Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen"

Transkript

1

2 Forord Denne rapporten presenterer en analyse av ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal. Utgangspunktet for analysen er en bestilling fra Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med utarbeidelse av trafikksikkerhetsstrategi for Analysen tar for seg alle vegtrafikkulykker på det offentlige vegnettet i fylket for perioden Kapitlet 3,5, om stor forventet skadekostnad omfatter kun fylkesvegnettet. Ulykkesdata er hentet fra Statens vegvesens ulykkesregister STRAKS, som bygger på politirapporterte personskadeulykker. Rapporten presenterer også ulykkespunkt og ulykkesstrekninger, samt de vegstrekningene som har høyere ulykkestall enn forventet i forhold til trafikkmengde. Når det gjelder dødsulykker i fylket, er disse analysert av Ulykkesanalysegruppen(UAG) i Statens vegvesen. Rapporten inneholder en oppsummering av disse analysene for perioden Analysen av dødsulykkene belyser de faktorer som medvirker til dødsulykkene og skadeomfanget, både når det gjelder trafikant, kjøretøy og veg. All statistikk og data er tatt ut i juni I ettertid er en dødsulykke i 2011 slettet fra ulykkesstatistikken på grunn av at ulykken var selvvalgt, og derfor ikke skal regnes som en trafikkulykke. Dette er korrigert i det totale antallet døde i 2011, men ikke i andre grafiske framstillinger og analyser. I tillegg til STRAKS og UAG benyttes opplysninger/kunnskap og statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statens vegvesens håndbøker, Sintef og Transport Økonomisk Institutt (TØI). I arbeidet med analysen, har det vært nødvendig å gjøre begrensninger ut fra hva det var mulig å skaffe fakta og kunnskap om. Fylkeskommunen ønsket i tillegg til de områder som er analysert i rapporten, blant annet å få vite noe om det er økt risiko i forbindelse med kjøring til ferge, og om høy arbeidsinnvandring fører til økt risiko i trafikken. Gjennom arbeidet med analysen, har vi sett at dette er områder som vi pr. i dag ikke kan skaffe gode data på, og er derfor ikke med i ulykkesanalysen. Denne rapporten er ment å være et hjelpemiddel for alle som arbeider med trafikksikkerhet i fylket, og den er skrevet spesielt med tanke på at fylkeskommunen og fylkespolitikere skal kunne bruke den som grunnlag for beslutninger som har betydning for trafikksikkerheten. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen side 2

3 Sammendrag Møre og Romsdal har den flotte Trollveggen i Rauma kommune, men likt med resten av landet, har vi også den «Trollveggen» som viser seg i statistikken over skadde og drepte i trafikken. «Trollveggen» er et uttrykk som blir brukt om de høye søylene som kommer fram i ulykkesstatistikken for aldersgruppen år. Til tross for en klar nedgang i det totale antallet hardt skadde og drepte i trafikken de siste årene, har det på landsbasis bare vært en liten ulykkesreduksjon i denne aldersgruppen. I ulykkesstatistikken for Møre og Romsdal kommer det fram høye tall når det gjelder ulykker med moped og lett mc for aldersgruppen 16 og 17 år. De fleste av disse ulykkene skjer utenfor tettbygd strøk, og ender med lettere skade. Det er ikke spesielt høye ulykkestall når det gjelder sykkel i Møre og Romsdal. De fleste trafikkulykker der sykkel var innblandet i perioden , skjedde i kryss og førte til lettere skade. En syklist omkom i perioden. Når det gjelder fotgjengere, ble 12 personer drept i denne perioden. De fleste av fotgjengerulykkene skjer utenfor tettbygd strøk. Over ¼ av alle fotgjengerulykkene skjer i gangfelt, men det var kun ei dødsulykke i gangfelt. I forhold til landet for øvrig, har Møre og Romsdal noe høyere andel ulykker der bil er innblandet, men litt lavere for trafikantgruppene fotgjenger, sykkel, moped og mc. De ulykkestypene der flest personer blir drept eller hardt skadd er utforkjøringsulykker og møteulykker, mens i kryssulykker er det mest lettere skader. Det skjer flest ulykker på sommeren, noe som kan ha sammenheng med økt trafikkmengde og høyere fart. Ulykkestyper i Møre og Romsdal der flest blir hardt skadd eller drept: Utforkjøringsulykker Møteulykker Ulykkestyper i Møre og Romsdal der flest blir lettere skadd: Kryssulykker Utforkjøringsulykker Alle dødsulykker blir analysert av UAG. I denne typen ulykker har vi derfor et grundigere materiell for å si mer om medvirkende faktorer og skadeomfanget i ulykkene. Faktorer som er utløsende og/eller medvirkende til at dødsulykker skjer er i hovedsak: Fart i 45 % av ulykkene Manglende informasjonsinnhenting i 30 % av ulykkene Forhold ved veg i 25 % av ulykkene Rus i 21 % av ulykkene Sykdom i 9 % av ulykkene Faktorer som medvirker til økt skadeomfang er i hovedsak: Fart i 42 % av ulykkene Manglende bruk av bilbelte i 36 % av ulykkene Vegens sideterreng i 27 % av ulykkene Stor vektforskjell på kjøretøy i 16 % av ulykkene side 3

4 På vegnettet i Møre og Romsdal er det til en hver tid noen registrerte ulykkesstrekninger og ulykkespunkt. Strekningene og punktene som kommer inn under denne kategorien pr. i dag, er opplistet i rapporten. Fylkesvegnettet er også gjennomgått for å få en oversikt over vegstrekninger som har høye ulykkestall i forhold til det som er forventet på tilsvarende strekninger. Her er de strekningene som skiller seg negativt ut, beskrevet på egne faktaark som vedlegg til rapporten. side 4

5 Innhold 1 Innledning Formål og bakgrunn Definisjoner/uttrykk Forklaringer Ulykkeskostnader Rapporteringsgrad for vegtrafikkulykker Ulykkenes tilfeldige variasjon Ulykkesutvikling i Møre og Romsdal Trafikkmengde og risiko Ulykkesutvikling Involverte trafikantgrupper Fotgjengere Syklister Eldre trafikanter Unge trafikanter MC/ Moped / ATV Dødsulykker i Møre og Romsdal i perioden Medvirkende faktorer til at ulykkene skjedde Trafikant Fart Rusmidler Sykdom Førerdyktighet Førerhandlinger Medvirkende faktorer til skadeomfang Kjøretøy Kjøretøyparken i Møre og Romsdal i forhold til landet forøvrig Andel tungtransport innblandet i ulykker Medvirkende faktorer til skadeomfang Veg hvor og når skjer ulykkene? Ulykker med drepte og hardt skadde fordelt på veg kategori Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger Uhellstyper og skadegrad side 5

