Vegtrafikkulykker OPPLAND 2014

Transkript

1 Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Vegtrafikkulykker OPPLAND 214 Roger Ellingsen Statens vegvesen)

2

3 side 1 INNHOLD FORORD... 2 Sammendrag Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland VEGNETT, KJØRETØYPARK OG TRAFIKKMENGDE Generelt Vegnett Kjøretøypark Trafikkmengde Reisemiddelfordeling og reisehyppighet ULYKKESUTVIKLINGEN Ulykker med drepte i Norge og i Oppland Utviklingen av ulykker, drepte og skadde Utviklingen av trafikkmengde, drepte og hardt skadde Utviklingen av ulykker med materiell skade HVOR SKJER ULYKKENE Personskadeulykker etter vegkategori Personskadeulykker etter kommune Personskadeulykker i eller utenfor tettbygd strøk Stedsforhold Ulykkespunkter og ulykkesstrekninger ULYKESTYPER NÅR SKJER ULYKKENE Personskadeulykker etter måned Personskadeulykker etter ukedag og klokkeslett TRAFIKANTEN Personer drept eller skadd, etter alder Personer drept eller hardt skadd, etter alder og trafikantgrupper Personer drept eller hardt skadd, etter alder og ulykkestype ULYKKESKOSTNADER Ulykkeskostnader fordelt på ulykkestype Ulykkeskostnader fordelt på vegtype VEDLEGG Nøkkeltall Fylke andel av landet Kart: Vegtrafikkulykker med drepte og hardt skadde i Oppland Kart: Vegtrafikkulykker med personskader i Oppland Definisjoner og ordforklaringer... 3 Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

4 side 2 FORORD Nullvisjonen ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Nullvisjonens ambisjon er reduksjon i antallet drepte og hardt skadde. Denne rapporten presenterer en analyse av ulykkessituasjonen i Oppland de siste ene. Analysen retter spesielt fokus på ulykker med drepte og hardt skadde og tar for seg hovedtrekkene i ulykkessituasjonen i Oppland fylke i 214 sammenlignet med foregående. Målet er å peke på sammenhenger og fellestrekk som grunnlag for effektive tiltak som kan redusere antall drepte og skadde. Dette materialet er utarbeidet på grunnlag av politiets rapporter om vegtrafikkulykker med personskader, som er hentet fra vegvesenets ulykkesregister STRAKS). I tillegg er data hentet fra Statistisk sentralbyrås ulykkesstatistikk SSB), Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe UAG), Trafikkforsikringsforeningen TRAST) samt andre tilgjengelige kilder. I enkelte oversikter kan det forekomme mindre avvik mellom tall fra STRAKS-registeret og SSB sin offisielle statistikk. Statistikken omfatter bare ulykker med personskade som er meldt til politiet. Den er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk. I en ulykke må som regel minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Vi håper rapporten vil være til nytte for alle som arbeider med trafikksikkerhetsspørsmål, og andre som ønsker å få mer kunnskap om ulykkessituasjonen i Oppland. Rapporten er utarbeidet av Statens vegvesen, Ressursavdelingen, ved Hamdija Pasic med bidrag av Bjørn Ivar Vasaasen fra Statens vegvesen og Ivar Ringen fra Trygg Trafikk. Eventuelle spørsmål kan rettes til Statens vegvesen, Region øst ved: Bjørn Ivar Vasaasen, bjorn.vasaasen@vegvesen.no telefon Hamdija Pasic, hamdija.pasic@vegvesen.no telefon Statens vegvesen Lillehammer, 3. juni 215 Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

5 side 3 Sammendrag Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 Ulykkessituasjon i Norge I 214 omkom 147 personer i trafikken på norske veger. Dette er det laveste antallet drepte siden 195. Antall drepte i vegtrafikkulykker i Norge økte i takt med trafikkøkningen fram til 197. Trafikkveksten fortsatte etter 197, men tallet på omkomne ble gradvis redusert. I 197 ble det registrert 56 drepte i vegtrafikken, mens antallet i 214 var 147. I perioden fra 197 til 214 er antall drepte redusert til en fjerdedel samtidig som trafikkvolumet er mer enn fordoblet. I 197 omkom 94 barn i alderen -14, mens tilsvarende tall i 214 var fem. I følge politirapporterte tall blir ca. 7 mennesker skadet i trafikken lig, hvorav ca. 7 blir alvorlig skadet. Ulykkessituasjon i Oppland I Oppland mistet 7 personer livet i 214 og 272 personer ble skadet. I 22 ulykker ble 7 drept, 42 hardt skadd og 23 lettere skadd. Siden 2 har det vært en vekst i trafikken i Oppland på ca. 24 %. Reduksjon i antall drepte og hardt skadde i samme periode er 6 %. Nedgangen i antall ulykker totalt sett er stor særlig de siste sju ene Drepte Hardt skadde Lettere skadde Drepte og skadde Møte- og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene 6 %) i Oppland. Møteulykker er ulykkestypen med de alvorligste konsekvensene. Møteulykker utgjør 24 % av alle ulykker i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 14 %. De utgjør 53 % av alle drepte og 43 % av alle hardt skadde. Oppland er det fylket der andelen drepte og hardt skadde i møteulykker er høyest. Nær 3/4 av alle bilførere som er innblandet i møteulykker er menn. Møteulykker skjer oftest i perioden november - mars. Utforkjøringsulykker utgjør 36 % av ulykkene i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 3 %. En utforkjøring er en typisk sommerulykke mai-september). Nær 2/3 av alle bilførere som er innblandet i utforkjøringsulykker er menn. Antall ulykker har sammenheng med trafikkmengden, og hovedvegnettet har størst trafikk og de fleste ulykkene. N det gjelder kun drepte i vegtrafikken er hele 61 % drept på dagens riksvegnett, til tross for at disse vegene bare utgjør 13 % av den samlede lengden av offentlige veger. Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

