Sikkerhet på skip og flyttbare innretninger

Transkript

1 Sikkerhet på skip og flyttbare innretninger Ankerhåndtering og forflytning av innretninger november 2011, Clarion Hotel Stavanger Lasse Karlsen teknisk direktør

2 Sjøfartsdirektoratet Eid av Nærings- og handelsdepartementet Miljøverndepartementet Styrt av Lover og regler Internasjonale avtaler og konvensjoner IMO EU

3 Sjøfartsdirektoratet 1903: Etablert som Sjøfartskontoret. Tidligere samme år kom Sjødyktighetsloven (ikke erstattet før 2007). Første sjøfartsdirektør var Magnus Andersen. 1946: Sjøfartskontoret, samt egen skipsfartsavdeling, sjøfartsavdeling, tre sjømannskontor, kontor for navigasjons- og maskinistvesen etableres i Handelsdepartementet. 1962: Sjøfartsdirektoratet samlet maritim administrasjon med sjøfartskontoret, kontor for navigasjons- og maskinistvesen og Skipsmålekontoret. 1989: Direktoratet for sjømenn legges ned. En del av saksområdene overføres til Sjøfartsdirektoratet. 1990: Sjøfartsdirektoratet overtar Velferdstjenesten. 1997: Ble underlagt Nærings- og handelsdepartementet. 2006: Omorganisert og flyttet fra Oslo til Haugesund. 2010: Ny sjøfartsdirektør Olav Akselsen 2012: Skipsregistrene NOR/NIS legges til Sjøfartsdirektoratet Lasse Karlsen Sjøfartsdirektoratet

4 NORGE SOM MARITMT VERTSLAND 1687 Kong Christian Den Femtis Norske Lov 1/3 om skipsfart 1903 Sjødyktighetsloven 2007 Skipssikkerhetsloven Rederiet er ansvarlig Sjøfartsdirektoratet skal veilede og føre tilsyn

5 STRATEGIPROSESS HVOR ER VI? HVOR VIL VI? HVORDAN KOMME DIT?

6 CHRISTOPHER COLUMBUS Viste ikke hvor han skulle Viste ikke hvor han var Viste ikke hvor han hadde vært

7 Kvar då? FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

8 Kvar då? Gaustadtoppen sett frå vest Gaustadtoppen sett frå nord

9 NORGE SOM MARITMT VERTSLAND Strategien forankret i Regjeringen sin maritime strategi Norge skal være en verdensledende maritim nasjon

10 NORGE SOM MARITMT VERTSLAND Regjeringens visjon STØ KURS Sjøfartsdirektoratets rolle: Bidra til å realisere strategien

11 SKIPSSIKKERHETSLOVEN av Rederiene har ansvaret for: Liv, helse, miljø og materielle verdier og at Lover og regler følges

12 SKIPSSIKKERHETSLOVEN av Overordnet kontroll Fokus på sikkerhetsstyringssystem Mindre detaljkontroll

13 IDEAL PETROLEUMSTILSYNET??? Kun systemkontroll Ingen sertifisering/ produktgodkjenning Funksjonskrav

14 IDEAL VS REALITETER SKIPSSIKKERHETSLOVEN vs INTERNASJONALT REGELVERK

15 NY VISJON 2012 Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

16 NYTT OVERORDNA MÅL HØY SIKKERHET FOR LIV, HELSE, MILJØ OG MATERIELLE VERDIER (Realregister)

17 MÅL FOR STRATEGI MÅLET FOR DEN NYE STRATEGIEN ER Å VIDEREUTVIKLE RISIKOBASERT TILSYN, SLIK AT INNSATSEN RETTES MOT DE OMRÅDER SOM GIR STØRST SIKKERHETS- OG MILJØMESSIG GEVINST

18 MÅL MED RISIKOBASERT TILSYN Mer målrettet tilsyn Større fokus på ISM Økt fokus på sikkerhet = Færre ulykker

19 MULIGE UTFORDRINGER Sertifisering godkjenning/ansvar Større nåleøye når (tar) vi de rette? Er verft reder til levering av båt? Kvalitet på konsulenter godkjenning Manglende forståelse for funksjonskrav Økt rom for tolking av løsninger Kostnadsdrivende

