Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget"

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Inspiria Science Center Tidspunkt: Onsdag 3. september 2014 kl Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post eller på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Kristelig Folkeparti Andreas Lervik Nestleder Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Lars Vangen Medlem Senterpartiet Gretha Kant Medlem Høyre Tor Prøitz Medlem Høyre Hilde Borger Medlem Høyre Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Hanne Therese S. Myhrer Medlem Fremskrittspartiet Ola Nøkleby Evensen Konsultativt medlem Østfold politidistrikt Stein-Olaf Røberg Konsultativt medlem UP-distrikt Jørn Claudius Konsultativt medlem Statens vegvesen Trond I. B. Olsen Konsultativt medlem Statens vegvesen Pål Gunnar Mathisen Konsultativt medlem Trygg Trafikk Terje Vidar Tutturen Konsultativt medlem Follo politidistrikt Roar Midtbø Jensen Konsultativt medlem Statens vegvesen Sarpsborg, 22. august 2014 Olav Ingebjørn Moe leder Side1

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 4/2014 Vegtrafikkulykker i Østfold kvartal 2014 og dybdeanalyse av dødsulykker i regionen 2013 PS 5/2014 Samarbeidsavtale med Inspiria Science Center om nytt formidlings og undervisningsopplegg for transport/samferdsel med fokus på temaene energi, miljø og helse PS 6/2014 Oppfølgingssak. Vurdering av behov og muligheter for å tilby skolene i Østfold et undervisningsopplegg for sykling PS 7/2014 Uttalelsessak. Forslag til ny fartsgrense og TS-tiltak på fylkesveg 109 ved Råkollveien. PS 8/2014 Orientaringssaker til FTU-møte 3. september 2014 Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksnr.: 2013/6669 Løpenr.: 51655/2014 Klassering: G53 Saksbehandler: Jørn Claudius Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget /2014 Vegtrafikkulykker i Østfold kvartal 2014 og dybdeanalyse av dødsulykker i regionen 2013 Vedlegg 1 Vegtrafikkulykker i Østfold kvartal Dybdeanalyse av dødsulykker i region øst 2013 Bakgrunn for saken I henhold til tidligere vedtak, skal FTU være oppdatert på ulykkessituasjonen. Det skal gjøres ved at hvert møte tar for seg utviklingen i trafikkulykkene i fylket. Fakta Statens vegvesen, fylkesavdeling Østfold utgir kvartalsvis rapporter som beskriver ulykkessituasjonen i fylket. Rapportene omfatter alle politirapporterte ulykker med personskade. Halvårsrapporten viser ulykkesutviklingen for 2014, sammenlignet med tilsvarende tall for tidligere år. Tallene for 2014 er foreløpige fordi det er et etterslep på innrapportering av ulykker. Rapporten for første halvår viser en reduksjon i antall personulykker i forhold til samme periode i Antallet drepte økte med 1 person, mens antall drepte og hardt skadde ble redusert fra 32 til 12 personer. Mye tyder på at antallet hardt skadde vil stige når endelige tall for 2014 foreligger. Dybdeanalysen beskriver resultatene fra analysene av 42 drepte i 39 ulykker i fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. I enkelte presentasjoner vises også resultater fra hele perioden Rapportene gjennomgås nærmere på FTU-møtet. Side5

6 Fylkesdirektørens vurdering De kvartalsvise rapportene fra Statens vegvesen gir god og løpende informasjon om ulykkessituasjonen i Østfoldtrafikken. Dybdeanalysene av dødsulykkene viser at det er stor variasjon mellom fylkene. I Østfold har det fra 2007 vært en halvering i antall drepte, mens antall hardt skadde ligger omtrent på samme nivå. Det er derfor viktig at trafikksikkerhet fortsatt er en prioritert oppgave innen samferdselssektoren, og det må arbeides systematisk på alle fronter for å oppnå en varig reduksjon i ulykker og skader i trafikken. Fylkesdirektørens forslag til vedtak De fremlagte rapportene om vegtrafikkulykker, tas til orientering. Sarpsborg, 18.august 2014 Håkon Bjarne Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef 2 Side6

7 Aksetittel Vegtrafikkulykker i Østfold kvartal Personskadeulykker, Utvikling månedlig ulykker 2013 Total luykker 2013 Månedlig ulykker 2014 Total ulykker 2014 Rapporten er laget ut ifra Statens vegvesen sitt ulykkesregister som omfatter politirapporterte personskadeulykker i vegtrafikken. For ytterligere opplysning kan henvendelsen rettes til avdelingsingeniør Artemis Olavesen. Seksjon: Trafikkteknikk og analyse Postadresse: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Besøksadresse: Østensjøveien 34, OSLO Telefon: e-post/lync: e-post: Side7

8 I første og andre kvartal, 2014 er det foreløpig registrert 158 personskadeulykker med 4 drept og totall 205 drepte/skadde, hvor 8 av disse er hardt skadd. Endelige tall for samme perioden for 2013 viser at det var 179 personskadeulykker, med 3 drepte og hele 29 hardt skadde. Totall antall drepte/skadde lå på 236 for 2013 januar-juni. Mye tyder derfor at antallet hardt skadd vil stige når endelige tall for 2014 foreligger. Periode Personskadeulykker måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Tabell 1 Antall personskadeulykker fordelt på måned, januar-juni Personskadeulykker fordelt på måned Januar Februar Mars April Mai Juni Side8

9 År. Måned. Antall ulykker. Antall drepte / skadde. Antall drepte Januar Februar Mars April Mai Juni Januar Februar Mars April Mai Juni Januar Februar Mars April Mai Juni Januar Februar Mars April Mai Juni Tabell 2 Personer drept eller skadd per måned, januar-juni 2014 Side9

10 Personskadeulykker Drept eller skadd Drept I alt i Østfold Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Tabell 3 Personskadeulykker og tilskadekomne fordelt per kommune. Januar-juni 2014 Side10

11 Antall personskadeulykker i bykommunene i Østfold. Ulykker i perioden januar-juni Antall ulykker varierer mye, og for at kunne se en trend er det best at ta flere år i betraktning. Mens noen byer svinger litt i antall ulykker, har de fleste bykommuner i Østfold en positiv trend i ulykkesutvikling. Tallene for 2014 er foreløpige og kan/vil endre seg. År. Antall ulykker Askim År. Antall ulykker Fredrikstad Side11

12 År. Antall ulykker Eidsberg År. Antall ulykker Sarpsborg Side12

13 År. Antall ulykker Moss År. Antall ulykker Halden Side13

14 Perioden Januar-Juni Personskadeulykker Drepte/skadde Drept Hardt skadd Lettere skadd Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Tabell 4 Personskadeulykker og tilskadekomne fordelt på vegkategori Personskadeulykker Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Drepte/skadde Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Side14

15 Drept 3,5 3 2,5 2 1, ,5 0 Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Hardt skadd Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Lettere skadd Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Side15

16 30 28 Drepte og hardt skadde for kvartal Ev, Rv og Fv Den lave antall hardt skadde kan skyldes etterslep av skadegradsoppdatering fra både politiet men også helsevesenet. I noen tilfelle er skadegraden ikke fastsatt fra helsepersonalet for den aktuelle ulykken. Tallet skal derfor brukes med omhu. Dødsulykker I kvartal (januar-juni) 2014 var det i Østfold 4 dødsulykker med 4 drepte. I samme periode 2013 hadde vi 3 dødsulykker med 3 drepte. Dato Kommune Veg Ulykkeskode Trafikant Stedsforhold Kjønn Alder type Eidsberg Pv3030 Kryssulykke Bilpassasjer Planovergang Mann Rakkestad Fv22 Møteulykke Bilfører Vegstrekning Kvinne Halden Fv104XFv928 Utforkjøring Syklist Vegstrekning Mann Sarpsborg Rv 111 Møteulykke Bilpassasjer Vegstrekning Kvinne 23 Side16

17 Region øst 2014 Dybdeanalyse av dødsulykker Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2013 Foto:UAG Region øst Side17

