Vegtrafikkulykker Oppland 2017

Transkript

1 Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse juni 2018 Vegtrafikkulykker Oppland 2017 Foto: Paul H. Berger

2

3 Side 1 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG VEGNETT, KJØRETØYPARK OG TRAFIKKMENGDE Generelt Vegnett Kjøretøypark Trafikkmengde Reisemiddelfordeling og reisehyppighet ULYKKESUTVIKLINGEN Trafikkulykker i Norge og i Oppland Utviklingen av ulykker, drepte og skadde Utviklingen av trafikkmengde, drepte og hardt skadde Utviklingen av ulykker med materiell skade HVOR SKJER ULYKKENE Personskadeulykker etter vegkategori Personskadeulykker etter kommune Personskadeulykker i eller utenfor tettbygd strøk Stedsforhold Ulykkespunkter og ulykkesstrekninger ULYKKESTYPER NÅR SKJER ULYKKENE Personskadeulykker etter måned Personskadeulykker etter ukedag og klokkeslett TRAFIKANTEN Personer drept eller skadd, etter alder Personer drept eller hardt skadd, etter trafikantgrupper Personer drept eller hardt skadd, etter alder og ulykkestype ULYKKESKOSTNADER Ulykkeskostnader fordelt på ulykkestype Ulykkeskostnader fordelt på vegtype VEDLEGG Nøkkeltall Fylke andel av landet Kart 4: Vegtrafikkulykker med personskader i Oppland Definisjoner og ordforklaringer... 27

4 Side 2 Forord Nullvisjonen ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Nullvisjonens ambisjon er reduksjon i antallet drepte og hardt skadde. Denne rapporten presenterer en analyse av ulykkessituasjonen i Oppland de siste årene. Analysen retter spesielt fokus på ulykker med drepte og hardt skadde og tar for seg hovedtrekkene i ulykkessituasjonen i Oppland fylke i 2017 sammenlignet med foregående år. Målet er å peke på sammenhenger og fellestrekk som grunnlag for effektive tiltak som kan redusere antall drepte og skadde. Dette materialet er utarbeidet på grunnlag av politiets rapporter om vegtrafikkulykker med personskader, som er hentet fra vegvesenets ulykkesregister STRAKS). I tillegg er data hentet fra Statistisk sentralbyrås ulykkesstatistikk SSB), Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe UAG), Trafikkforsikringsforeningen TRAST) samt andre tilgjengelige kilder. I enkelte oversikter kan det forekomme mindre avvik mellom tall fra STRAKS registeret og SSB sin offisielle statistikk. Statistikken omfatter bare ulykker med personskader som er meldt til politiet og er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk og hvor minst ett kjøretøy ha vært innblandet. I tillegg har vi laget en oversikt over ulykker med materielle skader som er meldt til forsikringsselskaper. Vi håper rapporten vil være til nytte for alle som arbeider med trafikksikkerhetsspørsmål, og andre som ønsker å få mer kunnskap om ulykkessituasjonen i Oppland. Rapporten er utarbeidet av Statens vegvesen, Ressursavdelingen, ved Hamdija Pasic med bidrag av Bjørn Ivar Vasaasen. Eventuelle spørsmål kan rettes til Statens vegvesen, Region øst ved: Hans Martin Asskildt, hans.martin.asskildt@vegvesen.no telefon Hamdija Pasic, hamdija.pasic@vegvesen.no telefon Statens vegvesen Lillehammer, juni 2018

5 Side 3 Sammendrag Ulykkessituasjon i Norge Antall drepte i landet har gått kraftig ned og 2017 var det året med færrest drepte siden 1940 tallet. Siden registrering ble startet har antall drepte i trafikkulykker i Norge økt i takt med trafikkøkningen fram til Trafikkveksten fortsatte etter 1970, men tallet på omkomne ble gradvis redusert. I 1970 ble det registrert 560 drepte i vegtrafikken, mens antallet i 2017 var 106. I perioden fra 1970 til 2017 er antall drepte redusert til en femtedel samtidig som trafikkvolumet er mer enn tredoblet. Ulykkessituasjon i Oppland Oppland har over flere år fulgt nedgangen i dødsulykker som vi ser i resten av landet og siden 1986 har trenden vært positiv. Antall drepte i 2017 var 8. Det er 1 flere enn i Med unntak av 2009 med 6 drepte og 2014 og 2016, med 7 drepte, må vi helt tilbake til 1940 tallet for å finne et lavere tall på drepte i trafikken i Oppland. Antall trafikkulykker har gått ned fra 385 i 2000 til 164 i Det er en reduksjon på 58 % i forhold til Tilsvarende reduksjon for personskader er 57 %. Siden 2000 har det vært en vekst i opplandstrafikken på ca. 28,5 %. Antall drepte og hardt skadde har blitt betydelig redusert i perioden %) or 2017 er de årene med laveste antall drepte og hardt skadde forholdsvis 40 og 43). I perioden ble 73 % drept og 36 % hardt skadd i ulykker på riksveger. Disse vegene utgjør 13 % av den samlede lengden av offentlige veger. Tilsvarende tall for fylkesveger er henholdsvis 21% drepte og 57 % hardt skadde. I Oppland har 75 % av vegtrafikkulykkene skjedd utenfor tettbygd strøk i perioden Hele 81 % av ulykkene med drepte og hardt skadde skjer utenfor tettbygd strøk Møte og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene i Oppland både når det gjelder drepte og hardt skadde og lettere skadde. Møteulykker utgjør 21 % av alle ulykker i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 13 %. De utgjør 41 % av alle drepte og 36 % av alle hardt skadde i fylket. Utforkjøringsulykker utgjør 37 % av ulykkene i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 29 %. Sommermånedene har flest ulykker og flest drepte og hardt skadde, og de fleste alvorligste ulykkene skjer på de siste ukedagene. Det høyeste antall personskader ligger i aldersgruppen år. De utgjør hele 21 % av alle skadde og drepte men bare 8 % av opplandsbefolkningen. Eldre er også en ulykkesutsatt gruppe. 68 prosent av alle drepte og hardt skadde var førere eller passasjerer i biler. Vegtrafikkulykkene med personskader i Oppland i 2017 kostet vel 783 millioner kroner.

