Rentebegrensningsregler i norsk skatterett

Transkript

1 Rentebegrensningsregler i norsk skatterett En gjennomgang og vurdering av skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d Kandidatnummer: 675 Leveringsfrist: 25. november 2017 kl Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Emne Avgrensninger Kort om enkelte rettskildespørsmål Fremstillingen videre RENTEBEGREPET Innledning Det alminnelige rentebegrepet i skatteloven Vederlag til långiver for kredittytelse Særskilte spørsmål SKATTELOVEN 6-41: BEGRENSNING AV FRADRAG FOR RENTER BETALT TIL NÆRSTÅENDE Innledning Anvendelsesområde: Hvilke skattytere omfattes? Generelt Finansforetak, kraftforetak og rederibeskattede selskaper Netto rentekostnader på over 5 millioner kroner Gjennomføring av fradragsavskjæring Nærmere om modellen Nærmere om beregning av EBITDA Fremføring av avskåret rentefradrag Avskjæring av rentefradrag ved fusjon eller fisjon i løpet av inntektsåret Avskjæring av rentefradrag for særlige subjekter og virksomheter Hvilke lån omfattes? Innledning Interne lån: Lån fra nærstående part Eksterne lån som likestilles med interne lån Sjablongmessig beregning av interne renter for begrenset skattepliktige PETROLEUMSSKATTELOVEN 3D: RENTEFRADRAG I PETROLEUMSVIRKSOMHET Innledning Anvendelsesområde: Særskattepliktige selskaper Netto finanskostnader i

3 4.4 Fradrag for netto finanskostnader i særskattepliktig inntekt Verdien av formuesobjekter som tilordnes sokkeldistriktet Gjennomsnittlig rentebærende gjeld Netto finansposter tilordnet landdistriktet Overskytende netto finansposter etter beregningsformelen Renteinntekter og finansposter som ikke inngår i netto finanskostnader Subsidiær rett til fradrag i alminnelig inntekt på sokkel VURDERINGER Skatteloven Er skatteloven 6-41 et effektivt virkemiddel mot overskuddsflytting gjennom rentefradrag? Skatteloven 6-41 i lys av grunnleggende skatterettslige hensyn Petroleumsskatteloven 3d KORT OM FORSLAG TIL ENDRING AV SKATTELOVEN KILDELISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Emne Skatteloven 6-40 gir rett til fradrag for gjeldsrenter. 1 I kombinasjon med Norges relativt høye skatt på selskapsoverskudd, 2 gir fradragsretten internasjonale konserner insentiver til finansiering av konsernselskaper i Norge med høy gjeldsandel. Gjennom store rentefradrag oppnår konsernene redusert skatt og en finansieringsfordel av stor praktisk betydning. For Norge er konsekvensene uthuling av skattefundamentene og svekkede konkurransebetingelser for helnasjonale virksomheter. Overskuddsflytting gjennom rentefradrag er imidlertid ikke begrenset til internasjonale konsernforhold. Problemet er heller ikke særnorsk. I alminnelighet vil alle interessefellesskap som operer innen flere skattejurisdiksjoner, ha insentiver til å øke rentefradragene i sin hardest beskattede virksomhet. Det kan for eksempel være tale om skattefrie institusjoner og kommuner som eier skattepliktige virksomheter, eller om konserner med virksomhet underlagt særlige høyskatteregimer. Som følge av den harde beskatningen av petroleumsinntekter er det tradisjonelt oljeskattemyndighetene som har viet problemstillingene med skatteplanlegging gjennom høye rentefradrag størst oppmerksomhet her i Norge. 3 Norsk skatteretts generelle virkemidler mot skatteplanlegging gjennom rentefradrag har tradisjonelt vært armlengdeprinsippet i skatteloven 13-1 og den ulovfestede gjennomskjæringsnormen. På nærmere vilkår gir reglene adgang til å gripe inn mot skattemotiverte rentesatser eller finansieringsstrukturer. Som følge av økende globalisering og høy kapitalmobilitet i internasjonal økonomi, har imidlertid omfanget av overskuddsflytting økt betydelig de siste tiårene. 4 Det tradisjonelle regelverket er derfor ikke lenger tilstrekkelig til å forhindre at skattefundamentene uthules som følge av høye rentefradrag. 5 Med virkning fra 1. januar 2014 gir skatteloven 6-41 en sjablongmessig regel om avskjæring av fradrag for renter betalt på lån mellom selskaper i interessefellesskap. Bestemmelsen Fradragsretten gjelder uavhengig av formålet med gjeldsopptaket og tilkommer både personlige og upersonlige skattytere i og utenfor virksomhet. I virksomhet har fradragsretten likevel begrenset selvstendig betydning ettersom skattyters rentekostnader normalt ville være fradragsberettigede som "kostnad til inntekts erverv" etter skatteloven 6-1 (1). Det alminnelige rentebegrepet i skatteloven 6-40 er beskrevet i kapittel 2 nedenfor. Øvrig omtale av innholdet i skatteloven 6-40 gis derimot ikke. For en oversikt over selskapsskattesatser i OECD-stater, se OECD (2017). Gjems-Onstad (2015) s Prop. 1 LS ( ) s. 103 Prop. 1 LS ( ) s

5 begrenser rentefradraget etter rent objektive kriterier, basert på forholdet mellom skattyters netto rentebelastning og en skattemessig beregnet resultatstørrelse. For petroleumsselskapers del følger en lignende sjablongregel av petroleumsskatteloven 3d. Bestemmelsen begrenser rentefradrag i inntekt fra utvinning og rørledningstransport av petroleum etter en særskilt beregningsformel. Med en fellesbetegnelse kan bestemmelsene omtales som rentebegrensningsregler. I denne oppgaven gjøres det i hovedsak rede for vilkårene for fradragsbegrensning etter rentebegrensningsreglene i skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d. 1.2 Avgrensninger Store rentefradrag kan skyldes både høyt gjeldsfinansierte selskaper og lån med høye rentesatser. Selskaper som på grunn av tilhørighet til et interessefellesskap er finansiert med uforholdsmessig høy gjeldsgrad, sies gjerne å være tynt kapitaliserte. Lån mellom selskaper med felles økonomiske interesser kan omtales som interne lån. Armlengdeprinsippet, slik det kommer til uttrykk i skatteloven 13-1, er norsk retts grunnleggende prinsipp for nedjustering av rentesatser på interne lån og for omklassifisering av gjeld til egenkapital dersom skattyter er tynt kapitalisert. 6 I medhold av skatteloven 13-1 kan skattyters inntekt fastsettes skjønnsmessig dersom inntekten er redusert "på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning", se 13-1 (1). Ved skjønnet skal inntekten fastsettes "som om interessefellesskapet ikke hadde foreligget", se 13-1 (3). Rentebegrensningsreglene i skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d får anvendelse etter at det eventuelt er foretatt skjønnsmessig fastsettelse av inntekt i medhold av Oppgaven avgrenses derfor i sin helhet mot problemstillinger som gjelder skjønnsmessig nedjustering av rentesats på interne lån eller omklassifisering av gjeld til egenkapital. 1.3 Kort om enkelte rettskildespørsmål Skatteretten har et særegent kildetilfang. Jeg finner grunn til å knytte noen korte kommentarer til enkelte rettskilder med spesiell relevans for tolkningen av skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d. 6 7 Den ulovfestede gjennomskjæringsnormen får derimot ikke anvendelse på internprising og tynn kapitalisering, se NOU 2016:15 s. 68. Gjennomskjæringsnormen kommenteres derfor ikke nærmere. Prop. 1 LS ( ) s