18 UAG Årsr apport Foto: Steinar Svensbakken 2 Side 18

19 Forord Statens vegvesen har et spesielt ansvar for trafikksikkerheten. Siden 2005 har vi gjennomført dybdeanalyse av alle dødsulykker i vegtrafikken. Det er flere grunner til at vi gjør det: Øke kompetansen om bakenforliggende årsaker, direkte årsaker og konsekvenser Finne frem til hva som kan hindre at tilsvarende ulykker og skader skjer igjen, og foreslå tiltak i tråd med Nullvisjonen Rapporten beskriver resultatene fra analysene av 42 drepte i 39 ulykker i Region øst i I enkelte presentasjoner vises også resultater fra hele perioden Denne perioden inneholder 562 drepte og 2534 hardt skadde. Region øst består av fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Ulykkesanalysegruppen (UAG) i Region øst er organisert under seksjon for Trafikkteknikk og analyse (TTA), som er ansvarlig for løpende drift av UAG arbeidet og utarbeidelse av den årlige dybdeanalysen av dødsulykker i regionen. Rapporten er utarbeidet av: e Rådgiver Magnus Larsson Trafikkteknikk og analyse, leder UAG e Rådgiver Bjørn Ivar Vasaasen - Vegavdeling Oppland, sekretær UAG e Overlege Anders Holtan Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus, medlem UAG e Senioringeniør Terje Kristiansen - Vegavdeling Akershus, medlem UAG e Overingeniør Nils Anders Lund - Vegavdeling Hedmark, medlem UAG e Rådgiver Espen Haugvik - Trafikkteknikk og analyse, medlem UAG e Rådgiver Janne Schumann - Vegavdeling Akershus, medlem UAG e Ingeniør Artemis Olavesen Trafikkteknikk og analyse, medlem UAG e Seniorrådgiver Hans Christian Østrem Kommunikasjonsseksjonen e Førstekonsulent Kristina Ellwood Samfunnsseksjon Region sør Rapporten er godkjent av UAG sin styringsgruppe. Gruppen består av følgende representanter: e Seksjonsleder Kjell Seim Trafikksikkerhetseksjonen, leder styringsgruppen e Avdelingsdirektør Aud M. Riseng - Vegavdeling Hedmark e Seksjonsleder Torgeir Haugen - Trafikant og kjøretøyavdelingen e Seksjonsleder Øystein Silihagen - Trafikkteknikk og analyse e UAG-leder Magnus Larsson Trafikkteknikk og analyse Oslo, juni Side19

20 UAG Årsr apport Foto: Knut Opeide 4 Side 20

21 Innhold Forord 3 Sammendrag 7 1. Bakgrunn Fakta om dødsulykker 13 Fylker Årsaker til ulykker per ulykkestype Veg 23 Vegkategori 23 Årsaker 28 Omfang Atferd i dødsulykker Kjønn og alder Organisatorisk trafikksikkerhet 40 Vedlegg 41 5 Side21

22 Foto: Colourbox 6 Side22

23 Sammendrag Fortsatt reduksjon i antall drepte Det totale antall drepte i trafikken i Region øst fortsetter å synke. I 2013 omkom 42 personer en nedgang fra 46 personer året før. Sammenlignet med dødstallene fra f.eks har nedgangen vært på hele 55 prosent. Antall hardt skadde viser en nedgang på 12 prosent fra 2006, ned fra 330 hardt skadde til 289 hardt skadde i Det er flere årsaker til nedgangen. Det er ikke tvil om at vi ser effekten av det samlede systematiske trafikksikkerhetsarbeidet som et stort antall aktører har gjennomført. Utviklingen av kjøretøyene med stadig bedre aktiv og passiv sikkerhet har også hatt en meget stor betydning. Store variasjoner fylkene imellom I Østfold fylke er det en svak nedgang fra 2007 for antall drepte og hardt skadde fra 62 til 55 personer i Det har skjedd en halvering av antallet drepte, mens antall hardt skadde ligger omtrent på samme nivå. I Akershus fylke er antall drepte og hardt skadde omtrent på samme nivå som i I Oslo fylke, som er det fylket som har stor trafikk på kommunale veger, er det en oppgang fra 2007 til 2013 for antall drepte og hardt skadde, opp fra 69 til 98 personer. I Oslo er det behov for fortsatt høy oppmerksomhet rundt sikkerheten for fotgjengere og syklister. I Hedmark fylke er det en nedgang fra 2007 for antall drepte og hardt skadde fra 88 til 43 personer. Det er med andre ord over en halvering av antall drepte og nesten en halvering av hardt skadde. I Oppland fylke er det en nedgang fra 2007 for antall drepte og hardt skadde, ned fra 95 til 54 personer. Tallene viser over en halvering for antall drepte og en 35 prosent nedgang for antall hardt skadde. Ulykkesutsatte kommuner Oslo kommune er den kommunen som har flest drepte og hardt skadde i Region øst i perioden Dette skyldes stor trafikk av gående og kjørende. Asker og Bærum kommuner i Akershus, Sarpsborg og Fredrikstad i Østfold, Hamar, Ringsaker og Kongsvinger i Hedmark og Gran og Lillehammer i Oppland utgjør kommunene med flest drepte og hardt skadde i de andre fylkene. Det er ikke overraskende at befolkningstette kommuner med mye trafikk har flest drepte og skadde. Myke trafikanter er spesielt utsatt. For at samspillet med de kjørende skal bli best mulig må man bl.a. intensivere arbeidet med trafikksikre fysiske løsninger, eksempelvis opphøyde gangfelt og belysning. Det er også grunn til å minne de myke trafikantene om at de også har et ansvar for å være synlige for førere, eksempelvis gjennom bruk av godt synlig refleks i mørket og blikk-kontakt med fører før de krysser vegen. 7 Side23

24 Uoppmerksomme bilister Trøtthet og «glatt veg» var begge en medvirkende årsak i ca. 33 prosent av møteulykkene med drepte. Høy fart etter forholdene, feil beslutning/avgjørelse, manglende informasjonsinnhenting/ feil tolking av trafikksituasjonen - og mistanke om selvvalgt er andre årsaker som ofte går igjen i møteulykkene. Rus var en medvirkende årsak i ca. 34 prosent av utforkjøringsulykkene med drepte. Høy fart etter forhold, godt over fartsgrense, sykdom, trøtthet, hasardiøs kjøring og overdreven tro på egne ferdigheter er andre årsaker som oftest går igjen i utforkjøringsulykker. Manglende informasjonsinnhenting var en medvirkende årsak i hele 58 prosent av fotgjengerulykkene med drepte. Høy fart etter forholdene og sikthindring i kjøretøy (blindsoner) er andre årsaker som oftest går igjen i fotgjengerulykkene. Det er som regel flere sammensatte årsaker til at ulykker inntreffer. Ofte er ulike former for uoppmerksomhet en medvirkende faktor. I mange ulykker klarer ikke sjåføren å tolke trafikkbildet riktig og foretar feil valg. Trøtte sjåfører er spesielt en fare i trafikken. UAG- tall viser at i ca. 16 prosent av dødsulykkene i perioden var distraksjoner langs veg, i bilen og uoppmerksomme sjåfører generelt medvirkende faktorer til at ulykken skjedde. Her er det trolig store mørketall og det er derfor behov for enda mer oppmerksomhet rundt temaet distraksjon. Det er derfor ønskelig med mer kunnskap om hvor mye de ulike distraksjonsaktivitetene øker ulykkesrisikoen. Økt kunnskap om temaet hos ulike trafikantgrupper kan ha en forebyggende effekt. Bilbelte redder liv Bilbeltebruken er relativt høy i Norge. I byene er det ca. 90 prosent som bruker bilbelte og utenfor tettsteder ca. 95 prosent Imidlertid er det en relativt høy andel av drepte i bil som ikke har brukt bilbelte (44 prosent i 2013). Denne andelen er enda høyere for tungbilførere. Ser vi på antall drepte tungbilførere i perioden , var det kun 33 prosent som brukte bilbelte. 67 prosent av de drepte brukte ikke bilbelte. Det betyr at 7 av 10 tungbilsjåfører ikke brukte bilbelte mens tilsvarende tall for fører av personbil var 4 av 10. Det er derfor grunn til å rette økt fokus mot denne målgruppen for å få flere til å bruke bilbelte. Organisatorisk trafikksikkerhet I mer enn fire av ti dødsulykker var de involverte enten i arbeid eller på veg til/fra arbeid. UAG mener det ligger et stort potensiale i å øke bedriftenes, organisasjonenes og myndighetenes fokus på internt trafikksikkerhetsarbeid såkalt organisatorisk trafikksikkerhet. Den nye ISO-standarden kan være et nyttig hjelpemiddel i dette arbeidet. 8 Side24