6 Side 4 1. Vegnett, kjøretøypark og trafikkmengde 1.1 Generelt Det var ca innbyggere i Oppland i Det utgjør 3,6 % av Norges befolkning. Fylkets areal er km 2 landareal) som tilsvarer 7,8 % av landets areal. Norge er blant de land med lavest folketetthet i Europa med 17 innbyggere per km 2. I Oppland er folketettheten enda lavere: 8 innbyggere per km Folkemengde Norge Hele landet Oppland Folkemengde Oppland Figur 1: Utvikling i antall innbyggere. Oppland SSB) Fylkets samlede folketall økte i perioden fra 2000 til 2017 med personer, en økning på 3,7 %. Til sammenligning hadde landet totalt i den samme perioden en befolkningsvekst på 17,2 %. Den lave befolkningsveksten henger sammen med befolkningssammensetningen i fylket. Oppland er blant fylkene med landets eldste befolkning og lavest fødselsoverskudd. Andel personer som er 70 år og eldre i Oppland i 2017 var 14,6 %. For landet som helhet var andelen 11,6 %. Det er imidlertid viktig å nyansere bildet av Oppland. Befolkningsveksten er svært ujevnt fordelt på kommunene. Definitivt størst vekst fra har det vært i Lillehammer, Gjøvik, Jevnaker og Lunner over 10 %) og størst reduksjon i samme perioden i Lesja og Sør Aurdal over 10 %). Oppland er landets største hyttefylke målt i antall fritidsboliger. Per var det over fritidsboliger i fylket. Fylket har spredt bosetting, få alternative transportformer og mye gjennomgangstrafikk som gir stor vegtransport. Ca. 41 % av befolkningen bor utenfor tettbygd strøk 18 % på landsbasis). Oppland er et innlandsfylke med vegtransport som dominerende transportform. Foto: E6 Biri Midtrekkverk SVV)

7 Side Vegnett Km VEGNETT 2017) Riksveger 751 Fylkesveger 3055 Kommunale veger 1939 Sum off. veger 5745 Private veger Tabell 1: Oppland fylke, vegnettlengde Oppland har 751 km europa og riksveger og 3055 km fylkesveger. I tillegg kommer km kommunale veger. Det samlede offentlige vegnettet i Oppland er 5745 kilometer. Dette er en fjerdedel av det offentlige vegnettet på Østlandet. Her inngår ikke private veger, skogsbilveger og andre veger. Riksvegene utgjør ca. 13 % av det offentlige vegnettet i fylket, men avvikler en langt større andel av vegtrafikken ca. halvparten). Kart 1: Fylkes og riksvegnettet i Oppland 1.3 Kjøretøypark Oppland Norge Antall Alder Antall Alder Personbiler , ,5 Lastebiler , ,2 Kombinerte biler , ,9 Varebiler , ,7 Busser , ,8 Andre , ,8 Sum , ,1 Kilde: Statens vegvesen, Vegdirektoratet, 2017 Tabell 2: Oppland fylke, kjøretøyparken 13,1 år 13 år Gjennomsnittsalder Oppland 19,1 år 18,5 år Oppland er blant de fylker som har høyest biltetthet i landet 1,7 innbyggere pr. registrert personbil sammenlignet med landsgjennomsnittet på 1,9 innbyggere pr. registrert personbil). Kjøretøyparken som helhet er gjennomgående eldre 18,2 år) enn landsgjennomsnittet 14,1 år), mens tilsvarende tall for personbilene er henholdsvis 13,1 år og 10,5 år.

