NOx-fondet og støtte til tiltak

Transkript

1 NOx-fondet og støtte til tiltak September 2013 Næringslivets NOx-fond

2 Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal NOx-avgift og betaling til fondet Fiskal NOx-avgift er 17 kr/kg NOx i 2013 Betaling til fondet er 4 kr/kg NOx for skip og industri, 11 kr/kg for olje og gassutvinning Tilslutning og organisering 741 bedrifter tilknyttet medio september mill. kr årlig tilgjengelig for støtte til tiltak NOx-fondet styres av næringslivets organisasjoner Liten effektiv administrasjon

3 Tonn NOx reduksjoner og forpliktelser Basert på nær 800 aktive søknader og gjennomførte tiltak medio sept Overoppfyllelse: tonn overføres til senere 3 år. Underoppfyllelse kan gi sanksjoner.

4 Reduksjon etter sektor Fiskebåt 13 % Rigg 3 % Offshore service skip 33 % Offshore 16 % Landbasert industri 12 % Ferge / passasjerskip 12 % Laste- / tankskip 11 %

5 NOX-reduksjon etter type tiltak Energieff. 20 % SNCR 2 % Miljøavtalen Turbiner 2 % Ferro 1 % Katalytisk Rensing med urea (SCR) 46 % Ferrolegeringsindustrien 6 % Turbiner 12 % Miljøavtalen Offshore gass 6 % Katalytisk rensing med urea (SCR) 19 % Vann basert 1 % SNCR 8% Motorteknisk ombygging 7 % LNG 8 % Motor teknisk ombygging 20 % Eksosgassresirkuering EGR 0,1 % Energi-eff. 9 % LNG 31 %

6 Type tiltak Dagens sats (søknader mottatt i 2013) Ny sats (søknader etter ) Tidsfrist for gjennomføring Gassdrift på skip Batteridrift skip 325 kg/kg 80% 300 kr/kg 80% Ut 2016 Gass «keel lay» ut 2015 LNG infrastruktur Maks 20 mill. 50% Som før Ut 2014 Ny teknologi MTO, EGR, HAM Energieffektivisering 225 kr/kg 80% 200 kr/kg 80% Ut 2015 SCR på skip 100 kr/kg 60% Som før Ut 2015 SCR/SNCR og gass i landbasert industri 225 kg/kg 80% 200 kr/kg 80% Ut 2016 Motorbytte 225 kr/kg (<12 år) 70% 200 kr/kg(<12 år, mindre for HS) 70% Ut 2015 NOx reduksjon som bieffekt 50 kr/kg Maks. 100 mill. Ut 2016 Urea til SCR på skip 2,5 kr/kg urea Som før, men kan endres Utskiftning av katalysator 60% kr/m3, 60% Støtte til måling kr, 80%

7

8 Elkem Salten ovn 2 Nytt gass-oppløp mai

9 Elkem Salten ovn 2 elektrode med chargerør

10 Bruk av LNG gir lavere utslipp til luft

11 Fondet støtter LNG-tiltak SKIPS TYPE ANTALL SKIP Ferger 13 Last 16 PSVs 16 Ro-pax 2 Tankere 8 Taubåter 2 NOx-fondet har støttet: 57 skip basert på LNG som energikilde 12 industri-prosjekter som benytter LNG MS "Høydal" from NSK Shipping Rolls-Royce Gas Engine C25:33L6PG I tillegg benytter 27 skip LNG (ferger, kystvaktskip og 2 PSVs) samt noe annen industri (i hovedsak aluminium) som ikke har vært omfattet av NOx-fondets støtteordning

12

13 Ringnes E.C. Dahls Bryggeri Overgang fra tungolje til LNG i 2010 Reduksjon på 11,8 tonn NOx (ca. 87 % reduksjon) Utbetalt 1,8 mill. kr. (ca. 71 % støtte) Reduserte drivstoffkostnader

