Byrådssak /17 Saksframstilling

Transkript

1 BYRÅDET Byrådssak /17 Saksframstilling Vår referanse: 2017/ Laksevåg, gnr. 153, bnr. 1, Laksevåg verftsområde, Reguleringsplan. Arealplan-ID Fastsetting av planprogram Hva saken gjelder: Saken gjelder fastsetting av planprogram for utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for transformasjon av Laksevåg verftsområde til Sentrumsformål (kontor, bolig, forretning, tjenesteyting, servering mm) med bymessig bebyggelse, herunder utfylling i sjø, se figur 1, 2 og 3. Eksisterende verftsbygningsstruktur med kulturhistorisk verdi planlegges videreført. Fasiliteter og infrastruktur for skipsverftvirksomhet forutsettes reelt avsluttet, herunder bruk av dypvannskaier til havn- og verftsformål. Forslag til planprogram er utarbeidet av Opus Bergen AS, på vegne av Marin Eiendomsutvikling AS som er eier av området med tilhørende eksisterende fasiliteter for verftsvirksomhet. Planområdet er i alt på 280 daa, herunder et sjøareal på 130 daa.. Det er skissert utbyggingsalternativer for et potensial på inntil m 2 BRA til næringsareal og m 2 BRA til boligformål, i alt inntil m 2 BRA. Boligpotensialet kan med en stor utfylling i sjø gi plass til inntil ca boliger, med en befolkningsstørrelse på ca personer. Utfylling i sjø skisseres med inntil ca 60 daa (på overflaten). Gangavstand til Bergen sentrum er ca 2,5 km. I etterkant av mottatt fagnotat til politisk behandling har utbygger skissert en reduksjon av utfylling i sjø til inntil 40 daa, og byggvolum til m2 BRA, se vedlegg. Byrådens vurdering i saken er basert på mottatte nedjusterte utbyggingsalternativ og fagetatens vurdering av det først skisserte utbyggingsvolum. Planforslaget innebærer en endring av flere overordnede planer når gjelder formål. I kommuneplanens arealdel 2010 (KPA) er arealet avsatt til industri, kontor og lager (I/K/L 6), bruk og vern av sjø og vassdrag, og bebyggelse og anlegg. I kommunedelplan for Bergen indre havn omfatter planområdet areal avsatt til industri, kontor og lager (I/K/L4 og I/L1), annen særskilt bruk (AB3), og vannareal havn (VH9). Planforslaget innebærer også en endring av gjeldende reguleringsplan for området, som har nærings-virksomhet med industri/skipsverft som hovedformål. I forslag til ny kommuneplan 2016 er området disponert til «Byfortettingssone» og «Område for omforming/ transformasjon». 1

2 Figur 1: Oversikt over planområdet Figur 2: Oversikt over planområdet og deler av Laksevåg og Dokken. Planforslaget utløser krav om konsekvensutredning i henhold til vurdering etter forskrift om konsekvensutredning 2 punkt d) Utbygging av et areal på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål, og 2f vedlegg I punkt 1) Utbygging av næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar. Formålet med en behandling etter forskrift om konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Forslag til planprogram skal bl.a. inneholde overordnede rammer, hvilke utredninger som skal gjøres for ulike alternativ, samt opplegg for informasjon og medvirkning. Forslag til planprogram skal fastsettes av ansvarlig myndighet, som er Bergen kommune ved planmyndigheten, og er delegert til byrådet for privat planarbeid. Planforslag med konsekvensutredning skal så utarbeides på bakgrunn av det fastsatte planprogrammet. Spørsmål om oppstart av privat planarbeid ble behandlet av byrådet i møtet , sak med følgende vedtak: 1. Det kan anbefales oppstart av planarbeid for endring (detaljregulering) av gjeldende regulerings plan for Laksevåg, gnr. 153, bnr. 1, Laksevåg verftsområde, med planid Det gjelder følgende forutsetninger for det videre planarbeid: - Det utarbeides planprogram med konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens Planarbeidet koordineres med det videre arbeid med rullering av kommuneplanen / kommunedelplan, og områdeplan for det aktuelle området. - Det må utarbeides steds- og områdeanalyse. - Viktige forutsetninger for planarbeidet så som forholdet til infrastruktur, kulturminner, naturmangfold, utfylling i sjø må avklares på et så tidlig tidspunkt som mulig. 3. Begrunnelsen fremgår av saksfremstillingen. 2