25 Forslag til konkrete forbedringstiltak Basert på ulykkesanalysen for 2013, og samlede funn fra hele perioden , mener UAG at det på kort og lang sikt bør fokuseres på følgende trafikksikkerhetstiltak for ytterligere å nærme oss Nullvisjonen: 1. Fortsatt stor innsats mot møte- og utforkjøringsulykker o Tiltak mot trøtte førere, som for eksempel midtdelere, forsterket midtoppmerking og biler med trøtthetsvarslere, samt fokus på å kjøre i uthvilt tilstand o Mer oppmerksomhet i media om farene ved distraksjon i trafikken, og hvor mye ulike distraksjonshandlinger øker ulykkesrisikoen I samarbeid med bilprodusentene invitere til dialog om hvordan unngå at nye teknologiske løsninger øker distraksjonsnivået o Fortsatt utbedring av sideterreng 2. Bedre tilrettelegging og skille av biltrafikk og gangområder for myke trafikanter o Flere opphøyde gangfelt slik at fartsnivået reduseres og tilpasses menneskets «tåleevne» - samt sikre bedre samspill og kommunikasjon mellom fotgjenger og fører o Bedre tilrettelegging og planlegging for myke trafikanter i områder med vegarbeid o Forsterke samarbeidet og koordineringen mellom aktører i forbindelse med vegarbeid, herunder bestiller, planlegger, entreprenør, utfører og skiltmyndighet 3. Sterkere fokus på bedriftenes ansvar for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for ansattes reiser på veg, herunder: o Økt kunnskapsformidling om bedriftenes ansvar etter Arbeidsmiljøloven for risikovurderinger og oppfølging av konkrete risikoreduserende tiltak o Informere arbeidsgivere om den økte risikoen ved å ferdes i trafikken etter nattarbeid/lang arbeidsdag og oppfordre til å legge til rette for hvile 4. Økt fokus på behovet for trafikksikkerhetspolicy i virksomheter, bedrifter og foreninger, herunder: o Økte krav fra bestiller av transporttjenester om trafikksikker transport o Synliggjøring av bedrifter som har lykkes med eget trafikksikkerhetsarbeid og som kan vise til gevinster innen HMS, miljø og økonomi o Oppmuntre de største transportbedriftene til å sertifisere seg etter den nye trafikksikkerhetsstandarden NS-ISO o Etablering av et bedriftsnettverk slik at kunnskapene fra UAG kommer brukerne til nytte o Informasjon om nytten av å bruke belte, samt målrettet overvåkning av belte for førere av tunge kjøretøy o Målrettet bilbeltekontroll f. eks. i buss o Fortsatt høy kontrollaktivitet på veg ift kjøre- og hviletid, dekk og lastsikring 5. Sikre ytterligere kompetanseoverføring internt i Statens vegvesen ved at «Funn på veg» blir kommunisert til planleggere og driftsansvarlige. Denne kunnskapen sier noe om hvilke vegforhold som har vært viktige i dødsulykker og synliggjør både medvirkende årsaksforhold og konsekvenser. 9 Side25

26 Foto:Bjørn Fossum 10 Side26

27 1. Bakgrunn Ulykkesanalysegruppen (UAG) samler inn bakgrunnsmateriale og analyserer alle dødsulykker på vegnettet i regionen. Det utarbeides samlerapporter hvert år. Denne rapporten omhandler alle regionens dødsulykker fra Hensikten med arbeidet er å få mer kunnskap om årsakene til at dødsulykkene skjer og årsakene til skadeomfanget, og deretter fremme forslag til tiltak. Ulykkesanalysearbeidet baserer seg på innsamlet materiale fra Ulykkesundersøkere (UU). UU skal rykke ut til ulykkesstedet umiddelbart etter varsling og samle inn tidskritiske data i samarbeid med politiet. Etter ulykken utarbeider UU «Melding om dødsulykke» som en orientering til etatens ledere. Hvert fylke i regionen har sin egen Ulykkesgruppe (UG) som består av personer med veg-, trafikant- og kjøretøyteknisk kompetanse. Ulykkesgruppene er underlagt Statens vegvesens vegavdelinger. UG innhenter og sammenfatter all tilgjengelig informasjon fra UU, politi og andre om hver enkelt ulykke, og utarbeider en foreløpig ulykkesrapport som presenteres for den regionale Ulykkesanalysegruppen (UAG). UAG er sammensatt av personer i Statens vegvesen med tverrfaglig kompetanse. I tillegg er en lege med akuttmedisinsk kompetanse tilknyttet UAG. UAG gjennomgår materialet i den foreløpige ulykkesrapporten, gjennomfører egne analyser og utarbeider endelig ulykkesrapport. Rapporten redegjør for hendelsesforløp, årsaker og virkninger av ulykken, og kommer med forslag til tiltak som skal hindre at tilsvarende ulykker skjer igjen. Regionens trafikksikkerhetsseksjon følger opp og kontrollerer at tiltak blir gjennomført. Sikkerhetsproblem på kommunale veger i Oslo følges opp gjennom møter med Oslo kommune. Oppfølging av tiltak overfor andre kommuner, transportbransjen, entreprenører o.l. videreføres i egnede fora. Ulykkesmaterialet fra hele perioden er nå så stort at det er mulig å gjøre nyttige temaanalyser. I 2013 gjennomførte regionen en temaanalyse innen beltebruk. I tillegg til det løpende UAG-arbeidet utfører Statens vegvesens et systematisk arbeid med å registrere og analysere ulykker på vegnettet og prioritere tiltak som erfaringsmessig gir best ulykkesreduserende effekt. Foreslåtte tiltak fra UAG blir tatt med i vurderingene når program for ulike trafikksikkerhetstiltak utarbeides. Kunnskapen fra UAG blir også bl.a. brukt i opplæring av driftsentreprenører og formidlet i ulike interne og eksterne foredrag. 11 Side27

28 Nye biler blir stadig sikrere og er en viktig forklaring på nedgangen i antall drepte. Foto: Volvo Car Group 12 Side28

29 2. Fakta om dødsulykker I Region øst omkom 42 mennesker i 39 ulykker i vegtrafikken i 2013 ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg er ni omkomne tatt ut av statistikken fordi de er klassifisert som naturlig død eller selvvalgt. Alle de 48 dødsulykkene er likevel analysert. Naturlig død og sykdom I ulykker utløst av sykdom skilles det i hovedsak mellom naturlig død og dødsfall på grunn av skader. Naturlig død er når en person dør av et illebefinnende uten at skader fra ulykken har medvirket til døden. Disse hendelsene registreres ikke som trafikkulykker, og tas ut av offisiell statistikk. Dødsfall på grunn av skader er når en person får et illebefinnende, taper kontroll over kjøretøyet og dør av de påfølgende skadene fra selve ulykken. Disse hendelsene registreres som trafikkulykker med sykdom som medvirkende årsak Selvvalgte ulykker (selvmord) Ulykker som utløses av selvvalgte handlinger registreres ikke som trafikkulykker, og tas ut av offisiell statistikk. Det er politiet som avgjør om en ulykke er selvvalgt basert på dokumentasjon. UAG analyserer også disse ulykkene for å danne seg en oppfatning av mulige årsaksforhold. Det er gjennom Vegdirektoratet satt i gang et eget prosjekt sammen med blant annet Helsedirektoratet for å se hvordan dette temaet kan undersøkes nærmere. Offisiell statistikk Rapporten omhandler kun ulykkene i offisiell statistikk, dvs. 39 ulykker med totalt 42 omkomne to utforkjøringsulykker og en møteulykke hadde to drepte i samme ulykke. De 42 omkomne fordeler seg på følgende trafikantgrupper: Tabell 2.1: Drepte pr trafikantgruppe i 2013 Trafikantgruppe Drept Bebyggelse Bilfører 19 2 i tettbygd strøk og 17 utenfor tettbygd strøk Bilpassasjer 7 Alle utenfor tettbygd strøk MC 7 Alle utenfor tettbygd strøk Moped 1 Utenfor tettbygd strøk Sykkel 3 2 i tettbygd strøk og 1 utenfor tettbygd strøk Fotgjenger 4 3 i tettbygd strøk og 1 utenfor tettbygd strøk Traktor 1 Utenfor tettbygd strøk Sum 42 Utvikling i antall drepte og hardt skadde i perioden UAG gjør omfattende og fullstendige analyser av alle dødsulykker. I tillegg gjør UAG enklere analyser av alvorlige ulykker som UU har rykket ut på i forbindelse med bistand til politiet. UAG blir også bedt om å se på andre spesielle ulykker, der det er spørsmål om for eksempel vegrekkverket har virket etter hensikt og krav. Det er sammenheng mellom dødsulykker og alvorlige ulykker. Det er omtrent samme årsaker og skadefaktorer i ulykkene. Noe forenklet er det kun energien, farten, i kollisjonen som er forklaringen til alvorlighetsgraden. 13 Side29