8 Side 6 14 Alder ,5 13,2 Fylke Figur 2: Gjennomsnittsalder, personbiler Norge etter fylke Oppland - alle kjøretøy Figur 3: Utvikling i antall kjøretøy i Oppland i perioden Registrerte kjøretøy Personbiler % Busser % Varebiler % Lastebiler % Kombinerte biler % Biler totalt % Traktorer/motorredskap % Moped % Motorsykkel % Hengere % Alle kjøretøy % Tabell 3: Utvikling i antall kjøretøy etter kjøretøytype. Oppland Det var biler personbiler, varebiler, kombinerte biler, lastebiler og busser) registrert pr Bilbestanden har økt med %) fra 2000 tabell 3). I løpet av de siste 17 årene har antall motorsykler økt med hele 118 %. Antall personbiler økte med 35 %. Antall busser hadde nedgang på 71 % og lastebiler tilsvarende 19 %.

9 Side Trafikkmengde Oppland Riksveger ca Fylkesveger ca Tabell 4: Gjennomsnittlig trafikkmengde på de ulike vegkategoriene kjt/døgn) fra 2011 figur 4). Gjennomsnittlig trafikkmengde på riksveger er ca. fire ganger så stor som på fylkesveger. Vegene med størst trafikkmengde i Oppland, er riksvegene Rv4 og E6, mens den fylkesvegen som har størst trafikk er Fv213, Fv110, Fv33, 246, Fv216. Trafikkveksten i Oppland var på omtrent samme nivå som i landet for øvrig. Det er blitt lavere trafikkvekst i Oppland Oppland er et gjennomfartsfylke mellom Østlandet og andre deler av landet og er ett av de største reiselivsfylkene. 140 Relativ utvikling fra 2000 Index 2000 = 100) Oppland Norge Figur 4: Relativ utvikling i vegtrafikken i Oppland og i landet i perioden i forhold til 2000 situasjonen Figuren viser utviklingen i vegtrafikken i Oppland sammenlignet med landsgjennomsnittet for perioden Siden 2000 har det vært en vekst i opplandstrafikken på ca. 28,5 %. Det var en økning på 1,6 % i trafikkmengden i 2017 i Oppland. Foto: E6 Harpe bru Roar Holten, SVV)

10 Side Reisemiddelfordeling og reisehyppighet En landsomfattende reisevaneundersøkelse TØI 1017/2009) viser at andelen gang, sykkel og kollektivturer er lavere i Oppland enn i resten av landet. Tilsvarende er antall bilturer høyere. 60 %) Oppland Norge Gang/sykkel Kollektivt Bilfører Bilpassasjer MC/moped/ annet Figur 5: Reisemiddelfordeling, Oppland og Norge TØI 1017/2009), prosent I flg. reisevaneundersøkelsen var gjennomsnittlig antall reiser pr. person pr. døgn på landsbasis 3,3. Tilsvarende tall for Oppland var 3. Reisevaneundersøkelsen 2013/14 TØI 1383/2014) viser at hver personbil kjøres i gjennomsnitt km i løpet av ett år. 90 % av befolkningen i landet bor i en husholdning med tilgang til bil 94 % i Oppland). 45 % på landsbasis har tilgang til minst to biler 57 % i Oppland). Andelen uten bil er høyest i Oslo, mens det er flest flerbilhusholdninger i Oppland og Telemark figur 6). Oppland er et skoleskyssfylke. Det er høy andel av skysselever p.g.a. spredd bosetting. Oppland Telemark Aust-Agder Østfold Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Buskerud Hedmark Vestfold Akershus Nord-Trøndelag Finnmark Rogaland Nordland Hele landet Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Hordaland Oslo Foto: SVV 0 % 50 % 100 % To eller flere biler En bil Ingen bil Figur 6: Antall biler i husholdningen, prosent. RVU 2013/14 TØI 1383/2014)

11 Side 9 2. Ulykkesutviklingen 2.1 Trafikkulykker i Norge og i Oppland Drepte i vegtrafikken i Norge Drepte i Norge Figur 7: Utvikling i antall drepte i vegtrafikken i Norge i perioden Antall drepte i landet har gått kraftig ned og 2017 var det året med færrest drepte siden 1940 tallet. Siden registrering ble startet har antall drepte i trafikkulykker i Norge økt i takt med trafikkøkningen fram til Trafikkveksten fortsatte etter 1970, men tallet på omkomne ble gradvis redusert. I 1970 ble det registrert 560 drepte i vegtrafikken, mens antallet i 2017 var 106. I perioden fra 1970 til 2017 er antall drepte redusert til en femtedel samtidig som trafikkvolumet er mer enn tredoblet. I 1970 omkom 94 barn i alderen 0 14 år, mens tilsvarende tall i 2017 var tre Drepte i vegtrafikken i Oppland Drepte i Oppland Figur 8: Utvikling i antall drepte i vegtrafikken i Oppland i perioden

