Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Fylkestingets vedtak

Transkript

1 Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Fylkestingets vedtak

2 Om dokumentet: Tittel: Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Type dokument: Eier/virksomhet: Forfatter: Første gang opprettet: Sist oppdatert/ versjoner: Vedtatt av: Økonomiplan Akershus fylkeskommune Fylkesadministrasjonen Fylkestinget Dato vedtatt: Saksnummer: 2017/1244 ISBN nr.: Sett inn ISBN-nummer Design illustrasjoner: Melkeveien designkontor Trykk: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune Se flere dokumenter på 1 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

3 Innhold 1 Fylkestingets vedtak Fylkestingsak 119/17 - saksprotokoll Vedtatt tallbudsjett Hovedoversikter drift Hovedoversikter investering Drift pr underkapittel Investeringer pr prosjekt Vedtatt økonomiplan , talldel Hovedoversikt drift Hovedoversikt investering Driftsbudsjett pr programkategori Investeringer pr prosjekt Oversikt over fond AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

4 1 Fylkestingets vedtak 1.1 Fylkestingsak 119/17 - saksprotokoll 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2018 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt drift: Hovedoversikt programområder Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

5 I tillegg vedtas følgende endringer i driftsbudsjettet: Tall mill.kr Veivedlikehold (se pkt. 1) 30,00 Innfartsparkering (se pkt. 2) 20,00 Ekstra adm. stilling: Gang- og sykkelvei (se pkt. 3) Tilbakeføring til driftsbudsjett videregående skole (se pkt.11) 0,750 0,750 0,750 0,750 3,0 3,0 3,0 3,0 Psykisk helseteam (se pkt. 12) 3,0 3,0 3,0 3,0 Kvalifiseringsmodeller, yrkesfag (se pkt.13) Forsøk med digitalisering i skolen (se pkt.14) 1,0 1,0 5,0 7,5 7,5 7,5 Viken Filmsenter (se pkt. 20) 0,135 0,135 0,135 Follopilot, DanseFOT, Mediefabrikken (se pkt. 22) 1,5 1,5 1,5 1,5 Akershus teater (se pkt.23) 0,5 0,5 0,5 Dansekompani (se pkt. 24) 2,5 5,0 5,0 5,0 Nordre Øyeren (se pkt. 25) 0,3 Trafo (se pkt. 26) 0,2 0,145 Tilskudd til lokale møteplasser frivillighet (se pkt. 27) 2,0 2,0 2,0 2,0 Miljøfondet (se pkt.34) 2,0 Legge til rette for økt frikjøp av tillitsvalgte(regionreform) (se pkt. 35) 2,0 Sum 73,25 24,53 23,385 23,385 Inndekking driftsutgifter (mill. kr): Bruk av Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold til innfartsparkering Redusert egenkapital til investeringer ,00 15,00 Bruk av reservefond 38,25 24,53 23,385 23,385 Sum inndekking 73,25 24,53 23,385 23,385 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

6 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1D Investeringer pr. prosjekt. Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

7 I tillegg vedtas følgende endringer i investeringsbudsjettet: Endringer i investeringsbudsjettet (mill. kr.): Redusert overføring fra driftsbudsjett Bruk av ubundet investeringsfond Sum Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2018 på inntil 488 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune i kapittel 4 skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Driftsbudsjett for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK - Ordinære AFK-midler Belønningsmidler Driftskostnader Netto finansposter Resultat Avsetninger Resultat etter avsetninger Brutto investeringsrammer for Akershus KollektivTerminaler FKF: 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

8 Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) *) Sum investeringer Finansiering disposisjonsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Herav - Ordinær investeringsramme Belønningsmidler Sum finansiering Driftsbudsjett for AFK eiendom FKF: Drift AFK eiendom FKF Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold mv Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum totale inntekter Resultat Brutto investeringsrammer for AFK eiendom FKF: Investeringer AFK eiendom FKF Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Prosjekt overføres til AFK eiendom i løpet av året Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital andel av driftsmidler Sum finansiering AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

9 Verbalforslag Samferdsel 1. Veivedlikehold Akershus fylkeskommune har gjennom mange år holdt et godt nivå på vedlikehold av fylkesveinettet. Vi ønsker å fortsette å ta igjen etterslepet på vedlikehold av fylkesveinettet, ikke minst for å øke trafikksikkerheten. Det settes av 30 mill.kr for å styrke veivedlikeholdet. Det er behov for en differensiering/klassifisering av fylkesveinettet, som et verktøy for å avklare standard og prioritering. Næringslivets bruk vil være viktig i klassifiseringen. Det bør derfor legges frem en sak som viser dette. I videre prioritering av konkrete tiltak for innhenting av etterslep bør tiltak for brovedlikehold og trafikksikkerhet, samt føringene i Regional ATP om bygge opp under regional areal- og transportstruktur i Oslo og Akershus. 2. Innfartsparkering Det settes av kr 20 mill.kr. til økt satsing på innfartsparkering. Det er fortsatt stor mangel på innfartsparkering for biler og sykler langs kollektivtraseer og i tilknytning til kollektivknutepunkter. Fylkesrådmannen bes vurdere behovet for flere innfartsparkeringsplasser og styrket matebusstilbud langs E18, E6, ved tog, buss, bane og båtstopp. Administrasjonen bes i denne sammenheng om å se på mulighetene i samarbeid med Ruter, Bane nord, berørte kommuner og private for å drøfte både kortsiktig og langsiktige løsninger. En framdriftsplan for arbeidet legges fram for politisk behandling i løpet av Det bes videre om et notat første kvartal 2018 som viser status for vårt forsøk på samarbeid med kommunene og offentlige/private aktører når det gjelder innfartsparkering. 3. Gang- og sykkelvei Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan vi kan oppfylle vår plan for trygging av gang og sykkelveg innenfor opprinnelig budsjett. Saken skal sees i sammenheng med rullering av rapporten «Trygging av skoleveier», som skal fullføres sommeren Det vises til Vegdirektoratets uttalelser om at fylkeskommunene selv kan bestemme avvik på standard av gangog sykkelveg. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak der det vurderes løsninger for å få ned kostnadene pr. kilometer gang og sykkelvei, herunder regionale tilpasninger. Det bør vurderes å ansette en ekstra stilling i administrasjonen for å fremskynde nødvendige tiltak innenfor planlegging av gang og sykkelveger. Dette som følge av at der er stillingsstopp i Statens Vegvesen. Det settes derfor av 3 millioner til dette i ØP-perioden. 4. Bysykkelordning Fylkesrådmannen bes legge fram en sak som belyser behov og muligheter for ulike typer pendelsykkel fra samferdsels-knutepunkter som tog/buss og båt og til arbeid/hjem. Dette inkluderer bike in box-løsninger og behov for fleksible løsninger langs t-bane og tog i bybåndet i Akershus og hvordan dette kan realiseres i samarbeid med jernbaneverket, kommunene og andre aktuelle samarbeidspartnere. Det må vurderes apper som helst kan brukes på tvers av kommuner i fylket og som ivaretar leie av sykkel fra noen timer til f.eks. neste dag. Det må også vurderes en integrasjon til eksisterende løsninger som by-sykkel i Oslo, Skedsmo og bygde-sykkel i Ås og tilsvarende. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

10 5. Glommakryssing Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hvordan fylkeskommunen kan bidra for å bedre trafikkavviklingen og bussfremkommelighet på rv. 22 øst for Glomma frem til ny Glommakryssing er på plass. 6. Overgang mellom buss og tog på Lysaker Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan overgangen mellom buss og tog på Lysaker kan bedres fram til ny Lysaker terminal står klar. 7. Byutviklingsprosjekter For å sikre god framdrift i arbeidet med byutviklingsprosjekter og god framkommelighet for buss og myke trafikanter bes fylkesrådmannen legge fram en sak innen sommeren 2018 som avklarer prinsipper og strategier for finansiering av fremtidige byutviklingsprosjekt som berører fylkesveger, herunder eierskap til vegnettet. Dette gjelder blant annet Skårersletta i Lørenskog, Føyka i Asker og nye kollektivtraseer på tvers av jernbanen i Ås og Vestby. 8. Bussfremkommelighet Fylkesrådmannen bes legge fram en sak som synliggjør behovet for bussframkommelighetstiltak i bybåndet og inn til og gjennom de regionale byene i Akershus, og hvordan dette henger sammen med strategi for utbygging av innfartsparkering og utvikling av matebusstilbudet inn mot knutepunktene. Saken skal vise alternative strategier for hvordan bussframkommeligheten kan bedres på kort og lang sikt, som f.eks. utvidelse av vei og kollektivfelt, og synliggjøre merkostnader og alternativkostnader for alle trafikantgrupper ved at bussen står i kø inn til knutepunktene. 9. Ungdomskort og skoleskyss Det tas sikte på å redusere utgiftene ungdom har til å reise kollektivt. Dette må sees i sammenheng med reglene for skoleskyss og takstsamarbeidet med Oslo. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge frem en sak 1. halvår 2018 om hvordan dette kan gjennomføres. Saken bør belyse om det er mulig med en ordning som gjør det valgfritt å velge ungdomskort til redusert pris eller gratis skoleskyss. I tillegg bør saken også vise hvordan en slik ordning kan gjennomføres i en større region. 10. Bestillingstransport Rådmannen bes komme med sak som beskrive de ulike bestillingstransporttilbudene i hver enkelt kommune, hvilke ukedager, tidspunkt og strekning bestillingstransporten dekker. Saken skal vise antall hvor mange søknader om TT kort som er avslått, med begrunnelse om at det er bestillingstransport i kommunen. Utdanning og kompetanse 11. Driftsbudsjett VGS. Kuttet i post 2A videregående skoler reduseres med 3 millioner årlig i økonomiplanen. Fylkesrådmannen bes derfor legge frem en sak til styringssignalene våren 2018 der sammenhengen mellom framtidig driftsbudsjettnivå og satsingsområder / kvalitet i opplæringen belyses. 12. Psykisk helseteam Akershus fylkesting ser med bekymring på at flere og flere unge sliter med psykisk helse. Det bes om en sak som orienterer om fremgangen i etableringen av psykisk helse-team for ungdom på Romerike. Saken må ta med seg foreløpige tilbakemeldinger fra elevene og mulighet for at en oppskalering kan bidra til at flere elever i Akershus får et lavterskeltilbud innen psykiske problemer og rus. Saken må vise hvordan tjenesten skal organiseres slik at flere områder i Akershus får psykisk-helseteam. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

11 Opptappingen sees i lys av ekstrabevilgninger på 3 millioner kroner over 4 år. 13. Kartlegging dysleksi Kartlegging og tilrettelegging for elever med dysleksi varier fra skole til skole. Måten den enkelte skole håndterer dette vil være vesentlig for den enkelte elevs muligheter for framtiden. Det ønskes derfor en oversikt over hvordan de ulike skolene møter denne utfordringen. 14. Kvalifiseringsmodeller yrkesfag Akershus fylkeskommune utvider utprøvingen av ulike kvalifiseringsmodeller for elever i yrkesfaglige studieprogram. Det legges frem en sak om dette med plan for evaluering og hvordan vellykkede modeller kan implementeres i opplæringen. 15. Digitalisering i skolen Det settes av 5 millioner i 2018, deretter 7,5 millioner kroner i året resten av perioden til en satsing på digitalisering i de videregående skolene i Akershus. Sandvika videregående skole er prisbelønnet for sitt helhetlige og innovative arbeid med ikt og digitale løsninger. Vi vil at alle de videregående skolene i Akershus skal bli gode på å ta i bruk digitale hjelpemidler og pedagogiske verktøy. Satsingen skal ha fokus på kompetanseheving i bruk av digitale pedagogiske verktøy hos skoleledelse og lærere og på innkjøp av nødvendige hjelpemidler. Eksempler kan være bruk av "omvendt undervisning" ("flipped classroom"), MOOC (Massive open online courses), og bruk av viritualiserings- og simuleringsteknologi for å styrke undervisningen særlig innen yrkesfag og på fagskolene. Rådmannen bes legge fram en sak om dette før april 2018.Satsingen evalueres i samarbeid med relevante fagmiljøer i løpet av Skolehelsetjeneste og lærlinger Fylkeskommunen har styrket tiltak som skal i ivareta lærlingene i Akershus. Fylkestinget ber om en status på skolehelsetjenestens oppfølging av lærlinger. 17. Læreplasser samarbeid med lokalt næringsliv Strategiplan for yrkesfagløftet for Akershus fylkeskommune ble vedtatt av fylkestinget Den ivaretar målsetningen i den nye samfunnskontrakten, og danner grunnlag for prioriteringer i arbeidet om å nå nasjonale mål og føringer for yrkesfag. I 2016 signerte partene i arbeidslivet og staten en ny samfunnskontrakt, med mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Kontakten med nåværende og potensielle nye lærebedrifter forsterkes med mål om etablering av flere læreplasser. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hvordan fylkeskommunen kan styrke samarbeidet med lokalt næringsliv, herunder forpliktende partnerskapsavtaler / læreplassavtaler med bedrifter og det offentlige. Fylkeskommunen bes i den forbindelse vurdere hvordan Akershus eventuelt kan benytte elementer fra Rogalandsmodellen. 18. Forsøksordning med anonyme lærlingesøknader I rapporten Norske får liksom førsterett Om tilgang til opplæring i bedrift for ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo og Akershus (NIFU, rapport nr. 1, 2001) vises det blant annet til at søkere med innvandrerbakgrunn har større problemer med å få lærlingplass enn majoritetsungdom. Det gjelder særlig for guttene. Fylkestinget ber derfor fylkesrådmannen komme tilbake med en sak for hvordan en forsøksordning med anonyme lærlingsøknader kan gjennomføres, slik at diskriminering ikke fratar noen mulighet til å fullføre utdanningen sin. 19. Nullenergi bygg standard i eiendomsforetakets arbeid Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan kravene om nullenergi bygg-standard kan fases inn i eiendomsforetakets arbeid. Det vises til ombygging og utbygging på Eikeli vgs som FutureBuildt- prosjekt. Fylkestinget legger til grunn at FutureBuildt skal vurderes ved alle 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

12 byggeprosjekter, både tilbygg og nybygg. Det vises videre til bærekraftrapporten og tidligere vedtak om økt bruk av tre i eiendomsforetakets byggeprosjekter. Fylkestinget forventer at dette følges opp. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om potensialet for å ta i bruk solceller på ny og eksisterende bygningsmasse i AFK eiendom, en plan for ENØK-tiltak og utvidelse av antall energisparekontrakter (EPC). Eiendomsforetaket anmodes om å reforhandle avtalene om leveranse av fyringsolje slik at oljefyrene ved Bjertnes vgs og Romerike folkehøyskole kan fases ut så raskt som mulig. 20. Rapportering av Kostra-tall Fylkesrådmannen bes legge fram et notat som utdyper hvordan skolene rapporterer på Kostra-tall. Kultur, frivillighet og folkehelse 21. Fylkesbiblioteket Akershus Fylkesbibliotek gir bibliotekfaglig veiledning og er en rådgivende instans for bibliotekene i fylket. Fylkesbiblioteket bidrar med utviklingsprosjekter, kompetanseheving og samordning av tjenester i tråd med nasjonale, regionale og lokale føringer. Det bes derfor en sak som tar for seg dette tilbudet hvor en eventuell rasjonaliseringsgevinst ved å inngå i en større region synliggjøres. 22. Viken filmsenter Viken filmsenter har spilt inn et behov til ordførerne og de fylkeskommunale eierne på behovet for en økning av tilskuddet. Siden rådmannen ikke har lagt inn ekstra midler til Viken filmsenter, styrker fylkestinget filmsenteret i tråd med det synliggjorde behovet på kr fra Egeninntjening Fylkestinget ber om at rådmannen kommer tilbake med en sak om egeninntjening innen aktørene på kulturfeltet, og hvordan fylkeskommunen kan være en samarbeidspartner for å videreutvikle aktørene. Det trekkes på erfaringer fra NPU (Norsk publikumsutvikling). 24. DanseFOT, Follopiloten og Mediefabrikken Talentsatsningene Follopiloten, DanseFOT og Mediefabrikken styrkes hver med kr Det nye nivået skal opprettholdes og indeksreguleres for fremtiden. Fylkestinget ber om at Follopiloten ser på mulighetene til å styrke opplæringen av unge dirigenter, gjerne i samarbeid med videregående skoler med musikk-linje. For DanseFOT søkes det utviklet et samarbeid med VG 1 dans for å gi mulighet for et høyere nivå på danseopplæringen. Rådmannen bes legge fram en sak om hvordan våre videregående skoler som tilbyr utdanning innen musikk, dans og drama samt folkehøyskolene kan knyttes sterkere til fylkeskommunens satsing på talentutvikling, samt en redegjørelse for hvordan disse studieretningene i dag ivaretar både bredde og spesialisering og hvordan utdanningstilbudet i de videregående skolene best mulig kan utfylle satsingene ved de kommunale kulturskolene. 25. Akershus Teater Akershus Teater styrkes med fra 2019 for å utvikle talentsatsningen etter at man har inngått avtale med AFK om hvilken form dette skal ha. Det undersøkes hvilken mulighet teateret har for å ha aspiranter med i sine forestillinger. 26. Dansekompani For å realisere kulturplanens målsetninger om talentsatsning, publikumsutvikling og kulturnæring, samt å bygge videre på DanseFOT, gis det støtte til etableringen av et fast dansekompani med utspring i Akershus. Dansekompaniet vil etter inngått avtale, motta en årlig økonomisk støtte. 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

13 Intensjonen er at dansekompaniet går inn som en del av den satsningen fylkeskommunen allerede har på dans. Det blir da naturlig at DanseFOT-forestillingen med profesjonelle dansere, gjennomføres i samarbeid med Dansekompaniet. Administrasjonen bes kontakte initiativtaker Guro Nagelhus Schia, for å be henne utarbeide det som er nødvendig for dannelse av et slikt Dansekompani, der bl.a. en samarbeidsavtale, og budsjett for 2018/19 fremgår. Formålet er, basert på hennes søknad, å danne et nytt Dansekompani i Norge. Kompaniet skal bidra til økt og jevnlig tilbud av scenekunst til hele befolkningen i nærområdene og resten av landet. Dersom det er nødvendig nedsettes det en raskt arbeidende prosjektgruppe som bistår GNS. Dansekompaniet bør få i sin avtale med AFK, ansvaret for inntil 30% av danseproduksjoner i DKS/scenekunst fra Gjeldene regler for produksjon innen DKS følger fylkeskommunenes avtaleverk. Rådmannen bes videre om å fremme en sak basert på dette vedtaket, hvor søknaden som er utgangspunktet for vedtaket legges til grunn, samt avtalen AFK utarbeider med GNS om et fremtidig Dansekompani. 27. Nordre Øyeren og Fetsund lenser Fylkestinget behandlet i sak 68/16 videre arbeid og organisering av prosjektet «fremtidig utvikling av Nordre Øyeren naturinformasjonssenter og Fetsund lenser». Det ble vedtatt å dele arbeidet inn i to delprosjekter, der Akershus fylkeskommune og Akershusmuseet har ansvar for ett delprosjekt hver. Prosjektet styrkes med kr , Trafo Kuttet til TRAFO reverseres. Kuttet fases inn over 2 år, slik at tilbakeføres i 2018 (total overføring på 530 ) og kroner i 2019 (totalt 475 ) Fra 2020 følger vi rådmannens foreslåtte kutt, hvilket betyr totalt 330 i årlig støtte. 29. Tilskudd til lokale møteplasser frivillighet Akershus fylkeskommune ønsker å legge godt til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen, med formål om å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid, jf. frivillighetsmeldingen. Mange steder i fylket er det imidlertid behov for bedre møtearenaer i nærmiljøene. Fylkesrådmannen bes derfor legge frem en sak der det etableres en tilskuddsordning for en begrenset medfinansiering/støtte fra fylkeskommunen til restaurering, reparasjoner og ombygging av lokale samfunnshus/kulturbygg som benyttes av frivillige organisasjoner og som er åpne for allmenn bruk. Ordningen gjelder ikke for idrettsanlegg og bygg i den tilknytning. Det bevilges kr. 2 mill. kr. årlig til tilskuddsordningen. 30. Akershus bygningsvernsenter Rådmannen bes legge fram en sak som gjennomgår status for arbeidet ved Akershus bygningsvernsenter, planer for investeringer og nybygg, og arbeidet med å utvikle virksomheten i hele Akershus. 31. Tannhelsetjenesten Rådmannen bes legge fram en sak som gjøre rede for hvordan tannhelsetjenesten i Akershus jobber med avdekking av omsorgssvikt og overgrep og hvilket kompetansebehov tannhelsetjenesten har på dette området. Plan, næring og miljø 32. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan Akershus fylkeskommune kan stille krav til fossilfri og fortrinnsvis nullutslipps byggeplass både i skolebygg og samferdselssektoren med helhetlige prioriteringer og oppfølging i regional plan for klima og energi. 33. Fylkesrådmannen bes i samarbeid med kommunene utarbeide kunnskapsgrunnlag og kartlegging av arealverdier som grunnlag for arealregnskap og arealbudsjett for Akershus. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

14 Arealverdier skal kartlegges før kommunene vedtar langsiktig grønn grense. Det lages arealregnskap og arealbudsjett for Akershus for å ha bedre oversikt over nedbygging og andre trusler mot ulike naturtyper og andre arealkategorier. 34. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak med oversikt over eiendommer AFK eier i knutepunkter i Akershus. Dette gjelder i hovedsak AFK, Eiendomsselskapet og Akershus kollektivterminaler. Det bes om en vurdering av disse eiendommenes utviklingspotensial for å styrke byutvikling og knutepunktutvikling. Det legges til grunn at målet for arbeidet er å bidra til å gjøre det mer attraktiv å reise kollektivt, i tråd med samordnet areal- og transportplan. 35. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om Akershus energi sin rolle som utviklingsaktør innen fornybar energi og hvordan denne kan videreutvikles. 36. Det er viktig at miljøfondet gir god mulighet for å gjennomføre konkrete miljørettede tiltak. Annet: 37. Arbeidet med oppfølging av regionreformen vil kreve god involvering av de ansattes av organisasjoner. I den forbindelse legges det rette for økt frikjøp av tillitsvalgte. Det avsettes inntil kr. 2 mill.kr. 38. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge fram en sak om hvordan Akershus fylkeskommune jobber for å forebygge seksuell trakassering og overgrep, både blant ansatte og brukere av fylkeskommunale tjenester, særlig i skolene. Oversendelsesforslag Tilskudd knyttet til næring og nyskapning skal i hovedsak ikke gis over lang tid. Dersom det skal gis tilskudd til tiltak utover dette skal dette være særlig begrunnet i allerede nedfelte retningslinjer. Oslofjordforbindelsen er en viktig link øst og vestsiden av fjorden. Tunnelen gjør det mulig med pendling på tvers av fjorden, og den er voksende. Det mangler et kollektivtilbud i denne korridoren. Første omgang bør det gjennomføres et prøveprosjekt mellom Frogn og Sætre, for senere eventuelt å utvides til Ski og Asker. Dette vil kunne legge bedre til rette for miljøvennlig pendling, noe som vil bli enda viktigere når den fremtidige fjordkryssing er åpnet. Fylkestinget utreder mulighet for å etablere en tilsynsvaktordning som bidrar til at fylkeskommunens bygningsmasse kan benyttes av frivillige organisasjoner på ettermiddag og kveld. Tilsynsvaktordningen kan organiseres av AFK Eiendom. Det bes om en sak med vurdering av hva som skal til for omlegging til bærekraftig biodrivstoff på hurtigfergene på fjorden, inntil neste generasjon nullutslipps-hurtigferger er utviklet. Fylkestinget ber om en sak om mulig etablering av en ordning hvor borettslag, sameier, kommuner eller andre passende enheter kan søke støtte fra Miljøfondet til installering av solceller. På EUs oversikt over nyskapning og innovasjon kommer Østlandet og Akershus høyt opp i norsk og europeisk sammenheng. Det er verdifullt å sammenligne oss med naboer og konkurrenter for å se hvordan vi kan bli bedre. Skal en sammenligne bør en sammenligne epler og epler, altså at parameterne/vilkårene er slik vi ønsker. EUs scoreboard har i liten til ingen grad vilkår som handler om miljø, klima eller ulikhet i samfunnet. Dette er en mangel. Fylkestinget ber om sak som drøfter kvaliteten på dette rapporten, og ikke minst ser på alternativer som er der ute. 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

15 2 Vedtatt tallbudsjett Hovedoversikter drift SKJEMA 1A - DRIFT Tall i kroner Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2017 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Mva-kompensasjon fra investeringer Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk SKJEMA 1B - DRIFT Tall i kroner Programområde Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2017 Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Sum fordelt fra skjema 1 A AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

16 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Tall i kroner Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2017 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

17 2.2 Hovedoversikter investering SKJEMA 2A - INVESTERING Tall i kroner Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2017 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert SKJEMA 2B - INVESTERING Tall i kroner BYGG og UTSTYR Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2017 Investering Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Frie inntekter/finans/avsetninger Sum Bygg og Utstyr AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

18 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING Tall i kroner Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2017 Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer /tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Inntekter fratrukket utgifter Finanstransaksjoner: Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov DEKKET SLIK: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

19 2.3 Drift pr underkapittel Sentrale styringsorganer Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap Politisk styring Utg Innt Netto Administrasjon Utg Innt Netto Administrasjonslokaler Utg Innt Netto Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto Kontrollorganer Utg Innt Netto Reserver po 1 Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Videregående skoler til fordeling Utg Innt Netto Asker vgs Utg Innt Netto Holmen vgs Utg Innt Netto Bleiker vgs Utg Innt Netto Dønski vgs Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

20 Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap Eikeli vgs Utg Innt Netto Nadderud vgs Utg Innt Netto Nesbru vgs Utg Innt Netto Rosenvilde vgs Utg Innt Netto Rud vgs Utg Innt Netto Stabekk vgs Utg Innt Netto Valler vgs Utg Innt Netto Sandvika vgs Utg Innt Netto Drømtorp vgs Utg Innt Netto Nesodden vgs Utg Innt Netto Roald Amundsen vgs Utg Innt Netto Ski vgs Utg Innt Netto Vestby vgs Utg Innt Netto Ås vgs Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

