Grensen for konsernintern skatteplanlegging med rentefradrag

Transkript

1 Grensen for konsernintern skatteplanlegging med rentefradrag Kan rentebegrensningsregelen i skatteloven 6-41 suppleres av skatteloven 13-1 og den ulovfestede omgåelsesnormen? Kandidatnummer: 648 Leveringsfrist: 25. april 2017 Antall ord:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Aktualitet og problemstilling Kort om rentebegrensningsregelen i sktl Avgrensning Oversikt over rettskildebildet Videre fremstillingen FORHOLDET MELLOM ARMLENGDEPRINSIPPET I SKTL OG RENTEBEGRENSNINGSREGELEN I SKTL Generelt om armlengdeprinsippet i sktl Anvendelsesområdet til sktl ved lånetransaksjoner Grensen mellom sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen Endring av eierstruktur Innledning Grensen mellom nærståendedefinisjonen i sktl og interessefellesskapsbegrepet i sktl Kan sktl anvendes på tilpasninger utenfor nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4)? Virkninger av tilpasning utenfor nærståendedefinisjonen i stkl Rentekostnader under terskelbeløpet i sktl. 6-41(3) Innledning Kan sktl anvendes på tilpasninger under terskelbeløpet i sktl. 6-41(3)? Rentekostnader innenfor prosentsatsen i sktl. 6-41(3) Innledning Skattyter er tynt kapitalisert Høy rentesats Virkningen av at sktl kan supplere sktl ved rentekostnader innenfor prosentsatsen Fremføringsadgangen for ubrukte rentekostnader FORHOLDET MELLOM OMGÅELSESNORMEN OG RENTEBEGRENSNINGSREGELEN I SKTL Generelt om den ulovfestede omgåelsesnormen Vurderingstemaet Grunnvilkåret i

3 3.1.3 Totalvurderingen Tilpasning til rentebegrensningsregelens kvantitative vilkår Innledning Er rentebegrensningsregelen uttømmende? Fisjon for å etablere flere terskelbeløp Selskapsendringer for å øke gjeldsgraden Oppsummering Selskapsendringer som øker beregningsgrunnlaget i selskapet Innledning Betydning av at lovgiver kjente til omgåelsesmuligheten Fusjon for å øke skattemessig avskrivninger Fusjon for å øke driftsinntekter Øke alminnelig inntekt ved bruk av konsernbidrag Virkning av anvendelsen av omgåelsesnormen AVSLUTNING Oppsummering av gjeldende rett Rentebegrensningsregelens fremtid Forslag til innstramning av rentebegrensningsregelen Andre forslag av betydning for konsernintern skatteplanlegging med rentefradrag Er rentebegrensningsregelen EØS-stridig? LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Aktualitet og problemstilling Det alminnelige utgangspunktet for internasjonal fordeling av skatteinntekter er at selskapsoverskudd skal skattlegges der det oppstår, det vil si der produksjonen skjer eller merverdien skapes. Den økende globaliseringen og ulike satser for selskapsbeskatning har medført en utvikling hvor flernasjonale konserner flytter selskapsoverskudd fra høyskatteland til lavskatteland gjennom skattemotiverte tilpasninger. Slik tilpasning omtales gjerne som «overskuddsflytting». Overskuddsflytting kan gjennomføres på flere måter. En måte, som har vært særlig aktuell de siste årene, er overskuddsflytting gjennom rentefradrag. Flere europeiske land, deriblant Norge, har en generell fradragsrett for gjeldsrenter. 1 Høy selskapsbeskatning av overskudd og muligheten for fradrag for gjeldsrenter medfører en skattemessig forskjellsbehandling, som gjør det mer attraktivt å finansiere selskaper med gjeld fremfor egenkapital. Gjeldsfavorisering gir flernasjonale konserner insentiv til å plassere store deler av konsernets gjeld i selskaper hjemmehørende i høyskatteland med regler om rentefradrag. Motsvarende renteinntekter og fordringer kanaliseres til et annet konsernselskap hjemmehørende i et land med lav eller ingen beskatning av renteinntekter. På den måten kan flernasjonale konserner tilpasse seg de ulike skattereglene, og overskuddet kanaliseres ut over landegrensene. Norges skattepolitikk, med relativt høy selskapsskatt og regler om rentefradrag, har gjort det attraktivt for flernasjonale konserner å plassere gjeld i Norge. Denne utviklingen ledet til at det i 2014 trådte en ny rentebegrensningsregel i kraft i skatteloven Bestemmelsen begrenser muligheten for rentefradrag på selskapers renter av intern gjeld, og har til formål å motvirke bruk av gjeld og renter som virkemiddel for overskuddsflytting. Rentebegrensningsregelen i sktl er utformet som en sjablongbasert fradragsregel. Klare, objektive vilkår gjør det attraktivt for selskaper å tilpasse seg regelens anvendelsesområde, herunder regelens nærståendedefinisjon, terskelnivå og fradragsramme. Før ikrafttredelsen av sktl ble hovedregelen om rentefradrag for gjeldsrenter etter sktl. 6-40(1) begrenset etter to alternative grunnlag: Armlengdeprinsippet i sktl og den Se skatteloven 6-40(1). Heretter sktl. Armlengdeprinsippet i sktl innebærer at transaksjoner og avtaler inngått mellom tilknyttende parter skal være gitt på markedsmessige vilkår. Skal forklares nærmere under kapittel

5 ulovfestede omgåelsesnormen 4. Høyesterettsdommen, HR A (IKEA), er det nyeste eksempelet på et tilfelle hvor sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen ble anført som grunnlag for å nekte fradrag for gjeldsrenter på et konserninternt lån. Problemstillingen i denne oppgaven er om rentebegrensningsregelen i sktl uttømmende regulerer begrensning av rentefradrag ved konserninterne låneforhold. Med andre ord om rentebegrensningsregelen i sktl kan suppleres av armlengdeprinsippet i sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen. Jeg skal ta for meg ulike tilpasninger til rentebegrensningsregelen, og vurdere hvorvidt utformingen av sktl er til hinder for anvendelsen av sktl eller den ulovfestede omgåelsesnormen ved de aktuelle tilpasningene. 1.2 Kort om rentebegrensningsregelen i sktl Skattelovens hovedregel er at gjeldsrenter er fradragsberettiget, og gjelder også der kreditor og debitor er nærstående, jf. sktl. 6-40(1). Fra og med inntektsåret 2014 har skatteloven fått et unntak i sktl. 6-41, som begrenser retten til fradrag for renter på konserninterne lån. Rentebegrensningsregelen gjelder kun for selskaper og innretninger som nevnt i sktl. 6-41(1), og kommer ikke til anvendelse på fysiske låntakere. Regelen gjelder heller ikke for finansforetak 5 eller petroleumsselskaper som omfattes av petroleumsskatteloven 3 bokstav d, jf. sktl. 6-41(8) og (9). Skatteloven 6-41 ble innført som følge av at armlengdeprinsippet i sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen ble vurdert som utilstrekkelige til å hindre «uthuling» av selskapsskattegrunnlaget gjennom skatteplanlegging med rentefradrag. 6 Rentebegrensningsregelen har til formål å bidra til å gjøre det norske skattefundamentet mer robust, og samtidig hindre uheldig konkurransevridning mellom nasjonale og flernasjonale konsern. 7 Bestemmelsen skal avskjære kunstig høye gjeldsrentefradrag, og på den måte forhindre asymmetri som følge av at motsvarende renteinntekter kanaliseres til land med lav skatt. Utgangspunktet er at netto rentekostnader på gjeld til «nærstående» långiver, som «overstiger 5 millioner kroner», ikke kan fradras for den delen av rentekostnadene som «overstiger 25 %» Den ulovfestede omgåelsesnormen innebærer at et privatrettslig forhold kan omklassifiseres hvor skattyters disposisjon hovedsakelig er skattemessig motivert, og disposisjonen, ut fra en totalvurdering, strider mot skatteregelens formål. Skal forklares nærmere under kapittel 3.1. Definert i finansforetaksloven 1-3, jf. kapittel 2. Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s

6 av et angitt beregningsgrunnlag 8, jf. sktl. 6-41(1), jf. (3). Rentebegrensningsregelen begrenser rentefradraget som en andel av en resultatstørrelse (EBITDA 9 ). Både terskelnivået og fradragsrammen skal beregnes for hvert enkelt selskap, selv om selskapet inngår i et konsern. 10 Etter sktl. 6-41(3), 2. punktum skal rentefradrag avskjæres bare for det beløp av netto rentekostnader på gjeld til «nærstående» part, som overstiger fradragsrammen. Utgangspunktet er at det kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 % for å anses som «nærstående» etter sktl. 6-41(4). 11 Både nasjonale og utenlandske långivere omfattes. Det er tilstrekkelig at kravet til nærstående er «oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret», jf. sktl. 6-41(4), 2. punktum. I visse tilfeller skal gjeld opptatt hos en ekstern långiver likevel anses som gjeld opptatt hos en nærstående, jf. sktl. 6-41(6). Dette gjelder der en nærstående part har stilt sikkerhet for lånet, jf. bokstav a, eller der lån mellom nærstående selskaper gis indirekte via en uavhengig part, såkalt «back-to-back»-lån, jf. bokstav b. Visse typer sikkerhet er likevel å anse som eksterne etter FSFIN Ved vurderingen av hvorvidt fradragsrammen er overskredet, tar bestemmelsen utgangspunkt i skattyters «netto rentekostnader». Bestemmelsen skiller ikke mellom interne og eksterne renter, slik at eksterne renter inngår i beregningen av om fradragsrammen etter tredje ledd er overskredet. Selv om eksterne rentekostnader ikke i seg selv er gjenstand for avskjæring, kan de redusere fradragsmulighetene for interne rentekostnader, jf. sktl. 6-41(3). Eksempelvis hvor fradragsrammen er 100, mens netto rentekostnader er 150 (hvorav 100 er eksterne renter, mens 50 er interne renter). I dette eksempelet vil de eksterne rentene «fortrenge» fradragsmuligheten for de interne rentene, slik at alle de interne rentene (50) må avskjæres. Interne rentekostnader som avskjæres etter tredje ledd, skal tillegges debitorselskapets skattepliktige inntekt i det aktuelle inntektsåret. 12 De avskårne rentene kan fremføres til fradrag i alminnelig inntekt i påfølgende ti inntektsår, jf. sktl. 6-41(7). Anvendt på eksempelet over vil dette innebære at skattyters skattepliktige inntekt økes med 50. Tilsvarende andel kan fremføres til fradrag i påfølgende år Alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd tillagt netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger, jf. tredje ledd, første punktum. Mottatt konsernbidrag skal inkluderes i beregningsgrunnlaget, jf. Prop. 1 LS ( ) s Earnings Before Interest, Tax, Depreciation and Amortization. Prop. 1 LS ( ) s Nærståendedefinisjonen er illustrert i figur 2.1. Prop. 1 LS ( ) s