6 Skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d er ordrike bestemmelser med utfyllende forarbeider. Det finnes lite rettspraksis om bestemmelsene. Rettskildebildet domineres derfor av lovtekst og forarbeider. Rentebegrensningsreglenes felles formål om å motvirke skatteplanlegging kan i noen grad begrunne tolkninger som effektiviserer reglene. Fordi bestemmelsene gjør unntak fra den lovfestede retten til rentefradrag, legger imidlertid lex superior-prinsippet en konstitusjonell begrensning på slike tolkninger. Hensynet til forutberegnelighet tilsier at ordlyden i skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d bør gi skattyterne mulighet til å forutberegne sin rettsstilling. Skatteloven 6-41 er utfyllende kommentert i Skatte-ABC Håndboken gir uttrykk for Skattedirektoratets forståelse av skattereglene. 9 I seg selv har Skatte-ABC begrenset rettskildemessig vekt. 10 Dersom Skatte-ABC inntar standpunkter til tvilsomme spørsmål, må den følgelig anvendes med forsiktighet. 11 I den grad Skatte-ABC direkte redegjør for innholdet i ligningspraksis, kan den likevel ha interesse. 12 Ettersom Skatte-ABC forutsettes lagt til grunn ved skattekontorenes forvaltning regelverket, må den (over tid) antas å gi uttrykk for innarbeidet ligningspraksis. Ligningspraksis er i seg selv en vesentlig rettskilde i skatteretten. Skattemyndighetene behandler et stort antall lignende rettsspørsmål, og likhetshensyn tilsier derfor at rettsanvendelsen tar hensyn til behandlingen av sammenlignbare tilfeller. 13 Ligningspraksis er i betydelig utstrekning vektlagt i Høyesteretts praksis. 14 Finansdepartementet og Skattedirektoratet har avgitt flere prinsipputtalelser om tolkningen av skatteloven Bestemmelsen er også fortolket i en av Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelser (BFU). Tolkningsuttalelser og BFUer er relevante rettskilder, men har i seg selv begrenset vekt. 15 Hvis uttalelsene kan antas å gi uttrykk for varig og konsekvent ligningspraksis, vil de likevel kunne tillegges betydelig vekt, sml. om Skatte-ABC ovenfor Skatte-ABC under "Rentekostnader fradragsbegrensning i interessefellesskap" Ibid. "Forord" Zimmer (2014b) s. 58 Ibid. Ibid. Fredriksen (2008) pkt. 2.2 Zimmer (2014b) s. 54 Ibid. s Se som eksempel Rt s (Skøyen Næringspark), jf. Fredriksen (2008) pkt. 5 3

7 1.4 Fremstillingen videre I kapittel 2 gis det først en praktisk innføring i det alminnelige rentebegrepet i norsk skatterett. Rentebegrensningsreglene i skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d er behandlet i henholdsvis kapittel 3 og 4. I kapittel 5 vurderes rentebegrensningsreglenes sentrale virkninger, før det avslutningsvis knyttes noen kommentarer til Finansdepartementets forslag til endringer av skatteloven 6-41, se kapittel Høringsnotat 17/1850 4

8 2 Rentebegrepet 2.1 Innledning Skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d begrenser fradrag for "renter". Petroleumsskatteloven 3d taler riktignok om "finanskostnader", men det fremgår av en tolkning av 3d (2), annet punktum at regelen retter seg mot skattyters "rentekostnader og tilhørende valutaposter". 18 Det er med andre ord rentekostnader som er det sentrale. Skatteloven 6-41 taler på sin side kort og godt om "rentekostnader". Et sentralt fellesspørsmål er derfor hva som menes med "renter". Bestemmelsenes rentebegrep er i hovedsak parallelle. Både skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d tar utgangspunkt i rentebegrepet slik det forstås etter skatteloven Nedenfor gis en felles omtale av hovedlinjene i rentebegrepet i Der rentebegrensningsreglene ved særskilte bestemmelser modifiserer dette utgangspunktet, omtales dette i tilknytning til respektive rentebegrensningsregel, se pkt. 3.3 og 4.3 nedenfor. 2.2 Det alminnelige rentebegrepet i skatteloven 6-40 Skatteloven 6-40 (1) taler om "renter av skattyters gjeld". Hverken bestemmelsen selv eller dens forarbeider inneholder imidlertid noen nærmere definisjon av uttrykket "renter". Tradisjonelt forstås rentebegrepet i hovedsak på samme måte som i privatretten, slik det er vanlig der skatterettslige regler benytter uttrykk med privatrettslig innhold. 20 Som utgangspunkt er derfor "ytelsens økonomiske funksjon (...) avgjørende for hvilke finansielle kostnader som omfattes av rentebegrepet". 21 Rentebegrepet omfatter i hovedsak betalinger til långiver som dekker kompensasjon for kredittrisiko, inflasjonsrisiko og alternativkostnaden ved å yte kreditt Vederlag til långiver for kredittytelse Innholdet i rentebegrepet i skatteloven 6-40 kan sammenfattes som "ytelser til långiver som vederlag for kredittytelse" 23 eller som "kostnad på å leie kapital". 24 Formuleringene gir dek Ot.prp. nr. 1 ( ) s. 110 Se henholdsvis Prop. 1 LS ( ), s. 113 og Ot.prp. nr. 1 ( ), s. 112 Matre (2012) s. 221 USKD pkt. 3 Gjems-Onstad (2015) s. 617 Zimmer (2014a) s

9 ning for hovedlinjene i rentebegrepet etter 6-40, men kan ikke legges ubetinget til grunn for tolkningen. For at en betaling skal være "rente" etter 6-40, er det for det første en nødvendig betingelse at det foreligger en kredittytelse, dvs. et gjeldsforhold. 25 Etter alminnelig juridisk språkbruk er en kredittytelse en midlertidig overlatelse av retten til å disponere kapital. Kreditt kjennetegnes dermed av at debitor har en rettslig tilbakebetalingsplikt. 26 Dersom en forpliktelse er suspensivt betinget, foreligger det ikke kreditt før betingelsen er inntrådt. Eksempelvis anses kausjonsansvar som gjeld først fra tidspunktet der ansvaret aktualiseres. 27 Dersom det først foreligger et gjeldsforhold, vil imidlertid alle typer gebyrer, omkostninger og provisjoner til anskaffelse, opprettholdelse eller avvikling av kredittytelsen være omfattet av rentebegrepet i Dette gjelder uavhengig av hvordan partene benevner ytelsen seg imellom. 29 Betalinger av avdrag på hovedstolen er åpenbart ikke "rente", men både etableringsgebyr, innfrielsesgebyr og omkostninger ved fravikelse av prioritet må anses omfattet av Det samme gjelder betaling av forsinkelsesrenter. 31 Inkassogebyr omfattes derimot ikke, 32 og tilsvarende må gjelde kostnader til betalingsformidling eller etablering av sikkerhet. 33 For det annet omfatter rentebegrepet i utgangspunktet bare ytelser betalt til kreditor selv. Honorar og vederlag til debitors egne rådgivere under kredittopptaket er ikke rente etter Det gjelder midlertid enkelte snevre unntak: Særlig praktisk er at garantiprovisjoner regnes som rente i den utstrekning garantien anses å ha medført at renten på lånet er blitt lavere enn den ellers ville ha vært Gjems-Onstad (2015) s. 617 Matre (2012) s. 221 Ibid. s Skatte-ABC under "Renter av gjeld" pkt USKD pkt. 4 Ibid. Skatte-ABC under "Renter av gjeld" pkt Ibid. pkt. 6.6 Ibid. pkt Se henholdsvis Zimmer (2014b) s. 221 og Skatte-ABC under "Renter av gjeld" pkt En annen sak er at slike ytelser likevel kan være fradragsberettigede etter sktl. 6-1 dersom gjeldsopptaket har tilknytning til inntekts erverv. USKD pkt. 4 6

10 Rentebegrepet etter 6-40 er videre begrenset til renter av "skattyters [egen] gjeld". Renter betalt av andre subjekters gjeld omfattes dermed ikke. Betaling av renter av pantegjeld sikret i skattyters eiendom uten at han selv hefter personlig, vil derfor ikke være fradragsberettigede renter for skattyter etter Særskilte spørsmål I randsonen av rentebegrepet oppstår det enkelte særspørsmål. Spørsmålene består særlig i å avgjøre hvordan betalinger med tilknytning til ulike finansielle instrumenter skal behandles i henhold til Større selskaper og konserner vil ofte ha delvis finansiering gjennom finansielle instrumenter. Spørsmålene om hvordan betalinger på instrumentene skal behandles etter 6-40 (og dermed etter skatteloven 6-41 og petroleumsskatteloven 3d), har derfor betydelig relevans for fremstillingen. Jeg finner grunn til å gi en kort oversikt over noen utvalgte spørsmål. Indeksobligasjoner er obligasjoner som ikke har kredittrente i alminnelig forstand. I stedet følger avkastningen indekser på nærmere definerte finansmarkeder. Det må antas at slik avkastning, som trer i stedet for kredittrente, skattemessig skal likestilles med rente. 36 Betaling til innehaver av indeksobligasjon må derfor være omfattet av rentebegrepet etter Alminnelig indekstillegg for regulering av lånets hovedstol i tråd med konsumprisindeksen, regnes derimot ikke som rente etter 6-40, jf. Rt s. 944 (Harper). Over- eller underkursobligasjoner er obligasjoner som utstedes til høyere eller lavere kurs enn innløsningskursen. En underkursobligasjon skal i henhold til stiftelsesgrunnlaget innfris med et høyere beløp enn det debitor mottar ved låneopptaket. Underkursen representerer en sikker avkastning for kreditor, som gjerne kompenseres ved lavere eller ingen kupongrente. Underkurs utgjør derfor et renteelement som i utgangspunktet er ansett som "renter" etter 6-40 (1). 38 En overkursobligasjon skal innfris til et lavere beløp enn kredittbeløpet. Overkursen representerer en reduksjon av fordringens avkastning for kreditor, noe som typisk avtales for å kompensere for at kupongrenten er høyere enn alminnelig lånerente i markedet. Skattemessig behandles overkursen i utgangspunktet som kapitalavkastning for debitor, jf (1), bokstav b) og som rentekostnad omfattet av 6-40 for kreditor. 39 Ved beskatning av over- og underkursobligasjoner må det likevel skilles mellom over-/underkurs oppstått ved utstedelse av obligasjoner og over-/underkurs oppstått ved omsetning i annenhåndsmarkedet Skatte-ABC under "Renter av gjeld" pkt UFIN Skatte-ABC under "Renter av gjeld" pkt Ot.prp. nr. 1 ( ) s. 47 og Zimmer (2014a) s