21 Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap Frogn vgs Utg Innt Netto Bjørkelangen vgs Utg Innt Netto Bjertnes vgs Utg Innt Netto Sørumsand vgs Utg Innt Netto Lillestrøm vgs Utg Innt Netto Lørenskog vgs Utg Innt Netto Skedsmo vgs Utg Innt Netto Strømmen vgs Utg Innt Netto Kjelle vgs Utg Innt Netto Rælingen vgs Utg Innt Netto Hvam vgs Utg Innt Netto Eidsvoll vgs Utg Innt Netto Jessheim vgs Utg Innt Netto Nes vgs Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

22 Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap Nannestad vgs Utg Innt Netto Mailand vgs Utg Innt Netto Skedsmo landslinje Utg Innt Netto Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto Gjesteelever Utg Innt Netto Fagskoler Utg Innt Netto Voksenopplæring Utg Innt Netto Eksamenskontor Utg Innt Netto Opplæring i kriminalomsorgen Utg Innt Netto Rud vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto Jessheim vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto Follo folkehøgskole Utg Innt Netto Romerike folkehøgskole Utg Innt Netto Bråten/Lurud Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

23 Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap Veiledningssenteret Asker og Bærum Utg Innt Netto Veiledningssenteret Follo Utg Innt Netto Veiledningssenteret Romerike Utg Innt Netto Administrasjon fagopplæring Utg Innt Netto Forsøks- og utviklingsprosj Utg Innt Netto Kompetanseutvikling Utg Innt Netto Ikt opplæring Utg Innt Netto Andre formål Utg Innt Netto Solberg Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Entreprenørskap Utg Innt Netto Innovasjon Utg Innt Netto Internasjonal profilering Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

24 Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap Reiseliv Utg Innt Netto Statlige midler til næringsutvikling Utg Innt Netto Regionalt forskningsfond Utg Innt Netto Regionalt samarbeid Utg Innt Netto Internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto Overordnet fylkesplanlegging Utg Innt Netto Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Miljø Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Tannhelse Tannhelsetjenesten Utg Innt Netto Reserver tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

25 Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2017 Kultur, frivillighet og folkehelse Folkehelseprosjekter Utg Innt Netto Idrett Utg Innt Netto Tilskudd frivillige organisasjoner Utg Innt Netto Friluftsliv Utg Innt Netto Samordningsoppgaver Utg Innt Netto Kulturminnevern Utg Innt Netto Barn og ungdom Utg Innt Netto Regional kulturutvikling Utg Innt Netto Kulturvern Utg Innt Netto Kulturformidling og produksjon Utg Innt Netto Spillemidler - bygg og anlegg m.m. Utg Innt Netto Akershusfondet Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

26 Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2017 Samferdsel og transport Transportløyver og beredskap Utg Innt Netto Samferdselsprosjekter Utg Innt Netto Transport for funksjonshemmede Utg Innt Netto Utvikling av transportsystemet Utg Innt Netto Sektorreserve - samferdsel Utg Innt Netto Tilskudd Ruter Utg Innt Netto Akershus Kollektivterminaler Utg Innt Netto Kollektivtrafikk - eksternt finansiert Utg Innt Netto Fylkesveier vedlikehold Utg Innt Netto Fylkesveier drift Utg Innt Netto Justeringsrett Utg Innt Netto Tilskudd til andres investeringer Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

27 Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2017 Sektoruavhengige utg/innt Regionreform Utg Innt Netto Div. sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Reguleringspremie Utg Innt Netto Korrigering pensjon Utg Netto Premieavvik Utg Innt Netto Amortisering av premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Fylkesskatt Utg Innt Netto Rammetilskudd Utg Innt Netto Mva.refusjon Utg Innt Netto Renter mv. Utg Innt Netto Avdrag Utg Innt Netto Utbytte og eieruttak Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

28 Opprinnelig budsjett 2018 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap Tidligere års mer/mindreforbruk Utg Innt Netto Ubundne avsetninger Utg Innt Netto Avskrivninger Utg Innt Netto Likviditetsreserve Utg Netto Overføringer til investeringsregnskapet Utg Innt Netto Årets regnskapsmessige mer/mindre-forbruk Utg Innt Netto Sum Programområde 9 Utg Innt Netto Sum totale utgifter Utg Sum totale inntekter Innt Sum totale netto utgifter Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

29 2.4 Investeringer pr prosjekt Ansvar Konto Tjeneste Prosjekt Prosjektnavn Prosjekter AFK Ombygging - tilpasning lokaler Galleriet IT-utstyr / kopimaskiner IT kapasitetsutvidelse infrastruktur IT datanett IT integrasjonsplattform To nye el-biler Sum nye bevilgninger PO Ingen rebudsjetteringer fra 2017 til Sum rebudsjetteringer PO Ås vgs - kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Eikeli vgs - kapasitetsutvidelse, nybygg Jessheim vgs - løst utstyr og inventar Alle institusjoner - investeringsreserve Alle institusjoner - ombygginger og utbygginger Erverv av tomter og infrastrukturtiltak Programmering / prosjektering Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Sum nye bevilgninger PO Alle institusjoner - ombygginger og utbygginger Erverv av tomter og infrastruktur Programmering / prosjektering Sørumsand vgs - ombygg. for elevtallsutv, utstyr og inventar Lørenskog vgs - nybygg og kapasitetsutvidelse Jessheim vgs - ny skole (offentlig / privat samarbeid) Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Sum rebudsjetteringer PO Investeringsreserve Nannestad tannklinikk - nye lokaler Nesodden tannklinikk - utvidelse Strømmen tannklinikk - nye lokaler Elektronisk bildebehandlingssystem Ny elektronisk pasientjournal (EPJ) for region Viken Bjørkelangen tannklinikk - nye lokaler Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler Fornebu tannklinikk - nye lokaler Askerholmen tannklinikk - nye lokaler Investering utstyr Sum nye bevilgninger PO Elektronisk bildebehandlingssystem Investering utstyr Sum rebudsjetteringer PO AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

30 Ansvar Konto Tjeneste Prosjekt Prosjektnavn Bussanlegg Kjul Planlegging Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Udisponert ramme Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger PO Akershus KollektivTerminaler Planlegging Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Sum rebudsjetteringer PO Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Fornebubanen Planlegging Strekningsvise tiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger Oslopakke Planlegging Strekningsvise tiltak Akershus KollektivTerminaler Kollektivtrafikktiltak Fornebubanen Gang- og sykkelveier Sum rebudsjetteringer Oslopakke Belønningsmidler - AKT Belønningsmidler - Ski stasjon m.m Sum belønningsmidler - utgifter Pensjonskassen - egenkapitaltilskudd Sum nye bevilgninger PO Sum prosjekter AFK AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

31 Ansvar Konto Tjeneste Prosjekt Prosjektnavn Prosjekter AFK - finansiering Bruk av lånemidler Bruk av lånemidler (for utlån) Utlån til AFK eiendom FKF Egenkapital til AFK eiendom FKF Mottatte avdrag (Oslo Vognselskap) Bruk av ubundet investeringsfond Bruk / avsetning bundet fond (Oslo Vognselskap) Mottatte avdrag AFK eiendom FKF Avdragsutgifter AFK eiendom FKF Mva-kompensasjon Overf. fra drift - sum Sum finansiering prosjekter AFK Sum bruk av infrastrukturfond - strekningsvise tiltak Sum infrastrukturfond Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Fornebubanen Signal- og sikringsanlegg T-bane Fornebubanen Planlegging Strekningsvise tiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Planlegging Strekningsvise tiltak Akershus KollektivTerminaler Kollektivtrafikktiltak Fornebubanen Gang- og sykkelveier Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Belønningsmidler - AKT Belønningsmidler - Ski stasjon m.m Sum belønningsmidler - inntekter Sum prosjekter AFK - finansiering AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

32 Ansvar Konto Tjeneste Prosjekt Prosjektnavn Prosjekter AFK eiendom FKF Utbygginger / ombygginger Alle institusjoner - ombygginger og utbygginger Ås vgs - kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Eikeli vgs - kapasitetsutvidelse, nybygg Sørumsand vgs - ombygging for 250 nye elevplasser Investering og rehabilitering av videregående skoler Vestby vgs - utbedring av glasstak Ås vgs - inneklimatiltak Nesbru vgs - inneklimatiltak Asker vgs - inneklimatiltak Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak Bjertnes vgs - inneklimatiltak Diverse vgs - Tilstandskontroll og oppgradering av el. anlegg Diverse vgs - Branntekniske mangler og utbedringer Andre tiltak Alle institusjoner - ENØK-tiltak og fornybar energi Sum nye bevilgninger PO Reklamasjonskonto Sum rebudsjetteringer PO Nannestad tannklinikk - nye lokaler Nesodden tannklinikk - utvidelse Strømmen tannklinikk - nye lokaler Diverse klinikker - utredning / forarbeid Bjørkelangen tannklinikk - nye lokaler Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler Fornebu tannklinikk - nye lokaler Askerholmen tannklinikk - nye lokaler Sum nye bevilgninger PO Strømmen tannklinikk - nye lokaler Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler Sum rebudsjetteringer PO Sum prosjekter AFK eiendom FKF Prosjekter AFK eiendom FKF - finansiering Egenkapital/driftsmidler Bruk lånemidler Bruk lånemidler rebudsjettering Mva-kompensasjon Sum finansiering prosjekter AFK eiendom FKF Sum prosjekter AFK eiendom FKF - finansiering AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

33 3 Vedtatt økonomiplan , talldel 3.1 Hovedoversikt drift Økonomisk oversikt - Drift Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Salg, refusjoner og overføringer Sum driftsinntekter 1) Driftsutgifter: Avskrivninger Sum driftsutgifter 1) Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Sum finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk ) Eksklusive interne overføringer. Internsalg inngår i sum driftsutgifter 32 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

34 Hovedoversikt programområder Regnska Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

35 3.2 Hovedoversikt investering PO Hovedoversikt investeringer Budsjett Økonomiplan Total sum 1 Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer 1) Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler 2) Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av ubundet investeringsfond Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter 2) Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler ) Rebudsjettering: Investeringsbudsjettet er ettårig. Det betyr at ubrukte bevilgninger til investeringsprosjekter ikke kan disponeres i påfølgende år uten at de rebudsjetteres av fylkestinget. Dette betyr at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i budsjettet kun med den delen av utgiftene som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. 2) Noen av prosjektene forutsetter finansiering gjennom statlige belønningsmidler som inngår i framtidig bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

36 3.3 Driftsbudsjett pr programkategori Sentrale styringsorganer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Politisk styring Utg Innt Netto B - Fylkesadm. og adm.lokaler Utg Innt Netto C - Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto D - Kontrollorganer Utg Innt Netto F - Reserver po 1 Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto H - Veiledningssentra Utg Innt Netto I - Fagopplæring Utg Innt Netto J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

37 Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto M - Fagskoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) B - Næring og nyskapning Utg Innt Netto E - Regionalt og internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto G - Klima og miljø Utg Innt Netto U - Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Tannhelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

38 Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Kultur Utg Innt Netto B - Idrett og friluftsliv Utg Innt Netto C - Frivillighet Utg Innt Netto D - Kulturminnevern Utg Innt Netto E - Folkehelse Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

39 Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Div. sektoruavhengige utg/innt. Utg Innt Netto B - Reguleringspremie Utg Innt Netto C - Premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Fylkesskatt, rammetilskudd og mva.refusjon Innt Netto B - Renter og avdrag Utg Innt Netto C - Tidligere års mer/mindreforbruk Innt Netto D - Sentrale driftsreserver Utg Innt Netto E - Avskrivninger Utg Innt Netto F - Overføringer til/fra investeringsregnskapet Utg Netto G - Årets regnskapsmessige mer-/mindreforbruk Utg Netto Sum Programområde 9 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

40 3.4 Investeringer pr prosjekt Prosjekt- PO1 Sentrale styringsorganer Budsjett Økonomiplan nr Ombygging - tilpasning lokaler Galleriet IT-utstyr / kopimaskiner IT kapasitetsutvidelse infrastruktur IT datanett IT integrasjonsplattform To nye el-biler Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO1 Sentrale styringsorganer Prosjekt- PO2 Utdanning og kompetanse Budsjett Økonomiplan nr Utbygginger / ombygginger Ås vgs - kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Eikeli vgs - kapasitetsutvidelse, nybygg Sørumsand vgs - ombygging for 250 nye elevplasser Jessheim vgs - løst utstyr og inventar Investering og rehabilitering av videregående skoler Vestby vgs - utbedring av glasstak Ås vgs - inneklimatiltak Nesbru vgs - inneklimatiltak Asker vgs - inneklimatiltak Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak Bjertnes vgs - inneklimatiltak Diverse vgs - Tilstandskontroll og oppgradering av el. anlegg Diverse vgs - Branntekniske mangler og utbedringer Andre tiltak Alle institusjoner - investeringsreserve Alle institusjoner - ombygginger og utbygginger Alle institusjoner - ENØK-tiltak og fornybar energi Erverv av tomter og infrastrukturtiltak Programmering / prosjektering Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO2 Utdanning og kompetanse AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

41 Prosjekt- PO4 Tannhelse Budsjett Økonomiplan nr Investeringsreserve Nannestad tannklinikk - nye lokaler Nesodden tannklinikk - utvidelse Strømmen tannklinikk - nye lokaler Elektronisk bildebehandlingssystem Ny elektronisk pasientjournal (EPJ) for region Viken Diverse klinikker - utredning / forarbeid Bjørkelangen tannklinikk - nye lokaler Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler Fornebu tannklinikk - nye lokaler Askerholmen tannklinikk - nye lokaler Investering utstyr Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO4 Tannhelse Prosjekt- PO7 Samferdsel og transport Budsjett Økonomiplan nr Bussanlegg Kjul Planlegging Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Udisponert ramme Sum lokale veitiltak m.m Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum Akerhus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger AFK Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Fornebubanen Sum Oslopakke 3 Store kollektivtiltak - utgifter Planlegging Strekningsvise tiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Sum Oslopakke 3 lokale veitiltak - utgifter Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum Oslopakke 3 Akerhus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger Oslopakke AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

42 Prosjekt- PO7 Samferdsel og transport Budsjett Økonomiplan nr Belønningsmidler - AKT Belønningsmidler - Ski stasjon m.m Sum belønningsmidler - utgifter *) Sum øvrige midler Sum nye bevilgninger AFK + Oslopakke 3 + øvrige midler Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Fornebubanen Sum Oslopakke 3 Store kollektivtiltak - inntekter Signal- og sikringsanlegg T-bane Fornebubanen Sum finansiering fra kollektivbilletter Planlegging Strekningsvise tiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Sum Oslopakke 3 lokale veitilak - inntekter Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum Oslopakke 3 Akerhus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum bruk av infrastrukturfond - strekningsvise tiltak Sum infrastrukturfond Belønningsmidler - AKT Belønningsmidler - Ski stasjon m.m Sum belønningsmidler - inntekter *) Sum øvrige midler - inntekter Sum rebudsjetteringer Sum PO7 Samferdsel og transport *) Noen av prosjektene forutsetter finansiering gjennom statlige belønningsmidler som inngår i framtidig bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. Prosjekt- PO8 Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Budsjett Økonomiplan nr Pensjonskassen - egenkapitaltilskudd Sum PO8 Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

43 3.5 Oversikt over fond Ubundne fond (disposisjonsfond) Reservefond (IB) Avsetning Samferdsel og transport (FT-sak 60/17) Forsøks- og utviklingsprosjekter PO Reduserte netto finansutgifter (FT-sak 95/17) Utredning bruk av solceller i fylkeskommunale bygg (FT-sak 92/17) Bruk Prosjekter dokumentasjonsstab (FT-sak 111/14) Prosjekter PO1 (FT-sak 92/15) Overføring til miljøfond (FT-sak 111/14, FT-sak 92/15) Skolehelsetjenesten (FT-sak 111/14) Kulturvern - MIA (museene i Akershus, FT-sak 14/11) Lønn- og regnskap (budsjett 2016) TT-transport (korrigering budsjett 2017) Vannforvaltning (opprinnelig budsjett 2017) Kunstreg.prosjekt (FT-sak 60/17) Prosjekter innkjøp (budsjett 2016) Arbeidsgiverpolitikk (budsjett 2016) Forsøks- og utviklingsprosjekter PO2 (opprinnelig budsjett 2017) Elev- og mobbeombud (opprinnelig budsjett 2017) Oppreisningsordningen barnevern (opprinnelig budsjett 2017) Administrasjon oppreisningsordningen (opprinnelig budsjett 2017) Vedlikehold samferdsel (opprinnelig budsjett t2017) Renter (opprinnelig budsjett 2017) Prosjektmidler regionreform og øvrige prosjekter på PO Bruk av reservefond (FT-sak 119/17 ØP ) Reservefond (UB) Klima- og miljøfond (IB) Tilført fra disposisjonsfond (FT-sak 111/13, FT-sak 92/15) Avsetning fra driftsbudsjettet (FT-sak 92/15) Tilsagn hydrogenprosjekter (FT-sak 26/15) Tilsagn andre miljøprosjekter (FT-sak 26/15) Klima- og miljøfond (UB) Pensjonspremiefond (IB) Avsetning Bruk Pensjonspremiefond (UB) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

44 Ubundne fond (disposisjonsfond) Premieavviksfond (IB) Avsetning Bruk Premieavviksfond (UB) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (IB) Prispåslag kollektivbillett (FT-sak 92/15) Bekkestua bussterminal, AKT (FT-sak 92/15) Fylkesvei 269 og 169 (FT-sak 92/15) (endret til 2018) Vestmarkveien (FT-sak 92/15) Skattekostnad bussanlegg, avvikling av AS (FT-sak 93/17) Finansiering av innfartsparkering (FT-sak 119/17, ØP ) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (UB) Bundne fond Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (IB) Renter Oslo vognselskap (FT-sak 92/15) Bruk ØP og ØP Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (UB) Infrastrukturfond samferdsel - investering (IB) Avdrag Oslo vognselskap (FT-sak 92/15) Bruk ØP og ØP Infrastrukturfond samferdsel - investering (UB) Ubundet investeringsfond Ubundet investeringsfond (IB) Avsetning Bruk (FT-sak 119/17, ØP ) Ubundet investeringsfond (UB) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

45 Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag

46 Om dokumentet: Tittel: Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Type dokument: Økonomiplan Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Fylkesadministrasjonen Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Dato vedtatt: Saksnummer: 2017/1244 ISBN nr: Design illustrasjoner: Melkeveien designkontor Trykk: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune Se flere dokumenter på 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

47 Innhold 1 Hovedprioriteringer Akershus i vekst Det grønne fylket Kunnskapsfylket Transportfylket Kulturfylket Aktivt liv i fylket Næringsutvikling i fylket Tannhelse i fylket Fylkesrådmannens innstilling Rammebetingelser og finansielle nøkkeltall Folkemengde og folketilvekst i Akershus Lønns- og prisforutsetninger Finansielle nøkkeltall Fylkeskommunens mål Visjon og mål Hovedmål, utviklingsområder og status Klimabudsjett Hva er et klimabudsjett? Klimamål i økonomiplanen Status Klimabudsjett Kostnader knyttet til innføring av klimatiltak Klimatiltak i drifts- og investeringsbudsjettet Inntekter Skatteinntekter og rammetilskudd Andre driftsinntekter Investeringer, finansiering og fond Investeringer Finansiering Finansutgifter og finansinntekter Fond AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

48 8 Utdanning og kompetanse Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Plan, næring og miljø Mål i økonomiplanen Status Driftsbudsjett Kultur, frivillighet og folkehelse Mål i økonomiplanen Status Driftsbudsjett Samferdsel og transport Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Tannhelse Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Fellesområder og sentrale styringsorganer Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Sektoruavhengige utgifter og inntekter Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Akershus Energi Resultater Utbytte Fylkeskommunale foretak Akershus KollektivTerminaler FKF AFK eiendom FKF AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

49 Vedlegg 1 - Tallbudsjett A. Hovedoversikt drift B. Hovedoversikt investering C. Driftsbudsjett pr. programkategori D. Investeringer pr. prosjekt E. Oversikt over fond AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

50 Tabeller og figurer Tabell 1 Befolkningsprognose hovedalternativ Tabell 2 Befolkningsprognose vekst Tabell 3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Tabell 4 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Tabell 5 Klimabudsjett Tabell 6 Frie inntekter Tabell 7 Hovedoversikt investeringer Tabell 8 Finansiering av investeringer - prosentvis fordeling Tabell 9 Samlet lånegjeld Tabell 10 Finansutgifter og finansinntekter Tabell 11 Finansinntekter Tabell 12 Fondsoversikt Tabell 13 Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram pr. elev Tabell 14 Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogrammer pr. elev Tabell 15 Elever pr lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Tabell 16 Økonomisk belastning skolelokaler og internater pr. elev Tabell 17 Driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Tabell 18 Endringer i driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Tabell 19 Elevplasser og tallgrunnlag Tabell 20 Sentrale avsetninger Tabell 21 Yrkesfaglig utdanning Tabell 22 Lærlinger pr. år Tabell 23 Fag-/svenne-/kompetanseprøve Tabell 24 FOU og kompetanseutvikling Tabell 25 Kostnader ved PC-ordningen Tabell 26 Investeringsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Tabell 27 Driftsbudsjett PO3 Plan, næring og miljø Tabell 28 Endringer i driftsbudsjett PO3 Plan, næring og miljø Tabell 29 Eksterne tilskudd Tabell 30 Driftsbudsjett PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Tabell 31 Endringer i driftsbudsjett PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Tabell 32 Budsjett kultur (kulturplan) Tabell 33 Budsjett idrett og friluftsliv (fylkeskommunale midler) Tabell 34 Budsjett frivillighet (tilskudd organisasjoner) Tabell 35 Budsjett kulturminnevern (tilskudd til museer) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

51 Tabell 36 Budsjett folkehelse Tabell 37 Brutto driftsutgifter pr. km fylkesvei Tabell 38 Årlige reiser pr innbyggere, bilruter Tabell 39 Driftsutgifter til kollektivtrafikk Tabell 40 Driftsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Tabell 41 Endringer i driftsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Tabell 42 Planlegging og utvikling Tabell 43 Regioner, terminaler og brygger Tabell 44 Investeringsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Tabell 45 Tannhelse resultater KOSTRA Tabell 46 Driftsbudsjett PO4 Tannhelse Tabell 47 Endringer i driftsbudsjett PO4 Tannhelse Tabell 48 Investeringsbudsjett PO4 Tannhelse Tabell 49 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Tabell 50 Driftsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Tabell 51 Endringer i driftsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Tabell 52 Investeringsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Tabell 53 Driftsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt Tabell 54 Endringer i driftsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt Tabell 55 Investeringsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt Tabell 56 Utbyttenivå Akershus energi Tabell 57 Forventet utbyttenivå i planperioden Tabell 58 Driftsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF Tabell 59 Investeringsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF Tabell 60 Driftsbudsjett AFK eiendom FKF Tabell 61 Investeringsbudsjett AFK eiendom FKF Figurer Figur 1 Behov for elevplasser Figur 2 Innovasjonsevne i europeiske regioner Figur 3 Klimagassutslipp kildefordelt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

52 1 Hovedprioriteringer I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2018 og økonomiplan prioriteres investeringer i videregående skoler, tannklinikker og fylkesveier. Investeringene er høye og det legges vekt på at fylkeskommunen skal finansiere en andel ved bruk av egenkapital for å unngå høye finansutgifter. Driftsbudsjettet reduseres noe, men gir rom for bl.a. å kompensere for elevtallsvekst, øke lærlingtilskuddet og øke tilbudet i kollektivtransporten. Økonomiplanen har en budsjettramme på 8,6 milliarder kr i Investeringene i perioden er på 6,9 milliarder kr, hvorav 2,3 milliarder kr er investeringer finansiert av bompenger. Akershus fylkeskommunes utgifter øker i årene framover på grunn av en sterk befolkningsvekst. Dette gir behov for driftsmidler til og investeringer i videregående skoler, kollektivtrafikk og tannklinikker. Befolkningsprognoser viser at det er behov for flere elevplasser i Akershus fram mot 2030, og allerede i 2021 vil det være behov for nye elevplasser. Det legges inn kompensasjon i de videregående skolenes budsjetter for elevtallsveksten. Utbyggingene av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr. I perioden foreslås investeringer på 2,1 milliarder kr til nye skolebygg og eksisterende skoler rehabiliteres for 250 mill. kr. Tannklinikker samlokaliseres og utvides for 163 mill. kr i de neste fire årene for å øke behandlingskapasiteten i takt med befolknings-veksten. Det investeres på samferdselsområdet for 3,7 milliarder kr i 4 års-perioden. Av dette utgjør investeringer i gang- og sykkelveier 813 mill. kr, store kollektivtiltak 832 mill. kr og strekningsvise tiltak på fylkesvei over 1 milliard kr. Driftsbudsjettet for samferdsel er på 2,2 milliarder kr årlig i ØP-perioden, inkludert bompenger og statlige belønningsmidler. Budsjettforslaget følger opp satsingen på å videreutvikle kollektivtilbudet for å nå målsettingen om å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange. Kollektivtransporttilbudet ble utvidet i hele Akershus i oktober 2017 som en følge av økt økonomisk handlingsrom for Ruter, og denne satsingen videreføres i Det foreslås å redusere tilskudd til kollektivtransport i 2018 med 35 mill. kr. Ruter har imidlertid fått frigjort midler på grunn av endrede forutsetninger knyttet til takstavtalen med NSB. Ruter vil derfor ha rom for å videreutvikle og øke kollektivtilbudet i Akershus i 2018 med det foreslåtte tilskudds-nivået. Tiltak på investeringsbudsjettet bidrar til økt antall innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og tiltak for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken på veinettet. Det foreslås en ramme til drift og vedlikehold av fylkesveier på 448 mill. kr i Dette innebærer en realnedgang på driftsbudsjettet for fylkesveier på 50 mill. kr fra 2017 til Realnedgangen er knyttet til at en engangsbevilgning i 2017 til dekkelegging og drift av fylkesveier på 40 mill. kr ikke videreføres, i tillegg til foreslått rammereduksjon og omprioriteringer på 10 mill. kr i Økte utgifter til driftskontrakter for fylkesveiene må dekkes innenfor budsjettrammen. Fylkeskommunen har over flere år prioritert å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, og ligger fremst på landsbasis i dette arbeidet. For 2018 vil vedlikeholdsetterslepet være om lag uendret. Etterslepet er hovedsakelig knyttet til dekkelegging, som er det området fylkeskommunen har satset mest på de senere år. Asfaltering av gang- og sykkelveier vil fortsatt prioriteres innenfor rammen til dekkelegging for å bidra til bedre fremkommelighet for myke trafikanter og økt andel gåing og sykling totalt. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

