Tradisjon og fornying

Transkript

1 Arbeidsrapport nr. 185 Thorstein Vasset Tradisjon og fornying Nye samarbeids- og organisasjonsformer i praksisopplæringa i Kunst og handverk HØGSKULE GRUNNSKULE PRAKSIS VOLDA 2005

2 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISBN ISSN Sats Distribusjon Thorstein Vasset Høgskulen i Volda Thorstein Vasset Thorstein Vasset er tilsett som høgskulektor ved Høgskulen i Volda, Avdeling for lærarutdanning. Arbeidsrapportserien er for faglege og vitskaplege arbeid som ikkje fullt ut stettar krava til forskingsrapportar. Det kan vere delrapportar innanfor større prosjekt, eller læremateriell knytt til undervisningsføremål. Arbeidsrapportane skal vere godkjende av anten dekanus, gruppeleiar, prosjektleiar (for IAAI: instituttleiar) eller ein annan fagperson dei har utpeika og forskingskoordinator ved HVO. Kvalitetssikringa skal utførast av ein annan enn forfattar.

3 INNHALD 1. INNLEIING BAKGRUNN FOR ARBEIDET ERFARINGAR FRÅ TIDLEGARE PRAKSISMODELLAR ENDRINGAR OG FRAMDRIFT RESSURSBRUK TEORETISK TILNÆRMING TEORETISK FUNDAMENT DELPROSJEKTETS UTVIKLING OG OMFANG PLANFASAR Fag Praksis FRAMDRIFT OG INNHALD Studentkurs Lærarkurs Elevkurs Presentasjon/Utstilling SPØRJEUNDERSØKINGAR ULIKE EVALUERINGSGRUPPER METODE OG SPØRSMÅL SVAR FRÅ LÆRARANE VED VARTDAL SKULE TILBAKEMELDING STUDENTANE VED HØGSKULEN NOTAT FRÅ ELEVAR I 9.KLASSE OM PROSJEKTET I K&H RAPPORT FRÅ REKTOR VED VARTDAL SKULE RAPPORT FRÅ ØVINGSLÆRAR VED VARTDAL SKULE ANALYSE/DRØFTING Målsetting og problemstilling Delprosjektet sitt omfang og utvikling Rammefaktorar OPPSUMMERING/KONKLUSJON PROSJEKT DEL TRADISJON OG FORNYING. KUNST & HANDVERK MED NYE VERKTØY Erfaring, endring og ny framdrift DELPROSJEKTET SIN VIDAREUTVIKLING OG OMFANG Planfasar FRAMDRIFT OG INNHALD UNDERSØKING AVSLUTTANDE REFLEKSJONSNOTAT OPPSUMMERANDE KONKLUSJON AV SPØRJEUNDERSØKING OPPSUMMERANDE KONKLUSJON SLUTTORD LITTERATURLISTE

4 1. INNLEIING Kunst og handverk i allmennlærarutdanninga er eit estetisk fag og det har sin hovudtyngde knytt til praktisk skapande arbeid med form og farge i ulike materialar. Faget tek opp i seg både praktiske handverkstradisjonar og særeigne kunstnariske arbeids- og erkjenningsmåtar der både sansing, intuisjon og refleksjon inngår. Kunst og handverk er eit kunst- og kulturfag, eit uttrykks- og kommunikasjonsfag, og eit erkjennings- og danningsfag. Kunst og handverk er fagnemninga også i allmennlærarutdanninga. Studiet skal i tillegg til å gje studentane eit god og grunnleggande forståing for fagfeltet også tileigne seg fagdidaktisk kompetanse. Faget hadde fram til studiestart hausten 2002 vore eit av to estetiske fag studentane måtte velje ei 15 p. studieeining i fyrste studieår. I den nye rameplanen kan faget veljast i det 3. og 4. studieåret som eit 30- eller 60p. studium. 1.1 Bakgrunn for arbeidet Nye evalueringar av korleis faget vert organisert og didaktisk reflektert i grunnskulen syner at endringstakta går særs seint og at mykje av undervisninga i faget framleis vert organisert etter gamle styringsdokument (Kjosavik 2003). Det vert difor viktig å gje studentane våre eksemplariske læringsmodellar som inneheld konkrete overføringskomponentar til framtidige profesjonsutøvarar. Praksisøvinga i faget har hatt ulike lokale ordningar for organisering dei siste åra ved Høgskulen i Volda. Dette gjeld særleg årseinings-studiet K&H2 og K&H3, der rammeplan for allmennlærarutdanninga omtalar praksiskomponenten i faget slik: Kunst og håndverk 2 og Kunst og håndverk 3 vil til vanlig ha en to ukers praksis per studieenhet og kan knyttes til et prosjekt. (Rammeplan og forskrift for 4-årig allmennlærerutdanning. KUF 1999 s.109) Dei to siste åra har praksiskomponenten vore obligatorisk i studiet, og kopla opp mot konkrete studiekomponentar i faget. Både i nasjonale rammeplanar og lokale fagplanar har IKT-komponenten i profesjons- og fagutdanning blitt lyfta fram. IKT-bruken i faget Kunst og handverk i lærarutdanninga har minst ein tredobbel funksjon: Som eit dokumentasjonsverktøy i dei skapande prosessane i faget sine ulike materialområde Som eit sjølvstendig verktøy til arbeid med ulike todimensjonale arbeidsuttrykk Som eit kommunikasjonsverktøy mellom ulike aktørar Dei siste åra har lærarutdanninga ved Høgskulen i Volda via PLUTO-prosjektet gjennomgått ei kraftig opprusting av IKT-komponenten. I tillegg til sterke maskiner med rett programvare og tilgang til funksjonelle kamera, har Høgskulen òg på alle nivå tatt i bruk ClassFronter som kommunikasjonsplattform. Dette har gitt oss mulegheiter til å kommunisere med ulike aktørar i ei heilt ny plattform. Med basis i PLUTO-prosjektet vert det difor rett å fokusere på praksiselementet i faget, organisert gjennom IKT-relaterte opplæringsprogram, og gjennom slike kombinasjonar sjå på 4