11 Mens debitor har fradragsrett for over- eller underkurs oppstått ved utstedelse, skal over- eller underkurs oppstått i annenhåndsmarkedet beskattes etter reglene for realisasjonsgevinster og tap. 40 Tap på over- eller underkurs oppstått i annenhåndsmarkedet er derfor ikke omfattet av rentebegrepet i Tap som følge av valutasvingninger ved lån i utenlandsk valuta omfattes ikke av rentebegrepet i Valutatap skal som hovedregel behandles sammen med fordringen det knytter seg til, jf. det såkalte sammenslåingsprinsippet. 42 Tapet følger derfor reglene for gevinst- og tapsberegning i skatteloven kapittel 9. Petroleumsskatteloven 3d (2) gir en særregel for valutagevinster og tap knyttet til petroleumsselskapers rentebærende gjeld. Bestemmelsen omtales i pkt. 4.3 nedenfor. Derivater er finansielle instrumenter som utleder sin verdi fra et annet, underliggende objekt. Det underliggende objektet kan for eksempel være en aksjekurs, en rente eller prisen på en vare. Rente- og valutaderivater benyttes i vid utstrekning ved gjeldsopptak for å sikre lånekostnadene mot endringer i valutakurser og rentemarkeder. Skattemessig anses derivater som hovedregel som separate formuesobjekter. 43 Ved realisasjon av derivater skal det derfor foretas gevinst- og tapsberegning etter skatteloven kapittel 9, jf. (i virksomhet) skatteloven 5-30, jf. 5-1 (1) og (utenfor virksomhet) 5-1 (2). Tap på derivater omfattes derfor ikke av rentebegrepet i Sammensatte obligasjoner er finansielle instrumenter som kombinerer en obligasjonsdel, normalt en underkursobligasjon, og et derivatelement. Et relativt typisk eksempel er konvertible obligasjoner, som gir innehaveren rett til å innløse obligasjonen i aksjer i utstederselskapet. 44 Verdien av sammensatte obligasjoner beror delvis på verdien av derivatelementet. Spørsmålet er derfor om beskatning skal skje integrert, eller om obligasjonen skal deles opp ("dekomponeres") i et obligasjonselement og et derivatelement som hver for seg følger de aktuelle objektenes respektive skatteregler. Utgangspunktet er at sammensatte obligasjoner beskattes integrert, slik at eventuell gevinst eller tap kommer til beskatning etter reglene om gevinst- og tapsberegning i skatteloven kapittel 9. Dersom obligasjonen skal dekomponeres, vil underkursen derimot være omfattet av rentebegrepet i skatteloven 6-40, jf. om under Gjems-Onstad (2015) s Se sktl. 9-9, jf. 9-4 (1) og Skatte-ABC under "Valutagevinst/-tap" pkt. 3. Zimmer (2014a) s. 251 og 256 Skatte-ABC under "Finansielle instrumenter - finansielle opsjoner", "Finansielle instrumenter - renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap" og "Finansielle instrumenter terminkontrakter futures og forwards" Zimmer (2014a) s Vilkårene for utstedelse av konvertible obligasjoner følger av asl./asal flg. 8

12 kursobligasjoner ovenfor. 45 Etter gjeldende rett er det noe uklart når dekomponering skal foretas og ikke. 46 Med hensyn til konvertible obligasjoner følger det likevel av Rt s (Elkem/Hafslund) at beskatning skal skje integrert. Hybride finansielle instrumenter er former for kapitalinnskudd med kjennetegn av både gjeld og egenkapital. 47 Det kan for eksempel være tale om lån der renter betales utelukkende så fremt virksomheten går med overskudd. For skatterettslige formål må instrumentene klassifiseres som enten gjeld eller egenkapital. Klassifikasjonsspørsmålet løses ved en vurdering av om instrumentets likheter med lån eller egenkapital er mest fremtredende. Særlig er spørsmålet om selskapet har tilbakebetalingsplikt av stor betydning, jf. Rt s. 790 (Telecomputing) avsnitt Betalinger på hybridkapital som er klassifisert som gjeld, er "rente" i henhold til 6-40 så langt de ikke representerer avdragsbetalinger på hovedstolen. Betalinger på andre hybride instrumenter regnes derimot som betalinger på egenkapitalinnskudd (utbytte), som ikke er fradragsberettigede Zimmer (2014a) s. 194 Gjems-Onstad (2015) s. 621 Matre (2012) s. 18 Zimmer (2011) er kritisk til dommen i lys av Rt s. 851 (Preferansekapital), se s. 310 flg. Problemstillingen skal ikke forfølges her. Se Matre (2012) kapittel 6 for en utfyllende behandling. 9

13 3 Skatteloven 6-41: Begrensning av fradrag for renter betalt til nærstående 3.1 Innledning Som hovedregel har skattyter fradrag for samtlige kostnader omfattet av rentebegrepet beskrevet i kapittel 2 ovenfor, se skatteloven Skatteloven 6-41 begrenser imidlertid fradragsretten for renter betalt på gjeld til "nærstående person, selskap eller innretning", såkalte interne renter. Det er tale om renter betalt på gjeld til subjekter som i større eller mindre grad har felles økonomiske interesser med skattyter. Avskjæring av rentefradrag etter skatteloven 6-41 påvirker ikke långivers plikt til å skatte av renteinntekten. Formålet med rentebegrensningsregelen er å forhindre at internasjonale konserner tapper norske skattefundamenter gjennom høye rentefradrag, samtidig som man styrker rammebetingelsene for nasjonale bedrifter som konkurrerer med internasjonale selskaper. 49 I forarbeidene vises det også til at de fleste OECD-land allerede har innført lignende begrensninger, og at Norge vil kunne være "et attraktivt land å føre fradrag i" dersom ikke en tilsvarende begrensning blir innført også her. 50 Den norske regelen er utformet med tyske og finske rentebegrensningsregler som modell, men avviker likevel fra sine forbilder på vesentlige punkter. 51 Skatteloven 6-41 avskjærer rentefradrag på grunnlag av forholdet mellom skattyters netto rentebelastning og en simulert gjeldsbetjeningsevne. Bestemmelsen etablerer en fradragsramme lik 25 % av en skattemessig beregnet resultatstørrelse, og avskjærer i utgangspunktet fradrag for overskytende netto rentekostnader. Avskjæring skal likevel bare skje for et beløp begrenset inntil størrelsen av skattyters netto interne rentekostnader. Bestemmelsens vidtfavnende "nærstående"-begrep medfører at både lån gitt nedover, oppover og på tvers av konsernstrukturer, samt lån gitt av majoritetsaksjonær, dennes familiemedlemmer eller selskaper eid av ham selv eller hans familiemedlemmer, kan gi opphav til interne renter. Fradrag for renter på annen gjeld, såkalte eksterne renter, begrenses som hovedregel ikke. Unntak er likevel gjort for to tilfeller av renter på ekstern gjeld som ellers kunne lede til omgåelser av regelen. Bestemmelsen i 6-41 får bare anvendelse så fremt skattyters totale netto rentekostnader i skatteåret overstiger 5 millioner kroner Prop. 1 LS ( ) s. 102 Ibid. s I tillegg pekes det på at den norske selskapsskattesatsen (som da var på 28 %) hadde stått uendret siden 1992, mens EU-gjennomsnittet hadde falt fra 35,3% i 1995 til 23,5 % i 1992, se proposisjonens s Etter at satsen er senket til nåværende 24 %, er vekten av dette argumentet noe svekket. For inntektsåret 2018 er satsen foreslått nedjustert til 23 %, se Prop. 1 LS ( ) s. 311 flg. Prop. 1 LS ( ) s