3 Figur 3: Skisse til utbyggingsprosjekt (før reduksjon av utfylling) Figur 4: Eksisterende verftsområde Forslag til planprogram Forslag til planprogram er satt opp med ett 0-alternativ og tre alternativ i forhold til omfang av utbygging (m 2 BRA) og utfylling av areal i sjø (daa), se også vedlegg for nærmere beskrivelse. Mottatt ønske om reduksjon av utfylling og BRA endrer ikke forslag til alternativ, men justerer omfanget av utfylt areal og utbyggingsvolum som ligger til grunn i fagetatens vurderinger: 0-alternativ Dagens situasjon i planområdet. Alternativ 1 Ingen utfylling i sjø. Tomteutnyttelse 250 % BRA som gir ca m² ny BRA med en fordeling bolig/næring på 70/30. (70 % = m²). I tillegg kommer det m² BRA som gjeldende reguleringsplan hjemler for opprinnelig del av planområdet. For denne delen av planområdet er det aktuelt med noe bolig. Samlet utbyggingsvolum er ca m² BRA. Alternativ 2 Utfylling i sjø ca 30 daa. Utbygging av m² med en fordeling bolig/næring ca. 75/25. (75 % = m 2 ). I tillegg kommer det bygningsvolum på m² BRA for resten av planområdet, som er hjemlet i gjeldende reguleringsplan. Samlet utbyggingsvolum ca m² BRA. Alternativ 3 Utfylling i sjø på ca. 60 daa. Utbygging av inntil ca m² (ca boliger) og m² næringsareal. I tillegg kommer det m² BRA som gjeldede reguleringsplan hjemler for resten av planområdet. For denne delen av planområdet er det aktuelt med noe bolig. Samlet utbyggingsvolum ca m² BRA. Det foreslås også en alternativ vegtilkomst til planområdet fra krysset Vågsgaten/Johan Berentsens vei og tunnel ned til verftsområdet. Denne vil bli utredet som alternativ til regulert tilkomst. Konsekvensutredning vil omhandle følgende tema: Byform og landskap Utfylling i sjø 3

4 Kulturminner og kulturmiljø Trafikk og parkering Risiko og sårbarhet Energibruk og energiløsninger Andre aktuelle tema utredes og vurderes i planbeskrivelsen. Informasjon og medvirkning Det tilrettelegges for informasjon og medvirkning utover kravene i plan- og bygningsloven med flere tiltak: møter med styrene for velforeninger, borettslag, sameier mm., samt tiltakshavere for andre planer, møter med ulike interesseorganisasjoner, frivillige organisasjoner og idrettslag med interesser i og engasjement for Indre Laksevåg møter med kommunal områdesatsing Laksevåg, herunder skole, barnehage, boligtiltak, miljøtiltak og menighet åpne informasjonsmøter det første i forbindelse med at forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn åpne kontordager utstilling i området publisering på forslagsstiller, plankonsulentens og arkitektens nettsider egne tiltak for å sikre medvirkning for enkeltgrupper som barn, unge, funksjonshemmede og myke trafikanter Innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom inn 7 private merknader og 12 uttalelser fra høringsinstanser. Merknadene og uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i vedlegg B. Dette materialet er gjennomgått av fagetaten og vurderes som dekkende. I merknadene er det pekt på flere tema, behov og hensyn, utdrag: Behov for mobilitetsanalyse med vekt på kollektivtilbud Parkeringsplasser i prosjektet og til nærområdet Hensyn til trafikksikkerhet Nærheten til havneaktivitet på Nøstet/Dokken Barnehage- og skolesituasjonen må avklares Tilrettelegging for idrettstilbud og mulighet for fysisk aktivitet og tilgang til natur Tilrettelegging av grønne areal, offentlig byrom av god kvalitet, og sammenhengende strandpromenade Viktig å bevare et utvalg av kulturminner fra det gamle verftsområdet Hensyn til landskapet på Laksevåg Hensyn til klima og ekstremvær Nye boligområder må ikke virke ekskluderende på øvrig befolkning, men være åpen og tilgjengelig for alle Fartøyers ferdsel i området, mht seilingsdypde og strømforhold Forurensningssituasjon på land og i sjø Hordaland fylkeskommune anbefaler ikke oppstart eller videreføring av planarbeidet, og mener at transformasjonen bør avvente en avklaring gjennom kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen anbefaler at planarbeidet gjennomføres som en områderegulering av kommunen. 4

5 Fagetatens vurdering og anbefaling: Fagetaten anser i hovedsak forslaget til planprogram for å være tilfredsstillende i henhold til forskriftens krav. Flere av innspillene i de innkomne merknadene og uttalelsene er fulgt opp (jf. vedlegg B og C). Fagetaten har kommentarer til flere av hovedpunktene i plan- og utredningsarbeidet: Planavgrensing I varslingen av oppstart av planarbeidet er Damsgårdsveien frem til Puddefjordsbroen tatt med i planavgrensingen etter krav fra fagetaten, se figur 5. Forslagsstiller har i etterkant tatt denne delen ut av planområdet med begrunnelse om at planlegging av en offentlig vei er kommunens ansvar og at transformasjonen av