30 Det er også slik at for hvert dødsfall i trafikken er det estimert fire invalidiserende skader, åtte hardt skadd og 50 lettere skadd.* På bakgrunn av disse fakta har UAG valgt å legge frem statistikk også over utviklingen av hardt skadde i dette kapittelet. «Statens vegvesen Region øst er i gang med systematisk innsamling av data fra alvorlige ulykker som UU rykker ut på i forbindelse med bistand til politiet. Figuren under viser henholdsvis antall drepte og hardt skadde i Region øst i perioden Det har skjedd mer enn en halvering av antall omkomne fra 2007 til For hardt skadde har reduksjonen i samme periode vært på tre prosent. Region øst består av fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Drept Hardt skadde Figur 2.1: Drepte og hardt skadde i Region øst i perioden *ec.europa.eu/transport/eyfrs/pdf/.../ppt_ Side30

31 Fylker Det er en del naturlige statistiske tilfeldigheter over tid når man bryter ned et lite tallmateriale på hvert fylke. Hedmark har hatt en god utvikling fulgt av Oppland. Østfold har en svak positiv utvikling og Akershus er uforandret, mens i Oslo går ulykkene opp. Figurene under viser antall drepte og hardt skadde pr. fylke i Region øst i perioden og er et overordnet bilde av situasjonen i fylkene. Østfold Drept Hardt skadde Figur 2.2: Drepte og hardt skadde i Østfold i perioden I Østfold er det en svak nedgang fra 2007 for drepte og hardt skadde fra 62 til 55 personer. Det har skjedd en halvering av antall drepte, mens hardt skadde ligger omtrent på samme nivå. 15 Side31

32 Akershus Drept Hardt skadde Figur 2.3: Drepte og hardt skadde i Akershus i perioden I Akershus er det en svak økning fra 2007 i antall drepte og hardt skadde fra 78 til 81 personer. Oslo Drept Hardt skadde Figur 2.4: Drepte og hardt skadde i Oslo i perioden I Oslo fylke, som er det fylket med stor trafikk på det kommunale vegnettet, er det en økning fra 2007 for drepte og hardt skadde, fra 69 til 98 personer. 16 Side32

33 Hedmark Drept Hardt skadde Figur 2.5: Drepte og hardt skadde i Hedmark i perioden I Hedmark er det en nedgang fra 2007 for drepte og hardt skadde fra 88 til 43 personer. Dette tilsvarer ca 70 % reduksjon i antall drepte og nesten en halvering av hardt skadde. Oppland Drept Hardt skadde Figur 2.6: Drepte og hardt skadde i Oppland i perioden I Oppland er det en nedgang fra 2007 for drepte og hardt skadde fra 95 til 54 personer. Dette tilsvarer ca 64 % reduksjon i antall drepte og 34 prosent reduksjon i antall hardt skadde. 17 Side33

34 Intelligente førerstøttesystemer vil i fremtiden i enda sterkere grad sikre at føreren tar riktige valg i trafikken. Foto: Volvo Car Group 18 Side34

35 3. Årsaker til ulykker per ulykkestype Det er grunn til å tolke enkelt-år med varsomhet fordi det er en del naturlige statistiske tilfeldigheter over tid. Det er viktig å være oppmerksom på at det er et lite tallmateriale på enkelte ulykkestyper. Figuren under viser antall omkomne pr. ulykkestype i Region øst i perioden Møte- og utforkjøringsulykker utgjør ulykkestypene som tar flest liv i Region øst. I 2013 omkom 15 personer i møteulykker, og 12 personer i utforkjøringsulykker. Møteulykkene har hatt en nedgang siden Utforkjøringsulykkene har hatt en nedgang siden Fotgjengerulykker utgjør den tredje største ulykkestypen. I 2013 omkom fire personer i fotgjengerulykker. Fotgjengerulykkene har vist en nedgang siden Drepte fordelt på type ulykke Andre ulykke Samme kjøreretning Kryssulykke Fotgjenger ulykke Utforkjøring Møteulykke Figur 3.1: Antall omkomne pr. ulykkestype Side35

36 Årsaker til møteulykker Totalt 916 personer ble drept eller hardt skadd i møteulykker i Region øst i perioden Trøtthet og «glatt veg»* var begge en medvirkende årsak i 33 prosent av møteulykkene med drepte. Høy fart etter forholdene, feil beslutning/avgjørelse, manglende informasjonsinnhenting og mistanke om selvvalgt er andre årsaker som ofte går igjen i møteulykkene. Det er flere årsaker per ulykke, hvilket gjør at figuren under ender opp med over 100 prosent. Møteulykker Hasardiøs kjøring(11) 5 Glatt(is/snø) (72) 33 Hjul/dekk (24) 11 Manglende info.innhenting (34) 16 Feil beslutning/avgjørelse (37) 17 Godt over fartsgrense (13) 6 Høy fart etter forhold (65) 30 Feil/uheldig plassering (26) Ruspåvirket (25) Sykdomspåvirket (22) 10 Trøtthet (72) 33 Mistanke om selvvalgt (34) 16 Manglende kjøretøybehandling (13) Manglende kjøreerfaring (12) 6 6 Sikt(vær) (16) 7 Mangelfull skilting/oppmerking (13) Prosent Figur 3.2: Årsaker til møteulykker (andel av alle møteulykker), Antall står i parentes. - I en tredjedel av av møteulykkene er trøtthet en medvirkende årsak ( ). - I like stor andel av ulykken er glatt veg en medvirkende årsak ( ). I nær 1 av 3 møteulykker med dødelig utgang var høy fart etter forholdene en direkte eller medvirkende årsak. I halvparten av tilfellene med høy fart etter forholdene var det «glatt veg» (48 prosent). I tillegg var det registrert dårlige dekk i hver fjerde ulykke med høy fart etter forholdene. * Kategorien «glatt veg» inneholder ulykker der friksjon har vært lavere enn det trafikantene trodde, ulykker på norsk vinterføre og ulykker der man har hatt mistanke om at friksjonen på stedet var lavere enn krav satt i driftskontraktene. 20 Side36

