Rådmannens forslag til årsbudsjett 2018 Økonomiplan

Transkript

1 til årsbudsjett 2018 Økonomiplan Loppa kommune Til behandling Dato Saksnr Formannskap Kommunestyret

2 Innhold 1. Forord Kommunens rammebetingelser Demografi/befolkningsutvikling Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Eiendomsskatt Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene Personalmessige forhold Loppa kirkelige fellesråd Loppa kommunes mål for kommuneøkonomien Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene Lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) pr innbygger Investeringsbudsjettet Forslag til investeringsprosjekter i planperioden Forslag til driftsbudsjett for 2018 og økonomiplan for med utfyllende kommentarer Forutsetninger for økonomiplanen Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Drift Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

3 1. Forord Rådmannen legger herved fram forslag til Budsjett 2018 og økonomiplan for perioden Økonomiplanen er et overordnet styrings- og utviklingsverktøy. Årsbudsjettet er et bevilgningsdokument hvor kommunestyret fastsetter bevilgningene for neste års drift og investeringer. Økonomiplanen viser konsekvensene av disse bevilgningene over en 4-årsperiode, samt prioritering av fremtidige investeringer og driftsendringer. Kommunelovens regler om årsbudsjett og økonomiplan finner vi i Det vises spesielt til 44.3 og 4, om et realistisk budsjett og økonomiplan i balanse. Budsjett 2018 tar høyde for noen større investeringer i løpet av året. Driftssituasjonen setter begrensninger på omfanget av prosjekter. For større investeringer videre inn i økonomiplanperioden bør en vurdere finansiering gjennom omdisponering av tilgjengelige ressurser. Ytterligere lånefinansiering medfører økning i driftskostnader i form av avdrag, noe som igjen får konsekvenser for andre driftsområder. Forprosjektet for fremtidig investering av mer hensiktsmessig og mindre kostnadskrevende bygningsmasse som samler skole, barnehage, bibliotek og flerbrukshall, sluttføres i Resultatet av forprosjektet er ukjent, og derfor ikke innarbeid i økonomiplanen. Det samme gjelder utvidelse av kai ved industriområdet i Vassdalen. Forslag til budsjett 2018 er i balanse, men uten avsetning til reserver for å dekke uforutsette forhold som nærmest uten unntak oppstår i løpet av året. til budsjett for 2018 er et stramt budsjett for å sikre fremtidig soliditet og vekst. Økonomiplanen krever kontinuerlig omstilling for hele planperioden. Loppa kommune må mobiliseres for en mer effektiv drift gjennom fornying og innovasjon. Nøkkelordene i dette arbeidet er gevinstrealisering, effektivitet og ansvarlighet og årene fremover vil i likhet med foregående år, preges av gjennomføring av tiltak som gir en bedre forutsigbar økonomisk situasjon og handlefrihet i fremtiden. For å få ønsket fremtidig effekt, ser administrasjonen behov for et omstillingsprosjekt. Dette prosjektet med innleid konsulenthjelp estimeres til en kostnad på ca. kr ,-. Med prosjektet vil vi få forankret omstillingsprosessen på en god måte, og strukturendringene vil bli gjennomført med eierskap og kunnskap om at dette er til det beste for Loppa kommune. Effektiviseringstiltakene innrettes nå mot alle sektorer, ikke bare skole og barnehage. Effektiviseringsgevinster innenfor disse områdene vil ikke alene være tilstrekkelig for å skape en økonomisk handlefrihet - hverken på kort eller lang sikt. Det må derfor samtidig gjøres ytterligere tiltak for å øke kommunens inntektsgrunnlag. Det vil ikke være økonomisk forsvarlig i fremtiden å opprettholde dagens nivå på tjenestetilbudet i kommunen. Vi må gjøre et «både og» for å kunne få på plass en sunnere økonomi og samtidig yte gode tjenester overfor kommunens innbyggere og fortsette arbeidet med å bli en mer attraktiv kommune for næringsliv og som bostedskommune. Øksfjord, 16. november 2017 Marion Høgmo Rådmann 3

4 2. Kommunens rammebetingelser En rekke faktorer vil påvirke kommunens økonomiske situasjon. I tillegg til endringer i befolkningssammensetningen, vil lønnsvekst, prisvekst og statlige styringssignaler påvirke det enkelte års budsjett Demografi/befolkningsutvikling Figuren under viser utviklingen i folketallet i Loppa pr de siste 7 årene. Pr var innbyggertallet på 968. For 2017 har en valgt også å vise fordelingen pr kjønn. Folketallet i Loppa pr 1.1 år: Aldersgrupper Tot M K 0 år til 4 år år år år år år år år år år år og over Sum pr kjønn Folketall i alt % 45 % Kilde: SSB Som det fremgår av tabellen har folketallet hatt en betydelig nedgang fra 2012 til Ved utgangen av 2. kvartal 2017 er Loppa nede i 945 innbyggere. Når det gjelder prognosen for folketallsutviklingen framover vises til SSB s prognosemodell - Endringer i befolkningssammensetningen vil over tid ha som konsekvens at tjenestetilbudet må justeres. 4

5 Framskrevet folkemengde etter kjønn, alder og tid. Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Loppa Framskrevet folkemengde, etter alder og tid. Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML), Loppa 5