6 side 4 Forvaltningsreformen har medført at over 9 km av det tidligere riksvegnettet nå er klassifisert som fylkesveg. Fra 21 er dermed over halvparten 53 %) av det offentlige vegnettet i Oppland fylkesveger. I perioden ble 34 % drept og 4 % hardt skadd i ulykker på dagens fylkesveger. På europa-, riks- og fylkesvegnettet er det flest utforkjøringsulykker og møteulykker. På det kommunale vegnettet er det kryssulykker og fotgjengerulykker som dominerer. Oppland er det fylket der den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr kjørte km er høyest. Risikoen er høy både på riks- og fylkesvegnettet. Nord-Fron er den kommunen som har flest drepte og hardt skadde i perioden drepte og 16 hardt skadde). Gjøvik, Lillehammer og Vestre Toten er også blant de kommunene med fleste drepte og hardt skadde. I Oppland skjer 89 % av ulykkene med drepte og hardt skadde utenfor tettbygd strøk, hvor utforkjørings- og møteulykker dominerer. Innenfor tettbygd strøk er det flest kryssog fotgjengerulykker. De fleste trafikkulykkene skjer på formiddag og kveld, de siste ukedagene og om sommeren. De høyeste antall personskader ligger i aldersgruppen De utgjør 26 % av alle skadde og drepte, men bare 12 % av opplandsbefolkningen. Det er et betydelig skille fra 15 til 16 og fra 17 til 18, n de unge begynner å kjøre moped, motorsykkel og bil. Ulykkesrisikoen reduseres med økende erfaring. Det er vel fem ganger så mange skadde og drepte 18-inger som 6-inger sammenlignbart antall). Menn i yngre aldersgrupper er to til tre ganger så ulykkesutsatt som kvinner. Ungdom og voksne blir oftest drept og hardt skadd i utforkjøringsulykker og i møteulykker. I de eldre aldersgruppene er ulykkesbildet mer sammensatt. Også de eldre er en ulykkesutsatt gruppe hvis man sammenligner drepte og hardt skadde med befolkningstallet. Bilførere og passasjerer er de dominerende trafikantgruppene i ulykker med drepte og hardt skadde i alle aldersgrupper. Fotgjengerulykker øker med alder. Det ble registrert over 15 materielle skader i vegtrafikkulykker i Oppland i 214. Oppland er blant de fylker som har høyest biltetthet og den eldste kjøretøyparken i landet 18 for alle kjøretøy og 13 for personbiler). Vegtrafikkulykkene i Oppland i 214 kostet samfunnet 93 millioner kroner, og i tillegg kommer sorg, savn og lidelser for de nærmeste pørende. Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

7 side 5 1. VEGNETT, KJØRETØYPARK OG TRAFIKKMENGDE 1.1 Generelt Det var ca innbyggere i Oppland i 214. Det utgjør 3,7 % av Norges befolkning. Fylkets areal er km 2 som tilsvarer 8 % av landets areal. Med et landareal på km 2 og 5,1 millioner innbyggere er Norge blant de land med lavest folketetthet i Europa med 15,8 innbyggere per km 2. I Oppland er folketettheten enda lavere: 7,5 innbyggere per km Folkemengde Norge Hele landet Oppland Folkemengde Oppland Figur 1: Utvikling i antall innbyggere. Oppland SSB) Fylkets samlede folketall økte i perioden fra 2 til 214 med 51 personer, en økning på 2,8 %. Til sammenligning hadde landet totalt i den samme perioden en befolkningsvekst på 14,1 %. Det er imidlertid viktig å nyansere bildet av Oppland. Befolkningsveksten er svært ujevnt fordelt på kommunene. Definitivt størst vekst har det vært i Lillehammer, Gjøvik og Jevnaker ca. 9 %) og størst reduksjon i Lesja, Sør-Aurdal og Søndre Land over -6 %). Fylket har spredt bosetting, få alternative transportformer og mye gjennomgangstrafikk som gir stor vegtransport. Ca. 42 % av befolkningen bor utenfor tettbygd strøk 19 % på landsbasis). Oppland er et innlandsfylke med vegtransport som dominerende transportform. Foto: Vinterveg Rv 4 Toten Steinar Svensbakken, SVV) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

8 side Vegnett Km VEGNETT 214) Riksveger 732 Fylkesveger 322 Kommunale veger 192 Sum off. veger 5656 Private veger Tabell 1: Oppland fylke, vegnettlengde Oppland har 732 km europa- og riksveger og 322 km fylkesveger. I tillegg kommer 192 km kommunale veger. Det samlede offentlige vegnettet i Oppland er 5656 kilometer. Dette er en fjerdedel av det offentlige vegnettet på Østlandet. Her inng ikke private veger, skogsbilveger og andre veger. Riksvegene utgjør ca. 13 % av det offentlige vegnettet i fylket, men avvikler en langt større andel av vegtrafikken. Kart 1: Fylkes- og riksvegnettet 1.3 Kjøretøypark Oppland Norge Antall Alder Antall Alder Personbiler , ,5 Lastebiler , ,1 Kombinerte biler , ,3 Varebiler , ,3 Busser 52 15, ,5 Andre , ,5 Sum , ,9 Kilde: Statens vegvesen, Vegdirektoratet, 31. desember 214 Tabell 2: Oppland fylke, kjøretøyparken Oppland er blant de fylker som har høyest biltetthet i landet 1,8 innbyggere pr. registrert personbil sammenlignet med landsgjennomsnittet på 2 innbyggere pr. registrert personbil). Kjøretøyparken som helhet er gjennomgående eldre 18 ) enn landsgjennomsnittet 13,9 ), mens tilsvarende tall for personbilene er henholdsvis 12,9 og 1,5. Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