53 Fag- og yrkesopplæringen styrkes med 25 mill. kr. som følge av høyere tilskuddssatser til lærebedrifter og flere lærlinger. Det legges inn 6 mill. kr for å kompensere økte pensjonspremier i Statens pensjonskasse. Budsjettet for leieutgifter er økt med 19 mill. kr som følge av økt behov for leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekter ved skolene. Driftsbudsjettet til videregående opplæring reduseres med 12 mill. kr i 2018, der skolenes budsjetter reduseres med om lag 7 mill. kr. Kuttene fordeles på alle de videregående skolene, men relativt mest på de skolene som har de høyeste utgiftene pr. elev i KOSTRA. Fylkesrådmannen mener reduksjonen kan foretas uten at det i vesentlig grad går ut over viktige satsingsområder eller kvaliteten i opplæringen. Fra og med 2019 er det lagt inn en ytterligere innsparing på 10 mill. kr, da det er lagt inn helårsvirkning av innsparingen. For å sikre en bærekraftig økonomi utover den kommende 4 års perioden, er det fortsatt nødvendig å arbeide med effektiviseringer og omprioriteringer på tjenesteområdene ut over det som foreslås i ØP Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et kunnskapsgrunnlag for et eget klimabudsjett, der det bl.a. presenteres beregninger av reduksjoner i klimautslipp som kan oppnås i løpet av fire år. Klimabudsjettet skal utvikles videre i årene framover på grunnlag av Regional plan for klima og energi som legges fram våren Totalt sett foreslås det å redusere fylkeskommunes driftsbudsjett med 68,7 mill. kr i 2018, økende med 10 mill. kr i Budsjettreduksjonen utgjør 12 mill. kr for tjenesteområdene Utdanning og kompetanse og 50 mill. kr for Samferdsel og transport. For de øvrige tjenesteområdene utgjør budsjettkuttet om lag 1 prosent av budsjettrammen. Budsjettreduksjonene gjennomføres som følge av lavere statlig rammetilskudd enn tidligere anslått, og for at fylkeskommunen skal være i stand til å sikre en egenkapitalfinansiering av investeringer i skoler og fylkesveier. Økonomiske framskrivinger 10 år fram i tid viser at fylkeskommunen får store budsjettunderskudd dersom de store, planlagte investeringene i videregående skoler og fylkesveier lånefinansieres fullt ut. Budsjettforslaget prioriterer å avsette midler til egenkapital for å sikre en bærekraftig økonomi. Gjennomsnittlig egenkapitalandel er 22 prosent for perioden Fylkeskommunens lånegjeld øker med 1,7 milliarder kr i perioden, og finansutgiftene øker med 141 mill. kr. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

54 1.1 Akershus i vekst Akershus fylke, med sine 22 kommuner, gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med identitet og tilhørighet, og med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Akershus fylkeskommune skal være en pådriver for å sikre bærekraftig vekst i hele Akershusregionen. Akershus er det fylket i landet som, bortsett fra Oslo, har raskest voksende befolkning. Etter 1. halvår 2017 hadde fylket innbyggere. Prognosene viser at Akershus i 2030 vil kunne ha om lag innbyggere. Den store veksten er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Fra 2015 til 2016 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med Akershus har hatt større relativ arbeidsplassvekst enn det nasjonale gjennomsnittet hvert eneste år i de siste 10 årene. De regionale planene peker ut strategisk retning for utviklingen, gir grunnlag for forutsigbarhet og samarbeid med relevante aktører og er viktige redskaper for koordinering og samordning mellom forvaltningsnivåene. Disse tre elementene er avgjørende for å utnytte mulighetene som veksten gir og samtidig sikre at utviklingen skjer innenfor bærekraftige rammer. Regional plan for areal og transport danner grunnlag for kanalisering av veksten til kommunesentrene og styrker muligheten for utviklingen av attraktive tettsteder samtidig som vernet sikres sterkere utenfor de prioriterte vekstområdene. Forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene er avgjørende for å realisere planens mål og ambisjoner. Fortetting og kraftig konsentrert vekst i byer og tettsteder reiser utfordringer knyttet til kvalitetskrav. Fylkeskommunens by- og tettstedssatsing fokuseres derfor sterkere mot dette aspektet og vil bistå kommunene offensivt for å trygge at kvalitative gode løsninger sikres gjennom kompetansebygging og erfaringsoverføring. Den forventede befolkningsveksten i fylket gir behov for økt transport. Økt transport krever infrastruktur som gir press på arealer i fylkets vekstområder. I tråd med regional plan for areal og transport stimuleres det til å redusere bilbruk, som er det mest arealkrevende fremkomstmiddelet. Dette vil gi bedre plass for kollektivtrafikken, gående og syklende. Akershus fylkeskommune legger stor innsats i at kollektivtrafikken vil ta veksten i transportbehovet, sammen med sykling og gange. Siden 2007 har antall passasjerer i kollektivtrafikken økt med 68 prosent. For 2018 budsjetteres det med 1,5 milliarder kr til drift av kollektivtrafikken. I tillegg investeres det i grønne tiltak som bygger opp under fylkeskommunens klimamål, som 813 mill. kr til gang- og sykkelveier, samt ny og utbedret kollektivinfrastruktur. Fylkeskommunen spiller en sentral rolle i arbeidet med å drive fram samarbeidet i bybåndet, bistå kommunene i konkretisering av grønn grense rundt tettstedene samt medvirke i konkretisering av forpliktelser i form av avtalestrukturer knyttet til byvekst. 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

55 Som følge av en forventet sterk vekst i innbyggertallet mot 2030, vil det være behov for ca nye elevplasser i denne perioden. Fylkestinget har vedtatt planen «Framtidens skolestruktur mot 2030». Utbyggingen av de videregående skolene skal skje nær trafikale knutepunkter i områder med sterk vekst, i tråd med Regional plan for areal og transport. Ved planlegging av utbygginger legges det vekt på et godt samarbeid med kommunene med tanke på sambruk, slik at skolebyggene kan være et ressurssenter for nærmiljøet utover skoletiden. Ved behov for bygging av nye idrettsanlegg tilstrebes et spleiselag med kommunen. Befolkningen i Akershus har gode levekår og generelt bedre helse enn landsgjennomsnittet. Innbyggernes utdannings- og inntektsnivå er forskjellig i de 22 kommunene. Dette reflekteres også i helseforskjeller på kommunenivå. For å sikre videre utvikling av gode lokalsamfunn og bomiljøer og styrke folkehelsen settes kvalitet på dagsorden i by- og tettstedsutviklingen. Fylkeskommunens tverrfaglige by- og tettstedsarbeid fokuserer gjennom tema- og dialogseminarer med kommuner og kompetanse-miljøer offensivt på å bidra i dette. Metodikk knyttet til kartlegging og dokumentasjon av friluftsverdier, grøntområder, kulturminnner etc. danner grunnlag for viktige avveininger og bidrar til å styrke mulighetene for å sikre gode nærområder og møteplasser. Mål: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Gi barn og unge en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Tiltak: Oppfølging av planer: Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus. Planprogram for Regional plan for kompetanse. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Kulturplan for Akershus Befolkningsutvikling i Akershus AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

56 1.2 Det grønne fylket Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. Ambisjonene er høye. I Akershus går klimautslippene ned og flere reiser kollektivt. Fylket er internasjonalt i front med utslippsfrie kjøretøy. Utviklingen skal forsterkes i årene som kommer. En ny regional plan for klima og energi legges fram våren Akershus befolkning er i vekst. I årene som kommer må det planlegges slik at klimautslipp og forurensning av luft, jord og vann reduseres. Samtidig skal grøntarealer og naturressurser bevares, og nye muligheter skal utforskes. Ved å konsentrere veksten i kommunesentre med kollektivknutepunkt, øker mulighetene for å redusere utslippene fra persontransporten. Det kan samtidig utvikles attraktive byer og tettsteder med grønne strukturer. Regional plan for areal og transport gir et godt grunnlag for å oppnå dette. Den gir føringer for utviklingen av fylkets byer og tettsteder, for samordning av transportløsningene, og den tydeliggjør avveiningen mellom vekst og vern. Planen danner grunnlag for samarbeid mellom forvaltningsnivåene, gir forutsigbarhet for utviklingsaktører og forplikter både kommune, fylke og stat. Veitransport står for ca. 75 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Potensialet for reduksjon av utslipp fra lette og tunge kjøretøy samt arbeidsmaskiner er stort. Fylkestinget ønsker å fremme utslippsfrie alternativ til fossildrevet bilbruk, i form av en betydelig vekst i antall elbiler og hydrogenbiler. Dette gjenspeiler fylkeskommunens prioriteringer. Akershus er i dag verdensledende både når det gjelder salg og bruk av elbil. Hovedstadsregionen har flest hurtigladestasjoner for elbil i Norge, og den høyeste elbil-tettheten i Europa. Akershus er fylket med flest elbiler på veien, og behovet for ladepunkter er økende, selv om dekningen er relativt god. Det er de siste tre årene bevilget 12 mill. kr i hovedsak til utbygging av ladepunkter i Akershus, en satsing som foreslås videreført for Samtidig er antallet elbiler nå blitt så stort at markedet selv etter hvert bør kunne håndtere den videre utvikling av ladeinfrastruktur uten støtte fra fylkeskommunen. Akershus er tidlig ute også når det gjelder hydrogenbasert transport. Oslo og Akershus har felles mål om at hovedstadsregionen skal være internasjonalt ledende og kun benytte fossilfri hydrogen. Rundt 2025 skal markedet for hydrogenbiler ikke lenger ha behov for fylkeskommunal innsats og regionen skal ha et tilpasset stasjonsnett for hydrogenbiler, et betydelig antall drosjer og en flåte hydrogenbusser. Målet ved utgangen av 2018 er syv hydrogenstasjoner som samlet har kapasitet til et betydelig antall biler. Fylkeskommunens klima- og miljøfond støtter tiltak som reduserer klimagassutslippene i Akershus, med hovedvekt på transport. Innretningen på fondet vil være et instrument for regional plan for klima og energi. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

57 Det er gjort viktige grep for å øke kollektivbruken og fremme overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk. Fornybarandelen for kollektivtransport i Akershus i 2016 var på 35 prosent, mens andelen for buss var på 39 prosent. Fylkets sykkelstrategi for har mål om å øke dagens sykkelandel fra 3 til 8 prosent. På lengre sikt er målet å redusere transportbehovet og få hele transportsektoren over på elektrisitet, hydrogen og biogass. For å oppnå dette vil det være viktig å finansiere og tilrettelegge for gange og sykkelbruk, styrke kollektivtilbudet og benytte regulatoriske virkemidler. Veksten i Akershus, og ikke minst utviklingen av byer og tettsteder, vil skape et stort behov for å skaffe og lagre bygg- og anleggsmasser. For å unngå at fylket tappes for byggeråstoff de neste år, og for å trygge bruken av deponier, gjennomfører fylkeskommunen nå regional plan for masseforvaltning i tett dialog med kommunene, med Fylkesmannen, sektormyndigheter og viktige næringsinteresser. Fylkeskommunen skal ta en aktiv rolle som regional utvikler og samarbeide med kommunene for å styrke Akershussamfunnets evne til å møte kommende klimaendringer. Vegetasjon og vann i byene fremmer trivsel og stedsutvikling og bidrar til økt biologisk mangfold. Mål: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Tiltak: Utarbeiding av Regional plan for klima og energi Tilrettelegge for, og stimulere til, lavere klimautslipp, mer effektiv energibruk og bedre samordning av tiltak i Akershussamfunnet Styrke infrastruktur for el og hydrogen Helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer Fra budsjettforslaget Utbygging av gang- og sykkelveier : 813 mill. kr Avsetning til klima- og miljøfond : 41 mill. kr Klimautfordringen krever et grønt skifte. Styrket innovasjon innen fagfeltet fornybar energi og klimatilpasning er nødvendig. Derfor prioriterer fylkeskommunen støtte til forskning- og utviklingsprosjekter innenfor dette området. Dette vil samtidig bidra til at Akershus fortsetter å utvikle seg som et klimapolitisk foregangsfylke. Sentralt står miljøene på Ås og Kjeller med satsing på henholdsvis bioøkonomi, energi, klima og miljø 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

58 1.3 Kunnskapsfylket Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent i Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over elever og nær ansatte. Vår posisjon forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Gjennom utvikling og innovasjon skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en framtidsrettet kompetanse. Videregående opplæring skal gi faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Det er foreslått å bruke 4 milliarder kr til videregående opplæring i Det er foreslått reduksjoner i driftsbudsjettet på 12 mill. kr i Fag- og yrkesopplæringen styrkes reelt fra og med 2018 med 25 mill. kr. Det er foreslått 2,4 milliarder kr til investeringer i skolebygg i perioden. Den systematiske satsingen på elevenes læring og profesjonalisering av lærere og ledere i våre videregående skoler fortsetter. Det har vært en jevn vekst i andelen elever som fullfører og består videregående opplæring de siste seks årene. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring i Gjennom systematisk oppfølging av skolene og kontinuerlig arbeid med kvaliteten, både når det gjelder strukturer og prosesser, bedres resultatene og læringsutbyttet for hver enkelt elev. Et sentralt satsingsområde er å øke antall fagarbeidere tilpasset arbeidslivets behov for kompetanse, få flere til å søke seg til og gjennomføre yrkesfaglige utdanningsprogram, samt å øke andelen som søker læreplass etter vg2. Det er også et mål å stimulere offentlig sektor og næringslivet til å opprette flere læreplasser i bransjer der det er behov for flere fagarbeidere. Skoleeier vil legge til rette for et tettere samarbeid med lokalt arbeidsliv for å oppnå enda bedre kvalitet og resultater innen fag- og yrkesopplæringen. Det foreslås en bevilgning på 223 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter i 2018, som er en realøkning på over 12 mill. kr. Fylkestinget har vedtatt andre fase i «Framtidens skolestruktur mot 2030». Vedtaket innebærer en solid skolestruktur med brede og robuste fagmiljøer. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca flere elevplasser fram mot Prognosene for skoleåret viser om lag uendret endring i elevplasser sammenlignet med inneværende skoleår, men fram mot skoleåret er det en akkumulert økning på elevplasser. I perioden vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca nye elevplasser. Utbyggingen av Rud prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

59 Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skole. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til Elev- og lærlingeundersøkelsen for viser en positiv utvikling av læringsmiljøet. Alle skolene jobber aktivt med økt relasjonskompetanse for å hindre mobbing og krenkelser. Skolene har egne miljøarbeidere som skal bidra til å forhindre utenforskap og ekskludering. Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Bruken av tjenesten har økt, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Mål: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av undervisningen, slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Tiltak: Den systematiske satsingen på elevenes og lærlingenes læring fortsetter Alle lærere får relevant faglig oppdatering gjennom skoleeiers tilrettelegging for etterog videreutdanning og skolenes egne kompetanseutviklingsplaner Samarbeid mellom videregående skoler og forskningsmiljøer/kunnskapsmiljøer i alle delregioner Bygge ut flere elevplasser fram mot 2030 Oppfølging av plan for videregående opplæring og utarbeidelse av planprogram for Regional plan for kompetanse Fra budsjettforslaget Videregående opplæring i skole mill. kr Fag og yrkesopplæring i mill. kr Investeringer i videregående skole mill. kr 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

60 1.4 Transportfylket Samferdsel er en viktig brikke i utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Hvordan og hvor en stadig større befolkning skal reise er en utfordring vi må planlegge for, slik at flest mulig av daglige reiser kan foretas ved å gå, sykle eller ta kollektivtransport. Dette er nødvendig for å nå målet om reduserte klimagassutslipp. Akershus fylkeskommunes samferdselsløsninger skal støtte opp om kommunenes arbeid med et mer konsentrert utbyggingsmønster og knutepunktutvikling. Dette er en oppfølging av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og Samferdselsplan for Akershus, som er viktige grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer innen samferdsel. Fylkesveinettet i Akershus har en gjennomgående god standard sammenlignet med resten av landet. Akershus har lenge vært fylket som har innhentet mest av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Det foreslås 448 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i 2018, en realnedgang på 50 mill. kr fra Totalt sett blir vedlikeholdsetterslepet om lag uendret. Midler til dekkelegging på fylkesveier reduseres fra 2017, mens innhenting av etterslep på gang- og sykkelveier er fortsatt prioritert innenfor rammen. Det foreslås et samlet tilskudd til Ruter på mill. kr i 2018, hvorav 851 mill. kr er ordinært tilskudd fra fylkeskommunen, 405 mill. kr er fra Oslopakke 3 og 64 mill. kr forutsettes finansiert gjennom belønningsordningen. Fylkeskommunens ordinære tilskudd reduseres med 35 mill. kr fra Grunnet lavere overføringer til NSB gjennom takstsamarbeidsavtalen enn tidligere forutsatt, har Ruter et økonomisk handlingsrom.. Dette muliggjør at Ruter kan øke produksjonen og videreutvikle rutetilbudet for å sikre fortsatt vekst i kollektivreiser i Akershus. Det vil også være rom for elektrifisering av Nesoddbåten og videre satsing på hydrogendrevne busser innenfor foreslått tilskuddsnivå Fylkeskommunen prioriterer investeringer med sikte på å etablere best mulige løsninger for innbyggerne innenfor de økonomiske rammene. Det foreslås samlede investeringer på mill. kr i Av dette går 588 mill. kr til fylkesveier, hvorav 206 mill. kr går til gang- og sykkelveier, for det meste i tilknytning til skoler. Det arbeides videre med å realisere ny metrolinje til Fornebu og baneløsninger på Nedre Romerike. Oslo kommune har opprettet en etat som skal ha byggherreansvaret for Fornebubanen, og fylkeskommunen har inngått en samarbeidsavtale med Oslo kommune om planlegging og bygging av banen. Konseptvalgutredning (KVU) for kollektivløsning for Nedre Romerike ble ferdigstilt i juni Det legges opp til en politisk beslutning om videre planlegging tidlig i Fylkeskommunen styrker busstilbudet mot byene i Akershus basert på at toget løser en stor andel av reisene videre inn mot Oslo og til andre steder. Det investeres i effektive bussterminaler i bysentra og tiltak for å redusere forsinkelser. I tillegg legges det til rette for at flere skal kunne gå og sykle, særlig på korte reiser. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

61 Innfartsparkering ved kollektivknutepunkter og holdeplasser er viktig for å øke kollektivandelen, særlig for de ytre deler av Akershus. Det planlegges utbygging av 670 innfartsparkeringsplasser for sykkel og 75 for bil i I tillegg utplasseres sykkelstativer langs flere bussholdeplasser. I tillegg må det jobbes med informasjons- og motiveringstiltak for å få flere til å velge sykkel til knutepunkt, holdeplass eller hele veien til reisemålet. Prøveprosjektet for økt standard på vintervedlikehold av gang- og sykkelveier vil videreføres i Transport står for 75 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Fylkeskommunen har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av utslippene. Å få flest mulig til å gå, sykle og bruke kollektivtransport er en sentral del av strategien. Samtidig arbeides det for å gjøre kollektivtrafikken fossilfri og gi gode rammebetingelser for klimanøytrale kjøretøy generelt. Nesoddbåten skal over på elektrisk drift tidlig i økonomiplanperioden. Fylkeskommunen vurderer også å utrede mulighetene for omlegging til utslippsfrie drivstoff for drosjer. Mål: Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Tiltak: Sørge for et godt kollektivtilbud, satse på miljøvennlige transportløsninger og legge til rette for gåing og sykling Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle Oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, i samarbeid med kommune og stat Fra budsjettforslaget Samferdselsinvesteringer mill. kr Bruk av Oslopakke 3-midler mill. kr Drift og vedlikehold av fylkesveier i mill. kr Tilskudd til kollektivtransport i mill. kr 17 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

62 1.5 Kulturfylket Fylkeskommunen skal være en aktiv støttespiller for kultursatsinger i fylket og bidrar med økonomiske tilskudd, kompetanse, nettverk og møteplasser. Målet er at frivillige og profesjonelle aktører har gode vilkår for å videreutvikle kulturlivet, slik at innbyggere i Akershus kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Kultur er et lovfestet ansvar for fylkeskommunen, og kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, spesielt i byog tettstedsutviklingen. Folkehelse og et helsefremmende perspektiv skal være en integrert del i tilretteleggingen av kultur-, idretts- og friluftstilbudet. Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. Fylkeskommunen skal stimulere til og utvikle samarbeidet mellom aktører på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Det foreslås avsatt 68 mill. kr til kunst- og kulturformål i Midlene er i hovedsak disponert med 13,2 mill. kr til drift av Den kulturelle skolesekken, 16,4 mill. kr til drift av fylkesbiblioteket og 3,5 mill. kr til drift av Mediefabrikken, 3 mill. kr til Den kulturelle spaserstokken og 21 mill. kr i drifts- og aktivitetstilskudd til regionale kunst- og kulturaktører. Kulturplan for Akershus har som formål å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet til å oppfylle kulturloven. Planen presenterer fylkeskommunens målsettinger, satsingsområder og strategier, og skal følges opp av årlige handlingsplaner med økonomiske prioriteringer og konkrete tiltak. Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. Den kulturelle skolesekken og Ung kultur møtes (UKM) er fylkeskommunens fremste virkemidler innenfor dette satsingsområdet. Gjennom dette skal barn og unge ha mulighet både til å oppleve en bredde av kunst- og kulturtilbud og til selv å uttrykke seg kreativt. Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og prestasjoner på internasjonalt nivå gjennom å rekruttere via formelle og uformelle miljøer. Gjennom regionalt forankrede talentutviklingsmiljøer skal Akershus tiltrekke seg talenter fra hele Norge. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. Kunst- og kulturfeltet skal bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en satsing på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger. 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

63 Kulturarven er en viktig ressurs for lokal og regional utvikling og verdiskaping. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal ivaretas i et fylke i sterk vekst, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Å integrere og bruke kulturminnene og kulturmiljøene i arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen er en av de sentrale målsetningene for fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. Det foreslås 34,4 mill. kr til kulturminnevernfeltet i Akershus, som omfatter fylkeskommunens kulturminneforvaltning og tilskuddene til museene i fylket. Dette er en videreføring av nivået fra Handlingsprogrammet for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus har fire kjerneområder: Bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping. Satsingen på bygningsvernet og samarbeidet med kommunene fortsetter, samt oppfølging av tiltakene i formidlingsstrategien for kulturminnevernet. Mål: Bidra til økt verdiskaping og bærekraftig utvikling i fylket Stimulere til et mangfoldig kulturliv med bred deltakelse Tiltak: Styrke Den kulturelle skolesekkens arbeid med tilrettelagt formidling og elevmedvirkning. Videreutvikle tilbudet i bibliotekbussen. Skilting og tilrettelegging i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre. Publikumsutvikling og satsing på unge Innarbeide Akershus Bygningsvernsenter som et ressurssenter og kompetansemiljø for bygningsarv i Akershus. Oppfølging av Kulturplan for Akershus fylkeskommune. Fra budsjettforslaget Midler til kunst og kulturformål i 2018: 68 mill. kr Talentutvikling i 2018: 8,5 mill. kr Kulturminnevern i 2018: 34,4 mill. kr 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

64 1.6 Aktivt liv i fylket Folkehelse skal være en integrert del av fylkeskommunens arbeid i alle virksomheter, med visjonen «helse i alt vi gjør». I 2018 skal folkehelsearbeidet i fylket utvikles og styrkes, gjennom alliansebygging, prosjekter og partnerskap med de 22 kommunene i Akershus. Fylkeskommunale midler til idretts- og friluftslivsformål i 2018 foreslås til totalt 9,2 mill. kr. Fylkeskommunen forvalter også betydelige statlige tilskuddsordninger innen idrett og friluftsliv. Spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv var i 2017 på 127 mill. kr, og ambisjonen for 2018 er at dette skal økes til 133 mill. kr. Det er også en ambisjon å øke statlig tilskudd til tilrettelegging i friluftsområder i Akershus ytterligere i takt med befolkningsutviklingen. Frivilligheten står sterkt i Akershus og er en viktig ressurs for regional utvikling. Det foreslås å avsette 28,7 mill. kr til tilskuddsordninger og driftstilskudd til frivillige organisasjoner. Alle kommunene deltar i samarbeidsprosjektet «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Akershus ». Fylkeskommunen ønsker å bidra til et trendskifte, hvor økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en større del av hverdagen til innbyggerne i fylket. Det skal skje gjennom tilrettelegging for aktivitet og naturopplevelser og utvikling av gode og riktige anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det skal tilrettelegges for idretts- og friluftsaktiviteter både for de som ønsker å utvikle et høyt ferdighetsnivå, og for barn og unges hverdagsaktivitet som stimulerer alle til å være i aktivitet for opplevelse, helse og trivsel. Et viktig verktøy i å lykkes med dette arbeidet er «Aktivitetsløftet» regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv i Akershus Planen har som visjon «Aktiv i Akershus hele livet». Planen gir tydelige mål og strategier for å gi styringskraft og merverdi utover kommunenes egne planer. Fylkeskommunen vil i oppfølgingen av planen ta initiativ til iverksetting av ulike tiltak og etablering av forpliktende samarbeid mellom kommunene, regionale myndigheter, frivilligheten og interesseorganisasjoner. I oppfølgingen av planarbeidet er det utarbeidet et handlings-program og etablert et anleggsråd for regionale anlegg og aktiviteter i Akershus for å løfte fram en rekke gode tiltak i hele Akershus. Til dette arbeidet er det innenfor rammen avsatt 4 mill. kr i Aktivitetsløftmidler for Sykkelstrategiarbeidet er implementert inn i Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv I dette arbeidet skal vi jobbe med både fysisk tilrettelegging og informasjon og motivasjon. Hovedmålet er å øke dagens sykkelandel i Akershus fra 3,5 til 8 prosent innen 2023, som er det nasjonale målet. De ulike tilskuddsordningene er viktige virkemidler for å nå de overordnede målene innen kultur, frivillighet, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Disse er i hovedsak rettet inn mot barn og unge. Funksjonshemmede og andre utsatte grupper er også tilgodesett. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