6 Elevprognoser skoleårene 2011/ /2020 Høgtun skole Sum Skoleåret 11/ Skoleåret 12/ Skoleåret 13/ Skoleåret 14/ Skoleåret 15/ Skoleåret 16/ Skoleåret 17/ Skoleåret 18/ Skoleåret 19/ Bergsfjord skole Sum Skoleåret 11/ Skoleåret 12/ Skoleåret 13/ Skoleåret 14/ Skoleåret 15/ Skoleåret 16/ Skoleåret 17/ Skoleåret 18/ Skoleåret 19/ Sandland skole Sum Skoleåret 11/ Skoleåret 12/ Skoleåret 13/ Skoleåret 14/ Skoleåret 15/ Skoleåret 16/ Skoleåret 17/ Skoleåret 18/ Skoleåret 19/ Tall med rødt er ikke korrigert 6

7 2.2. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Kommunenes inntektssystem består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene sammen med momskompensasjon utgjør rundt 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene kan råde fritt over, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. For 2018 er det lagt opp til en reell vekst i de frie inntektene på -0,1 % (nominell vekst 2,6 %) på landsbasis, regnet fra anslag på regnskap for Denne veksten skal dekke lønnsog prisveksten (kommunal deflator) som i 2018 er anslått til 2,6 %. Lønnsveksten isolert sett er ventet å bli 3 %. Innlemminger i rammetilskuddet for 2018: - Helsestasjon og skolehelsetjeneste Rammetilskudd og skatt Sum rammetilskudd Sum skatt Totalt For 2017 var rammetilskudd og skatt beregnet og budsjettert med kr Dette medfører at vi får en reduksjon i våre frie inntekter på kr ,-, tilsvarende -1,15 %. Dette vil si reell nedgang på 3,75 % ettersom lønns- og prisvekst er anslått til 2,6 %. For 2018 er rammetilskuddet for Loppa kommune beregnet som i tabellen nedenfor. Årene 2019 til 2021 er prognoser basert på inntektssystemet Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR Nord-Norges tilskuddet Småkommunetilskudd Skjønn Skjønn, tap på endring i Andre (Utenfor overgangsord) Inntektsutjevning Sum rammetilskudd Forklaring til tabellen: 7

8 Innbyggertilskuddet Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, er basert på innbyggertall per 1. juli 2017 (945 innbyggere). Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet fordelt mellom kommunene med ett likt beløp per innbygger, deretter skjer det en omfordeling mellom kommunene på grunn av utgiftsutjevningen. Fordelingen i befolkningen ser per 1. januar 2017 slik ut: Loppa 0-5 år 6-15 år år år år år år 90+ Totalt Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevningen i sin helhet økes fra 2017 til 2018 med ca. kroner ,-. Utgiftsutjevningen over tid: Utgiftsutjevningen i kr Utvikling i kr Kostnadsindeksen 1,39 1,39 1,42 1,42 Det er store kostnadsforskjeller kommunene imellom når det gjelder produksjon av tjenestetilbudet til innbyggerne. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som de selv ikke kan påvirke. Det gjelder for eksempel aldersfordelingen, levekår og bosettingsmønster. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom kostnadsnøkkelen, og et oppdatert sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for hver kommune beregnet. Deretter blir tilskuddet fordelt til kommunene etter utgiftsbehovet deres. Utgiftsutjevninga er en ren omfordeling det som blir trukket inn fra noen kommuner blir delt ut igjen til andre kommuner. Vår indeks tilsier at vi har et beregnet utgiftsbehov som ligger 42 % over landsgjennomsnittet. Det ble i 2011 utviklet helt nye kriterier som bedre skulle fange opp de sosiale forskjellene og endringer i levekår. I forhold til tidligere år så tapte Loppa på denne endringen. Fra 2017 ble kostnadsnøklene igjen revidert, og i 2017 hadde vi en økning i utgiftsutjevningen på ca. 1,7 millioner. For 2018 utgjør økningen ,-. Distriktstilskudd Nord-Norge Nord-Norge-, Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet er fra 2017 slått sammen til ett tilskudd, distriktstilskudd Nord-Norge. Distriktstilskudd Nord-Norge er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge muligheter til å gi ett bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å gjøre det mulig med høy kommunal 8