9 side , ,5 8 Alder Oslo Akershus Fylke Hordaland Rogaland Buskerud Vest-Agder Hele landet Østfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Vestfold Telemark Møre og Romsdal Troms Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Figur 2: Gjennomsnittsalder, personbiler Norge etter fylke Oppland - alle kjøretøy Figur 3: Utvikling i antall kjøretøy i Oppland i perioden Registrerte kjøretøy Personbiler % Busser % Varebiler % Lastebiler % Kombinerte biler % Biler totalt % Traktorer/motorredskap % Moped % Motorsykkel % Hengere % Alle kjøretøy % Tabell 3: Utvikling i antall kjøretøy etter kjøretøytype. Oppland Det var biler personbiler, varebiler, kombinerte biler, lastebiler og busser) registrert pr Bilbestanden har økt med %) fra 2 tabell 3). I løpet av de siste 14 har antall motorsykler økt med hele 86 %. Antall personbiler økte med 27 %. Antall busser hadde nedgang på 65 % og lastebiler tilsvarende 11 %. Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

10 side Trafikkmengde Foto: Ferietrafikk på E6 i Gudbrandsdalen Knut Opeide, SVV) Oppland Riksveger ca. 35 Fylkesveger ca. 5 Tabell 4: Gjennomsnittlig trafikkmengde på de ulike vegkategoriene kjt/døgn) Trafikkveksten i Oppland var på omtrent samme nivå som i landet for øvrig. Det er blitt lavere trafikkvekst i Oppland i Oppland er et gjennomfartsfylke mellom Østlandet og andre deler av landet og er ett av de største reiselivsfylkene. 13 Relativ utvikling fra 2 Index 2 = 1) Oppland Norge Figur 4: Relativ utvikling i vegtrafikken i Oppland og i landet i perioden i forhold til 2- situasjonen Figuren viser utviklingen i vegtrafikken i Oppland sammenlignet med landsgjennomsnittet for perioden Siden 2 har det vært en vekst i opplandstrafikken på ca. 24 %. Det var en økning på 1,3 % i trafikkmengden i 214 i Oppland. Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

11 side Reisemiddelfordeling og reisehyppighet En landsomfattende reisevaneundersøkelse TØI 117/29) viser at andelen gang-, sykkel- og kollektivturer er lavere i Oppland enn i resten av landet. Tilsvarende er antall bilturer høyere Oppland Norge %) Gang/sykkel Kollektivt Bilfører Bilpassasjer MC/moped/ annet Figur 5: Reisemiddelfordeling, Oppland og Norge TØI 117/29) I flg. reisevaneundersøkelsen var gjennomsnittlig antall reiser pr. person pr. døgn på landsbasis 3,3. Tilsvarende tall for Oppland var 3. Foto: Lars Eide - SVV, Lars Rudi - Lillehammer kommune, Anita Moshagen - Oppland fylkeskommune og Roar Skotvoll sykkelbyprosjektet Asmund Hanslien GD) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

12 side 1 2. ULYKKESUTVIKLINGEN 2.1 Ulykker med drepte i Norge og i Oppland Drepte i vegtrafikken i Norge Norge Figur 6: Utvikling i antall drepte i vegtrafikken i Norge i perioden Antall drepte i vegtrafikkulykker i Norge økte i takt med trafikkøkningen fram til 197. Trafikkveksten fortsatte etter 197, men tallet på omkomne ble gradvis redusert. I 197 ble det registrert 56 drepte i vegtrafikken, mens antallet i 214 var 147. I perioden fra 197 til 214 er antall drepte redusert til en fjerdedel samtidig som trafikkvolumet er mer enn fordoblet. I 197 omkom 94 barn i alderen -14, mens tilsvarende tall i 214 var fem Drepte i vegtrafikken i Oppland Oppland Figur 7: Utvikling i antall drepte i vegtrafikken i Oppland i perioden Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

13 side 11 I 1986 ble det registrert 4 drepte i vegtrafikken i Oppland. Siden da har trenden vært positiv. Antall drepte i 214 var 7. I perioden fra 1986 til 214 har det vært en reduksjon på vel 77 % av antall drepte. Tendensen over tid er positiv i Oppland. Vi ser en langsiktig nedgang i antall drepte, selv om det er store variasjoner fra til Sogn og Fjordane Troms Aust-Agder Oslo Finnmark Vest-Agder Vestfold Antall drepte Møre og Romsdal Oppland Østfold Telemark Hedmark Rogaland Sør-Trøndelag Nordland Nord-Trøndelag Hordaland Akershus Buskerud Figur 8: Antall drepte i vegtrafikken i 214, Norge etter fylke Oppland skiller seg ikke ut n det gjelder antall trafikkdrepte i 214 sammenlignet med andre fylker. 2.2 Utviklingen av ulykker, drepte og skadde 6 Antall ulykker Antall drepte / skadde Figur 9: Utviklingen i antall personskadeulykker og personskader i Oppland i perioden Figur 9 viser utviklingen i antall trafikkulykker og personskader drepte og skadde til sammen). Antall trafikkulykker har gått ned fra 385 i 2 til 22 i 214. Det er en reduksjon på 48 % i forhold til 2. Tilsvarende reduksjon for personskader er 53 %. Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