14 Rentebegrensningsregelens anvendelsesområde er behandlet i pkt. 3.2 nedenfor. I pkt gjennomgås definisjonen av "netto rentekostnader" samt inngangsvilkåret om at disse må overstige 5 millioner. Gjennomføring av fradragsavskjæring er behandlet i pkt. 3.4., mens pkt. 3.5 omhandler nærståendedefinisjonen og spørsmålet om hvilke eksterne lån som blir å likestille med interne lån. 3.2 Anvendelsesområde: Hvilke skattytere omfattes? Generelt Rentebegrensningsregelens anvendelsesområde er i hovedsak definert i 6-41 (1), bokstav a) til d). I forarbeidene fremhever Finansdepartementet hensynet til likebehandling av virksomheter og at rentebegrensningsregelen bør gjelde uavhengig av organisasjonsform. 52 Rentebegrensningsregelen omfatter for det første selskaper og innretninger med alminnelig skatteplikt til Norge etter skatteloven 2-2 (1), se 6-41 (1), bokstav a). Regelen får dermed anvendelse på alle juridiske personer som er egne skattesubjekter. I praksis er aksje- og allmennaksjeselskaper de viktigste organisasjonsformene, men også samvirkeforetak, stiftelser og boer har en viss praktisk betydning. For øvrig gjelder regelen blant annet sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak, aksjefond, gjensidige forsikringsselskaper og statsforetak. Kommuner og fylkeskommuner er som hovedregel ikke skattepliktige, se skatteloven 2-5. Rentebegrensningsregelen får dermed ikke direkte anvendelse på kommuner og fylkeskommuner. Regelen omfatter imidlertid kommunale og interkommunale selskaper organisert i organisasjonsformene nevnt ovenfor. Tilsvarende omfattes også selskaper og innretninger eid av skattefrie institusjoner eller organisasjoner etter skatteloven Rentebegrensningsregelen i skatteloven 6-41 begrenser dermed også kommuners, fylkeskommuners og skattefrie institusjoners insentiver til å finansiere sine selskaper med kunstig høy gjeldsandel. For det annet gjelder rentebegrensningsregelen deltakerlignede selskap (DLS) etter skatteloven flg. og NOKUS 53 etter flg., se 6-41 (1), bokstav b) og c). DLS og NOKUS er ikke egne skattesubjekter. 54 Deres overskudd eller underskudd skal i stedet ilignes selskapsdeltakerne. Ved ligningen får skattereglene likevel anvendelse "som om selskapet var Prop. 1 LS ( ) s. 119 Med NOKUS forstås "Norsk-kontrollert utenlandsk selskap", sml. den internasjonale terminologien "Controlled Foreign Corporation" (CFC). Se henholdsvis sktl. 2-2 (2) og

15 skattyter", før deltakerne ilignes forholdsmessige andeler av over- eller underskuddet, se (1) og (1). Bestemmelsen i 6-41 (1), bokstav b) medfører at prinsippet får anvendelse også med hensyn til rentebegrensningsregelen. Til slutt omfatter rentebegrensningsregelen selskaper og innretninger som ikke er hjemmehørende i riket, men som likevel har skatteplikt til Norge etter skatteloven 2-3 eller petroleumsskatteloven 1, jf. 2, se skatteloven 6-41 (1), bokstav d). Skattesubjektene sies gjerne å ha begrenset skatteplikt. Praktisk viktig er at rentebegrensningsregelen dermed omfatter norsk filial av utenlandsk foretak (NUF). Etter 6-41 (9) får rentebegrensningsregelen likevel ikke anvendelse på selskaper omfattet av bestemmelsen i petroleumsskatteloven 3d. 55 I praksis gjelder rentebegrensningsregelen derfor ikke selskaper som driver utvinning av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Selskaper som driver dykke-, catering- eller supplyvirksomhet på kontinentalsokkelen, er derimot omfattet, jf. petroleumsskatteloven 1 (1). Rentebegrensningsregelen får ikke direkte anvendelse på fysiske personer eller på virksomhet drevet i enkeltpersonforetak. Departementet så problemstillingen med grenseoverskridende skatteplanlegging som "lite aktuell" i enkeltpersonforetak og lot dette veie tyngre enn nøytralitetshensynet påpekt ovenfor Finansforetak, kraftforetak og rederibeskattede selskaper Av ulike grunner er 6-41 gitt begrenset anvendelse overfor visse typer virksomheter. I 6-41 (8), første punktum fastsettes det at "finansinstitusjoner etter finansieringsvirksomhetsloven 1-3 og 2-1" er unntatt fra regelens anvendelsesområde. Med virkning fra 1. januar 2016 er imidlertid finansieringsvirksomhetsloven opphevet. Det er neppe tilsiktet at lovendringen skal medføre noen realitetsendring i rentebegrensningsregelens anvendelsesområde. Skatteloven 6-41 (8) burde derfor vært oppdatert med henvisning til den nye finansforetaksloven Alle godkjente finansforetak, så vel utenlandske som norske, er dermed unntatt rentebegrensningsregelens anvendelsesområde. 58 Begrunnelsen er at finansforetak etter sin art hovedsakelig vil være gjeldsfinansierte, noe som ville gjøre dem særlig utsatt for Petroleumsskatteloven 3d sitt anvendelsesområde omtales i pkt. 4.2 nedenfor. Prop. 1 LS ( ) s. 120 Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) av 10. april 2015 nr. 17 Prop. 1 LS ( ) s

16 avskjæring av rentefradrag etter Rentebegrensningsregelen er dårlig tilpasset virksomheter med slik inntekts- og kostnadsstruktur. 59 Kraftforetak skal i utgangspunktet omfattes av rentebegrensningsregelen, jf (1). I praksis må det imidlertid skilles mellom foretakenes grunnrenteinntekter og deres alminnelige inntekt. I tillegg til alminnelig selskapsskatt betaler kraftforetak en grunnrenteskatt, for tiden på 34,3 %. Skatten er begrunnet i den særlig høye avkastningen utnyttelse av begrensede naturressurser kan gi. Med hensyn til beregning av grunnrenteinntekten har skatteloven særskilte og uttømmende fradragsregler i 18-3 (3) som ikke hjemler fradrag for rentekostnader. Rentebegrensningsregelen i 6-41 får følgelig bare anvendelse ved fastsettelse av kraftforetaks skatt på alminnelig inntekt. 60 Også med hensyn til rederibeskattede selskaper er rentebegrensningsregelen gitt begrenset anvendelse. Rederibeskattede selskaper har som utgangspunkt ikke skatteplikt for alminnelig inntekt, se skatteloven 8-15 (1). Selskapenes netto finansinntekter er imidlertid skattepliktige som alminnelig inntekt, likevel slik at rentefradrag kun gis for en andel av selskapets faktiske renteutgifter "tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital", se 8-15 (4), første punktum. Rentebegrensningsregelen får anvendelse for rederibeskattede selskap med hensyn til slik fradragsført andel av faktiske renteutgifter, se 8-15 (4), tredje punktum. 3.3 Netto rentekostnader på over 5 millioner kroner Rentebegrensningsregelen får bare anvendelse dersom skattyters "netto rentekostnader" i skatteåret overstiger 5 millioner norske kroner, se 6-41 (3), første punktum. "Netto rentekostnader" er definert i bestemmelsens annet ledd, se nærmere nedenfor. I tilfeller der skattyter har avskåret rentefradrag til fremføring fra tidligere inntektsår, legges summen av disse sammen med årets netto rentekostnader ved anvendelsen av 5-millionersterskelen, se 6-41 (3), fjerde punktum. 61 Formålet med 5-millionersgrensen er å lette forvaltningen av den krevende rentebegrensningsregelen. 62 Vilkåret fastsetter en terskelverdi og ikke et bunnfradrag. Så sant netto rente Prop. 1 LS ( ) s Foretakenes resultat korrigert for renteposter vil i liten grad reflektere deres lønnsomhet, jf. pkt nedenfor om beregning av skattemessig EBITDA. Løsningen kan i og for seg sies å følge av ordlyden "alminnelig inntekt" i sktl (3), 1. punktum. Fremføringsadgangen etter 6-41 (7) omtales i pkt nedenfor. Prop. 1 LS ( ) s Under lovforberedelsen var terskelverdiens størrelse gjenstand for uenighet mellom Stoltenberg II- og Solberg-regjeringen. Ved tilleggsproposisjon hevet Solberg-regjeringen den opprinnelige 3-millionersterskelen til 5 millioner, se Prop. 1 LS Tillegg 1 ( ) s