9 sysselsetting i et område med konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddet blir gitt med et kronebeløp per innbygger. Satsen blir differensiert mellom fylkene. Kommunene i Finnmark og tiltakssonen i Nord-Troms får småkommunetilskudd etter en høyere sats. Tilskuddet for 2018 blir beregnet med utgangspunkt i tallet på innbyggere pr 1. januar Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3200 innbyggere. Satsene for småkommunetilskuddet for kommuner i Finnmark og Nord-Troms er på kr ,-. Skjønn Skjønnstilskudd blir brukt for å kompensere for spesielle, lokale forhold som ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet. I 2017 mistet Loppa 1 million, og i 2018 mister vi 1,53 millioner i ordinært skjønnstilskudd. Skjønnsmidlene blir i større grad dreid mot å fordeles av Fylkesmannen. Det vil fortsatt være en basisdel som fordeles på kommunene via statsbudsjettet, men en større andel vil nå fordeles av Fylkesmannen via tilbakeholdte skjønnsmidler. Tilbakeholdte skjønnsmidler har hovedsakelig gått til prosjektskjønn, men fra 2018 legges det inn noen nye elementer. Fylkesmannen understreker imidlertid at kommunene i sin økonomiplanlegging ikke kan basere seg på at skjønnstildelingen til den enkelte kommune vil være uforandret fra forrige år. Inntektsgarantiordninga (INGAR) Formålet med inntektsgarantiordninga er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot brå nedgang i rammetilskudd, og dermed gjøre inntektssystemet mer fleksibelt og forutsigbart. Ordningen er utformet slik at ingen skal ha en vekst i rammetilskuddet fra ett år til det neste som er lavere enn 400 kroner per innbygger under beregnet vekst på landsbasis, før finansiering av selve ordningen. Stortinget vedtok ved behandling av Kommuneproposisjonen 2018 å øke grenseverdien i inntektsgarantiordninga fra 300kr per innbygger til 400 kr per innbygger fra Inntektsgarantiordningen tar utgangspunkt i endringen i totalt rammetilskudd på nasjonalt nivå, målt i kroner per innbygger. INGAR beregnes ut fra tallet på innbyggere per 1. juli Ordningen blir finansiert ved ett likt trekk per innbygger i alle kommunene. Endringer som blir omfattet av INGAR er systemendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd, endring i regionalpolitiske tilskudd, endring i folketall og sammensetninger, samt endringer i kriteriedata. Endring i skjønnstilskudd, saker med særskilt fordeling og veksttilskudd inngår ikke i ordninga. Endringer i skatteinntektene eller skatteutjevningen blir heller ikke omfattet av INGAR. De siste årene har INGAR variert veldig for Loppa. Fra i 2013 å ha et trekk på kr ,-, til i 2014 å få tilskudd på 3,6 millioner. I 2018 vil vi få tilskudd på kr ,-, en reduksjon på kr ,- fra Skatteinngang Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatteinntekter

10 Ovenstående tabell viser utviklingen i kommunens skatteinntekter. Inntektssystemet indikerer at vi kan sette skatteanslaget til 20,2 millioner for 2018 og framover. Skatteutjevning (Inntektsutjevningen) Skatteutjevningen skal jevne ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Det betyr at skattesvake kommuner, som Loppa, som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 pst av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. (Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 pst av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet.) Kommuner med skatteinntekter under 90 pst av landsgjennomsnittet (som Loppa) blir i tillegg kompensert for 35 pst av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggsordningen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp per innbygger. Inntektsutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen er klar. Tillegget i inntektsutjevningen blir betalt ut sammen med rammetilskuddet. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være klar før i februar 2019, når endelige skattetall for 2018 er klar. Under følger en detaljert oversikt over de ulike elementer som inngår i beregningen av Loppa kommunes inntekter (skatt og rammetilskudd) for årene Beregningen er basert på stabilt antall innbyggere med samme demografi som Beregning for er prognoser. LOPPA LOPPA (faste år 2018-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet 2011 Endringer saldert budsjett 2014/2015/2016 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD Budsjettavtale H, Frp, Krf, V Stortinget -72 RNB 2017 endringer i rammetilskudd 45 Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % -1,7-2 -2,4-2,6 0,1 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % -2,5-1,

11 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % -0,8-2,0-1,9-2,1 0,1 Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen - (ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - fordelt i løpet av året) Kilde: prognosemodellen til KS Eiendomsskatt Den eneste inntektskilden av betydning kommunene selv kan bestemme er eiendomsskatten. Det er vedtatt å innføre eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom, samt eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger. Arbeidet med dette forventes sluttført og eiendomsskatt utskrevet i Det er estimert kostnader på kr ,- til dette, og inntekter på kr ,-. Netto vil da bli ca kroner ,- første året med eiendomsskatt. Dette er budsjettert for Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter I budsjettforslaget har rådmannen for 2018 tatt inn rentekompensasjon med til sammen kr ,-. Dette gjelder Nerstranda kr og kommunens skolebygg kr ,-. Gjenstående lånesaldo for Nerstranda er ved utgangen av 2018 kr ,-. Rentekompensasjon for skolebygg er basert på de utgiftene kommunen pådro seg i forbindelse med utbygging og renovering av Bergsfjord skole. Tilsvarende ordning om rentekompensasjon er etablert for kirkebygg Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene Lønns- og prisvekst Pris- og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren for 2018 er anslått til 2,6 %. Deflatoren har 2 funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av Klp og Spk. Normalpremien er beregning av premieavvik og akkumulert avvik fratrukket premiesatsen. Premiesats for utbetaling for 2018: KLP 20 % av brutto lønnsutgift (+ 2 % ansatteandel) SPK 13,5 % av brutto lønnsutgift (+ 2 % ansatteandel) 11