7 1.3 Avgrensning Jeg skal i denne oppgaven konsentrere meg om aktuelle tilpasninger til rentebegrensningsregelen for aksjeselskap og allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge, jf. sktl. 6-41(1) bokstav a, jf. 2-2(1). Problemstillinger som reiser seg for andre selskapsformer enn aksjeselskap, skal ikke behandles nærmere. Eventuelle problemstillinger vedrørende internasjonal skatterett, herunder forholdet mellom sktl og armlengdeprinsippet i OECD Model Tax Convention art. 9, faller også utenfor oppgaven. Utgangspunktet er at rentebegrensningsregelen i sktl begrenser den alminnelige hovedregelen om fradrag for «renter av skattyters gjeld» i sktl. 6-40(1). Skatteloven 6-41 forutsetter at kapitaloverføringen mellom selskapene er klassifisert som gjeld, og at selskapet betaler renter av denne gjelden. Spørsmål som reiser seg i forbindelse med den privatrettslige klassifiseringen av gjeld eller egenkapital, skal ikke behandles nærmere. Rentebegrepet skal heller ikke behandles nærmere. Jeg vil i denne oppgaven konsentrere meg om de skatterettslige spørsmålene som oppstår ved tilpasning til rentebegrensningsregelen i sktl Eventuelle regnskapsspørsmål eller selskapsrettslige problemstillinger som måtte reise seg i denne forbindelse faller utenfor oppgavens rammer. 1.4 Oversikt over rettskildebildet En metodisk utfordring i denne oppgaven er at rentebegrensningsregelen i sktl er en relativt ny regel. Det finnes foreløpig ingen rettspraksis og ligningspraksis på området. Det foreligger heller ingen rettspraksis eller ligningspraksis om rentebegrensningsregelens forhold til sktl eller den ulovfestede omgåelsesnormen. Det er så vidt meg bekjent hittil kun én bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om forholdet mellom sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen. 13 Rettskildematerialet i denne oppgaven består i hovedsak av rentebegrensningsregelens ordlyd og forarbeider 14. Siden bestemmelsen er relativt ny, vil både bestemmelsens ordlyd og forarbeider være tungtveiende rettskilder. Lovbestemmelsens formål og ligningstekniske hensyn vil også være relevante ved vurderingen BFU Prop. 1 LS ( ). Zimmer (2014a) s

8 Enkelte juridiske artikler tar for seg tilpasninger til rentebegrensningsregelen, herunder kommenterer kort forholdet til den ulovfestede omgåelsesnormen. 16 Forholdet til sktl er derimot i liten grad kommentert i juridisk teori, utover en henvisning til uttalelsen i forarbeidet til bestemmelsen. 1.5 Videre fremstillingen Jeg skal i denne oppgaven ta for meg i hvilke tilfeller rentebegrensningsregelen i sktl kan suppleres av armlengdeprinsippet i sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen. Jeg skal i det følgende behandle sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen hver for seg. Forholdet mellom rentebegrensningsregelen i sktl og armlengdeprinsippet i stkl skal behandles i kapittel 2. Jeg skal først redegjøre for armlengdeprinsippet i sktl i kapittel 2.1. Deretter skal jeg vurdere hvorvidt sktl er til hinder for å anvende sktl ved tilpasninger til nærståendedefinisjonen (kapittel 2.2), terskelnivået (kapittel 2.3) og fradragsrammen (kapittel 2.4). Betydningen for fremføringsadgangen for ubrukte rentekostnader vurderes under kapittel 2.5. Forholdet til den ulovfestede omgåelsesnorm skal behandles i kapittel 3. Også her skal det kort redegjøres for den ulovfestede omgåelsesnormen i kapittel 3.1, for deretter å vurdere hvorvidt utformingen av rentebegrensningsregelen i sktl er til hinder for anvendelsen av den ulovfestede omgåelsesnormen i kapittel 3.2. Hvorvidt omgåelsesnormen er anvendelig hvor tilpasningen ikke knytter seg til rentebegrensningsregelens kvantitative grenser, i dette tilfellet ulike selskapsendringer for å øke beregningsgrunnlaget, skal vurderes under kapittel 3.3. Oppgavens avslutning skal behandles i kapittel 4. Jeg skal først gi en oppsummering av gjeldende rett under kapittel 4.1, for deretter si noe kort om rentebegrensningsregelens fremtid under kapittel Banoun (2014), Folkvord (2015b), Gjems-Onstad (2015) s. 623 flg. 5

9 2 Forholdet mellom armlengdeprinsippet i sktl og rentebegrensningsregelen i sktl Det første jeg skal vurdere er i hvilke tilfeller armlengdeprinsippet i sktl kan avskjære fradrag for gjeldsrenter, herunder hvordan bestemmelsen supplerer rentebegrensningsregelen i sktl i de aktuelle tilfellene. 2.1 Generelt om armlengdeprinsippet i sktl Hovedregelen i konsernforhold er at hvert selskap i konsernet er selvstendige skattesubjekter. 17 Inntekter og kostnader må dermed tilordnes det selskap som har opparbeidet inntekten eller pådratt seg kostnaden. En side til dette er at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på alminnelige forretningsmessige vilkår, jf. aksjeloven/ allmennaksjeloven 3-9. Et tilsvarende utgangspunkt er lagt til grunn ved beskatning av konserninterne transaksjoner. Skatteloven 13-1 regulerer det skatterettslige «armlengdeprinsippet» i norsk rett. Armlengdeprinsippet i sktl innebærer at transaksjoner og avtaler inngått mellom tilknyttende parter skal være gitt på markedsmessige vilkår, det vil si at transaksjonene skal vurderes som om de var inngått mellom uavhengige parter under sammenlignbare omstendigheter. 18 Bestemmelsen gir ligningsmyndighetene hjemmel til å fastsette skattyters formue og inntekt ved skjønn når det foreligger inntektsreduksjon som følge av interessefellesskap mellom de kontraherende partene. Skatteloven 13-1 anses dermed både som en internprisingsregel og en tilordningsregel. 19 Skatteloven 13-1 legger opp til en to-leddet vurdering. For det første må skattyters formue eller inntekt være «redusert» som følge av «interessefellesskap», jf. sktl. 13-1(1). Bestemmelsen lister opp tre vilkår for anvendelse: Det må foreligge et «interessefellesskap» mellom partene i transaksjonen, skattyters skattepliktige formue eller inntekt må være «redusert» (inntektsreduksjon), og det må være årsakssammenheng mellom inntektsreduksjonen og interessefellesskapet, jf. «på grunn av». Hvis disse kumulative vilkårene er oppfylt, skal ligningsmyndighetene foreta en skjønnsmessig fastsettelse av skattyteres formue eller inntekt, jf. sktl. 13-1(3). Bestemmelsen gir lig Rt (Hydro Canada) s. 464, Rt (Telenor) avsnitt 41, Rt (Statoil Angola) avsnitt 35. Prop. 1 LS ( ) s Zimmer (2014a) s

10 ningsmyndighetene adgang til å justere transaksjonen mellom partene slik at den blir i overensstemmelse med de vilkår uavhengige parter ville avtalt. Det er dette som kalles «armlengdeprinsippet». Formålet til sktl er å motvirke omgåelser av skattelovgivningen, først og fremst omgåelser ved at inntekts- eller formuesposter søkes overført fra en skattyter til en annen ved skjev prisfastsettelse. 20 Bestemmelsen ble i sin tid utformet med sikte på å sikre effektiviteten av stedbunden beskatning mellom kommuner. 21 Det er imidlertid antatt at bestemmelsen også har et viktig anvendelsesområde som en nasjonal beskyttelsesbestemmelse mot ulovlig skatteflukt til utlandet. 22 Ved transaksjoner mellom uavhengige parter foreligger det ofte økonomiske interessemotsetninger, som vil være styrende for prisfastsettelsen. I tilfeller hvor transaksjonene foreligger mellom parter med sammenfallende interesser, typisk selskaper i samme konsern, vil det ikke oppstå slike interessemotsetninger. Manglende interessemotsetninger kan føre til at transaksjoner mellom selskaper blir brukt til å forskyve inntekter mellom konsernselskaper. Skatteloven 13-1 skal dermed forhindre at parter utnytter interessefellesskapet til å påvirke prisene på konserninterne transaksjoner, og samtidig forhindre skatteflukt til utlandet Anvendelsesområdet til sktl ved lånetransaksjoner Utgangspunktet er at sktl er en internprisingsregel. Bestemmelsens kjerneområde er særlig å korrigere uriktig prissetting av varer og tjenester som følge av interessefellesskap. Det er alminnelig antatt i rettspraksis og juridisk teori at sktl også kan anvendes på låneforhold, hvor skattyter er tynt kapitalisert 23 og/eller har høy rentesats. 24 I slike tilfeller vil sktl supplere den alminnelige fradragsbestemmelsen i sktl. 6-40(1), og begrense rentefradrag ved interne låneforhold. Dette ble senest uttrykkelig slått fast av Høyesterett i HR A (IKEA). 25 Utgangspunktet er at sktl kommer til anvendelse hvor debitor har oppnådd unaturlig høy gjeldsgrad og/eller rentesats, samt hvor øvrige lånevilkår avviker fra hva debitor kunne oppnådd på tilsvarende lån fra en uavhengig långiver. Tilsvarende vil sktl kunne an Ot.prp.nr.86 ( ) s. 75. Ot.prp.nr.26 ( ) s. 56. Ot.prp.nr.26 ( ) s. 56. Tynn kapitalisering innebærer at selskapet er finansiert med en høyere gjeldsgrad enn egenkapitalgrad. Det avgjørende er om debitorselskapet har fått høyere lån som følge av interessefellesskapet enn selskapet ville fått i det uavhengige markedet, ut fra selskapets lånebetjeningsevne, jf. sktl. 13-1(1). Ot.prp.nr. 26 ( ) s. 66, Prop.1 LS ( ) s. 105, Rt (Fornebo), LB (Scribona), Oslo byrett dom av 20. januar 1989 (Amoco I), Stoebner (2013) s , Skaar (2006) s , Zimmer (2011) s HR A (IKEA) avsnitt 81. 7

11 vendes på tilfeller av tykk kapitalisering, hvor norsk kreditor yter lån eller egenkapitaltilskudd til datterselskap i utlandet. 26 I slike tilfeller vil datterselskapets lånekapasitet ha betydning for hvilket lånebeløp morselskapet som kreditor skal tilordnes renteinntekt på. 27 Tykk kapitalisering skal ikke behandles nærmere i denne oppgaven. Konsekvensen av for høy belåning er at ligningsmyndighetene i medhold av sktl kan omklassifisere deler av det interne lånet til egenkapital. 28 Hvor rentesatsen er høyere enn markedsrente, kan ligningsmyndighetene tilsvarende justere den avtalte rentesatsen til markedsrente. 29 Virkningen av begge justeringene er at inntekten reduseres med rentekostnader som overstiger de rentekostnadene som selskapet hadde hatt om lånefinansieringen hadde vært etablert utenfor interessefellesskapet Grensen mellom sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen En problemstilling er om sktl kommer til anvendelse på skattemessige motiverte transaksjoner, men hvor det verken foreligger tynn kapitalisering eller ikke-armlengdes rentesats. Denne problemstillingen var oppe i HR A (IKEA). IKEA-konsernet foretok i 2007 en omorganisering av selskapsstrukturen, som medførte at IKEA Handel og Eiendom AS tok opp et betydelig konserninternt lån. Det interne lånet var gitt på armlengdes rentesats, og det var enighet om at lånevolumet var innenfor selskapets lånekapasitet; selskapet var ikke tynt kapitalisert. 30 Selve omstruktureringen er nærmere forklart under kapittel Hovedspørsmålet for Høyesterett var om IKEA Handel og Eiendom AS kunne nektes fradrag for renter på konserninterne lån med grunnlag i sktl. 13-1, eventuelt etter den ulovfestede omgåelsesnormen. Høyesterett konkluderte med at fradrag for gjeldsrenter på det interne lånet kunne nektes etter den ulovfestede omgåelsesnormen. Skatteloven 13-1 kunne ikke begrense fradrag i det konkrete tilfellet. 31 Dommen inneholder en prinsipiell uttalelse om grensen mellom sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen. Høyesterett foretok en konkret vurdering av anvendelsesområdet til sktl. 13-1, og legger til grunn at sktl ikke kommer til anvendelse der disposisjonsrek Skaar (2006) s Skaar (2006) s Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s HR A (IKEA) avsnitt 58. HR A (IKEA) avsnitt 82. 8