12 Side 10 Oppland har over flere år fulgt nedgangen i dødsulykker som vi ser i resten av landet og siden 1986 har trenden vært positiv. Antall drepte i 2017 var 8. Det er 1 flere enn i Med unntak av 2009 med 6 drepte og 2014 og 2016, med 7 drepte, må vi helt tilbake til 1940 tallet for å finne et lavere tall på drepte i trafikken i Oppland. Det er store variasjoner i antall drepte i vegtrafikken i Oppland fra år til år, men tendensen over tid er positiv. Vi ser en langsiktig nedgang i antall drepte, selv om vi opplever økning fra år til år. 2.2 Utviklingen av ulykker, drepte og skadde 600 Antall ulykker Antall drepte / skadde Figur 9: Utviklingen i antall personskadeulykker og personskader i Oppland i perioden Figur 9 viser utviklingen i antall trafikkulykker og personskader drepte og skadde til sammen). Antall trafikkulykker har gått ned fra 385 i 2000 til 164 i Det er en reduksjon på 58 % i forhold til Tilsvarende reduksjon for personskader er 57 %. Foto: Kvam bru inn mot Teigkamptunnelen på nye E6 i Gudbrandsdalen Steinar Svensbakken, SVV)

13 Side 11 Antall drepte og skadde i forhold til folketallet i Oppland er høyere enn landsgjennomsnittet. Antall drepte og skadde i forhold til både veglengde km) og antall motorkjøretøy er imidlertid lavere i Oppland enn landsgjennomsnittet vedlegg 8.1) Drepte Hardt skadde Lettere skadde Drepte og skadde Tabell 5: Antall drepte og skadde i Oppland i perioden Drepte og hardt skadde Mål antall drepte og hardt skadde Figur 10: Utviklingen i antall drepte og hardt skadde i Oppland fra og kurve for der det nasjonale målet er brutt ned på fylkesnivå Med nullvisjonen som utgangspunkt er det naturlig å rette oppmerksomheten spesielt mot de alvorligste ulykkene. Det er ofte tilfeldigheter som avgjør om et menneske blir drept eller hardt skadd i alvorlige ulykker. Til tross for enkelte år med økning, har antall drepte og hardt skadde blitt betydelig redusert i perioden %) og 2017 er de årene med laveste antall drepte og hardt skadde forholdsvis 40 og 43). I 2017 omkom 8 personer i vegtrafikkulykker i Oppland og 35 ble hardt skadd. Figur 10 viser en kurve for utviklingen i antall drepte og hardt skadde fram til 2017, og forventet kurve fram til Den tar utgangspunkt i at Oppland tar sin forholdsmessige andel av reduksjonen i drepte og hardt skadde, med sikte på at vi skal nå det nasjonale målet om at det maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Norge i 2024 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ). Foto: Ny Rv 4 Lunner grense-jaren, Granstunnelen Ukjent)

14 Side Utviklingen av trafikkmengde, drepte og hardt skadde Relativ utvikling fra 2000 Index 2000 = 100) Trafikkmengde ÅDT) Drepte Hardt skadde Figur 11: Relativ utvikling trafikkmengde, i drepte og hardt skadde i Oppland fra Figur 11 viser utviklingen i antall drepte og hardt skadde siden 2000 sammenlignet med utviklingen i antall kjørte kilometer. Antall drepte og antall hardt skadde i 2017 ligger på henholdsvis 33 % og 36 % i forhold til I samme perioden har trafikken økt med 29 %, noe som tilsier at ulykkesrisikoen pr. kjørte kilometer har avtatt. Ulykkesutviklingen tyder på at trafikksikkerhetsarbeidet har vært med på å kompensere for en ulykkesvekst vi ellers kunne forvente på grunn av økt trafikk. Nedgangen i antall drepte og hardt skadde samsvarer med et bedre trafikksikkerhetsarbeid på flere områder som: trafikksikkerhetstiltak på vegnettet, sikrere og bedre kjøretøy, gode trafikanttiltak, mer målrettet kontrollvirksomhet, fartsnivået som er gått noe ned og effektiv skadebehandling. Foto: Ambulansebil på utrykning Kjell Wold)

15 Side Utviklingen av ulykker med materiell skade Trafikkulykker utgjør et stort samfunnsproblem, både i form av menneskelige lidelser og materielle skader Antall trafikkskader Figur 12: Antall trafikkskader forsikringsskadeulykker). Oppland TRAST) Det ble registrert ca materielle skader i vegtrafikkulykker i Oppland i Det er omtrent på samme nivå som i Antallet som telles er antall skadetilfeller som motorvognulykker har resultert i. En meldt skade kan inneholde flere skadetyper. Eneulykke 30 % Rundkjøring 0 % Annen ulykkestype 10 % Ukjent 7 % Påkjørt parkert kjøretøy 19 % Rygging 17 % Påkjørt bakfra 8 % Møting 6 % Møtende kjøreret. i kryss 1 % Forbikjøring 2 % Figur 13: Materielle skader i Oppland i 2016, fordelt på ulykkestyper Dominerende ulykkestyper blant de ca materielle skadene i Oppland i 2016 var: eneulykker 30 %, påkjørt parkert kjøretøy 19 % og rygging 17 %.