37 Tabell 3.1: Andre medvirkende faktorer i møteulykker med høy fart etter forholdene Andre medvirkende faktorer i møteulykker med høy fart etter forholdene Antall Prosent Glatt (is/snø) Hjul/dekk Feil beslutning/avgjørelse Ungdom under *Faktorene kan ikke summeres til 100prosent da flere faktorer kan forekomme i samme ulykke. Årsaker til utforkjøringsulykker 841 personer ble drept eller hardt skadd i utforkjøringsulykker i Region øst i perioden Rus var en medvirkende årsak i ca. 34 prosent av utforkjøringsulykkene med drepte. Høy fart etter forholdene, godt over fartsgrensen, sykdom, trøtthet, hasardiøs kjøring og overdreven tro på egne ferdigheter er andre årsaker som oftest går igjen i utforkjøringsulykker. Utforkjøringsulykker Det er flere årsaker per ulykke, hvilket gjør at figuren under ender opp med over 100 %. Manglende kjøretøybehandling (7) Trøtthet (21) Sykdomspåvirket (25) Ruspåvirket (45) Ungdom under 25 (7) Bilfører over 70 (7) Godt over fartsgrense (31) Høy fart etter forhold (42) Overtro på ferdigheter (20) Manglende erfaring (13) Manglende førerrett (16) Hasardiøs kjøring (21) Manglende kjøreerfaring (9) Feil beslutning/avgjørelse (16) Manglende info.innhenting (9) Hjul/dekk (12) Prosent Figur 3.3: Årsak til utforkjøringsulykker (andel av alle utforkjøringsulykker) i Region øst i perioden Antall står i parentes. I 2 av 3 utforkjøringsulykker i perioden med dødelig utgang var rus eller høy fart etter forholdene en medvirkende årsak. 21 Side37

38 Årsaker til fotgjengerulykker 449 personer ble drept eller hardt skadd i fotgjengerulykker i Region øst i perioden Manglende informasjonsinnhenting eller feiltolking av trafikksituasjonen var en medvirkende årsak i hele 58 prosent av fotgjengerulykkene med drepte. Høy fart etter forholdene og sikthindring i kjøretøy (blindsoner) er andre årsaker som oftest går igjen i fotgjengerulykkene. Det er flere årsaker per ulykke hvilket gjør at figuren under ender opp med langt over 100 prosent. Fotgjengerulykker Dårligtid/stress (4) Ruspåvirket (4) Høy fart etter forhold (17) Feil beslutning/avgjørelse (11) Manglende info.innhenting (45) Sikt kjøretøy-teknisk (12) Sikt/viduer/visir (6) Komplekst trafikkbilde (5) Glatt(is/snø) (4) Sikt(vær) (4) Uheldig trafikkregulering (8) Feil ved vegbelysning (5) Feil ved gangfelt (9) Uryddig vegmiljø (7) Sikthindring (6) Prosent Figur 3.4: Årsaker til fotgjengerulykker (andel av alle fotgjengerulykker) i Region øst i perioden Antall står i parentes. I over halvparten av fotgjengerulykkene i perioden med dødelig utgang var manglende informasjonsinnhenting en medvirkende årsak. 22 Side38

39 4. VEG Vegkategori Eier av vegnettet er: Europa- og riksveger - Statens vegvesen Fylkesveger - Fylkeskommunen Kommunale veger Kommunen Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging og drift av europa- og riksveger (statlig vegnett) og - på vegne av fylkeskommunen- for fylkesvegene. Statens vegvesen har et sektoransvar for trafikksikkerhet. Det betyr at vi bidrar med våre kunnskaper om sikkerhetsutfordringer også på det kommunale vegnettet. Når vi ser på antall drepte fordelt på vegkategori og trafikkarbeid gruppert pr. fylke, ser vi at det i regionen er høyest risiko på riksvegnettet i Hedmark, etterfulgt av europavegene i Oppland. Det er ellers stor forskjell mellom fylkene. Lavest dødsrisiko er det på europavegene i Akershus, Oslo og Østfold. Riksvegene i Oslo har samme risiko som europavegene i fylket. Høyest dødsrisiko på fylkesvegnettet er det i Østfold og Hedmark. 0,01 0,009 0,008 0,007 Antall dødsulykker per mill. kjøretøykilometer 0,006 0,005 0,004 0,003 Ev Fv Rv 0,002 0,001 0 AKERSHUS HEDMARK OPPLAND OSLO ØSTFOLD Figur 4.1: Antall dødsulykker per mill. kjøretøykilometer per vegkategori. Tabellen viser hvor stor risiko det er å kjøre på de ulike vegkategorier (antall ulykker delt på antall kjøretøy per mill. km). Y-aksen viser antall ulykker per million kjørte kilometer på denne vegkategorien. Når det står at det er 0,001 ulykker per million kjøretøykilometer på europaveg i Akershus betyr at det i gjennomsnitt kjøres 1000 millioner kilometer på europaveg i Akershus før det skjer en dødsulykke. Hvis vi inkluderer hardt skadde så ser vi at risikobildet for alvorlige ulykker i regionen endres. Nå blir fylkesvegnettet mest fremtredende i alle fylker, i tillegg til riksveger i Hedmark og europaveger i Oppland. 23 Side39

40 Antall ulykker med D/HS per mill. kjøretøykilometer 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 Ev Fv Rv 0,005 0 AKERSHUS HEDMARK OPPLAND OSLO ØSTFOLD Figur 4.2:Antall ulykker med drepte og hardt skadde per mill. kjøretøykilometer per vegkategori. Risikoen har tatt hensyn til både trafikkmengde og veglengde. Fylkesveg har gjennomsnittlig lav årsdøgntrafikk (ÅDT) i forhold til europaveg og riksveg, men antall kilometer fylkesveg er lenger. Trafikkarbeid (ÅDT) Det statlige og det fylkeskommunale vegnettet er over km langt i regionen. På en stor andel av dette vegnettet skjer det nesten ikke møteulykker, mens det på en liten del av vegnettet skjer en veldig stor andel av møteulykkene. Ved å sikre en liten del av vegnettet, fjerner vi en stor del av møteulykkene. Over 80 prosent av møteulykkene skjer på mindre enn 30 prosent av det statlige vegnettet (europaveg, riksveg) og fylkesvegnettet. 100 % Andel møteulykker (dødsulykker) og andel ÅDT (ev., rv. og fv.) 90 % Andel møteulykker (dødsulykker) 192 dødsulykker 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % <10000 <4000 <6000 < % 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel ev., rv. og fv. (etter synkende trafikkmengde) 12532,5 km Figur 4.3: Andel møteulykker (dødsulykker) per ÅDT i perioden Side40

41 Grafen under viser at ca. 60 prosent av drepte i utforkjøringsulykkene skjer på ca. 30 prosent av vegnettet. De fleste utforkjøringsulykkene skjer på fylkesvegnettet. Andel utforkjøringsulykker (dødsulykker) og andel ÅDT (ev., rv. og fv.) 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 4.4: Andel utforkjøringsulykker (dødsulykker) per ÅDT i perioden Grafen under viser at ca. 80 prosent av drepte i fotgjengerulykker skjer på ca. 20 prosent av vegnettet. Flesteparten av disse ulykkene skjer på det kommunale vegnettet. Andel fotgjengerulykker (dødsulykker) og andel ÅDT (ev., rv. og fv.) 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 4.5: Andel fotgjengerulykker (dødsulykker) per ÅDT i perioden Side41

42 Myke trafikanter Den kommende trafikkveksten planlegges gjennom økt trafikkarbeid av myke trafikanter ( gående, syklende og kolletivreisende). Det er derfor viktig å ha et spesielt fokus på fotgjengere og syklister i trafikksikkerhetsarbeidet fremover. For Region øst har antall fotgjengerulykker med personskade gått ned med over 25 prosent siden Selv om utviklingen går den riktige retning, er det fortsatt nærmere 300 alvorlige fotgjengerulykker per år i Region øst. Fotgjengere Figur 4.6: Antall drepte og hardt skadde i fotgjengerulykker i perioden Side42

43 Antall sykkelulykker med drepte og hardt skadde har hatt en økning de siste årene, og har økt med 21 prosent siden En grunn til det kan være bedre rapportering av de alvorligste sykkelulykkene. Allikevel rapporteres ikke mange personskadeulykker med syklister, spesielt singelulykker til politiet. Mørketallene på sykkelulykker er derfor høye, der kun ca. 1 av 8 sykkelulykker blir registrert. Det betyr at det, med mørketallet inkludert, er nær 300 drepte og hardt skadde syklister per år. Utviklingen her er urovekkende, og krever dypere analyser. Syklister Figur 4.7: Antall drepte og hardt skadde syklister i perioden Kommunalt vegnett Kommuner med flest drepte og hardt skadde pr. fylke i perioden er: Oslo: Oslo kommune Akershus: Asker og Bærum kommune Østfold: Sarpsborg og Fredrikstad kommune Hedmark: Hamar, Ringsaker og Kongsvinger kommune Oppland: Gran og Lillehammer kommune Jo fler innbyggere det er i en kommune, desto mer trafikk er det av myke trafikanter og bilkjøring på det kommunale vegnettet. Trafikkulykker følger trafikkarbeidet og antallet drepte og hardt skadde følger vegens sikkerhetsstandard. Et godt eksempel på vegsikkerhetsstandard er opphøyde gangfelt. Bakerst i rapporten vises alle regionens kommuner med totalt antall drepte og hardt skadde for perioden Side43