65 Frivillige organisasjoner utløser stor merverdi og gir mye igjen til samfunnet. Vi ønsker å legge til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen for å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid både i og utenfor det etablerte organisasjonslivet. Fritidsklubbene er også viktige aktører i «den kulturelle grunnmuren» for å gi barn og unge en arena for å teste ut egenskaper, ferdigheter og talent på et sted drevet på egne premisser. Midlene til slike barne- og ungdomstiltak er fortrinnsvis rettet mot de regionale paraplyorganisasjonene i tillegg til ulike nettverk på regionsnivå. «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» er et viktig verktøy i frivillighetsarbeidet for å møte de utfordringer samfunnet og frivilligheten står overfor. Mål: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Stimulere til et mangfoldig idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima- og miljø Tiltak: Bygge 3,7 km gang- og sykkelvei langs fylkesveier og bidra til økt gang- og sykkelandel i tråd med nasjonale mål. Stimulere til en innovativ anleggsutvikling innen idrett og fysisk aktivitet, og sikre gode rammebetingelser for frivilligheten. Oppfølging av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Fra budsjettforslaget Spillemidler til anlegg for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv: 133 mill. kr Frivillige organisasjoner i Akershus: 28,7 mill. kr Folkehelsearbeid i kommunene: 16,5 mill. kr Aktivitetsløftet: 4 mill. kr 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

66 1.7 Næringsutvikling i fylket Oslo og Akershusregionen er en av de raskest voksende og mest innovative regionene i Europa. Samtidig ligger regionen betydelig etter både Stockholm- og Københavnregionen. Det er i Akershus også store ulikheter i fylkets delregioner. Innovasjonspotensialet som ligger i et tettere samspill mellom bedrifter, forskningsog kunnskapsmiljøer, entreprenører, finansielle bidragsytere og offentlig sektor skal i større grad utløses. Det foreslås 21 mill. kr til næringsutvikling i Midlene fordeles til entreprenørskap, innovasjon, internasjonal profilering og reiseliv. I tillegg fordeles totalt 42 mill. kr gjennom Regionalt Forskningsfond Hovedstaden og statlige regionale utviklingsmidler. Drøyt 10 mill. kr blir årlig bevilget til samarbeidsprosjekter i Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus (RIP). RIP består av prosjekter innenfor innsatsområdene til Regional plan for innovasjon og nyskaping. Oslo og Akershus sitt største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet, og diversiteten i det lokale næringslivet. Nesten 50 prosent av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finnes her. Regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energi og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front. Oslo og Akershus er i dag et globalt kunnskapsnav for finansnæring, maritime næringer og for offshore leverandørindustri. Å opprettholde og styrke en slik posisjon er en viktig oppgave for å sikre verdiskaping og velferd i årene framover. Akershus fylkeskommune skal bidra til å fremme smart vekst gjennom næringsutvikling basert på entreprenørskap og innovasjon og en bærekraftig vekst som fremmer et ressurseffektivt, grønnere og et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune og i samarbeid med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, utarbeidet Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Her gis føringer for hvordan fylkene kan styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet. I 2018 vil det i Oslo og Akershus være særlig fokus på å styrke bedriftsnettverk og næringsklynger, kommersialisering av FoU og leverandørutvikling i offentlig sektor. Fylkeskommunene har fått ansvaret for å utvikle regionale kompetansepolitiske strategier. Akershus fylkeskommune har, i samarbeid med arbeidslivets parter, NAV og høyere utdanningsinstitusjoner, startet arbeidet med å utvikle en regional plan for kompetanse. Dette vil være et viktig arbeid i Akershus har sterke internasjonale kunnskapsmiljøer på Kjeller/Ahus, Campus Ås og på Fornebu/Vestregionen. I tillegg er landets hovedflyplass på Gardermoen viktig for et stadig mer globalisert og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

67 Fylkeskommunen vil arbeide for ytterligere styrking av kunnskapsmiljøene i delregionene, bl.a. ved å støtte opp om etablering av Sivainkubator i alle delregioner i fylket. De regionale bykommunene (Ullensaker, Skedsmo, Ski, Ås, Asker og Bærum) skal ha det operative ansvaret for etablerertjenesten i sine delregioner fra Målsettingen er at etablerertjenesten skal bidra til større samhandling og bli et sterkere redskap for næringsutvikling tilpasset mulighetene og utfordringene i de enkelte delregionene. Det skal være økt fokus på potensielle vekstbedrifter og involvering av etablert næringsliv. Akershus fylkeskommune vil fortsette satsingen innenfor ungt entreprenørskap i Akershus. Ambisjonen er å fremme kompetanse, samarbeid og skaperglede gjennom hele utdanningsløpet. Prosjekter som ungdoms-/studentbedriftsetableringer og skolekonkurranser står sentralt. Særlig ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er det satt i gang ulike entreprenørskapstiltak. Fylkeskommunen vil videreføre satsingen på entreprenørskapstiltak innenfor høyere utdanning. Akershusregionen har sterke kompetansemiljøer innenfor bioøkonomi, subsea og primærnæringer. Akershus fylkeskommune skal styrke innsatsen innenfor innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer ved å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer for å øke bærekraftig verdiskaping og sysselsetting. En av de største utfordringene for Oslo og Akershus i internasjonal sammenheng er at regionen er lite kjent og synlig internasjonalt. Det har derfor blitt utviklet en egen internasjonal profileringsstrategi ( ) for Osloregionen. Formålet er å gjøre regionens attraktivitet bedre kjent og derved tiltrekke talenter, investeringer, bedriftsetableringer, besøkende og turister. Mål: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Tiltak: Oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus Styrket samarbeid med kommunene om næringsutvikling Styrket innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer ved å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer Fra budsjettforslaget: Tilskudd til næringsutvikling: 21 mill. kr Regionalt forskningsfond: 35 mill. kr Internasjonalt og regionalt samarbeid: 12 mill. kr 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

68 1.8 Tannhelse i fylket Tannhelsetjenesten i Akershus gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper og driver helsefremmende og forebyggende arbeid. Fylkeskommunen har ansvar for koordinering av all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket, og skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i underkant av innbyggere mottar tannhelsetjenester. Tannhelsetjenesten skal gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom hele livet. Den skal forebygge og behandle alle typer tannsykdommer og yte kostnadseffektive tjenester. Det foreslås 227 mill. kr til drift av tannhelsetjenesten i 2018, og 155,5 mill. kr til investeringer i fireårsperioden. Tannhelsetjenesten er en velfungerende helsetjeneste, og tilbudet er preget av høy kvalitet, gode fagmiljøer og høy kompetanse. Det er 22 ordinære tannklinikker i fylket. I tillegg er det tannklinikk i fengslene og på Akershus universitetssykehus. Tannklinikken på Akershus universitetssykehus gir tannbehandling i narkose til personer som har behov for generell anestesi for å få utført nødvendig tannbehandling. Veksten i Akershus innebærer vekst i antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn. Det er behov for nye tannklinikker i Eidsvollområdet, Strømmen og Asker, samt en oppgradering av Nesodden tannklinikk i perioden. Tannhelsetjenesten i Akershus er kostnadseffektiv og har lavere kostnader pr. person enn landsgjennomsnittet. Tannhelsefaglig IKT-satsing innenfor journalsystemer, radiologi og bildelagring er et viktig satsingsområde i perioden. Den offentlige tannhelsetjenesten er den eneste helseinstansen som regelmessig følger opp barn og unge gjennom oppveksten. Det setter offentlig ansatt tannhelsepersonell i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt, og de har plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke. Tannhelsetjenesten i Akershus bygger på kunnskap om utviklingstrekk, risikofaktorer for sykdom og faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Mål: Bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helseatferd Bidra til å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom hele livet Sørge for et godt tjenestetilbud til befolkningen Tiltak: Gi god tannhelsehjelp til riktig tid til de som har rettigheter til tannbehandling Videreføre helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid Sikre at behandlingskapasiteten er tilpasset befolkningsveksten Fra budsjettforslaget Tannhelsetjenesten mill. kr Investeringer i tannklinikker : 147 mill. kr 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

69 2 Fylkesrådmannens innstilling 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2018 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt drift: Hovedoversikt programområder Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1D Investeringer pr. prosjekt. 25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

70 Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2018 på inntil 488 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune i kapittel 4 skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

71 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Driftsbudsjett for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK - Ordinære AFK-midler Belønningsmidler Driftskostnader Netto finansposter Resultat Avsetninger Resultat etter avsetninger Brutto investeringsrammer for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) *) Sum investeringer Finansiering disposisjonsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Herav - Ordinær investeringsramme Belønningsmidler Sum finansiering Driftsbudsjett for AFK eiendom FKF: Drift AFK eiendom FKF Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold mv Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum totale inntekter Resultat AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

72 Brutto investeringsrammer for AFK eiendom FKF: Investeringer AFK eiendom FKF Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Prosjekt overføres til AFK eiendom i løpet av året Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital andel av driftsmidler Sum finansiering AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

73 3 Rammebetingelser og finansielle nøkkeltall 3.1 Folkemengde og folketilvekst i Akershus Befolkningen i Oslo og i Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet, og det forventes at denne utviklingen vil fortsette. De tre siste årene har befolkningsveksten i Akershus vært mellom 1,6 og 1,7 prosent pr. år. Fra 2016 til 2017 økte befolkningen i Akershus med personer (1,7 prosent). Dette er litt høyere enn året før, (9 634 personer/1,6 prosent), men lavere enn toppåret 2011 ( personer/1,9 prosent). Befolkningsveksten i Akershus skyldes både fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Innvandring var viktigste vekstfaktor i perioden 2005 til 2014, men siden 2015 har innenlands flytting vært den viktigste årsaken til befolkningsveksten i fylket Befolkningsprognoser Tabell 1 Befolkningsprognose hovedalternativ AFKs alternativer 2017 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst Hovedalternativ ,5 % ,4 % Tabell 2 Befolkningsprognose vekst AFK-prognose år 2017 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst Asker og Bærum ,8 % ,8 % Follo ,1 % ,8 % Nedre Romerike ,3 % ,7 % Øvre Romerike ,8 % ,9 % Akershus ,5 % ,9 % I september 2016 publiserte Akershus fylkeskommune befolkningsprognoser fram mot år 2031 og det er ikke laget nye prognoser i Nye prognoser er planlagt i Prognosene fra 2016 bygger i stor grad på kunnskap om boligbyggingen i fylket. I hovedalternativet vil folketallet i Akershus øke med om lag personer fram mot år 2030, noe som gir en vekst på 27,4 prosent. I prognosene er det ikke tatt høyde for kommunesammenslåinger fra Befolkningsutviklingen i Akershus fra 2016 til første halvår i 2017 er i tråd med AFKs hovedalternativ fra Mer om årsaker til befolkningsvekst i Akershus finnes i heftet Akershusstatistikk 3/2016 (befolkningsprognoser for Akershus ) og 2/2017 (Tall og fakta om befolkningen i Akershus) Heftene er tilgjengelig på Heftet tar også for seg befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå, publisert i juni Veksten i antallet åringer påvirker behovet for fylkeskommunens tilbud innen videregående opplæring. Tabellen under viser fylkeskommunens prognoser (hovedalternativet) for antall åringer for ulike delregioner og totalt for Akershus. 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

74 3.1.2 Prognoser for elevtallsutvikling Figur 1 Behov for elevplasser Behov for elevplasser beregnet med grunnlag i Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose Befolkningsframskrivingene er naturlig nok usikre. Det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene, men også til innenlands flytting. Når det gjelder prognosene for ulike aldersgrupper, er det i tillegg usikkerhet knyttet til alderen på personer som flytter til og fra fylket i prognoseperioden. Antallet Akershus-elever som søker seg til private skoler skaper også utfordringer når det gjelder dimensjonering av elevplasser. Beregningen av behovet for framtidige elevplasser i Akershus er basert på Akershus fylkeskommunes hovedalternativ. I ØP-perioden øker behovet for elevplasser med Nesten hele økningen er fordelt på skoleårene og Fram til skoleåret vil elevplasstallet øke med ca Fra skoleåret er veksten prognostisert til å bli mer moderat. Mer detaljert informasjon om elevtallsprognosen og beregningsmetoden finnes i kapittel 8 Utdanning og kompetanse Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens inntekter og utgifter Behovet for flere elevplasser medfører økte utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring (se kapittel 8 Utdanning og kompetanse). En økning i antall personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antall eldre i institusjoner, kommer i tillegg til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester (se kapittel 12 Tannhelse). Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsøkning gir økt behov for transport- og samferdselstjenester og infrastruktur. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon. 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

75 Fylkeskommunens inntekter er avhengig av bl.a. innbyggertall i fylket og Akershus sin andel av innbyggerne i Norge. Faktiske befolkningstall pr legges til grunn for beregning av fylkeskommunens frie inntekter i budsjettet for 2018 (dvs. folketallet i året før budsjettåret). Akershus fylkeskommunes egne befolkningsprognoser for fylket og SSBs middelalternativ (middels nasjonal vekst) for landet, legges videre til grunn for beregningen av inntekter fra skatt og rammetilskudd i ØP-perioden Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt følgende forutsetninger til grunn for lønns- og prisstigningen i driftsbudsjettet (prosent økning fra 2017 til 2018): 3,0 prosent lønnsøkning 1,8 prosent prisøkning 2,6 prosent vektet gjennomsnitt (lønnsøkning 70 prosent, prisøkning 30 prosent) Lønns- og prisøkningen er i samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet. Finansutgifter og finansinntekter er ikke prisjustert. I investeringsbudsjettet er det lagt inn forventet lønns- og prisstigning for å gjennomføre de aktuelle prosjektene. I økonomiplanen vises/omtales endringene i budsjettrammene enten som nominell endring eller som realendring: Nominell endring er endringen i budsjettrammene uten at beløpene er korrigert for lønns- og prisstigning. Realendring er endringen korrigert for lønns- og prisstigning og for eventuelle oppgaveendringer fra ett år til et annet. 3.3 Finansielle nøkkeltall Akershus fylkeskommune vil ha økte drifts- og investeringsutgifter i årene framover knyttet til sterk befolkningsvekst, noe som øker behovet for god økonomistyring. I NOU 2016:4 Ny Kommunelov foreslås en lovbestemmelse som løfter fram fylkestingets ansvar for å sikre kommunens handlefrihet i et langsiktig perspektiv. Det anbefales bl.a. å lovfeste at det skal fastsettes måltall for sentrale økonomiske størrelser som driftsresultat og gjeldsnivå mv Vedtatte normer for Akershus fylkeskommune for å sikre økonomisk handlefrihet I årsbudsjett 2017 og økonomiplan vedtok fylkestinget følgende normer for å sikre økonomisk handlefrihet: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer. Reservefond skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter. Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva.-kompensasjon). 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

76 Fylkeskommunens driftsinntekter er i denne sammenhengen eksklusiv bompenger og andre eksterne finansieringsmidler på samferdselsområdet Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse, og viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus finansinntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Tabell 3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Akershus 5,0 2,6 3,8 3,6 Buskerud 5,9 2,4 1,5 4,1 Vestfold 6,5 4,1 4,4 4,7 Østfold 4,9 4,1 5,8 6,3 Landet uten Oslo 5,9 2,9 4,5 4,9 Kilde: Nordland fylkeskommune: styringsdata for fylkeskommunene Tabellen viser netto driftsresultat i perioden for Akershus fylkeskommune sammenlignet med Østfold, Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, samt landsgjennomsnittet uten Oslo. Akershus fylkeskommune har hatt svakere driftsresultater (3,8 prosent) enn gjennomsnittet på 4,4 prosent for de fire fylkeskommunene i perioden Landsgjennomsnittet utenom Oslo har ligget på 4,6 prosent i perioden. Dersom netto driftsresultatet korrigeres for bundne fondsmidler og premieavvik, gir dette et uttrykk for den reelle økonomiske handlefriheten. For Akershus er dette på gjennomsnittlig 2,7 prosent i perioden , mens gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 2,8 prosent. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefalte et nivå på 3 prosent før 2014 og oppjusterte sin anbefaling til 4 prosent fra og med Dette nivået gjelder for fylkeskommunene totalt sett og kan ikke uten videre brukes i den enkelte fylkeskommune. Netto driftsresultat i ØP I FT-sak 59/17 Inntektsrammer og strategier for ØP , vedtok fylkestinget blant annet at fylkeskommunens prioriteringer i økonomiplanperioden bør rettes inn mot å skape rom for å kunne finansiere det store investeringsløftet som er nødvendig innen videregående skole i perioden I forslag til økonomiplan for ligger fylkeskommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt for de fire årene på 2,5 prosent, dvs. ca. 213 mill. kr. I henhold til normen på 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer kan dette nivået på driftsresultatet finansiere et investeringsnivå på gjennomsnittlig ca.850 mill. kr. I årene framover ligger det gjennomsnittlige investeringsnivået på ca. 1,1 milliarder kr årlig. Netto driftsresultat bør være på et nivå i årene framover som sikrer en bærekraftig finansiering av framtidige investeringer. 32 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

77 3.3.3 Økonomisk buffer - fond Fratrukket midler reservert til å dekke formål knyttet til pensjon, klima- og miljø samt infrastrukturfond til samferdsel, har Akershus fylkeskommunes frie reservefondsmidler ligget på rundt 5 prosent i perioden I forslag til økonomiplan ligger det gjennomsnittlige nivået på udisponerte frie midler på reservefondet på 3,5 prosent. Akershus fylkeskommunes midler samlet på disposisjonsfond omfatter midler på reservefond, klima- og miljøfond, infrastrukturfond og fond knyttet til pensjonsformål. KS har laget en oversikt over fylkeskommuners måltall/handlingsregler for økonomiske nøkkeltall basert på budsjett- og økonomiplandokumenter Anbefalt nivå på frie fondsmidler varierer fra 3 til 10 prosent av driftsinntektene. Fylkeskommunens samlede disposisjonsfondsmidler har i perioden ligget på gjennomsnittlig 11 prosent av driftsinntekter. Vurderingen av nivået på disposisjonsfond er avhengig av om det oppnås tilfredsstillende nivå på netto driftsresultat, som kan ivareta behovet for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette utgifter eller inntektssvikt. I tillegg er det planlagt en årlig oppbygging av infrastrukturfond som skal finansiere framtidige store samferdselsinvesteringer i Akershus Egenkapitalfinansiering av investeringer I forslag til økonomiplan er egenkapitalfinansieringen i perioden på gjennomsnittlig 26 prosent (fratrukket mva.-kompensasjon). Dette omfatter 850 mill. kr i midler overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet som egenfinansiering av investeringene, i tillegg til tidligere vedtatt bruk av 120 mill. kr fra infrastrukturfond for å finansiere fylkesveiinvesteringer. Fylkeskommunen står framfor store investeringer i videregående opplæring i årene framover. Det er derfor krevende for fylkeskommunen å klare å oppfylle normen på 25 prosent i årene med de høyeste investeringene. I disse årene er det derfor behov for å begrense utgiftsveksten på driftsbudsjettet, og fylkeskommunen må ha fokus på effektiv drift for å sikre en bærekraftig økonomi i årene framover. Dette betyr også at investeringene må gjennomføres kostnadseffektivt Gjeldsgrad Tabell 4 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Akershus 37,5 39,2 41,7 40,7 Buskerud 70,3 82,0 87,1 96,9 Vestfold 83,9 88,2 82,9 79,7 Østfold 57,0 54,2 50,9 50,5 Landet uten Oslo 66,6 72,5 74,1 76,3 Kilde: Nordland fylkeskommune - Styringsdata for fylkeskommunene Tabellen viser at Akershus fylkeskommunes gjennomsnittlige gjeldsgrad på 39,8 prosent i perioden , ligger betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 72 prosent. Egenfinansieringen av investeringer har vært høyere enn landsgjennomsnittet, og i tillegg nedbetaler Akershus 33 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

78 fylkeskommune også noe større avdrag på lån enn forskriftsmessige minsteavdrag. Fylkeskommunen har som konsekvens et større handlingsrom til å finansiere øvrige driftstiltak. Hva som er bærekraftig nivå på langsiktig gjeld er avhengig av rentenivå og egen evne til å betjene gjeld. Økt gjeldsnivå for Akershus fylkeskommune som følge av planlagte investeringer i videregående skoler vil uansett redusere dagens handlingsrom på driftsbudsjettet. Akershus fylkeskommunes handlefrihet kan karakteriseres å ligge på en moderat økonomisk handlefrihet. Dette er særlig på grunn av den lave gjeldsbelastningen sammenlignet med andre fylker. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

79 4 Fylkeskommunens mål 4.1 Visjon og mål Fylkeskommunens visjon er: Ledende og levende. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Akershus fylkeskommune har åtte hovedmål for perioden : Akershus fylkeskommune skal 1) bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2) gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3) bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4) sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5) bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6) bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7) stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8) levere gode og effektive tjenester I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan er det innenfor hvert av hovedmålene foreslått utviklingsområder som det skal arbeides med for å nå hovedmålene. I tillegg er det angitt forventet status pr som skal synliggjøre i hvilken grad målene nås i løpet av det første budsjettåret i økonomiplanen. Dette framkommer i egne tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen. Det vises til omtale i kapittel I løpet av budsjettåret blir det rapportert på avvik med hensyn til gjennomføring av utviklingsområder og status. Dette skjer i forbindelse med fylkesrådmannens tertialrapportering til fylkestinget. Status for måloppnåelse rapporteres i årsrapporten Ny struktur for framstilling av måltabeller I tidligere økonomiplaner har mål og tiltak vært strukturert med utgangspunkt i programområdene. I utformingen av måltabeller i økonomiplanen for sorteres målene etter fylkeskommunens åtte hovedmål. For hvert hovedmål blir programområdenes utviklingsområder og status presentert samlet. Hensikten er å vise bidrag fra de ulike områdene som samlet skal støtte opp under hovedmålene. 35 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

80 4.2 Hovedmål, utviklingsområder og status Hovedmål 1: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Utforme regional politikk på tvers av forvaltningsnivåer og private og offentlige organisasjoner Status pr Følgende regionale planer foreligger: Regional plan for klima og energi Regional plan for handel, service og senterstruktur Utkast til høringsforslag til regional plan for kompetanse Handlingsplan vurderes rullert for vedtatte regionale planer: Regional plan for innovasjon og nyskaping (Oslo og Akershus) Regional plan for areal- og transport (Oslo og Akershus) Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regional plan for vannforvaltning (Akershus, Østfold, Buskerud) Regional plan for masseforvaltning Regional plan for kulturminnevern og kulturmiljøer er revidert Folkehelsestatistikk er utarbeidet og tilgjengeliggjort. Igangsatt arbeidet med nytt strategisk dokument for folkehelse. Utviklingsområde 1.2: Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Status pr Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i elev- og lærlingundersøkelsene at de blir mobbet Flere elever rapporterer i elevundersøkelsen at de opplever en positiv relasjon til lærer og medelever Radikalisering eller voldelig ekstremisme aksepteres ikke ved de videregående skolene. Utviklingsområde 1.3: Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus Status pr Flere innbyggere i Akershus får bedre tannhelse. Statistikk viser at tannhelsen til utvalgte grupper i befolkningen (5, 12 og 18 år) bedres kontinuerlig Legge til rette for fysisk aktivitet i tilknytning til skoleanleggene. 36 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

81 Utviklingsområde 1.4: Gi et individrettet og godt tannhelse-tjenestetilbud til de som har størst behov Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være høyere enn 80 prosent SIC-indeks 1 12 åringer med gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 2,3 eller mindre Gjennomsnittlig antall tenner med hull pr. 12 åring skal være < Gjennomsnittlig antall tenner med hull pr. 18 åring skal være < 3, Psykisk funksjonshemmede over 18 år, andel under offentlig tilsyn skal være > 95 prosent Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel under offentlig tilsyn skal være > 80 prosent Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel under offentlig tilsyn skal være > 24 prosent. 1 SIC-indeks = Signifikant karies indeks. Indikatoren angir alvorligheten av behandlingskrevende hull i gruppen av barn/ungdom (f.eks. 12-åringer), som har høyest forekomst av behandlingskrevende hull. 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

82 Hovedmål 2: Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområde 2.1: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Status pr I tillegg til de videregående skolene bruker også alle kommunene i Akershus IKOmodellen 2 eller tilsvarende systemer for å kvalifisere elever til å gå videre i opplæringsløpet og for arbeidslivet Andelen elever som fullfører og består er økt fra 85,5 prosent i 2017 til 87,0 prosent Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 86,4 prosent i 2017 til 88,0 prosent Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 83,6 prosent i 2017 til 84,0 prosent Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra 66,7 prosent i 2017 til 71,0 prosent Andel søkere med ungdomsrett til læreplass som formidles har økt fra 79,0 prosent pr til 80,0 prosent i Andel lærlinger som består fag- og svenneprøve har økt fra 94,0 prosent i 2016 til 95,0 prosent. Utviklingsområde 2.2: Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Status pr Alle lærere får relevant faglig oppdatering gjennom skoleeiers tilrettelegging for etter- og videreutdanning og skolenes egne kompetanseutviklingsplaner Minst 600 faglige ledere og instruktører har deltatt på instruktørkurs og andre kompetansegivende tiltak Flere lærebedrifter melder i bedriftsundersøkelsen at de er fornøyd med oppfølgingen de får fra Akershus fylkeskommune Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater opplever å få god faglig veiledning er økt fra 2,8 (snitt ) til 4, Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater er godt forberedt til læretiden er økt fra 3,6 (snitt ) til 3, Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring er økt fra 3,4 (snitt ) til 4, Organisering av tilrettelagt opplæring er utredet. 2 IKO-modellen = Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å komme seg videre i utdanningsløpet 38 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