5 mulege praksisorganiseringar i den spesifikke profesjonsutdanninga. Det vart difor naturleg å lyfte fram ei slik problemstilling i delprosjektet: Kan ein i samspelet mellom grunnskule og lærarutdanning prøve ut læringsmodellar som utviklar av nye samarbeids- og organiseringsformer i praksisopplæringa? 1.2 Erfaringar frå tidlegare praksismodellar Ser ein tilbake på dei ulike praksismodellane som høgskulen tidlegare har nytta ved vårt fagstudium, ser vi at variasjonen i arbeidsinnsatsen til den einskilde student har vore stor. Mykje av grunnen til dette er at seksjonen ikkje tidlegare har hatt ein felles standard eller mal på fokus og omfang i desse arbeida. I den grad studenten har funne eigne skular har det òg blitt gjort kjent for alle partar at Høgskulen ikkje vil kunne dekke utgifter til ekstern rettleiing. Dette har nok og vore ein direkte årsak til store variasjonar i arbeidet til studentane. Tidlegare år har praksisøkta til studentane i våre fagstudium i høg grad blitt overlate til den einskilde student å organisere. Ein har stilt deltakarane overfor fleire val: Bruk våre øvingsskular; finn din eigen skule og organiser økta sjølv, eller lag ei fagdidaktisk teoretisk utgreiing innan for eit tema du sjølv vel. Det heile har dermed i ein del høve blitt vel uforpliktande for alle parter. Noko av argumentet for å nytte ein så pass laus organisering av praksis, har mellom anna vore at ein stor del av vår studentmasse ikkje har tatt årseininga i Kunst og handverk (tidl. Forming) som ein del av ei lærarutdanning. Fleire viste difor i liten grad interesse for praksiskomponenten i studiet, og kvart år var det fleire studentar som valde vekk denne komponenten. 1.3 Endringar og framdrift Med basis i dei erfaringane som seksjonen gjorde i 2002, ønskte prosjektleiinga i PLUTO at alle studentane i årseining K&H etter kvart vart involvert i prosjektet. Praksisperioden i prosjektet vart ikkje gjort obligatorisk. Dette førte til at fleire av studentane valde andre praksisformer som t.d. utarbeiding av teoretiske undervisningsopplegg. Dette valet vart særleg gjort av studentar som tok studiet som sitt 4. eller 5. studieår, eller som nytta studiet i ei påbygging som kanskje skal toppast med PPU. Ein av bærebjelkane i prosjektet kviler på tanken om samarbeidslæring (Johnson, mfl. 2001). Nære relasjonar mellom ulike brukargruppe skulle gje studentane tryggleik og slitesterk kunnskap i teikneprogram og didaktiske innfallsportar. Vi la derfor opp til ei slik tenking i framdrifta av arbeidet: 5

6 Prosjektskisse IKT stud. Stud. kurs Lærar kurs Elev kurs? Som det kjem fram av skissa over, tok vi sikte på å involvere ulike aktørar på ulike nivå i arbeidet, og legge in glidande overgangar mellom dei ulike gruppene av kurshaldarar. 1.4 Ressursbruk Det har vore ulike aktørar inne i prosjektet: Rettleiar, som har nytta både eksterne PLUTOmidlar og store deler av sin FoU-ressurs siste året. Til saman dreier dette seg om lag om 550 timar. Ressursen har vore nytta til både rettleiing, planlegging, teknisk støtte og notatskriving. I tillegg har ein del av timane gått med til utarbeiding og gjennomføring av ein brukarundersøking på Vartdal skule. Øvingslærar Siv Therese Gamlem på Vartdal skule har hatt ein 50% øvingslærarstilling med ei timeramme på 242 timar. Elles har både Høgskulen og Vartdal skule stilt personale til teknisk støtte til disposisjon i eit totalt timetal på om lag 30 timar. I tillegg til timeressursen som har vore nytta, har Høgskulen plassert ut 8 kraftige datamaskiner til Vartdal skule. Maskinene er sett opp i nettverk i eige datarom. Alt teknisk utstyr til oppsett av maskinene er òg lånt ut av Høgskulen. 2. TEORETISK TILNÆRMING 2.1 Teoretisk fundament Pædagogiken må orientere sig mod morgendagen i barnets utvikling og vende sig bort fra gårsdagen. Først da vil den kunne vekke de utviklingsprocesser til live, som ligger i den nærmeste udviklings zone. (Vygotsky 1982 :290) Sjølv om Gunn Imsen seier at ingen læringsteori åleine kan gje heile sanninga (Imsen,1998; 49), har eg som grunnlag for utvikling av delprosjektet, og etter kvart som forklaringsfaktor av ulike funn i utviklingsarbeidet, mellom anna valt å nytte Vygotskys teoriar. Imsen seier at eit sentralt poeng hos Vygotsky er at all intellektuell utvikling og all tenking har utgangspunkt i sosiale aktivitetar som så dannar grunnlag for den individuelle sjølvstendige tenkinga. 6

7 Vygotsky hevdar altså at det ikkje er individuell utvikling som skapar sosial aktivitet, men omvendt. Utviklinga i elevens læring går med andre ord frå ein tilstand der borna kan gjere ting saman med andre til å gjere det åleine (Imsen, 1998: 156). Desse grunnleggande tankane om korleis eleven utviklar kunnskap gjennom sosiale relasjonar ligg som eit grunnleggande underlag i den måten vi har forsøkt å bygge utviklinga i delprosjektet saman med Vartdal skule, jf. kapittel 3, side 9. I rapporten har vi i utviklingsarbeidet brukt Vygotsys teoriar i oppbygging av progresjonselement. Den proksimale utviklingssonen er ein av stabbesteinane som er lett å få auga på i prosjektet. I arbeidet på dei ulike læringsnivåa i prosjektet vert heile tida dei ulike aktørane utfordra i den proksimale utviklingssona gjennom ulike arbeidsoppgåver i eit sosialt samspel, basert på ei form for tilpassa opplæring som gjer at deltakarane i opplæringa heile tida må strekke seg for å løyse dei oppgåvene ein vert utfordra på. Undervisningen er god bare når den løper foran utviklingen, hevder Vygotsky. (Imsen 1998: 161) Det vert difor i slike læringsmodellar viktig å legge lista rett i høve dei målgruppene ein til ei kvar til involverer i opplæringa, samstundes som ein som lærar ikkje overstyrer elevens læringsprosess eller læringsaktivitet. Dette var problemstillingar vi i planfasen i arbeidet var spesielt merksame på og som vi brukte tid på å avklare. Det var eit uttalt mål at læringsprosessane i høg grad skulle aktiverast i eit sosialt samspel og at praksisopplæringa skulle gå føre seg i disse prosessane i autentiske yrkessituasjonar på ulike nivå. Dette sosiokulturelle læringssynet samsvarer også med rammeplanen sitt læringssyn, der ein lyftar fram handlings- og refleksjonsmodellen i rettleiings- og praksisopplæring. Ein slik rettleiingsmodell lyfter fram dialog og diskurs i refleksjon omkring spenningsfelta mellom teori og praktisk handling, og er slik i tråd med Vygotskys læringstradisjonar. 3. DELPROSJEKTETS UTVIKLING OG OMFANG 3.1 Planfasar Det førebuande arbeidet tok mykje tid. Ein del av dette måtte gjerast av lærarar på ulike nivå slik at prosjektet hadde konsistens og konkrete utfordringar som studentane kunne bygge sine didaktiske og organisatoriske funderingar på. Vi var òg opptatt av at dei overordna føringane i prosjektet skulle synleggjerast mellom anna gjennom dei tre delkomponentane praksis, pedagogikk og fag, som konstituerer lærarkompetansen i vårt PLUTO-prosjekt. 7