17 kostnader overstiger 5 millioner kroner, gjelder rentebegrensningsregelen derfor fullt ut, og skattyter risikerer i verste fall full avskjæring av fradrag for interne renter. Det oppstår med andre ord en betydelig terskeleffekt. Som "netto rentekostnader" regnes "rentekostnader som nevnt i 6-40, fratrukket renteinntekter", se 6-41 (2), første punktum. I hovedsak fremkommer "netto rentekostnader" derfor som summen av rentekostnadene beskrevet i kapittel 2 ovenfor, fratrukket skattepliktige renteinntekter jf. skatteloven 5-1, jf (1), bokstav b). 63 Skatteloven 6-41 (2), annet til fjerde punktum fastsetter likevel enkelte særlige bestemmelser om forståelsen av "netto rentekostnader". Etter 6-41 (2), annet punktum skal gevinst og tap på "sammensatte obligasjoner som ikke skal dekomponeres i en obligasjonsdel og en derivatdel", i sin helhet regnes som rente, se 6-41 (2), annet punktum. Bestemmelsen utvider rentebegrepet i 6-41 i forhold til det alminnelige rentebegrepet i 6-40, sml. pkt ovenfor. Begrunnelsen er omgåelseshensyn: 64 Dersom gevinster og tap på sammensatte obligasjoner ikke var gjenstand for avskjæring, ville rentebegrensningsregelen gi sterke insentiver til lånefinansiering ved konvertible obligasjoner heller enn ved ordinære lån. Etter 6-41 (2), tredje punktum skal også "gevinst og tap på fordring som er utstedt til høyere eller lavere kurs enn innløsningskursen", behandles som rente etter rentebegrensningsregelen. Dette gjelder likevel ikke gevinst og tap på fordring ervervet i annenhåndsmarkedet, se fjerde punktum. Bestemmelsene må antas å være i overensstemmelse med det alminnelige rentebegrepet i skatteloven 6-40, se pkt ovenfor. 3.4 Gjennomføring av fradragsavskjæring Nærmere om modellen Gjennomføring av fradragsavskjæring er beskrevet i skatteloven 6-41 (3), se særlig tredje ledd, første og annet punktum. Rentebegrensningsregelen skal anvendes individuelt for hvert enkelt skattesubjekt omfattet av regelens anvendelsesområde. I utgangspunktet åpner bestemmelsen derfor ikke for konsolidering av fradragsrammene til selskaper i samme konsern. 65 Regelen innebærer derfor et brudd med prinsippet om at skattereglene ikke skal påvirke virksomheters organisasjonsstruktur Prop. 1 LS ( ) s. 113 Ibid. s. 118 Derimot vil avgitt og mottatt konsernbidrag henholdsvis redusere og øke fradragsrammen, se pkt nedenfor. Konsernselskaper har derfor likevel en viss konsolideringsmulighet. 14

18 I 6-41 (3), første punktum er fradragsrammen fastsatt til 25 % av et beregningsgrunnlag lik: "alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd (...) tillagt rentekostnader og skattemessige avskrivninger, og redusert med renteinntekter." Beregningsgrunnlaget tilsvarer en skattemessig beregnet EBITDA. 66 EBITDA er et regnskapsmessig resultatbegrep som uttrykker et selskaps inntjening før man tar hensyn til rentekostnader, skatt, nedskrivninger og avskrivninger %-satsen er bestemt på bakgrunn av en samlet vurdering, der særlig hensynet til å "beskytte det norske skattegrunnlaget mot overskuddsflytting gjennom kunstig høye rentefradrag" stod sentralt. 68 Bestemmelsens omstendelige formulering kan mer oversiktlig uttrykkes slik: Alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd + Skattemessige avskrivninger + Rentekostnader Renteinntekter = Beregningsgrunnlag 25 % = Fradragsramme (maksimalt rentebeløp til fradrag) Dersom skattyters "netto rentekostnader" overstiger fradragsrammen, avskjæres rentefradrag "for et beløp inntil størrelsen på netto rentekostnader til nærstående person, selskap eller innretning", se 6-41 (3), annet punktum. Fradrag for eksterne renter avskjæres ikke (med mindre et av unntakene omtalt i pkt nedenfor får anvendelse), men vil kunne fortrenge fradrag for interne renter. 69 Grunnen er at både interne og eksterne rentekostnader skal inngå når størrelsen av netto rentekostnader sammenlignes med fradragsrammen. Renter på intern gjeld kan derfor bli gjenstand for avskjæring selv om rentene alene ikke overstiger fradragsrammen. 70 I praksis gjennomføres avskjæring av rentefradrag ved at skattyter ilignes et tillegg i alminnelig inntekt tilsvarende avskåret rentefradrag "Earnings before interest, taxes, depreciation and amortization". I pkt nedenfor gjøres det rede for beregning av skattemessig EBITDA. Prop. 1 LS ( ) s. 111 Se Prop. 1 LS ( ) s. 102, jf. Prop. 1 LS ( ) s Satsen var opprinnelig 30 %. For å stramme inn regelen ble satsen nedjustert ved endringslov av 18. desember 2015 nr Prop. 1 LS ( ) s. 102 Zimmer (2014a) s. 477 Se talleksemplene i Prop. 1 LS ( ) s og Zimmer (2014a) s

19 Et særskilt beregningsspørsmål er om skattyters interne renteinntekter først skal avregnes mot interne eller eksterne rentekostnader. Forutsett at et selskap med både eksterne og interne rentekostnader også har interne renteinntekter, slik at netto interne rentekostnader likevel er null. Dersom interne renteinntekter først avregnes mot eksterne rentekostnader, risikerer selskapet full avskjæring av fradrag for interne rentekostnader selv om netto interne renter ikke har redusert selskapets overskudd. Problemstillingen er ikke omtalt i forarbeidene, men både formuleringen "netto rentekostnader på gjeld til nærstående" og formålet med rentebegrensningsregelen taler for at interne renteinntekter først avregnes mot interne rentekostnader. Motsatt må eksterne renteinntekter først avregnes mot eksterne rentekostnader Nærmere om beregning av EBITDA Generelt I forarbeidene uttaler Finansdepartementet at beregningsgrunnlaget "EBITDA er egnet til å si noe om virksomhetens evne til å betjene gjeld". 72 Beregningsgrunnlaget skal derfor gi en "indikasjon på om lånefinansieringen har bakgrunn i normale, forretningsmessige vurderinger, og ikke skattemessige forhold." 73 EBITDA skal beregnes med utgangspunkt i skattemessige inntekter og kostnader. 74 Selv om regnskapsmessig EBITDA vil kunne gi et mer realistisk bilde av selskapets kontantstrøm og gjeldsbetjeningsevne, er innføringer i skattyters regnskap derfor uten direkte betydning for fradragsrammen. Begrunnelsen er at skattemessige størrelser er vanskeligere for skattyter å påvirke enn regnskapsposter. 75 Rentebegrensningsregelen beskyttes derfor mot skattemessig tilpasning i form av kreativ regnskapsføring. I år med negativ EBITDA settes fradragsrammen til null. 76 Skattyter vil derfor ikke få fradrag for noen av sine interne rentekostnader i skatteåret Alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd Beregningsgrunnlaget fastlegges med utgangspunkt i "alminnelig inntekt", se 6-41 (3), første punktum. Ordlyden sikter her til nettoen av skattepliktige inntekter og fradragsberettigede kostnader, jf. primært skattelovens kapittel 5 og 6. Dersom skattyter i inntektsåret i stedet for Prop. 1 LS ( ) s. 111 Ibid. s. 108 Ibid. s. 111 Ibid. Zimmer (2014a) s

20 alminnelig inntekt har udekket underskudd, beregnes fradragsrammen med utgangspunkt i dette, jf. alternativet i lovteksten. Lovteksten presiserer at størrelsene alminnelig inntekt og udekket underskudd skal legges til grunn slik de fremgår "før begrensning av fradrag etter denne paragraf". Alminnelig inntekt omfatter bare skattepliktige inntekter og fradragsberettigede kostnader. Skattefrie inntekter omfattes dermed ikke. Inntektene gir dermed ikke grunnlag for høyere rentefradrag selv om de åpenbart bedrer skattyters gjeldsbetjeningsevne. I forarbeidene begrunnes avgrensningen mot skattefrie inntekter med at parter i interessefellesskap ellers kunne benytte utbytte og aksjetransaksjoner seg imellom til å øke fradragsrammen. 77 Særlig viktig i denne sammenheng er at inntekter omfattet av fritaksmetoden (jf. skatteloven 2-38) ikke inngår i beregningsgrunnlaget. 78 Fritaksmetoden unntar en rekke selskaper og innretningers aksjeinntekter fra beskatning, med formål om å unngå at samme inntekt ilegges selskapsbeskatning i flere ledd, såkalt kjedebeskatning. 79 En del rene holdingselskaper, som nærmest utelukkende oppebærer inntekter omfattet av fritaksmetoden, vil derfor kunne ha liten fradragsramme til tross for inntekter på flere hundre millioner kroner og betydelig gjeldsbetjeningsevne. Så lenge selskapene selv ikke har skattepliktig inntekt av betydning, vil de uansett ikke kunne dra nytte av eventuelle rentefradrag. Andre konsernselskaper kan imidlertid utnytte rentefradraget gjennom ulike tilpasninger, blant annet gjennom konsernbidrag, se pkt nedenfor Renter Rentekostnader skal så legges til alminnelig inntekt (eller underskuddet), jf (3), første punktum. Begrunnelsen er at rentebegrensningsregelen bygger på en sammenligning av skattyters gjeldsbetjeningsevne (uttrykt ved beregningsgrunnlaget) og hans faktiske netto rentekostnader. Rentekostnader som er fradragsført under den forutgående fastsettelsen av "alminnelig inntekt", bør derfor ikke redusere skattyters fradragsramme. Det er imidlertid bare rentekostnader som faktisk er fradragsført ved likningen, som reverseres. 80 Skattyters renteinntekter skal på sin side trekkes fra beregningsgrunnlaget, jf (3), første punktum. Renteinntektene reduserer størrelsen av "netto rentekostnader" og bør ikke utvide beregningsgrunnlaget Prop. 1 LS ( ) s. 112 Det gjelder imidlertid et lite unntak: 3 % av inntekter omfattet av fritaksmetoden skal inntektsføres i medhold av sktl (6). For en fremstilling av fritaksmetoden se f.eks. Zimmer (2014a) kap. 13. UFIN pkt. 3 17