83 2.2.8 I Akershus skal både elever og lærlinger oppleve opplæringen som motiverende og relevant for sine utdannings- og yrkesplaner og bidra til at de aktivt deltar i samfunnslivet Akershus fylkeskommune skal bruke forskningsresultater som utgangspunkt for å styrke lærernes kompetanse på hvordan de kan fremme et lærende tenkesett hos elevene Akershus fylkeskommune skal sørge for at skolene jobber godt med endringene som følger av læreplanfornyingen slik at skolene utnytter handlingsrommet som nye læreplaner gir til det beste for elevenes læring. Utviklingsområde 2.3: Samspill mellom utdanning og arbeidsliv Status pr Utarbeide planprogram for regional plan for kompetanse. Arbeidet med regional plan sees i sammenheng med næringslivets behov Det er etablert samarbeid mellom videregående skoler og forskningsmiljøer/kunnskapsmiljøer i alle delregioner Alle elever skal årlig ha tilgang på kunst og kultur gjennom Den kulturelle skolesekken som en del av den videregående opplæringen. 39 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

84 Hovedmål 3: Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområde 3.1: Lavere klimautslipp, mer effektiv energibruk og bedre samordning av tiltak i Akershus-samfunnet Status pr Regional plan for klima og energi er vedtatt og under gjennomføring, som grunnlag for koordinert innsats i kommunal sektor. Utviklingsområde 3:.2 Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gange og sykkel Status pr prosent vekst i antall påstigende kollektivpassasjerer. Tiltaksplanen i sykkelstrategien for 2017 er gjennomført. En oppdatert tiltaksplan for 2018 er vedtatt Gange- og sykkeltiltak i handlingsprogram for regional plan er gjennomført. Utviklingsområde 3.3: Utvikling av godstransport med mindre frakt på vei og redusert trafikk i tettbygde strøk Status pr Arbeide for å utbedre grensekryssende jernbanestrekninger gjennom samarbeid i ScanMed-korridoren 3 med særlig fokus på strekningen Gøteborg - Oslo. Utviklingsområde 3.4: Økt bruk av kjøretøy som har lave eller ingen klimautslipp, er energieffektive, og gir lite støy og lokal luftforurensning Status pr Akershus sin drivstoffstrategi er vedtatt som del av regional plan. Andelen kjøretøy på biogass, elektrisitet og hydrogen er økt, og Akershus har høyest andel utslippsfri transport i Norge Utslipp fra regionbussene er ikke økt fra Andelen busser med lavutslipp er økt i Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål Utvikling av hydrogenbussprosjektet er politisk behandlet. Antall hydrogenstasjoner i Akershus er økt til 7. Antall hydrogenbiler i Oslo og Akershus er minst Dekningen av hurtigladestasjoner er bedret i fylket. 3 ScanMed-korridoren = Scandinavian Mediterrane korridoren, en av de prioriterte korridorene i EUs transportsystem 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

85 Utviklingsområde 3.5: Internasjonalt ledende rolle innen bruk av fossilfrie drivstoff Status pr Akershus beholder en ledende posisjon for fossilfri transport, og bidrar til utvikling i infrastruktur. En internasjonal konferanse (roadshow) er gjennomført. Utviklingsområde 3.6: Energibruk pr m 2 i fylkeskommunale skolebygg skal være blant de laveste i kommunal sektor Status pr Årlig temperaturkorrigert energibruk pr. m 2 i fylkeskommunale skolebygg er i 2018 redusert med 9 prosent i forhold til energibruk pr. m 2 i EPC-prosjektet 4 ved Hvam og Nes videregående skoler er inne i sparegarantifasen. Foreløpige resultater er evaluert som grunnlag for nye energieffektiviseringsprosjekter i eksisterende bygg. Utviklingsområde 3.7: Redusert samfunnsbelastning av massehåndtering Status pr Regionalt samarbeidsforum er etablert.veileder og kartgrunnlag er utarbeidet. Utviklingsområde 3.8: Helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer Status pr Et funksjonelt datasystem for vannforvaltningen er iverksatt Saltforbruket på fylkesveier er redusert sammenlignet med Utviklingsområde 3.9: Bærekraftig forvaltning av høstbare arter Status pr Det er oppnådd statlig aksept for en regional fiskebestemmelse. 4 EPC-prosjektet = Energy Performance Contract (energisparekontrakter) 41 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

86 Hovedmål 4: Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Utviklingsområde 4.1: Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle Status pr Etablere framdriftsplan og minimumsmål for bestillingstransport i alle områder med lavt trafikkgrunnlag Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 75 plasser for bil og 670 plasser for sykkel holdeplasser er oppgradert til universell utforming i Etablere et fast samarbeid mellom fylkeskommunens transportaktører for universell utforming av hele reisekjeden. Utviklingsområde 4.2: Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet Status pr km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet. Bygget 4,6 km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Standarden på veielementer er forbedret ved forsterkningsprogrammet Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 10 km av fylkesveinettet i Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2018 er lavere enn i Øke antall «Trafikksikker kommune» fra 6 til 9 kommuner i km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse). Utviklingsområde 4.3: Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for kritiske hendelser Status pr Alle transportetater og aktører er kjent med eksisterende beredskapsplaner for de ulike kritiske punkter som framkom under ROS analysen 5. Sikre at kommunene i Akershus kjenner til Statens vegvesen og Ruters beredskapsplaner. Opprette kontaktpersoner og kommunikasjonslinjer. 5 ROS-analysen = Risiko- og sårbarhetsanalysen 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

87 Hovedmål 5: Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområde 5.1: Sammen med Oslo følge opp handlingsplan i Regional plan for areal og transport innenfor fire prioriterte utviklingsområder: - Felles areal- og transportstruktur i bybåndet - Felles system for å følge måloppnåelse - Grønn grense rundt prioriterte vekstområder - Regionale næringsområder for gods og logistikk Status pr Bybåndsavgrensningen er fastsatt. Forslag til indikatorstyringssystem foreligger. Metode for fastsetting av grønn grense foreligger og er forankret i kommunen. Kartlegging av regionale næringsområder er gjennomført og arbeidet med regionale næringsområder for gods og logistikk er konkretisert i samarbeid med kommunene i Akershus og Oslo kommune. Utviklingsområde 5.2: Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur Status pr Finansiering og gjennomføring av forprosjekt av Fornebubanen er ferdig Prosjekter som skal inngå i kollektivløsning for Nedre Romerike skal være definert og planarbeid etter plan- og bygningsloven igangsatt Bidra i kommunenes by- og tettstedsarbeider som en oppfølging av regional ATP 6. Oppfølging av regional plan for ATP i samarbeid med kommune og stat. Handlingsprogrammet til RP-ATP7 er under oppfølging sammen med Oslo, kommunene og relevante aktører. I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsveksten og tettheten i antall arbeidsplasser større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Det skal være et differensiert næringsliv i de regionale byene Økt deltakelse fra kommuner i by- og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og i by- og tettstedsforumet «Urban ide». 6 ATP = Areal- og transportplan 7 RP-ATP = Regional plan for areal og transport 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

88 Utviklingsområde 5.3: Utvikle aktivitetsarenaer i tilknytning til byer og tettsteder Status pr Bidratt til økt kunnskap og sikring av nærfriluftslivsområder, økt kunnskap om helsefremmende tettstedsutvikling. Støtte aktivitets- og mobilitetsfremmende tiltak i byer og tettsteder Etablerertjenesten er etablert med kontorfellesskap i alle de regionale byene. Utviklingsområde 5.4: Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling Status pr Det er etablert en festivalordning som bidrar til økt deltakelse og en positiv by- og tettstedsutvikling. Etablert god oversikt over kulturminneverdiene i vekstområdene, i samarbeid med kommunene. 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

89 Hovedmål 6: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 6.1 Utnytte regionens vekst og kompetanse og være på nivå med de andre hovedstadsregionene i Norden innen innovasjon og nyskaping Status pr Oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping. Handlingsplan er utarbeidet og tiltak igangsatt i samarbeid med ulike partnere innenfor områdene: 1) Nettverks- og klyngeutvikling 2) Entreprenørskap og vekstbedrifter 3) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon 4) Tidligfasefinansiering 5) Kommersialisering av forskningsresultater Den inngåtte samarbeidsavtalen om næringsutvikling mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er iverksatt Ny modell for etablerertjenesten er etablert og operativ i samarbeid med byregionkommunene i Akershus Det er etablert et tidligfasefond i samarbeid med European Investment Fund og Kjeller Innovasjon Det er etablert Siva-inkubator 8 i samtlige delregioner i Akershus Næringslivet tilknyttet klyngene Framtidsmat, Solenergi, Oslo Edtech og Norway Health Tech er mobilisert til økt bruk av regionale og nasjonale midler til forskningsdrevet innovasjon. 30 skattefunnsøknader, 40 søknader til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Regionale Forskningsfond og 12 søknader til EUs Horizon Styrket innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer gjennom å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer, med særlig fokus på kompetanseutveksling mellom regionens teknologimiljø innen subsea 9, det biovitenskapelige forskningsmiljøet og primærnæringene Det er etablert et innovasjonspartnerskap med mål om gjennomføring av flere innovative anskaffelser. 8 Siva-inkubator = I en inkubator får gründere tilgang på profesjonelle forretningsutviklere, rådgivere og investorer. Siva er et statlig foretak som gjennom eierskap i inkubatorer kan bidra med kompetanse og kapital. 9 Subsea = Subseaklyngen er Norges største industriklynge med bedrifter innen undervannsløsninger i oljeindustrien. Klyngen står foran omstilling til fornybar energi og miljøvennlige bærekraftige løsninger. 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

90 Hovedmål 7: Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområde 7.1: Akershusinnbyggeren er aktiv hver dag, hele livet Status pr Bidratt til at gang- og sykkelandelen har økt i tråd med nasjonale mål Bygget 3,7 km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Bidratt til realisering av tiltak som fremmer egenorganisert aktivitet i byer, tettsteder, skoler og friluftsliv. Utviklingsområde 7.2: Fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet Status pr Mer fokuserte virkemidler innenfor kunst- og kulturfeltet, deriblant tilskudd, kompetanseutvikling og møteplasser. Utviklingsområde 7.3: Øke tilgjengeligheten til kultur og kulturminner Status pr Gjennomført prosjekter knyttet til skilting og tilrettelegging i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre. Styrket Den kulturelle skolesekkens arbeid med tilrettelagt formidling og elevmedvirkning. Videreutviklet tilbudet i bibliotekbussen. Utviklingsområde 7.4: Styrke kompetansen og utvikle strategier hos de regionale kunst- og kulturaktørene for å skape økt deltagelse og stimulere til et demokratisk og inkluderende kulturliv Status pr Det er igangsatt en rekke konkrete tiltak innenfor publikumsutvikling. Relasjon, relevans og resonans er førende begreper for fylkeskommunens satsing på unge. Utviklingsområde 7.5: Styrke museer og kulturarven som ressurs i samfunnsutviklingen Status pr Innarbeidet Akershus Bygningsvernsenter som ressurssenter og kompetansemiljø for bygningsarv i Akershus. Samarbeidet med kommunene om å bruke kulturarven i by- og tettstedsutviklingen. 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

91 Utviklingsområde 7.6: Aktivitets og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert Status pr Det er etablert nye arenaer for dialog og samarbeid mellom forskning, næring, offentlige og frivillige aktører for mer regional utvikling av anlegg og aktivitet. Utviklingsområde 7.7: Arealer og anlegg i og på tvers av kommuner gir bedre bruk og mer aktivitet Status pr prosent økning i spillemidler fra Nye kriterier for fordeling, fylkeskommunal støtte til regionale anlegg og aktiviteter samt nytt anleggsutvalg for Akershus sørger for bedre regional anleggsutvikling. Utviklingsområde 7.8: Sikre rammebetingelser for, og bruke frivillig sektor i den regionale utviklingen Status pr Utfordringsbildene i dokumentet «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» er fulgt opp. Støttet tilretteleggingstiltak for kart, skilting og aktivitetsanlegg som motiverer til fysisk aktivitet. 47 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

92 Hovedmål 8: Levere gode og effektive tjenester Utviklingsområde 8.1: Videreutvikle et helhetlig styringssystem Status pr Gjennomført tiltak for å utvikle fylkeskommunens mål- og risikostyring Det er etablert en tydelig arkivorganisering God prosjektmetodikk sikrer at riktige konsept velges og gevinster realiseres Prosjekt «God dokumentasjonspraksis» har gitt økt kompetanse i organisasjonen knyttet til å ta vare på nødvendig dokumentasjon og sikre åpenhet Anskaffelsesstrategi har bidratt til å fremme klimavennlige løsninger, samt forebygge brudd på menneskerettigheter, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Utviklingsområde 8.2: Digitale muligheter skal forenkle og effektivisere arbeidsprosessene og gi gode brukeropplevelser Status pr Etablert elektroniske kanaler for innsending av søknader og andre skjema og utsending av post til sikre elektroniske postkasser VISMA Flyt skole 10 er implementert ved våre skoler. Arbeidet med administrative prosesser er redusert Fylkeskommunen har implementert digitaliserings- og teknologistrategi Elektronisk bestillingsløsning for kjøp av varer og tjenester (e-handel) er brukervennlig og tatt i bruk av alle virksomheter. Det kan dokumenteres gevinster Sikre gjennomføring av riktige digitaliseringsprosjekter som gir størst effekt, dvs. at digitale løsninger skal gi støtte til effektive arbeidsprosesser som gir gode brukeropplevelser Fylkeskommunens organisering skal fremme omstillings- og endringsevne og innovasjon. Utviklingsområde 8.3: Skape attraktive arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø Status pr Gjennomført oppfølging av deltakerne i lederutviklings-programmet, i tillegg til opplegg for nye ledere Ved oppføring av fylkeskommunale bygg skal det ikke forekomme uønskede hendelser eller sosial dumping. 10 VISMA Flyt skole = nytt skoleadministrativt system 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

93 8.3.3 Revidert seniorpolitikk er implementert. Avgangsalderen er økt med 6 måneder i IAavtaleperioden Medarbeiderundersøkelsen er gjennomført. Resultater fra undersøkelsen indikerer lavere belastning generelt og bedre produktivitet. Utviklingsområde 8.4: Forberede etablering av Region Viken / ny fylkeskommune Status pr Sikre godt beslutningsgrunnlag og bidra til gode prosesser i arbeidet med regionreformen Det har vært en god involvering av interessenter. Utviklingsområde 8.5: Produktivitets- og kostnadseffektive tjenester Status pr Prioriterte personer undersøkt/behandlet pr. offentlig tannlege- og tannpleierårsverk skal være 650 eller mer Utgifter til administrasjon pr. innbygger er redusert sammenlignet med Netto driftsutgifter pr. elev er redusert sammenlignet med Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn av tannhelsetjenesten er på samme nivå som året før (ca kr). Utviklingsområde 8.6: Mer fokuserte bibliotektjenester Status pr Gjennomført digitaliseringstiltak. 11 IA-avtale = avtale om inkluderende arbeidsliv 49 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

94 5 Klimabudsjett Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et kunnskapsgrunnlag for et eget klimabudsjett. Det gjenstår en del arbeid før fylkeskommunen har et fullverdig klimabudsjett. Dette vil det arbeides videre med i årene framover. Regional plan for klima og energi forventes vedtatt i juni Den regionale planen vil inneholde fylkeskommunens klimamål og klimatiltak. Fordi fylkeskommunens mål og tiltak knyttet til Regional plan for klima og energi ikke foreligger, har ikke fylkesrådmannen grunnlagsdokumentene for å kunne legge fram et fullverdig klimabudsjett for Akershus fylkeskommune. I tillegg mangler datagrunnlag på flere områder. Det som legges fram er derfor kun et kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett. Dette for å understreke at tiltakene i klimabudsjettet må bygge på de vedtatte målene i regional plan for klima og energi, og samsvare med de vedtatte klimatiltakene i handlingsprogrammet for den regionale planen. De tiltakene som presenteres i årets klimabudsjett er eksempler på tiltak som Akershus fylkeskommune kan innføre som klimatiltak. Dette er tiltak som CEMAsys.com har omtalt i sin rapport til fylkeskommunen «Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett», jf. omtale nedenfor. Tiltakene som skisseres her er derfor mulige tiltak som fylkeskommunen selv kan gjennomføre, enten alene eller i samarbeid med andre aktører. Oversikten inkluderer også effektberegning av generell teknologisk utvikling i samfunnet. Foreliggende kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett omfatter både direkte og indirekte utslipp av klimagasser fra fylkeskommunens virksomhet og ansvarsområde. Akershus fylkeskommune ønsker å få mer kunnskap om hvor store klimagassutslipp som er knyttet til henholdsvis driften av fylkeskommunen og fylkeskommunens investeringer. Som grunnlag for dette legges det fram i forbindelse med årsbudsjett 2018 og økonomiplan tre dokumenter som skal forbedre fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag: Klimaregnskap Akershus fylkeskommune 2016, rapport fra CEMAsys.com Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett Akershus fylkeskommune, rapport fra CEMAsys.com Bærekraftsrapport for Akershus fylkeskommune, årsrapport 2016 klima Fylkeskommunens nettsider presenterer i tillegg klimastatistikk for Akershus Hva er et klimabudsjett? For å forstå hva et klimabudsjett er, må først begrepet klimaregnskap avklares Klimaregnskap Klimaregnskapet er et uttrykk for hva som er status når det gjelder omfanget av klimautslipp knyttet til fylkeskommunal virksomhet. På oppdrag fra fylkeskommunen har det eksterne konsulentselskapet CEMAsys.com utarbeidet Akershus fylkeskommunes klimaregnskap for året Klimaregnskapet er beregnet på grunnlag av fylkeskommunens avlagte konsernregnskap for 2016 og på Ruters rapportering om sin virksomhet i Akershus i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

95 Klimaregnskapet baseres på en internasjonalt anerkjent og mye brukt metode for å beregne utslippet som er forårsaket av en virksomhets (dvs. fylkeskommunens) aktivitet. Metoden heter GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol). I arbeidet med klimaregnskap summeres ulike typer klimagassutslipp knyttet til fylkeskommunens aktivitet i løpet av et regnskapsår. Dette omfatter både direkte utslipp fra selve virksomheten og indirekte utslipp knyttet til kjøp av varer og tjenester, tjenestereiser etc. Utarbeidelsen av klimaregnskapet skjer ved at fylkeskommunens KOSTRAregnskapstall omregnes ved bruk av en fastlagt metode til CO2-ekvivalenter, som er en felles måleenhet for ulike typer klimagassutslipp. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til beregningen av klimautslipp i et klimaregnskap. Det vil arbeides videre med å stadig forbedre regnskapsgrunnlaget for framtidige klimaregnskap. Et klimaregnskap er likevel et viktig verktøy i arbeidet med å avdekke fylkeskommunens klimapåvirkning. Klimaregnskapet er også et kunnskapsgrunnlag for å identifisere konkrete tiltak for å redusere klimagassutslippene knyttet til fylkeskommunal aktivitet Klimabudsjett I internasjonal faglitteratur er det vanlig å bruke benevnelsen «carbon budget» (karbonbudsjett) i stedet for klimabudsjett. Et karbonbudsjett er et budsjett som forteller hvor mye CO2-ekvivalenter vi kan slippe ut, og hvor store utslippsreduksjoner som skal til for å oppnå de fastsatte klimamålene. På norsk omsettes begrepet «carbon budget» med «klimabudsjett». Klimabudsjett 2018 omfatter både direkte og indirekte utslipp av klimagasser fra fylkeskommunens virksomhet og ansvarsområder. Klimabudsjettet skal vise hvordan man gjennom tiltak skal nå et bestemt klimamål og hvor både effekten på klimagassutslipp, kostnader og ansvar for gjennomføring av tiltaket er synliggjort. Et klimabudsjett er et verktøy for realisering av tiltak som skal føre til reduserte klimagassutslipp, samtidig som det er et viktig kontroll- og oppfølgingsverktøy i virksomhetens økonomistyring. Et mer fullverdig klimabudsjett som bygger på klimamålene og -tiltak knyttet til regional plan, vil legges fram i neste års økonomiplan, som legges fram høsten Klimamål i økonomiplanen Siden den regionale planen ikke foreligger, er Akershus fylkeskommunes klimabudsjett for 2018 beregnet med utgangspunktpunkt i nasjonalt klimamål i den norske klimaloven (loven trer i kraft fra 1. januar 2018) og klimamål i Paris-avtalen fra Mål i Paris-avtalen Paris-avtalen ble vedtatt høsten Der ble man enige om å begrense den globale oppvarmingen med 1,5 til 2 grader sammenlignet med førindustriell tid. For å ha mulighet til å oppnå dette, må verdens klimagassutslipp reduseres med 72 prosent innen 2050, sammenlignet med 2010 (dvs. i løpet av 40 år). Dette utgjør en årlig gjennomsnittlig utslippsreduksjon på 3,1 prosent for Norge for å oppnå dette. Klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune tar utgangspunkt i 2016 som startår (dvs. 6 år senere enn Paris-avtalen), da utgjør den årlige gjennomsnittlige reduksjonen i klimautslipp 3,7 prosent for å oppnå 72 prosent reduksjon i utslipp innen AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

96 5.2.2 Mål i Norges klimalov Norge har vedtatt en klimalov som trer i kraft 1. januar Ifølge loven skal klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret Norges klimautslipp har økt med 3 prosent fra 1990 til Målet for utslippsreduksjon i henhold til klimaloven er derfor oppjustert til en reduksjon i størrelsesorden 83 til 98 prosent fra I klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune brukes 91 prosent som mål på reduksjon i fylkeskommunens klimautslipp fra 2016 til prosent er gjennomsnittet av 83 og 98 prosent, dvs. de oppjusterte nedre og øvre grensene for utslippsnivå som klimaloven viser til. 5.3 Status I november 2017 legger fylkesrådmannen fram Bærekraftsrapport for Akershus fylkeskommune for Årets rapport har fokus på klima. Målet med rapporten er å gi en oversikt over status, aktiviteter og utfordringer knyttet til å redusere klimagassutslippene i Akershus. Rapporten bygger på fylkeskommunens klimaregnskap for Det vises til omtalen i bærekraftsrapporten for en nærmere statusbeskrivelse av klimaområdet. 5.4 Klimabudsjett Klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune presenterer beregninger av utslippsreduksjoner som kan oppnås i 2021 ved å innføre tiltak i Beregningene tar utgangspunkt i fylkeskommunens klimaregnskap for 2016, der det framgår at de totale utslippene knyttet til fylkeskommunens aktivitet (driftsbudsjett og investeringsbudsjett, samt driften av Ruters kollektivtransport i Akershus) i 2016 er på om lag tonn CO2-ekvialenter. I klimabudsjettet presenteres estimerte forventede utslippsreduksjoner i 2021 knyttet til innføring av noen klimatiltak i Utslippsreduksjonen er angitt i antall tonn CO2-ekvivalenter. Det er det eksterne konsulentselskapet CEMAsys.com som har estimert de forventede utslippsreduksjonene, jfr. rapporten «Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett Akershus fylkeskommune», CEMAsys.com (2017) Tiltakene i klimabudsjettet I forbindelse med fylkestingets behandling av den regionale planen for klima og energi, vil det samtidig legges fram handlingsprogram for fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen. I den regionale planen presenteres en tiltaksanalyse som vil gi et bredere og mer utfyllende kunnskapsgrunnlag for fylkeskommunens valg av klimatiltak. Det vil da foreligge mer fullstendig informasjon om kostnadene knyttet til gjennomføringen av klimatiltak i fylkeskommunen. Det forventes at dette vil gi fylkestinget et bedre kunnskapsgrunnlag for prioriteringer mellom ulike klimatiltak enn den relativt kortfattede omtalen av klimatiltak som legges fram i dette klimabudsjettet. Fylkesrådmannens forslag til klimatiltak for Akershus fylkeskommune vil presenteres i handlingsprogrammet til Regional plan for klima og energi, som legges fram våren Tabellen nedenfor angir et utvalg av mulige tiltak, estimert forventet effekt av tiltaket og hvilken virksomhet som eventuelt vil være ansvarlig for en gjennomføring av tiltakene i fylkeskommunen. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

97 Tabell 5 Klimabudsjett Område Tiltaksområde Mulige tiltak Ansvarlig Drift Eneregieffektivisering i fylkeskommunale bygg Reduksjon i fjernvarmefaktor Fossile firmabiler i Fylkeskommunens drift 1) Serviceavtaler og reparasjoner 2) Vedlikehold 2) Utfasing av fyringsolje som spisslast ved alle vgs. Reforhandle avtale om levering av varme til Romerike fhs og Bjertnes vgs, fra fyringsolje til fossilfritt. 15% energibesparelse i fylkeskommunens bygningsmasse pr. m 2 Redusert fossil spisslast hos Akershus Energi Redusere antall flyreiser med 10% årlig fram til 2020 Private biler byttes etter hvert ut til fossilfrie biler - redusert utslipp fra km.godtgjørelse Øke andel togreiser som substitutt for flyreiser, spesielt innenlands - fører til noe økt utslipp fra tog Firmabilparken går over fra fossile kjøretøy til el/nullutslippsbiler Reduserer utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen Reduserer utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen År for Reduksjon implementering 2021 (tco2e) AFK Eiendom 2017/ AFK Eiendom Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Akershus Energi Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Drift: reduksjon i utslipp (2021) Kollektivtrafikk Fossilfrie busser Ruter Fossilfrie ferger Ruter Kollektivtransport: reduksjon i utslipp (2021) Investeringer Utfasing av gjenstående oljefyrer i fylkeskommunale bygg Redusere utslipp fra tjenestereiser Fossilfri kollektivtransport innen 2020 Fossilfrie byggeplasser Fylkesadm./ Bygg Virksomheter/ Foretak Infrastruktur/vei Fossilfrie byggeplasser Fylkesadm Andre investeringer Ingen kjente tiltak Fylkesadm. - Investeringer: reduksjon i utslipp (2021) Sammenlagt reduksjon i utslipp (2021) ) Disse kategoriene er ikke inkludert i klimaregnskapet for 2016, men vil være relevante å inkludere ved neste rapport, og beregne effekt av tiltak. 2) Disse utslippsreduksjonene avhenger av at tiltak iverksettes for at bransjen tar i bruk ny teknologi og fossilfrie løsninger. For nærmere beskrivelse av forutsetningene for disse utslippsreduksjonene, se kapittel i klimaregnskapet for I det følgende kommenteres kort de skisserte tiltakene. Utfasing av fyringsolje som spisslast ved alle videregående skoler Dette tiltaket er under gjennomføring. All fossil oljefyring blir faset ut ved foretakets eide skoler i løpet av Unntaket er Bjertnes videregående skole og Romerike folkehøgskole, som i hovedsak varmes opp med bioenergi. Ekstern varmeleverandør benytter fossil oljefyring som «spisslast» på de kaldeste dagene i året. Klimagassutslippet fra fossil oljefyring ved disse skolene må sees på som relativt lite. Avtalen med varmeleverandøren utløper i Det er lite 53 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