16 Side Hvor skjer ulykkene 3.1 Personskadeulykker etter vegkategori Forvaltningsreformen har medført at over 900 km av det tidligere riksvegnettet er klassifisert som fylkesveg. Fra 2010 er dermed over halvparten 53 %) av det offentlige vegnettet i Oppland fylkesveger. 100 % 90 % 80 % 34% 9% 7% 6% 21% Kommunale veger 70 % 60 % 56% 57% Fylkesveger 50 % 40 % 30 % 53% 73% Riksveger 20 % 10 % 0 % 13% 35% 36% Lengde Lettere skadde Hardt skadde Drepte Figur 14: Fordeling av skadegrad på vegkategori. Oppland, gjennomsnitt for perioden basert på vegklassifiseringen gjeldende fra 2010 I perioden ble 73 % drept og 36 % hardt skadd i ulykker på riksveger. Disse vegene utgjør 13 % av den samlede lengden av offentlige veger. Tilsvarende tall for fylkesveger er henholdsvis 21% drepte og 57 % hardt skadde. På europa og riksvegnettet er det flest utforkjøringsulykker og møteulykker. Det samme er tilfelle på fylkesvegnettet. På det kommunale vegnettet er det kryssulykker som dominerer. Kart 2: Vegnettet i Oppland

17 Side Personskadeulykker etter kommune Antall hardt skadde 15 Antall drepte Figur 15: Drepte og hardt skadde etter kommune, sum Oppland Gjøvik er den kommunen som har flest drepte og hardt skadde i perioden drepte og 13 hardt skadde). Sel, Vestre Toten, Dovre og Østre Toten er også blant de kommunene med fleste drepte og hardt skadde. 3.3 Personskadeulykker i eller utenfor tettbygd strøk I Oppland har 75 % av vegtrafikkulykkene skjedd utenfor tettbygd strøk i perioden I tettbygd strøk 19% Hele 81 % av ulykkene med drepte og hardt skadde skjer utenfor tettbygd strøk jfr. figur 16. Utenfor tettbygd strøk 81% Utforkjøringsulykker og møteulykker er de dominerende ulykkesårsakene utenfor tettbygd strøk. Innenfor tettbygd strøk dominerer ulykker i kryss og påkjørings og utforkjøringsulykker. Figur 16: Drepte og hardt skadde i personskadeulykker i og utenfor tettbygd strøk, Oppland snitt

18 Side Stedsforhold Kryss 19 % Avkjørsel 7 % Rundkjøring 1 % Vegstrekning utenfor kryss/avkjør sel 68 % Bru 1 % Undergang 0 % Tunnel 1 % Annet Pplass, torv, o. l.) 3 % Figur 17: Personskadeulykker etter stedsforhold, Oppland Over to tredjedeler av alle personskadeulykker i Oppland skjer på vegstrekninger utenfor vegkryss eller avkjørsler. Personskadeulykker i kryss eller avkjørsler utgjør 26 %. Foto: Blålys Tone Sidsel Sanden, Dølen)

19 Side Ulykkespunkter og ulykkesstrekninger Det finnes spesielt utsatte vegstrekninger med ulykkespunkter eller strekninger i fylket. Tabellene og kartet viser en oversikt over ulykkespunkter. De er ikke korrigert for eventuelle utbedringstiltak i perioden. Det er ikke registrert noe ulykkesstrekninger i perioden. Smedmoen Kart 3: Ulykkespunkt i Oppland Vegnr. Hp Fra Meter Til Meter Kommune Antall Ulykker Drepte Hardt skadde Lett. skadde Stedsnavn Rv Gjøvik Smedmoen Tabell 6: Ulykkespunkt punkter på riks og fylkesvegnettet i perioden hvor det har skjedd 4 eller flere politirapporterte personskadeulykker innenfor en strekning på 100 m) Foto: Statens vegvesen formidler trafikksikkerhet SVV)