8 praksis didaktikk Lærer- kompetanse didaktikk pedagogikk didaktikk fag Som det kjem fram av figuren over, kan ein i utgangspunktet bygge mykje av studentane sin læringskompetanse inn i tre komponentar som til saman skal gje studenten den grunnleggande profesjonskompetansen han treng for å utøve yrket. Sjølv om ein må sjå desse i samanheng, måtte vi i planfasen av prosjektet i periodar bryte heilskapen ned på detaljnivå i dei ulike komponentane Fag I prosjekt som skal involvere fleire fagområde og faglærarar er det svært viktig å kome tidleg i gang med planlegging. Fagplanen for K&H-faget slår fast at studentane skal få opplæring i bruk av fagrelaterte digitale verktøy. Ved Høgskulen i Volda har vi blitt einige om å nytte Adobe sitt Photoshop teikneprogram i denne opplæringa. Med det som utgangspunkt vart difor same program nytta i heile prosjektet. Grunngjevinga for val av Photoshop som verktøy har vore at programmet er avansert nok til å takle dei fleste utfordringar studentane vil lyfte fram, samstundes med at ein sikrar at brukarane kan nytte andre, og enklare program, ved seinare høve. I framkant av arbeidet måtte ein mellom anna avklare slike spørsmål: Korleis skal studentane våre tileigne seg slitesterk kunnskap som skal nyttast i eiga fagdidaktisk verksemd? Når er det ledige datalabbar til så store studentgrupper ved høgskulen? Praksis Med bakgrunn i studentane sine ulike studieløp og studiemodellar: kven vert med i kor mykje av prosjektet? Tidspunkt og omfang på lærarkurs? Tidspunkt og omfang på elevkurs? Rammefaktorar? Kvar skal vi vere? Individuelt/gruppe? Oppgåvebegrensingar? Kva med utstilling? Kva slags pedagogisk teori legg ein inn i den didaktiske plattforma som skal leggast til grunn for arbeidet? Resultatet av slike avklaringsmøte mellom øvingslærar, fagrettleiar og studentar førte mellom anna til at framdriftsplanen for arbeidet vart delt opp i ulike fasar. I fleire av desse komponentane fekk studentane ansvar for endeleg ferdigstilling av innhald: Avklaring av formelle praksiskrav og prosjektgjennomføring med praksiskontor og PLUTO -leiar. 8

9 Generell planlegging saman med Vartdal skule, innpassing i årsplanar og timeplan. Samtale med IKT-seksjonen om tilgang på studentar med programkompetanse som treng praksisarbeid Samarbeid med IKT-studentar om opplæringsprogram for K&H-studentar Presentasjon av prosjektet for K&H-studentar Planlegge studentopplæring i bruk av Adobe Photoshop Planlegge og presentere læraropplæring i bruk av Adobe Photoshop Planlegge og presentere elevopplæring i bruk av Adobe Photoshop Samtale om evalueringsform på lærarprosjektet Samtale om presentasjons- og evalueringsform på elevprosjektet Spesielt forarbeidet saman med studentane vart prioritert i planfasen av prosjektet, og studentane vart utfordra i planlegginga av praksisplanlegginga. Planfasen av prosjektet var todelt: ein fyrste presentasjon til studentane som vart invitert til dialog og medverknad, og deretter ein ny plandialog etter at studentane hadde fått si eiga opplæring i faget. Vi erfarte store forskjellar i deltakarprosessane i dei to øktene. Det var tydeleg at fleirtalet av studentane etter at eiga opplæring var avslutta i mykje høgare grad var positive til å gå vidare i prosjektet. Studentane var no innstilt på å realisere eigen kunnskap i nye, didaktiske utfordringar saman med medstudentar. Vi såg i dette arbeidet tydlege trekk inn mot Maslows behovsteori slik denne vert omtalt av Imsen (Imsen 1998: 241). Gjennom eit godt sjølvbilde av eigen kunnskap som vert stadfesta av medelevar, hadde studentane etterkvart behov for å prøve ut kunnskapen i praksis. Studentane meinte i denne fasen at dei no meistrar dataprogrammet på det nivået det skal nyttast vidare i prosjektet. Og dei veit at dei vil vere trygge saman med sine it-studentar. Sluttresultatet av den konkrete planlegginga saman med studentane gav etter kvart slike rammer for praksisarbeidet: IKT- studentar (20 vekttal IKT) gav studentane ved årseining Kunst og handverk ei grunnleggande innføring i bruk av teikneprogrammet Photoshop, med klasserettleiar og øvingslærar som sentrale rettleiarar. Deretter fikk Kunst og Handverkstudentane ansvar for opplæringa av lærarane frå Vartdal skule, med IKT-studentane som rettleiarar, og til slutt tok K&H-studentane ansvar for opplæringa av 9.-klasseelevane ved same skule, åleine saman med øvingslærar. Lærarane ved øvingsskulen vart oppfordra til å fylgje med i læringsprosessane og etter kvart nytte nyerverva kunnskap i eiga klasse/ årsstegsgruppe. Vygotskys teoriar om Den proksimale utviklingssonen har i utviklingsarbeidet vore sentrale kring oppbygginga av progresjonselement. Læringsprinsippet er og i tråd med fleire av menneskedimensjonane i Generell del av L97. Både i omtalen av Det samarbeidande og Det arbeidande menneske vert samarbeid og utvikling av sosial kompetanse lyfta fram som viktig kunnskap, og i dei rollemodellane ein nytta i deler av prosjektet, kan studentane finne gode eksempel på slikt arbeid. 9