6 3.4.4 Årstid og skadegrad Medvirkende faktorer til skadeomfang Trafikksikkerhetstiltak og effekt Vegstrekninger med stor forventet skadekostnad Fylkesvegstrekningene med størst forventet skadekostnad Vedlegg Figurer Figur 1 Trafikkmengde og risiko på landsbasis... 9 Figur 2 Ulykkesutvikling i Møre og Romsdal Figur 3 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe i Møre og Romsdal Figur 4 Drepte og skadde % -vis fordeling på trafikantgruppe Figur 5 Skadde og drepte i Møre og Romsdal fordelt på kjønn Figur 6 Reasons ulykkesmodell Figur 7 Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori Figur 8 Ulykkestype og skadegrad Figur 9 Fylkesvegstrekninger med stor forventet skadekostnad Figur 10 Fylkesvegstrekninger med stor forventet skadekostnad fordelt på ÅDT Tabeller Tabell 1 Skadekostnader. Kilde TØI - rapport 1053C/ Tabell 2 Ulykkesstatistikk Tabell 3 Antall trafikantfeil som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak Tabell 4 Antall førerhandlinger som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak Tabell 5 Summen av drepte, hardt skadde og lettere skadde for perioden fordelt på årstider side 6

7 1 Innledning 1.1 Formål og bakgrunn Formålet med denne rapporten er å presentere en analyse av ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal. Utgangspunktet for analysen er en bestilling fra Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med utarbeidelse av en trafikksikkerhetsstrategi. Analysen tar for seg alle vegtrafikkulykker på det offentlige vegnettet i fylket for perioden Når det gjelder dødsulykker har vi analyser for perioden Dette fordi Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) først ble opprettet i Analysen belyser de faktorer som medvirker til dødsulykkene, både når det gjelder trafikant, kjøretøy og veg, samt de vegstrekningene som har størst ulykkesbelastning. Denne rapporten kan derfor være et hjelpemiddel for alle som arbeider med trafikksikkerhet i fylket. Ulykkesdata er hentet fra Statens vegvesens ulykkesregister STRAKS, som bygger på politirapporterte personskadeulykker og UAG-rapporter. I tillegg benyttes opplysninger og statistikk fra Transport Økonomisk Institutt (TØI) og Statistisk Sentralbyrå (SSB). 1.2 Definisjoner/uttrykk Vegtrafikkulykke Personskadeulykke Drept Hardt skadd Lettere skadd Årsdøgntrafikk (ÅDT) Risiko Ulykkespunkt Ulykkesstrekning Skadekostnad Ulykke som inntreffer på veg som er åpen for alminnelig ferdsel der ett eller flere kjøretøy er innblandet. Vegtrafikkulykke som er registrert av politiet og som har resultert i en personskade som ikke er bagatellmessig. Død innen 30 dager som følge av skadene i ulykken. Summen av meget alvorlig og alvorlig skadd. Meget alvorlig skadd: skade som i en tid truer personens liv eller som fører til varig mén. Alvorlig skadd: større skade som ikke er livstruende. Skader som ikke gir behov for sykehusinnleggelse, men som ikke er bagatellmessige. Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert på 365. Ulykker i forhold til eksponering (trafikkens omfang). En strekning på 100 meter eller mindre der det har skjedd minst fire personskadeulykker i løpet av fem år. En strekning på minst 1000 meter der det har skjedd minst ti personskadeulykker på fem år. Gjennomsnittlig kostnad på ulykkene på en vegstrekning. Kilde: Statens vegvesen side 7

8 1.3 Forklaringer Ulykkeskostnader Trafikkulykker fører ofte til store lidelser og økte kostnader til livsopphold, noe som bidrar til redusert livskvalitet. Den enkeltes pårørende får også store ulemper av både praktisk og psykisk karakter. I tillegg påføres samfunnet store kostnader knyttet til medisinsk behandling, tapt arbeidsinnsats og materielle kostnader. Oversikt over ulykkeskostnader pr. politirapporterte skadet person og pr. politirapporterte personskadeulykke, i 2010-priser. Skadetilfelle Kostnad pr. skadet person Dødsfall Meget alvorlig skadet Hardt skadet Alvorlig skadet Lettere skadet Kun materiell skade Tabell 1 Skadekostnader. Kilde TØI - rapport 1053C/ Rapporteringsgrad for vegtrafikkulykker Den viktigste kilden til opplysninger om trafikkulykker, er politirapporterte personskadeulykker. En rekke undersøkelser viser at rapporteringsgraden ligger i størrelsesorden % der motorkjøretøyer er innblandet. I ulykker der motorkjøretøyer ikke er involvert er rapporteringsgraden i størrelsesorden 1-5 %. Ser en alle rapporteringspliktige trafikkulykker under ett, er rapporteringsgraden ca. 33 %. Rapporteringsgraden for trafikkulykker med personskade påvirkes i første rekke av om et motorkjøretøy er innblandet eller ikke, og av skadens alvorlighetsgrad. For dødsulykker er rapporteringsgraden lik 100 %. For ulykker som fører til alvorlige skader er rapporteringsgraden ca. 50 % og for ulykker som fører til lettere skader er den omkring 30 %. Kilde TØI - Trafikksikkerhetshåndboken I Møre og Romsdal kan det være ekstra stor usikkerhet knyttet til tallene ved vegtrafikkulykker, på grunn av manglende rapportering på skadegrad. For perioden fra 2004 til og med 2011, har ukjent skadegrad økt fra 1,2 % til 28 % i For 2009 til og med 2011 var over 20 % av ulykkene registrert med ukjent skadegrad for alle disse årene. Personskadeulykkene med ukjent skadegrad blir derfor i denne rapporten forutsatt som lettere skadd for tidsperioden Problemet med manglende rapportering av skadegrad er tatt opp med politiet, og vi har fått tilbakemelding på at dette skal bedres Ulykkenes tilfeldige variasjon I tillegg til at rapportering av trafikkulykker er mangelfull, bidrar den tilfeldige variasjonen i ulykkestallene til å gjøre det vanskelig å trekke presise slutninger av ulykkesstatistikk. Generelt er det slik at den tilfeldige variasjonen påvirker små tall mest, og gjør dem dermed mer usikre enn større tall. TØI - Trafikksikkerhetshåndboken side 8

9 2 Ulykkesutvikling i Møre og Romsdal 2.1 Trafikkmengde og risiko 1,40 1,20 Utvikling av personskadeulykker og trafikk i Møre og Romsdal 1,00 Relativ utvikling 0,80 0,60 0,40 Trafikkutvikling Personskadeulykker Risiko 0,20 0, Figur 1 Trafikkmengde og risiko 2.2 Ulykkesutvikling År Snitt Antall ulykker Lettere skadde Hardt skadde Drepte Tabell 2 Ulykkesstatistikk Totalt antall ulykker med personskade i Møre og Romsdal i perioden var 3121 ulykker. Det vil si i gjennomsnitt 390 ulykker pr. år. I perioden var det totalt 3804 personer som ble registrert lettere skadd, 405 hardt skadd og 103 som ble drept i vegtrafikken. side 9

10 Figur 2 Ulykkesutvikling i Møre og Romsdal Dette er en for kort periode til å se noen klar trend i ulykkesutviklingen, men vi ser en viss reduksjon i antall ulykker fra 2007 til Antallet lettere skadde har en klar nedgang fra 2007, mens både hardt skadde og drepte har variasjoner fra år til år. Utfallet av en ulykke kan ofte by på tilfeldigheter, men fart og sikkerhetsutstyr viser seg å ha en stor betydning. 2.3 Involverte trafikantgrupper 300 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgrupper Fotgjenger Sykkel Moped MC Bil Figur 3 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe i Møre og Romsdal side 10