98 hensiktsmessig å reforhandle avtalen. Det vil utredes alternative varmekilder innen dagens avtale opphører. Reforhandle avtale om levering av varme til Romerike folkehøgskole og Bjertnes videregående skole, fra fyringsolje til fossilfritt Se omtale ovenfor. 15 prosent energibesparelse i fylkeskommunens bygningsmasse pr m 2 Fylkesrådmannen arbeider for tiden med energieffektiviseringstiltak og en vurdering av hvilke energikrav som skal settes i nybyggprosjekter, jf. omtale i kapittel Større framtidige energieffektiviseringsprosjekter vil kreve økonomiske bevilgninger. Mindre tiltak vil kunne gjennomføres innenfor ordinære budsjetter. For nybyggprosjekter med høye klima- og miljøkrav, vil tiltakene og kostnadene vurderes i det enkelte investeringsprosjekt. Private biler byttes ut etter hvert til fossilfrie biler redusert utslipp fra kmgodtgjørelse Dette er et tiltak som følger av en generell antagelse om at teknisk utvikling og bransjeomlegging i samfunnet medfører reduserte klimautslipp knyttet til fylkeskommunens tjenestereiser. Øke andel togreiser som substitutt for flyreiser Dette er et tiltak som er knyttet til forutsetninger om endret adferd for fylkeskommunale tjenestereiser, som gir reduserte klimautslipp. Firmabilparken går over fra fossile kjøretøy til elektriske- eller nullutslippsbiler Dette er et tiltak det pr. i dag ikke arbeides konkret med i fylkeskommunen. Redusere utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen Dette er et tiltak som bygger på en generell antagelse om at teknisk utvikling og bransjeomlegging medfører reduserte klimautslipp. Fossilfrie busser og ferger Dette er et tiltak som er under arbeid i Ruter. Prosjekt Fossilfri 2020 sørger for at all kollektivtransport i Oslo og Akershus kun benytter fornybar energi innen utgangen av Ruter vurderer i tillegg muligheter og kostnader ved en raskere innfasing av utslippsfri kollektivtransport. Foreløpig anslag viser at en bussflåte med kun fornybar energi og 10 prosent utslippsfrie busser i 2020 kan gi om lag 7 prosent høyere årlige driftskostnader enn i 2015, dvs. om lag 175 mill. kr for Oslo og Akershus. Elektrifisering av Nesoddbåtene anslås å medføre en årlig merkostnad til drift på ca. 18,5 mill. kr og en investeringskostnad for landbasert ladeinfrastruktur på ca. 21 mill. kr. ved gjennomføring av tiltaket i Overgang til fornybar diesel på hurtigbåtene vil medføre en årlig merkostnad på 6 mill. kr. For spesialskyss anslås merkostnadene til mellom 5 og 15 mill. kr pr. år. Estimatene er beheftet med svært stor usikkerhet. Det er forventet at utslippsfrie busser på litt lenger sikt vil utgjøre et økonomisk konkurransedyktig alternativ. Utslippsfrie båter og spesialskyss kan også bli konkurransedyktig på sikt. Ruter jobber videre med å gjøre kostnadsestimatene for utslippsfrie løsninger mer sikre. 54 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

99 Fossilfrie byggeplasser bygg Akershus fylkeskommune har innført tiltak for at byggeplasser i investeringsprosjekter knyttet til skolebygg og tannklinikker skal være fossilfrie, jf. FT-sak 13/17 Fossilfrie byggeplasser. Følgende tiltak innføres: Stille tydelige miljøkrav i anbudsgrunnlaget, nærmere bestemt krav om at anleggsmaskiner, utstyr og transport til og fra byggeplassen så langt det lar seg gjøre skal være elektriske eller gå på sertifisert biodiesel. Benytte miljøoppfølgingsplan (MOP) i byggeprosjektene i kombinasjon med føring av klimagassregnskap. Ha fossilfri byggeplass som et fast agendapunkt i byggherremøtene. AFK eiendom FKF er med på et felles leverandørutviklingsprogram for å redusere utslippene i bygge- og anleggsbransjen. Se sak på Fossilfrie byggeplasser infrastruktur/vei Pr. i dag er pågår det utredningsarbeid knyttet til denne saken. Fylkesrådmannen vil ha dialog med Statens vegvesen Akershus i 2018 om dette og komme tilbake til fylkestinget med en redegjørelse om aktuelle tiltak innenfor samferdselssektoren. Drift, vedlikehold og bygging av nye veier bidrar til en betydelig del av fylkeskommunens klimagassutslipp. For å kartlegge størrelsen på utslippene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av veiprosjekter, har Statens vegvesen igangsatt utvikling av verktøy for tidlig planlegging og byggefase som skal synliggjøre klimapåvirkningene. Fylkeskommunen vil følge opp Statens vegvesens arbeid med utviklingen av modellene, for å kunne dokumentere klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter, drift og vedlikehold. 5.5 Kostnader knyttet til innføring av klimatiltak I forbindelse med fylkesrådmannens pågående arbeid med den regionale planen for klima og energi, arbeides det med å beregne kostnadene knyttet til ulike klimatiltak. Dette arbeidet er ennå ikke ferdigstilt. Informasjon om kostnadene knyttet til en eventuell innføring av de tiltakene som presenteres i klimabudsjettet er derfor svært mangelfull. Den regionale planen for klima og energi vil presentere en tiltaksanalyse der kostnadene knyttet til en eventuell innføring av klimatiltakene vil være mer fullstendig. Det understrekes at dette arbeidet heller ikke vil være endelig ferdigstilt med framleggelsen av den regionale planen, da dette er et omfattende arbeid som vil måtte fortsette i årene framover. 5.6 Klimatiltak i drifts- og investeringsbudsjettet Planarbeid og klima- og miljøfond I økonomiplanen foreslås 2,2 mill. kr til klima- og miljøtiltak, i hovedsak knyttet til arbeid med å ferdigstille regional plan for klima og energi og gjennomføring av plan for vannforvaltning og plan for masseforvaltning. I tilknytning til klima- og energiplanen prioriteres en drivstoffstrategi for fylket. Videre foreslås i alt 40,5 mill. kr i 4-årsperioden for å styrke klima- og miljøfondet. Det prioriteres å disponere fondsmidlene til tiltak knyttet til transportsektoren. 55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

100 5.6.2 Arbeid med utslippsfri transport Fylkestinget har gjennom sine vedtak valgt bruk av hydrogen som et av flere drivstoff for overgang til fossilfri og/eller utslippsfri bussdrift i Akershus. Det arbeides derfor med videreutvikling av Ruters hydrogenbussflåte med busser i gjennom et sjuårig prosjekt. Det søkes medfinansiering fra Enova og EU for å få realisert prosjektet, med anslått kostnadsramme på 8 mill. euro i investeringer og 15,8 mill. euro til drift. Oppfølging av Ruter i henhold til politiske vedtak vil bli ivaretatt gjennom leveranseavtalen. Fylkeskommunens arbeid for utslippsfri og fossilfri transport kan bare lykkes i samarbeid med regioner utenom Akershus. Derfor videreføres samarbeidsprosjekter med nasjonal og internasjonal deltakelse. Størst innsats legges i Interreg-prosjektet Scandria2Act for utvikling av infrastruktur for el, hydrogen og gass i Norden og Nord-Tyskland, hvor fylkeskommunen leder en arbeidspakke, og vil arrangere tre drivstoffkonferanser i 2018, hvorav én i Oslo. I tillegg deltar fylkeskommunen i fire overnasjonale regionsamarbeid for fossilfrie drivstoff, hydrogen og biogass. HyER-medlemskapet videreføres. Dette er et europeisk-regionalt samarbeid for hydrogen, brenselceller og elektromobilitet for å styrke innfasing av utslippsfri transport og grønn næringsutvikling i Europa Videre satsing på kollektivtransport Fylkeskommunen prioriterer å ta veksten i transportbehovet med grønne virkemidler, for eksempel gjennom økt kapasitet i kollektivtrafikken, framfor å redusere egne utslipp fra busser. Dette er forventet å gi mer klimareduksjon pr. budsjettkrone. Det foreslås 1,5 milliarder kr knyttet til finansiering av drift av kollektivtrafikken i Akershus i Dette innebærer bl.a. at det ordinære tilskuddet til kollektivtransport til Ruter reduseres med 35 mill. kr i Siden Ruter har lavere kostnader knyttet til takstavtalen med NSB, vil tilskuddsnivået likevel gi rom for å videreutvikle kollektivtilbudet for å møte økt transportbehov, slik at det kan bygge opp under målsettingen om å ta økningen i persontransport med kollektivtransport, sykling og gange. Ruter vil ha økonomisk handlingsrom i 2018 for å utrede og utføre tiltak som medfører lavere klimautslipp i kollektivtransporten. Ruter vil arbeide videre for fossilfri kollektivtrafikk. Fornybarandelen i fylkeskommunens totale energibruk til kollektivtransport er på 35 prosent ved inngangen til 2017, mens andelen er på 39 prosent for energibruk på buss. Tiltak på investeringsbudsjettet bidrar også til satsingen på å nå vekstmålet, bl.a. gjennom at det etableres flere innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, samt bedret framkommelighet for kollektivtrafikken på veinettet. Det satses også på bygging av gang- og sykkelveier, dette utgjør investeringer på 813 mill. kr i den kommende fireårsperioden. I tillegg investeres det i store kollektivtrafikktiltak som Fornebubanen. 56 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

101 5.6.4 Tiltak for mer klimavennlig bygg Våren 2018 legger fylkesrådmannen fram Regional plan for klima og energi, med tilhørende handlingsprogram for Akershus fylkeskommune. Den regionale planen og handlingsprogrammet ventes vedtatt i juni I forbindelse med arbeidet med oppfølging av den regionale planen i 2018, vil fylkesrådmannen legge fram for fylkestinget sin vurdering av ulike klimatiltak knyttet til byggeprosjekter, samt drift og vedlikehold av fylkeskommunens bygg. I det følgende kommenteres kort et utvalg av tiltak som det pågår arbeid med: Energikrav i byggeprogrammer: Vurdering av om det skal stilles strengere energikrav i byggeprogrammer. Omfang på bruk av energisparekontrakter: Vurdering av om energisparekontrakter (EPC) skal brukes for en større del av eksisterende bygningsmasse. Utførelsesfasen i EPC-prosjektet ved Hvam og Nes videregående skoler ferdigstilles høsten Erfaringer fra dette prosjektet vil legges til grunn. Sortering av avfall på byggeplasser: Vurdering av om det skal innføres strengere krav til sorteringsgrad av avfall i byggeprosjekter. Reduksjon i energibruk: Vurdering av om det skal fastsettes mål om 15 prosent reduksjon i temperaturkorrigert energibruk [kwh/m2] i løpet av 2020 og 30 prosent i løpet av 2030, sammenlignet med energiregnskapet for Innføring av klimagassregnskap: Det utarbeides klimagassregnskap for alle nybyggprosjekter og i alle større tilbygg- og ombyggingsprosjekter. Det vurderes hvilke krav det skal stilles til resultatet av klimaregnskapet sammenlignet med et referansebygg. Klimagassutslipp knyttet til energibruk: Vurdering av om det skal innføres mål om at direkte klimagassutslipp fra energibruk ved eksisterende eide skoler skal reduseres til null-utslipp (utslipp knyttet til bioenergi regnes da som «CO2-nøytralt»), herunder hvor mye totalutslipp, inkl. indirekte utslipp fra elektrisitet, skal reduseres med innen Fylkestinget har vedtatt å innføre tiltak for at byggeplasser i investeringsprosjekter knyttet til skolebygg og tannklinikker skal være fossilfrie, jf. FT-sak 13/17 Fossilfrie byggeplasser. Fylkesrådmannen arbeider med å følge opp dette vedtaket. Bruk av tre i bygningskonstruksjoner og bruk av «grønne tak» vurderes også i tidligfase i alle byggeprosjekter. Fylkesrådmannen arbeider også med en mulighetsstudie knyttet til bruk av solceller i eksisterende bygg. Fylkesadministrasjonen vil også legge til rette for en dialog for å bevisstgjøre og motivere brukerne av fylkeskommunale bygg for å bidra til en mer miljøbevisst bruk. Videre vurderes det å legges til rette for mer formålsdelt energimåling i eksisterende fylkeskommunale bygg. 57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

102 6 Inntekter Tabell 6 Frie inntekter Frie inntekter Budsjett Økonomiplan Skatteinntekter Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Sum frie inntekter Sum frie inntekter (RNB 2017) oppgavekorrigert og prisomregnet 1) Renterinntekter 2) Utbytte og eieruttak Sum finansinntekter 3) Endring i nominelle priser (prosent) 2,6 % Årlig realendring (oppgavekorrigert) i mill. kr Årlig realendring (oppgavekorrigert) i prosent 0,3 % 0,9 % 1,4 % 1,5 % 1) Oppgavekorreksjon er gjort for å få reelt sammenlignbare tall fra 2017 til Det korrigeres for innlemming og uttrekk av øremerkede tilskudd i rammetilskudde oppgaveendringer mellom forvaltningsnivåene og ren kompensasjon for utgiftsøkninger. Dette utgjør 16,8 mill. kr i økt rammetilskudd for AFK knyttet til eget tilskudd til fagskoler, antall elever i private skoler, lærlingtilskudd, utvidet rett til videregående opplæring og kompensasjon for økt mva for transporttjenester. Dette er prisomregnet fra 2017-kr til 2018-kr ved å bruke deflator på 2,6 prosent. 2) Renteinntekter av løpende likviditet og rentekompensasjonsordninger. 3) Finansinntekter er nærmere omtalt i kap. 7 Investeringer, finansiering og fond. 6.1 Skatteinntekter og rammetilskudd Prognosen for frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) for ØP-perioden er basert på forslag til statsbudsjett fra regjeringen for 2018, Akershus fylkeskommunes skatteinngang pr. september 2017 og KS sin prognosemodell for frie inntekter. Inntektsanslaget er dessuten basert på fylkeskommunens egen befolkningsprognose, samt SSB sitt middelalternativ for befolkningen i landet i perioden Inntektsprognose 2017 I Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 ble anslaget for fylkeskommunenes skatteinntekter i 2017 nedjustert som følge av endringer i skatteopplegget og nedjustering av lønnsvekst. Dette inntektsnivået videreføres i beregningsgrunnlaget for Årsveksten for skatteinntekter hittil i år både for Akershus fylkeskommune, og på landsbasis, ligger godt over årsanslaget i RNB 2017, dvs. 4,6 prosent for Akershus og 3 prosent for landet. Veksten i årets skatteinntekter har likevel avtatt vesentlig fra mars til september. Regjeringen anslår at kommunesektorens skatteinntekter for 2017 blir ca. 4 milliarder kr høyere enn det som ble lagt til grunn i RNB Dette utgjør om lag 60 mill. kr høyere skatteinntekter for Akershus fylkeskommune enn det som er vedtatt i fylkeskommunes budsjett. Merinntekter i 2017 påvirker ikke nivået på kommunesektorens inntekter i Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunesektorens skatteinntekter framover. 58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

103 6.1.2 Inntektsprognose 2018 Fylkeskommunens inntektsanslag er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås en realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 200 mill. kr. Dette tilsvarer en oppgavekorrigert realvekst på 0,3 prosent. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 100 mill. kr begrunnet i behovet for særskilt fordeling av midler til ferjefylkene. Akershus fylkeskommune mottar kun ca. 1 mill. kr til dette formålet og må bidra til finansieringen med 39 mill. kr., dvs. en netto inntektsreduksjon på 38 mill. kr. Anslått vekst i frie inntekter for kommunesektoren fra 2017 til 2018 blir regnet i forhold til inntektsnivået i RNB Akershus fylkeskommunes realveksten i frie inntekter fra 2017 til 2018 er på ca. 0,3 prosent (oppgavekorrigert realvekst). Regjeringen har ikke gitt signaler om hvor stor realveksten blir i de frie inntektene etter For perioden har fylkesrådmannen lagt til grunn at fylkeskommunene totalt sett får en årlig realvekst på 100 mill. kr (0,2 prosent). Dette er 100 mill. kr lavere vekst enn det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan Skatteinntekter Det anslås skatteinntekter i 2018 på mill. kr for Akershus fylkeskommune. Dette innebærer en realvekst på ca. 2,5 prosent i forhold til RNB Gjennomsnittlig realvekst for fylkeskommunene er ca. 2 prosent. Hovedårsaken til at realveksten for Akershus fylkeskommune ligger noe høyere enn veksten for landet, er at prognosen for befolkningsvekst er høyere for Akershus. Realveksten i skatteinntektene for Akershus er ca. 0,9 prosent i 2019 og 1 prosent årlig i 2020 og Rammetilskudd Det anslås mill. kr i rammetilskudd for Akershus fylkeskommune i Dette innebærer en realnedgang på 3,6 prosent i forhold til RNB Dette skyldes at Akershus sin andel av landets åringer reduseres fra 2017 til Gjennomsnittlig realnedgangen i rammetilskudd i 2018 for fylkeskommunene samlet er 1,2 prosent. Realveksten i Akershus fylkeskommunes rammetilskudd er 0,7 prosent i 2019 og henholdsvis 2,6 prosent og 2,7 prosent i 2020 og Høyere realvekst i de tre siste årene i perioden skyldes i hovedsak at veksten i åringer i befolkningsprognose for Akershus fylkeskommune er vesentlig høyere enn i Dette gir fylkeskommunen en høyere andel av rammetilskuddet. 6.2 Andre driftsinntekter Frie inntekter, finansinntekter og utbytte fra Akershus Energi utgjør ca. 6,3 milliarder kr i I tillegg har Akershus inntekter fra øremerkede tilskudd, sykepengeinntekter, salgs- og leieinntekter, mva-kompensasjon fra driftsbudsjettet, bompenger til drift av kollektivtrafikk samt andre mindre inntekter som budsjetteres på de enkelte programområdene. Disse utgjør ca. 1,85 milliarder kr, slik at drifts- og finansinntekter utgjør ca. 8,15 milliarder kr. Fylkeskommunen har også driftsinntekter på ca. 0,5 milliarder kr som kapitalbidrag og finansinntekt fra fylkeskommunalt eiendomsforetak. Dette motsvares av tilsvarende husleieutgift. Totalt har Akershus fylkeskommune brutto drifts- og finansinntekter på om lag 8,65 milliarder kr i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

104 7 Investeringer, finansiering og fond 7.1 Investeringer Det foreslås en investeringsramme i på ca. 6,9 milliarder kr, inklusiv ca. 2,4 milliarder kr finansiert av bompenger og belønningsmidler fra staten. Nærmere beskrivelse av investeringsprosjektene finnes i omtalen i økonomiplanen av de respektive programområdene, samt i Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Tabell 7 Hovedoversikt investeringer Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum PO1 Sentrale styringsorganer PO2 Utdanning og kompetanse PO4 Tannhelse PO7 Samferdsel og transport PO8 Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger PO1 Sentrale styringsorganer PO2 Utdanning og kompetanse PO4 Tannhelse PO7 Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer 1) Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler 2) Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter 2) Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler ) Rebudsjettering: Investeringsbudsjettet er ettårig. Det betyr at ubrukte bevilgninger til investeringsprosjekter ikke kan disponeres i påfølgende år uten at de rebudsjetteres av fylkestinget. Dette betyr at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i budsjettet kun med den delen av utgiftene som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. 2) Noen av prosjektene forutsetter finansiering gjennom statlige belønningsmidler som inngår i framtidig bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. 60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

105 Investeringsrammen i ØP er om lag 1,3 milliarder kr høyere enn i gjeldende økonomiplan Hovedårsaken til dette er at det foreslås 863 mill. kr i økte investeringsrammer på programområde 2 Videregående opplæring og 383 mill. kr på programområde 7 Samferdsel og transport. 7.2 Finansiering Tabell 8 Finansiering av investeringer - prosentvis fordeling Finansiering - prosentvis fordeling Budsjett Økonomiplan ØP-perioden Lån 23,0 46,7 60,7 55,8 57,9 55,3 Overført fra driftsbudsjettet 43,0 18,6 18,1 20,1 18,3 18,8 Bruk av fond 0,0 11,5 0,0 0,0 0,0 2,9 Mva-kompensasjon 34,0 23,2 21,1 24,1 23,8 23,1 Egenkapital 77,0 53,3 39,3 44,2 42,1 44,7 Tabellen viser utviklingen i den prosentvise fordelingen mellom lån og egenkapital i perioden. Gjennomsnittlig finansieres ca. 55 prosent av fylkeskommunens investeringer (ekskl. Oslopakke 3) i perioden med lån. Til sammenligning var låneandelen ca. 47 prosent i vedtatt ØP Andelen lånefinansiering er lavere i 2018 som følge av at 120 mill. kr fra infrastrukturfond finansierer deler av investeringene på samferdselsområdet. Egenkapitalandelen er gjennomsnittlig 22 prosent i perioden av investeringer (eksklusive midler Oslopakke 3) Lånegjeld Tabellen under viser utviklingen i fylkeskommunens (dvs. AFK og AFK eiendom FKF) lånegjeld i ØP-perioden ut i fra fylkesrådmannens forslag til investeringsrammer som omtales i kapitlene for de respektive programområdene. Ved utgangen av 2017 er fylkeskommunens lånegjeld beregnet til ca. 3,1 milliarder kr. Forslaget til finansiering av investeringer i økonomiplanen øker lånegjelden i 4-årsperioden med ca. 54 prosent til vel 4,8 milliarder kr. AFK eiendom FKF sin andel av lånegjelden utgjør i ØP-perioden i gjennomsnitt ca. 67 prosent. Tabell 9 Samlet lånegjeld Samlet lånegjeld Økonomiplan Bokført gjeld pr Nye låneopptak Avdrag 1) Sum ordinær gjeld Annen gjeld kommuner m.m. 2) Gjeld til långivere pr Årlig økning lånegjeld 10,0 % 14,3 % 8,5 % 13,1 % Herav lånegjeld hos AFK eiendom FKF Annen gjeld kommuner mm Gjeldbelastning i prosent av driftsinntekter 42,1 39,0 44,0 47,6 52,9 1) Avdrag vedrørende AFK eiendom FKF føres i AFK sitt investeringsbudsjett og finansieres her med overføring fra AFK eiendom FKF 2) Gjeldsbelastningen regnet i forhold til brutto driftsinntekter - konsernet AFK + FKF 61 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

106 Forslaget til økonomiplan innebærer at lånegjelden i 2021 utgjør ca. 53 prosent av driftsinntektene i AFK og AFK eiendom FKF, mot dagens ca. 42 prosent. Prognosen for fylkeskommunens lånegjeld pr. innbygger øker for øvrig med 43,5 prosent fra kr i 2017 til kr i Trekkrettigheter på 500 mill. kr Fylkeskommunen finansierer sine investeringsutgifter ved opptak av større samlelån. Dette forutsetter opptak eller refinansiering av lån i størrelsesorden mill. kr. Låneporteføljen har økt vesentlig, og i vedtatt finansstrategi er rammen for størrelse på enkeltlån satt til 25 prosent av samlet lånevolum. For å ha mulighet til mellomfinansiering, og unngå opplåning på ugunstige tidspunkter i forhold til rentebetingelser, foreslås videreføring av fylkeskommunens ramme for trekkrettighet på 500 mill. kr i tilknytning til konsernkontoavtale hos fylkeskommunens hovedbankforbindelse Egenkapital I økonomiplanen foreslås det å bruke 850 mill. kr i egenkapital fra driftsbudsjettet. I tillegg brukes mill. kr i bompenger, 65 mill. kr av belønningsmidler og 120 mill. kr av infrastrukturfond. Egenkapitalfinansiering av netto investeringer (investeringer ekskl. Oslopakke 3) er 22 prosent for perioden Egenkapitalandelen av brutto investeringer (inkl. investeringer finansiert av Oslopakke 3) utgjør 26 prosent. Akershus fylkeskommune har i ØP vedtatt en norm på minimum 25 prosent egenkapitalfinansiering av brutto investeringer. I er det overført en egenkapitalandel på AFK eiendoms FKFs budsjett basert på fylkeskommunens egenkapitalandel. Dette utgjør i perioden samlet ca. 452 mill. kr. Kompensasjon for merverdiavgift Samlet mva-kompensasjon knyttet til investeringer i skolebygg og samferdsels-investeringer utgjør i fireårsperioden ca mill. kr. Herav utgjør 230 mill. kr mva-kompensasjon mottatt på OP3- investeringer. AFK eiendom sin andel av mva-kompensasjon er 490 mill. kr i perioden. I 2018 anslås ca. 242 mill. kr i mva-kompensasjon for investeringer hos AFK og AFK eiendom FKF samlet. Ca. 71 mill. kr av samlet kompensasjon i 2018 gjelder investeringer som gjennomføres av eiendomsforetaket. 62 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