10 3.2 Framdrift og innhald Studentkurs Sjølv om planlegginga starta tidleg på hausten, synte det seg etter kvart at vi var vel seint ute. Det å handtere dei tre komponentane IKT-studentar, K&H-studentar og datarom vart problematisk fordi at mykje av semesteret alt var planlagt og slik låste fleire moglege læringsøkter. At ein ved IKT-seksjonen hadde ulike oppfatningar av kven som hadde ansvar for booking av datalab, gjorde det heile unødvendig komplisert og førte til at studentkurset fyrst kom i gang i desember. IKT-studentane leverte etter kvart slik plan for arbeidet: Dag 1. Dag 2. Dag 3. Dag 4. Generell innføring i teikneprogrammet Adobe Photoshop Lag på lag, arbeid med gjennomsiktige bilde Tekstverktøy Repetisjon og arbeid med ei mindre oppgåve som har ein ordlyd lik den elevar ved Vartdal skule etter kvart skal prøve seg på. Kvar kursdag starta med ei kort førelesning ved ein av kursleiarane. Kursdeltakarane arbeidde deretter individuelt på eigen datamaskin, men dialogen mellom ulike brukarar og studentgrupper/kurshaldarar var heile tida open, utfyllande og spørjande. Det vart og sett stor pris på at studentane i oppstart av ny kursøkt la inn ei kort repeterande oppsummering av siste kurs. Sjølv om IKT-studentane i liten grad utarbeidde dei store teoretiske tilnærmingane til kurset, kunne dette hentast ned frå nettet. Dette er opplæringsprogram som er utarbeidd av Ole Jakob Arnesen, IKT-lærar ved Høgskulen i Volda, og som er parallelt med det studiet studentane sjølve hadde gått gjennom. Stoffet var difor godt kjent av lærarkandidatane. Ein kan likevel oppsummerande seia at med bakgrunn i den kompetanse ein bør rekne med at 4.-årsstudentar skal ha, både med omsyn til kvalitet og omfang på planarbeid, var det skriftlege planarbeidet dei presenterte for K&H-studentane langt under det ein må kunne forvente av slike studentgrupper. Ein ser i ettertid at det hadde vore ein stor styrke for opplæringsprogrammet om det hadde blitt grundigare dokumentert kva studentane skulle lære og korleis ein ville gå fram for at dei skulle tileigne seg denne kunnskapen. Ein slik konklusjon er i tråd med Knud Illeris sine teoriar der han påstår at det er ein aukande oppfatning i nyare læringsforståing at læringssituasjonen og den samanheng den inngår i har betydning for læringsprosess og resultat. (Illeris 2000: 10) Konkluderande kan ein difor seie at vi må tidleg og grundig inn i planfasen også til dei som skal stå for opplæring på alle studentnivå Lærarkurs Det møtte 15 lærarar frå Vartdal skule til kurset som gjekk over tre kveldar. Rektor ved Vartdal skule hadde saman med øvingslærar orientert personalet på førehand om innhald og omfang på kurset. Kursdeltakarane hadde sjølve fått bestemme tidspunkt for kursa. Til stades var dei av K&H-studentane som tok del i prosjektet (9 stk), fire IKT-studentar som stilte som IKT- støtte for K&H-studentane, i tillegg var faglærar til stades. Lærarane fekk i deler av kvelden undervisning i PhotoShop av to av K&H-studentane, medan to IKT-studentar fungerte som ekstrahjelp når dette var nødvendig. Resten av studentane var hjelpelærarar når utprøvingsøkta tok til. Denne organiseringa rullerte mellom studentane slik at alle fekk prøve 10

11 seg som lærarar. Det vart ei spanande undervisning, der studentar frå ulike studieløp (K&H og IKT) skulle gå saman og gje undervisning til eit kollegium ved ein barne- og ungdomsskule. Arbeidsøktene fungerte svært bra og studentane var gode rettleiarar for lærarane ved Vartdal skule. I pausa hadde vi kaffe og kake og då kom det tydeleg fram kor nøgde lærarane frå Vartdal var med undervisninga. Studentane var flinke til å tilpasse tempo og fekk gitt mykje individuell hjelp då dei hadde god lærardekning. (Logg, øvingslærar) Det skulle i utgangspunktet arbeidast med om lag same tema i kursøktene som det K&Hstudentane sjølve hadde fått opplæring i. Dette fungerte bra, men studentane måtte i periodar korrigere både fart og innhald etter ønskje frå lærarane. Det vart mellom anna lagt inn ei lita økt om bruk av scannar, fordi enkeltlærarar hadde behov for å tileigne seg kompetanse med dette verktøyet då det skulle nyttast i eiga undervisning. Nokre av lærarane vart svært begeistra for PhotoShop som arbeidsreiskap og for dagens tema, så dei fann ut at dei ville prøve det ut vidare på sine eigne elevar ved skulen. (Logg, øvingslærar) Denne raske tilbakemeldinga frå einskildlærarar, som den eine dagen er på kurs, for deretter raskt å prøve ut ny kunnskap saman med eigne elevar, og så melde tilbake i plenum på neste kursøkt, var av særs stor verdi for alle deltakarar. På denne måten fikk studentane ei stadfesting på at opplegget fungerte, samtidig som det i kursgruppa vart gode innspel til samtale og debatt om korleis ein kunne nytte ny kompetanse i ulike undervisningsopplegg. Ei undervisningsøkt vart til ei felles læringsøkt for alle partar. Studentane fekk gjennom dette kurset ein innblikk i korleis røynde lærarar arbeider med utviklingsorientert didaktikk gjennom det Imsen omtalar som aksjonsforsking eller learning by doing (Imsen 1997: 45). Det som i utgangspunktet skulle vere IKT-kurs for lærarar, utvikla seg i periodar til å verte felles arbeidsseminar. I det oppsummerande arbeidet etter lærarkurset kom det fram at opplegget hadde fungert svært godt, og at både studentane og lærarane frå Vartdal hadde fått utbytte av opplegget. Studentane på tvers av studia har hatt eit svært godt samarbeid og har utfylt kvarandre på ein eksemplarisk måte. Det vert spesielt kommentert den måten IKT-studentane har gjennomført si rettleiing på: det å vente med å avbryte/supplere våre studentar til dette passar, enten i forlenging av ei undervisingsøkt, eller som gode råd i ei pause. Det synte seg elles å vere særs vellukka at ein til alle øktene tok seg tid til å servere kaffi og kaker til lærarane, som trass ein lang arbeidsdag på eigen skule berre etter ei kort middagsøkt stilte på kurs med ei positivt og ivrig innstilling. 11