14 side 12 Foto: Trafikkulykke E6 Ringebu Kristin Veskje GD) Antall drepte og skadde i forhold til både folketallet og trafikkarbeid i Oppland er høyere enn landsgjennomsnittet. Antall drepte og skadde i forhold til både veglengde km) og antall motorkjøretøy er imidlertid lavere i Oppland enn landsgjennomsnittet vedlegg 8.1) Drepte Hardt skadde Lettere skadde Drepte og skadde Tabell 5: Antall drepte og skadde i Oppland i perioden Drepte og hardt skadde antall drepte og hardt skadde Mål Figur 1: Utviklingen i antall drepte og hardt skadde i Oppland fra og kurve for der det nasjonale målet er brutt ned på fylkesnivå Med nullvisjonen som utgangspunkt er det naturlig å rette oppmerksomheten spesielt mot de alvorligste ulykkene. Det er ofte tilfeldigheter som avgjør om et menneske blir drept eller hardt skadd i alvorlige ulykker. Til tross for enkelte med økning, har antall drepte og hardt skadde blitt betydelig redusert i perioden %). 214 er for øvrig Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

15 side 13 det et med laveste antall drepte og hardt skadde. I 214 omkom 7 personer i vegtrafikkulykker i Oppland og 42 ble hardt skadd. Figur 1 viser en kurve for utviklingen i antall drepte og hardt skadde fram til 214, og forventet kurve fram til 224. Den tar utgangspunkt i at Oppland tar sin forholdsmessige andel av reduksjonen i drepte og hardt skadde, med sikte på at vi skal nå det nasjonale målet om at det maksimalt skal være 5 drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Norge i 224 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ) Utviklingen av trafikkmengde, drepte og hardt skadde Relativ utvikling fra 2 Index 2 = 1) Trafikkmengde ÅDT) Drepte Hardt skadde Figur 11: Relativ utvikling trafikkmengde, i drepte og hardt skadde i Oppland fra Figur 11 viser utviklingen i antall drepte og hardt skadde siden 2 sammenlignet med utviklingen i antall kjørte kilometer. Antall drepte og antall hardt skadde i 214 ligger på henholdsvis 29 % og 43 % i forhold til 2. I samme perioden har trafikken økt med 24 %, noe som tilsier at ulykkesrisikoen pr. kjørte kilometer har avtatt. Ulykkesutviklingen tyder på at trafikksikkerhetsarbeidet har vært med på å kompensere for en ulykkesvekst vi ellers kunne forvente på grunn av økt trafikk. Nedgangen i antall drepte og hardt skadde samsvarer med et bedre trafikksikkerhetsarbeid på flere områder som: trafikksikkerhetstiltak på vegnettet, sikrere og bedre kjøretøy, gode trafikanttiltak, fartsnivået som er gått noe ned og effektiv skadebehandling. Foto: Trafikkulykke Vågåmo Ketil Sandviken, GD) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

16 side Utviklingen av ulykker med materiell skade Trafikkulykker utgjør et stort samfunnsproblem, både i form av menneskelige lidelser og materielle skader Antall trafikkskader Figur 12: Antall trafikkskader forsikringsskadeulykker), TRAST) Det ble registrert over 15 materielle skader i vegtrafikkulykker i Oppland i 214. Det er omtrent 1 3 flere enn i 2. Antallet som telles er antall skadetilfeller som motorvognulykker har resultert i. En meldt skade kan inneholde flere skadetyper. Rundkjøring 1 % Eneulykke 28 % Annen ulykkestype 8 % Ukjent/uoppgjort 6 % Møtende kjøreretninger i kryss 1 % Påkjørt parkert kjøretøy 19 % Rygging 19 % Møting 7 % Påkjørt bakfra 9 % Forbikjøring 2 % Figur 13: Materielle skader i Oppland i 214, fordelt på ulykkestyper Dominerende ulykkestyper blant de 15 materielle skadene i Oppland i 214 var: eneulykker 28 %, rygging 19 % og påkjørt parkert kjøretøy 19 %. Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

17 side HVOR SKJER ULYKKENE 3.1 Personskadeulykker etter vegkategori Forvaltningsreformen har medført at over 9 km av det tidligere riksvegnettet nå er klassifisert som fylkesveg. Fra 21 er dermed over halvparten 53 %) av det offentlige vegnettet i Oppland fylkesveger. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 9% 3% 5% 34% 4% 34% 51% 53% 57% 61% 4% 13% Lengde Lettere skadde Hardt skadde Drepte Kommunale veger Fylkesveger Riksveger Figur 14: Fordeling av skadegrad på vegkategori, gjennomsnitt for perioden basert på vegklassifiseringen gjeldende fra 21 I perioden ble 34 % drept og 4 % hardt skadd i ulykker på dagens fylkesveger. N det gjelder kun drepte i vegtrafikken, viser figur 14 at 61 % er drept på dagens riksvegnett, til tross for at disse vegene bare utgjør 13 % av den samlede lengden av offentlige veger. På europa- og riksvegnettet er det flest utforkjøringsulykker og møteulykker. For fylkesvegnettet er det også flest utforkjøringsulykker og møteulykker. På det kommunale vegnettet er det kryssulykker og fotgjengerulykker som dominerer. Oppland er det fylket der den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr kjørte km er høyest. Sett i forhold til ulykkesbildet, er risikoen høy både på riks- og fylkesvegnettet. Foto: Ulykkesmarkering i Parken på Otta Ketil Sandviken, GD) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

