300 prosjekter med SCR (Selective catalytic reduction) Typisk kostnad på 1-5 MNOK per fartøy. Oppnår som regel 80% støtteandel. I snitt kr/kg NOx redusert 60% verifisert renseeffekt i snitt (potensiale for >90%). Fondet gir også støtte til urea og katalysatorelementer Mulig for de fleste, men 2 av 3 prosjekter er offshorefartøy SCR burde være en løsning for langt flere Ikke attraktivt nok for mange (selv med 80% støtte) Styrkede insentiver i ny NOx-avtale Forbedret virkning/oppetid bør være et prioritert område. Teknologisk/driftsmessig (for eksempel i kombinasjon med batterier) Vedlikehold 10

11 LNG (Liquified natural gas) teknologien med mest NOx-fondstøtte - Fra særnorsk fenomen i short sea til en av hovedløsningene internasjonalt i deep sea? Ca. 80 prosjekter med støtte til LNG-drift (50 på sjøen) Merkostnad MNOK, i snitt ca 60 MNOK Ofte 80% støtteandel (forutsetter stor andel innenriks operasjon) I snitt 330 kr/kg NOx redusert Høy investering, men lavere driftsutgifter Offshoreskip, ferger og kystfrakt dominerer Kystruta og fiskefartøy på vei Kombinasjon med batterier Fra særsnorsk fenomen til internasjonal løsning Fødselshjelp gjennom Statens vegvesen og NOx-fondet Slår nå an internasjonalt (ikke støtteavhengig) 11

12 Batterier tilnærmet helelektrifisering innen fergesektoren (men ikke alt ) - Dessuten delelektrifisering og energioptimalisering i flere andre segmenter Til nå om lag 40 el. ferger med støtte fra fondet Hovedsakelig fra 2020, i fylkeskommunale anbud. Opp mot 100% elektrifisering, men stort sett alle med diesel-back-up (dvs. hybridløsninger) 500 kr/kg NOx og i snitt 15 MNOK i støtte (tilsvarende 50% av merkostnaden) Økende antall prosjekter med delelektrifisering (ladet fra land) + energioptimalisering (10-20%) av diesel/gassdrift. Frakteskip med nullutslipp i havneoperasjon Kystruta? Flere prosjekter med energioptimalisering av diesel/gassdrift (men uten lading fra land) Bør være aktuelt for mange. Fiskefartøy og rigger har kommet i det siste. Merkostnad på 5-50 MNOK, søkere forventer reduksjoner på % Kombinasjonen SCR+batteri kan gi NOx-fondet høyere reduksjon, og søkere lavere samlet egenandel 12

13 Og mye mer Energieffektiviserende tiltak et stort og variert antall (300+) prosjekter med 5-20 % reduksjon av forbruk og alle utslippstyper. Fondet har konsentrert seg om ombyggingssiden. Landstrøm for skip: 90 prosjekter med moderat, men viktig reduksjoner (jf. befolkningsnært) Andre lav-nox-løsninger: Tier II-ombygginger og EGR (kommende tier III-teknologi) Motorbytter: Støttes ikke lenger uten at det kombineres med vesentlig NOx-reduserende tilleggsteknologi 13

14 Håkon Hustad SAFER, SMARTER, GREENER The trademarks DNV GL, the Horizon Graphic and Det Norske Veritas are the properties of companies in the Det Norske Veritas group. All rights reserved 14

15