20 Side Ulykkestyper 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 6% 4% 5% 5% 18% 5% 16% 13% 3% 23% 35% 36% 30% 41% 36% 23% Drepte Hardt skadde Lettere skadde Andre uhell Samme kjøreretning Fotgjenger innblandet Kryssende kjøreretning Utforkjøring Motsatt kjøreretning Figur 18: Drepte, hardt skadde og lettere skadde fordelt på ulykkestyper. Oppland Møte og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene i Oppland både når det gjelder drepte og hardt skadde og lettere skadde figur 18). Møteulykker Møteulykker er ulykkestypen med de alvorligste konsekvensene. Møteulykker utgjør 21 % av alle ulykker i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 13 %. De utgjør 41 % av alle drepte og 36 % av alle hardt skadde i fylket jfr. figur 18. Nesten 3/4 av alle bilførere som er innblandet i møteulykker er menn. Møteulykker skjer oftest i perioden november mars. Utforkjøringsulykker Utforkjøringsulykker utgjør 37 % av ulykkene i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 29 %. En utforkjøring er en typisk sommerulykke juni september). Ungdom i alderen år utgjør 1/3 av alle drepte og skadde i utforkjøringsulykker. Denne aldersgruppa utgjør bare 11 % av opplandsbefolkningen. Nesten 3/4 av alle bilførere som er innblandet i utforkjøringsulykker er menn. Ulykker mellom kjøretøy med kryssende kjøreretning Ulykker mellom kjøretøy med kryssende kjøreretning utgjør 20 % av alle personskadeulykker. Fotgjengerulykker Fotgjengerulykker utgjør 5 % av alle personskadeulykker. To fotgjengere ble drept i Oppland siste fire år. Begge to ble drept i 2017.

21 Side Når skjer ulykkene 5.1 Personskadeulykker etter måned Antall drepte og hardt skadde Antall drepte og hardt skadde Figur 19: Antall drepte og hardt skadde i perioden , sum Oppland fordelt på måned Trafikkmengden varierer over året, uken og døgnet. Det er slik sett naturlig at ulykkesfordelingen vil følge trafikkfordelingen. Sommermånedene har flest ulykker og drepte og hardt skadde. 5.2 Personskadeulykker etter ukedag og klokkeslett Antall ulykker Antall drepte og hardt skadde Antall drepte og skadde Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Figur 20: Ulykkesfordeling etter ukedag og klokkeslett, sum Oppland i perioden De alvorligste ulykkene skjer på de siste ukedagene. Døgnvariasjonen viser at de fleste ulykkene skjer om formiddagen og om ettermiddagen. Morgenrush: , formiddag: , ettermiddagsrush: , kveld: , natt: )

22 Side Trafikanten 6.1 Personer drept eller skadd, etter alder Drept Hardt skadd Lettere skadd Antall drepte og skadde år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år Figur 21: Personskader fordelt etter alder. Sum Oppland Det er fortsatt de unge som er mest utsatte i vegtrafikken med hensyn til fordeling av drepte og skadde etter alder og skadegrad figur 21). Det høyeste antall personskader ligger i aldersgruppen år. De utgjør hele 21 % av alle skadde og drepte men bare 8 % av opplandsbefolkningen. Det er et betydelig skille fra 15 til 16 og fra 17 til 18 år, når de unge begynner å kjøre moped, motorsykkel og bil. Ulykkesrisikoen reduseres med økende erfaring. Det er relativt få personskader blant barn og unge i alderen 0 15 år. 5 % av alle drepte og skadde i perioden er i denne aldersgruppe. Denne aldersgruppen utgjør 17 % av befolkningen. Det er vèl 3,5 ganger så mange drepte og skadde 18 åringer som 60 åringer sammenlignbare antall). 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Antall drepte og hardt skadde pr innb. Drept Hardt skadde 0, år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år Figur 22: Drepte og hardt skadde fordelt etter alder per innbyggere. Oppland Hvis man sammenligner drepte og hardt skadde med befolkningstallet som helhet, ser vi at også de eldre er en ulykkesutsatt gruppe figur 22).

23 Side Personer drept eller hardt skadd, etter trafikantgrupper Bilpassasjer 21 % Person MC 19 % Person moped 2 % Person sykkel 3 % Bilfører 47 % Fotgjenger 6 % Andre 2 % Figur 23: Personer drept eller hardt skadd, etter trafikantgruppe. Oppland prosent av alle drepte og hardt skadde var førere eller passasjerer i biler. Bilførere og passasjerer er de dominerende trafikantgruppene i ulykker med drepte og hardt skadde i alle aldersgrupper. Foto: Trafikkontroll Torstein Paulsen, SVV)