verftsområdet ikke nødvendigvis utløser et behov for å regulere Damsgårdsveien. Fagetaten anbefaler at Damsgårdsveien fortsatt Figur 5: planavgrensning ved oppstart. er en del av planområdet, ut fra endringer i trafikkmønster og trafikkbelastning som følger av en transformasjon. Fagetaten peker videre på at trafikkspørsmålet også må sees i sammenheng med pågående arbeid med strategiprogram og trafikkanalyse for Laksevågområdet. Utredningsalternativer Fagetaten er uenig med forslagsstiller om at utnyttelsen hjemlet i gjeldende plan (Laksevåg verftsområdet, plan-id ) på ca m² BRA uten videre kan videreføres i et nytt planarbeid. Utnyttelsesgraden i denne planen ble satt med utgangspunkt i at arealet skulle benyttes til verftsområde med tilhørende næringsaktivitet. Fagetaten peker på at i et nytt planarbeid må utnyttelsesgraden i hele området vurderes på nytt, og ses i sammenheng med de formål som det nå ønskes regulert til. Fagetaten anbefaler at henvisningene om at m² BRA er hjemlet for i gjeldende plan utgår, og inngår i en ny beregning som en del av samlet utbyggingsvolum. Fagetaten mener det mangler et alternativ hvor det legges opp til en formålsendring av gjeldende plan Laksevåg verftsområde planid , fra næring til sentrumsformål. Dette alternativet viderefører utnyttelsesgraden på m² satt i gjeldende plan. Fagetaten anbefaler at følgende alternativ utredes: 1. Alternativ 0: Dagens situasjon i planområdet. 2. Alternativ 1 - forslag til nytt alternativ: Formålsendring av gjeldende plan, men videreføring av utnyttelsesgraden ( m²). Ingen utfylling i sjø. 3. Alternativ 2: Transformasjon av ca. 34 daa fra industri til sentrumsformål med bymessig bebyggelse. En tomteutnyttelse på 250 % med en fordeling bolig/næring på 70/30. Et samlet utbyggingsvolum på ca m² BRA. Ingen utfylling i sjø. 4. Alternativ 3: Utfylling i sjø tilsvarende 30 daa. Et samlet utbyggingsvolum på ca m² BRA med en fordeling bolig/næring på 75/25. 5 Alternativ 4: Utfylling i sjø på ca. 60 daa. Et samlet utbyggingsvolum på ca m² BRA. Inntil boliger og m 2 BRA næringsareal på utfylt areal. 5

6 Utredningstema - Nærhet til Dokken Prosjektplanene på Laksevåg berører også spørsmål om forholdet til transformasjon av havneområdet på Dokken. Fagetaten peker på at konsekvensene av en transformasjon av verftsområde vil ha for sitt nærområde også må belyses fra et mulig fremtidig byutviklingsperspektiv. Dette gjelder særlig konsekvensene av en utfylling i Puddefjorden og mulighetene for å kunne realisere et lignende prosjekt på Dokken-området. Er det rom for begge forslagene, eller må ett vike, helt eller delvis? Fagetaten anbefaler at denne problematikken tas inn under utredningstemaene 8.1 Byform og landskap, 8.2 Utfylling i sjø, 8.3 Kulturminner og kulturmiljø og 8.5 Risiko og sårbarhet. - Behov for sosial infrastruktur Transformasjon av verftsområdet utløser behov for utbygging av nødvendig sosial infrastruktur. Pr i dag har ikke Indre Laksevåg tilfredsstillende kapasitet på barnehage og skole. Temaet skal utredes i arbeidet med strategisk planprogram for Laksevåg, men fagetaten anser det også som viktig å utrede konsekvensene utbyggingsalternativene vil medføre for dagens sosiale infrastruktur, og behovene de vil utløse. Konsekvensene de ulike alternativene vil få for den sosiale infrastrukturen, og mulighetene til å etablere ny sosial infrastruktur i prosjektet, vil kunne ha innvirkning på hvilket utbyggingsalternativ som er realistisk. Etter dette bør følgende utredningstema tas inn i planprogrammet: Sosial infrastruktur. Herunder skole, barnehage og lignende. Prosess og videre planarbeid oppdeling i 2 faser? I byrådsvedtaket (sak ) om oppstart av planarbeid er det gitt føringer for det videre planarbeidet. Planarbeidet skal koordineres med rullering av kommuneplanen, Strategisk planprogram for Laksevåg og arbeid med kommunedelplan for «Kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest» (planid ). Disse planprosessene pågår parallelt. Fagetaten har tidligere foreslått en oppdeling i 2 faser av prosessen videre for å få nødvendige avklaringer på de viktigste spørsmålene tidlig. Hovedspørsmålet i planarbeidet er i første omgang hvilke muligheter man har for utfylling i sjø, og transformasjon av IKLområdet til Sentrumsformål med hovedvekt av boliger. Det ble anbefalt at det i planprogrammet ble beskrevet en prosess med faser og hvilke utredningstema som hørte under hvilken fase: - Del 1. Det