12 Undervisningsprosess som kontinuerleg utviklingsprosess (Imsen 1997:46) Elevkurs Forarbeid til denne delen av prosjektet vart gjort på ulike område. Vi hadde fleire møte med studentane som fekk kome med innspel til tema, tal på dagar, omfang av dagar, kvar vi skulle vere og fordeling av ansvarsområde. Lærarar, administrasjonen og elevane på Vartdal skule vart førebudd av sin lærar i Kunst og handverk. Medan det administrative nivået ved Høgskulen i Volda vart utfordra til å praktisk hjelpe til med utlån av ekstra maskiner til skulen. Eit av delmåla var at kvar av elevane skulle ha eigen datamaskin i læringsprosessen, og vi hadde difor bruk for mange maskiner frå HVO. Det var difor særs oppmuntrande å bli møtt med ei dette skal vi få til -innstilling frå administrasjonen ved Avdeling for lærarutdanning. Introduksjon av prosjekt øvingslærar skriv: Tre studentar kjem til Vartdal for å introdusere prosjektet som det skal arbeidast med i 5 veker fram til vinterferien. Studentane fortel litt om prosjektet og viser på Power- Point med berbar PC og videokanon kva som kan lagast ved hjelp av PhotoShop. Elevane likar det dei får sjå og høyre, så no er prosessen i gang og elevane er motiverte for det arbeidet som no møter dei. Det vert tatt digitale bilde av kvar elev, slik at studentane kan få lære raskt namn og andlet, samstundes som elevane no har bilete av seg sjølv som dei seinare kan bruke i prosjektet. Møre-Nytt kjem for å lage ein reportasje om prosjektet. I større samarbeidsprosjekt ser ein nytta av å informere godt i framkant av arbeidet. Informasjonsprosessen som vart gjort etter avtale med eit utval av studentane som etter kvart skulle i elden, synte seg å sette i gang arbeid mot fleire delmål. Heile studentgruppa måtte aktivt inn i fellesplanlegging av heile prosjektet og elevane vart motivert til læringsøktene av det dei høyrde, og kunne i framkant samle inspirasjonsstoff og sette fantasien i sving med bearbeiding av dette. For å gje eit godt inntrykk av korleis opplæringa vart organisert, og kva 12

13 komponentar som vart lyfta fram vel eg å legge fram eit noko detaljert oversyn over aktiviteten i dei ulike læringsøktene. Første læringssøkt: Lære PhotoShop Det vart nytta same opplegg som studentane hadde med lærarane tidlegare. To studentar fekk hovudansvar for undervisningsdelen, medan alle studentane (10 stk) hadde felles ansvar for rettleiing under arbeidsøktene til elevane. Vi erfarte at studentane vart tryggare i framlegginga av lærestoffet etter kvart; dei hadde prøvd ut opplegget tidlegare og visste kva dei ev. kunne vinkle annleis. Opplæringa vart gjennomført på Vartdal skule, og alle elevane hadde eiga maskin, i tillegg fekk ein erfare kor bra det var å ha med berbare maskiner i reserve samt utlånt konsulent frå IT-avdelinga ved høgskulen. Vi fekk bruk for det meste etter kvart! I denne arbeidsøkta vart det arbeidd med generell innføring i Adobe PhotoShop, bilde og oppbygging, hente og lagre bilde, verktøylinje; teikne, male, klipp, viske og klone. Arbeid med ulike bilde for øving i bruk av verktøya Ein av dei spanande observasjonane studentane gjorde, var at elevane lærer raskt, og at ein ev. må justere litt på opplegget med omsyn til ekstra oppgåver/ fleire utfordringar. Studentane hadde i utgangspunktet tenkt å nytte erfaringane frå lærarkurset som mal for opplegget, dette måtte dei revidere frå fyrste dag; elevar i grunnskulen har ikkje datavegring! I loggen frå øvingslærar kan ein lese slike observasjonar: Arbeidsøkta var vellukka og det var ein flokk med begeistra ungdom som forlèt dataromet etter aktivt og engasjert arbeid i tre timar. Andre læringssøkt: Lære PhotoShop Elevane fekk ein kort repetisjon av det som vart lært ved førre kurs. Det var tre studentar som hadde det pedagogiske ansvaret i dag, medan dei seks andre tok del som hjelpelærarar. Tema: Arbeide med lag på lag, gjennomsiktige bilde, fargeveljar og fortynning av farge. Dei praktiske oppgåvene bestod av bruken av dagens nye verktøy. I den første oppgåva skulle dei teikne ein figur som skulle få ulike klesplagg, frisyrar, sko etc. ved hjelp av lag. Den andre oppgåva var å lage eit landskapsbilde, der fargegradering og fargeval var hovudtema. Elevdøme på landskapsbilde laga ved hjelp av fargegradering. 13

14 Øvingslærar: Elevane ser ut til å lære raskt og er svært motiverte for tema og undervisningsopplegget. Studentane gjer ein god jobb og har ein fin kommunikasjon med elevane. Ei ser etter kvart tydlege forskjellar på elevgruppa i forhold til lærargruppa som var innom same kurs. Både i kreativitet, dristigheit og utviklingstakt skil dei to gruppene seg kraftig frå kvarandre. Dette var og komponentar som gjorde det vidare planarbeidet spanande og interessant. Mellom anna forsvann mykje av undervisningsvegringa frå studentane når dei etter kvart opplevde kor spanande dette vart. Det var lett å få studentsamtalen i gang om desse utfordringane vidare framover i prosjektet: Kvalitetssikring på innhald av praksisundervisninga. Korleis skal oppgåva til CD-omslaget utformast? Kva ev. andre arbeidsoppgåver kan vi legge til for elevane? Fordeling av dei to siste arbeidsøktene. Kven tek ansvar? Utstilling/presentasjon. Kva gjer vi her? (Ingenting bestemt) Kommunikasjon på Fronter mellom elev og student. Vegen vart no i større grad til medan vi gikk, og prosjektet konkretisere seg i stadig større grad gjennom ideplanøkter mellom lærarar og studentar. Tredje læringssøkt: Lære PhotoShop Alle dagar starta med ein kort repetisjon av tidlegare pensum. Og vi erfarte at elevane hugsa godt frå førre arbeidsøkt, øktene med repetisjonen vart korte. Har dei prøvd seg på eiga hand mellom øktene? Elevane få lære korleis tekstverktøyet kan brukast i Fotoshop. Samanlikna med Word, som er eit program dei kjenner godt frå før. Vi såg på skriftstorleik, farge, vertikal og horisontal tekst, gradient tool i tekst, skuggar på tekst og korleis ein kunne lagre for Web. Den praktiske arbeidsoppgåva bestod i å lage kort med ulike motiv, slik at tekstverktøyet kunne utforskast. Arbeidsøkta med denne type verktøy var god både for elevane og studentane, men det var tydeleg at elevane lærte raskt og pusta studentane i nakken når det gjaldt kunnskap i Photoshop. Elevane såg store muligheiter og få begrensningar og ville gjerne nytte seg av dette. Det spennande og utfordrande for studentane vart no at elevane stadig stilte fleire og meir avanserte spørsmål om verktøya. Studentane fekk verkeleg brukt seg sjølv og kunnskapane sine og oppdaga sjølve nye muligheiter i Photoshop gjennom dette rettleiingsarbeidet med elevane. Ein kom no til eit vendepunkt i prosjektet der studentane hadde gått gjennom pensum, no starta det meir sjølvstendig arbeid for elevane. Dette skulle munne ut i to obligatoriske innleveringsoppgåver: CD-omslag og promotionplakat (sjå vedlegg ). Arbeidsøkta vart denne dagen difor avslutta med presentasjon av oppgåvekriteria for den komande innleveringsoppgåva. Denne vart lagt fram via PowerPoint og studentane hadde laga gode døme på CDomslag til inspirasjon for elevane. Fjerde læringsøkt: Arbeid med CD-omslag Denne dagen var alle dei 15 elevane i 9. klasse tilstades, og då viste det seg at det vart litt problem med datakapasitet. Ei maskin stod i manko, ein måtte finne provisoriske løysingar for at alle elevane skulle få si eiga maskin å arbeide på. Studentane erfarte kor viktig det er at 14