12 2.6. Personalmessige forhold Loppa kommune ønsker medarbeidere som har lyst til å jobbe og leve i Loppa, også over lengre tid. Dette bør det tas hensyn til i nåværende og framtidige prosjekter som omhandler stedsutvikling, bolyst og omdømmebygging. Rekruttering av arbeidstakere med nødvendig kompetanse er utfordrende, og tilgang på ny arbeidskraft er ikke tilstrekkelig til å dekke kommunens framtidige behov. Like viktig som å rekruttere nye medarbeidere, blir det derfor å beholde og å utvikle de medarbeiderne vi har. Gjennom å kartlegge kompetansebehovet i kommunen på kort og lang sikt, kan medarbeidere få muligheten til personlig kompetanseheving i samsvar med kommunens behov. Tilrettelegging for kompetanseutvikling for å mestre nye faglige utfordringer, samt videreføring av fokus på tverrfaglig samarbeid vurderes som vesentlige faktorer for å beholde medarbeidere. Loppa kommune ønsker også å være en attraktiv arbeidsplass for ledere. Vi ønsker ledere som viser vilje og evne til videreutvikling, og som klarer å motivere medarbeidere til positivt medvirkning på arbeidsplassen. Ledelsens betydning for gode resultater er dokumentert i mange undersøkelser. Godt lederskap, ledere som utfordrer, stiller krav og støtter, er en viktig forutsetning for å rekruttere og utvikle kompetente, faglig trygge og myndiggjorte medarbeidere. Lokal rekruttering og videre tilrettelegging for kompetanseutvikling kan gi positiv effekt på stabiliteten blant personalet. Gode rekrutteringstiltak og riktig personalpolitikk vil derfor være viktige virkemiddel i Loppa kommune for å tilføre og beholde dyktige medarbeidere så lenge som mulig. IA-arbeid/ sykefraværsoppfølging Loppa kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift, og avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. IA-bedrifter er forpliktet til å arbeide systematisk for økt nærvær, og i samarbeid med Nav Arbeidslivssenter gjennomføres ulike tiltak for å trygge ledere i oppfølgingsarbeidet. Det gjennomføres også tiltak som gir økt kunnskap til ansatte om medvirkningsplikt ved tilrettelegging. Målet er å øke nærværet, legge til rette for ansatte med redusert funksjonsevne samt å finne løsninger som bidrar til at arbeidstakere står i jobb fram til pensjonsalder. For 2018 er målet for nærvær på 95 %, og kommunen må derfor jobbe riktig og kontinuerlig med forebyggende aktiviteter for å holde medarbeidere i jobb. Dette arbeidet må prioriteres fra alle ledere i kommunen, hvor medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte er særlig viktig. Nærværet påvirkes av flere årsaker, og det må arbeides jevnlig for økt bevisstgjøring og fokus på nærværsfaktorer. Det er en klar sammenheng mellom et godt arbeidsmiljø og høyt nærvær, og det er svært viktig at alle medarbeidere tar ansvar for å bidra til arbeidsmiljøet på en positiv måte. Vedlagt følger oversikt over nærvær Tall for 2017 er tom 3. kvartal Nærvær Kvinner 89,3 87,9 90,8 91,7 93,6 92,8 92,5 89,1 Menn 93,6 91,8 90,4 91,4 93,9 95,2 96,8 92,4 Totalt 90,4 88,9 90,7 91,3 93,7 93,4 93,7 90,1 12

13 Kompetanseheving/ledelse Loppa kommune har tidligere hatt et mål om en årlig avsetning på et fast kronebeløp til kompetanseheving. Rådmannen viderefører avsetning til kompetanseutvikling, og kompetansepotten for 2018 settes til kr ,-. Her inngår også pålagt 40-timers HMS kurs. Stadig økende krav til formell kompetanse gir kontinuerlig behov for opplæring, kompetanseheving og videreutvikling på alle nivå i organisasjonen. Bruk av midler til kompetanseutvikling/ledelse vil etter rådmannens syn være framtidsrettet også sett i forhold til at Loppa kommune skal framstå som en attraktiv arbeidsgiver. Etter reduksjon i rammeoverføringer må Loppa kommune i større grad finansiere kompetansehevende tiltak gjennom prosjektsøknader og prosjektmidler. Premieavvik pensjon Loppa kommune har ikke noe udekket utgiftsført premieavvik for årene Kommunens pensjonskostnader må føres i det regnskapsåret de tilhører. Om kommunen skal fortsette å være i denne gunstige posisjonen vil det være viktig at det bygges opp et fond som kan fange opp svingningene i premieavviket. Selv om vi i budsjettene de tre siste årene ikke har vært nødt til å belaste fondet, vil fondets betydning framover være svært viktig. Antall årsverk Budsjettet er basert på 119,02 årsverk per med følgende fordeling: Oversikt over utviklingen av årsverk i kommunen de siste årene (besatte stillinger): Årsverk Sentraladministrasjon 10, , ,5 10,5 10,1 Oppvekst og kultur 53,63 47,05 43, ,57 38,69 38,05 34,92 Helse og omsorg 56,81 54,68 56, ,78 55,32 56,83 57,82 Drift 14,23 12,76 17,72 16, ,37 16,3 16,18 Sum 135,47 125,49 129,2 123,5 125,94 121,5 121,68 119,02 Sentraladministrasjonen er inklusive ordfører. Oppvekst-/ kultur-etaten og helse-/omsorg har hatt 1 årsverk hver som lærling fram til juli Nyopprettet stilling som introduksjonskoordinator inkludert i helse. Driftsavdelingen er eksklusive deltidsbrannvesen Loppa kirkelige fellesråd Kirkelig fellesråd er en egen juridisk enhet, og kommunens økonomiske ansvar styres av kirkelovens 15. Bevilgningen til fellesrådet er for 2018 redusert med kr ,-. Dette utgjør en reduksjon på ca. 14,7 % i forhold til året før. Bevilgning til fellesrådet vil da bli på kr ,-. Utgiftene til drift av kirkene må ses på som en del av den totale bevilgning kommunestyret foretar og må også ha sitt utgangspunkt i kommunens generelle økonomi. 13