21 Avskrivninger Til slutt reverseres skattemessige avskrivninger. 81 I alminnelighet vil skattemessige avskrivninger legges til grunnlaget, men skulle en samlesaldo være negativ, skal det inntektsførte beløpet i stedet trekkes fra. 82 Avskrivninger er sjablongmessige fradrag for kostnaden ved anskaffelse av betydelige og varige driftsmidler, spredt utover driftsmidlenes levetid. Fradragene representerer imidlertid ikke kontantutlegg som begrenser skattyters gjeldsbetjeningsevne. Dette må antas å være begrunnelsen for at de heller ikke skal redusere fradragsrammen etter Inntekt eller fradrag fra gevinst- og tapskonto etter (1) skal likevel ikke reverseres. 83 Grunnen er at gevinst- og tapskonto reelt sett gir oversikt over realiserte gevinster eller tap, som begge deler påvirker skattyters gjeldsbetjeningsevne. Reglene i er kun særregler om tidfesting av slik gevinst eller tap. 84 Av samme grunn reverseres heller ikke vederlag ved realisasjon av saldoavskrevet driftsmiddel etter (1) Øvrige fradragsposter Øvrige fradragsposter skal derimot ikke reverseres. Fradragspostene representerer oppofrelser pådratt for erverv av bruttoinntekt. Det er skattyters nettoinntekter som gir gjeldsbetjeningsevne. Når oppofrelsene reduserer skattyters evne til å betjene gjeld, er det i tråd med beregningsgrunnlagets formål at de ikke tilbakeføres Fremføring av underskudd Skattyter har adgang til å fremføre tidligere års underskudd til fradrag i senere års positive inntekt, se skatteloven 14-6, jf. 6-3 (4). Fremført underskudd inngår ved beregningen av "alminnelig inntekt" i fremføringsåret etter 6-41 (3), første punktum og reduserer skattyters rentefradragsramme Scheel-utvalget foreslår at beregningsgrunnlaget begrenses til EBIT, se NOU 2014:13 s Utvalget antar at regelen dermed vil ramme en større del av overskuddsflyttingen. Skatte-ABC under "Rentekostnader fradragsbegrensning i interessefellesskap" pkt Ibid. Sml. Gjems-Onstad (2015) s. 614 Skatte-ABC under "Rentekostnader fradragsbegrensning i interessefellesskap" pkt

22 Konsernbidrag Etter skatteloven 10-2 og 10-3 er konsernbidrag skattepliktig for mottaker og fradragsberettiget for giver. Konsernbidrag skal derfor inngå i beregningsgrunnlaget etter 6-41 (3) og vil påvirke skattyters fradragsramme. Selskaper i samme konsern gis dermed en viss mulighet til overskuddskonsolidering, slik at konsernet som helhet kan unngå avskjæring av unødvendig store rentefradrag. Enkelte konsernselskaper kan ha store overskudd som gir høy EBITDA og god plass innenfor fradragsrammen, mens andre selskaper har underskudd eller lave inntekter som er utilstrekkelige til å gi effektivt fradrag for deres rentekostnader. Gjennom konsernbidrag kan de førstnevnte selskapene redusere egen skattbar inntekt (så langt den ikke er nødvendig for å unngå avskjæring etter 6-41), mens mottakerselskapene får øket fradragsramme og redusert avskjæring. Konsernbidragsreglene gir således en konsolideringsmulighet som i noen grad likestiller konserner og enkeltstående selskaper med hensyn til Rentebegrensningsregelen virker dermed mer nøytralt. 86 Adgangen til å yte konsernbidrag med skattemessig virkning er imidlertid snever, se skatteloven For det første må selskapene som utgangspunkt være norske, eller i det minste hjemmehørende i EØS-land, se 10-4 (2). For det annet må morselskapet eie mer enn 90 % av aksjene i datterselskapet samt kontrollere mer enn 90 % av stemmene på datterens generalforsamling. I realiteten er konsernselskapers reelle samordningsmuligheter med hensyn til rentebegrensningsregelen dermed underlagt betydelige begrensninger Ikke fradrag for ytterligere fremført underskudd eller konsernbidrag etter fradragsavskjæring Etter at det er foretatt avskjæring av rentefradrag etter 6-41, får skattyter ikke fradrag for ytterligere fremført underskudd eller mottatt konsernbidrag, se 6-41 (3), tredje punktum. Fremførbart underskudd og konsernbidrag kan bare redusere alminnelig inntekt før avskjæring av fradrag etter 6-41, se pkt ovenfor. I praksis medfører regelen at skattyter kan få positiv alminnelig inntekt selv om han har store underskudd til fremføring. Grunnen er at avskjæring av rentefradrag gjennomføres ved at skattyter ilignes et tillegg i alminnelig inntekt, se pkt ovenfor. Bestemmelsen i 6-41 (3), tredje punktum forhindrer derimot ikke at avskåret rentefradrag avregnes mot årets underskudd Prop. 1 LS ( ) s. 129 Se også pkt nedenfor. Ibid. s

23 3.4.3 Fremføring av avskåret rentefradrag Rentefradrag som avskjæres i medhold av 6-41 (3), kan fremføres til fradrag i alminnelig inntekt i inntil ti år etter det aktuelle inntektsåret, se 6-41 (7), første punktum. Fradraget fremføres nominelt og vil ha lavere nåverdi enn fradrag benyttet med det samme. Fremføringsadgangen skal avdempe de uheldige virkningene rentebegrensningsregelen kan ha for virksomheter med sterkt varierende resultat. 89 Fradragsrammen etter 6-41 (3), første punktum er resultatbasert, og tillatt rentefradrag vil variere i tråd med skattyters nettoinntekt. En virksomhet med varierende resultat som gjerne vil ha relativt stabile finansieringskostnader risikerer derfor å rammes hardere enn virksomheter med jevne årsresultat. Fremføringsmuligheten etter 6-41 (7), første punktum reduserer regelens uheldige medsykliske effekt. 10-årsfristen innebærer at avskåret rentefradrag "foreldes". Rekkefølgen på avskårede fradrag blir dermed av betydning. I 6-41 (7), siste punktum presiseres det at netto rentekostnader til fremføring "anses å komme til fradrag før årets netto rentekostnader". Skattyter må derfor holde oversikt over størrelsen og rekkefølgen på de siste ti års avskårede rentefradrag og kan ikke forholde seg til avskåret rentefradrag som en samlet sum. I forarbeidene forklares tiårsfristen med at fremføringsadgangen ikke er ment å sikre skattyter fullt fradrag for rentekostnader i alle tilfeller. Formålet er kun å bedre mulighetene for rentefradrag for selskaper med varierende resultat. 90 I tillegg forhindrer fristen at fremføringsadgangen utnyttes til skatteplanlegging gjennom overføring av skatteposisjoner og bruk av derivatinstrumenter. 91 Adgangen til å fremføre avskåret rentefradrag gjelder bare så langt netto rentekostnader ligger innenfor fradragsrammen etter bestemmelsens tredje ledd, se 6-41 (7), annet punktum. Det er ingen adgang til å fremføre ubenyttet plass i fradragsrammen. I praksis er fremføring derfor betinget av at skattyter får bedre plass i senere års fradragsramme enn han hadde i avskjæringsåret. 92 Dette må skje på én av to måter: Enten ved at fradragsrammen økes, eller ved at interne rentekostnader reduseres. Er skattyter uten mulighet til å skape plass i fradragsrammen, vil han ikke kunne utnytte fremføringsadgangen Prop. 1 LS ( ) s. 127 Ibid. s. 128 Ibid. Gjems-Onstad (2015) s