11 Drepte og skadde i % Møre og Romsdal Hele landet Bil Motorsykkel Moped Sykkel Fotgjenger Figur 4 Drepte og skadde % -vis fordeling på trafikantgruppe I forhold til landet for øvrig, ser vi at Møre og Romsdal har noe høyere andel ulykker der bil er innblandet, men litt lavere for de andre trafikantgruppene fotgjenger, sykkel, moped og mc Fotgjengere Av de 3121 ulykkene med personskade i perioden, var det 281 ulykker der forgjengere var innblandet. I disse ulykkene ble 12 personer drept og 38 hardt skadd. 76 av disse ulykkene skjedde i fotgjengerovergang, det vil si 27 %. I ulykkene i fotgjengerovergang ble 1 drept, 7 hardt skadd og resten lettere skadd. 59 % av ulykken skjedde utenfor tettbygd strøk og 41 % innenfor tettbygd strøk. Det er aldersgruppen 80 + som har flest drepte og skadde fotgjengere Syklister Syklister var innblandet i 173 av alle ulykkene. Av disse ulykkene skjedde 98 i kryss. I perioden ble1 syklist drept, 12 hardt skadd og 167 lettere skadd. 28 % av de drepte og skadde syklistene er i aldersgruppen år. Ulykker med sykkel der motorkjøretøy ikke er involvert er i følge TØI sterkt underrapportert, slik at disse tallene blir noe usikre Eldre trafikanter Blant eldre trafikanter i aldersgruppen 65 + er det flest bilførere som blir drept eller skadet. Forskning viser at eldre trafikanters helsetilstand kan føre til dødsulykke der yngre trafikanter overlever. Når en tar hensyn til kjørelengde har eldre høyere skaderisiko på landsbasis enn gjennomsnittet, men ikke så høy risiko som de yngste bilførerne. (Kilde TØI Trafikksikkerhetshåndboken.) side 11

12 2.3.4 Unge trafikanter 350 Skadde og drepte i Møre og Romsdal år fordelt på kjønn Kvinner Menn Figur 5 Skadde og drepte i Møre og Romsdal fordelt på kjønn Figur 3 viser at ungdommene er sterkt representert på ulykkesstatistikken i Møre og Romsdal. Gutter i større grad enn jenter. Dette er likt med landet for øvrig. Det er spesielt aldersgruppen 16 til og med 20 år som er mest utsatt for ulykker i Møre og Romsdal, men helt fram til de er 24 år er ungdom mer utsatt for ulykker enn andre trafikanter. I perioden ble 409 jenter i alderen år skadet eller drept i trafikken, mens tallet for gutter var 720. Det vil si at i snitt ble 90 gutter i alderen år skadet eller drept i trafikken hvert år i perioden Av disse ble 16 gutter ble drept i perioden, og 13 av disse som fører av kjøretøyet. Av de skadde og drepte jentene, ble 4 jenter drept. 2 som passasjer, og 2 er registrert med ukjent plassering i kjøretøyet. På landsbasis viser analyser at jenter blir drept eller hardt skadd som passasjerer i bil fra de er ca. 16 år. Gutter blir drept eller hardt skadd som fører fra de er 18 år. Dette ser ut til å samsvare med funn i Møre og Romsdal. Ungdommenes høye risiko i trafikken er et sammensatt problem, men nasjonal forskning både fra TØI og Sintef begrunner den høye risikoen ut fra to hovedfaktorer. Den ene er erfaring og læring, og den andre er alder, modning og risikosøking. Enkelte ungdommer har en risikofylt kjøreatferd i forbindelse med spennings- og risikosøking. Dette gjelder i første rekke gutter. Kilde TØI rapport 1088/2010, Sintef rapport A15755/ MC/ Moped / ATV I Møre og Romsdal er det et høyt antall skadde i mopedulykker. Totalt for perioden er det 192 skadde og drepte i mopedulykker. Det er ungdom i aldersgruppen år som oftest er innblandet i slike ulykker, og de fleste ender med lettere skade. Ulykkene skjer for det meste utenfor tettbygd side 12

13 strøk og i månedene august/september. Nå ser vi på tallene for hele landet så er trenden den samme når det gjelder stedsforhold og tidspunkt for ulykkene. Det er 16 åringene som er mest utsatt for ulykker både med moped og lett MC. I perioden har åringer blitt hardt skadet og 34 lettere skadet med lett MC. Med moped har én16-åring blitt drept, 3 hardt skadet og hele 89 lettere skadet. Forskning fra TØI har gitt funn som viser at å ta førerkort for moped før man tar førerkort for bil er forbundet med økt ulykkesrisiko med bil. (TØI rapport 1088/2010) 3 Dødsulykker i Møre og Romsdal i perioden Alle dødsulykker blir analysert av Ulykkesanalysegruppen (UAG) i Statens vegvesen. UAG startet med dette arbeidet i 2005, derfor er det her brukt tidsperioden I denne tidsperioden er 80 ulykker analysert. 96 personer ble drept i disse ulykkene.(tall pr. juni 2012) Medvirkende faktorer til at ulykkene skjedde Det er sjelden en enkelt årsak til at en ulykke inntreffer. Årsakssammenhengen er kompleks, og i en ulykke er det ofte flere sammenfallende og bakenforliggende faktorer. Ved analysene av ulykkene er det sett på i hvilken grad de forskjellige forhold var medvirkende. Det er da gradert i utløsende ulykkesårsak og medvirkende ulykkesårsak. Førerdyktighet: Førerhandlinger: Førers tilstand: Andre faktorer: Angår i størst grad trafikal erfaring, og i hvilken grad en bilfører med normal kompetanse burde ha klart å oppfatte situasjonen og å avverge ulykken. Videre omhandler dette manglende førerrett, liten erfaring, ukjent med bilen, feil beslutning, hasardiøs kjøring m.v. Alle handlinger trafikantene har utført eller valg de har tatt, som har ledet fram til ulykkene. Fartstilpassing, avstand til forankjørende, plassering i kjørebanen, tegngiving, lysbruk, sikring av last m.v. Syk, trett, påvirket av alkohol og/eller narkotiske stoffer, dårlig tid/stress, psykisk ubalanse, selvvalgt ulykke. Ukjent på vegen, feststemning, flere enn to i bilen, unge bilførere, eldre bilførere og trafikanter, førervalgte sikthindringer i bil, fotgjengere uten refleks m.v. Kjøretøytekniske forhold: Tekniske feil ved kjøretøy eller uheldige kjøretøykonstruksjoner. Teknisk sikring av last, eller manglende muligheter til å sikre lasten. Forhold ved veg: Ytre forhold: Sikthindring, spor, mangelfull skilting eller oppmerking, vegens linjeføring, hull eller defekter i kjørebanen. Klimatiske forhold, sikt, glatt veg, distraksjoner i bilen eller langs vegen, komplekst trafikkbilde, dyr i vegen. side 13