foretas en konsekvensutredning i henhold til et vedtatt planprogram, men der kun de deler av planprogrammet som oppfattes å være relevant for spørsmålet om formålsendring fra I/K/L til senterområde, er med. Denne utredningen går til fagetaten, som vurderer om det er nødvendig med offentlig høring til berørte parter med sak til byrådet. Byrådet skal på dette grunnlag ta stilling til formålsendring og utfylling i sjø. - Del 2. Resten av KU-en og planforslaget gjøres ferdig, og det gjennomføres en ordinær prosess med 1. gangs behandling av planforslag med KU, offentlig ettersyn, 2. gangs behandling og vedtak i bystyret (gitt at byrådet vil ha formålsendring og utfylling i sjø). Forslagsstiller har ikke ønsket å ta en slik fasevis oppdeling til følge og mener dette er en saksbehandling som ikke er i samsvar med plan- og bygningsloven, jf at planforslag og konsekvensutredning skal behandles samtidig. Videre pekes det på at ved en politisk behandling av deler av KU-rapportene fratas forslagsstiller muligheten til å belyse fullt ut alle sider ved sitt planforslag inkludert selve planforslaget, herunder berørte parters og høringsinstansers lovfestede rett til å bli hørt når det gjelder valg av alternativ basert på et samlet planforslag. I tillegg fratas bystyret muligheten for å vurdere spørsmålet om utfylling i sjø og formålsendring. 6

7 Fagetatens vurdering er at det trolig ikke er hjemmel til å kreve at forslagsstiller følger foreslåtte prosess, men det understrekes at intensjonen bak fagetatens forslag var å sikre en god prosess og tidlige signaler fra politisk styrende organer for forslagsstiller. Forslag til prosess var åpent for diskusjon for hva som skulle skje innenfor den enkelte fase. Her kunne det både vært en offentlig høring og en full politisk behandling av forslagsstillers forslag om utfylling i sjø og formålsendring av overordnede planer. Dette ville ha ivaretatt medvirkningen, samt gitt forslagsstiller tidlig signal på hvilket utbyggingsalternativ de kunne ha jobbet videre med. Utfylling i sjø og endring av formål i overordnede planer er også spørsmål som skal avklares i arbeidet med Strategisk planprogram for Laksevåg. Forholdet til overordnede planer og vedtak/transformasjon er et tema som det private planforslaget i sin helhet berører. Forslagsstiller foreslår at dette temaet utredes/kommenteres i planbeskrivelsen. Etter fagetatens syn er det viktig at arbeidet med det offentlige planprogrammet er kommet lengre i sine avklaringer før det private planarbeidet lander på et svar hva gjelder de overnevnte spørsmålene. Dette vil særlig være viktig ved en ordinær planprosess for det private planarbeidet på Laksevåg verftsområde. Forslagsstiller har for øvrig opplyst at det er levert innspill om forslag til formålsendring for det omsøkte arealet i rulleringen av kommuneplanens arealdel, jf. side 10 i forslag til planprogram. Det er også opplyst at forslagsstiller har etablert kontakt med Plan- og bygningsetaten for koordinering med arbeidet med strategisk planprogram. Behov for en steds- og områdeanalyse Det anbefales at en steds- og områdeanalyse, jf. byrådets vedtak, utarbeides og ferdigstilles før det utarbeides et ferdig planforslag. I byrådets vedtak for oppstart av privat planarbeid ble det stilt krav om en steds- og områdeanalyse som skulle ta for seg hele området nord for Puddefjordsbroen og ut til Laksevågsneset med hensyn til muligheter for transformasjon mv.. Dette er noe som også utføres gjennom arbeidet med strategisk planprogram. Fagetaten anbefaler derfor at steds- og områdeanalysen tar utgangspunkt i planområdet og det omkringliggende området som vil bli påvirket av den ønskede transformasjonen. En stedsog områdeanalyse forutsettes å gi beskrivelse og vurderinger av stedets egenart, og viktige strukturer og hensyn som karakteriserer stedet. Stedsanalysen bør være en beskrivelse med kart/illustrasjoner som viser sammensetningen av områdets karakter og planforslagets innvirkninger/konsekvenser. Det må fremgå hvordan tenkt utbygging vil dra nytte av muligheter, reagere på begrensninger og minimalisere potensielle konflikter/virkinger. Fagetaten anbefaler at det illustreres ulike former for bebyggelse som kan innpasses i henhold til stedsanalysen. Fagetatens oppsummering Planprogrammet anbefales fastsatt, men med følgende endringer: Nytt alternativ: Formålsendring av gjeldende plan, men videreføring av utnyttelsesgraden ( m²). Ingen utfylling i sjø. Nytt utredningstema: Sosial infrastruktur, herunder skole, barnehage og lignende. For øvrig forutsettes at følgende punkt følges opp i det videre arbeidet: Planområdet skal omfatte Damsgårdsveien, jf. kunngjøring oppstart En steds- og områdeanalyse skal utarbeides og ferdigstilles før det utarbeides et endelig planforslag Byrådens vurdering og anbefaling/konklusjon: Byråden ser positivt på at det blir utarbeidet planer for transformasjon av Laksevåg verftsområde med utbygging av boliger og næringsvirksomhet som kan styrke og revitalisere en 7