15 maskinkapasiteten er god, og at ein har ulike løysingar i reserve. Elevane hadde mange kreative og gode idear til CD-omslag, noko som ein i ettertid ser resultatet av i dei ferdige produkta. Det var spanande å konstatere at mange av gutane arbeidde med svart-grå-tonar, medan jentene helst ville ty til sterke og lyse fargar. Elevane lærte raskt og kom ofte med spørsmål om meir utvida bruk av verktøya i Photoshop enn det studentane har lagt opp til som pensum. I dette arbeidet var studentane flinke til å bruke kvarandre eller å gå saman for å løyse utfordringane som dei fikk av elevane. Læringsøktene skapte ein dobbel læring som alle fekk utbytte av. At studentane i enkelte økter kunne seie vent litt medan vi prøver ut skapte trygge relasjonar mellom aktørane. Elevane som deltok i prosjektet vart av IT-avdelinga ved Høgskulen registrert og lagt inn i eige rom i Frontersystemet ved HVO. Det vart ein kraftig nedtur for oss alle når vi no tenkte å nytte nettet og denne lagringseininga til elevmaterialet. Det viste seg at ei enkel ISDN-linje ikkje har høg nok kapasitet til å handtere så store data på den tida vi hadde til disposisjon. Elevane lagra difor arbeida sine på diskettar som vart tatt med til HVO for å sluttføre arbeidet. Studentane fekk gjennom denne erfaringa eit innblikk i kor viktig det er å kvalitetssikre rammefaktorane i denne type arbeid. Før vi avslutta denne dagen fekk også elevane utdelt sin eigen fagfadder ved Høgskulen. Målet med det var å gje elevane ein ekstralærar i Kunst & handverk resten av skuleåret. Ein ekstra rettleiar som kan gje råd i dei oppgåvene elevane skal arbeide med framover våren (sjå vedlegg). I planfasen av prosjektet vart no presentasjonsforma på elevarbeida fokusert. Siste læringssøkt I den siste læringsøkta heldt vi til på arbeidsplassen til studentane. To studentar stod for opplegget, men som vanleg var alle studentane delaktige når elevane tok til på individuelt arbeid. Alle elevane måtte gjere ferdig arbeidet sitt slik at det kunne skrivast ut og gjerast klart til utstilling. Nokre av elevane arbeidde med plakaten sin denne dagen, og studentane såg at her var behovet for rettleiing stort; mange elevar hadde ikkje tatt omsyn til blikkfang, farge val, skrift storleik, vekting etc., difor tok studentane ei felles teoriøkt på PowerPoint om dette. Resultatet vart då noko betre, men plakatane vart prega av mørke fargar og ikkje alle appellerte til det dei skulle marknadsføre, nemlig CD-plata si. Vi erfarte at produksjonsprosessar og produktutvikling tek tid. I tillegg til ferdigstilling av elevarbeida tok vi i denne økta også for oss kommunikasjonsprogrammet ClassFronter. Studentane la opp til ei teoriøkt for å innføre bruken av programmet og muligheitene med dette. Nokre av elevane hadde alt fått e-post frå studentar i prosjektet, så elevane kom i gang og sendte flittig nokre kommentarar tilbake. Særs jentene synest at det var morosamt å arbeide med dette. Gutane var litt meir reserverte og lurte på kva dei skulle skrive, men alle som opna Fronter og fann velkomstmeldingar i mappa si, sette stor pris på dette. Kommunikasjonsforsøket kom i gang og fortsette vidare framover våren. Vi hadde ei von om at ein skal sjå ei dobbel nytte av dette; elevane kunne få tips og hjelp, medan studentane skulle kunne få ei muligheit til å følgje med på kva som vidare skjedde i K&H hos 9. klasse ved Vartdal skule. 15

16 Øvingslærar skriv: Dagen vart avslutta med ei oppsummering av prosjektet, der studentane, Thorstein Vasset og Siv Gamlem tok del. Det var semje om at opplegget hadde vore vellukka og at studentane hadde får lære meir om både det å undervise og i bruken av Photoshop. Vidare vert det no laga til ei utstilling som skal settast opp både på Vartdal skule og på HVO. Denne utstillinga skal vise kva som har vore laga av Cd-cover og plakat og gi eit innblikk i prosessen/ prosjektet Presentasjon/Utstilling I samband med presentasjon av prosjektet vart vi einige om å lage ei tredelt utstilling: Utstilling av produkt Plakatpresentasjon av framdrift Powerpoint-presentasjon av prosess og produkt Sjølve produksjon av utstillinga vart etter kvart ein dugnad med både elevar, studentar, øvingslærar og rettleiar involvert. Myke av dette arbeidet måtte gjerast etter at praksisøkta til studentane vart over, det var difor vanskeleg å samle alle i felles arbeidsøkter. Plakatane til presentasjonen vart lagt i clipsrammer, både for å gje resultatet eit kvalitetspreg, men og for å gjere dei meir slitesterke. I samband med presentasjon av prosjektet var både skuleleiinga i Ørsta kommune og lokalavisa varsla og alle møtte. Dette sette elevane i prosjektet stor pris på, og ein kunne konstatere stolt ungdom når rektor formelt opna utstillinga, og elevane kunne starte sin Powerpoint-presentasjon av arbeidet til fengande musikkrytmar. Elevane identifiserte seg gjennom utstillinga, og vi ser igjen kor viktig denne presentasjonen vert i slike prosjektarbeid. Utstillinger som er bygd opp omkring plansjer med bilder, tegninger, kart og tabeller supplert med forholdsvis korte tekster, har som produktform to opplagte fordeler; for det første er det en produktform som selv mindre barn kan arbeide med. For det andre gir den mulighet til å gjøre mange mennesker oppmerksomme på prosjektets sentrale problemstillinger og resultater. (Illeris mfl. 1987:160) Etter 14 dagar vart utstillinga tatt ned og flytta over til høgskulen for ei like lang periode. Deretter vil nokre komponentar bli montert opp på skryteveggen på Vartdal skule, medan elevprodukta vil bli utdelt til eigarane. Powerpoint-presentasjonen er lagt ut på heimesidene til skulen. 16