24 I 6-41 (7), tredje og fjerde punktum er det gitt enkelte særlige bestemmelser om fremføringsadgangen i deltakerlignet selskap og NOKUS. Bestemmelsene omtales i pkt nedenfor Avskjæring av rentefradrag ved fusjon eller fisjon i løpet av inntektsåret 6-41 inneholder ikke særskilte regler om avskjæring av fradrag ved fusjon eller fisjon i løpet av inntekståret må derfor anvendes i tråd med alminnelige prinsipper for ligning av fusjonerte og fisjonerte selskaper. Nedenfor gis en kort fremstilling av enkelte slike spørsmål. Fremstillingen begrenses til en omtale av hovedreglene om rentebegrensningsregelens anvendelse ved fusjon av aksje- og allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge. Fusjoner og fisjoner anses skattemessig gjennomført når virkningstidspunktet er inntrådt etter skatteloven For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er registrering i foretaksregisteret normalt avgjørende. 93 Likningen av selskapene i gjennomføringsåret er ikke regulert i skatteloven og følger derfor prinsipper utarbeidet i ligningspraksis. 94 Ved fusjon av aksjeselskaper mv. lignes overtakende selskap for de fusjonerte selskapenes samlede inntekt i transaksjonsåret. 95 Etter 6-41 (3) beregner man derfor felles fradragsramme for de fusjonerte selskapene. I tråd med prinsippet om skattemessig kontinuitet skal avskåret rentefradrag til fremføring videreføres på overtakende selskaps hånd, se skatteloven 11-7 (1), annet punktum. 96 Ved fisjon av aksjeselskap mv. lignes hvert av de fisjonerende selskapene særskilt i virkningsåret. 97 Utgangspunktet må være at selskapet som i henhold til fisjonen skal overta ansvaret for en gjeldspost, også er det selskapet som risikerer avskjæring av renter betalt på gjelden, jf Skatteposisjonen «fremført avskåret rentefradrag» må følge fordelingsreglene i skatteloven 11-8, tredje og fjerde ledd For fusjoners del se asl /asal For fisjoner se asl. 14-8/asal Ot.prp. nr. 71 ( ) s Skatte-ABC under "Fusjon innenlands" pkt Se også Prop. 1 LS ( ) s. 128 Skatte-ABC under "Fisjon innenlands" pkt. 7.1 Gjems-Onstad (2015) s. 612 Prop. 1 LS ( ) s

25 For beregning av fradragsrammen må inntekt opptjent i det overdragende selskap frem til fisjonens virkningstidspunkt fordeles mellom selskapene. 100 Frem til fisjonen skal det derfor foretas særskilt fastsettelse av inntekt i det overdragende selskapet (uten anvendelse av skatteloven 6-41), som så fordeles mellom de fisjonerende selskapene etter nærmere regler. 101 Fordelingsreglene gir selskapene betydelig valgfrihet: For det første kan over- eller underskudd fordeles mellom selskapene i samme forhold som fisjonens fordeling av nettoverdier. For det annet kan over- eller underskudd som stammer fra en særskilt virksomhet, velges tilordnet selskapet som viderefører vedkommende virksomhet. I tillegg kan overskudd (men ikke underskudd) velges beholdt til beskatning i det overdragende selskapet. Rentebegrensningsregelen i 6-41 anvendes deretter på inntekt beregnet i hvert av de fisjonerende selskapene tillagt fordelt overskudd eller underskudd Avskjæring av rentefradrag for særlige subjekter og virksomheter Ved anvendelse av rentebegrensningsregelen på deltakerlignede selskaper, NOKUS, subjekter med begrenset skatteplikt eller på kraftforetak og rederibeskattet selskap oppstår det enkelte særspørsmål. Nedenfor gis det en kort oversikt over noen hovedspørsmål Avskjæring av rentefradrag for deltakerlignet selskap og NOKUS Ved ligning av deltakerlignet selskap og NOKUS skal rentebegrensningsregelen anvendes "som om selskapet var skattyter", jf (1) og (1). Fradragsrammen etter 6-41 (3) må derfor fastsettes på grunnlag av overskudd eller underskudd beregnet på selskapets hånd, før eventuell rentebegrensning. 102 På samme måte må avskåret rentefradrag fremføres til fradrag ved fastsettelse av overskudd eller underskudd i selskapet, se 6-41 (7), tredje punktum. Avskåret rentefradrag er derfor å regne for en skatteposisjon på selskapets hånd, som ikke påvirkes av at selskapsandeler skifter eier. 103 I medhold av 6-41 (7), fjerde punktum skal årets avskårede rentefradrag til fremføring "reduseres med 30 % av årets underskudd i selskapet", slik underskuddet fremkommer etter begrensning av rentefradraget. Bestemmelsen får bare anvendelse i underskuddsår. Regelen har sin bakgrunn i de spesielle reglene om deltakerligning. Etter (1) og (1) skal selskapets underskudd tilordnes deltakerne, og ikke selskapet. Det er altså deltakerne som eventuelt kan utnytte selskapsunderskuddet ved fremføring. Når selskapsunderskuddet ikke Gjems-Onstad (2015) s. 612 Skatte-ABC under "Fisjon innenlands" pkt og Prop. 1 LS ( ) s. 112 Ibid. s

26 fremføres til fradrag på selskapets hånd, vil det heller ikke redusere DLS/NOKUS' fradragsramme i etterfølgende år på samme måte som underskudd i aksjeselskaper mv. 104 Bestemmelsen i 6-41 (7), fjerde punktum sikrer at underskuddet påvirker fremtidig fradragsbegrensning. Tilnærmingen er imidlertid sjablongmessig og vil kunne være lite treffsikker i konkrete tilfeller Avskjæring av rentefradrag for subjekter med begrenset skatteplikt Rentebegrensningsregelen får anvendelse på begrenset skattepliktige subjekter som ikke er omfattet av petroleumsskatteloven 3d, se skatteloven 6-41, første og niende ledd, se nærmere i pkt ovenfor. Med hensyn til begrenset skattepliktige omfatter imidlertid rentebegrensningsregelen bare renter som er fradragsført i inntekt som er skattepliktig til Norge. Begrenset skattepliktige selskaper og innretninger har fradragsrett i Norge for renter av gjeld som er "stiftet til fremme av virksomhet som det skal svares skatt av her i riket", se 4-31 (5), jf (4). 105 Det kan være tale om "virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i og som drives her eller bestyres herfra", se skatteloven 2-3 (1), bokstav b), eller skattepliktig virksomhet etter petroleumsskatteloven 2, jf Skatteplikten til Norge kan imidlertid være begrenset i medhold av skatteavtaler med andre stater. 107 Begrenset skattepliktiges fradragsramme etter 6-41 (3) beregnes med utgangspunkt i subjektets skattepliktige alminnelig inntekt til Norge i inntektsåret, jf. primært skatteloven kapittel 5 og 6. Begrenset skattepliktige har fradragsrett (for andre kostnadsposter enn renter, jf. ovenfor) dersom kostnadene har tilknytning til subjektets skattepliktige inntekt til Norge, jf. skatteloven 6-1 (1). 108 Etter skatteloven 6-41 (3), første punktum skal rentekostnader og avskrivninger føres tilbake til beregningsgrunnlaget. Rentekostnader på gjeld som er stiftet "til fremme av virksomhet" som gir skatteplikt til Norge, føres dermed tilbake til beregningsgrunnlaget, se 6-40 (4), jf (5). Begrenset skattepliktige gis avskrivningsfradrag for slit og elde på driftsmidler Prop. 1 LS ( ) s. 112 For personlige skattytere med begrenset skatteplikt gjelder en videre fradragsrett etter Jeg går ikke nærmere inn på bestemmelsen. Se også pkt. 3.2 ovenfor. Eksempelvis er begrepet "drives eller bestyres" noe videre enn skatteavtalenes "fast driftssted"-begrep. Norge har derfor fraskrevet seg noe av beskatningsretten etter skatteloven 2-3 (1), bokstav b). Jeg går ikke nærmere inn på dette. Zimmer (2009) s