14 Kronos Titan AS Bygger om brennere til gass høsten 2011 og kulemølle høsten ,6 tonn NOx-reduksjon (ca. 80 % reduksjon), så langt verifisert 122,2 tonn Fått tilsagn om 80 % støtte Utbetalt 5,6 mill. kroner så langt 73 kr/kg NOx redusert

15 Nordic Paper AS Greåker Bytter oljefyrt kjel med gassfyrt kjel juni ,26 tonn NOx-reduksjon Utbetalt støtte på 7,9 mill. kr. (ca. 43 % støtte) 225 kr/kg NOx redusert

16 LNG-forbruk i Norge (tonn) Antall skip med støtte fra NOx-fondet LNG-forbruket øker sterkt DNV studie (optimistisk) DNV studie (forventet) Skip med NOx-fond støtte Industri med NOx-fond støtte Industri uten NOx-fond støtte Ferger med gasskrav i anbud, samt kystvakt Antall skip med støtte fra NOx-fondet Kilde: NOx-fondet og DNV september 2013

17 Distribusjonskostnadene synker LNG-salg 2004 LNG-salg 2011 LNG-salg 2016 (forventet) tonn tonn tonn % % Økte volumer omsatt i Norge gjør at kostnadene for distribusjon av LNG synker. Beregninger fra DNV viser at kostnadene for distribusjon av LNG i Norge vil reduseres med omlag 30 % fra 2011 til 2016 med forventet økning av omsatt volum.

18 Gate terminal to be equipped to provide LNG for transport Competitive service package: Storage Ship jetty Truck loading facilities Wide range of LNG suppliers = competition

19 Leverandører i det norske LNG-marked Leverandør ikke avklart 14,3 % Barents Naturgass 4,9 % AGA 2,8 % Naturgass Møre 2,6 % Skagerak naturgass 2,8 % Gasnor 43,0 % Skangass 29,7 % LEVERANDØRER AV LNG I NORGE per august 2013, kontrakter for leveranser frem mot 2016

20 LNG-prissetting i Norge NOx-fondets spørreundersøkelse fra mars 2013 viste at pris knyttet til markedspris i Europa var den mest vanlige måten å selge LNG på: 1. TTF pris med påslag i % 2. Lokalt påslag varierende med ulike havner 3. Påslag for transport med bil (tid på døgnet og avstand) Noen få kontrakter har LNG-pris i kontrakter knyttet til kundens alternative energibærer som ble indeksert med Platts noteringer for oljepris. 20

21 Norges unntak gjelder til 10. april 2014 EØS-komiteen vedtok Energidirektiv II, 2. desember I dette vedtaket slås det fast at Norge skal anses som et marked under oppbygning ("emergent market") fra 10. april Begrunnelsen var: "Det norske gassmarkedet er lite utviklet i forhold til det europeiske. Mens man i Europa ønsker å redusere monopoldannelser (og dermed priser) og generelt bedre effektiviteten i et eksisterende marked, er situasjonen i Norge en annen. Per i dag er det kun 40 km med distribusjonsnett på Karmøy som er operativt, samt et fåtall mottaksstasjoner for LNG."

22 Monopolfunksjonen Et selvstendig statlig selskap som ivaretar monopolfunksjonene i LNG-markedet vil få inntekter både fra leverandører av LNG i Norge og fra kunder som kjøper LNG. Inntektene vil være basert på et tariffsystem som er åpent og kjent for alle aktører. Eierne av infrastruktur vil da få en regulert, men forutsigbar avkastning på sin investerte kapital i monopolfunksjonene. Avskrivninger og drift vil også dekkes fra nettselskapet Inntektsstrømmen for et nettselskap for LNG vil også danne grunnlag for videre planlegging og utbygging av LNG-infrastrukturen i Norge etter en kost+ - modell, slik EU-direktivet har som forutsetning.

23 the Commission services will explore ways to encourage a bottom-up approach in encouraging the industry and puplic sector to set-up and manage a fund similar to the Norwegian NOx Fund approach by charging operators for emissions and then using the available funds for abatement technology, reseach etc Pollutant emission reduction from maritime transport and the sustainable waterborne transport toolbox Commission Staff Working Paper

24 Takk!