14 Det viser seg at det som regel er føreren eller menneskets valg og handlinger som til slutt utløser en ulykke. Dette samsvarer også med Figur 6 Reasons ulykkesmodell. I streben mot 0-visjonen er det i analyse viktigere å finne hvorfor mennesket gjorde en slik handling. Dette fører igjen tilbake til systemene, så som krav til kompetanse og helse, drift av vegnettet, krav til kjøretøy og til bruk av kjøretøy m.v. Det endelige mål er å finne alle sammensatte og bakenforliggende årsaker til at mennesker blir livsvarig skadd eller drept, og å kunne iverksette både lokale og nasjonale tiltak. Figur 6 Reasons ulykkesmodell 3.2 Trafikant I de fleste ulykker er det føreren eller menneskets valg og handlinger som utløser eller medvirker til at en ulykke blir utløst. Førerens valg og handlinger har også stor innvirkning på skadeomfanget når ulykken er et faktum Fart For høy fart etter forholdene eller fart godt over fartsgrensen var utløsende ulykkesårsak i 17 av 80 ulykker, dvs. 21 %. I ytterligere 19 ulykker var for høy fart en medvirkende ulykkesårsak. Fart er dermed avgjørende eller medvirkende faktor i 45 % av dødsulykkene i Møre og Romsdal. Med fart godt over fartsgrensen forstås en hastighet over den som ville ført til inndragning av førerkort Rusmidler Ved 5 av 80 ulykker, dvs. 6 %, var førerne som utløste ulykkene påvirket av alkohol og/eller andre narkotiske stoff. I ytterligere 12 ulykker var alkohol og/eller andre narkotiske stoff en medvirkende ulykkesårsak. Rusmidler er da totalt utløsende eller medvirkende faktor i over 21 % av dødsulykkene i Møre og Romsdal Sykdom Ved 7 av 80 ulykker, dvs. 9 %, var sykdom medvirkende til at ulykken oppsto. side 14

15 3.2.4 Førerdyktighet Når førerdyktighet vurderes i en analyse av en hendelse, blir dette en subjektiv vurdering. Etter at hendelsesforløpet er rekonstruert, vurderes det så om situasjonen var for vanskelig for en gjennomsnittlig bilfører, eller om vedkommende burde ha behersket situasjonen. I denne vurderingen tillegges bl.a. hvor lenge bilføreren har hatt førerkort, uheldige forhold ved kjøretøyet, vegmiljøets kompleksitet, distraksjoner, informasjon til fører fra vegmiljøet, ytre vanskelige kjøreforhold, og hvordan føreren hadde innrettet kjørestil etter forholdene. Årsak Utløsende Medvirkende Manglende teknisk 4 8 kjøretøy behandling Manglende infoinnhenting Feil beslutning/ 4 5 avgjørelse Hasardiøs kjøring 5 4 Manglende kjøreerfaring 0 6 Tabell 3 Antall trafikantfeil som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak Tabell 3 viser antall trafikantfeil som er utløsende/medvirkende til at ulykkene oppstår. Dette er faktorer som angår trafikantenes ferdigheter i de 80 ulykkene som er analysert i perioden. Antall registrerte tilfeller angår også fotgjengeres og syklisters valg og handling like før ulykken. Som det framgår av tabell er manglende informasjonsinnhenting den største årsaken i forhold til trafikantfeil, og er utløsende eller medvirkende faktor i 30 % av dødsulykkene i Møre og Romsdal Førerhandlinger Førerhandlinger omfatter de valg trafikantene har gjort etter at de har gjort seg en formening om trafikksituasjon, trafikkmiljø og andre trafikanter. Disse valgene har også nær sammenheng med holdninger og førerdyktighet. Årsak Utløsende Medvirkende Godt over fartsgrensen 4 4 Lite synlig i 1 3 trafikkbildet Høy fart etter forholdene Tabell 4 Antall førerhandlinger som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak Tabell 4 viser antall førerhandlinger som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak. Førerens manglende tilpasning til sikker fart var mer utslagsgivende enn grove overtredelser av fartsgrensene. Som nevnt i kapittel var førerhandlingen fartsvalg avgjørende eller medvirkende faktor i 45 % av dødsulykkene i Møre og Romsdal Medvirkende faktorer til skadeomfang Hvor alvorlige personskader som oppstår i kjøretøy som involveres ved en trafikkulykke, er avhengig av fart, retardasjon, treffpunkt, kjøretøyets kollisjonssikkerhet og effekt av kollisjonsputer og side 15

16 bilbelter eller barnesikringsutstyr. Myke trafikanters skader ved påkjøring av bil avhenger av bilens hastighet og karosseriets utforming, og ikke minst de myke trafikantenes alder og helse. De faktorer som i størst grad har medvirket til omfang av skadegrad i Møre og Romsdal er: 1. Høy fart 2. Manglende bruk av bilbelte Høy fart var medvirkende til skadeomfang på personer i 34 av de 80 ulykkene, det vil si 42 %. Høy fart etter forholdene er ikke alltid ensbetydende med overtredelse av fartsgrensen, men at føreren ikke hadde tilpasset riktig fart ut i fra føre, sikt og trafikksituasjonen. Manglende bruk av bilbelte var medvirkende til skadeomfanget i 29 av 80 ulykker, det vil si 36 %. I 2 av 80 ulykker var også sikring av last medvirkende årsak til at skadeomfanget var stort. 3.3 Kjøretøy Teknisk svikt med kjøretøy er sjelden direkte ulykkesårsak. Imidlertid kan «lovlig slitasje» eller uheldige tekniske løsninger være medvirkende til at ulykker utvikler seg. Dette kan igjen ha sammenfall med uheldige forhold med vegen, og/eller en uoppmerksom eller en uerfaren fører. Ut fra UAG sine analyser er bremser kun avgjørende faktor i en dødsulykke i Møre og Romsdal i perioden De faktorene ved kjøretøy som er oftest medvirkende til at ulykkene skjer, er hjul og dekk Kjøretøyparken i Møre og Romsdal i forhold til landet forøvrig På landsbasis har bilbestanden økt med 24 % de siste 10 år, og pr er det 557 biler pr innbygger. Dette er personbiler og varebiler under 3500 kg. I Møre og Romsdal er det 564 biler pr innbyggere. Gjennomsnittsalder på personbiler er 11.3 år i Møre og Romsdal, og 10.5 år på landsbasis. Møre og Romsdal har med det en eldre kjøretøypark enn landsgjennomsnittet Andel tungtransport innblandet i ulykker Vi har pr. i dag ikke sikre tall på hvor stor del av trafikkmengden som består av tyngre kjøretøy i Møre og Romsdal, og heller ikke hvor ofte de er innblandet i personskadeulykker. Av de 80 dødsulykkene som har vært analysert av UAG, har det vært involvert 126 motorkjøretøy, av disse var 26 tyngre kjøretøy. Det vil si busser og lastebiler over 3500 kg. I 2012 er det en økende trend at tyngre kjøretøy er innblandet i alvorlige ulykker med dødelig utfall. I Møre og Romsdal er det pr. utgangen av juli 2012, 6 drept i trafikkulykker, og 4 av disse er drept i forbindelse med ulykke hvor tyngre kjøretøyer er innblandet. Hva som var årsaken til ulykkene er derimot for tidlig å si noe om Medvirkende faktorer til skadeomfang Karosserisikkerhet og sikkerhetsutstyr har stor betydning for skadeomfanget på personer i kjøretøy. Når det gjelder personbiler, har eldre kjøretøy dårligere personsikkerhet enn nyere kjøretøy. I tillegg har nyere kjøretøy vanligvis flere førerstøttesystemer som kan være til hjelp for føreren i kritiske situasjoner. Dette kan for eksempel være ABS-bremser, nødbremsesystem og antiskrenssystem. side 16