8 bydel med egnet infrastruktur for fortetting. Området har utvilsomt potensial, kvaliteter, historie og identitet for transformasjon til annen næringsvirksomhet og boliger. Området er sentrumsnært lokalisert, både på land og sjø, og innenfor aktuell utbygging av kollektivløsninger med busstilbud, gang- og sykkelveger. Det er også perspektiv på en mulig etablering av sjøverts kollektivtilbud til bysentrum. Utredningsarbeid for kollektivtilbud rettet mot vest, viser også et mulig perspektiv på bybanetrasé via Dokken og Laksevåg til Loddefjord. I sum kan det skisseres utvikling av kollektivløsninger som gjør området enda mer tilgjengelig med miljøvennlig transport. Området har også kort avstand til byfjell, grøntområder og en lang sjøfront. Området har god vegtilkomst og er skjermet fra gjennomgangstrafikk med tilhørende miljøulemper. Det er en god balanse mellom boliger, arbeidsplasser og servicetilbud. Området har også behov for revitalisering av levekår for boligbebyggelsen. Det er vesentlig at nye bolig- og næringsområder ikke virker ekskluderende på øvrig befolkning, men blir utformet slik at områdene inviterer til felles bruk av bydelen. Næringsområde og maritime fasiliteter I eksisterende situasjon og plansituasjon er verftsområdet en viktig del av et sammenhengende næringsområde fra Puddefjordsbroen og utover langs Puddefjorden. Verftsområdet (og Laksevågneset) er sentralt beliggende i Bergen, og tilnærmet det eneste og største næringsområdet med god tilkomst både fra land og sjø. Eksisterende område har i utgangspunktet viktige og tunge funksjoner for maritimt/skipsrettet virksomhet med dypvannskaier, gode innseilingsforhold uten hindringer, flytedokk (tidligere), tørrdokk, kaipir med stor kran og verkstedsbygg med store åpne volum og takhøyder. Verftets tilbud og kapasitet har tidligere hatt betydning for Sjøforsvaret sine behov for vedlikehold og reparasjoner o.l. av fartøy. Verftet er også nevnt som en del av samlet infrastruktur for tilbud i Bergen offentlige havn. Andre verft/slipper i Bergen er vesentlig mindre og er rettet mot mindre fartøy sine behov. Nærmeste eksisterende verft med muligheter for større skip er lokalisert i Sunnhordland og i Sogn. Flytedokken er imidlertid solgt til baseområdet (CCB) på Ågotnes som har planer om oppbygging av verftsfasiliteter for større skip i bergensområdet. Det er ikke lenger drift av verftsområdet som skipsverft, og mesteparten av tilhørende utstyr er solgt eller er til salgs. Forslagsstiller har ikke planer om fortsatt drift av området som skipsverft. Det vises til vedlegg for nærmere orientering om situasjonen for verftsområdet. Strategisk veivalg for maritim virksomhet Byråden peker på at Bergen er et marint og maritimt tyngdepunkt nasjonalt og internasjonalt. Spørsmålet om ønsket transformasjon av det tradisjonelle verftsområdet til en moderne bydel med boliger og ny annen næringsvirksomhet, reiser prinsipielle spørsmål om byutvikling, men reiser også et viktig spørsmål om et strategisk veivalg for maritimt rettet virksomhet sentralt i Bergen. Transformasjonen slik den er foreslått forutsetter at grunnlaget for tradisjonell verftsvirksomhet avsluttes. Fasilitetene for skipsverft vil da bli bygget ned og ikke lenger være tilgjengelig. Byråden ser behov for nærmere utredning av fortsatt mulig behov for skipsverft, dypvannskai og evt annen maritim næringsvirksomhet, som en del av funksjonene innenfor Maritim klynge i Bergensregionen. Byråden ønsker utredet et utbyggingsalternativ med en kombinasjon av Industri/Kontor/Lager (I/K/L) og «Byfortettingssone / område for omforming/transformasjon» for å kunne avklare nærmere om det er grunnlag for å kunne videreutvikle områdets tradisjonelle verftsfunksjoner i en kombinasjon med andre næringer, servicetilbud og boliger. En slik evt kombinasjon kan videreføre hovedpunkt i eksisterende verftsfasiliteter og sette de inn i en ny sammenheng med en «miks» av nærings- og service aktiviteter og bolig. 8