20 Strategi med klar miljøfokus FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

21 Klimaendringer nye muligheter Nytt bindende internasjonalt regelverk for skipsfart i polare strøk Arktisk råd Antarktis-samarbeid

22 Service og tilgjengelighet Sjøfartsdirektoratet tilbyr dialog men sikkerhet er viktigst

23 MÅL SERVICEORIENTERT KVALITETSBEVISST MODERNE OG MÅLRETTET TILSYN

24 Erfaringer med ny ankringsforskrift Gode erfaringer så langt Få innretninger har hatt hovedklasse så langt Noen søknader om fravik er avslått Færre spørsmål etter at noen tekstendringer ble gjennomført i endringsforskrift FOR En viktig endring i den nye forskriften var å vise til ISO når det gjelder ankringsanalyser- Det har fungert godt, jf. Tilbakemeldinger Det forutsettes at data som benyttes er kvalitetssikret og verifisert!

25 Nye stabilitetskrav for AH fartøyer Arbeidsgruppe har utarbeidet forslag. Offshore rederier representert Skipsdesignere representert Klassen representert (Rederiforbundet) (Norsk industri) ( DNV) Dokument til SLF 54

26 Nye stabilitetskrav for AH fartøyer FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

27 Nye stabilitetskrav for AH fartøyer FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

28 Nye stabilitetskrav for AH fartøyer FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

29 Nye krav til opplæring Endringene i STCW er innarbeidet i utkast til revidert: Kvalifikasjonsforskrift som er på høring nå! Hovedpunkter 82(3) om krav til at rederiet, for FI, utarbeider kvalifikasjonskrav og opplæringsprogram for den enkelte stilling basert på en konkret risikovurdering. 64 om krav til opplæring av sjøfolk som deltar i ankerhåndteringsoperasjoner 34 om sertifisering av matros 48 om sertifisering av motormann 49 og 50 om sertifisering av elektrikker på to nivå

30 Nye krav til opplæring 82 Felleskrav for sjøfolk på flyttbare innretninger (3)Rederiet skal utarbeide kvalifikasjonskrav og opplæringsprogram for den enkelte stilling basert på en konkret risikovurdering, og dokumentere innholdet i opplæringsprogrammet samt at stillingsinnehaveren har gjennomført opplæringen. For stillingene som plattformsjef, stabilitetssjef, teknisk sjef og teknisk assistent skal opplæringen minst inneholde moduler om sikkerhetsstyringssystemet, beredskapsledelse, relevant regelverk, innretningens industriseksjon og posisjoneringssystem.

31 Nye krav til opplæring 64 Krav til sjøfolk som deltar i ankerhåndteringsoperasjoner offshore Skipsfører og dekksoffiser som skal tjenestegjøre på skip som deltar i ankerhåndteringsoperasjoner offshore skal ha gjennomgått opplæring i ankerhåndteringsoperasjoner etter vedlegg x Rederiet skal dokumentere at opplæringen er relevant og tilstrekkelig for skipet og anklerhåndteringsoperasjonene i det aktuelle området.

32 Vedlegg X Offshore-forsyningsskip som utfører ankerhåndteringsoperasjoner 1 Det er viktig at skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen ombord på offshore forsyningsskip involvert i ankerhåndteringsoperasjoner har relevant erfaring og opplæring. 2 Før de utfører ankerhåndteringsoperasjoner skal skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen:.1 være godt informert om skipets håndteringsegenskaper i forhold til ankerhåndtering, herunder, men ikke begrenset til:.1.1 navigasjon og posisjonsholding,.1.2 håndtering av skipet,

33 Vedlegg X.1.3 grundig kjennskap til stabiliteten og de spesielle stabilitetskriteriene til offshore-forsyningsskip, særlig kombinasjonen av Gzmak ved lav krengevinkel, lavt åpent dekk og store ytre krefter. Bruk av lastekalkulatorer og konflikten mellom et rigid og stivt skip og godt arbeidsmiljø på dekk. Potensiell reduksjon av stabiliteten grunnet bruk av rulledempingsanordninger, og.1.4 operasjoner i farlige oljefeltområder, herunder lokalisering av eventuelle rørledninger eller andre strukturer på havbunnen i området der ankre eller annet fortøyningsutstyr sannsynligvis er i bruk, og