12 ker omfatter reelle egenkapitaldisposisjoner 32 som lovlig kan foretas etter norsk aksjelovgivning, jf. avsnitt 81. Etter førstvoterendes oppfatning vil vurderingstemaene i den ulovfestede omgåelsesnormen være velegnet for å bedømme slike disposisjonsrekker. Høyesterett åpner likevel for at sktl kan anvendes på de delene av slike disposisjonsrekker som faller innenfor bestemmelsens anvendelsesområde, eksempelvis internpris og tynn kapitalisering. 33 IKEA-dommen oppstiller her en grense mellom sktl og den ulovfestede omgåelsesnormen. Anvendelsesområdet til sktl er i hovedsak begrenset til saker om internprising, herunder strukturell justering av rentesats og lånevilkår, samt tilfeller av tynn og tykk kapitalisering. Utenfor disse tilfellene, må nektelse av fradragsrett på interne rentekostnader vurderes etter den ulovfestede omgåelsesnormen Disposisjoner som medfører utdeling av selskapets egenkapital. Eksempelvis utbytte eller utdeling i forbindelse med kapitalnedsettelser og fisjoner, jf. HR A (IKEA) avsnitt 53 og USKD s. 3. HR A (IKEA) avsnitt 81. 9

13 2.2 Endring av eierstruktur Innledning Rentebegrensningsregelen i sktl begrenser fradragsretten for renter på gjeld til «nærstående» långivere. Hvem som anses som «nærstående» er definert i bestemmelsens fjerde og sjette ledd. Utgangspunktet er at det kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 % for å anses som «nærstående» etter sktl. 6-41(4). Det er tilstrekkelig at kravet til nærstående er «oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret», jf. sktl. 6-41(4), 2. punktum. Selskaper som er gjeldsfinansiert med lån fra uavhengige parter vil falle utenfor regelens anvendelsesområde, forutsatt at ingen nærstående selskaper stiller sikkerhet for gjelden, jf. sktl. 6-41(1), jf. (4) og (6). Renter til eksterne långivere er dermed alltid fradragsberettiget etter hovedregelen i sktl. 6-40(1). Hva som anses som sikkerhet for gjeld etter sktl. 6-41(6) og aktuelle tilpasninger til dette unntaket, skal ikke vurderes nærmere. Figur 2.1. Nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4). 34 Forskjellen mellom interne og eksterne lån gjør det aktuelt for selskaper å tilpasse seg nærståendedefinisjonen i sktl Tilpasningen til grensen mellom eksterne og interne rentekostnader kan gjøres på flere måter. En aktuell tilpasning er nedsalg til under 50% eierandel eller kontroll, slik at man ikke lenger anses som nærstående. 35 Siden nærståendedefinisjonen også Figur hentet fra Zimmer (2014b) s Banoun (2014) s. 42, Folkvord (2015b) s. 338 og Gjems-Onstad (2015) s

14 omfatter kontroll, vil eksempelvis aksjonæravtaler eller oppdeling i A- og B-aksjer medføre at nærståendekravet likevel anses oppfylt, selv om vedkommende eier mindre enn 50% av aksjene i selskapet. Skattyter må dermed ha en reell innflytelse på mindre enn 50%. En slik tilpasning vil ofte være mindre ønskelig, blant annet ettersom nedsalg innebærer at man oppgir selskapsrettslig kontroll. 36 Siden nærståendedefinisjonen også omfatter «indirekte» eierskap eller kontroll, kan man ikke uten videre unngå rentebegrensningsregelen ved å fordele eierskap på flere selskaper. I henhold til forarbeidene til sktl er det tilstrekkelig for å konstatere «indirekte» eierskap eller kontroll at eierandelen er minst 50 % i hvert ledd, selv om den indirekte eierandelen blir lavere enn 50 %. 37 Dette gjelder uavhengig av hvor mange mellomliggende selskaper debitorselskapet eies eller kontrolleres gjennom. 38 Eventuell samlet innflytelse må også tas hensyn til ved vurderingen av nærståendekravet. 39 Hvor debitorselskapet A eies av selskap B og C med 50 %, vil A være nærstående med selskap D dersom B og C samlet eier minst 50 % av D. 40 Eksempelvis kan tre uavhengige konsern etablere et felles finansieringsselskap, hvor hver eier 33%. 41 Datterselskap kan dermed finansieres via finansieringsselskapet. For at en slik tilpasning skal stå seg overfor rentebegrensningsregelen, må det ikke foreligge noen aksjonæravtale mellom eierselskapene. Figur 2.2. Tre uavhengige konsern (A, B, C) etablerer et felles finansieringsselskap (D) Folkvord (2015b) s. 338 og Gjems-Onstad (2015) s. 630 Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s Tilsvarende Prop. 1 LS ( ) s

15 Fremstillingen av tilpasningene overfor er bare noen av tilpasningene som kan foretas i forbindelse med nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4). I dette avsnittet skal jeg ta for meg i hvilke tilfeller sktl kan avskjære rentekostnader ved endring av eierstruktur til under 50% eierandel/kontroll, jf. sktl. 6-41(4). Jeg skal i det følgende redegjøre kort for grensen mellom nærståendedefinisjonen i sktl og interessefellesskapsbegrepet i sktl (kapittel 2.2.2), for deretter å vurdere hvorvidt sktl er til hinder for anvendelsen av sktl. 13-1, hvor nærståendedefinisjonen i sktl ikke er oppfylt (kapittel 2.2.3) Grensen mellom nærståendedefinisjonen i sktl og interessefellesskapsbegrepet i sktl En problemstilling som reiser seg i forbindelse med tilpasninger til rentebegrensingsregelens nærståendebegrep i sktl. 6-41(4), er grensen mot interessefellesskapsbegrepet i sktl Utgangspunktet er at det kan foretas en skjønnsmessig inntektsfastsettelse dersom skattyters inntekt mv. er redusert som følge av «direkte eller indirekte interessefellesskap» med annen person, selskap eller innretning, jf. sktl. 13-1(1). Hva som menes med «interessefellesskap» er ikke definert i lovteksten. I vid forstand kan interessefellesskapsbegrepet forstås som tilfeller av fravær av interessemotsetninger. Interessefellesskapsbegrepet er nærmere definert i forarbeidene til endringen av sktl (1) [nå 13-1(1)]. Det avgjørende er at interessefellesskapet gir den ene part «en faktisk innflytelse over den annens disposisjoner på vesentlig samme måte som f.eks. en deltaker i et foretak». 42 Forarbeidene fastslår videre at «[i]nnflytelsesgrunnlaget er i prinsippet likegyldig», og nevner blant annet «eiendomsrett til en dominerende aksjepost, faktisk monopol på salg av råvarer eller energi, et utstrakt låne- eller kredittforhold m.v.». 43 Siden ordlyden i sktl er ment å være en videreføring av den tidligere bestemmelsen, vil tilsvarende kunne legges til grunn ved tolkning av interessefellesskapsbegrepet i sktl. 13-1(1). 44 Interessefellesskap kan dermed oppstå på flere måter. Den mest praktiske formen for interessefellesskap oppstår ved direkte og indirekte eierskap. Eksempelvis vil interessefellesskapsbegrepet omfatte både forholdet mellom mor- og datterselskaper og forhold mellom søsterselskaper i konserner Ot.prp.nr.26 ( ) s. 66. Ot.prp.nr.26 ( ) s. 66. Ot.prp.nr.86 ( ) s

16 Et spørsmål er hva som ligger i uttrykket «dominerende» aksjepost. Hva som anses som en «dominerende» aksjepost, beror på selskapets størrelse og aksjespredning. 45 Jo større selskap og aksjespredning, desto mindre eierandel kreves for å inneha en dominerende innflytelse over selskapet. Utgangspunktet er at beslutninger av generalforsamlingen krever alminnelig flertall, jf. asl./asal. 5-17(1). Ved 50% eierandel i selskapet har aksjonæren en bestemmende innflytelse over selskapet. Aksjonæren har rådighet over stemmeflertallet på generalforsamling, samt rett til å velge flertallet av selskapets styremedlemmer, jf. asl./asal. 6-3(1). Eierandel på minst 50% vil dermed normalt være tilstrekkelig til å konstatere interessefellesskap. 46 Interessefellesskap kan også foreligge ved lavere eierandeler. Etter asl./asal. 5-17(1) krever beslutninger av generalforsamling «flertall av de avgitte stemmer». En aksjonær kan dermed inneha rådighet over stemmeflertallet på generalforsamling ved lavere eierandel enn 50%, eksempelvis hvor selskapet har flere passive aksjonærer, eller hvor det foreligger aksjonæravtale eller vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger. Ved eierandel lavere enn 50% må det foretas en konkret vurdering, hvor det avgjørende er hvorvidt det foreligger andre forhold som tilsier at skattyter utøver en kontrollfunksjon. 47 I juridisk teori er det antatt at eierandel på mindre enn en tredjedel bare unntaksvis vil være tilstrekkelig. 48 Interessefellesskap antas å foreligge også der det ikke foreligger eierskap over den annen part. Eksempelvis nevnes familie- og slektskapsforhold, låne- og kredittforhold, panthaver eller annet avtaleforhold. 49 I slike tilfeller må det foretas en konkret vurdering av om innflytelsen er tilstrekkelig til å konstatere interessefellesskap. Interessefellesskapsbegrepet i sktl. 13-1(1) skal forstås videre enn nærståendebegrepet i sktl. 6-41(4). 50 Det vil dermed kunne oppstå situasjoner hvor sktl kommer til anvendelse på tilpasninger som faller utenfor sktl Skaar (2006) s Se eksempelvis sktl. 6-41(4). Skaar (2006) s Skaar (2006) s Ot.prp.nr.26 ( ) s. 66 og Gjems-Onstad (2015) s Tilsvarende lagt til grunn i Prop. 1 LS ( ) s

17 2.2.3 Kan sktl anvendes på tilpasninger utenfor nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4)? Spørsmålet er om sktl er til hinder for anvendelsen sktl. 13-1, hvor nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4) ikke er oppfylt. Drøftelsen vil være den samme hvor debitorselskapet er tynt kapitalisert og/eller har høy rentesats. Nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4) er utformet som en objektiv grense. I henhold til ordlyden er långiver enten nærstående eller ikke. Hvor lovgiver har utformet bestemmelsen med en slik kvantitativ grense for anvendelse, antas lovgiver å ha akseptert at skattyter legger seg helt opp til lovtekstens ordlyd. Ordlyden kan med andre ord tolkes antitetisk. Betydningen av kvantitative grenser har særlig vært problematisert i forbindelse med anvendelsen av den ulovfestede omgåelsesnormen. 51 Ut fra rettspraksis kan det utledes en generell rettssetning om at domstolen skal være varsom med å anvende omgåelsesnormen på utpregede positivrettslige regler. 52 Selv om betydningen av kvantitative grenser ikke er problematisert i forhold til anvendelsen av sktl. 13-1, vil de samme hensynene gjøre seg gjeldende også her. Et sentralt formål med å benytte kvantitative grenser er å gi stor grad av forutsigbarhet til skattyter. Skattyter må kunne innrette seg etter lovteksten, og dermed også forutse de skattemessige virkningene av sine disposisjoner. Ved å åpne for at sktl kan supplere sktl ved tilpasninger utenfor nærståendedefinisjonen, reduseres skattyters forutsigbarhet. Både lovtekniske hensyn og hensynet til forutsigbarhet og rettssikkerhet for skattyter taler mot en slik forståelse. Likevel vil skattyter ved tilpasninger til nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4) befinne seg utenfor anvendelsesområdet til rentebegrensningsregelen. Utgangspunktet er at kvantitative vilkår sier noe om grensen for regelens anvendelse, men ikke hva som gjelder utenfor dette avgrensede området. 53 Hva som gjelder utenfor dette området, må vurderes ut fra andre lovbestemmelser. Reglene kommer her til anvendelse på ulikt faktum, og det oppstår dermed ikke motstrid mellom dem. 54 Anvendt på denne problemstillingen, oppstiller nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4) yttergrensen for rentebegrensningsregelens anvendelse. Hvor skattyter tilpasser seg under lovtekstens grense, vil sktl ikke være til hinder for at sktl kan anvendes, hvor sistnevn Omtales nærmere under kapittel 3.2. Se bl.a. Rt (INA) s Eckhoff (2001) s Eckhoff (2001) s