17 Faktorene som avgjør omfanget av ulykkene er dårlig karosserisikkerhet og kritiske treffpunkt på kjøretøyet. Bilbelter med beltestrammere, kollisjonsputer, store deformasjonssoner og karosserikonstruksjoner har vist seg å være effektive med hensyn til personbeskyttelse ved alvorlige kollisjoner. Stor vektforskjell mellom store og små kjøretøy er også av avgjørende betydning for omfanget av ulykken. UAG sine analyser av dødsulykker viser at vektforskjell mellom kjøretøyene hadde avgjørende betydning for omfanget i 13 ulykker i Møre og Romsdal i perioden Veg hvor og når skjer ulykkene? Det er sjelden eller aldri at forhold ved vegens tilstand alene er direkte avgjørende ulykkesårsak. Utløsende ulykkesårsak er oftest førerens kjøremåte eller tilstand i sammenheng med vegforhold, eventuelle ytre forhold, og/eller sammenfallende tekniske forhold ved kjøretøyet. Ut fra UAG sine analyser av dødsulykkene i Møre og Romsdal er det 8 ulykker hvor vegen er en stor medvirkende faktor til ulykkene. I tillegg har forhold ved vegen vært litt medvirkende faktor i 12 ulykker. Horisontalgeometri/linjeføring er den faktoren som har størst årsaksmedvirkning, i tillegg har spordybde, mangelfull/feil skilting/oppmerking, feil ved vegbelysning og sikthindring medvirket til ulykkene. Dette vil si at forhold ved vegen er medvirkende faktor i 25 % av ulykkene. I tillegg har andre ytre forhold som is og snø vært medvirkende faktor i 4 ulykker Ulykker med drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori Drept Hardt skadde Ev og Rv Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Skogsbilveg Ukjent veg Figur 7 Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori side 17

18 Statlig og fylkeskommunalt vegnettet i Møre og Romsdal. Europaveg og riksveg 495 km (14 %) Fylkesveg 3108 km (86 %) Riksvegnettet utgjør 14 % av vegnettet i Møre og Romsdal, og har 32 % av ulykkene med drepte og hardt skadde. Fylkesvegnettet som utgjør 86 % av vegnettet i fylket har 68 % av lignende ulykker. Dette viser at det er et betydelig høyere antall ulykker pr. km veg på riksvegnettet enn på fylkesvegnettet. Dette kan ha sin forklaring i at det er størst trafikkmengde på riksvegnettet, og økt trafikkmengde kan føre til flere ulykker Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger På vegnettet er det punkt og strekninger som er mer ulykkesbelastet enn andre steder. Et ulykkespunkt ble innledningsvis definert som en strekning på 100 meter eller mindre der det har skjedd minst fire personskadeulykker i løpet av fem år. En ulykkesstrekning er en strekning på minst 1000 meter der det har skjedd minst ti personskadeulykker på fem år. I Møre og Romsdal er det 2 ulykkepunkt i femårsperioden Ett punkt i Molde og ett i Ålesund. Molde kommune fv 662 Krysset mellom Sandvegen og Bjørnstjerne Bjørnsons veg. 4 ulykker, alle med skadegrad lettere skadd. Ålesund kommune E136 Rundkjøringen ved Moa, Spjelkavik. 5 ulykker med totalt 6 lettere skadde og 1 hardt skadd. Det er 4 ulykkesstrekninger i Møre og Romsdal i femårsperioden En strekning i Ørsta, en i Molde og to i Kristiansund. Ørsta kommune, E39 Ørsta fra Ose til forbi rundkjøringen (hp 6 m ). 12 ulykker, hvor totalt 17 personer ble skadd. 15 lettere skadd og 2 hardt skadd. Molde kommune fv 662 Sandvegen fra Bjørnstjerne Bjørnsons veg til Moldeelva. 10 ulykker, hvor totalt 15 personer ble lettere skadd. Kristiansund kommune rv 70 Langveien. 11 ulykker hvor totalt 12 personer ble lettere skadd. Kristiansund kommune rv 70 Willhelm Dalls vei. 10 ulykker hvor totalt 17 personer ble skadd og 1 drept. Av de skadde ble 2 hardt skadd og 15 lettere skadd. side 18

19 3.4.3 Uhellstyper og skadegrad Uhellstype fordelt på skadegrad Antall drepte/hardt skadde Antall drepte Hardt skadde 20 0 Andre uhell Samme Møteulykker Kryssulykker kjøreretning Uhellstyper Ul. Med fotgjenger Utforkjøring Figur 8 Ulykkestype og skadegrad Det er i møte- og utforkjøringsulykker de fleste blir hardt skadd eller drept. I Møre og Romsdal er det spesielt i utforkjøringsulykker at mange blir hard skadd. Kryssulykker er den uhellstypen der flest personer blir lettere skadde, men det er også mange som blir lettere skadd i utforkjøringsulykker. side 19

20 3.4.4 Årstid og skadegrad Antall drepte Hardt skadde Lettere skadde Vår - mars, april, mai Sommer juni, juli, august Høst september, oktober, november Vinter desember, januar, februar Tabell 5 Summen av drepte, hardt skadde og lettere skadde for perioden fordelt på årstider Tabellen viser at vinterulykker ikke er noe spesielt problem i Møre og Romsdal. Det skjer flest ulykker på sommeren, noe som kan ha sammenheng med økt trafikkmengde på noen typiske turistruter, og endret trafikkmønster på grunn av flere ferie- og fritidsreiser Medvirkende faktorer til skadeomfang Når det gjelder veg, er det spesielt sideterrenget som har innvirkning på skadeomfanget i en ulykke. Det kan være fjellskjæringer, store trær, stolper uten knekkledd, steiner, kummer, dype grøfter og gammelt rekkverk som gjør at skadeomfanget blir unødig stort. I 27 % av ulykkene har dette hatt innvirkning på skadeomfanget i perioden Trafikksikkerhetstiltak og effekt Når det skal settes inn tiltak for å redusere antall ulykker eller skadeomfanget av ulykker, er det viktig at det settes inn tiltak som har størst mulig effekt på trafikksikkerheten. TØI beregner virkninger av tiltak som settes inn for alle deler av trafikksystemet. Resultatene presenteres i rapporter og i Trafikksikkerhetshåndboken på TØIs nettsider. Nye beregninger foretas jevnlig, og representerer til enhver tid den beste kunnskapen vi kan støtte oss til ved valg av trafikksikkerhetsløsninger. Kunnskapen fra TØIs beregninger danner grunnlaget for Statens vegvesens håndbøker. side 20