24 Side Personer drept eller hardt skadd, etter alder og ulykkestype Motsatt kjøreretning Utforkjøring Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Samme kjøreretning Andre uhell 20 antall drepte og hardt skade Figur 24: Personer drept eller hardt skadd, etter alder og ulykkestype. Sum Oppland Ungdom og voksne blir oftest drept og hardt skadd i møte og utforkjøringsulykker. I de eldre aldersgruppene er ulykkesbildet mer sammensatt figur 24). 7. Ulykkeskostnader Trafikkulykker medfører store lidelser for den som rammes og de nærmeste pårørende. I tillegg kommer store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Oversikten nedenfor viser samfunnsøkonomisk nytte av å unngå skader i trafikken Den norske verdsettingsstudien, TØI rapport 1053/2010) oppdatert til 2017 priser. Tallene inneholder både realøkonomiske kostnader administrasjonskostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader og medisinske kostnader) og velferdstap. Skadetilfelle Kostnad pr. tilfelle Et dødsfall En meget alvorlig skade En alvorlig skade En lettere skade Tabell 7: Kostnader ved trafikkulykker pr. skadetilfelle etter skadegrad, kroner i 2017 nivå Ut fra en slik beregningsmodell kostet vegtrafikkulykkene med personskader i Oppland i 2017 vel 783 millioner kroner. Andre viktige konsekvenser av ulykkene som sorg, lidelser og savn er en vesentlig kostnad som ikke kan regnes i kroner og øre.

25 Side Ulykkeskostnader fordelt på ulykkestype Ulykkeskostnader i mill. kroner Drept M.alv.skadd Alv. skadd Lett skadd Figur 25: Ulykkeskostnader i mill. kroner fordelt på ulykkestype Oppland i 2017 Møte og utforkjøringsulykker har de høyeste ulykkeskostnadene, både fordi antallet er høyt og fordi skadegraden ofte er høy. 7.2 Ulykkeskostnader fordelt på vegtype 400 Lett skadd Ulykkeskostnader i mill. kroner Alv. skadd M.alv.skadd Drept 0 Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Skogsbilveg Figur 26: Ulykkeskostnader i mill. kroner fordelt på vegtype i Oppland i 2017 Figuren viser at ulykkene på riks og fylkesvegene har de høyeste ulykkeskostnadene i 2017 og kostet forholdsvis 363 og 339 millioner kroner.

26 Side 24 8 Vedlegg 8.1 Nøkkeltall Fylke andel av landet NØKKELTALL Oppland Hele landet GENERELT Andel av landet Areal km 2 ) 1) ,8 % Folketall ,6 % VEGNETT 2) Riksveger km) ,0 % Fylkesveger km) ,8 % Kommunale veger km) ,9 % Sum offentlige veger km) ,1 % Private veger km) ,8 % KJØRETØYPARK 3) Personbiler ,2 % Lastebiler ,4 % Kombinerte biler ,1 % Varebiler ,4 % Busser ,7 % Andre 4) ,3 % SUM KJØRETØY 4) ,6 % VEGTRAFIKKULYKKER gjennomsnitt pr. år ) Antall vegtrafikkulykker 187, ,3 % Antall drepte og skadde 266, ,8 % Antall drepte og hardt skadde 45, ,7 % Antall drepte i trafikken 8, ,7 % RISIKO Antall drepte pr innbyggere 4,5 2,4 Antall drepte og hardt skadde pr innb. 2,4 1,5 Antall skadde/drepte pr innb. 1,4 1,1 Antall skadde/drepte pr. 100 km veglengde off. veger) 4,64 5,91 Antall ulykker pr. 100 km veglengde off. veger) 3,27 4,60 Antall skadde/drepte pr motorkjøretøy 5) 1,44 1,39 Antall ulykker pr motorkjøretøy 5) 1,01 1,08 Tabell 8: Oppland fylke, nøkkeltall kilde: "SSB" og Vegdatabanken 1) I alt 2) Inkludert ramper og armer 3) Tallene omfatter bare kjøretøyer med påmonterte skilt per 01. januar 4) Sum kjøretøy minus tilhengere RISIKO Risiko Ulykkesrisiko i trafikken tallfestes vanligvis ved antall ulykker dividert med eksponeringen trafikkens omfang). Skaderisiko i trafikken tallfestes vanligvis ved antall skadde /drepte personer dividert med antall innbyggere befolkningens helserisiko), eller antall registrerte kjøretøy, antall personkilometer eller kjøretøykilometer trafikkrisiko).

27 Side 25 8% 6% Andel av landet 4% 2% 0% Areal Folketall Riksveger Fylkesveger Kommunale veger Kjøretøy Vegtrafikkulykker Drepte og skadde Drepte og hardt skadde Drepte Figur 27: Nøkkeltall Oppland andel av landet 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Oppland Hele landet Antall drepte pr innbyggere Antall drepte og hardt skadde pr innb. Antall skadde/drepte pr innb. Antall skadde/drepte pr. 100 km veglengde off. veger) Antall ulykker pr. 100 km veglengde off. veger) Antall skadde/drepte pr motorkjøretøy 5) Antall ulykker pr motorkjøretøy 5) Figur 28: Nøkkeltall risiko, Oppland og hele landet Foto: Offisiell åpning av rv4 Lunner grense Jaren Kari Hermanrud, SVV)

28 Vegtrafikkulykker med personskader Oppland 2017 C C C C C C Tegnforklaring Alvorlighetsgrad C Drept Hardt skadd Lettere skadd q C C Regionvegkontor, Ressursavdelingen - Trafikkteknikk og analyse, hamdip@vegvesen.no