107 7.3 Finansutgifter og finansinntekter Tabell 10 Finansutgifter og finansinntekter Finansutgifter og finansinntekter Prognose Revidert Økonomiplan regnskap budsjett Sum renteutgifter Sum avdragsutgifter Sum rente- og avdragsutgifter Sum renteinntekter Netto finansutgifter AFK og AFK eiendom FKF Utbytte fra Akershus Energi (AE) Utbytte fra AFK eiendom FKF Netto finansutgifter inkl. utbytte fra AE Finansinntekter fra AFK eiendom FKF Netto finansutgifter inkl. ref. finansutg AFK eiendom FKF Tabellen over viser utviklingen i renteutgifter og renteinntekter, låneavdrag samt utbytte fra Akershus Energi. Dette utgjør fylkeskommunens netto finansinntekter/-utgifter i økonomiplanperioden. Tabellen viser: Rente- og avdragsutgiftene øker fra vel 232 mill. kr i 2017 (prognose regnskap) til ca. 373 mill. kr i 2021, dvs. med 141 mill. kr i fireårsperioden. Dette utgjør en økning på 60 prosent. Veksten i rente- og avdragsutgifter i forslag til ØP er høyere enn i ØP Dette skyldes noe lavere egenkapitalandel, høyere låneandel og noe høyere rentenivå. Fra øker renteinntektene med ca. 37,5 prosent som følge av noe økt renteprognose og bortfall av rentekompensasjonsordningen knyttet til transporttiltak fra og med Totalt sett øker netto finansutgifter med ca.125 mill. kr, dvs. 67 prosent fra 2017 til I perioden er årlig utbytte fra Akershus Energi anslått til 100 mill. kr, med unntak for 2020 der utbytteprognosen er på 90 mill. kr. I tillegg er det lagt til grunn et årlig utbytte fra AFK eiendom FKF på 1,8 mill. kr, som følge av effektiviseringstiltak som foretaket pålegges i perioden. Netto finansutgifter øker fra 303 mill. kr i 2017 til ca. 414 mill. kr 2021, dvs. ca. 36,5 prosent. Økt lånegjeld og bortfall av rentekompensasjon er hovedårsaken til dette Finansutgifter Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter øker med ca. 141 mill. kr i løpet av ØP-perioden fra Andelen av fylkeskommunens driftsinntekter som går til å dekke renter og avdrag (rente- og avdragsbelastning) øker fra 3 prosent i 2017 til 4,3 prosent i I 2016 var landsgjennomsnittet for fylkeskommunene på 4,8 prosent. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av Akershus fylkeskommunes finansutgifter i : Gjennomsnittlig (flytende) rentenivå: 1,5 prosent i 2018, 1,7 prosent i 2019, 1,95 prosent i 2019, 2,1 prosent i 2020 og 2,8 prosent i Når det gjelder rentenivået i perioden, er Norges Bank sin styringsrente/rentebane fra siste rentemøte i september 2017 lagt til grunn. På toppen av styringsrenten, som pt. er 0,5 63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

108 prosent, er det anslått et gjennomsnittlig risikopåslag i pengemarkedet (0,45 prosentpoeng) samt kredittpåslag på bankenes utlånsmarginer (0,5 prosentpoeng). Dette er usikre faktorer som har variert mye siste årene. Renter og avdrag på nye lån er beregnet for et halvt år det første året. Det forutsettes at nye låneopptak nedbetales over gjennomsnittlig 30 år. Utstyr som avskrives over 5 år og 10 år, er forutsatt finansiert med egenkapital. Dette innebærer at betalte avdrag har ligget høyere enn minimumsgrensen. Kommuneloven ( 50 nr. 7) fastsetter minste lovlige årlige avdragsstørrelse. Hovedprinsippet for reglene om minimumsavdrag er at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med, og gi uttrykk for, kapitalslitet (avskrivningene). Fylkeskommunens renteinntekter pr i dag er om lag like høye som fylkeskommunens renteutgifter. Dette skyldes at fylkeskommunen har renteinntekter på sin likviditet og mottar rentekompensasjon fra staten. Fylkeskommunen har derfor ikke i de nærmeste årene så stor økonomisk risiko knyttet til økt rentenivå. Risikoen vil imidlertid øke etter hvert som lånevolumet øker og rentekompensasjonen faller bort Finansinntekter Tabell 11 Finansinntekter Finansinntekter Prognose Revidert Økonomiplan regnskap budsjett Rentekompensasjon for skoleanlegg Rentekompensasjon samferdsel Renter løpende likviditet Renteinntekter Galleriet AS Utbytte Akershus Energi AS og AFK eiendom FKF Sum finansinntekter Rentekompensasjon for skoleanlegg Akershus fylkeskommune har fått innvilget en låneramme på i alt 603 mill. kr som grunnlag for rentekompensasjon til skolebygg. Dette gir en anslått årlig rentekompensasjonsinntekt fra ca. 6,1 mill. kr i 2018 til ca. 7,2 mill. kr i Anslaget er beregnet i henhold til omtalte prognose for rentenivå, samt årlig avdragsnedtrappet grunnlag. Rentekompensasjon samferdsel I Nasjonal transportplan ble det vedtatt å etablere en rentekompensasjons- ordning også for transporttiltak i fylkeskommunene med en ramme på 2 milliarder kr årlig. I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen at rentekompensasjonsordningen for fylkesveier ikke videreføres med ny bevilgning/investeringsramme f.o.m Rentesatsen er også redusert fra 2 prosent til 1 prosent for den investeringsrammen som er gitt i årene Dette gir fylkeskommunen ca. 8 til 16 mill. kr i lavere inntekter enn forutsatt i økonomiplan Rentekompensasjon for transporttiltak er beregnet til ca. 13,4 mill. kr i 2018, økende til 22,9 mill. kr i Rentekompensasjon for skolebygg og samferdsel dekker gjennomsnittlig ca. 28 prosent av fylkeskommunens samlede renteutgifter i økonomiplanperioden AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

109 Renter løpende likviditet Renteinntekter kontantbeholdning: På bakgrunn av de siste års likviditetsbeholdning, og prognoser er gjennomsnittlig kontantbeholdning vurdert til 1 milliard kr fra 2018 til Særlig skatteinngangen de siste årene har vært høyere enn ventet, slik at deler av regnskapsmessig mindreforbruk har blitt avsatt til disposisjonsfondet, og har hatt en positiv effekt på likviditetsbeholdningen. I tillegg er investeringer blitt forskjøvet ut i tid. Det er lagt til grunn en renteprognose for likviditet på 1,23 prosent i 2018, som inkluderer fylkeskommunens marginpåslag i henhold til ny bankavtale. I dagens marked er rentevilkår/marginpåslaget vesentlig lavere enn tidligere. Likviditetsutviklingen - og renteinntekter knyttet til den - er en usikker størrelse framover i økonomiplanperioden. Renteinntekter Galleriet AS Det er regnet med renteinntekter på 3,2 mill. kr i 2017 av lån til Galleriet AS på 132 mill. kr. Låneavtalen løper til Renteinntekter for årene reflekterer rentebetingelsen til Galleriet AS samt forventet rentebane. Betingelsene er 3 måneders NIBOR pluss marginpåslag på 1,5 prosent. Utbytte fra Akershus Energi AS og AFK eiendom FKF Det er i økonomiplanperioden lagt til grunn utbytte på 100 mill. kr i 2018, 2019 og 2021, dvs. 15 mill. kr mindre enn i I 2020 er prognosen på 90 mill. kr. Det vises for øvrig til kommentarer i kapittel 15 Akershus Energi. I tillegg budsjetteres det med et utbytte fra AFK eiendom FKF på 1,8 mill. 7.4 Fond Fylkeskommunens disposisjonsfond består av reservefond (tidligere kalt disposisjonsfond), klimaog miljøfond, pensjonspremiefond, premieavviksfond og infrastrukturfond for samferdsel. Dette er fond som fylkeskommunen kan disponere fritt, med unntak av reservefondet har fylkestinget fattet vedtak om hvilke formål de øvrige fondene skal brukes til, slik at de i realiteten ikke er fritt disponible. Disse fondene vil imidlertid kunne benyttes hvis fylkeskommunen får økonomiske problemer. De bundne fondene til samferdsel må brukes til samferdselsformål, og er også unndratt fra å måtte benyttes hvis fylkeskommunen får økonomiske problemer. 65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

110 Tabell 12 Fondsoversikt Fondsoversikt Reservefond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Klima og miljøfond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Pensjonspremiefond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Premieavviksfond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Disposisjonsfond (UB) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Infrastrukturfond samferdsel - investering Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Bundne fond (UB) Investeringsfond - ubundet Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Investeringsfond - ubundet (UB) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

111 Reservefond Dette er fylkeskommunens reelle reserve som kan brukes ved inntektssvikt eller til å finansiere uforutsette utgifter. Etter vedtatt avsetning og bruk av fond i 2017 og tidligere (inklusive forslag til avsetninger i tertialrapport 2 i 2017), er saldo på fondet beregnet til 310,7 mill. kr ved utgangen av Fondets størrelse utgjør ca. 4,2 prosent av driftsinntektene i I ØP-perioden ligger nivået på gjennomsnittlig ca. 3,5 prosent. Fylkesrådmannen mener at reservefondet ideelt sett bør utgjøre minimum 4 prosent av inntektene. Det er foreslått bruk av reservefondet til følgende formål i ØP-perioden : 1,5 mill. kr til elev- og mobbeombud samlet i 2018 og 2019 (videreført fra 2017). 10 mill. kr i 2018 i prosjektmidler til utredninger etc. i forbindelse med regionreformen og øvrige prosjekter på programområde 1. 5,95 mill. kr i 2018 til oppreisningsordningen for barnevern. 10,5 mill. kr til miljøfond i Fra 2019 er dette forutsatt finansiert fra driftsbudsjettet. 4 mill. kr til finansiering av prosjekter innenfor arkiv i perioden 2018 til Klima- og miljøfond Ved utgangen av 2017 er ca. 20,2 mill. kr disponibelt på fondet. Det foreslås dessuten avsatt ytterligere 40,5 mill. kr i ØP-perioden, 10,5 mill. kr i 2018 og 10 mill. kr årlig i 2019, 2020 og Pensjonspremiefond Ved utgangen av 2017 er det 39,5 mill. kr på pensjonspremiefondet. Fondet er bygget opp ved at innbetalte pensjonspremier er blitt lavere enn budsjettert, og er en buffer mot uforutsette svingninger i pensjonspremien. Det foreslås å bruke hele fondet til å finansiere pensjonsutgifter i Det vises til omtale i kapittel 14 Sektoruavhengige inntekter og utgifter. Premieavviksfond Fylkestinget har vedtatt at premieavvik og amortisering av premieavvik skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via premieavviksfondet. Midlene i fondet reserveres til budsjett- og regnskapsmessige føringer for at pensjonskostnaden skal utjevnes mellom år. Over tid skal fondet gå i balanse. Ved inngangen til 2018 vil premieavviksfondet være på ca. 392,9 mill. kr. Så langt dette er kjent er avsetninger og bruk av fondet vist i tabellen. Tallene for premieavvik og amortisering av dette er imidlertid svært usikre, og endelige tall vil ikke være kjent før regnskap for 2017 avlegges. Det vises til omtale i kapittel 14 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold Vedlikeholdsfondet for samferdselsinfrastruktur har til hensikt å sikre økonomi til å drifte og vedlikeholde kollektivinfrastruktur og rullende materiell, slik at verdiene ivaretas. Av regnskapsmessige årsaker er vedlikeholdsfondet delt i et bundet og et ubundet fond. Bundet infrastrukturfond for vedlikehold består av tidligere avsatte midler fra Oslopakke 2, «75- øringen», som var et prispåslag på kollektivbillettene som varte fram til 1. november Fondet bygges videre opp ved å avsette renteinntekter fra et utlån på 240 mill. kr til Oslo Vognselskap AS. Utlånet er knyttet til finansiering av innkjøp av vogner til Kolsåsbanen. I og med at utlånet er finansiert av avsatte midler fra bompenger i Oslopakke 2, som av staten var bundet til samferdselsformål, betraktes også rentene fra fondet som bundet. Forventet avsetning fra 67 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

112 renteinntekter i 2018 er ca. 1,8 mill. kr. Fremtidige avsetninger er begrunnet i renteestimater fra Norges Bank. Saldo på fondet ved utgangen av 2017 vil være ca. 43,4 mill. kr. Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold bygges opp ved at prispåslaget fra Oslopakke 2 ble videreført i forbindelse med FT-vedtak 78/12, og prispåslaget skulle avsettes til dette fondet. Det budsjetteres med en årlig avsetning på 35,5 mill. kr. Ved utgangen av 2017 vil fondet ha udisponerte midler på ca. 153 mill. kr. Fylkestinget har vedtatt å bruke anslagsvis 16 mill. kr av fondet til å dekke skattekostnader i forbindelse med at Kjul Bussanlegg AS og Leiraveien Bussanlegg AS er vedtatt oppløst og eierskapet overført til fylkeskommunen. Fylkestinget har også vedtatt å bruke 120 mill. kr midler fra fondet til finansiering av fylkesveier i Infrastrukturfond samferdsel investering Bundet investeringsfond for samferdselsinfrastruktur har til hensikt å sikre økonomi til utvikle kollektivinfrastruktur. Fondet bygges opp av avdragsinntekter på utlånet til Oslo Vognelskap AS. Utlånet ble finansiert av avsatte midler fra bompenger i Oslopakke 2. Avdragene er på 8 mill. kr pr. år som avsettes til fondet. Ved utgangen av 2017 vil fondet ha udisponerte midler på 56 mill. kr. Ubundet investeringsfond Til ubundet investeringsfond ble det i 2017 avsatt 15 mill. kr i 2. tertialrapport på grunn av høyere utbytte enn budsjettert fra Akershus Energi. Tidligere midler på ubundet investeringsfond var ved inngangen til 2017 brukt opp. Midlene kan kun brukes til finansiering av investeringer. Det vises for øvrig til detaljert oversikt over fond i vedlegg 1E. 68 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

113 8 Utdanning og kompetanse 8.1 Mål i økonomiplanen Akershus fylkeskommune vil i ØP-perioden fortsette innsatsen for å nå målet om 87 prosent fullført og bestått i Dette gjøres bl.a. gjennom tre strategiske hovedmål. Flest mulige elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden KOSTRA-analyse For å beskrive ressursbruken benyttes ofte et nøkkeltall fra KOSTRA som kalles «Økonomisk belasting ved å drive videregående opplæring». Dette er et nøkkeltall som viser nettoutgiften pr. elev pr. skolefylke, uavhengig av hvor eleven har sin bostedsadresse. Tabell 13 Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram pr. elev Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram pr. elev Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Akershus ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder enhetskostnaden for studieforberedende utdanningsprogram, med en kostnad på kr i Landsgjennomsnittet er på kr Østfold har lavere enhetskostnader enn Akershus. Tabell 14 Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogrammer pr. elev Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogram pr. elev Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). For yrkesfaglige utdanningsprogram ligger Akershus over landsgjennomsnittet med en kostnad på kr Akershus har hatt en nedgang nå det gjelder kostnader til yrkesfag fra 2015, men det har de fylkene vi sammenligner oss med også. Vi ser at Akershus ligger noe høyt på enkelte 69 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

114 utdanningsprogram innen yrkesfag, og at det er stor variasjon i kostnadene pr. elev mellom forskjellige skoler som tilbyr samme utdanningsprogram. Tabell 15 Elever pr lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Elever pr. lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Akershus 9,1 9,0 9,0 8,9 Buskerud 8,8 8,6 8,3 8,7 Østfold 9,1 8,9 8,6 8,8 Landet uten Oslo 8,7 8,6 8,5 8,5 Kilde: KOSTRA Antall elever pr. lærerårsverk kan gi en indikasjon på forskjeller i organisering av studietilbudene. Tabellen viser at Akershus har litt flere elever pr. lærerårsverk enn Buskerud, Østfold og landsgjennomsnittet. Akershus har også en større andel studieforberedende utdanningsprogram med flere elever pr. lærerårsverk enn øvrige fylkeskommuner. Når det gjelder utgifter til skolelokaler og internater pr. elev, ligger Akershus lavere enn landsgjennomsnittet, og utgiftene har gått ned fra KOSTRA-tallene viser at Østfold har gjennomsnittlig flere elever pr. skole enn det Akershus har. Dette kan være en mulig årsak til forskjellene mellom fylkene. Tabell 16 Økonomisk belastning skolelokaler og internater pr. elev Økonomisk belastning skolelokaler og internater pr. elev Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 70 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

115 8.3 Driftsbudsjett Tabell 17 Driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto H - Veiledningssentra Utg Innt Netto I - Fagopplæring Utg Innt Netto J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto M - Fagskoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

116 Tabell 18 Endringer i driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Utdanning og kompetanse (tall i kr) Vedtatt økonomiplan (og 2021 lik 2020) Pris- og lønnsvekst Omstillings- og effektiviseringstiltak 2A Videregående skoler B Utstyr og inventar videregående skoler og teoriopplæring lærlinger I Yrkesfagløftet - prosjektmidler J Skoleutvikling F, 2H, 2G Øvrige virksomheter Sum omstilling og effektivisering Tekniske endringer og funksjonsendringer 2A Endring pensjonspremie - Statens pensjonskasse I Tilskudd lærebedrifter A Økt reserve Sum tekniske endringer og funksjonsendringer Nye tiltak 2A Prognose for endret elevtall B Leieutg. paviljonger, strøm/komm. avg. Jessheim videregående skole C Økte kostnader gjesteelever barnevernsinstitusjoner K Elev-PC - flere elever I Lærlingtilskudd og flere lærlinger Sum nye tiltak Netto budsjettramme - Utdanning og kompetanse Tabellen over viser endring i rammene fra gjeldende vedtatt økonomiplan Prioriteringer Det foreslås en driftsramme på 4 181,7 mill. kr for utdanningssektoren i 2018, dvs. en realøkning på 31,4 mill. kr fra Akershus er landets største skoleeier på videregående nivå, med elevplasser i skoleåret Forventet antall elevplasser i 2030 er på Allerede i 2020 vil det være behov for ca nye elevplasser, og fra 2021 øker behovet for elevplasser årlig i stadig sterkere grad. Utbyggingene som følge av elevtallsveksten medfører store investeringer. Foreløpige kostnadsanslag er på 5 milliarder kr. I ØP-perioden foreslås 2,1 milliarder kr til investeringer i nye skolebygg som følge av elevtallsveksten og utbygging av eksisterende skolebygg. De videregående skolene kompenseres for elevtallsveksten i 4-årsperioden. Som følge av ny prognose for elevtall for perioden økes budsjettet med 5,4 mill. kr i 2019, 5,9 mill. kr i 2020 og 42,5 mill. kr i Fag- og yrkesopplæringen styrkes med 24,8 mill. kr. som følge av høyere tilskuddssatser til lærebedrifter og flere lærlinger. Statens pensjonskasse har økt pensjonspremien for pedagogisk personale (arbeidsgiverandelen) med 6 mill. kr i 2018, og budsjettet er oppjustert som følge av dette. 72 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

117 Budsjettet for leieutgifter er økt med 19 mill. kr som følge av økt behov for leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekter ved skolene. Driftsbudsjettet reduseres med 12,2 mill. kr i Fylkesrådmannen mener denne reduksjonen kan foretas uten at det i vesentlig grad går ut over viktige satsingsområder eller kvaliteten i opplæringen. Driftsbudsjettet til de videregående skolene reduseres med 7,4 mill. inklusiv midler til utstyr, Forsøks- og utviklingsarbeid reduseres med 4,2 mill. kr og folkehøgskoler, veiledningssentra og opplæring i sosialmedisinske institusjoner reduseres totalt med kr Fra og med 2019 er det lagt inn en ytterligere innsparing på 9,8 mill. kr da det er lagt inn helårsvirkning av innsparingen ved de videregående skolene. Akershus fylkeskommune har økte kostnader til gjesteelever i barnevernsinstitusjoner og styrker budsjettet med 1 mill. kr i Det er behov for økt budsjettramme på 1,1 mil. kr når det gjelder PC-ordningen for elever fordi flere elever velger å bruke ordningen med kjøp av subsidiert datamaskin Videregående skoler (2A) Det foreslås en netto budsjettramme på mill. kr til de videregående skolene for Dette er en realnedgang på 6,7 mill. kr fra De videregående skolene tildeles budsjettramme beregnet ut fra vedtatt budsjettmodell basert på antall grupper og elevtall, foruten skoleanleggets kvadratmetertall. I tillegg kommer budsjettmidler til husleie til eiendomsforetaket og særskilte aktiviteter ved enkelte skoler som ikke fanges opp av budsjettmodellen. Budsjettet er i 2019 økt med 5,4 mill. kr. når det gjelder elevplasser, da prognosen viser at det er behov for flere elevplasser enn budsjettert i ØP Budsjettet er økt med 5,9 mill. kr i Fra og med 2021 viser prognosen at elevtallet øker betydelig, og det er lagt inn en økning i rammen på 42,5 mill. kr. Budsjettene til skolene reduseres med 0,2 prosent av netto budsjettramme i 2018, som utgjør 6,7 mill. kr for de videregående skolene. For 2019 utgjør reduksjonen 16,5 mill. kr tilsvarende 0,5 prosent. Reduksjonen gjøres dels gjennom en lik prosentvis fordeling på alle skoler. I tillegg må de skolene som i FT-sak 58/17 Kostra-analyser av videregående opplæring viste at de hadde høye kostnader på utdanningsprogrammene, ta en større del av reduksjonen. Pensjonspremien (arbeidsgiverandelen) for pedagogisk personale i Statens pensjonskasse er økt med 6 mill. kr fra 2017 til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

118 Elevtallsprognoser Tabell 19 Elevplasser og tallgrunnlag Elevplasser og elevgrunnlag Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 0,1 1,8 2,4 1,1 1,7 1,2 2,5 Akkumulert økning i prosent 0,1 2,0 4,4 5,6 7,5 8,8 11,5 Elevgrunnlag (3 årskull) Akershus fylkeskommune utarbeidet i 2016 en egen befolkningsframskriving for Akershus. Denne er benyttet for å anslå behovet for elevplasser framover. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i fylkeskommunen: Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen det enkelte år Dekningsgraden er differensiert på region og trinn, men er i snitt 95,0 prosent Oppfyllingsgraden er differensiert på region og trinn, men er i snitt 93,4 prosent Dekningsgrad er forholdet mellom antall inntatte elever ved skolestart og elevgrunnlaget i prosent. Oppfylling er forholdet mellom inntatte elever ved skolestart og antall elevplasser ved skolestart i prosent. I økonomiplanperioden er det behov for flere elevplasser. Etter skoleåret øker det beregnede behovet for elevplasser betydelig. Fram til skoleåret er veksten plasser, og med ytterligere sterk økning fram mot Det er stor usikkerhet rundt prognosene for framtidens behov for elevplasser, både knyttet til befolkningsframskrivinger og fordi dekningsgrad og oppfyllingsgrad varierer fra år til år. Opplæringstilbudet for det enkelte skoleår legges fram som egen politisk sak hvert år. I saken redegjøres det for at det blir tilstrekkelig antall elevplasser på det enkelte utdanningsprogram og trinn ut fra hvordan elevene antas å søke om skoleplass. I følge stortingsvedtaket i juni skal kommunene Asker, Røyken og Hurum slå seg sammen. Det samme skal kommunene Aurskog-Høland og Rømskog. Dette er det ikke tatt hensyn til i elevtallsprognosen. Det vises for øvrig til omtale av investeringsprosjektene på programområde 2 Utdanning og kompetanse senere i kapitlet Sentrale avsetninger opplæring (2B) Programkategorien har en netto ramme på 179,1 mill. kr. i Det er en realøkning på 58 mill. kr som i hovedsak skyldes leie av brakker i forbindelse med rehabiliterings-prosjekter ved skolene og leieutgifter ved nye Jessheim videregående skole. 74 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

119 Tabell 20 Sentrale avsetninger Sentrale avsetninger Leieavtaler eksterne Nye leieavtaler og prisjustering gamle Utstyr til videregående opplæring Spesialundervisning Teoriopplæring for lærlinger Sum Leie av skolebygg Leie av skolebygg omfatter i hovedsak leie av idrettsanlegg, leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekt ved skolene, leie av Jessheim videregående skole, Drømtorp videregående skole og Holmen skole. OPS-avtale med Veidekke Entrepenør AS om å bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde ny Jessheim videregående skole innebærer leiekostnad inkl. FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) strøm og kommunale avgifter på 83,8 mill. kr. Det avsettes 3,2 mill. kr årlig til dekning av nye leieavtaler og prisjustering av gamle. Midler til utstyr til de videregående skolene budsjetteres med 7,9 mill. kr i Dette øker til 11,5 mill. kr fra Sentrale avsetninger omfatter tiltak slik som vist i tabell, som skal iverksettes av de videregående skolene i løpet av budsjettåret. Budsjettbeløpene er ikke fordelt konkret på skoler, siden det er knyttet usikkerhet til hvilke skoler som skal stå for iverksetting og hvilket omfang aktiviteten skal ha på de ulike skolene. Budsjettmidlene blir regulert til skolene basert på vedtak og fullmakter til administrasjonen Gjesteelever (2C) Det foreslås en netto budsjettramme på 19,7 mill. kr, som er en realøkning på 1 mill. kr sammenlignet med Gjesteelever er elever hjemmehørende i Akershus som går på skole i andre fylker. Elever med rett til opplæring i et tegnspråklig miljø på en knutepunktskole dekkes også av gjesteelevordningen. Knutepunktskoler er ordinære fylkeskommunale videregående skoler som har tilrettelagte opplæringstilbud for døve og sterkt tunghørte elever. Akershuselever på landsdekkende tilbud regnes som gjesteelever i fylkeskommunens budsjett. Kostnader til spesialundervisning for elever ved private skoler inngår også i denne budsjettposten. Kostnadene til gjesteelever begrenses i noen grad av at det er satt svært strenge krav til å få innvilget søknad om å bli prioritert gjesteelev på pedagogisk og/eller sosialt grunnlag i et annet fylke Opplæring i fengsel (2E) Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune. Det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. 75 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