44 Årsaker Forhold ved veg som var medvirkende årsak til at ulykken skjedde. Årsak til ulykker Der forhold ved vegen har vært medvirkende til årsaken til en dødsulykke er det «glatt veg» som går igjen flest ganger (11 prosent av alle dødsulykkene). Kategorien «glatt veg» inneholder ulykker der friksjon har vært lavere enn det trafikantene trodde, ulykker på norsk vinterføre og ulykker der man har hatt mistanke om at friksjonen på stedet var lavere enn krav satt i driftskontraktene. Totalt er det registrert forhold ved veien som medvirkende i større eller mindre grad som årsak i 36 prosent av alle dødsulykkene. «Vilt/dyr i kjørebanen» er den årsaken som oftest hadde avgjørende årsak til ulykken. Det er snakk om ni ulykker i perioden Forhold ved vegen blir sjelden kategorisert som avgjørende årsak til ulykken fordi en aktpågivende sjåfør trolig ville tilpasset farten og kjøreadferden på stedet. Det kan imidlertid også være slik at vegforhold likevel vil kunne påvirke utfallet av en ulykke. UAG har derfor hele tiden oppmerksomheten rettet mot flere ulike faktorer som sammen i større eller mindre grad kan påvirke hendelsesforløpet. Sikthindring og mangelfull skilting kommer høyt opp i oversikten under, men det er viktig å merke seg at disse to årsakene som regel har en liten betydning som utløsende faktorer i ulykker. Det betyr at vi vurderer siktforhold og skiltforhold som medvirkende i en del ulykker, men at de ofte har hatt en marginal betydning for hendelsesforløpet. 12 % 10 % 8 % 11 % Årsaksforhold ved veg 6 % 6 % 5 % 4 % 2 % 3 % 3 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 1 % 1 % 1 % 0 % Figur 4.8: Forhold ved veg som i større eller mindre grad er medvirkende årsak til dødsulykke for perioden Side44

45 Det er forskjell på ulykker som skjer i kryss og utenfor kryss. Når det er registrert årsaksforhold knyttet til veg er det i kryss ofte forhold knyttet til ting som gjør situasjoner uoversiktlig for trafikanten. Eksempler kan være sikthindring, uryddig vegmiljø, uheldig trafikkregulering og lignende. Utenfor kryss er det ofte forhold knyttet til føreforhold («glatt veg»). Den betyr at det er behov for å rydde opp i konkurrende miljøer i kryss som gjør det vanskelig å tolke trafikkbildet. Manglende forståelse av helheten i trafikkbildet øker faren for at man fokuserer på feil elementer og det igjen kan øke sannsynligheten for at ulykker inntreffer. For hendelser knyttet til føreforhold utenfor kryss er det nødvendig at fører hele tiden er innforstått med at friksjonen kan variere avhengig av lokale forhold på stedet. Det betyr at fører i større grad må tilpasse farten enn det mange gjør i dag. Samtidig må driftsentreprenør hele tiden prioritere sin innsats etter værforholdene. 40 % 35 % 34 % 37 % 30 % 25 % 20 % 15 % 20 % 28 % 27 % 24 % 15 % 10 % 5 % 0 % 7 % 3 % 2 % 1 % 0 % Rv Ev Fv Kv Pv Sv Andel av ulykke med feil ved veg Andel av andre ulykker som ikke skyldes feil på veg Figur 4.9: Oransje stolper viser andel av dødsulykkene der det er registrert forhold på vegen innen de ulike vegkategorier, gråe stolper viser andel av dødsulykkene der det ikke er registrert forhold på vegen. Det er en større andel av ulykkene der det er registrert «forhold på veg» som skjedde på fylkesveg og kommunal veg i forhold til andel av ulykkene der det ikke er registrert forhold på veg. Disse tallene indikerer at ulykker der vegforhold er medvirkende årsak til ulykken i større grad skjer på kommunale veger, og til dels fylkesveger, i forhold til riksveger og europaveger. 29 Side45

46 Omfang Forhold ved veg som var medvirkende til omfanget av ulykken. Det vil alltid variere i hvilken grad forhold på vegen har vært utløsende når ulykker inntreffer. Som oftest vil vegforhold ha en større betydning når ulykken først har skjedd. Da kan vegforhold være med på å øke konsekvensene (skadeomfanget) av ulykken. Når det har skjedd møteulykker kan man si at manglende midtrekkverk var en avgjørende årsak til at omfanget av ulykken ble som det ble. 45 prosent av alle dødsulykkene i regionen fra 2005 til 2013 var møteulykker. 22 prosent av disse ulykkene skjedde på veger med årsdøgntrafikk lavere enn Det betyr at man gjennom dagens vegnormaler teoretisk har mulighet til sette opp midtrekkverk som gir effekt på 78 prosent av møteulykkene. Ser vi bort fra møteulykkene, der manglende midtrekkverk har hatt en avgjørende betydning for omfanget, er det stort sett farlig sideterreng som oftest går igjen ved utforkjøringsulykker. I 63 prosent av 149 dødsulykker der et kjøretøy har havnet utenfor vegen, har farlig sideterreng i ulik grad hatt noe å si for utfallet. Tabellen under viser hvilke type farlig sideterreng som gjør seg gjeldende: Tabell 4.1: Forhold ved veg/sideterreng som har hatt noe å si for utfallet i utforkjøringer (Region øst ). Forhold ved veg Antall tilfeller Farlig sideterreng trær 26 Farlig sideterreng Annet 16 Farlig sideterreng stolper og lignende 12 Feil ved rekkverk i.flg. dagens krav 12 Farlig sideterreng fjell 10 Farlig sideterreng stup / vann 10 Farlige objekter i sikkerhetssonen 9 Unødig montert rekkverk 3 Farlig sideterreng Annet (portstolpe) 1 I de 37 prosent resterende utforkjøringsulykkene, der forhold ved veg ikke har vært medvirkende til utfallet av ulykken, er manglende bruk av bilbelte den faktor som er viktigst. Om en person ikke bruker bilbelte er det stor fare for å bli kastet ut av kjøretøyet ved en utforkjøring, noe som vanligvis har store konsekvenser. Statens vegvesen Region øst planlegger å gjennomføre intern kompetanseoverføring av «Funn på VEG». Dette vil inneholde informasjon om hvilke vegforhold som i ulik grad har påvirket utfallet i dødsulykker- både som årsak og konsekvens. 30 Side46