29 Side Definisjoner og ordforklaringer Ulykke En plutselig uforutsett hendelse som resulterer i en påvisbar skade. Nullvisjonen Vegtrafikkulykke Personskade ulykke Personskade Tunge kjøretøy Årsdøgntrafikk ÅDT) Trafikkmengde Trafikkindeks Trafikkarbeid Stamveg Ulykkespunkt Ulykkesstrekning Ulykkesfrekvens Uf) Ulykkeskostnad Risiko Straks ulykkesregisteret Trafikkskade forsikringsskadeuly kker) En visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Stortinget vedtok nullvisjonen i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for Ulykke som inntreffer på veg som er åpen for alminnelig ferdsel offentlig eller privat veg, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk, herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bussterminal, sykehusområde, rasteplass, bru, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) 1) der et eller flere kjøretøy 2) er innblandet. De fleste ulykker i den offisielle vegtrafikkulykkesstatistikken gjelder ulykker i forbindelse med motorkjøretøy. F. eks er eneulykker med sykkel sterkt underrapportert. Den offisielle statistikk over vegtrafikkulykker, omfatter bare ulykker som er registrert av politiet og som har resultert i en personskade som ikke er bagatellmessig. Drept: Død innen 30 dager etter ulykken som følge av skadene i ulykken. Meget alvorlig: Skade som en tid truer personens liv eller som fører til varig mén. Alvorlig: Større skader som ikke er livstruende. Hardt skadde: Summen av meget alvorlig og alvorlig skadde. Lett: Skader som ikke trenger sykehusinnlegging, men som ikke er bagatellmessige. Motorvogn, med eller uten tilhenger, som er konstruert for godstransport og har tillatt totalvekt på 3500 kg eller mer, eller motorvogn som er registrert for transport av flere en 8 personer utenom føreren. Det samlede antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Endring i trafikken i prosent, sammenlignet med en gitt periode f.eks. forrige år). Produktet av antall trafikkenheter kjøretøy) som forflyttes og den avstand de forflyttes. Veg som inngår i det definerte overordnede gjennomgående riksvegnettet i landet. Over km riksveg er definert som stamveg. Strekning på 100 m hvor det er registrert minst 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år. Strekning på 1000 m hvor det er registrert minst 10 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år. Antall trafikkulykker pr. million kjøretøykilometer, beregnet for: Kryss/Punkt U f = N x 10 6 / År x ÅDT x 365 ul pr kjøretøy) Strekning Uf = N x 10 6 / År x ÅDT x L x 365 ul pr kjøretøykilometer) N= antall trafikkulykker, L= strekningslengde Verdien av de uønskede konsekvenser og tap som ulykker fører til, regnet i penger Muligheten for en uønsket hendelse. Ulykkesrisiko i trafikken tallfestes vanligvis ved antall ulykker dividert med eksponeringen trafikkens omfang). Skaderisiko i trafikken tallfestes vanligvis ved antall skadde /drepte personer dividert med antall innbyggere befolkningens helserisiko), eller antall registrerte kjøretøy, antall personkilometer eller kjøretøykilometer trafikkrisiko). Statens vegvesens interne register for vegtrafikkulykker med personskade. Registeret er basert på rapportering fra politiet. Enhver skademelding som involverte parter melder til forsikringsselskapene. Følgelig er antall trafikkskader større enn antall trafikkulykker.

30 Side 28 1) - Vinterveg på islagte elver og vann regnes også som veg. En veg regnes for å være åpen for alminnelig trafikk selv om det må betales bompenger. Fortau og anlegg for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk som er angitt med offentlig trafikkskilt, regnes som veg. Et gårdstun, et fabrikkområde, et militært område eller en privat avkjørsel til bolig, gårdsbruk, eiendom etc., regnes ikke for å være åpent for alminnelig trafikk. Det forutsettes at ulykken er en konsekvens av ferdselen på vegen. Ulykker hvor bare fotgjengere er innblandet, ulykker ved av- og pålessing og av- og påstigning og ulykker som skjer på gårdsplasser, i garasjer, ute i skogen eller på jorder regnes ikke som rapporteringspliktige vegtrafikkulykker, heller ikke ulykker med tog, T-bane eller forstadsbaner i egen trasé som skjer utenfor planovergang. Velteulykke på gate og veg regnes som vegtrafikkulykke, men ikke velteulykke med fremkomstmiddel for fotgjengere, f.eks. trehjulssykkel for barn eller rullebrett. 2) - Som kjøretøy er regnet sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke motordrevne kjøretøyer sykler, rullestoler, hestekjøretøy med vogn eller rytter). Foto: E6 Frya-Sjoa, bru Statens vegvesen)

31 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: +47) vegvesen.no Trygt fram sammen