18 side Personskadeulykker etter kommune 25 2 Antall hardt skadde Antall drepte Nord-Fron Gjøvik Lillehammer Vestre Toten Nord-Aurdal Østre Toten Gran Sel Øyer Lesja Nordre Land Dovre Vågå Ringebu Sør-Fron Søndre Land Vestre Slidre Lunner Skjåk Vang Sør-Aurdal Lom Øystre Slidre Gausdal Jevnaker Etnedal Figur 15: Drepte og hardt skadde etter kommune, sum Oppland Nord-Fron er den kommunen som har flest drepte og hardt skadde i perioden drepte og 16 hardt skadde). Gjøvik, Lillehammer og Vestre Toten er også blant de kommunene med fleste drepte og hardt skadde. 3.3 Personskadeulykker i eller utenfor tettbygd strøk I Oppland har 8 % av vegtrafikkulykkene skjedd utenfor tettbygd strøk i perioden Utenfor tettbygd strøk 89% I tettbygd strøk 11% Hele 89 % av ulykkene med drepte og hardt skadde skjer utenfor tettbygd strøk jfr. figur 16. Utforkjøringsulykker og møteulykker er de dominerende ulykkessakene utenfor tettbygd strøk. Innenfor tettbygd strøk dominerer ulykker i kryss og fotgjengerulykker. Figur 16: Drepte og hardt skadde i personskadeulykker i og utenfor tettbygd strøk, Oppland snitt Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

19 side Stedsforhold Kryss 18 % Rundkjøring 1 % Avkjørsel 7 % Bro 1 % Vegstrekning utenfor vegkryss/ avkjørsel 7 % Tunnel 1 % Annet 2 % Figur 17: Personskadeulykker etter stedsforhold, Oppland Over to tredjedeler av alle personskadeulykker i Oppland skjer på vegstrekninger utenfor vegkryss eller avkjørsler. Personskadeulykker i kryss eller avkjørsler utgjør 26 %. Foto: Trafikkulykke på E6 ved Biri GD) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

20 side Ulykkespunkter og ulykkesstrekninger Det finnes spesielt utsatte vegstrekninger med ulykkespunkter- eller strekninger i fylket. Tabellene og kartet viser en oversikt over ulykkespunkter og ulykkesstrekninger i Oppland. De er ikke korrigert for eventuelle utbedringstiltak i perioden. Kart 3: Ulykkesstrekninger i Oppland Kart 2: Ulykkespunkter i Oppland Vegnr. Hp Fra Meter Til Meter Kommune ulykker drepte Antall hardt skadde lettere skadde E Lillehammer E16 18/ Jevnaker Rv Gran 3 4 Fv Ø. Toten Fv V. Toten 3 3 Fv Gjøvik 3 6 Fv Lillehammer 3 7 Fv Lillehammer 3 7 Fv Lillehammer 3 5 Tabell 6: Ulykkespunkt punkter på riks- og fylkesvegnettet i perioden hvor det har skjedd 3 eller flere politirapporterte personskadeulykker innenfor en strekning på 1 m) Vegnr. Hp Fra Meter Til Meter Kommune ulykker drepte Antall hardt skadde lettere skadde E16 18/ Jevnaker Rv Gran Fv Vestre Toten Tabell 7: Ulykkestrekninger strekninger på riks- og fylkesvegnettet i perioden hvor det har skjedd 8 eller flere politirapporterte personskadeulykker innenfor en strekning på 1 m) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

21 side 19 Kart 4: Ulykkesstrekninger i Oppland Kart 5: Ulykkespunkter i Oppland Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

22 side 2 4. ULYKESTYPER 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 7% 14% 26% 53% 3% 5% 7% 1% 32% 43% Figur 18: Drepte, hardt skadde og lettere skadde fordelt på ulykkestyper. Oppland Møte- og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene i Oppland både n det gjelder drepte og hardt skadde og lettere skadde figur 18). Møteulykker Møteulykker er ulykkestypen med de alvorligste konsekvensene. Møteulykker utgjør 24 % av alle ulykker i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 14 %. De utgjør 53 % av alle drepte og 43 % av alle hardt skadde i fylket jfr. figur 18. Oppland er det fylket der andelen drepte og hardt skadde i møteulykker er høyest. Nesten 3/4 av alle bilførere som er innblandet i møteulykker er menn. Møteulykker skjer oftest i perioden november - mars. Utforkjøringsulykker Utforkjøringsulykker utgjør 36 % av ulykkene i fylket i perioden Landsgjennomsnittet er 3 %. En utforkjøring er en typisk sommerulykke mai-september). Ungdom i alderen utgjør 26 % av alle drepte og skadde i utforkjøringsulykker. Denne aldersgruppa utgjør bare 12 % av opplandsbefolkningen. 2/3 av alle bilførere som er innblandet i utforkjøringsulykker er menn. Ulykker mellom kjøretøy med kryssende kjøreretning Ulykker mellom kjøretøy med kryssende kjøreretning utgjør 17 % av alle personskadeulykker. Fotgjengerulykker Fotgjengerulykker utgjør 7 % av alle personskadeulykker. Ingen fotgjengere ble drept i Oppland i % 5% 4% 19% 31% 28% Drepte Hardt skadde Lettere skadde Samme kjøreretning Fotgjenger innblandet Andre uhell Kryssende kjøreretning Utforkjøring Motsatt kjøreretning Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