18 tes vilkår er oppfylt. 55 Skattyter vil i slike tilfeller ikke få begrenset rentefradrag fordi vedkommende er nærstående til långiver, men fordi det foreligger et interessefellesskap mellom skattyter og långiver etter sktl Se figur 2.3. Konklusjonen er at sktl ikke er til hinder for anvendelsen av sktl. 13-1, hvor nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4) ikke er oppfylt Virkninger av tilpasning utenfor nærståendedefinisjonen i stkl Vurderingen overfor viser at forskjellsbehandlingen av interne og eksterne rentekostnader medfører tilpasninger til rentebegrensningsregelen. Likevel vil rentefradrag i visse tilfeller kunne begrenses etter sktl. 13-1, forutsatt at bestemmelsens vilkår er oppfylt. Dette gjelder særlig tilpasninger hvor eierandelen eller kontrollandelen er lavere enn 50% eller hvor det foreligger andre forhold som er tilstrekkelig til å etablere interessefellesskap mellom långiver og låntaker, eksempelvis slekts- eller kredittforhold. Figur 2.3. Grensen mellom nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4) og interessefellesskapsbegrepet i sktl. 13-1(1). Den røde streken illustrerer nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4). Eksempelet innledningsvis, hvor uavhengige konserner etablerer et felles finansieringsforetak hvor hver eier 33%, vil dermed i enkelte tilfeller kunne oppfylle interessefellesskapsvilkåret i sktl. 13-1(1). Inkluderes derimot et konsern til, slik at hver eier 25% av finansieringsselskapet, vil tilpasningen i større grad kunne stå seg overfor sktl En viktig konsekvens av anvendelsen av sktl. 13-1, i motsetning til sktl. 6-41, er at skattyter ikke kan fremføre avskåret rentefradrag. 56 Etter sktl justeres rentekostnadene til arm Prop. 1 LS ( ) s Se skatteloven 6-41(7). 15

19 lengdes rentekostnader, for deretter å anvende sktl. 6-40(1) på korrigerte størrelsene. Ubrukte rentefradrag bortfaller uten fremføringsadgang. Basert på drøftelsen overfor vil tilpasninger til nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4) i større grad være aktuelt utenfor anvendelsesområdet til sktl I slike tilfeller vil verken sktl eller 13-1 begrense retten til fradrag for gjeldsrentene. Eventuelle tilpasninger må dermed vurderes etter den ulovfestede omgåelsesnormen (se kapittel 3.2). 16

20 2.3 Rentekostnader under terskelbeløpet i sktl. 6-41(3) Innledning Utgangspunktet er at sktl kun kommer til anvendelse hvor selskapet har netto rentekostnader som overstiger 5 millioner kroner, jf. sktl. 6-41(3), 1. punktum. Overstiger rentekostnadene terskelbeløpet, kommer rentebegrensningsregelen til anvendelse på alle gjeldsrentene, ikke bare den del av rentene som overstiger 5 millioner kroner. 57 Et selskap kan dermed tilpasse seg rentebegrensningsregelen i sktl ved å redusere netto rentekostnader under terskelbeløpet. Ved rentekostnader på 5 millioner kroner eller mindre kan selskapet kreve full fradrag, uavhengig av om rentene gjelder intern eller ekstern gjeld. En annen tilpasning kan være å fisjonere selskapet i flere mindre selskaper, og dermed etablere flere terskelbeløp. Denne tilpasningen skal jeg vurdere nærmere i forbindelse med omgåelsesnormen under kapittel Kan sktl anvendes på tilpasninger under terskelbeløpet i sktl. 6-41(3)? Spørsmålet er om sktl er til hinder for anvendelsen av sktl. 13-1, hvor skattyter har netto rentekostnader på 5 millioner eller mindre, jf. sktl. 6-41(3). Drøftelsen vil være den samme hvor skattyter er tynt kapitalisert og/eller har høy rentesats. Terskelbeløpet i sktl. 6-41(3) er etter sin ordlyd utformet som en kvantitativ terskel. Problemstillingen reiser flere av de samme argumentene som under nærståendedefinisjonen i kapittel Også i denne forbindelse kan det anføres at lovgiver antas å ha akseptert at skattyter legger seg helt oppunder terskelbeløpet. Formålet med terskelbeløpet er delvis å sikre forutsigbarhet for skattyter, og samtidig lette administrasjonen av rentebegrensningsregelen. 58 Administrative hensyn og hensynet til forutsigbarhet og rettssikkerhet for skattyter taler her mot at sktl kan supplere sktl ved tilpasninger under terskelbeløpet. Imidlertid oppstiller terskelbeløpet, på samme måte som nærståendedefinisjonen i sktl. 6-41(4), yttergrensen for anvendelsesområdet til rentebegrensningsregelen. Hva som gjelder utenfor dette området, må vurderes ut fra andre lovbestemmelser. Hvor skattyter tilpasser seg utenfor rentebegrensningsregelens anvendelsesområde, vil sktl ikke være til hinder for at sktl kan anvendes hvor sistnevntes vilkår er oppfylt. Det avgjørende i slike tilfeller er ikke størrelsen på skattyters rentekostnader, men hvorvidt skattyters inntekt er redusert som følge av det konserninterne låneforholdet, jf. sktl Se figur 2.3 for illustrasjon Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s

21 Konklusjonen er at sktl ikke er til hinder for at sktl kan anvendes hvor skattyter har netto rentekostnader på 5 millioner eller mindre, jf. sktl. 6-41(3). Hvorvidt problemstillingen vil komme på spissen i praksis er noe usikkert. Selv for mindre selskaper kan det vanskelig tenkes tilfeller hvor selskapet er tynt kapitalisert eller har høy rentesats, og samtidig befinner seg under terskelnivået. En armlengdevurdering etter sktl er også svært ressurskrevende for ligningsmyndighetene. Omkostningene ved å foreta en slik vurdering vil ofte være større enn skattevirkningene, og kan dermed resultere i at færre slike saker blir prøvd i praksis. 18

22 2.4 Rentekostnader innenfor prosentsatsen i sktl. 6-41(3) Innledning Utgangspunktet er at et selskap ikke kan kreve fradrag for det beløp av netto rentekostnader på gjeld til nærstående part, som overstiger 25 % av beregningsgrunnlaget, jf. 6-41(3), 1. og 2. punktum. Prosentsatsen er utformet som et objektivt vilkår. Etter bestemmelsens ordlyd er det dermed uten betydning hvorvidt lånet er gitt på markedsmessige vilkår eller ikke. Hvor vilkårene for å nekte fradrag etter sktl er oppfylt, herunder prosentsatsen er overskredet, kan sktl avskjære rentekostnader på armlengdes lånevolum etter sktl Skattyter vil i slike tilfeller ikke kunne høres med at fradrag likevel må aksepteres som følge av at lånet er utformet på armlengdes vilkår etter sktl At rentebegrensningsregelen i realiteten går lengre enn armlengdeprinsippet er kritisert i juridisk teori. 60 Jeg skal ikke gå nærmere inn i denne kritikken. En tilpasning til rentebegrensningsregelen i sktl. 6-41, vil dermed være å tilpasse selskapets netto rentekostnader slik at de ikke overstiger 25% av beregningsgrunnlaget. Ved netto rentekostnader innenfor fradragsrammen, får selskapet fullt fradrag for rentekostnadene, uavhengig av om rentene knytter seg til en intern långiver, jf. sktl. 6-41(3). Selv om eksterne rentekostnader ikke er gjenstand for avskjæring, vil eksterne rentekostnader inngå i utnyttelsen av fradragsrammen og dermed fortrenge fradragsmuligheten for interne rentekostnader, jf. sktl. 6-41(3). Hvor et konsernselskap har høye eksterne rentekostnader, eksempelvis tilsvarende 25% av beregningsgrunnlaget, vil det i stedet være aktuelt å konvertere det interne lånet til egenkapital. 61 En slik gjeldskonvertering vil også være gunstig siden egenkapitalen senere skattefritt kan tilbakebetales som innbetalt aksjekapital, jf. sktl (2), 2. punktum. En annen mulig tilpasning kan være å foreta en konsernintern allokering av gjelden, eksempelvis legge intern og ekstern gjeld i ulike selskaper. 62 I slike tilfeller beregnes fradragsrammen for hvert enkelt selskap, selv om selskapet inngår i et konsern. 63 Konsernet kan dermed enten allokere en stor andel ekstern gjeld til selskap hjemmehørende i Norge 64, eller begrense det norske selskapets interne rentekostnader under fradragsrammen i sktl. 6-41(3). Det er særlig den sistnevnte tilpasningen som reiser grensespørsmål mot sktl Prop. 1 LS ( ) s. 109 og 113. Folkvord (2015b) s. 324, Gjems-Onstad (2015) s Banoun (2014) s. 42. For et eksempel på en slik tilpasning, se NOU 2014:13, figur 8.3, s Prop. 1 LS ( ) s NOU 2014:13 s

23 Problemstillingen i dette avsnittet er om sktl kan begrense fradragsrett for rentekostnader innenfor prosentsatsen i sktl. 6-41(3). Det er med andre ord et spørsmål om rentebegrensningsregelen i sktl er til hinder for anvendelsen av armlengdeprinsippet i sktl Jeg skal nedenfor vurdere problemstillingen under forutsetningen at selskapet er tynt kapitalisert (kapittel 2.4.2) og hvor rentesatsen er høy (kapittel 2.4.3). Forutsetter i det følgende at de øvrige vilkårene i sktl er oppfylt Skattyter er tynt kapitalisert. Jeg skal først vurdere forholdet mellom sktl og 13-1, hvor skattyter er tynt kapitalisert. Under kapittel skal jeg vurdere lånekapasitetsvurderingen etter sktl. 13-1, holdt opp mot sktl Deretter, under kapittel , skal jeg vurdere om armlengdeprinsippet i sktl kan begrense rentefradrag innenfor prosentsatsen i sktl. 6-41(3) Lånekapasitetsvurderingen etter sktl. 13-1, sammenholdt med sktl Det første som må vurderes er om tilpasninger innenfor prosentsatsen i sktl. 6-41(3) innebærer at vilkåret om inntektsreduksjon i sktl. 13-1(1) er oppfylt. Dette er i realiteten et spørsmål om i hvilken grad dagens rentebegrensningsregel i sktl forhindrer tilpasning i form av tynn kapitalisering ved konserninterne lån, sammenlignet med vurderingen etter sktl Utgangspunktet etter sktl er at netto rentekostnader på gjeld til nærstående långiver, som overstiger 5 millioner kroner, ikke kan fradras for den delen av rentekostnadene som overstiger 25% av et nærmere bestemt beregningsgrunnlag, jf. sktl. 6-41(3). Dagens rentebegrensningsregel tar utgangspunkt i fradrag begrenset som andel av resultat, og er ikke utformet som en klassisk tynn kapitaliseringsregel. Beregningsgrunnlaget tar utgangspunkt i selskapets skattemessige EBITDA, og gir en indikator på debitorselskapets gjeldsbetjeningsevne Dersom andelen av rentekostnader er uforholdsmessig høy sammenlignet med EBIT- DA, er dette en indikator på at gjelden ikke er markedsmessig. 67 Hvorvidt et selskap er å anse som tynt kapitalisert ble før ikrafttredelsen av sktl vurdert etter armlengdeprinsippet i sktl Det avgjørende er om debitorselskapet har fått høyere lån som følge av interessefellesskapet enn selskapet ville fått i det uavhengige markedet ut fra selskapets lånebetjeningsevne. Det er med andre ord et spørsmål om selskapets inntekt er «redusert» som følge av det konserninterne låneforholdet, jf. sktl. 13-1(1). Hvor lånevolum overstiger selskapets lånekapasitet, vil den overskytende rentebelastningen antas å utgjøre en inntektsreduksjon Hvorvidt selskapet har tilstrekkelig kontantstrøm/overskudd til å betjene lånet. NOU 2014:13 s NOU 2014:13 s