9 Byråden vil understreke at det er usikkerhet om grunnlaget for videre drift av tradisjonelle verftsfunksjoner innenfor byen og havnen. Spørsmålet bør også vurderes i regional sammenheng og sees i sammenheng med planer og utvikling på Ågotnes. Det har betydning å kunne avklare mer om det er et evt grunnlag for videre drift og for verftsfunksjoner som en del av den Maritime klyngen i Bergensregionen. KVU om samlokalisering av en Marin klynge i Bergen Byråden viser også til at planområdet er et av alternativene som er vurdert i Regjeringens arbeid med en konseptvalgutredning for samlokalisering av Havforsknings-instituttet, NIFES og Fiskeridirektoratet i Bergen. Byråden vil understreke at Bergen har flere interessante tomtealternativ og legger til grunn at aktuell lokalisering må avklares senere i prosessen, blant annet gjennom KS2. Hovedpunktet er at Bergen har kunnskapsmiljø og fasiliteter for både en samlokalisering og videre utvikling av en Marin klynge som er av betydning for hele nasjonen. Behov for oppdatering av plangrunnlaget relatert til parallelle offentlige planarbeid I forhold til fagetatens vurdering av forslag til planprogram og anbefaling av aktuelle punkt i vedtak er det imidlertid behov for en viss oppdatering av grunnlaget for plansituasjonen, siden det er gått noe tid siden fagetaten oppsummerte sine anbefalinger. Arbeidet med Strategisk planprogram for Laksevåg (SPPL) er parallelt ført videre og gir nå et bredere grunnlag for vurderinger og informasjon for Laksevågområdet som planområdet er en del av. Tilsvarende gjelder for arbeidet med Kommunedelplan for kollektivløsninger mot vest og rullering av Kommuneplanens arealdel I tillegg kommer oppstartet arbeid med en Strategi for sjøfronten fra Ytre Sandviken til Laksevåg og utredning av en mulig lokal båtrute som en del av aktuelle kollektivløsninger. Strategisk planprogram for Laksevåg (SPPL) Forslag til program for SPPL antas å kunne tas til politisk behandling om utleggelse til høring tidlig i Omfattende utredninger og prosesser i SPPL med involverte interesser viser at det kan trekkes opp betydelige perspektiv for utvikling og transformasjon av Laksevåg- og Puddefjordområdet. En studie av fysiske muligheter viser at det i et lengre perspektiv kan skisseres grunnlag for omfattende utfyllinger og ny bebyggelse i Puddefjordområdet (på begge sider), se figur 6. Figur 6: Illustrasjon av mulig kapasitet og lokalisering av utbyggingsområder i Puddefjordområdet, herunder et frigjort havneområde på Dokken til utbygging. Utbygging i faser og med nye broforbindelser. Kilde: Fortunen arkitektkontor

10 I dette perspektivet er planlagt utbygging og utfylling på verftsområdet «bare» en av flere muligheter. Utbyggingsperspektivene i SPPL viser også at det er aktuelt med en utbygging i faser og at prosjektene har størrelser som påvirker hverandre. Dette styrker fagetatens anbefaling av antall utbyggingsalternativ, samt forhold til Dokkenområdet og ferdsel i sjøbassenget. Illustrasjonen i figur 6 gir også et utgangspunkt for nærmere drøfting og avklaringer av utforming og bruk av sjøfronten. Illustrasjonen viser at utfyllingsområder i sjøfronten er «rettet ut» mot Puddefjorden, men også er variert med punkt som sikrer tilgang/tilkomst på opprinnelige områder. Illustrasjon av et gåbynettverk (se figur 7) viser også hovedelementene i en mulig utvikling av gang- og sykkelveger, turveger og strand-promenade i forhold til bysentrum og lokale senterområder på Laksevåg. Her er det også viktig å finne en god balanse mellom en viktig havneled for skips- og båttrafikk og (bro)overganger for kollektiv-, sykkel- og gangtrafikk. Figur 7: Illustrasjon av hovedelement i en gåbystruktur ( kilde: SPPL) Arbeidet med SPPL trekker opp hovedperspektivene for ønsket utvikling i Laksevågområdet, og byråden forutsetter at det private planforslaget innordner seg hovedperspektivene. Byråden forutsetter videre at etablert kontakt og dialog med SPPL føres videre og blir koordinert med fremdriften for SPPL. I foreliggende situasjon legges det til rette for en god koordinering ved at forslag til SPPL vil komme på høring før det foreligger et forslag for verftsområdet. Reduksjon av størrelse på utfylling i sjø og utbyggingsvolum Byråden har i etterkant av mottatt fagnotat til politisk behandling mottatt ønske fra forslagsstiller om