23 side NÅR SKJER ULYKKENE 5.1 Personskadeulykker etter måned Relativ ulykkesutvikling og trafikkutvikling Personskadeulykker Drepte og hardt skadde Trafikkutvikling Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 19: Relativ ulykkesutvikling og trafikkutvikling i perioden fordelt på måned Trafikkmengden varierer over et, uken og døgnet. Det er slik sett naturlig at ulykkesfordelingen vil følge trafikkfordelingen. Som figur 19 viser, har sommermånedene flest ulykker. 5.2 Personskadeulykker etter ukedag og klokkeslett 8 7 Antall ulykker Antall drepte og hardt skadde Antall drepte og skadde Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Morgenrush Formiddag Ettermiddagrush Kveld Natt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Figur 2: Ulykkesfordeling etter ukedag og klokkeslett, perioden De fleste ulykker skjer på de siste ukedagene. Døgnvariasjonen viser at de fleste ulykkene skjer om formiddagen og om kvelden. Morgenrush: 7-859, formiddag: , ettermiddagsrush: , kveld: , natt: -659) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

24 side TRAFIKANTEN 6.1 Personer drept eller skadd, etter alder 7 Lettere skadd Hardt skadde Drept Antall drepte og skadde Figur 21: Personskader fordelt etter alder. Oppland Det er fortsatt de unge som er mest utsatte i vegtrafikken med hensyn til fordeling av drepte og skadde etter alder og skadegrad figur 21). De høyeste antall personskader ligger i aldersgruppen De utgjør hele 26 % av alle skadde og drepte men bare 12 % av opplandsbefolkningen. Det er et betydelig skille fra 15 til 16 og fra 17 til 18, n de unge begynner å kjøre moped, motorsykkel og bil. Ulykkesrisikoen reduseres med økende erfaring. Det er vèl fem ganger så mange drepte og skadde 18-inger som 6-inger sammenlignbare tall). Det er to til tre ganger så mange drepte og skadde menn enn kvinner i yngre aldersgrupper. 6, Hardt skadde Drept 5, 4, 3, 2, 1, Antall drepte og hardt skadde pr. 1 innb., Figur 22: Drepte og hardt skadde fordelt etter alder per 1 innbyggere. Oppland Hvis man sammenligner drepte og hardt skadde med befolkningstallet som helhet, ser vi at også de eldre er en ulykkesutsatt gruppe figur 22). Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

25 side Personer drept eller hardt skadd, etter alder og trafikantgrupper Bilpassasjer 26 % MC 12 % Fotgjenger 5 % Person sykkel 5 % Person moped 3 % Andre 3 % Bilfører 46 % Figur 23: Personer drept eller hardt skadd, etter trafikantgruppe. Oppland prosent av alle drepte og hardt skadde var førere eller passasjerer i biler. Andelen er høyere enn i noe annet fylke. Bilførere og passasjerer er de dominerende trafikantgruppene i ulykker med drepte og hardt skadde i alle aldersgrupper. Fotgjengerulykker øker med alder. Foto: Irene Stengrundet og Bjørn Ivar Vasaasen presenterer et TS-opplegg Kjell Vassbotten, GD) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

26 side Personer drept eller hardt skadd, etter alder og ulykkestype 3 Motsatt kjøreretning Utforkjøring Kryssende kjøreretning Andre uhell Fotgjenger innblandet Samme kjøreretning antall drepte og hardt skade Figur 24: Personer drept eller hardt skadd, etter alder og ulykkestype. Oppland Ungdom og voksne blir oftest drept og hardt skadd i utforkjøringsulykker og i møteulykker. I de eldre aldersgruppene er ulykkesbildet mer sammensatt figur 24). 7. ULYKKESKOSTNADER Trafikkulykker medfører store lidelser for den som rammes og de nærmeste pørende. I tillegg kommer store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Oversikten nedenfor viser samfunnsøkonomisk nytte av å unngå skader i trafikken Den norske verdsettingsstudien, TØI rapport 153/21) oppdatert til 214-priser. Tallene inneholder både realøkonomiske kostnader administrasjonskostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader og medisinske kostnader) og velferdstap. Skadetilfelle Kostnad pr. tilfelle Et dødsfall 36 6 En meget alvorlig skade En alvorlig skade 9 69 En lettere skade 714 Tabell 8: Kostnader ved trafikkulykker pr. skadetilfelle etter skadegrad, kroner i 214 nivå Ut fra en slik beregningsmodell kostet vegtrafikkulykkene med personskade i Oppland i 214 vel 93 millioner kroner. Andre viktige konsekvenser av ulykkene som sorg, lidelser og savn er en vesentlig kostnad som ikke kan regnes i kroner og øre. Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

27 side Ulykkeskostnader fordelt på ulykkestype Ulykkeskostnader i mill. kroner Drept M.alv.skadd Alv skadd Lett skadd Møteulykke Utforkjøring Kryssende kjøreret. Andre ulykker Samme kjøreretn. Fotgjengerulykker Figur 25: Ulykkeskostnader i mill. kroner fordelt på ulykkestype i 214 Møte- og utforkjøringsulykker har de høyeste ulykkeskostnadene, både fordi antallet er høyt og fordi skadegraden ofte er høy. 7.2 Ulykkeskostnader fordelt på vegtype 6 5 Drept M.alv.skadd Alv skadd Lett skadd Ulykkeskostnader i mill. kroner 1 Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Figur 26: Ulykkeskostnader i mill. kroner fordelt på vegtype i 214 Figuren viser at ulykkene på riks- og europavegene har de høyeste ulykkeskostnadene i 214 og kostet ca. 542 millioner kroner. Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