24 Vurderingstema for hvorvidt det foreligger inntektsreduksjon ble første gang oppstilt av Høyesterett i Rt (Fornebo). Saken gjaldt spørsmålet om et selskap var tynt kapitalisert. Høyesterett la til grunn at interessefellesskapet må ha resultert i en ordning som «ikke er forretningsmessig rimelig og naturlig». Dette utgangspunktet er fulgt opp i senere praksis om tynn kapitalisering. 68 Hva som nærmere ligger i «forretningsmessig rimelig og naturlig» beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. OECD har i sine retningslinjer 69 oppstilt en tre-trinns modell ved vurderingen av om debitorselskapets inntekt er ansett «redusert» som følge av konserninterne låneforhold. Utgangspunktet er at den kontrollerte transaksjonen 70 skal legges til grunn slik den er avtalt mellom partene. 71 For å vurdere om den kontrollerte transaksjonen har medført noen inntektsreduksjon, må det foretas en sammenligning av betingelsene i den kontrollerte transaksjonen med betingelsene i en tilsvarende ukontrollert transaksjon Dersom det ikke finnes tilstrekkelig sammenlignbare transaksjoner, må den aktuelle transaksjonens forretningsmessighet avgjøres ut fra en vurdering av disposisjonens innhold og det aktuelle selskapets interesser. 74 Utgangspunktet er at lånekapasitetsvurderingen skal foretas som om en uavhengig långiver ville ha bedømt debitorselskapets lånekapasitet. Ut fra rettspraksis og juridisk teori, sammenholdt med OECDs retningslinjer punkt 1.36 og punkt D.1.2. kan det utledes en ikkeuttømmende liste over relevante økonomiske faktorer i vurderingen av et konsernselskaps lånekapasitet. Det må foretas en bred sammensatt vurdering, hvor selskapets finansieringsstruktur og selskapets kontantstrøm vil være sentrale momenter. 75 Selskapets finansieringsstruktur har gjennomgående vært et sentralt moment ved ligningsmyndighetenes vurdering av om et selskap kan anses som tynt kapitalisert. 76 Med selskapets finansieringsstruktur menes selskapets eksisterende egenkapital og gjeld, og gir uttrykk for både selskapets egenkapitalandel (forholdet gjeld/egenkapital) og selskapets egenkapital som andel av totalkapitalen. Begge størrelsene er balansebaserte størrelser, og tar utgangspunkt i Se for eksempel Rt (Storhaugen Invest) avsnitt 48, Rt avsnitt 39, Rt (Statoil Angola) avsnitt 37. OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations. Transaksjon mellom to nærstående parter. OECD Guidelines (2010) pkt Transaksjon mellom uavhengige parter. OECD Guidelines (2010) pkt Rt (Statoil Angola) avsnitt 43. Fulgt opp i Rt (Telecomputing) avsnitt 57. Se LB (Scribona) og LB (Nycomed). Se for eksempel Oslo byrett dom av 20. januar 1989 (Amoco I) og LB (Scribona). 21

25 selskapets eiendeler som representerer reelle verdier i selskapets balanse. 77 Tidligere hadde petroleumsskatteloven 3 bokstav h 78 en rentebegrensningsregel som oppstilte et krav om 20 % egenkapitalandel i petroleumsselskaper. Selv om regelen knyttet seg til oljerelatert industri, var det omdiskutert om krav om 20% egenkapitalandel skulle gjelde som en alminnelig tommelregel, også utenfor oljebeskatningen. Skatteetaten har i senere tid distansert seg fra en slik forståelse. 79 De siste årene har ligningsmyndighetene gått over til å legge større vekt på debitors kontantstrøm ved vurderingen av lånekapasitet. 80 Mye av bakgrunnen for dette er at balansestørrelser kan manipuleres, eksempelvis ved «å blåse opp» verdiene av eiendelene. 81 Balansen kan også oppstille enkelte typer balanseposter som i mindre grad representerer reelle verdier, eksempelvis goodwill. 82 Debitorselskapets kontantstrøm gir indikasjon på selskapets rentedekningsgrad og gjeldsbetjeningsevne. Selskapets rentedekningsgrad uttrykkes ved forholdstallet EBITDA/rentekostnader og gjeldsbetjeningsevnen ved forholdstallet gjeld/ebitda. 83 Begge disse størrelsene tar utgangspunkt i selskapets skattemessige resultat (EBITDA), og gir en indikasjon på selskapets evne til å betjene renter og avdrag på lån. Oppsummert har vurderingen om et selskap anses som tynt kapitalisert etter 13-1 beveget seg fra en vurdering med utgangspunkt i balansestørrelser, herunder selskapets egenkapitalandel, til å legge større vekt på selskapets rentekostnader som andel av resultat (EBITDA). Utviklingen i ligningspraksis illustrerer at vurderingen av om et selskap er tynt kapitalisert etter sktl i hovedsak begrunnes ut fra samme forholdstall som etter sktl. 6-41: Rentekostnader som andel av selskapets skattemessige EBITDA. Problemstillingen er videre om den nye rentebegrensningsregelen medfører en tilsvarende prosentvis begrensning av skattyters rentefradrag som etter lånekapasitetsvurderingen i sktl I utgangspunktet vil vurderingen av hva som utgjør armlengdes rentekostnader bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det kan dermed vanskelig oppstilles et presist nivå for begrensning Skaar (2006) s Opphevet i Sørdal (2011) s. 74. Skaar (2006) s. 533 og Olsen (2015) s. 73, andre spalte. Prop. 1 LS ( ) s.111 og NOU 2014:13 s Skaar (2006) s Olsen (2015) s. 73, andre spalte og Berg-Rolness (2016) s

26 I henhold til forarbeidene til sktl antas det likevel at en prosentandel på 25 eller 30% av skattemessig EBITDA ikke innebærer at begrensningen av rentefradrag etter sktl går lengre enn det som følger av armlengdeprinsippet i sktl Denne uttalelsen er derimot kritisert i juridisk teori, hvor den gjennomgående oppfattelsen er at sktl i realiteten vil gå mye lengre enn sktl Det kan dermed utledes en generell oppfattelse om at sktl trolig vil innebære en tilsvarende eller strengere prosentvis begrensning av rentefradrag, sammenlignet med sktl En slik oppfattelse kan også utledes av Scheelutvalgets utredning, hvor den nye rentebegrensningsregelen anses som en «operasjonalisering av armlengdeprinsippet når det gjelder rentefradrag». 86 Ut fra momentene overfor vil den nye rentebegrensningsregelen trolig medfører en tilsvarende prosentvis begrensning av rentefradrag for tynt kapitaliserte selskaper, sammenlignet med armlengdeprinsippet i sktl Tynt kapitaliserte selskaper vil normalt ha netto rentekostnader som overstiger 25% av skattemessig EBITDA, og dermed helt eller delvis få avskåret rentekostnader på interne lån etter den nye rentebegrensningsregelen. Sktl vil dermed gjøre det mindre aktuelt for selskaper å være tynt kapitalisert Kan armlengdeprinsippet i sktl begrense rentefradrag innenfor fradragsrammen i sktl. 6-41? Basert på drøftelsen overfor vil vurderingen av hvorvidt et selskap er tynt kapitalisert etter sktl. 13-1, sammenlignet med anvendelsen av rentebegrensningsregelen i sktl. 6-41, lede til tilnærmet samme resultat. Der fradragsrammen i sktl. 6-41(3) antas å innebære en tilsvarende begrensning av skattyters rentekostnader som etter armlengdeprinsippet i sktl. 13-1, vil spørsmålet om sktl kan suppleres av sktl ikke komme på spissen. Likevel kan det ut fra ligningspraksis tenkes tilfeller hvor lånekapasitetsvurderingen etter sktl medfører en annen prosentvis begrensning av skattyters rentefradrag enn etter sktl Se figur 2.4. Ulikheten henger først og fremst sammen med at lånekapasitetsvurderingen etter sktl er skjønnsmessig, slik at vektingen av selskapets finansieringsstruktur og kontantstrøm vil variere ut fra den konkrete saken. I hovedsak kan vedtak om tynn kapitalisering fordeles i to grupper: i) vedtak begrunnet ut fra selskapets egenkapitalandel og ii) vedtak begrunnet ut fra selskapets gjeldsbetjeningsevne (EBITDA). I slike tilfeller blir spørsmålet hvilket regelsett som skal anvendes Prop. 1 LS ( ) s Gjems-Onstad (2015) s. 611 og Folkvord (2015b) s NOU 2014:13 s

27 Figur 2.4. Sktl leder til en lavere prosentvis begrensning av skattyters rentefradrag enn sktl. 6-41(3) Høy gjeldsgrad Hvor selskapets egenkapitalandel i større grad vektlegges, vil lånekapasitetsvurdering etter sktl basere seg på andre regnskapsmessige størrelser enn etter sktl. 6-41; balansestørrelser i stedet for resultatstørrelser. Teoretisk kan det oppstå tilfeller hvor selskap anses som tynt kapitalisert etter sktl på grunn av høy gjeldsgrad, men som likevel får full fradragsrett for rentekostnader etter sktl som følge av at selskapet har høy skattemessig EBITDA. Problemstillingen er om rentebegrensningsregelen i sktl i slike tilfeller er til hinder for anvendelsen av sktl Det er med andre ord et spørsmål om sktl uttømmende regulerer det nevnte tilfellet. Hvorvidt sktl anses som uttømmende beror på en konkret tolkning, hvor særlig rentebegrensningsregelens formål og lovgivers hensikt vil være sentral. Rentebegrensningsregelen i sktl er utformet som en sjablongregel, med en kvantitativ prosentsats. Etter sin ordlyd er det avgjørende for fradragsrett hvorvidt rentekostnadene overstiger fradragsrammen i sktl. 6-41(3). Selskapets finansieringsstruktur, herunder egenkapitalandel, er uten betydning. Hvor lovgiver har utformet bestemmelsen med en slik kvantitativ fradragsramme, antas lovgiver å ha akseptert at skattyter legger seg helt opp til lovtekstens ordlyd. 87 Et sentralt formål med å benytte kvantitative grenser er å gi stor grad av forutsigbarhet til skattyter. Skattyter må kunne innrette seg etter lovteksten, og dermed også forutse de skattemessige virkningene av sine disposisjoner. Ved å åpne for at sktl kan supplere sktl ved rentekostnader innenfor prosentsatsen, reduseres skattyters forutsigbarhet. Både lov- 87 Se blant annet Rt (INA). 24