å redusere omfang av utfylling og utbyggingsvolum i alternativ 2 og 3, se vedlegg: Alternativ 2 revidert: utfylling 30 daa og volum m 2 BRA Alternativ 3 revidert: utfylling 40 daa og volum m 2 BRA Byråden har ikke merknader til forslag om redusert omfang, og anser at dette ikke endrer skisserte utredningstema, planavgrensing og aktuelle alternativ ellers i forslaget til planprogram for konsekvensutredningene. Damsgårdsveien reguleringsbehov eller del av SPPL? Når det gjelder spørsmål om Damsgårdsveien skal være del av planområdet, ser byråden det ikke som aktuelt å ta Damsgårdsveien ut av planområdet, selv om alle veiene i Laksevågområdet også er en del av arbeidet med trafikkanalyser i SPPL. Damsgårdsveien trenger opprustning som viktig tilkomstveg til næringsaktiviteter og som ferdselsåre for gangog sykkel. Det er i første omgang behov for nærmere utredning og analyse av transport-funksjoner, vegkapasitet og muligheter innenfor eksisterende veg og evt naboeiendommer. Ut fra dette grunnlaget vil det i en senere fase være behov for å utarbeide detaljerte reguleringsplanløsninger for å kunne gjennomføre aktuelle tiltak. Nærmere avklaringer om gjennomføring av dette planbehovet vil komme i arbeid med gjennomføringsstrategi i SPPL. 10

11 På dette grunnlaget ser byråden behov for å holde på Damsgårdsveien som en del av planområdet og at det i første omgang er behov for å utarbeide et forprosjekt med analyse av behov for funksjoner og muligheter for utbedringer som grunnlag for videre planarbeid. Største delen av Damsgårdsveien er regulert i tilknytning til flere eldre planer og nyere prosjekter langs veien. Behovet for en ny regulering er ut fra behov for en helhetlig vurdering, endret trafikksituasjon og et økt trafikkbehov forsterket av transformasjonsplanene på verftsområdet. Reguleringsformål kan utformes i en mindre detaljert form i et planforslag for å sikre et helhetlig grunnlag for en seneremer detaljert regulering. Forhold til rullering av kommuneplanens arealdel 2016 Byråden ser videre planarbeidet for verftsområdet i lys av forslag til rullering av kommuneplanens arealdel, se figur 8. Forslaget legger til rette for Byfortetting og transformasjon som hovedformål, og Samferdselsanlegg med Hensynssone for omforming for området på Dokken. Aktuelle områder for utfylling er foreløpig ikke tatt med på Laksevåg. Dette understreker betydningen av en utredning av utbygging i faser, herunder en transformasjon innenfor gjeldende reguleringsplan for verftsområdet sine plangrenser. Figur 8: Utdrag av forslag til rullering av kommuneplanen 2016 Forhold til kommunedelplan for kollektivsystem mot vest Det er nylig utarbeidet en silingsrapport for mulige kollektivtraseer mot vest, som vil bli lagt frem til politisk behandling. Rapporten foreslår et framtidig kollektivsystem med en ny kollektivkorridor fra sentrum gjennom Laksevåg til Loddefjord. Byråden forutsetter at planarbeidet for verftsområder tilpasser seg aktuelle valg av kollektivtraseer med tilstrekkelig areal. Videre arbeid med begge planoppgavene vil avklare aktuelle traseer nærmere. Kultur og kulturminneinteresser Det eksisterende verftsområdet har flere bygg og anlegg som representerer verdifulle tekniske kulturminneinteresser. I gjeldende reguleringsplan er det tatt hensyn til «vern gjennom bruk» av flere av disse kulturminneinteressene. Disse avveiningene var imidlertid også basert på hensyn til fortsatt drift av verftet. Byråden vil understreke behovet for at hensyn til kulturminneinteressene vurderes på nytt i en helhet i videre plan- og utredningsprosess for transformasjon av området. Byrådet ber om at det vurderes hvorvidt kulturvirksomhet kan være en aktuell næring i området som en del av planarbeidet ellers. Transformasjon av sjøfront behov for en ny strategi Kommunen har en lang sjøfront som over tid er mye endret og fortsatt er under transformasjon til nye formål. Byråden vil peke på at det er behov for utarbeiding av en strategi med mål og føringer for endring og utvikling av sjøfronten i sentrale deler av kommunen. Dette er tatt inn i vedtaket om Handlings- og økonomiplan med følgende mål: "En strategi/plan for den sentrale sjøfronten fra Ytre Sandviken til Laksevågbukten for å sikre allemannsretten og balansere forholdet mellom bolig, næring og friareal." Bystyret har videre i sak lagt til grunn at: 11