28 side 26 8 VEDLEGG 8.1 Nøkkeltall Fylke andel av landet NØKKELTALL Oppland Hele landet Andel av landet GENERELT Areal km 2 ) 1) % Folketall % VEGNETT 2) Riksveger km) % Fylkesveger km) % Kommunale veger km) % Sum offentlige veger km) % Private veger km) % KJØRETØYPARK 3) Personbiler % Lastebiler % Kombinerte biler % Varebiler % Busser % Andre 4) % SUM KJØRETØY 4) % VEGTRAFIKKULYKKER gjennomsnitt pr ) Antall vegtrafikkulykker % Antall drepte og skadde % Antall drepte og hardt skadde % Antall drepte i trafikken % Antall drepte pr. 1 innbyggere 5,7 3,1 Antall drepte og hardt skadde pr. 1 innb. 3,1 1,7 Antall skadde/drepte pr. 1 innb. 1,6 1,4 Antall drepte og hardt skadde pr. 1 kjtkm 3,7 2,3 Antall skadde/drepte pr. 1 km veglengde off. veger) 5,3 7,7 Antall ulykker pr. 1 km veglengde off. veger) 3,7 5,7 Antall skadde/drepte pr. 1 motorkjøretøy 5) 1,7 1,9 Antall ulykker pr. 1 motorkjøretøy 5) 1,2 1,4 Tabell 9: Oppland fylke, nøkkeltall kilde: "SSB" og Vegdatabanken 1) I alt 2) Inkludert ramper og armer 3) Tallene omfatter bare kjøretøyer med påmonterte skilt per 1. januar 4) Sum kjøretøy minus tilhengere RISIKO Risiko Ulykkesrisiko i trafikken tallfestes vanligvis ved antall ulykker dividert med eksponeringen trafikkens omfang). Skaderisiko i trafikken tallfestes vanligvis ved antall skadde /drepte personer dividert med antall innbyggere befolkningens helserisiko), eller antall registrerte kjøretøy, antall personkilometer eller kjøretøykilometer trafikkrisiko). Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

29 side 27 8% Andel av landet 6% 4% 2% % Areal Folketall Riksveger Fylkesveger Kommunale veger Kjøretøy Vegtrafikkulykker Drepte og skadde Drepte og hardt skadde Drepte Figur 27: Nøkkeltall Oppland andel av landet 9, 8, Oppland Hele landet 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Antall drepte pr. 1 innbyggere Antall drepte og hardt skadde pr. 1 innb. Antall skadde/drepte pr. 1 innb. Antall drepte og hardt skadde pr. 1 kjtkm Antall skadde/drepte pr. 1 km veglengde off. veger) Antall ulykker pr. 1 km veglengde off. veger) Antall skadde/drepte pr. 1 motorkjøretøy 5) Antall ulykker pr. 1 motorkjøretøy 5) Figur 28: Nøkkeltall-risiko, Oppland og hele landet Foto: Fv 244 Ny rundkjøring Lena sentrum, åpning 214 SVV) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

30 Regionvegkontor, Ressursavdelingen - Trafikkteknikk og analyse, hamdip@vegvesen.no Vegtrafikkulykker med drepte og hardt skadde Oppland 214 LESJA!! DOVRE! BISMO! FOSSBERGOM! VÅGÅMO NORD-SEL LALM! DALE BJØLSTAD! OTTA KVAM!C VINSTRA!C HARPEFOSS!! HUNDORP LIA RINGEBU! FÅVANG!!!!C TRETTEN!! GRANRUDMOEN SEGALSTAD BRU FOLLEBU FORSET FÅBERG JØRSTADMOEN! LILLEHAMMER FAGERNES LEIRA!! AURDAL BAGN! DOKKA!!!C BIRI SNERTINGDAL!C BYBRUA GJØVIK!! BREISKALLEN RAUFOSS KAPP HOV/HOLMEN REINSVOLLSLETTA!! BØVERBRU! LENA KOLBU SKREIA EINA LENSBYGDA!!! Tegnforklaring Alvorlighetsgrad!C Drept! Hardt skadd VEGTYPE Europaveg Riksveg Fylkesveg q!!!!c JEVNAKER GAMLEVEIEN GRAN LUNNER ROA PRESTMOEN BRANDBU/JAREN GRUA HARESTUA

31 Regionvegkontor, Ressursavdelingen - Trafikkteknikk og analyse, hamdip@vegvesen.no Vegtrafikkulykker med personskader Oppland 214!!!!!! LESJA! DOVRE!! BISMO!!! FOSSBERGOM!!!!! VÅGÅMO NORD-SEL LALM!!!! DALE BJØLSTAD OTTA!!! KVAM!C!! VINSTRA!C HARPEFOSS!! LIA! HUNDORP RINGEBU!! FÅVANG! Tegnforklaring Alvorlighetsgrad!C Drept! Hardt skadd! Lettere skadd VEGTYPE Europaveg Riksveg Fylkesveg q!!!!!! TRETTEN!C!!!! GRANRUDMOEN SEGALSTAD BRU! FOLLEBU FORSET!!!!!! FÅBERG JØRSTADMOEN!!!!!!! LILLEHAMMER!!!!!!!!!!!!!!!!! FAGERNES LEIRA!! AURDAL!!!!!C!! BIRI!!!!!!! SNERTINGDAL!!!!!C BAGN DOKKA!!!!!!!!!!!!!!! BYBRUA!!!!!!!!!! GJØVIK BREISKALLEN!! RAUFOSS! KAPP HOV/HOLMEN!!!!!!!! REINSVOLLSLETTA!! BØVERBRU!!! LENA!! KOLBU!! SKREIA EINA! LENSBYGDA!!!!!!!!!!! BRANDBU/JAREN!!!!!!!!! GRAN LUNNER!!! ROA PRESTMOEN!!!!!!!!!!!!!!!!C GRUA JEVNAKER GAMLEVEIEN HARESTUA!