21 3.5 Vegstrekninger med stor forventet skadekostnad Fylkesvegstrekningene med størst forventet skadekostnad Enkel forklaring av metode: Utvalg av strekninger omfatter fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. Utvalget av strekninger er basert på antall skadde, alvorlighetsgrad og samfunnsøkonomisk skadekostnad. Et dødsfall, en hardt skadd osv. representerer en samfunnsøkonomisk kostnad. Den registrerte skadekostnaden (RSK) fremkommer ved å kostnadsberegne ulykkene på en gitt strekning, vanligvis per km og år. Det er ofte svært tilfeldig hvor ulykker skjer og hvor alvorlig skadene blir. For å fjerne denne tilfeldige variasjonen, gjennomføres det et vektet gjennomsnitt mellom registrert skadekostnad (RSK) og normal skadekostnad (NSK) for tilsvarende veger i landet. Denne beregningen er et uttrykk for den skadekostnaden som i det lange løp kan forventes å opptre på en gitt vegstrekning(fsk). Figur 9 Fylkesvegstrekninger med stor forventet skadekostnad side 21

22 Figur 10 Fylkesvegstrekninger med stor forventet skadekostnad fordelt på årsdøgntrafikk (ÅDT) Det er 13 vegstrekninger som utpeker seg med stor forventet skadekostnad, disse presenteres videre i egne faktaark som vedlegg. I de tilfeller det er flere stekninger på samme veg som ikke henger sammen, er de delt i parseller, med nummerering A, B, C osv. side 22

23 Vedlegg Vegnr: FV 107 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Taftasundet i Skodje til Kverve i Ålesund kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 14 Skadekostnad (RSK): 1,34 Forv.skadekost (FSK): 0,70 Antall drepte: 3 Norm skadekost (NSK): 0,61 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 1,15 Antall lettere skadde: 19 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,40 Kartet gir en oversikt over ulykker m/personskade på strekingen fv 107 Taftasund i Skodje-Kverve i Ålesund kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd side 23

24 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 3 Delstrekning: A Fra Åndalsnes sentrum til Markaneset i Rauma kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 11 Skadekostnad (RSK): 2,54 Forv.skadekost (FSK): 16,03 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 10,10 Antall hardt skadde: 2 Forholdstall (FSK/NSK): 1,59 Antall lettere skadde: 10 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 7,95 Kartet gir en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 64 Åndalsnes sentrum- Markaneset i Rauma kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd

25 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 3 Delstrekning: B Fra Årø til Tustentunnelen i Molde kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 12 Skadekostnad (RSK): 2,54 Forv.skadekost (FSK): 16,03 Antall drepte: 2 Norm skadekost (NSK): 10,10 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 1,59 Antall lettere skadde: 29 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 7,95 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 64 Årø-Tustentunnelen i Molde kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd

26 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 3 Delstrekning: C Fra Tustentunnelen til Moen i Fræna kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 18 Skadekostnad (RSK): 2,54 Forv.skadekost (FSK): 16,03 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 10,10 Antall hardt skadde: 5 Forholdstall (FSK/NSK): 1,59 Antall lettere skadde: 26 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 7,95 Kartet gir en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 64 Tustentunnelen-Moen i Fræna kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

27 Vegnr: FV 653 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Hovdebygda i Ørsta kommune til Garnes i Ulstein kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 16 Skadekostnad (RSK): 1,03 Forv.skadekost (FSK): 1,23 Antall drepte: 5 Norm skadekost (NSK): 0,61 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 2,00 Antall lettere skadde: 19 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,78 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 653 Hovdebygda i Ørsta kommune-garnes i Ulstein kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd

28 Vegnr: FV 659 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Vatne sentrum til Brattvåg sentrum i Haram kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 27 Skadekostnad (RSK): 0,91 Forv.skadekost (FSK): 1,05 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 1,06 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 0,99 Antall lettere skadde: 33 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,96 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 659 Vatne sentrum-brattvåg sentrum i Haram kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

29 Vegnr: FV 661 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Digernes i Skodje til Brattvåg i Haram kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 11 Skadekostnad (RSK): 0,61 Forv.skadekost (FSK): 0,84 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,89 Antall hardt skadde: 2 Forholdstall (FSK/NSK): 0,95 Antall lettere skadde: 33 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 661 Digernes i Skodje kommune-brattvåg i Haram kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

30 Vegnr: FV 661 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: B Fra Tomra til Krysset mot Furneset i Vestnes kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 14 Skadekostnad (RSK): 0,61 Forv.skadekost (FSK): 0,84 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,89 Antall hardt skadde: 1 Forholdstall (FSK/NSK): 0,95 Antall lettere skadde: 14 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 661 Tomra-krysset-Furneset i Vestnes kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

31 Vegnr: FV 661 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: C Fra Dragsundet til Straumen i Skodje kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 11 Skadekostnad (RSK): 0,61 Forv.skadekost (FSK): 0,84 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,89 Antall alvorlig skadde: 0 Forholdstall (FSK/NSK): 0,95 Antall lettere skadde: 14 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 661 Dragsundet-Straumen i Skodje kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

32 Vegnr: FV 61 Lengde: m ÅDT-klasse: 4 Delstrekning: Fra Solevågseidet til Mauseidvåg i Sula kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 9 Skadekostnad (RSK): 1,68 Forv.skadekost (FSK): 2,32 Antall drepte: 2 Norm skadekost (NSK): 1,98 Antall hardt skadde: 1 Forholdstall (FSK/NSK): 1,17 Antall lettere skadde: 14 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,01 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 61 Solevågseidet-Mauseidvåg i Sula kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd

33 Vegnr: FV 61 Lengde: m ÅDT-klasse: 4 Delstrekning: A Fra Hareid sentrum til Hasund i Ulstein kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 41 Skadekostnad (RSK): 1,68 Forv.skadekost (FSK): 2,32 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 1,98 Antall hardt skadde: 4 Forholdstall (FSK/NSK): 1,17 Antall lettere skadde: 61 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,01 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 61 Hareid sentrum-hasund i Ulstein kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

34 Vegnr: FV 61 Lengde: m ÅDT-klasse: 4 Delstrekning: B Fra Strandkrysset til Ulsteinvik sentrum Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 4 Skadekostnad (RSK): 1,68 Forv.skadekost (FSK): 2,32 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 1,98 Antall hardt skadde: 0 Forholdstall (FSK/NSK): 1,17 Antall lettere skadde: 6 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,01 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 61Strandkrysset-Ulsteinvik sentrum. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

35 Vegnr: FV 60 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Ørsnes i Sykkylven til Sve i Stranda Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 60 Skadekostnad (RSK): 0,58 Forv.skadekost (FSK): 1,00 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,95 Antall hardt skadde: 13 Forholdstall (FSK/NSK): 1,05 Antall lettere skadde: 66 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,02 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 60 Ørsnes i Sykkylven kommune-sve i Stranda kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

36 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Fonna til Lerheim i Rauma kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 16 Skadekostnad (RSK): 0,56 Forv.skadekost (FSK): 0,71 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,70 Antall hardt skadde: 5 Forholdstall (FSK/NSK): 1,03 Antall lettere skadde: 18 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,03 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 64 Fonna-Lerheim i Rauma i kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

37 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: B Fra Nesjestranda til Legrovik i Molde kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 18 Skadekostnad (RSK): 0,56 Forv.skadekost (FSK): 0,71 Antall drepte: 2 Norm skadekost (NSK): 0,70 Antall hardt skadde: 2 Forholdstall (FSK/NSK): 1,03 Antall lettere skadde: 38 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,03 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 64 Nesjestranda-Legrovik. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