28 tekniske hensyn og hensynet til forutsigbarhet og rettssikkerhet for skattyter taler mot en slik forståelse. Fradragsrammen er også begrunnet i administrative hensyn. Den skjønnsmessige vurderingen etter sktl er ansett som svært ressurskrevende for ligningsmyndighetene, særlig på låneforhold i flernasjonale virksomheter. 88 Utformingen av rentebegrensningsregelen som en enkel og sjablongmessig begrensningsregel, vil trolig resultere i færre ressurskrevende vurderinger etter sktl Administrative hensyn taler også for at sktl må forstås uttømmende. På den annen side er hovedformålet bak rentebegrensningsregelen å motvirke at renteinntekter kanaliseres til lavskatteland gjennom skatteplanlegging med rentefradrag. Skatteloven 6-41 skal styrke det norske skattegrunnlaget ved å begrense retten til rentefradrag i konserninterne låneforhold. Skatteloven 13-1 har på sin side til formål å motvirke omgåelser av skattelovgivningen, først og fremst omgåelser ved at inntekts- eller formuesposter søkes overført fra en skattyter til en annen ved skjev prisfastsettelse. 90 Skatteloven 13-1 gir uttrykk for et generelt tilordningsprinsipp, og skal sikre effektiv fordeling av skatteinntekter mellom tilknytende skattytere. Som et tilordningsprinsipp forhindrer sktl samtidig skatteflukt til utlandet. 91 Skatteloven 6-41 og 13-1 er to ulike regelsett, som i realiteten har samme formål: Forhindre svekkelse av det norske skattegrunnlaget. Mens sktl skal forhindre misbruk, skal sktl sikre effektiv fordeling av beskatning. Formålet bak regelsettene er ikke motstridende, men virker side om side. Ved å åpne for at sktl kan supplere sktl. 6-41, vil formålet bak sktl styrkes. Effektiv fordeling av beskatning reduserer muligheten for overskuddsflytting, og bidrar samtidig til å sikre et mer effektivt vern av det norske skattegrunnlaget. Disse momentene gjør seg særlig gjeldende der vurderingene etter sktl og 13-1 er forskjellige, slik som hvor selskap anses tynt kapitalisert ut fra egenkapitalandel. Egenkapitalandel inngår ikke i vurderingen etter sktl. 6-41, og det vil dermed være særlig viktig å supplere rentebegrensningsregelen med sktl i slike tilfeller. På den måten forhindres omgåelser av rentebegrensningsregelen og hovedregelen om fradragsrett for gjeldsrenter. En slik forståelse er også lagt til grunn i forarbeidene til sktl. 6-41: «Begrensningsregelen skal ikke være til hinder for at ligningsmyndighetene også anvender sktl. 13-1, dersom vilkå Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s Ot.prp.nr.86 ( ) s. 75. Ot.prp.nr.26 ( ) s

29 rene etter sistnevnte bestemmelse er oppfylt». 92 Tilsvarende er lagt til grunn i juridisk teori, uten nærmere problematisering. 93 At sjablongbaserte regler ikke er til hinder for anvendelsen av armlengdeprinsippet i sktl. 13-1, kan også utledes av forarbeidene til den tidligere minstekapitalregelen i petroleumsskatteloven 3 bokstav h. 94 Forholdet mellom armlengdeprinsippet og kvantitative rentebegrensningsregler er også vurdert i OECD BEPS action 4. Det fremheves i rapporten at det ikke er noe i veien for at enkelte stater velger å anvende en «fixed ratio rule», slik som den norske regelen, sammen med armlengdeprinsippet. 95 Rapporten er fulgt opp i forslaget til EU s Anti-Tax Avoidance Directive 96, hvor det innledende uttales at en implementering av reglene mot skatteunndragelse ikke skal påvirke skattyternes forpliktelser etter armlengdeprinsippet eller hindre nasjonale staters rett til å justere skattyters inntekt i samsvar med armlengdeprinsippet, hvor sistnevnte kommer til anvendelse. 97 Siden rentebegrensningsregelen i EU-direktivet er en sjablongmessig rentebegrensningsregel, med en kvantitativ prosentsats tilsvarende den norske, vil uttalelsen være et relevant moment ved tolkningen av forholdet mellom sktl og Selv om formålet med en kvantitativ prosentsats er å sikre forutsigbarhet for skattyter, vil hensynet til skattyters forutsigbarhet ikke utgjøre et svært tungtveiende hensyn i denne sammenheng. Norske skattytere har ved konserninterne transaksjoner en plikt til å inngå transaksjoner, herunder låneforhold, på vanlig forretningsmessige vilkår, jf. asl./asal Tilsvarende følger av armlengdeprinsippet i sktl Hvor skattyter tar opp et konserninternt lån, som ikke tilsvarer det vedkommende ville fått i det uavhengige markedet, kan skattyter ikke høres med at en skjønnsmessig redusering av rentekostnadene etter sktl. 13-1(3) strider mot hensynet til forutsigbarhet. Ved å inngå et låneforhold på forretningsmessige vilkår vil sktl ikke komme til anvendelse, og problemstillingen vil ikke være aktuell. Basert på de overnevnte momentene tilsier både formålet bak rentebegrensningsregelen og lovgivers hensikt at sktl ikke skal forstås uttømmende hvor skattyter er tynt kapitalisert begrunnet i selskapets egenkapitalandel. Ved å unnlate å anvende sktl i slike tilfeller, vil et selskap kunne oppnå fradrag for rentekostnader av gjeld som skulle vært ansett som egenkapital. En slik forståelse vil ikke være i samsvar med rentebegrensningsregelens tilsiktede formål Prop. 1 LS ( ) s Se eksempelvis Zimmer (2014b) s. 475 og Berg-Rolness (2016) s Ot.prp.nr.12 ( ) s OECD BEPS action 4 (2015), kapittel 11, punkt 205. Cdir 2016/1164 EU. Planlagt implementert i EU-landene innen 31. desember 2018, jf. direktivets art. 11. Cdir 2016/1164 EU, pkt

30 Konklusjonen er at rentebegrensningsregelen i sktl ikke er til hinder for at det kan anvendes korrigerte rentestørrelser fastsatt i medhold av sktl. 13-1, hvor selskapet har høy gjeldsgrad. Virkningen og utøvelsen av suppleringsadgangen mellom sktl og 13-1 gjøres rede for under kapittel Lav gjeldsbetjeningsevne (EBITDA) Ligningspraksis illustrerer at ligningsmyndighetene også kan vedta at et selskap anses som tynt kapitalisert, kun basert på en vurdering av selskapets gjeldsbetjeningsevne (EBITDA). Eksempelvis hvor selskapets egenkapital i hovedsak består av goodwill. 98 Problemet oppstår der ligningsmyndighetene ved denne vurderingen i realiteten fastsetter en lavere fradragsramme enn etter sktl Skattyter vil her «snytes» for et delvis rentefradrag, sammenlignet med anvendelsen av sktl På samme måte som overfor, er problemstilling hvorvidt sktl i slike tilfeller er til hinder for anvendelsen av sktl Formålet og lovgivers hensikt med sktl vil her være sentral. Hvor skattyter anses tynt kapitalisert ut fra skattemessig EBITDA, vil lånekapasitetsvurderingen etter sktl basere seg på samme forholdstall som etter sktl. 6-41: Selskapets gjeldsbetjeningsevne (EBITDA). Som følge av at fradragsrammen etter sktl er noe strengere enn etter sktl. 6-41, vil formålet bak sktl styrkes ved å åpne for supplering av sktl Administrative hensyn og lovtekniske hensyn trekker i motsatt retning. Lovgiver har ved utformingen av rentebegrensningsregelen valgt en klar prosentsats ut fra det bestemte beregningsgrunnlaget. Lovgiver antas å ha fastsatt et akseptabelt prosentnivå for rentefradrag ut fra skattyters skattemessige EBITDA. Ved å åpne for at sktl kan supplere sktl i slike tilfeller, vil lovgivers vurdering settes til side. Rentebegrensningsregelen vil også miste sin betydning, dersom en begrensning av rentefradrag ved konserninterne låneforhold tilstrekkelig kan ivaretas ved å anvende sktl alene. Når lovgiver tross sktl har sett behovet for en ny rentebegrensningsregel, taler dette for at sktl må forstås uttømmende i slike tilfeller. 98 Skaar (2006) s

31 Videre vil en vurdering av skattyters gjeldsbetjeningsevne etter sktl. 13-1, i tillegg til sktl. 6-41, medføre en dobbeltbehandling. Lånekapasitetsvurderingen etter sktl tilfører ingen andre sentrale momenter eller hensyn enn de som allerede er ivaretatt gjennom sktl Ligningsmyndighetene utsettes dermed for ekstra arbeid, uten at vurderingen har noen selvstendig betydning. Både administrative og lovtekniske hensyn taler for at sktl må forstås uttømmende i det aktuelle tilfellet. Selv om lånekapasitetsvurderingen etter sktl i slike tilfeller styrker formålet bak sktl. 6-41, må lovgivers hensikt bak rentebegrensningsregelen tillegges avgjørende vekt i denne sammenheng. Hvor selskaper anses som tynt kapitalisert basert på selskapets EBITDA, tilføres ingen andre sentrale momenter eller hensyn enn de som allerede er ivaretatt gjennom sktl En ytterligere vurdering etter sktl. 13-1, i tillegg til sktl. 6-41, vil medføre at sktl mister sin betydning. Konklusjonen er dermed at sktl må anses å være til hinder for anvendelsen av sktl. 13-1, hvor skattyter har lav gjeldsbetjeningsevne (EBITDA) Høy rentesats Jeg skal nå gå over til å vurdere om tilsvarende gjelder hvor avtalt rentesats er høyere enn markedsrente på et tilsvarende lån. Jeg skal under kapittel vurdere rentesatsspørsmålet etter sktl. 13-1, holdt opp mot sktl Deretter, under kapittel , skal jeg vurdere om sktl er til hinder for anvendelsen av sktl Rentesatsspørsmålet etter sktl. 13-1, sammenholdt med sktl Utgangspunktet er at sktl er anvendelig der skattyters avtalte rentesats avviker fra armlengdes sats på tilsvarende lån. Ved inngående lån, det vil si hvor debitorselskapet er hjemmehørende i Norge, er det avgjørende hvorvidt avtalt rentesats er satt høyere enn det rentesatsen hadde blitt uavhengig av interessefellesskapet. 99 Det første som må vurderes er i hvilken grad dagens rentebegrensningsregel i sktl forhindrer tilpasninger ved bruk av høy rentesats ved konserninterne lån, sammenlignet med vurderingen etter sktl Hvorvidt skattyters inntekt er redusert som følge av konserninterne låneforholdet etter sktl. 13-1, må vurderes ut fra OECD Guidelines tre-trinns modell. For å vurdere om den kontrol- 99 Skaar (2006) s

32 lerte transaksjonen har medført noen inntektsreduksjon, må det foretas en sammenligning av betingelsene i den kontrollerte transaksjonen med betingelsene i en tilsvarende ukontrollert transaksjon. 100 I henhold til rettspraksis stipuleres en armlengdes rentesats ofte som en basisrente i lånevalutaen (eksempel NIBOR 101 3, 6, 9 eller 12 måneder) tillagt en rentesatsmargin. 102 Rentemarginens størrelse avhenger av kredittrisikoen, det vil si debitors betalingsevne og -vilje. 103 Konserntilknytning, type lån og løpetid er relevante momenter ved fastsettelsen av rentemarginens størrelse. 104 Eksempelvis vil et ansvarlig lån, det vil si lån som står tilbake for annen gjeld, normalt ha større risiko og dermed høyere rente. Hvor den avtalte rentesatsen er høyere enn armlengdes rentesats, oppnår debitorselskapet tilsvarende høyere rentefradrag. I slike tilfeller vil ligningsmyndighetene, i medhold av sktl. 13-1, redusere rentesatsen til armlengdes rentesats, for deretter å redusere selskapets rentekostnader tilsvarende armlengdes rentesats. Etter rentebegrensningsregelen i sktl foretas det derimot en sjablongmessig begrensning av skattyters rentekostnader, uavhengig av om den avtalte rentesatsen på lånet er armlengdes eller ikke. I henhold til forarbeidene til sktl. 6-41, vil bestemmelsen gjennomgående ikke vil gå lengre enn det som følger av armlengdeprinsippet. 105 Forholdet til rentesatsspørsmålet kommenteres ikke nærmere. Hva som utgjør armlengdes rentesats og rentekostnader etter sktl og størrelsen av avskårne interne rentekostnader etter sktl. 6-41, er imidlertid to svært forskjellige vurderinger. Siden rentesatsspørsmålet beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, kan det også vanskelig oppstilles et presist nivå for begrensning. Selv om departementets uttalelse tilsier at fradragsrammen etter sktl. 6-41(3) hovedsakelig vil tilsvare armlengdeprinsippet i sktl. 13-1, vil det trolig oppstå en rekke tilfeller hvor anvendelsen av sktl og 6-41 leder til ulike prosentvis begrensning av skattyters rentefradrag ved interne lån OECD Guidelines (2010) pkt.1.33 NIBOR er en forkortelse for Norwegian Interbank Offered Rate, som er den gjennomsnittlige pengemarkedsrenten ved utlån mellom banker (interbankrente). LE (Conoco): LIBOR + 1%, LB (Nycomed): 6 måneder USD LIBOR + 0,5%, LB (Lyse Energi): 3 måneder NIBOR + 2%. Carlsen (2012) s LB (Lyse Energi), LB (Nycomed). Prop. 1 LS ( ) s

