Nye rammevilkår for cruisetrafikken på verdsarvfjordane?

Transkript

1 Nye rammevilkår for cruisetrafikken på verdsarvfjordane? Bjørn Pedersen, Avdelingsdirektør for regelverk og internasjonalt arbeid

2 Kort historikk 1903 Etablert som Sjøfartskontoret. Tidligere samme år kom Sjødyktighetsloven (ikke erstattet før 2007). Første sjøfartsdirektør var Magnus Andersen. Han grunnla også Norges Handels- og Sjøfartstidende, nå Dagens Næringsliv Sjøfartskontoret, samt egen skipsfartsavdeling, sjøfartsavdeling, tre sjømannskontorer, kontor for navigasjons- og maskinistvesen etableres i Handelsdepartementet Sjøfartsdirektoratet samlet maritim administrasjon med sjøfartskontoret, kontor for navigasjons- og maskinistvesen og Skipsmålekontoret Direktoratet for sjømenn legges ned på grunn av opprettelsen av NIS i Sjøfartsdirektoratet overtar Velferdstjenesten Ble underlagt Nærings- og handelsdepartementet Omorganisert og flyttet fra Oslo til Haugesund Skipsregistrene ble slått sammen med Sjøfartsdirektoratet.

3 Det offisielle maritime Norge Interesseorganisasjoner Nærings- og fiskeridepartementet Klima- og miljødepartementet Fagforeninger Kystverket Kystvakten Petroleumstilsynet Forsknings- og utdanningsinstitusjoner Statens havarikommisjon for transport (SHT) Styrt av lover og regler: Skipssikkerhetsloven Sjøloven Skipsarbeidsloven Petroleumsloven Miljøvernlovgivningen Forvaltningsloven/offentleglova Forskrifter Internasjonale fora: IMO ILO EU/EØS EMSA ISWAN Paris MoU MAIIF MAIG Nordiske sjøfartsadministrasjoner

4 Hovedoppgaver Trygge liv og helse, miljø og materielle verdier Føre tilsyn med norske fartøy og deres rederier Utstede sertifikater for sjøfolk og føre tilsyn med norske utdanningsinstitusjoner Føre tilsyn med utenlandske fartøy i norske havner Føre tilsyn med og fremme gode arbeids- og levevilkår på fartøy Forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk

5 Organisasjon 330 årsverk Hovedkontor i Haugesund Avdeling for skipsregistrene i Bergen 7 regioner med 17 regions- og tilsynskontorer langs kysten

6 Tekniske miljøforbedringer initiert av Norge Batteri, Norge bygget verdens første batteriferge, første batteridrevet fiskefartøy (Hybrid). Flere kommer. LNG, Norge bygget verdens første skip som går på LNG, For 1 år siden 44 skip og det bli stadig flere, ferger, offshorefartøyer, mm Sammenlignet med MDO, LNG reduserer NOx med 80%, Svovel 100%, CO2 ca 20%, ingen partikler. Verdens første passasjerskip som skal ha Hydrogen som drivstoff bygges nå. Krav til rensing av ballastvann vedtatt i IMO. NORGE ER LEDENDE TEKNOLOGISK INNEN MILJØVENNLIG DRIVSTOFF TIL SKIP

7 MILJØKRAV TIL SKIPSFARTEN CRUISEINDUSTRIEN OG MILJØKRAV SOx UTSLIPP, INNEN ECA MAX 0,10%, (GEIRANGERFJORDEN OG TAFJORDEN LIGGER UTENFOR ECA) BRUK AV TUNGOLJE SOM DRIVSTOFF I INTERNASJONALT FARVANN INNEHOLDENDE SOx I DAG ER 3,5% SOx. FRA ,5% NOx UTSLIPP INNSKJERPET 3 GANGER SIDEN ÅR 2000, - FARTØY BYGD FØR 2000 HAR IKKE KRAV KNYTTET TIL NOx UTSLIPP UTSLIPP AV KLOAKK REGULERT INTERNASJONALT. NORGE HAR MINDRE STRENGE KRAV TIL UTSLIPP AV KLOAKK GRÅVANN ER IKKE REGULERT HVERKEN INTERNASJONALT ELLER I NORGE VASKEVANN FRA SCRUBBERE FRA SKIP SOM BRUKER TUNGOLJE ER IKKE REGULERT RENSING AV BALLASTVANN