47 5. Atferd i dødsulykker Uoppmerksomhet/distraksjon Internasjonal forskning viser ulike tall når det gjelder hvor ofte distraksjon er direkte utløsende eller en medvirkende faktor i dødsulykker. UAG har på bakgrunn av registrerte data fra dødsulykkene i perioden gjort et kvalifisert anslag over hvilke forhold som bidrar til distraksjon. I noen tilfeller er distraksjonen direkte utløsende faktor. I andre situasjoner har de vært en medvirkende faktor blant flere faktorer. Tallmaterialet viser en mulig variasjon fra ca. 15 prosent opp mot 80 prosent avhengig av hva man legger til grunn for begrepet «distraksjon». Spennet viser behovet for mer kunnskap om temaet, utarbeidelse av kriterier og analysemetodikk. Det er også ønskelig med økt kunnskap om temaet hos ulike trafikantgrupper. Kunnskap om hvor mye de ulike distraksjonsaktivitetene faktisk øker ulykkesrisikoen kan ha en forebyggende effekt hos trafikantene. På noe sikt er det trolig at intelligente førerstøttesystemer vil løse mange av de konsekvensene distraksjon fører til. Eksempler på slike systemer er trøtthetsvarslere, fil-/ kantlinjevarslere, varsler ved fartsovertredelser m.m. Følgene anslag viser betydning av distraksjon for ulykkesutfallet i dødsulykker i perioden : 3 prosent: direkte distraksjon utløst av fører gjennom bevisste handlinger (distraksjon i kjøretøy, radiobetjening, mobiltelefon, CD, kasettspiller) 5 prosent: Indirekte distraksjon utløst av fører selv gjennom ubevisste handlinger (dårlig tid, stress) 3 prosent: direkte distraksjon utløst av andre/annet enn fører distraksjon langs veg (eks. reklame), distraksjon i i bil (eks. passasjer, veps) 5 prosent: indirekte distraksjon utløst av andre/annet enn fører (flere enn to passasjerer i bil, festsituasjon, sikthindring i eller på kjøretøy) 63 prosent: Ukjent, eller mistanke om, har ledet til indirekte eller direkte distraksjon utløst av fører selv gjennom ubevisste eller bevisste handlinger (manglende informasjonsinnhenting, feil beslutning/avgjørelse) I de 63 prosent med «Ukjent» tror UAG at en stor del hører hjemme i en av de fire første gruppene, men her er det behov for mer dokumentasjon. Statens vegvesen Region øst er i gang med å se på mulighetene for å styrke kunnskapen om konsekvensene av distraksjon både internt og eksternt. Trøtthet i 2013 Trøtthet skyldes mangel på søvn og/eller at man er fysisk sliten. I analysene sammenlignes fakta som hendelsesforløp, atferd og tilstand, kjøring om natta, tidlig morgen, lang kjøretid uten pauser, natt/ skiftarbeid samt kjøring rett etter måltid med mer. I 2013 omkom 11 personer i 10 ulykker der det er mistanke om at trøtthet var en utløsende årsak til ulykken. Det var mannlig fører i åtte av tilfellene og kvinnelig fører i to av tilfellene. To av ulykkene skjedde om morgenen, seks av ulykkene skjedde om ettermiddagen og to av ulykkene skjedde om natten. Ser vi på andelen bilførere der trøtthet er en årsak, ser vi følgende: I 4 av 10 (40 prosent) dødsulykker med bil i 2013 er det mistanke om at trøtthet var en medvirkende årsak. I 24 prosent av bilulykkene var trøtthet den direkte utløsende årsaken. 31 Side47

48 Ser vi på alle dødsulykker som har hatt trøtthet som en årsak, er problemets omfang: I 1 av 4 (26 prosent) dødsulykker i 2013 er det mistanke om at trøtthet var en medvirkende årsak. I 15 prosent av ulykkene var trøtthet den direkte utløsende årsaken. Rus i 2013 Ruspåvirkning øker ulykkesrisikoen betydelig. Fra og med 2013 er Vegtrafikklovens 22 endret i et forsøk på å fange opp andre stoffer enn alkohol. I 2013 omkom fire personer i fire ulykker der rus var en medvirkende årsak. «Rus» involverer alkohol, medisiner og illegale rusmidler. Fordelingen er slik: - 1 påvirket av alkohol - 1 påvirket av annen type rus - 2 påvirket av blandingsrus Rus gir som regel to typer atferd for bilførere. Den vanligste typen adferd har mange fellestrekk med trøtthet. Kjøringen skjer om natten, det kjøres ikke over fartsgrensen, føreren sovner og omkommer fordi han/hun ikke bruker bilbelte. Den andre typen atferd er mer lik hasardiøs kjøring. Farten er over fartsgrensen, det er flere personer i kjøretøyet, kjøretøyet kolliderer i høy fart og personene omkommer på grunn av stor energi i kollisjonsøyeblikket, samtidig som de ikke bruker bilbelte. I 9 prosent dødsulykkene i 2013 var det mistanke om rus som utløsende årsak. Rus Figuren nedenfor viser alle førere som var ruset og involvert i en dødsulykke fordelt på kjønn og alder i Region øst i perioden Rus og bilkjøring er i hovedsak en mannlig foreteelse Under 18år Antall ruspåvirkede førere i dødsulykker 18-30år 31-40år 41-50år 51-69år 70+ Kvinne Mann Figur 5.1: Antall ruspåvirkede førere fordelt på alder og kjønn i perioden Ruspåvirket kjøring med dødelig utfall er vanligst blant menn under 30 år. 32 Side48

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Kornmagasinet, Skjærhalden på Hvaler Tidspunkt: Tirsdag 4. juni kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet

Detaljer

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: FREVAR Tidspunkt: Onsdag 20. november kl. 10.00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på marcor1@ostfoldfk.no eller på telefon 69

Detaljer

Dybdeanalyse av dødsulykker

Dybdeanalyse av dødsulykker Region øst 2014 Dybdeanalyse av dødsulykker Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2013 Foto:UAG Region øst UAG Årsr apport 201 3 Foto: Steinar Svensbakken 2 Forord Statens vegvesen har et spesielt ansvar

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2014 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 302 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Antall drepte i regionen 90 Årlig antall drepte pr 31. august i Region sør 1998-2004 80 70 77 60 50 40 30 20 67 58 55 44

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Yngvild Munch-Olsen Seniorrådgiver ved Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet Nasjonale og regionale årsrapporter Risikofaktorer

Detaljer

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Fylkeshuset, møterom Valdisholm Tidspunkt: Onsdag 6. mars 2013 kl. 12.30 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

UAG. Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars 2011. Magnus Larsson

UAG. Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars 2011. Magnus Larsson UAG Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars 2011 Magnus Larsson Dybdeanalyse av dødsulykkene i region øst 2011 Statens vegvesen gjør dybdeanalyser av dødsulykker vegtrafikken av tre hovedgrunner: Basert

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 22.01.2018 Drepte i vegtrafikken Årsrapport STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 395 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Hva kan vi lære av dødsulykkene?

Hva kan vi lære av dødsulykkene? Hva kan vi lære av dødsulykkene? Regional TS-konferanse Tromsø 15. -16. okt. 2012 Knut Hågensen Seksjon Miljø og trafikksikkerhet Mandat for ulykkesansalysene Erfaringer fra tidligere undersøkelser førte

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikksikkerhet og sykkel

Trafikksikkerhet og sykkel Lars Christensen, Statens vegvesen Trafikksikkerhet og sykkel innhold Begreper & definisjoner Fakta & statistikk Informasjon om ulykker og tiltak Bilder Begreper & definisjoner Hva er en trafikkulykke?

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Region vest Årsrapport UAG 2013 ULYKKESANALYSEGRUPPEN (UAG) REGION VEST. Foto: Statens vegvesen

Region vest Årsrapport UAG 2013 ULYKKESANALYSEGRUPPEN (UAG) REGION VEST. Foto: Statens vegvesen Region vest 2014 Årsrapport UAG 2013 ULYKKESANALYSEGRUPPEN (UAG) REGION VEST Foto: Statens vegvesen Foto:Kjell A. Olsen 2 1. Forord I 2013 omkom 46 personer i 37 ulykker i Region vest (Rogaland, Hordaland,

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen Ulykker i tunneler Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen Hendelser i tunneler Oppgitt årsak til hendelse 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bensinmangel Brann/branntilløp i kjøretøy Gjenstand i kjørebanen

Detaljer

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata Ulykkesanalyse Fv 7 Karmsundgata -Fra Opelkrysset til Gard Svein Ringen jr. Seksjonsleder Trafikksikkerhetsseksjonen, Veg- og transportavdelinga Region vest Mai 1 (vedlegg mars 1) 1. Innledning I forbindelse

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen region sør Om dybdeanalyser av dødsulykker

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker som grunnlag for SVVs ts-arbeid

Dybdeanalyser av dødsulykker som grunnlag for SVVs ts-arbeid Dybdeanalyser av dødsulykker som grunnlag for SVVs ts-arbeid Leder av regional ulykkesanalysegruppe Vibeke Schau Formålet med dybdeanalysene Å fremskaffe kunnskap om ulykkes- og skademekanismene, og ved