17 4. SPØRJEUNDERSØKINGAR 4.1 Ulike evalueringsgrupper Prosjektet har involvert ulike aktørar på ulike nivå: Elevane ved Vartdal skule Lærarane ved Vartdal skule Studentane ved Høgskulen i Volda I tillegg har både øvingslærar og rektor ved Vartdal skule laga eigne rapportar Dei ulike gruppene har blitt involvert i evalueringsarbeidet etter kvart som dei avslutta sin del av prosjektet. Dette for i størst mogleg grad å fange opp erfaringskomponentar frå arbeidet. (Illeris mfl. 1987:171) 4.2 Metode og spørsmål Alt evalueringsarbeid vart gjort munnleg. Det var i forkant av arbeidet utarbeidd slike spørsmål: 1. Photoshopkurs for lærarar Kva meinar du om: o Det å bruke tid frå 150-timerama til slike kurs? o Det å lyfte fram Adobe Photoshop som verktøy? o Studentane si lærarrolle? o Oppgåvene i kurset o Omfanget av kurset (3 x 4 t.)? o Ditt konkrete utbytte? o Bør Høgskulen i Volda utvikle komponentar frå slike kurs til å omfatte dine elevar i praksisopplæringa til studentane våre? 2. Databruk i ditt arbeid o Har den auka i datautstyr som er utlånt frå Høgskulen i Volda ført til endra bruk av dette verktøyet for deg og dine elevar? o Trur du samarbeidet med Høgskulen i Volde kjem til å påverke din bruk av IKT i skulen? 3. Databruk med dine elevar o Lar du elevane nytte datamaskina som verktøy i di undervisning? Korleis? o Opplever du at databruken fremjar læringa til elevane? Kvifor? o Ser du område der Høgskulen i Volda kan samarbeide med skulen din på ein felles IKT-satsing? Desse spørsmåla var utgangspunkt for evalueringssamtale med både lærarar og studentar. Samtalane vart gjennomført av underteikna. Spørjeundersøkinga med elevane vart gjort av øvingslærar, og var ein samtale av meir oppsummerande karakter der trivsel og fagleg utbytte 17

18 vart fokusert. Spørjeskjema som vist over vart ikkje nytta i samtalen med elevane. Det har spesielt i samtale med lærarane vore viktig også å avklare noko av rammene kring fagkurset. Dette til bruk i seinare kurs i andre fag eller tema. 4.3 Svar frå lærarane ved Vartdal skule 1. Evaluering PhotoShopkurs o Det å bruke tid frå 150-timerama til slike kurs? På direkte spørsmål om ressursbruk er det usemje mellom lærarane om kvar ressursane til kursa er henta, nokre brukte av 150-timerama, medan andre brukte av den 39. skuleveka. Informantane er samstemte om at det er både godt og gale i den forstand at ein syner vilje til å finne plass til slike kursaktivitetar, men at dagane i veka ikkje lenger vil strekke til for planlegging av neste år. Sjølv om gruppa er einig om at slike kurs er nyttige, er det ei felles stemning om at kurs må vere ein del av den aktiviteten som bør leggast inn og takast av den ordinære skuledagen. I det minste skulle slike kurstilbod vore klare til våren før skulestart, slik at ein i større grad kunne totalplanlagt korleis ein skulle ressursprioritere i høve dei dagane/timane ein har til disposisjon. o Det å lyfte fram Adobe Photoshop som verktøy? For dei fleste vart det til å begynne med opplevd som lite relevant programvare. Særleg vart dette kommentert frå realist- og språkfaglærarane, sjølv om alle er enig om at kunnskapen ville vere grei å tileigne seg for eigen del. Etter kvart har fleire av respondentane erfart at det er svært nyttig å vere online med elevane sine, særleg kjem dette fram mellom lærarane på dei høgaste klassestega. Grunngjevinga for utsegna er mellom anna at ein ser at elevane er flinke til å lenke bruk av slike virkemiddel og teknikkar til mine fag. Det vert òg av fleire påpeika at ulike nivå i teikneprogrammet kan tilpassast ulike klassesteg på mellom- og ungdomssteget. o Studentane si lærarrolle? Alle respondentane er einig om at sjølv om det vart konstatert variasjonar i dei einskilde studentane si framlegging og presentasjonsform, er heilskapsinntrykket at dette var bra. Fleire synest òg at det var flott med den gode lærardekninga, dette førte til at ein alltid fekk kjapp hjelp. o Oppgåvene i kurset Greie oppgåver for å gje ei innføring i dataprogrammet. Enkelte respondentar fortel at dei ser klare overføringar til L97 med omsyn til hovudmoment i K&H. Eit fleirtal av deltakarane sette pris på at kvar sekvens opna med repetisjon. Det vert uttrykt forståing for den rasjonelle oppbygginga i kursrekka, men enkelte av informantane skulle i større grad ønskja seg økter som hadde vore meir fokusert på foto, det å behandle bilde, bildemanipulering med meir. o Omfanget av kurset (3x4 t.)? Det er i dette spørsmålet sprik blant svara frå respondentane, nokre meinte at sjølve kursomfanget kunne vore kortare, andre meiner lenger, medan eit fleirtal seier at omfanget var passeleg. Det alle lyfter fram er at dei hadde trong for meir øvingstid. Fleire respondentar meiner òg at det er viktig at ein både i og etter kursprosessen har program og maskin tilgjengeleg for konservering, vedlikehald og vidareutvikling av kunnskapen. Elles uttrykker fleire at arbeidsdagar vert i lengste laget når ein fyrst skal ha full undervisningsøkt sjølv, for 18