38 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: C Fra Moen i Fræna kommune til Kristiansund Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 69 Skadekostnad (RSK): 0,56 Forv.skadekost (FSK): 0,71 Antall drepte: 2 Norm skadekost (NSK): 0,70 Antall hardt skadde: 21 Forholdstall (FSK/NSK): 1,03 Antall lettere skadde: 78 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,03 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 64 Moen i Fræna kommune- Kristiansund. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

39 Vegnr: FV 664 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Elnesvågen til Bud i Fræna kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 20 Skadekostnad (RSK): 0,53 Forv.skadekost (FSK): 0,70 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,72 Antall hardt skadde: 4 Forholdstall (FSK/NSK): 0,98 Antall lettere skadde: 20 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,02 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 664 Elnesvågen-Bud i Fræna kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

40 Vegnr: FV 662 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Kringstad i Molde kommune til Hollingen i Fræna Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 14 Skadekostnad (RSK): 0,51 Forv.skadekost (FSK): 0,82 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,78 Antall hardt skadde: 1 Forholdstall (FSK/NSK): 1,05 Antall lettere skadde: 20 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,97 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 662 Kringstad i Molde kommune-hollingen ifræna kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

41 Vegnr: FV 654 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Dragsund til Frøystadvågen i Herøy kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 39 Skadekostnad (RSK): 0,36 Forv.skadekost (FSK): 0,96 En eller flere drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 1,03 En eller flere hardt skadd: 2 Forholdstall (FSK/NSK): 0,93 En eller flere lettere skadd: 51 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,87 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 654 Dragsund-Frøystadvågen i Herøy kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

42 Vegnr: FV 62 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Toven i Nesset til Hjelset i Molde kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 37 Skadekostnad (RSK): 0,30 Forv.skadekost (FSK): 0,60 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,66 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 0,91 Antall lettere skadde: 52 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 62 Toven i Nesset kommune- Hjelset imolde kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

43 Vegnr: FV 62 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: B Fra Jordalsgrend til Sunndalsøra Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 19 Skadekostnad (RSK): 0,30 Forv.skadekost (FSK): 0,60 En eller flere drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,66 En eller flere hardt skadd: 4 Forholdstall (FSK/NSK): 0,91 En eller flere lettere skadd: 23 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 62 Jordalsgrend-Sunndalsøra i Sunndal kommune kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

44 Vegnr: FV 73 Lengde: m ÅDT-klasse: 1 Delstrekning: A Fra Aure i Sykkylven til Ramstadalen Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 9 Skadekostnad (RSK): 0,06 Forv.skadekost (FSK): 0,53 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,55 Antall hardt skadde: 0 Forholdstall (FSK/NSK): 0,95 Antall lettere skadde: 11 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 2,86 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 73 Aure-Ramstadalen i Sykkylven kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2013 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 196 Statens vegvesen, Region

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2014 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 302 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 TØI-rapport 1117/2010 Forfattere: Michael W. J. Sørensen, Tor-Olav Nævestad og Torkel Bjørnskau Oslo 2010, 106 sider Sammendrag: Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 Analyse av resultater fra dybdestudier

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Statens vegvesens visjon:

Statens vegvesens visjon: Statens vegvesens visjon: På veg for eit betre samfunn" Vi vil ta ansvar og vise tillit vere opne og kundevenlege vere romslege og skape arbeidsglede Forsidebilde: Bjørn Wiik, UG Sør-Trøndelag TMT - RAPPORT

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2015 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 396 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Report number 06/2009. Project manager Richard Muskaug

Report number 06/2009. Project manager Richard Muskaug TS - RAPPORT Tittel Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005-2008 Med særlig fokus på 2008 Forfattere Ivar Haldorsen, Marianne Stølan Rostoft, Eireen Therese Moen Avdeling/kontor Veg- og trafikkavdelingen

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Inspiria Science Center Tidspunkt: Onsdag 3. september 2014 kl. 10.00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Vegtrafikkulykker OPPLAND 2014

Vegtrafikkulykker OPPLAND 2014 Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse 3.6.215 Vegtrafikkulykker OPPLAND 214 Roger Ellingsen Statens vegvesen) side 1 INNHOLD FORORD... 2 Sammendrag Vegtrafikkulykker med personskade i

Detaljer

Ny strategi for trafikktrygging

Ny strategi for trafikktrygging Ny strategi for trafikktrygging Pressetreff, 29 oktober 2012 - færre drepne og skadde i trafikken Iver Nordseth, leiar FTU Arild Fuglseth, samferdselssjef Ole Jan Tønnesen, seksjonsleiar SVV 0 drepne 0

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

ISSN 1890-6699. Forsidebilde: Fra en øvelse i slukking av brann i personbiler. Foto Bård Øien

ISSN 1890-6699. Forsidebilde: Fra en øvelse i slukking av brann i personbiler. Foto Bård Øien ISSN 1890-6699 Forsidebilde: Fra en øvelse i slukking av brann i personbiler. Foto Bård Øien Forord Flere offentlige og private organer har i mange år analysert statistikker etter vegtrafikkulykker. Slike

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen region sør Om dybdeanalyser av dødsulykker

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet Sammendrag: Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet TØI-rapport 988/2008 Redaktører: Susanne Nordbakke og Terje Assum Oslo 2008, 163 sider Formål og avgrensning Formålet med prosjektet

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Autors Ivar Haldorsen. Report number 05/2008. Project manager Richard Muskaug

Autors Ivar Haldorsen. Report number 05/2008. Project manager Richard Muskaug TS - RAPPORT Tittel Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken Nasjonal årsrapport for ulykkesanalysegruppenes arbeid i 2007 Forfattere Ivar Haldorsen Avdeling/kontor Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen

Detaljer

Årsrapport. for ulykkesanalysegruppen i Region vest 2010

Årsrapport. for ulykkesanalysegruppen i Region vest 2010 Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest 2010 Ulykkesanalysegruppen i Region vest på studietur til Danmark, oktober 2010 Forord Rapporten beskriver resultatene fra analysene av de 30 dødsulykkene

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014 Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen 08.07.2015 Ulykkesbarometer for Hordaland 2014 FORORD Kvart år blir mange menneske drepne eller skadd på vegane i Hordaland. I vårt

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker som grunnlag for SVVs ts-arbeid

Dybdeanalyser av dødsulykker som grunnlag for SVVs ts-arbeid Dybdeanalyser av dødsulykker som grunnlag for SVVs ts-arbeid Leder av regional ulykkesanalysegruppe Vibeke Schau Formålet med dybdeanalysene Å fremskaffe kunnskap om ulykkes- og skademekanismene, og ved

Detaljer

3 Ulykker og risiko i vegtrafikken

3 Ulykker og risiko i vegtrafikken 3 Ulykker og risiko i vegtrafikken 3.1 Rapporteringspliktige trafikkulykker med personskade Den viktigste kilden til opplysninger om trafikkulykker med personskade i Norge er politirapporterte personskadeulykker.