27 med tilknytning til skattepliktig virksomhet som nevnt i skatteloven 2-3 (1) og petroleumsskatteloven 2, jf. skatteloven 6-10, jf. 6-1 (1). Skatteloven 6-41 (3), første punktum krever så at renteinntekter trekkes fra beregningsgrunnlaget. Renteinntekter med tilknytning til virksomhet som nevnt i skatteloven 2-3 (1), bokstav b) eller petroleumsskatteloven 2 skal dermed trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Det kan eksempelvis være tale om renter på kundefordringer. I femte ledd har 6-41 en særregel om sjablongmessig fordeling av begrenset skattepliktiges rentekostnader mellom eksterne og interne renter. Bestemmelsen behandles i pkt nedenfor Avskjæring av rentefradrag for rederibeskattede selskaper Med hensyn til rederibeskattede selskaper får rentebegrensningsregelen bare anvendelse på den delen av selskapets rentekostnader som kan fradras i alminnelig inntekt, jf. skatteloven 8-15 (4), se pkt ovenfor. Ved fastsettelse av rederibeskattede selskapers fradragsramme må det tas utgangspunkt i skattepliktig netto finansinntekt mv. beregnet etter skatteloven 8-15, annet til åttende ledd. Ettersom rederibeskattede selskaper ikke har rett til fradrag for avskrivninger i alminnelig inntekt, sml. 8-15, vil det i praksis ikke være avskrivninger å reversere. Heller ikke konsernbidrag vil påvirke rederibeskattede selskapers fradragsramme. Rederibeskattede selskaper har ikke rett til å avgi eller motta konsernbidrag med skattemessig virkning, se skatteloven 8-18 (1), annet punktum. 3.5 Hvilke lån omfattes? Innledning Rentebegrensningsregelen rammer som utgangspunkt bare renter betalt på gjeld til skattyters "nærstående", se skatteloven 6-41 (3). Slike renter omtales gjerne som interne renter. Unntaksvis rammer likevel rentebegrensningsregelen også eksterne renter, dvs. renter betalt på gjeld til andre långivere enn skattyters nærstående. Det er tale om tilfeller av eksterne lån som ellers kunne tjene til omgåelser av rentebegrensningsregelen. I pkt gjøres det rede for hvilke långivere som er å regne som skattyters nærstående. Hvilke eksterne lån som skal likestilles med interne lån, er behandlet i pkt

28 3.5.2 Interne lån: Lån fra nærstående part Skatteloven 6-41 (4) fastsetter hvilke långivere som skal regnes som skattyters nærstående. Nærståendedefinisjonen er vid. Rentebegrensningsregelen favner langt videre på långiversiden enn på låntakersiden, sml. pkt. 3.2 ovenfor. Utgangspunktet er at ethvert subjekt kan være skattyters nærstående. Det gjelder ingen begrensning med hensyn til subjektets organisasjonsform eller nasjonalitet. Ettersom lånefinansierte virksomheter får rentefradrag etter 6-40 uavhengig av hvem som er långiver, kunne en snever definisjon påvirke skattyter til gjeldsopptak hos långivere som ikke kunne være nærstående. En altomfattende definisjon avskjærer muligheten for slike tilpasninger. I tillegg til aksjeselskaper og andre upersonlige skattesubjekter, kan både deltakerlignede selskaper, fysiske personer (og enkeltpersonforetak), stat, kommuner og andre skattefrie enheter alle være skattyters "nærstående". Det er videre uten betydning om långiver er hjemmehørende i Norge eller i utlandet. Under høringsrunden bemerket flere instanser at rentebegrensningsregelens formål ikke tilsier at regelen rammer innenlandske transaksjoner. 109 Rentebegrensningsregelens formål er i hovedsak å forhindre internasjonale konserners utnyttelse av satsforskjeller mellom stater. 110 Denne type skatteplanlegging er ikke tilgjengelig for virksomheter som bare har virksomhet i Norge (og som fullt ut er underlagt ett skatteregime). 111 I forarbeidene påpeker likevel departementet at EØS-avtalen ikke tillater Norge å skille mellom grenseoverskridende og innenlandske transaksjoner. 112 Departementet så det heller ikke som noen god løsning å avgrense regelen mot långivere hjemmehørende innenfor EØS. 113 Skatteplanlegging med rentefradrag kan skje også gjennom selskaper etablert innenfor EØS Kravet til nærhet mellom skattyter og långiver Nærståendedefinisjonen er avgrenset med hensyn til forholdet mellom skattyter og långiver. Skatteloven 6-41 (4) peker på ulike relasjoner långiver kan ha til låntaker og holder ham for å være låntakers nærstående så fremt låntaker enten, "direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer [långiver] med minst 50 prosent", eller låntaker selv eies eller kontrolleres direkte eller indirekte i samme utstrekning av långiver. Ved at nærståendedefinisjonen knytter an til eier Prop. 1 LS ( ) s. 121 Ibid. s. 103 Se nærmere om problemstillingen i pkt. 5.1 nedenfor. Prop. 1 LS ( ) s. 130 Ibid. s

29 skap eller kontroll på minst 50 %, omfatter rentebegrensningsregelen interessefellesskap der risikoen for skattemessige tilpasninger er betydelig. 114 Eierskap på over 50 % gir bestemmende innflytelse over selskapet, og muligheten for skattemessige tilpasninger er påtakelig høyere enn ved lavere eierandeler. 115 Alle selskaper som er i samme konsern etter aksjeloven 1-3, er dermed å anse som nærstående. Figuren nedenfor gir en oversikt over nærståendedefinisjonens rekkevidde: 116 Datterselskaper er skattyters nærstående etter 6-41 (4), bokstav a). Bokstav b) omfatter skattyters morselskaper og personlige eiere, mens skattyters søsterselskaper er nærstående etter bokstav c). Etter bokstav d) omfatter definisjonen også familiemedlemmer av skattyters personlige eiere jf. bokstav b) samt selskaper eid av slike familiemedlemmer. Uttrykket "samboer" i bokstav d) har ikke noe klart definert meningsinnhold. Det finnes heller ingen generell samboerdefinisjon i norsk lov. Ved anvendelse av kriteriet må man derfor foreta en konkret vurdering, der det særlig legges vekt på om vedkommende lever i et ekteskapslignende forhold med skattyters nærstående etter bokstav b) Prop. 1 LS ( ) s. 123 Som Gjems-Onstad påpeker burde lovteksten i prinsippet stille krav om mer enn 50 % eierskap. Det kan forekomme selskap hvis eierskap er delt i to like andeler på 50%, der ingen eier har slik kontrollerende interesse som gir økt mulighet for skattemotiverte lånetransaksjoner, se Gjems-Onstad (2015) s Figuren er hentet fra Zimmer (2014a) s. 488 Sml. Gjems-Onstad (2015) s. 603 og lov om arv m.m. av 3. mars 1972 nr. 5 28a 26

30 Nærståendedefinisjonen er oppfylt dersom kravet om 50 % eierskap eller kontroll "har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret", se 6-41 (4), annet punktum. Bestemmelsen er et utslag av effektiviseringshensynet som gjennomsyrer Ettersom vurderingen ikke knyttes til et bestemt tidspunkt, unngår man at skattytere tilpasser seg ved salg og gjenkjøp av eierandeler like før og etter et skjæringstidspunkt. Reguleringen av skjæringstidspunktet påvirker imidlertid ikke klassifiseringen av rentene. Dersom långiver og låntaker bare har vært nærstående i deler av inntektsåret, er det bare renter som påløper i denne perioden, som skal regnes som interne renter Nærmere om eierkravet "Nærstående"-vilkåret oppfylles både ved direkte og indirekte eierskap på over 50 %. Ordlyden "direkte eierskap" omfatter primært eierskap av aksjer eller andeler. Det er uten betydning om aksjene eller eierandelen gir stemmerett i selskapet eller ikke, og både A- og B-aksjer er omfattet. 120 Det må antas at eierkravet også kan oppfylles ved andre egenkapitalinstrumenter enn aksjer eller selskapsandeler, for eksempel hybride finansielle instrumenter klassifisert som egenkapital. Kriteriet "indirekte eierskap" omfatter eierskap gjennom flere ledd. Det er tilstrekkelig at eierandelen i hvert ledd er minst 50 %, til tross for at en matematisk beregning av eierandelen vil lede til en lavere indirekte eierandel. 121 Man kan derfor ikke omgå rentebegrensningsregelen ved å plassere selskaper mellom långiver og låntaker for å "tynne ut" eierskapet. Dersom det foreligger flere nærstående til skattyter, skal man i henhold til forarbeidene ta hensyn til de nærståendes samlede innflytelse ved anvendelsen av nærståendedefinisjonen. 122 Som eksempel nevner forarbeidene at et selskap A som eies av selskapene B og C med 50 % hver, vil være nærstående til et selskap D der B og C samlet eier minst 50 %, se figur. At A og D i slike tilfeller er nærstående, må eventuelt Se Finansdepartementets vurderinger av spørsmålet i Prop. 1 LS ( ) s Gjems-Onstad (2015) s Løsningen gir god sammenheng med behandlingen av tilfeller der nærstående har stilt sikkerhet for bare deler av inntektsåret, se pkt nedenfor. Zimmer (2014a) s. 488 og Gjems-Onstad (2015) s. 605 Prop. 1 LS ( ) s. 123 Ibid. s