14 Budsjettår Økning i % Økning i kroner Total bevilgning ,7 % ,9 % % % % % Loppa kommunes mål for kommuneøkonomien Loppa kommunes hovedmål for kommuneøkonomien: Loppa kommunestyre har som hovedmål å øke kommunens økonomiske handlefrihet slik at vi kan møte uforutsette svingninger i inntekter og utgifter. For å bedre kommunens handlefrihet har kommunestyret vedtatt følgende delmål: Netto driftsresultat bør være 2 % av driftsinntektene. Kommunens totale lånegjeld bør ikke overstige 50 % av driftsinntektene. Det skal være mindre vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene. Ved budsjettbehandlingen for 2018 er situasjonen slik i forhold til delmålene: Netto driftsresultat bør være 2 % av driftsinntektene: Netto driftsresultat er positiv og utgjør 0,5 % av driftsinntektene Kommunens totale lånegjeld bør ikke overstige 50 % av driftsinntektene: Kommunens lånegjeld utgjør 29 % av driftsinntektene, med låneopptak til investeringsprosjektene industriområde, vann og avløp 34 %. Det skal være mindre vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene: For 2018 har vi økning i både driftsutgiftene og driftsinntektene. Inntektene har høyest økning. Årene 2013 tom 2015 har vært budsjettert med negativt netto driftsresultat, og det viste seg tvingende nødvendig med tiltak. De siste tre årene har det nå vært budsjettert med positivt netto driftsresultat, og vi er nødt til å fortsette med høyt fokus og løpende prosess på effektivisering. 14

15 3. Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 10,00% 8,00% 6,00% Netto driftsresultat 4,00% Netto driftsresultat 2,00% 0,00% Tabellen viser de siste års netto driftsresultat etter regnskapstallene. Netto drift i % sum inntekter har inntil 2015 vært anbefalt på over 3 %, som var statens og KS sin anbefaling for sunn kommuneøkonomi. Disse reservene gjør kommunen i stand til å møte svikt i inntekter (eks. skatt/rammetilskudd) og uforutsette økninger på utgiftssiden (eks. lønnsoppgjør, økte renter med mer). Etter endring ved at momskompensasjonen fra 2015 nå går direkte inn i investeringsregnskapet, er denne prosentsatsen satt til minst 1,75. Resultatet i 2016 var 4,5 %. Kontroll og god økonomistyring er grunnlaget for å kunne opprettholde og utvikle gode tjenester til innbyggerne i årene framover. Vi må derfor fortsatt ha stort fokus på omstilling for å forhindre negative netto driftsresultater Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene 20% 15% Prosent 10% 5% 0% Årstall 15

16 Loppa kommune har hatt et vedtatt mål om at avsetningen til fond skal være større enn bruken av fond. Dette for å opparbeide buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter med. De tre siste årene er det ikke budsjettert med bruk av disposisjonsfond i drifta. Grafen viser derfor fin utvikling på fondsbeholdningen Lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) pr innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Kommunen har som målsetting at total lånegjeld ikke skal overstige 50 % av driftsinntektene. I 2018 vil vi ha en lånegjeld som utgjør 29 % av driftsinntektene med eksisterende lånemasse. Med opptak av lån til investeringsprosjektene 2018 utgjør lånegjelden 34 %. Sammenlignet med andre kommuner, siste regnskapsår: Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Gjeld i forhold til driftsinntekt viser følgende utvikling: Regnskap 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Driftsinntekter Gjeld I prosent 35 % 34 % 31 % 33 % 29 % 16

17 Gjeld i forhold til driftsinntekt - utvikling: % 34% 31% % % Regnskap 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 I prosent Gjeld Driftsinntekter Gjeld 2018 med investering Låneportefølje Loppa kommune sin låneportefølje fordeler seg slik Bank Lånenummer Avdrag Renter Restlån Kommunalbanken Nerstranda kr kr kr Kommunalbanken Helsesenteret kr kr kr Kommunalbanken Bølgedemper kr kr kr Kommunalbanken Vann/avløp kr kr kr Kommunalbanken Diverse kr kr kr Kommunalbanken Vassdalen ind kr kr kr Kommunalbanken Vassdalen ind kr kr kr Kommunalbanken Parkveien kr kr kr Kommunalbanken Skavnakk kai kr kr kr Kommunalbanken Biler drift kr kr kr Kommunalbanken Vann/avløp kr kr kr Husbanken Startlån Summert alle kr kr kr Sum alle lån kr kr kr Oversikten viser alle kommunens lån 17

18 4. Investeringsbudsjettet Loppa har hatt en jevn nedgang i lånegjelda de siste årene. Samtidig vet en nå at enkelte investeringer tvinger seg frem. I forslaget til investeringer i planperioden har rådmannen lagt inn følgende investeringer: Rest sluttføring av telefonisystem og teleslynger Kjøp av aksjer KLP Innskutt egenkapital til Vefas grunnet konkurs Industriområde Sluttføring av forprosjekt idrettshall/kompetansesenter Avløpsanlegg Øksfjord Totalrenovering av tak på Høgtun Totalrenovering av fasader på aldersboligen Velferdsteknologiske hjelpemidler Kaier Loppa Havn Vannledningsnett utskifting og sanering 4.1. Forslag til investeringsprosjekter i planperioden Nedenfor følger en oversikt over de investeringsprosjekter som rådmannen foreslår i budsjett/økonomiplan for perioden (Alle tall i tusen) Investeringsoversikt Budsjett Økonomiplan Nr Prosjekter 1 Kjøp av aksjer KLP Telefoni/teleslynger Idrettshall/kompetansesenter Innskutt egenkapital Vefas Avløpsanlegg Øksfjord Loppa Havn - kai Industriområde Vannledningsnett Velferdsteknologiske hjelpemidler Nye fasader aldersboligen Nytt tak Høgtun Utbedring av eksisterende sikringstiltak 13 Mudring Sum investeringer Finansieres slik 1 Belastes investeringsregnskapet Momskompensasjon i investeringsregnskapet 2 Bruk av fond Momskompensasjon i investeringsregnskapet 3 Bruk av disposisjonsfond