34 Vedlegg X.2 gjøres grundig kjent med bruken av alle instrumenter og systemer montert på det berørte skipet og involvert i ankerhåndtering, herunder deres evner og begrensninger, herunder, men ikke begrenset til:.2.1 bruk av forskjellige propeller, konvensjonell eller asimutfremdrift,.2.2 oppsamling, håndtering, tung løfting, uttauing, ankerhåndtering og legging av ankre for offshorerigger, lektere og installasjoner,.2.3 tauing av rigger, lektere og andre fartøyer,.2.4 betjening av løfte- og slepevinsjer tilpasset fartøyet..2.5 detaljert grundig kjennskap til grunnlaget for drift av slepe- og ankerhåndteringsvinsjer, særlig funksjoner av lastbegrensningsanordninger og nødutløsningssystemer samt tilhørende ankerhåndterings- og slepeutstyr, og

35 Vedlegg X.2.6 forskjellen mellom nødutløsning av slepekroker og slepevinsjer. 3 Når skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen har ansvar for ankerhåndtering, må de ha tilstrekkelig og passende opplæring og erfaring opparbeidet under tilsyn ved minst tre riggforflytninger som inkluderer opptaking og nedsetting av anker. Opplæring kan suppleres med passende simulatoropplæring. Høringsfrist :

36 Risiko ved fatigue Når en person er fysisk og/eller psykisk sliten, trett og utmattet: Øker faren for ulykker

37 Risiko reduserende rammer Lovgivning Innebygget sikkerhet Rederi policy Hjelpesystemer Ledelses policy HMS / ISM -systemer Person Rederikultur Lederkultur Proffesjonskultur

38 Hva leder til tretthet og utmattelse her finnes en studie utført av Cardiff University Fatigue at sea Typiske forhold som fører til tretthet og utmattelse Dårlig kvalitet på hvile Forstyrelser fra omgivelsene Krevende jobbsituasjon Stress generelt

39 Hva leder til tretthet og utmattelse Mest utsatt er mindre bulkfartøy Hyppige havneanløp Korte perioder i havn Ofte skifting av last Risikofylte operasjoner (gods, kraner og maskiner mv.) Lav bemanning Krav til at navigatøren gjør flere oppgaver samtidig

40 Sjøfartsdirektoratets undersøkelse Resultatene i Cardiff studien er i hovedsak lik det som fremkommer i en analyse som Sjøfartsdirektoratet fikk utført av NTNU Samfunnsforskning AS i Sjekk: Sikkerhet i fraktefarten ISBN

41 Endringer i vaktordninger for sikkerhetens skyld Hva de undersøkte foreslår av tiltak: Høyere bemanning Kortere vakter Redusert papirarbeid Hva gjøres i Norge for tiden: 8-4 vaktsystem utprøves av næringen Kystverket har prosjekt på reduksjon og rasjonalisering av den offentlige papirmøllen

42 Endringer i vaktordninger for sikkerhetens skyld STCW stiller krav til arbeidstid for bemanning med sikkerhetsoppgaver (ikke bare vaktgående personell som tidligere) Arbeidstid : maks: 13.3 t/døgn over tid i 2 uker maks 14 t/døgn Hviletid : Min 10 timer/døgn ufravikelig 2 hvileperioder normalt Maks 3, en minst 6 timer og ingen kortere enn 1 time Skipssikkerhetsloven og forskrift om hviletid blir endret tilsv.

43 NY TEKNOLOGI Skipssikkerhetsloven reder har ansvaret og skal forsikre seg om at driften er sikker SOLAS kap I 4 Unntak el. Dispensasjon Enkeltseilinger (korte internasjonale) Uvanlige og nye egenskaper som er sikre SOLAS kap I 5 Tilsvarende utstyr Utstyr som gir tilsvarende eller bedre funksjon

44 NY TEKNOLOGI Næringen kan få anledning til å ta i bruk løsninger og teknologi som ikke er dekket av regelverket Løsninger og teknologi må imidlertid risikovurderes slik at det ut fra faglig vurdering eller eksperimenter dokumenteres at sikkerheten er ivaretatt på eksisterende nivå eller bedre Næringens ansvar

45 VERDENSLEDENDE MARITIM NASJON 45

46 Takk for oppmerksomheten FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