33 Er rentebegrensningsregelen i sktl til hinder for anvendelsen av sktl ved bruk av høy rentesats På samme måte som ved tynn kapitalisering, oppstår spørsmålet om forholdet mellom sktl og Figur 2.4 vil være illustrerende også her. Problemstillingen er om rentebegrensningsregelen i sktl er til hinder for anvendelsen sktl. 13-1, hvor rentesatsen er høy. Det må foretas en konkret tolkning av sktl. 6-41, hvor formål og lovgivers hensikt vil være sentral. Problemstillingen reiser flere av de samme momentene som under drøftelsen av tynn kapitalisering basert på selskapets egenkapitalandel under kapittel Om betydningen av kvantitative grenser, hensynet til forutsigbarhet og lovgivningstekniske hensyn viser jeg til den overnevnte drøftelsen. Også i denne forbindelse vil hovedformålet bak rentebegrensningsregelen styrkes ved å åpne for at sktl kan supplere sktl Effektiv fordeling av beskatning reduserer muligheten for overskuddsflytting, og bidrar samtidig til å sikre et mer effektivt vern av det norske skattegrunnlaget. Hvor vurderingene etter sktl og 6-41 er forskjellige, slik som ved bruk av høy rentesats, er det særlig viktig at låneforholdet også vurderes etter sktl Hvis ligningsmyndighetene unnlater å anvende sktl der rentesatsen er høy, vil rentebegrensningsregelen i enkelte tilfeller gi fradrag for rentekostnader som ikke reflekterer en armlengdes rentesats. Anvendelsen av sktl nødvendiggjør dermed en supplering av sktl i slike tilfeller. Konklusjonen er at rentebegrensningsregelen i sktl ikke er til hinder for anvendelsen av korrigerte rentestørrelser fastsatt i medhold av sktl. 13-1, ved bruk av høy rentesats. Virkningen og utøvelsen av suppleringsadgangen mellom sktl og 13-1 skal redegjøres for under kapittel

34 2.4.4 Virkningen av at sktl kan supplere sktl ved rentekostnader innenfor prosentsatsen Oppsummert er rentebegrensningsregelen i sktl ikke til hinder for anvendelsen av armlengdeprinsippet i sktl. 13-1, hvor selskapet har høy gjeldsgrad og/eller har høy rentesats. Resultatet antas å være et annet hvor skattyter etter sktl anses som tynt kapitalisert hovedsakelig begrunnet i gjeldsbetjeningsevnen (EBITDA). Problemstillingen er hvordan sktl skal suppleres av sktl i slike tilfeller. Vurderingen antas å være tilsvarende hvor skattyter har høy gjeldsgrad og/eller benytter høy rentesats. Hvor det eventuelt vil være forskjeller, kommenteres disse uttrykkelig. Utgangspunktet er at sktl kun gir ligningsmyndighetene hjemmel til å fastsette skattyters inntekt ved skjønn, men ikke en selvstendig beskatningsrett av den korrigerte inntektsligningen. 106 Skatteplikt og fradragsrett må dermed bero på de alminnelige skattereglene. Rentebegrensningsregelen i sktl gir heller ingen selvstendig hjemmel for fradragsrett, men begrenser hovedregelen om alminnelige fradragsretten for gjeldsrenter i sktl. 6-40(1). Ut fra skattelovens system, skal sktl. 6-40(1) først anvendes på den korrigerte inntektsligningen fastsatt i medhold av sktl Fradragsretten etter sktl. 6-40(1) skal deretter eventuelt begrenses etter sktl. 6-41, hvor sistnevntes vilkår er oppfylt. Enkelt sagt virker sktl og sktl etter hverandre i tid, slik at sktl anvendes på korrigerte rentestørrelser fastsatt etter sktl Tilsvarende er også lagt til grunn i forarbeidene til sktl Forarbeidene nevner at ved anvendelsen av sktl skal benyttes korrigerte rentekostnader fastsatt etter sktl Samme forståelse er følger av OECD BEPS action 4, hvor det foreslås at armlengdeprinsippet skal anvendes før anvendelsen av en «fixed ratio rule». 108 Basert på drøftelsen over kan det utledes en to-leddet vurdering for begrensning av fradragsrett for interne rentekostnader, ved tilfeller hvor både sktl og sktl kommer til anvendelse. Ligningsmyndighetene skal først, i medhold av sktl. 13-1, foreta en skjønnsmessig reduksjon av skattyter rentekostnader. Hvor selskapet er tynt kapitalisert vil ligningsmyndighetene omklassifisere deler av selskapets interne gjeld til egenkapital. Ved høy rentesats vil ligningsmyndighetene redusere rentesatsen til en armlengdes rentesats. I begge tilfeller innebærer denne justeringen at selskapets rentekostnader reduseres tilsvarende det rentekostnadene ville ha vært om lånet hadde vært tatt opp hos en uavhengig långiver Skatteetaten (2017) s Prop. 1 LS ( ) s OECD BEPS action 4 (2015), kapittel 11, pkt

35 Deretter vil ligningsmyndighetene benytte de korrigerte rentekostnadene ved vurderingen av om prosentsatsen i sktl. 6-41(3) er overskredet. Hvor rentekostnadene er innenfor prosentsatsen, vil skattyter ha full fradragsrett etter sktl. 6-41(3), jf. 6-40(1). På denne måten sikres det at selskap ikke kan tilpasse seg fradragsrammen, og dermed oppnå maksimalt rentefradrag innenfor prosentsatsen i sktl. 6-41(3). Skattyter vil kun få fradrag for rentekostnader tilsvarende det debitorselskapet ville fått uavhengig av interessefellesskapet, selv om selskapets netto rentekostnader ikke overstiger 25% av skattemessige EBITDA. En viktig konsekvens ved at regelsettene virker etter hverandre i tid, er at nedjusterte rentekostnader etter sktl bortfaller uten fremføringsadgang. At avskårne rentekostnader etter sktl ikke kan fremføres samsvarer med hensynet bak regelen. Skattyter ville ikke hatt ikke-armlengdes rentekostnader om låneforholdet hadde vært inngått mellom uavhengige parter. Skattyter kan dermed heller ikke fremføre slike rentekostnader. 32

36 2.5 Fremføringsadgangen for ubrukte rentekostnader Jeg skal nå gå over til å se på rentekostnader som overstiger fradragsrammen i sktl. 6-41(3). Utgangspunktet er at interne rentekostnader som overstiger fradragsrammen, kan fremføres til fradrag i alminnelig inntekt i påfølgende ti inntektsår, jf. sktl. 6-41(7). Problemstillingen er om sktl kan supplere sktl hvor fradragsrammen er overskredet, slik at skattyter bare kan fremføre armlengdes rentekostnader til fradrag. Illustrert ved figuren under, er spørsmålet er om skattyter kan kreve fremført rentekostnader tilsvarende den stiplete linjen (påstand), eller om fremføringsadgangen er begrenset til det skraverte feltet (armlengdes rentekostnader). Figur 2.5. Fremføringsadgang for ubrukte rentekostnader. I henhold til ordlyden i sktl er det uten betydning hvorvidt lånet er gitt på armlengdes vilkår etter sktl. 13-1, hvor skattyters netto rentekostnader overstiger 25% av selskapets skattemessige EBITDA. Rentefradrag kan dermed avskjæres hvor prosentsatsen er overskredet, uten å foreta en ytterligere vurdering av om rentekostnadene også er armlengdes etter sktl I slike tilfeller vil skattyter kunne fremføre ikke-armlengdes rentekostnader til fremføring. På den annen side er sktl ikke er til hinder for anvendelsen av sktl. 13-1, hvor vilkårene er oppfylt, se kapittel og I forlengelsen av dette utgangspunktet kan det anføres at sktl kan anvendes på korrigerte rentestørrelser uavhengig av om fradragsrammen er overskredet eller ikke. Dette kan blant annet utledes av forarbeidene til den nå opphevede petrsktl. 3 bokstav h. 109 En tilsvarende forståelse er også lagt til grunn i juridisk teori. Berg-Rolness fremhever at anvendelse av sktl på korrigerte rentestørrelser fastsatt etter sktl. 13-1, er nødvendig på grunn av fremføringsadgangen for ubrukt rentefradrag etter sktl. 6-41(7) Se Ot.prp.nr.12 ( ) s Berg-Rolness (2016) s

37 Forholdet til sktl i forbindelse med fremføringsadgangen for ubrukte rentekostnader, er derimot ikke problematisert i forarbeidene til sktl Fremføringsadgangen er begrunnet i å bedre mulighetene for rentefradrag i virksomheter der resultatet varierer over tid. 111 Variasjonen i resultat kan være større i enkelte typer virksomheter. Visse virksomheter har en lang investeringshorisont, og gjennomsnittlig løpetid på lån i slike virksomheter vil være lengre. 112 Fremføringsadgangen er dermed begrunnet i hensynet til likhet mellom ulike typer virksomheter. At rentekostnadene skal være armlengdes er ikke fremhevet som noe argument. Ubrukte rentekostnader antas uansett å utgjøre en liten risiko for overskuddsflytting. En slik supplerende vurdering vil også være svært ressurskrevende for skattemyndighetene. Formålet bak fremføringsadgangen og administrative hensyn taler for at ligningsmyndighetene i praksis kan avskjære rentefradrag etter sktl. 6-41, og herunder fremføre avskårne rentekostnader, uavhengig av om rentekostnadene er armlengdes. Konklusjonen er at sktl ikke skal anvendes til å begrense fremføringsadgangen til ubrukte rentekostnader. Fremføringsadgangen er begrunnet ut fra hensynet til likhet mellom virksomheter, og hensynet bak armlengdeprinsippet i sktl vil ikke gjøre seg gjeldende i denne sammenheng. Skattyter kan dermed kreve fremført rentekostnader tilsvarende den stiplete linjen (påstand) i figur 2.5. Fremføringsadgangen etter sktl. 6-41(7) kan kun benyttes i den grad de avskårne rentekostnadene er innenfor fradragsrammen, jf. 6-41(7), 2. punktum, jf. (3) 4. punktum. Fremføringsadgangen forutsetter at selskapets forhold endres, enten ved at gjeldsbetjeningsevnen øker eller andelen interne renter reduseres. 113 Spørsmålet om fremføringsadgangen på ubrukte rentekostnader vil dermed trolig kun komme på spissen i et fåtall tilfeller Prop. 1 LS ( ) s Prop. 1 LS ( ) s Gjems-Onstad (2015) s