19 3 Tilskudd Bruk av lånemidler Bruk av disposisjonsfond Momskompensasjon i investeringsregnskapet 5 Bruk av lånemidler Momskompensasjon i investeringsregnskapet 6 Bruk av disposisjonsfond Bruk av lånemidler Tilskudd Momskompensasjon i investeringsregnskapet 7 Overføring fra fylkeskommunen Bruk av lånemidler Momskompensasjon i investeringsregnskapet 8 Bruk av lånemidler Momskompensasjon i 50 investeringsregnskapet 9 Bruk av disposisjonsfond Momskompensasjon i 375 investeringsregnskapet 10 Bruk av disposisjonsfond Momskompensasjon i 350 investeringsregnskapet 11 Bruk av disposisjonsfond Momskompensasjon i investeringsregnskapet 12 Bruk av lånemidler Momskompensasjon i investeringsregnskapet 13 Bruk av lånemidler Sum finansiering Investering i form av låneopptak Selvfinansierende tiltak (Startlån, VARomr) Investeringsoversikt Budsjett Økonomiplan Nr Prosjekter (bruttotall) 1 Startlån (Husbanken) Sum investeringer Låneopptak

20 Kommentarer til de enkelte investeringsprosjektene Nr. 1 Fellesutgifter Kjøp av andeler i KLP. Årlig utgift. Finansieres ved bruk av mottatt avdrag på utlån. Nr. 2 Telefonsentral/ teleslynger Loppa kommunes telefonsystem er skiftet ut. Det gjenstår litt før fullstendig ferdigstilling. Dette er lagt inn sammen med innkjøp av teleslynger på Øksfjord helsesenter og samfunnshus. Nr. 3 Forprosjekt idrettssal/ kompetansesenter Forprosjektet ble igangsatt 2017, og ferdigstilles i Vi vet hva ikke forprosjektet resulterer i, og det er derfor ikke lagt inn noe beløp videre i økonomiplanen. Når resultatet foreligger vil det legges fram til behandling, og deretter legges inn i budsjett og økonomiplan. Nr. 4 Innskutt egenkapital Vefas Da det ble begjært oppbud og konkurs i Finnmark Biobehandling AS, tapte Vefas ,- som var innskutt aksjekapital og lån. Dette medførte negativ egenkapital for Vefas IKS. Tapet ble fordelt mellom husholdning og næring i tråd med gjeldende regelverk og Envidan Momentum sine beregninger. Den delen av tapet som gjelder husholdningene hentes inn igjen gjennom økt renovasjonspriser i Delen som gjelder næring kan ikke belastes husholdningene. Denne delen må dekkes av eierkommunene, og blir brukt til å rette opp egenkapitalen. Loppa kommunes andel utgjør kroner ,-, og er lagt inn som aksjekjøp ved bruk av disposisjonsfond. Nr. 5 Avløpsledning Eldre avløpsledninger medfører behov for fornying. Nr. 6 Kaier Loppa Havn Det er behov for utvidelse av småbåthavn i Øksfjord og Nuvsvåg. Nr. 7 Industriområde Kommunen har behov for flere industriområder, og det ønskes å tilrettelegge for dette. Nr. 8 Sanering av vannledninger generelt etter tidligere vedtak. Vannledningsnettet generelt har behov for utskifting og sanering, jfr. rapport fra Sweco. Nr. 9 Velferdsteknologiske hjelpemidler Gjennom kommunens deltakelse i nasjonalt velferdsteknologi program Finnmark (NVP) kartlegges brukernes behov og hvilke velferdsteknologiske hjelpemidler som kan imøtekomme disse. Grunnlaget for hvilke velferdsteknologiske løsninger Loppa kommune vurderer, er nasjonale anbefalinger tilpasset lokale behov. Innkjøp av velferdsteknologiske løsninger i forbindelse med digitalt tilsyn, sporingsteknologi, mobil hjemmetjeneste, mobilt barnevern og elektronisk medisindispenser er noe kommunene i NVP Finnmark samarbeider om ift utprøving og etter hver felles innkjøp. Det er planlagt innkjøp av velferdsteknologiske løsninger i løpet av Det må settes av tilstrekkelig midler til innkjøp av velfersteknologiske hjelpemidler for å imøtekomme økningen i behovet for tjenester. 20

21 Nr. 10 Totalrenovering av fasader på aldersboligen Fasadene på Aldersboligen må skiftes ut. De er nå i en tilstand som vil gi større bygningsmessige skader ved at vann trenger inn gjennom ytterkledning. Balkongene har råteskader og må skiftes. De fleste vinduene er av eldre dato, og må byttes ut. Nr. 11 Nytt tak på Høgtun skole Taket på Høgtun skole har etter hvert oppnådd en tilstand som krever renovering. Sist høst ble det gjort en midlertidig utbedring av taket. Det må nå legges nye plater og nytt taktekke. Nr. 12 Utbedring eksisterende sikringstiltak Loppa kommune fikk av NGI i 2015 utarbeidet en rapport vedrørende eksisterende sikringstiltak mot skred i Øksfjord. Rapporten gir råd om å utbedre steinspranggjerder i Hankenbakken, Strandveien og Kirkeveien. Dette arbeidet er anslått til kr ,-. Det er også behov for å utbedre forankring av bergpartier i forhold til Hornet (estimert pris kr. 1 mill), Platået 7 og Tårnet, de to siste estimert til kr ,- samlet. I denne utgaven av økonomiplanen er arbeidet med Hornet satt opp i 2020, de andre mindre tiltakene i Nr. 13 Mudring Havnene i Bergsfjord, Sandland og Loppa øy bør mudres innen utgangen av Stipulerte egenandeler for dette er 2 millioner. Disse havnene må mudres hvert år. Dette på grunn av at masser vaskes tilbake i havna og fører til redusert dybde. 21