32 side Definisjoner og ordforklaringer Ulykke En plutselig uforutsett hendelse som resulterer i en påvisbar skade. Nullvisjonen Vegtrafikkulykke Personskade ulykke Personskade Tunge kjøretøy Årsdøgntrafikk ÅDT) Trafikkmengde Trafikkindeks Trafikkarbeid Stamveg Ulykkespunkt Ulykkesstrekning Ulykkesfrekvens Uf) Ulykkeskostnad Risiko En visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Stortinget vedtok nullvisjonen i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for Ulykke som inntreffer på veg som er åpen for alminnelig ferdsel offentlig eller privat veg, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk, herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bussterminal, sykehusområde, rasteplass, bru, ferjekai eller annen kai som st i umiddelbar forbindelse med veg) 1) der et eller flere kjøretøy 2) er innblandet. De fleste ulykker i den offisielle vegtrafikkulykkesstatistikken gjelder ulykker i forbindelse med motorkjøretøy. F. eks er eneulykker med sykkel sterkt underrapportert. Den offisielle statistikk over vegtrafikkulykker, omfatter bare ulykker som er registrert av politiet og som har resultert i en personskade som ikke er bagatellmessig. Drept: Død innen 3 dager etter ulykken som følge av skadene i ulykken. Meget alvorlig: Skade som en tid truer personens liv eller som fører til varig mén. Alvorlig: Større skader som ikke er livstruende. Hardt skadde: Summen av meget alvorlig og alvorlig skadde. Lett: Skader som ikke trenger sykehusinnlegging, men som ikke er bagatellmessige. Motorvogn, med eller uten tilhenger, som er konstruert for godstransport og har tillatt totalvekt på 35 kg eller mer, eller motorvogn som er registrert for transport av flere en 8 personer utenom føreren. Det samlede antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett, dividert med 365. Endring i trafikken i prosent, sammenlignet med en gitt periode f.eks. forrige ). Produktet av antall trafikkenheter kjøretøy) som forflyttes og den avstand de forflyttes. Veg som inng i det definerte overordnede gjennomgående riksvegnettet i landet. Over 7.5 km riksveg er definert som stamveg. Strekning på 1 m hvor det er registrert minst 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5. Strekning på 1 m hvor det er registrert minst 1 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5. Antall trafikkulykker pr. million kjøretøykilometer, beregnet for: Kryss/Punkt Uf = N x 1 6 / År x ÅDT x 365 ul pr. 1 6 kjøretøy) Strekning Uf = N x 1 6 / År x ÅDT x L x 365 ul pr. 1 6 kjøretøykilometer) N= antall trafikkulykker, L= strekningslengde Verdien av de uønskede konsekvenser og tap som ulykker fører til, regnet i penger Muligheten for en uønsket hendelse. Ulykkesrisiko i trafikken tallfestes vanligvis ved antall ulykker dividert med eksponeringen trafikkens omfang). Skaderisiko i trafikken tallfestes vanligvis ved antall skadde /drepte personer dividert med antall innbyggere befolkningens helserisiko), eller antall Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

33 side 31 Straks ulykkesregisteret registrerte kjøretøy, antall personkilometer eller kjøretøykilometer trafikkrisiko). Statens vegvesens interne register for vegtrafikkulykker med personskade. Registeret er basert på rapportering fra politiet. Trafikkskade forsikringsskadeulykker) Enhver skademelding som involverte parter melder til forsikringsselskapene. Følgelig er antall trafikkskader større enn antall trafikkulykker. 1) - Vinterveg på islagte elver og vann regnes også som veg. En veg regnes for å være åpen for alminnelig trafikk selv om det må betales bompenger. Fortau og anlegg for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk som er angitt med offentlig trafikkskilt, regnes som veg. Et gdstun, et fabrikkområde, et militært område eller en privat avkjørsel til bolig, gdsbruk, eiendom etc., regnes ikke for å være åpent for alminnelig trafikk. Det forutsettes at ulykken er en konsekvens av ferdselen på vegen. Ulykker hvor bare fotgjengere er innblandet, ulykker ved av- og pålessing og av- og påstigning og ulykker som skjer på gdsplasser, i garasjer, ute i skogen eller på jorder regnes ikke som rapporteringspliktige vegtrafikkulykker, heller ikke ulykker med tog, T-bane eller forstadsbaner i egen trasé som skjer utenfor planovergang. Velteulykke på gate og veg regnes som vegtrafikkulykke, men ikke velteulykke med fremkomstmiddel for fotgjengere, f.eks. trehjulssykkel for barn eller rullebrett. 2) - Som kjøretøy er regnet sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke motordrevne kjøretøyer sykler, rullestoler, hestekjøretøy med vogn eller rytter). Foto: Ny rv. 4 på Lygna sør i Gran Frank Andersen, SVV) Vegtrafikkulykker med personskade i Oppland 214 juni 215

34 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks LILLEHAMMER Tlf: ) 23 vegvesen.no Trygt fram sammen