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Innhold Forord 5 1 Innledning 7 1.1 Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet 7 1.2 Aktører 8 1.3 Akershus, et fylke i vekst 8 2 Visjon og mål 10

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE

UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE FORORD / UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE 1 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE Polititjeneste på vei 2014-2015 JANUAR 2015 2 UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE / INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

FERJEFRI E39 DELRAPPORT ULYKKESANALYSE

FERJEFRI E39 DELRAPPORT ULYKKESANALYSE Oppdragsgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Ferjefri E39 prosjektet Rapporttype Delutredning 2014-10-24 FERJEFRI E39 DELRAPPORT ULYKKESANALYSE 2/38 Arkiv ref.: D:\Ferjefri E39\Ferjefri E39 - Delrapport

Detaljer

Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest. Region vest Veg- og trafikkavdelingen Dato: 2006-05-31

Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest. Region vest Veg- og trafikkavdelingen Dato: 2006-05-31 Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest Region vest Veg- og trafikkavdelingen Dato: 2006-05-31 1 2 Forord Denne rapporten er en analyse av 37 dødsulykker i Region vest i 2006. Fremstillingen

Detaljer

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Ulykker 2014 Motorsykkel fra 2004-2013 Ulykkesutvikling 1. august 2013 10 drepte på MC 1. august 2014 17 drepte på MC 17 drept i 15 ulykker Økt eksponering 20 grader

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Utkast til fylkeskommunene og storbykommunene 18.10.2013 Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk,

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Trafikksikkerhet 2010-2013

Trafikksikkerhet 2010-2013 KOMMUNAL OFFENTLIG UTREDNING 2009:3 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet

Detaljer

Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest. Region vest Veg- og trafikkavdelingen Dato: 18.07.2008

Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest. Region vest Veg- og trafikkavdelingen Dato: 18.07.2008 Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest 2007 Region vest Veg- og trafikkavdelingen Dato: 18.07.2008 1 2 Forord Denne rapporten er en analyse av 40 dødsulykker med 42 drepte i Region vest i 2007.

Detaljer

Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen

Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen Accilearn, Stavanger 15. februar 2010 Ann Karin Midtgaard, Samfunnsseksjonen, Veg- og transportavdelingen Region sør Ulykkesanalysearbeidet

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge Sammendrag: Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge TØI rapport 1323/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider Ulykkesmodeller er utviklet for riks- og fylkesvegnettet

Detaljer

Overskrift Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken

Overskrift Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken Overskrift Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken linje to Forklarende Nasjonal årsrapport tittel eller for undertittel ulykkesanalysegruppenes arbeid i linje 2005to RAPPORTA P P O R T Veg- g - og

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken Region sør 2005-2012

Dødsulykker i vegtrafikken Region sør 2005-2012 Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunnsseksjonen 15. april 2014 Dødsulykker i vegtrafikken Region sør 2005-2012 Gjennomgang av 363 ulykker gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper STATENS

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan. for trafikksikkerhet på veg 2010-2013

Nasjonal tiltaksplan. for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Innhold Forord 7 Innledning 91 DEL 1 BAKGRUNN OG STRatEGIER 10 1. Visjon, mål og oppfølging 12 1.1 Struktur og oppfølging 12 1.2 Nullvisjonen

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Trafikksikkerhet blant mc-førere

Trafikksikkerhet blant mc-førere Sammendrag: TØI-rapport 1075/2010 Forfatter(e): Torkel Bjørnskau, Tor-Olav Nævestad og Juned Akhtar Oslo 2010, 104 sider Trafikksikkerhet blant mc-førere En studie av risikoutsatte undergrupper og mulige

Detaljer

UAG. Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars 2011. Magnus Larsson

UAG. Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars 2011. Magnus Larsson UAG Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars 2011 Magnus Larsson Dybdeanalyse av dødsulykkene i region øst 2011 Statens vegvesen gjør dybdeanalyser av dødsulykker vegtrafikken av tre hovedgrunner: Basert

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder 1 Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03 Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder Samfunnsplanlegging Tromsø kommune Trafikksikre hovedgater og hovedveier

Detaljer

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger

Detaljer

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK OPPLÆRING Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped Vegdirektoratet Mai 2002 INNHOLD Kap. 1 Innledning 3 1.1 Orientering om førerkort klasse M kode 147 3 1.2 Hovedmål

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2006-2015 En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Arbeidsdokument Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Tungtrafikken i trafikkbildet. Regionsjef Guttorm Tysnes Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland

Tungtrafikken i trafikkbildet. Regionsjef Guttorm Tysnes Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland Tungtrafikken i trafikkbildet Regionsjef Guttorm Tysnes Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland 1 NLF - næringsorganisasjon og arbeidsgiverforening 4000 medlemmer Ca 15 000 biler 20 000 arbeidstakere

Detaljer

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 RISIKO I TAXITRAFIKK 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 Notatet tar for seg statistikken for trafikkulykker med personskade der taxi er involvert. Datagrunnlaget er utarbeidet av Statistisk

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Litteraturstudie, risikoberegninger og vurdering av tiltak

Trafikksikkerhet for eldre. Litteraturstudie, risikoberegninger og vurdering av tiltak Sammendrag: TØI rapport 440/1999 Forfattere: Fridulv Sagberg, Alf Glad Oslo 1999, 54 sider Trafikksikkerhet for eldre. Litteraturstudie, risikoberegninger og vurdering av tiltak Eldre utgjør en økende

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

Ungdom og fartsulykker

Ungdom og fartsulykker BA6110 EVU Sikkerhetsstyring Region øst høsten 2007 Ungdom og fartsulykker Gruppe 1, kull 2, høsten 2007 Cecilie Waterloo Lindheim Ivar Haldorsen Bjarte Skaugset Per Ola Roald i Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet Sikring håndbok 231 Egil Haukås, Vegdirektoratet Hensikten med sikringen Ved hjelp av fysiske hinder å: Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet Hindre at

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

Ny fartsgrense på motorveg i Norge NVF Nordisk trafikksikkerhetsforum, Island 2014 Ny fartsgrense på motorveg i Norge Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet Norge Ulykkesfrekvens Ny fartsgrense på motorveg Utgangspunktet for endringen

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Utkast til fylkeskommunene og storbykommunene 18.10.2013 Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk,

Detaljer

Vang i Vladres (Foto: Steinar Svensbakken)

Vang i Vladres (Foto: Steinar Svensbakken) Vang i Vladres (Foto: Steinar Svensbakken) Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) Årsmelding 2010 Innholdsfortegnelse 1. Utvalgets sammensetning... 3 2. Hovedoppgaver... 4 3. Ulykkessituasjonen...

Detaljer

Senior og juniorbilister. Pål Ulleberg Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo/ Transportøkonomisk institutt

Senior og juniorbilister. Pål Ulleberg Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo/ Transportøkonomisk institutt Senior og juniorbilister Pål Ulleberg Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo/ Transportøkonomisk institutt Andel av alle over 65 år som har førerkort 90 Prosentandel over 65 år med førerkort 80 70

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4. Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4. Øvingsmiljøet vil variere avhengig av tilgjengelig øvingsområde.

Detaljer

VD rapport Vegdirektoratet

VD rapport Vegdirektoratet Temaanalyse Dødsulykker på motorsykkel 2005-2009 VD rapport Vegdirektoratet Nr. 45 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen Trafikkopplæring 11-2011 1. Bakgrunn

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares»

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Trygg trafikk Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Arild Ragnøy Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Litt

Detaljer

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 Oktober 2013 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og

Detaljer