22 5. Forslag til driftsbudsjett for 2018 og økonomiplan for med utfyllende kommentarer. Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift, der alle årene i økonomiplanperioden er i balanse etter at inntektsforutsetningene i statsbudsjettet og tiltak for å balansere driften er innarbeidet Forutsetninger for økonomiplanen Rammeoverføringene fra staten er beregnet i statsbudsjettet for og tallene som ligger til grunn for planperioden er hentet direkte fra de modellene som KS benytter. Selv om innbyggertilskudd og utgiftsutjevning ser ut til å være svakt økende i planperioden, så har statsbudsjettene de tre siste årene vist en reell nedgang i rammene. Det er ikke gjort noen forutsetninger om endring i folketallet. Siste kjente tall som KS kjenner er fra 1. juli Da var det 945 innbyggere, dette er benyttet for hele planperioden. Planen har ingen økning i prisvekst når det gjelder kjøp av varer og tjenester, men nedgang på ca. 3 % årlig. For lønn er det lagt inn reduksjon tilsvarende lønnsveksten fra 2019 og ut perioden. Det er lagt til en forventet økning i brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter med 3 % fra 2019 og framover. Skatt og inntektsutjevningen følger av inntektssystemet og statsbudsjettet. Ingen endringer er lagt til grunn. Eiendomsskatt. Det er lagt inn et anslag på inntekter fra eiendomsskatt fra Inntekten er ikke økt ut perioden. Skjønnstilskudd er redusert med kr ,- fra 2018 til 2019, og med kr ,- fra 2019 til Fra 2021 beregnes ikke basis-skjønnsmidler med i rammetilskuddet. Egenkapitalinnskudd til KLP er lagt inn i investeringsregnskapet med kr ,- i 2018, og deretter med en årlig økning på kr ,-. Renter på løpende lån tar utgangspunkt i et forholdsvis stabilt rentenivå på 2,0 % for 2018 med en svak opptrapping fra og med Avdrag på løpende lån er lagt inn med registrerte lån samt planlagte innlån i Lån som planlegges tatt opp til investering i 2018 forutsettes tatt opp på slutten av året slik at renter og avdrag løper fra Det budsjetteres ikke med utbytte fra Ymber. Rente på innskutt kapital holdes forholdsvis stabil. 22

23 Fremtidige innlån til investering må dekkes inn ved reduksjon i drift eller økte inntekter. Driftskonsekvensene av de tiltak rådmannen tilrår er tatt med i det balanserte økonomiplanforslaget. Økonomiplan ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Driftsinntekter R 2016 B 2018 B 2019 B 2020 B 2021 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overf. med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Eiendomsskatt Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av var og tj som inng i tj.prod Kjøp av tj som erstatter tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutg, prov og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidl års mindreforbruk

24 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnsk.m. mer/mindreforbruk Utgangspunktet for tallene i økonomiplanen er inneværende årsbudsjett, konsekvensjustert ved at driftsposter, låneposter og inntektsposter i hovedsak er videreført reelt i tråd med etablerte politiske vedtak uttrykt i 2018 kroner. Av konsekvensjustert budsjett med hensyn til forutsetningene kommenteres følgende konsekvenser for driften i planperioden: Budsjett 2018 legges frem i balanse. Prognose 2019 lagt opp til at pensjonskostnadene holdes lik 2018 nivå. Prognose 2020 en videreføring av 2019 Prognose 2021 en videreføring av 2020 Det legges frem en økonomiplan i balanse i hele planperioden, men det er nødvendig med store grep for å balansere budsjettet i årene som kommer. Prognosene viser at nye tiltak og låneopptak påvirker vår drift uansett hvor påkrevd økningen i utgiftsnivået er. Det betyr at nye tiltak som initieres må finansieres ved reduksjon på andre områder. Alternativ må vi se på ting som kan gi større innslag i enten inntektsnivå eller utgiftsnivå, f.eks. strukturendringer. Lavere rammetilskudd betyr nedskjæringer i for eksempel lønnsutgifter som videre vil ha betydning for tjenestetilbudet for innbyggerne. Oversikt avdelingsvis over inntekter og utgifter de to siste årene Budsjett 2017 Budsjett 2018 Inntekter Utgifter Resultat Inntekter Utgifter Resultat Administrasjonsseksjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Driftsavdelingen Totalt En betydelig andel av kostnadene dreies over mot helse og er økende. Omfanget og kompleksiteten av lovpålagte tjenester er økende. Nye og skjerpende lovkrav medfører også økning i ressursbehovet for helse. Kostnader i administrasjonsseksjonen viser reduksjon over tid, men for 2018 er det økning pga satsing på plan og næringsutvikling. I Oppvekst og kultur har også kostnadene vist reduksjon over tid. I 2018 flyttes imidlertid introduksjon over fra helse til oppvekst, og kostnadene viser dermed økning selv om det i realiteten er reduksjon. Driftsavdelingen har hatt økning over en tid, men har nå redusert kostnadene igjen. 24