19 deretter å sette seg på skulebenken. Grunnen til at det heile likevel vart ei positiv oppleving var fordi kurset fenga og var spanande. Det var fint å få kake og kaffe! Teoretiske fagkurs hadde vi ikkje makta. o Ditt konkrete utbytte? Alle respondentane meiner at dei har fått eit grunnleggande innsyn og ei forståing i korleis ein kan nytte Photoshop, men gir uttrykk for ulik kompetanse i programmet. Særs mange lyfter i intervjurunden fram kunnskapen om å bruke lag som nyttig. o Bør Høgskulen i Volda utvikle komponentar frå slike kurs til å omfatte dine elevar i praksisopplæringa til studentane våre? Mange av respondentane gir uttrykk for at det hadde vore spanande, særleg dersom ein kunne arbeide med mindre grupper som vert spissa mot sine behov og klassesteg? Høgskulen vert sterkt oppmoda om å ta tak i dette igjen. Men det vert av einskilde streka under at planlegginga i stor grad må gjerast av Høgskulen grunna stort arbeidspress i grunnskulen. Ei samstemt lærargruppe frå ungdomssteget meiner at alle elevar derifrå bør få tilgang til slike kurs. Einskildlærarar kommenterer ut frå eigne observasjonar at det er synd dersom det vert for stor skilnad i brukarkompetansen til ulike elevgrupper i bruk av slik programvare, fordi datakunnskap og produkt kan imponere. Alle elevar bør kunne beherske eit teikneprogram. Tilbod om slikt til 10. klasse må kome tidleg i skuleåret. 2. Databruk i ditt arbeid o Har den auka i datautstyr som er utlånt frå Høgskulen i Volda ført til endra bruk av dette verktøyet for deg og dine elevar? For å gje ei god oppsummering på dette spørsmålet vel eg å la svara ligge på hovudstega. Respondentane på ungdomssteget seier at etter at maskinene frå Høgskulen kom på plass, har kvardagen ved Vartdal skule blitt ein annan. Stabiliteten i operativsystema gjer at ein no kan bestille rommet til heile klasser, og vere trygg på at verktøyet verkar. Brukarsnittet i datarommet har auka dramatisk. Stadig nye fag finn å kunne nytte mediet. Ein ser og at elevane i stadig større grad kan gå på nettet for å finne informasjon til eigne arbeidsoppgåver. Mellomsteget er meir nyansert i sine tilbakemeldingar. Berre ein lærar/klasse kan stadfeste endra datapraksis etter utlån av maskiner frå Høgskulen. Fleire av dei andre lærarane skuldar på lokaliseringa av utstyret. Gruppa er einige i at ein treng betre køyrereglar for rommet og er samstemt i at større endringar ville skjedd dersom maskinene hadde vore i deira nærmiljø. Medan småskulesteget seier at dei ikkje har ikkje endra datapraksis sidan dei nye maskinene kom. Den største grunnen til dette er lokaliseringa i ungdomsskuledelen av bygga. o Trur du samarbeidet med Høgskulen i Volda kjem til å påverke din bruk av IKT i skulen? Eit fleirtal av respondentane stadfestar at samarbeidet med Høgskulen etter kvart påverkar databruken deira. Særleg når ein ser alle dei ulike opplæringstilboda dei har fått. Mange lyftar fram kommunikasjonsprogramma som særs nyttige verktøy. Vi treng eit kommunikasjonsverktøy ved eigen skule seier dei, og håpar på opplæringshjelp frå Høgskulen til dette. Når ein ser prisane det private næringsliv og enkelte høgskular tek for enkle kurs slik Vartdal no har fått gratis frå Volda, er det stor stemning i gruppa om å utvide samarbeidet. 19

20 3. Databruk med dine elevar o Lar du elevane nytte datamaskina som verktøy i di undervisning? Korleis? Igjen gir respondentane svært ulike svar. Lærarar på ungdomssteget gir uttrykk for at elevane bruker datamaskina til presentasjonar av elevarbeid i mange fag. At elevane etter kvart har tileigna seg kunnskap om PhotoShop kjem tydeleg fram i ein del av arbeida deira. Eit fleirtal av desse informantane prøver å vinkle oppgåvene til elevane slik at dei kan nytte dataverktøyet i prosessane. Det vert gitt uttrykk for at til meir mediet er brukt, til fleire nye måtar ser ein at det er mogleg å bruke det. Døme som vert nemnd er skriveopplæring, matematikk og tysk. Fleire av lærarane oppfordrar òg elevane til å pynte på eigne arbeid ved hjelp av teikneprogram, slik ser ein den indirekte nytta av kva opplæringa frå Høgskulen har gitt dei. Lærargruppa ser stor utvikling i presentasjonsnivået til elevane sine. Veggavisene har blitt litt mindre synlege, og stadig fleire elevar leverer oppgåvesvar på CD eller diskett, Både elevane og vi har gått eit steg i trappa er eit par av kommentarane. På mellomsteget har respondentane ulik oppfatning av korleis elevane nytter data i si opplæring. Nokre er opptatt av grunnleggande tastaturopplæring. Andre lyfter fram hjelpeundervisning. Fag som vert lyfta fram er matematikk og norsk. Datamaskina vert og nytta til ekstraoppgåver når basisstoff er gjort, og slik vert den for mange ein belønningsfaktor. Det vert og gitt oppgåver som elevane kan arbeide med heime. Gruppa gir uttrykk for at bruken hadde blitt utvida med fleire maskiner i lokalmiljøet. Private maskiner til einskildelevar vert nytta av fleire. På småskulesteger er databruken i opplæringa nesten fråverande. Lærarane prioriterer andre ting. 2. og 3. klasse får velje databruk av og til heimeoppgåve. o Opplever du at databruken fremjar læringa til elevane? Kvifor? Også her ser ein store forskjellar på dei ulike klassestega. På ungdomssteget seier fleire av respondentane at både innan for K&H og i skriveopplæringa aukar læringsnivået til elevane. Lærarane på mellomsteget seier at databruken har hatt ein god innverknad på elevane. Mellom anna vert auka ordenssans lyfta fram. Kreativitet gjennom ulike presentasjonsformer, skriveopplæring/rettskriving lyfta fram. På småskulesteget ser ein ingen forskjell. o Ser du område der Høgskulen i Volda kan samarbeide med skulen din på ein felles IKT-satsing? Ei samstemt gruppe kan tenkje seg slikt samarbeid. Spørsmål som kjem opp er Kva kan vi melde oss på? Kan vi lage samarbeidsprosjekt? Kva med IKT KRL K&H med tema ikon? Eller biologi og geometri? Det er tydeleg at her ligg kime til spanande samarbeid. Alle respondentane er positive til vidare og utvida samarbeid. Gje oss småkurs, grunnleggande opplæring i einskildprogram, la oss få kome i mindre grupper eller send studentar hit, lage samarbeidsprosjekt, er nokre av kommentarane som fell. Det vert òg påpeika at gjennom dei kurs som gruppa har vore med på i år er det dokumentert at Høgskulen kan hjelpe til med etterutdanning i ulike tema. Mellom anna vert den store lærartettleiken ved at fleire studentar underviser i gruppe lyfta fram. Rask tilbakemelding gir mykje læring vert det sagt. Kom gjerne og ver saman med oss i kvardagen er ein avsluttande kommentar frå fleire av respondentane. Dei fleste fag i skulen vert omtala. 20