12 «Det må være et konkret mål i planen at det skal anlegges en sammenhengende sjøpromenade fra Skuteviken til Solheimsviken og videre mot Laksevågsneset som gir sentrumsnær sjøtilgang for innbyggere og tilreisende.» Byråden forutsetter at målet om allmenn tilgang til sjøfronten legges til grunn i videre plan- og utredningsarbeid for planområdet på Laksevågneset. Bruk av umatrikulert sjøbunn til utbyggingsområde Planforslaget innebærer utfylling på umatrikulert sjøbunn for opparbeiding av tomt til utbygging. En sentralt beliggende tomt med mulighet for utbygging vil representere en stor økonomisk verdi. Bruk av umatrikulert sjøbunn til utbyggingsområde reiser flere viktige prinsipielle og juridiske spørsmål som byråden ser behov for å avklare nærmere, generelt og for denne saken sin del. Byråden tar disse spørsmålene videre opp i en egen utredning og sak. Byrådens oppsummering Ideelt burde transformasjonen av verftsområdet på Laksevåg og havneområdet på Dokken sees i sammenheng i et offentlig planarbeid. Det kan ikke være slik at planprogrammet for Laksevåg verftsområde utformes på en slik måte at det gir uhensiktsmessige bindinger for utvikling av Dokkenområdet. Dette gjelder særlig utfylling i sjø. Likeledes er det et viktig tema for utredning hvordan potensiell utfylling vil påvirke fartøyenes ferdsel i området og bølge- og vindforhold i havneløpet. Byråden mener at den videre utvikling av Laksevågneset må sees i sammenheng med transformasjonen av Dokken og innordne seg vurderinger i strategisk planprogram for Laksevåg, den pågående Sjøfrontstrategien for den sentrale sjøfronten fra Ytre Sandviken til Laksevågbukten, samt Kollektivutredning mot Vest. Byråden forutsetter at gjennomføring av planarbeidet skjer i dialog med de overnevnte offentlige utredningene. Byråden vil understreke behovet for å vurdere kulturminneinteressene i området på nytt og i en helhet med foreslåtte tema og alternativ for utredning og utbygging. Etter byrådens vurdering er det behov for å supplere og utdype foreliggende forslag til planprogram på flere viktige punkt i det videre planarbeid. Aktuelle punkt, tema og utredningsalternativ er tatt inn i anbefalte innstillingspunkt. Vedtakskompetanse I henhold til b.sak 236/16 byrådets fullmakt 18, er myndigheten til å fastsette planprogram for (arbeidet med) privat reguleringsplan, jfr. pbl 4-1, delegert til byrådet. Byråd for byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven (2008) 12-9 og 4-1 fastsetter byrådet planprogram for reguleringsplan for Laksevåg, gnr. 153, bnr. 1, Laksevåg verftsområde, arealplan-id , slik dette fremgår av planprogram datert Planprogrammet fastsettes med følgende endringer og tillegg som innarbeides i planprogrammet: 1. Omfang av størrelse på utfyllingsareal og utbyggingsvolum reduseres i følgende alternativ til: Alternativ 2: utfylling 30 daa og volum m2 BRA Alternativ 3: utfylling 40 daa og volum m2 BRA 12

13 2. Nytt alternativ 4: Formålsendring av gjeldende plan, men videreføring av utnyttelsesgraden ( m² BRA), Ingen utfylling i sjø 3. Nytt utredningstema i KU-rapport: a. Sosial infrastruktur. Herunder behov for skole, barnehage og lignende. 4. For øvrig forutsettes at følgende punkt følges opp og avklares nærmere i det videre planog utredningsarbeidet: a) Om fortsatt behov for skipsverft, dypvannskai og evt annen marin og maritim virksomhet. b) Planområdet skal også omfatte Damsgårdsveien, jf. kunngjøring av oppstart c) Utarbeiding av et forprosjekt for utbedring av Damsgårdsveien og som grunnlag for senere detaljert reguleringsplanarbeid. d) En steds- og områdeanalyse skal utarbeides og ferdigstilles før det utarbeides et endelig planforslag. e) Konsekvenser av utfylling for bølge- og vindforhold i havneløpet mellom Dokken og verftsområdet. f) Om kultur som næring i det tidligere verftsområdet g) Konsekvenser for transformasjon og utvikling av Dokken-området. Beskrive aktuelle berøringspunkt og sammenhenger som hovedpunkt. Dato: 18. desember 2017 Anna Elisa Tryti Byråd for byutvikling Dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Fagnotat datert med følgende vedlegg: Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning datert , Kommentarer til uttalelser og merknader, datert Følgebrev fra forslagsstiller til forslag til planprogram, datert Kommentarer fra forslagsstiller angående innspill til planprogram, datert Forslagsstillers forslag til plangrense (uten Damsgårdsveien), udatert Epost til byråd, datert Epost til byråd, datert Epost til byrådsavdeling, datert