8 Hva særpreger cruiseindustrien? NOEN GENERELLE FORHOLD STORE SKIP STADIG STØRRE MENNESKER FLYTENDE BYER HØYTEKNOLOGISKE KONKURRANSE OM Å VÆRE «GRØNNE» blant noen. SELGER OPPLEVELSER EKS:CARNIVAL INVESTERTE HUNDRETUSENER AV DOLLAR I RENSETEKNOLOGI I NORGE HALVPARTEN AV SKIPENE SOM BESØKER LANDET ER BYGGET FØR 2000 OG FALLER UTENFOR KRAV KNYTTET TIL NOx UTSLIPP FRITT FREM I ANTALL I FJORDENE????? HVILKET PRODUKT SELGER VI OG ER VI SIKRE PÅ AT DET ER DETTE INDUSTRIEN ØNSKER?

9 SJØFARTSDIREKTORATETS KARTLEGGINGSPROSJEKT BAKGRUNN

10 KARTLEGGINGSPROSJEKT Sjøfartsdirektoratet ønsker å få utført kartlegging av utslipp fra cruiseskip i aktuelle fjordområder i løpet av sommersesongene 2016, for å vurdere risiko for mulige helseeffekter og skadelige effekter på natur/miljøet i Verdsarvfjordene Geirangerfjorden, Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. Metode og resultat skal være overførbare til andre sammenlignbare fjordstrøk.

11 METODIKK Omfatter utslipp til sjø og til luft Spørreundersøkelse til alle skip i perioden 15. juli til 15. september 2016 Bruk av AIS data Bruk av kjente tekniske data knyttet til det enkelte skipet Etablering og bruk av modeller for beregning av utslipp til luft og spredning Måling av utslipp til luft i Geirangerfjorden fra 3 ulike nivåer i terrenget (Universitetet i Bonn)

12 Antall skip Antall skip 70 Datainnsamling, utslipp dra skip i norske fjorder HVOR MANGE CRUISESKIP OG TUSEN TURISTER TÅLER 80 VALLDALEN/TAFJORD/GEIRANGER ETC FØR DET BLIR PROBLEMER? SKAL DET GJØRES FORSKJELL PÅ CRUISESKIP OG LOKAL SKIPSTRAFIKK? 40 HAR VI REGELVERK SOM KAN REGULERE DETTE? 30 HVEM SKAL SETTE KRITERIER FOR AT NÅ ER DET NOK? Antall registrerte Antall svar Derav ufullstendige Cruiseskip Hurtigruten Lokal trafikk, ferger passasjer

13 IMO krav til Nox utslipp

14 Number of ships, % Svovel og NOx KUN TILLATT MED BRUK AV LAVSVOVEL, LNG ELLER BATTERI? Fuel sulphure content NOx reduction technology 100% ALLE SKIP SKAL HA NOx REDUSERENDE TEKNOLOGI INNSTALLERT, TILFREDSSTILLE TIER 2? 80% 90% 70% 79% 80% 74% 60% 70% 50% 60% 40% 50% 30% 40% 20% 30% 10% 0% < 0,1% 0,1-1% >1% Sulphur content, % 28 SVAR 20% 10% 0% 9% 12% 9% 9% 3% Main engines (n=34) 6% Aux engines (n=34) SCR system EGR system Other system Not applicable

15 FJORDSONER

16 Cruiseskip, Utslipp til sjø, Geiranger FORBUD Discharge MOT UTSLIPP of treated AV URENSET sewage KLOAKK,GRÅVANN, SCRUBBERVANN? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% 0,0% 6% 3% 6% 3% 91% Zone 1 (n=2) Zone 2 (n=1) Zone 3 (n=2) Zone 4 (n=1) No discharge in any zones (n=30) 70% 60% 50% 40% 30% Discharge to sea from scrubber 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% Discharge of gray water 94% 20% 10% 0% Zone 1 Zone 2 Zone 3 Zone 4 Harbour No discharge in any zones Not applicable, no scrubber on board 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% 3% 3% 0,0% Zone 1 (n=1) Zone 2 (n=1) Zone 3 (n=0) Zone 4 (n=0) Harbour (n=0) No discharge in any zones (n=31)