38 3 Forholdet mellom omgåelsesnormen og rentebegrensningsregelen i sktl Jeg går nå over til å drøfte i hvilke tilfeller den ulovfestede omgåelsesnormen kan avskjære fradrag for gjeldsrenter, herunder hvordan omgåelsesnormen supplerer rentebegrensningsregelen i sktl i de aktuelle tilfellene. I det følgende skal jeg først redegjøre for den ulovfestede omgåelsesnormen (kapittel 3.1). Deretter skal jeg vurdere hvorvidt utformingen av rentebegrensningsregelen i sktl er til hinder for anvendelsen av den ulovfestede omgåelsesnormen (kapittel 3.2). Problemstillingen skal illustreres ved to tilpasninger til rentebegrensningsregelens kvantitative grenser: Fisjon for å etablere flere terskelbeløp (kapittel 3.2.3) og selskapsendringer for å øke gjeldsgrad innenfor prosentsatsen (kapittel 3.2.4). Hvorvidt omgåelsesnormen er anvendelig hvor tilpasningen ikke knytter seg til rentebegrensningsregelens kvantitative grenser, i dette tilfellet ulike selskapsendringer for å øke beregningsgrunnlaget, skal vurderes under kapittel Generelt om den ulovfestede omgåelsesnormen 114 Utgangspunktet er at privatrettslige begreper og transaksjonsmønstre skal legges til grunn for den skattemessige bedømmelsen. 115 Skattyter har en rettslig handlefrihet til å velge om og i hvilke former aktiviteten skal utøves. Den rettslige formen skattyter har valgt kan i enkelte tilfeller stå i et sterkt spenningsforhold til disposisjonens underliggende økonomiske realitet. I slike tilfeller oppstår spørsmål om rekarakterisering av det privatrettslige forholdet, det vil si om og i hvilken grad det skal legges til grunn et annet privatrettslig forhold for beskatningen enn det som er foretatt mellom partene. 116 Formålet bak den ulovfestede omgåelsesnormen er å hindre at skattyter foretar skattemotiverte transaksjoner som går klar av den alminnelige skattelovgivningen, men som likevel er i strid med skattereglenes formål. Hensynet til likebehandling av skattereglene, samt rettferdighet og effektivitet i beskatningen er grunnleggende hensyn bak den generelle omgåelsesnormen. 117 Utgangspunktet er at like tilfeller ikke skal få ulike skattemessige effekter, som følge av at skattyter utnytter skattereglene ved å foreta kunstige tilpasninger Lovgivningsprosess for å lovfeste omgåelsesnormen, se NOU 2016:5. Zimmer (2014a) s. 41. Zimmer (2014a) s. 64. NOU 2016:5 s og Berg-Rolness (2016) s

39 Den ulovfestede omgåelsesnormen er utviklet gjennom høyesterettspraksis og juridisk teori, og består av ett grunnvilkår og en totalvurdering. 118 Grunnvilkåret er formulert som at det «hovedsakelige formålet med disposisjonen må ha vært å spare skatt». I tillegg til grunnvilkåret, kreves det at det ut fra en totalvurdering av «disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen», jf. HR A (IKEA) avsnitt 84 med henvisning til oppsummeringen i Rt (ConocoPhillips III) og Rt (Dyvi) avsnitt 37. Om omgåelsesnormens anvendelsesområde og grensen mot sktl. 13-1, viser jeg til kapittel Vurderingstemaet Utgangspunktet er at det er transaksjonen som gir skattefordelen som skal vurderes i forhold til egenverdikravet. 119 Hvor transaksjonen inngår i en transaksjonskjede, skal det foretas en samlet bedømmelse av de disposisjoner som inngår i en «naturlig helhet» med «nær indre sammenheng». 120 Det er antatt at omgåelsesnormen også kan anvendes på unødvendige og klart skattemotiverte mellomledd og sluttledd, selv om transaksjonsrekken samlet sett har forretningsmessig formål. En slik forståelse ble lagt til grunn i HR A (IKEA) avsnitt 91, som igjen viser til Rt (Aker Maritime) avsnitt 52. Førstvoterende i IKEA-dommen la videre til grunn at omgåelsesnormen også må få anvendelse på unødvendige metoder for å gjennomføre et ellers nødvendig transaksjonsledd, jf. avsnitt 93. Den ulovfestede omgåelsesnormen kan dermed anvendes på ethvert forretningsmessig unødvendig og skattemotivert enkeltledd i en transaksjonsrekke, eller unødvendige metoder for å gjennomføre et ellers nødvendig transaksjonsledd Grunnvilkåret Grunnvilkåret knytter seg til skattyters formål med den eller de aktuelle disposisjonene som er foretatt. Vilkåret er nærmere beskrevet i en rekke høyesterettsavgjørelser, hvor det avgjørende for vurderingen er skattyters subjektive formål. Utgangspunktet er at skattebesparelsen må være det «hovedsakelige» formålet med transaksjonen. Dette begrepet er i rettspraksis forstått som at skattebesparelsen må fremstå som den klart viktigste motivasjonsfaktoren for disposi Se blant annet Rt (Hex), Rt (Dyvi), Rt (ConocoPhillips III), HR A (IKEA) Banoun (2003) s Rt (Telenor) avsnitt 49, Rt (ConocoPhillips I) avsnitt 43, Rt (Dyvi), avsnitt og HR A (IKEA) avsnitt

40 sjonen. 121 Det må foretas en avveining av disposisjonens skattemessige motiv opp mot forretningsmessige motiver, hvor skatteformålet må være det mest tungtveiende formålet. Skattyters subjektive motivasjon ved disposisjonen må bero på en konkret helhetsvurdering av de opplysninger som foreligger i saken. Ved denne vurderingen skal vanlig bevisbyrderegler legges til grunn. 122 Hvor den dominerende virkningen av disposisjonen er at skattyter sparer skatt av noe omfang, er det en sterk presumsjon for at skattebesparelsen har vært den viktigste motivasjonsfaktoren, jf. Rt (Telenor) avsnitt I slike tilfeller presumeres grunnvilkåret å være oppfylt, med mindre skattyter godtgjør at skattebesparelsen likevel ikke var den viktigste motivasjonsfaktoren for gjennomføringen av disposisjonen Totalvurderingen I tillegg til grunnvilkåret må det vurderes hvorvidt disposisjonen, ut fra en totalvurdering, strider mot skattereglenes formål. For at disposisjonen skal kunne settes til side etter den ulovfestede omgåelsesnormen, kreves det som utgangspunkt forholdsvis klar motstrid mellom transaksjonens virkninger og skattereglenes formål. 124 Det er særlig formålet bak den skatteregelen som er forsøkt omgått og de som er brukt som virkemiddel i forsøket, som er sentral. 125 Hvorvidt disposisjonen anses å være i strid med den aktuelle skatteregelens formål beror på en konkret vurdering, hvor blant annet disposisjonens virkning, herunder forretningsmessige egenverdi, skattyters formål og omstendighetene for øvrig, er momenter av betydning. Utgangspunktet er at alle momenter som kaster lys over hvorvidt det fremstår som stridende mot skatteregelens formål å legge disposisjonen til grunn, er relevante ved totalvurderingen, jf. «omstendighetene for øvrig» Rt (Telenor) avsnitt 49 og Rt (Hydro Canada) side 465. Rt (Dyvi) avsnitt 42. Presumsjonen er fulgt opp i Rt (Hex) avsnitt 43, Rt (Dyvi) avsnitt 42 og Rt (ConocoPhillips III) avsnitt 51. Rt (Zenith), side Se blant annet Rt (Hydro Canada), Rt (Telenor), Rt (Dyvi), Rt (ConocoPhillips III). 37

41 3.2 Tilpasning til rentebegrensningsregelens kvantitative vilkår Innledning Rentebegrensningsregelen i sktl er en skjematisk regel, med kvantitative vilkår. Som følge av rentebegrensningsregelens utforming, vil det være særlig aktuelt for skattyter å tilpasse seg bestemmelsen vilkår. Eksempler på aktuelle tilpasninger til de ulike kvantitative grensene er gitt under kapitlene overfor, herunder kapittel 2.2, 2.3 og 2.4. De samme tilpasningene vil være aktuelle i denne sammenheng, forutsatt at låneforholdet inngås på ordinære lånevilkår og at lånevolumet er innenfor debitorselskapets lånekapasitet, jf. sktl Problemstillingen i dette kapittelet er om utformingen av rentebegrensningsregelen i sktl er til hinder for anvendelsen av den ulovfestede omgåelsesnormen, hvor skattyter tilpasser seg rentebegrensningsregelens ordlyd. Det er med andre ord et spørsmål om rentebegrensningsregelen anses som uttømmende for sitt område (kapittel 3.2.2). Problemstillingen skal illustreres ved to tilpasninger til rentebegrensningsregelens kvantitative grenser: Fisjon for å etablere flere terskelbeløp (kapittel 3.2.3) og selskapsendringer for å øke gjeldsgrad innenfor prosentsatsen (kapittel 3.2.4). Ulike eiertilpasninger skal ikke vurderes nærmere. Som følge av samspillet mellom sktl og 13-1, vil trolig tilpasning til prosentsatsen i sktl. 6-41(3) være mindre aktuelt ved ordinære låneforhold. For å tilpasse seg prosentsatsen, vil det være særlig aktuelt å foreta selskapsendringer som øker beregningsgrunnlaget, og dermed fradragsrammen. Gjennomskjæringsspørsmålet knytter seg i slike tilfeller ikke til den kvantitative prosentsatsen, og skal derfor vurderes under kapittel Er rentebegrensningsregelen uttømmende? Rentebegrensningsregelen har karakter av en spesiell omgåelsesregel. 126 Bestemmelsen oppstiller tre kvantitative grenser for anvendelse: (i) Krav om 50% eierandel/kontroll for å anses som nærstående (ii) prosentsats på 25% av et bestemt beregningsgrunnlag og (iii) terskelnivå på 5 millioner kroner. Ved tilpasninger til disse grensene faller skattyter utenfor ordlyden i sktl. 6-41, og dermed utenfor anvendelsesområdet til rentebegrensningsregelen. I slike tilfeller får skattyter fradrag for gjeldsrentene, som kan innebære en betydelig skattebesparelse. 126 NOU 2016:5 s og Folkvord (2015a) pkt. 4, petit avsnitt. 38

42 Problemstillingen er om skattyter, ved tilpasninger til rentebegrensningsregelens kvantitative grenser, kan nektes fradrag for gjeldsrenter etter den ulovfestede omgåelsesnormen. Spørsmålet er med andre ord om rentebegrensningsregelen er uttømmende for sitt område. Problemstillingen illustreres ved figur 3.1. Figur 3.1. Forholdet mellom den ulovfestede omgåelsesnormen og rentebegrensningsregelen i sktl Forholdet mellom den ulovfestede omgåelsesnormen og rentebegrensningsregelen beror på en konkret vurdering, hvor lovgivers hensikt med rentebegrensningsregelen og bestemmelsens formål er sentral. 127 Forarbeidene til sktl kommenterer ikke forholdet til omgåelsesnormen. Forholdet må dermed bero på rentebegrensningsregelens ordlyd og formål. Rentebegrensningsregelen er utformet med kvantitative grenser for anvendelse. Hvor lovgiver har utformet lovregelen med kvantitativ grenser, er det en generell oppfatning at lovgiver anses å ha akseptert at skattyter foretar tilpasninger helt opp under lovtekstens angitte grense. Dette synspunktet ble lagt til grunn i Rt (INA). Saken gjaldt identifikasjonsreglene i de nå opphevede delingsreglene i sktl (1). Delingsreglene var utpreget positivrettslig regler, og oppstilte en presis grense i forbindelse med eierandel. Etter bestemmelsens ordlyd skulle det regnes personinntekt dersom aktive eiere eide mer enn 2/3 av aksjene i selskapet. Skattyter hadde solgt 34% av aksjene i selskapet til sin bror. Høyesterett konkluderte med at det ikke forelå omgåelse. Førstvoterende la avgjørende vekt på at «[n]år skatteloven 58 første ledd er utformet (...) som en rettsteknisk skarpt avgrenset regel på det som her er det mest vesentlige punkt synes det klart at skattene på personinntekt ikke i alle tilfelle kan treffes helt riktig ut fra formålet. Dette kan imidlertid ikke rettes ved gjennomskjæring.» Banoun (2003) s Rt (INA) s