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet i vegtrafikken 1. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 532 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2013 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 196 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Forord. I 2009 har UAG bestått av følgende personer; Vibeke Schau leder Svein Harald Søndenaa Svein Voldseth Helge Hågan Arild Røkaas

Forord. I 2009 har UAG bestått av følgende personer; Vibeke Schau leder Svein Harald Søndenaa Svein Voldseth Helge Hågan Arild Røkaas Forord I 2005 startet Statens vegvesen et landsomfattende arbeid som innebærer å analysere samtlige dødsulykker i vegtrafikken. Dette arbeidet gjennomføres i regionale ulykkesanalysegrupper (UAG), og i

Detaljer

Overskrift Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken

Overskrift Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken Overskrift Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken linje to Forklarende Nasjonal årsrapport tittel eller for undertittel ulykkesanalysegruppenes arbeid i linje 2005to RAPPORTA P P O R T Veg- g - og

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Vegtrafikkulykker OPPLAND 2014

Vegtrafikkulykker OPPLAND 2014 Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse 3.6.215 Vegtrafikkulykker OPPLAND 214 Roger Ellingsen Statens vegvesen) side 1 INNHOLD FORORD... 2 Sammendrag Vegtrafikkulykker med personskade i

Detaljer

Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg. handlingsdel. Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal

Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg. handlingsdel. Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg til handlingsdel Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal 2012-2016 Orientering i kommunestyret 23.11.2017 h Nord-Aurdal kommune Foto: Kristi Westerbø I Innhold

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Forslag til sluttbehandling

Forslag til sluttbehandling SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013 Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Regionalt sykkelbynettverk

Regionalt sykkelbynettverk Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2013/14

Risiko i veitrafikken 2013/14 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Beskrivelse av prosjekt for å oppfylle tiltak 33 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Beskrivelse av prosjekt for å oppfylle tiltak 33 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Beskrivelse av prosjekt for å oppfylle tiltak 33 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Innledning Når vi sammenligner antall vegtrafikkulykker som inkluderer eldre i forhold til

Detaljer

ISSN 1890-6699. Forsidebilde: Fra en øvelse i slukking av brann i personbiler. Foto Bård Øien

ISSN 1890-6699. Forsidebilde: Fra en øvelse i slukking av brann i personbiler. Foto Bård Øien ISSN 1890-6699 Forsidebilde: Fra en øvelse i slukking av brann i personbiler. Foto Bård Øien Forord Flere offentlige og private organer har i mange år analysert statistikker etter vegtrafikkulykker. Slike

Detaljer

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010

RISIKO I TAXITRAFIKK. 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 RISIKO I TAXITRAFIKK 08.08.2011 Analyse av ulykkesstatistikk 1991-2010 Notatet tar for seg statistikken for trafikkulykker med personskade der taxi er involvert. Datagrunnlaget er utarbeidet av Statistisk

Detaljer

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Målhierarki i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nivå 1:

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

Trygghet og sikkerhet

Trygghet og sikkerhet TØI-rapport 1009/2009 Forfattere: Michael Sørensen og Marjan Mosslemi Oslo 2009, 140 sider Sammendrag: Trygghet og sikkerhet Trafikksikkerhetstiltaks effekt på myke trafikanters trygghetsfølelse En litteraturstudie

Detaljer

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Dødsulykker 2005-2015 Svein Ringen jr. sjefingeniør Fakta Analysen er basert på UAGrapporter Det har totalt vært 93 dødsulykker (93 drepte) i gangfelt i perioden 2005-2015

Detaljer

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 TØI-rapport 1117/2010 Forfattere: Michael W. J. Sørensen, Tor-Olav Nævestad og Torkel Bjørnskau Oslo 2010, 106 sider Sammendrag: Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 Analyse av resultater fra dybdestudier

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken Region sør 2005-2012

Dødsulykker i vegtrafikken Region sør 2005-2012 Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunnsseksjonen 15. april 2014 Dødsulykker i vegtrafikken Region sør 2005-2012 Gjennomgang av 363 ulykker gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper STATENS

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

UAG i Statens vegvesen

UAG i Statens vegvesen UAG i Statens vegvesen Ulykkesdata i Norden Seminar, Reykjavik 7. og 8.sept Eivind Kvambe Dybdestudier i Norge Litt historikk vedr etablering Utdanning og kompetanse Kurs opplæring av personell Deltagere

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 21.08.2017 i vegtrafikken 2. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 432 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Tirsdag den 23. august 2011 (Norsk præsentation)

Detaljer

Tabell 1: Dødsulykker, drepte, trafikkarbeid og befolkning per region, 2005 og 2006

Tabell 1: Dødsulykker, drepte, trafikkarbeid og befolkning per region, 2005 og 2006 Sammendrag Nullvisjonen forutsetter et spesielt fokus på de alvorligste ulykkene, derfor har Statens vegvesen satt i gang dybdeanalyser av alle dødsulykker i Norge. På denne måten håper man å oppnå mer

Detaljer

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETS- KONFERANSEN 2016

TRAFIKKSIKKERHETS- KONFERANSEN 2016 TRAFIKKSIKKERHETS- KONFERANSEN 2016 TTTTTTTTTT KK TRAFI KKSI KKERH ETSKON FERANSEN 2016 1 :Xiiennesifte-r, teknologi og mu Li-gheter Bakgrunn og mål for konferansen 2016 Trafikksikkerhet handler først

Detaljer

Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest. Region vest Veg- og trafikkavdelingen Dato: 2006-05-31

Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest. Region vest Veg- og trafikkavdelingen Dato: 2006-05-31 Årsrapport for ulykkesanalysegruppen i Region vest Region vest Veg- og trafikkavdelingen Dato: 2006-05-31 1 2 Forord Denne rapporten er en analyse av 37 dødsulykker i Region vest i 2006. Fremstillingen

Detaljer

Dybdeanalyse av dødsulykker. Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2011

Dybdeanalyse av dødsulykker. Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2011 Dybdeanalyse av dødsulykker Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2011 Forord 3 Sammendrag 4 Bakgrunn 6 Ulykkesfakta 7 Analyseresultat i lys av Nullvisjonen 9 Etikk 9 Delt ansvar 9 Atferd 9 Systemsikkerhet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder

Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03. Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder 1 Trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune Endelig versjon 2016-10-03 Sten Jarle Jensen, prosjektleder Lars Olofsson, ass prosjektleder Samfunnsplanlegging Tromsø kommune Trafikksikre hovedgater og hovedveier

Detaljer

Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen

Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen Forord Denne rapporten presenterer en analyse av ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal. Utgangspunktet for analysen er en bestilling fra Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med utarbeidelse av trafikksikkerhetsstrategi

Detaljer

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014 Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen 08.07.2015 Ulykkesbarometer for Hordaland 2014 FORORD Kvart år blir mange menneske drepne eller skadd på vegane i Hordaland. I vårt

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Sykkelulykker med personskade

Sykkelulykker med personskade Bilde: nrk.no Sykkelulykker med personskade Fagdag om sykkel, Grand Terminus Bergen 9. juni 2017 Trond Hollekim, Statens vegvesen region vest 20.06.2017 Fagdag om sykkel Om registrering av vegtrafikkulykker

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2015

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2015 Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen 2016-08-25 Ulykkesbarometer for Hordaland 2015 FORORD Kvart år blir mange menneske drepne eller skadd på vegane i Hordaland. I vårt

Detaljer

Statens vegvesens visjon:

Statens vegvesens visjon: Statens vegvesens visjon: På veg for eit betre samfunn" Vi vil ta ansvar og vise tillit vere opne og kundevenlege vere romslege og skape arbeidsglede Forsidebilde: Bjørn Wiik, UG Sør-Trøndelag TMT - RAPPORT

Detaljer

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2013

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2013 Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen 213-9-3 Ulykkesbarometer for Hordaland 213 FORORD Kvart år blir mange menneske drepne eller skadd på vegane i Hordaland. I vårt systematiske

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Marit Nyhuus - 62553632 2015/013519-012 12.06.2015 Vegavdeling Hedmark

Detaljer

Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken

Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken TØI rapport 1535/2016 Forfattere: Fridulv Sagberg, Alena Høye, Hanne Beate Sundfør Oslo 2016 51 sider Uoppmerksomhet

Detaljer