17 UTSLIPP TIL SJØ, LOKALE FARTØY

18 Number of ships Operasjonelle, data Geiranger Definisjon av fire utslipps-soner MAX HASTIGHET I DEFINERTE SONER, SKIP KAN LIGGE PÅ DP, - KONTINUERLIG UTSLIPP!!! KNOP??? (NB SIKKER FART) Ship speed, zone 3 and 4 ET SKIP FORTØYD TIL KAI KAN STOPPE MOTORER, (NB VIND, STRØM ETC) 8 6 Ship speed, zone 3 Ship speed, zone < >11-18 Ship speed

19 RAMMEVILKÅR MILJØKRAV ØKER. INTERNASJONALT OVER TID, EU RASKERE, NASJONALT??? HVA VIL VI OPPNÅ VED Å STRAMME INN KRAVENE? IVARETAKELSE AV MILJØET? NÆRINGSUTVIKLING? NASJONALE RAMMEVILKÅR FOR HVEM? SKIP I INTERNASJONAL FART? SKIP AV EN VISS STØRRELSE? ALLE SKIP INKLUDERT LOKALE/NASJONALE SKIP? DIGRESJON: KAN VI STRAMME INN OVERFOR CRUISESKIP OG LUKKE ØYNENE FOR FORURENSNING FRA BUSS/BIL/LOKAL HUSHOLDNING/GÅRDSBRUK?

20 Konsekvenser av tiltak positive - negative Positive: Ivaretakelse av miljøet, reduksjon i utslipp av klimagasser. Næringsutvikling, elektrisk transport på sjø og land, tenderbåter-fjordcruise, el. busser/lng busser...- arbeidsplasser, skatteinntekter mm Utvikling av landstrøm reduserer utslipp, LNG drevet generator.. Mindre forurensing, mindre kø gir mer attraktivitet, De mest miljøvennlige cruiseskip bruker MILJØ i egen markedsføring Utvikling i samarbeid med cruiseindustrien Negative: Krever investeringer i lokal næring, lokal utslippsbegrensning. Alle lokale aktører klarer ikke å tilfredsstille kravene, - legges ned?? Færre cruiseskip, mindre inntekter.kanskje

21 Utfordringer HELHETLIG TENKNING LAND SJØ, INTERKOMMUNALT SAMARBEID? HVEM SKAL GJØRE BESLUTNINGENE DER ULIKE INTERESSER MØTES? KOMMUNEN? FYLKESKOMMUNEN, DIREKTORAT? DEPARTEMENT? HVORDAN FINANSIERE TILTAK OG HVILKE TILTAK ER VIKTIGST? GEBYRREGIMER, OPPLEVELSESPAKKER, ETC ETC ETC

22 TIL SLUTT FJORDOMRÅDENE FRA ÅLESUND OG INNOVER ER UNIKT, DET SELGER. CRUISEREDERIENE KONKURERER OM DE BESTE STEDENE FLERE OMRÅDER I VERDEN HAR BEGRENSET TURISTSTRØMMEN OG ANTALL SKIP OG ALLIKEVEL BLOMSTRET ET GEBYR PÅ 100 KR/PASSASJER/BESØK GIR KR FOR ET SKIP MED 5000 PASS. HVA KAN DERE TILBY FOR DE PENGENE OG HVORDAN VIL DERE SELGE DET INN OVERFOR CRUISESELSKAPET? HAR DERE 2 SKIP I 2 DAGER, HAR DERE 1 MILLION. HVA VIL DERE GI IGJEN FOR PENGENE? I LØPET AV EN SESONG HAR DERE..? PASSASJERENE BETALER KR FOR ET CRUISE. HVA ER 100KR? MULIGHETENE ER ENORME. DET ENESTE SOM STÅR I VEIEN ER AT «DERE» BLIR HENGENDE FAST I «MANGELFULL SAMARBEIDSMYRA» OG SATSINGSVEGRING I GODT SELSKAP MED ANDRE.

23 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN OG LYKKE TIL