25 5.2. Sentraladministrasjonen Rådmannens stab utgjør den øverste administrative ledelsen i kommunen. Staben skal utvikle kommunens personalpolitikk, bidra til opplærings- og organisasjonsutvikling, bidra til plan- og næringsutvikling, utvikle plan- og økonomisystemer, kreve inn skatter og kommunale krav, styre finansiering og likviditet, samordne innkjøp, utvikle og drive kommunens ikt-systemer, saksbehandling for kommunestyre og formannskap og inneha førstelinjetjeneste mot publikum. Tjeneste Politisk sekretariat Økonomi Personal Service Informasjon Ikt Planarbeid og næringsutvikling Næring, utvikling Målgruppe Politikerne Internt/innbyggerne/stat Internt/eksternt Internt/innbyggerne Internt/ eksternt Internt Eksternt/ internt Næringslivet Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste 5 årene har vært slik: Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Etatens andel av netto driftsutgifter 20,2 % 19,4 % 21,4 % 21,0 % 21,6 % Etatens andel av brutto driftsutgifter 18,3 % 17,2 % 18,0 % 16,5 % 15,9 % Økning i etatens andel av netto driftsutgifter skyldes økt satsing på planarbeid og næringsutvikling. Det er tilsatt ny næringskonsulent som tiltrår stilling i 2018, samtidig som tidligere næringskonsulent fortsetter i redusert stilling som plankonsulent. Dette for å ivareta kommunens behov for arbeid med kommuneplanen og øvrig planarbeid. Det er satt av 1,3 millioner til andre overføringer på næringssiden. Dette fordi vi ikke er kjent med hvordan utgiftene vil fordele seg. Reduksjon i brutto driftsutgifter viser at andelen av de totale kostnadene er synkende. Andelen netto driftsutgifter vil derimot ikke få samme reduksjon da sentraladministrasjonen ikke har inntekter som kompenserer for andelen driftsutgifter. 25

26 Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 06, landsgjennomsnitt, mv. Nøkkeltall fra 2014, 2015 og 2016 Loppa 2014 Loppa 2015 Loppa 2016 KG Finnmark 2016 Landet 2016 FINANSIELLE NØKKELTALL Netto driftsresultat i prosent av brutto 1,9 2,8 4,5 3,5 3,3 3,8 driftsinntekter Disposisjonsfond i prosent av brutto 14,8 14,2 15,7 8,2 4,6 7,1 driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto 23, ,7 28,7 17,8 16,7 driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 30,2 28,7 25, ,4 60,8 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 191,9 196,1 190,1 223,5 249, herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto 156,7 162,4 158,8 141,2 132,8 115,3 driftsinntekter Bruk av lån (netto), i % av brutto -6,3 22,8 28,2 55,9 62,7 56,7 investeringsutgifter Skatt på inntekt og formue (inkludert 13,7 14,3 14,4 19,4 22,5 37,2 naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter Statlig rammeoverføring i % av brutto 57,6 56,6 54, ,6 29,9 driftsinntekter Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter ,9 5,1 3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til funksjon Administrasjon, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til funksjon Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb. KIRKE Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto 2,2 2,3 2,5 1,7 1,1 1,1 driftsutgifter Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 i prosent 2,2 2,3 2,4 1,6 1,1 1 av samlede netto driftsutgifter Sysselsatte i kirken i årsverk pr innbygger 2,02 4, Sysselsatte i årsverk lønnet av kirkelige fellesråd 2,02 3, pr innbygger Brutto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr.innbygger i kroner

27 Rådmannen anser det som mest relevant å sammenligne tallene for Loppa med tallene fra kommunegruppe 6. (Utgjør 58 små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter). En kan også se litt på tallene for Finnmark, men her må en huske at de store finnmarkskommunene også inngår. Administrasjon, styring og fellesutgifter: De finansielle nøkkeltallene i KOSTRA-tallene er forholdsvis tilfredsstillende lesning. I mange år har vi hatt høyere overskudd og en lavere lånegjeld enn sammenlignbare kommuner. Denne kombinasjonen er det som gjør at vi har kunnet gjøre store investeringer hovedsakelig finansiert ved oppsparte midler. Tallene på skatt viser at vi er skattesvak kommune, også med lavere inntekter enn kostragruppe 6. Brutto driftsutgifter til politisk styring øker jevnt hvert år, i tråd med økte lønninger. Vår økonomiske situasjon gjeldende rammeoverføringer fra staten gjør at vi ikke har store marginer igjen for å kunne ta opp mer lån. Avdrag skal betales, og dette vil måtte føre til reduksjoner ellers i drifta. Vi har høy andel disposisjonsfond, og dette er viktig for videre investeringsprosjekter. Kirke: Loppa kommune ligger langt over sammenlignbare kommuner når det gjelder netto driftsutgifter til kirke. For 2018 som i 2017 har kirka også fått nedskjæringer i sine overføringer fra kommunen. Det er store variasjoner innenfor de ulike sammenligningstallene som er valgt i tabellen med sammenligning av KOSTRA-tallene på forrige side. Årsaken til dette kan være ulik politisk satsing og variasjoner i rapporteringen. Fellesområdet/ Sentraladministrasjonen: Utgifter Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kostra hovedgruppe Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Finansutgifter Sum utgifter Inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Sum inntekter SUM NETTO UTGIFTER