120 Fylkeskommunen har ingen netto driftsutgifter i forbindelse med opplæring innenfor kriminalomsorgen, da dette finansieres i sin helhet ved et statlig øremerket tilskudd på 20,9 mill. kr. Opplæring innen kriminalomsorgen i fylkeskommunen omfatter 50 opplæringsplasser ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt i regi av Rud videregående skole, og til sammen 93 opplæringsplasser ved Ullersmo fengsel med underavdelingene Kroksrud og ungdomsenheten øst i regi av Jessheim videregående skole. Opplæringsplassene er fordelt på deltid/heltid og det gis opplæring både på grunnskolenivå og videregående skoles nivå, samt kurs, og tilrettelegging for høyere utdanning. Omfanget av opplæring innen kriminalomsorgen justeres etter tildeling gitt av staten ved Fylkesmannen i Hordaland. Ved Norgerhaven fengsel i Nederland, hvor Norge leier soningsplasser, er Akershus fylkeskommune ansvarlig for formell dokumentasjon av kurs og arbeidsdrift. For kommende ØPperiode vil det også bli gitt opplæring i noen fag etter norsk læreplan til innsatte i Norgerhaven. Det er etablert et formelt samarbeid med Oslo kommune om opplæring for tidligere innsatte i et tilbakeføringssenter. Dette sikrer at beboere fra Akershus som har behov for opplæring utenfor murene får dette i tilpassede omgivelser Folkehøgskoler (2F) Det foreslås en netto budsjettramme på 27,2 mill. kr, som er en realnedgang på 0,5 prosent fra Akershus fylkeskommune eier og driver Follo folkehøgskole og Romerike folkehøgskole. Skolene har allsidige kreative profiler innenfor teater og musikk med mål om å være allmenndannende og bidra til personlig utvikling gjennom felles ansvar og skapende arbeid. Follo folkehøgskole har 105 elev-/internatplasser. Skolen tilbyr syv linjer; Personlig trener, Hiphop, Dans, Film, Musikal, Vokal og Band. Romerike folkehøgskole har 108 elev-/internatplasser. Skolen gir opplæring innen fagområdene musikk, teater og praktisk-estetiske fag (kostyme, teatersminke, scenografi, lysdesign, lydteknikk). Det er en stor oversøkning til de to folkehøgskolene, som begge rekrutterer elever fra hele landet. Det fylkeskommunale tilskuddet for 2018 på 13,6 mill. kr er medberegnet husleieutgifter til eiendomsforetaket, som utgjør ca. 22,9 mill. kr. Skolenes inntekter, som omfatter 60 prosent av budsjettet, er hovedsakelig tilskudd fra staten og elevbetaling for kost og losji Opplæring i sosialmedisinske institusjoner (2G) Det foreslås en netto budsjettramme på 18,2 mill. kr, som er en realnedgang på 0,5 prosent fra Dette gjelder opplæringen ved Solberg skole. I tillegg til dette brukes det 89,6 mill. kr. til samme formålet som en del av rammen til «2A Videregående opplæring». Det gjelder opplæring som Holmen, Vestby, Nesodden, Skedsmo, Lørenskog, Lillestrøm og Jessheim videregående skoler har ansvaret for. Fylkeskommunen har opplæringsansvar for alle som bor i barneverns- og helseinstitusjoner i Akershus. Ivaretakelsen av dette ansvaret er i Akershus lagt til ulike fylkeskommunale skoler. 76 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

121 Elevene som er innenfor aktuell alder og innskrevet i barneverns- eller helseinstitusjoner, går på videregående skoler i fylket. Til elever i grunnskolealder kjøpes det for de fleste av disse elevene skoleplasser i kommunale skoler etter nærskoleprinsippet. Til et fåtall elever i grunnskolealder gis det, etter nærmere vurdering, tilbud ved fylkeskommunens grunnskoleavdelinger Veiledningssentre (2H) Det foreslås en netto budsjettramme på 78,6 mill. kr som er en realnedgang på 0,5 prosent sammenlignet med Veiledningssentrene er kompetansesenter med en bred oppgaveportefølje der hovedtyngden av oppgaver er lovpålagt. Pedagogisk psykologisk tjenestes hovedoppgave er etter opplæringsloven utredninger og sakkyndige vurderinger. I tillegg skal tjenesten yte hjelp til skolene i kompetanseutvikling. Tjenesten er med på å legge til rette og ivareta rettighetene for elever med særskilte behov og å sikre kvalitet i opplæringen. Der det er aktuelt, oppretter tjenesten tverrfaglig samarbeid med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Oppfølgingstjenesten er en lovpålagt tjeneste etter opplæringsloven. Tjenesten har ca ungdommer i sin målgruppe. Omfang av ungdom i målgruppen er relativt stabilt og arbeidet med disse omfatter bl.a. veiledning og oppfølging etter tiltak er iverksatt. Oppfølgingstjenesten samarbeider bl.a. med kommuner, NAV og de videregående skolene for å få ungdom i aktivitet. I Akershus er det veiledningssentrene som ivaretar oppgavene med å veilede søkere til videregående opplæring for voksne. De siste årene har antall søkere til videregående opplæring for voksne økt markant, fra søkere i 2013 til søkere i 2016, og det er ingenting som tyder på antallet blir lavere i nær fremtid. Fra og med har de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, også rett til videregående opplæring for voksne. Med et redusert driftsbudsjett er det rimelig å anta at dette vil medføre utfordringer for veiledningssentrene, med tanke på kvalitetsmessig veiledning av søkere til videregående opplæring for voksne. Karrieretjenesten er en ikke-lovpålagt tjeneste som tilbys ved fylkets tre veiledningssentre. AFK har 16 ansatte i tjenesten. I 2016 har karrieretjenesten hatt individuelle karriereveiledningssamtaler, 106 gruppeveiledningssamtaler med til sammen omtrent deltakere. I praksis betyr det at omtrent personer har hatt kontakt med karrieretjenesten i Prognosene for 2017 viser en økning på 30 prosent Fagopplæring (2I) Det foreslås en netto ramme på 263,9 mill. kr i 2018, som er en realøkning på 24,8 mill.kr. Det budsjetteres med 222,8 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter i Budsjett til lærlingtilskudd er avhengig av en rekke forhold; inntaket av søkere til opplæring i bedrift, antall avgangselever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og konjunkturer i ulike bransjer er viktige faktorer. Økt budsjett for 2017 skyldes betydelig økning i tilskuddssatsene til lærebedrifter i løpet av perioden I tillegg kommer økt antall lærlinger. Det budsjetteres med at denne økningen vil vedvare også i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

122 Tabell 21 Yrkesfaglig utdanning Yrkesfaglig utdanning Søkning avgangselever fra Vg Antall Vg2-elever Andel elever som har (%): Søkt lære 41,0 43,5 45,9 46,9 45,9 Søkt påbygging, studiekompetanse 31,6 31,6 30,6 26,4 30,3 Søkt annet 14,7 14,2 14,4 17,7 16,2 Ikke søkt 12,8 10,7 8,9 8,8 7,6 Tabellen over viser avgangselever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Antallet elever holder seg stabilt. Søkning til lære har vist en økende tendens de siste årene, men fra har veksten flatet ut. Søkning til påbygging har vært stabilt synkende, med unntak av , hvor søkningen gikk ned med over 4 prosent, samtidig som søkning til yrkesfag gikk 1 prosent opp. Tabellen nedenfor viser antallet nye lærlinger pr. år. Tallene omfatter lærlinger i eget fylke, gjestelærlinger og lærlinger fra Akershus i andre fylker. Antallet lærlinger i alle kategorier har vist en økende tendens de siste årene. Flere lærlinger fra Akershus får seg læreplass i andre fylker, samtidig som antallet gjestelærlinger og lærlinger fra eget fylke øker. Denne veksten gjenspeiles i antallet løpende kontrakter ved årets slutt. I 2016 var det drøye 11 prosent flere løpende kontrakter i Akershus enn i Tabell 22 Lærlinger pr. år Lærlinger pr. år Nye Akershus lærlinger Nye gjestelærlinger i Akershus Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Løpende lærekontrakter Tabellen nedenfor viser antall avlagte prøver for lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater i Akershus. Fra 2012 til 2016 har antallet fagprøver økt med 8,6 prosent. Størst økning er det for praksiskandidater, som fra 2012 til 2016 økte med 22,4 prosent. Denne utviklingen vil sannsynligvis vedvare, og det budsjetteres med økte kostnader knyttet til prøveavvikling. Tabell 23 Fag-/svenne-/kompetanseprøve Fag-/svenne-/kompetanseprøve Lærling / lærekandidat Praksiskandidat Totalt Yrkesfagløftet En av hovedutfordringene innen fag- og yrkesopplæringen er å øke rekrutteringen til yrkesfaglig utdanning, og øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov for kompetanse. 78 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

123 Strategiplan for yrkesfagløftet for Akershus fylkeskommune ble vedtatt av fylkestinget Den ivaretar målsetningen i den nye samfunnskontrakten, og danner grunnlag for prioriteringer i arbeidet om å nå nasjonale mål og føringer for yrkesfag. I 2016 signerte partene i arbeidslivet og staten en ny samfunnskontrakt, med mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Styrking av tiltak som skal ivareta god oppfølging av lærlingene i Akershus fylkeskommune videreføres. Prosjektet Samarbeid skole-arbeidsliv har lærlingkoordinatorer som følger opp elever ved overgang til læreplass og første delen av læretiden. Opplæringskontorene som er en del av dette prosjektet stiller med læreplassgaranti. Forsterket opplæring Siden 2014 har Akershus fylkeskommune prøvd ut ulike modeller under paraplyen forsterket formidling. Det som videreføres er «Læreplasskurs» og tverrfaglig alternativ Vg3 i skole for kandidater som ikke får læreplass. Det er fire skoler i fylket som har ansvar for gjennomføringen av tiltakene som tilbys alle søkere i fylket som ikke har fått læreplass. De samme fire skolene har også et såkalt kullansvar som innebærer å jobbe med ungdom som har falt ut av opplæring eller arbeidsliv og få disse tilbake i arbeid eller opplæring i samarbeid med NAV og oppfølgingstjenesten. Veiledningssentrene og avgiverskolene i fylket har fått et større ansvar for å følge opp elevene inn mot avslutningen av yrkesfaglig Vg2 med mål om å bistå flere i å få læreplass. Dette er en satsing som vil fortsette. Kompetanseheving Kompetanseheving tilbys faglige leder og instruktører. Målet er at alle som har lærlinger skal gjennomføre kurs og slik heve kvaliteten i opplæringen i bedriftene. Grunnleggende kurs har bl.a. fokus på lærlingenes læringsmiljø der mobbing er tema. Påbyggingskurset omhandler veiledningskompetanse og vurdering av lærlingen. Det forventes en økning av faglige ledere som deltar på kurs. Fylkeskommunen har ansvar for oppnevning, godkjenning og kvalitetssikring av prøvenemndene. Akershus har ca. 550 nemndsmedlemmer fordelt på 100 ulike lærefag. Rekruttering, økt kompetanse og gode kvalitetssikringssystemer i prøvenemndsarbeidet er en prioritert oppgave. Prøvenemndsmedlemmer må delta på obligatorisk kurs Forsøks- og utviklingsarbeid (2J) Det foreslås en netto budsjettramme på 37,6 mill. kr. Dette utgjør en realnedgang på 2,4 mill. kr sammenlignet med 2017, som skyldes at enkelte utviklingsaktiviteter går over i drift, i tillegg til at fylkeskommunen har mål om å få styrket ekstern finansiering. Reduksjonene vedrører hovedsakelig lokal kompetanseutvikling (1,5 mill. kr), grunnskolenettverk (0,27 mill. kr) og reservepost (1,1 mill. kr). Utover netto budsjettramme beregnes statlig tilskudd på 25,1 mill. kr. 79 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

124 Tabell 24 FOU og kompetanseutvikling 2018 FoU og kompetanseutvikling 2018 (tall i 1000 kr) Fylkeskommunale midler Statlige midler Forsøks- og utviklingsarbeid Elevoppfølging. Tidlig og forsterket innsats Vurdering Karrieretjeneste Ungt entrepenørskap Internasjonalisering Videreutvikling av Akershusskolen Kompetanseutvikling Etter- og videreutdanning Fagnettverk Lederopplæring Veiledning av nye lærere Elevrådsarbeid Tidlig innsats gjennom systematisk arbeid med identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) og nye innfallsvinkler til læring (tidligere Ny GIV) videreutvikles i satsingen Den gode akershusopplæringen. Spesielt er det vektlagt å ha gode systemer for elevoppfølging både i overgangene i videregående skole og mellom grunnskole og videregående skole. Det samme gjelder forsterket innsats overfor ungdom som står uten skole eller arbeid. Dette gjøres særlig gjennom samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og NAV i prosjekt Kullansvar. Utprøving av alternative modeller vg3 påbygg Akershus fylkeskommune deltar i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller for elever i yrkesfaglige studieprogram. I tillegg har skolene siden skoleåret gjennomført målrettede tiltak for å øke andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygging. Skoleeier har delfinansiert denne satsingen gjennom midler fra FoU-budsjettet. Fra skoleåret må skolene selv dekke samlede kostnader ved tiltakene innenfor egen budsjettramme. Vurderingspraksis Det kontinuerlige vurderingsarbeidet er viktig for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes læring. Skoleledelsen er avgjørende for utviklingen av god vurderingspraksis. Akershus fylkeskommune etablerte derfor i 2015 en ordning med rektornettverk om vurdering for læring. Formålet er å styrke god vurderingspraksis, gjennom erfaringsdeling, refleksjon og gjensidig læring. Ordningen ble evaluert våren 2016, og bestemt videreført. Behov for videreutvikling og videreføring av ordningen vil vurderes på nytt i Lavterskeltilbud vedrørende psykisk helse og rus ved de videregående skolene Lavterskeltilbud tilbys i alle regioner, på henholdsvis Lillestrøm, Nesbru og Ski videregående skoler. Opplæringen skjer 1:1 eller i små grupper. Tilbudet utvikles i tett samarbeid med de resterende skolene i regionene. Årlig kostnadsramme for alle tre tilbudene er totalt 5 mill. kr. 80 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

125 Internasjonalisering Det jobbes systematisk med at flere elever, lærlinger, lærere, instruktører, bedrifter og skoler deltar i internasjonale prosjekter. Bruk av ekstern finansiering for å gjennomføre prosjekter skal styrkes, spesielt gjennom EUs utdanningsprogram Erasmus +. Det er identifisert fire satsingsområder: Sikre at alle elever og lærlinger har tilgang til internasjonal kunnskap i løpet av sin utdanning Styrke tilgang til relevante samarbeidspartnere Styrke muligheter for ansattmobilitet og faglig samarbeid Styrke kompetansebygging og samarbeid Kompetanseutvikling Skoleeiers kompetansetiltak omfatter lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer, skole- og virksomhetsledere. Slike tiltak er viktige i arbeidet med å styrke elevers og lærlingers læring og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Yrkesfaglærere vil bli prioritert i tråd med øvrig satsing på å styrke yrkesfagene og redusere frafallet i videregående opplæring. Volum, innhold og form i kompetansetiltak avstemmes mot statlige tildelinger og fylkeskommunale føringer og behov IKT i opplæringen (2K) Det foreslås en netto budsjettramme på 25 mill. kr, som er en realøkning på 1,1 mill. kr fra PC-ordning for elevene Tabell 25 Kostnader ved PC-ordningen Kostnader ved PC-ordningen (eks. mva) (tall i kr) Innkjøp elev-pc / Mac Utlånsutstyr til de som ikke kan kjøre alle program på egen PC / Mac Utlåns-PCer Øvrige driftsutgifter Egenandeler avbetaling Vg2 og Vg Fylkeskommunens totale kostnad Elevene må selv kjøpe seg en bærbar datamaskin. Fylkeskommunen subsidierer fire modeller, inkludert en PC som er priset slik at den oppfyller «gratisprinsippet» i videregående skole. Fylkeskommunens kostnader avhenger av prisene vi får på datamaskiner samt hvor mange elever som velger å kjøpe subsidiert datamaskin. Det siste året har det vært en økning i både i prisene og antallet som benytter seg av tilbudet. Det er også budsjettert med midler til utlånsutstyr på skolene. Dette utstyret brukes til å tilrettelegge for at elevene får den opplæringen de skal ha uavhengig av hvilken datamaskin de har. Digitale læremidler og Nasjonal digital læringsarena (NDLA) Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et interkommunalt samarbeid, som gir fri tilgang til digitale læremidler til bruk i videregående opplæring. Den enkelte fylkeskommunes bidrag til samarbeidet er utledet på bakgrunn av elevtall i videregående skoler. For Akershus fylkeskommune gir dette en totalkostnad på 10,1 mill. kr for AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

126 Skoleadministrative systemer (SAS) Innføringen av nytt SAS har blitt ytterligere forsinket, og som følge av forsinkelsene i leveranseprosjektet medfører det at AFK ikke vil betale lisenskostnader for nytt SAS i Ved innføringen av nytt SAS i 2019 vil det påløpe årlige utgifter til drift og vedlikehold, samt utviklingskostnader til systemet. Dette vil utgjøre 6,2 mill. kr fra Ved å ta i bruk nytt SAS i 2019, vil man trolig få en dobbel lisenskostnad i Det er satt av midler til dette i tidligere budsjetter Andre formål i opplæringen (2L) Det foreslås en netto budsjettramme på 29,7 mill. kr. Andre formål er fellesutgifter som omhandler alle områder innen videregående opplæring. Arbeidsgiverandelen til avtalefestet pensjon er budsjettert med 6,1 mill. kr for personale som er medlemmer av Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). Yrkesskade-forsikring for ansatte og ulykkesforsikring for elever er budsjettert med 5 mill. kr. Kopieringsavtaler er budsjettert med 4,8 mill. kr og lønnstilskudd til lærlinger i egne virksomheter med 10,3 mill. kr. I tillegg er det noe fellesutgifter til juridisk kompetanse, tilskudd til elevorganisasjonen o.a. Tilskudd til private videregående skoler er budsjettert med 1 mill. kr for årene Fagskoler (2M) Det foreslås en netto budsjettramme på 8,2 mill. kr. Det er ingen realendring fra Etableringen av Fagskolen Oslo Akershus (2014) innebærer at fagarbeidere i Oslo og Akershusregionen har tilgang til en rekke utdanninger både sentralt i Oslo og regionalt i Akershus. Akershus fylkeskommune overfører ressurser til Fagskolen Oslo Akershus for å finansiere studieplasser samt tilskudd til den interne driften av skolen. Fylkeskommunale fagskoletilbud lokalisert i Akershus er innenfor tekniske fag, landbruk, helse- og oppvekst samt fagskoleutdanning i veiledning. Skoleåret gjennomføres 20 klasser, mens det for dimensjoneres for ytterligere to nye tilbud. I tillegg gis det tilskudd til fem private tilbydere innen helsefag. Fagskoleutdanningene i Akershus gjennomføres på deltid. Tilskuddet over statsbudsjettet vil derfor sannsynligvis bli høyere enn 2017-nivå fordi Akershus fylkeskommune skal ha et større ansvar. I statsbudsjettet er det foreslått en endring når det gjelder tilskuddsordningen til fagskoler. Tilskuddet vil bli gitt som et grunntilskudd pr studieplass og et resultatbasert tilskudd ut fra avlagte fagskolepoeng. Tilskuddet går til den fylkeskommunen som har det faglige ansvaret for utdanningen uavhengig hvor fagskolestudenten bor. Tilskuddsordningen vil trolig slå positivt ut for Akershus, men dette er usikkert og fylkesrådmannen vil derfor komme tilbake til dette Voksenopplæring (2N) Det foreslås en netto budsjettramme på 1,6 mill. kr. Det er i tillegg midler til samme formålet under programkategori 2A videregående skoler på 45 mill. kr Eksamen og dokumentasjon (2O) Det foreslås en netto budsjettramme 8,9 mill. kr, som er tilsvarende budsjettrammen for AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

127 Eksamenskontoret forsetter arbeidet med kvalitetsheving av lokalt gitt eksamen og vurdering i form av fagmøter og sensorskolering. Dette vil bl.a. være med på å øke kvaliteten på de lokalt gitte eksamensoppgavene og kvalitetssikre rutiner ved dokumentasjon og klagebehandling. Eksamen for privatister og praksiskandidater avvikles ved seks videregående skoler som i tillegg er utpekt som privatistskoler av fylkeskommunen. Fylkeskommunen forventer at endring i forskrift til opplæringsloven knyttet til kravene til tverrfaglig eksamen på yrkesfag kan medføre noe økning i antall privatistoppmeldinger i programfagene og tverrfaglig eksamen på yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er fortsatt en høy andel oppmeldinger til privatisteksamen, hvor privatisten ikke møter til eksamen (22 prosent). Andelen digitale innleveringer av eksamensbesvarelser utgjør i Akershus fylkeskommune 84,3 prosent. Akershus fylkeskommune vil arbeide for å øke andelen digitale innleveringer av privatisteksamen, ved at det gis midler til privatistskolene for å håndtere «skanning» av eksamensbesvarelser, som vil medføre noe økte kostnader for administreringen av eksamensgjennomføringen, samtidig som kostnader til utsending reduseres. 8.4 Investeringsbudsjett Tabell 26 Investeringsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Prosjekt- PO2 Utdanning og kompetanse Budsjett Økonomiplan nr Utbygginger / ombygginger Ås vgs - kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Eikeli vgs - kapasitetsutvidelse, nybygg Sørumsand vgs - ombygging for 250 nye elevplasser Jessheim vgs - løst utstyr og inventar Investering og rehabilitering av videregående skoler Vestby vgs - utbedring av glasstak Ås vgs - inneklimatiltak Nesbru vgs - inneklimatiltak Asker vgs - inneklimatiltak Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak Bjertnes vgs - inneklimatiltak Diverse vgs - Tilstandskontroll og oppgradering av el. anlegg Diverse vgs - Branntekniske mangler og utbedringer Andre tiltak Alle institusjoner - investeringsreserve Alle institusjoner - ombygginger og utbygginger Alle institusjoner - ENØK-tiltak og fornybar energi Erverv av tomter og infrastrukturtiltak Programmering / prosjektering Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO2 Utdanning og kompetanse AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

128 8.4.1 Utbygginger / ombygginger Som følge av fortsatt høy vekst i innbyggertallet, er det beregnet et behov for ca nye elevplasser mot Sak om framtidens skolestruktur ble behandlet i fylkestinget , «FTsak 1/2016 Framtidens skolestruktur fase 2». Det er vedtatt utbygging av ny skole i Ski og på Fornebu, i tillegg til større utbygginger av flere skoler i alle regioner. Rullering av planen legges fram for fylkestinget i møte Akershus er landets største skoleeier på videregående nivå, med elevplasser i skoleåret Forventet antall elevplasser i 2030 er på Skolene i Follo og Nedre Romerike har svært høy oppfylling, og for å løse arealbehovet var det allerede skoleåret nødvendig å etablere brakker ved Ås videregående skole, og fra 2017 er det også etablert midlertidige paviljonger på Drømtorp videregående skole. Allerede i 2021 vil det være behov for ca nye elevplasser, og fra 2022 øker behovet for elevplasser årlig i stadig sterkere grad. Det er tidkrevende å planlegge og gjennomføre skoleutbygginger. Arbeidet med hensyn til tomteproblematikk, regulering og programmering er igangsatt, og de første utbyggingssakene med byggeprogram ble lagt frem til politisk behandling i Utbyggingene som følge av elevtallsveksten medfører store investeringer. Foreløpige kostnadsanslag er anslått til drøyt 5 milliarder kr. I ØP-perioden foreslås avsatt 2,1 milliarder kr til elevtallsvekst. De største investeringene vil komme de første årene etter kommende ØP-periode. Det foreslås avsatt 2 433,3 mill. kr i økonomiplanperioden til nye prosjekter og fullfinansiering av vedtatte prosjekter. Prosjektnr Ås videregående skole kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Prosjektet omfatter bygging av en 3. etasje på bygg F ved Ås videregående skole (Skolestrukturprosjektet FT-sak 1/16). Byggeprogram ble lagt fram og godkjent i FT-sak 65/17 innenfor en total kostnadsramme på 70,9 mill. kr. Midler til å fullfinansiere prosjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra prosjektnr Ombygginger og utbygginger. Det foreslås avsatt 65,2 mill. kr periodisert på henholdsvis 24,3 mill. kr i 2018 og 40,9 mill. kr i 2019 (inkludert løst utstyr og inventar) for å fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Eikeli videregående skole kapasitetsutvidelse, nybygg Prosjektet omfatter tilbygg med idrettshall og ombygging ved Eikeli videregående skole for økt elevtallskapasitet (Skolestrukturprosjektet FT-sak 1/16). Byggeprogram blir lagt fram høsten 2017 innenfor en total kostnadsramme på 274,7 mill. kr. Under forutsetning av politisk godkjenning av byggeprogrammet, er midler til å fullfinansiere prosjektet planlagt dekket innenfor budsjetterte avsetninger fra prosjektnummer Ombygginger og utbygginger. Det foreslås avsatt 272,7 mill. kr periodisert på henholdsvis 45 mill. kr i 2018 og 175 mill. kr i 2019 (inkludert løst utstyr og inventar) og 52,7 mill. kr i 2020 for å fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Sørumsand videregående skole 250 nye elevplasser Byggeprogram ble lagt frem og godkjent i FT-sak 128/16 innenfor en total kostnadsramme på 40,5 mill. kr inkludert 3,6 mill. kr til løst utstyr og inventar. Totalt 21,6 mill. kr til prosjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra prosjektnummer Ombygginger og utbygginger. Det foreslås avsatt 18,9 mill. kr i 2018 for å fullfinansiere prosjektet. 84 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

129 8.4.2 Investering og rehabilitering av videregående skoler Det gjenstår i hovedsak fire store inneklimaprosjekter. Det er lagt fram saker om byggeprogram for inneklimatiltak for alle prosjektene i desember 2015 og februar Fylkesrådmannen foreslår å fullfinansiere prosjektene i løpet av økonomiplanperioden. Inneklimaprosjektet ved Bjertnes vgs er fullfinansiert. Det foreslås en samlet avsetning i perioden på ca. 194 mill. kr til rehabilitering av videregående skoler. Prosjektnr , 27231, 29165, Inneklimatiltak Det foreslås å prioritere midlene for 2018 til følgende prosjekter: Prosjektnr Ås vgs - 31 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Nesbru vgs - 10 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Asker vgs - 59,5 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Bjørkelangen vgs - 27 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Tilstandskontroll og oppgradering av elektriske anlegg Med bakgrunn i krav om i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), er det behov for et organisert opplegg for kontroll og utbedring av elektriske installasjoner i skolene. Det er hittil bevilget 55 mill. kr. Det foreslås avsatt 4 mill. kr årlig i økonomiplanperioden. Prosjektnr Branntekniske mangler og utbedringer Det er behov for gjennomgang og utbedring av branntekniske feil og mangler, jf. FU-sak 114/07. Det er hittil bevilget samlet 83 mill. kr. Det foreslås avsatt 10 mill. kr årlig til pålagte utbedringer av branntekniske feil og mangler i økonomiplanperioden Andre tiltak Prosjektnr Investeringsreserve Det vil til enhver tid være nødvendig med en investeringsreserve, som følge av uforutsette kostnadsøkninger og endringer i byggemarkedet. I tillegg er de budsjetterte prosjektene i en utredningsfase og har derfor usikre kostnadsanslag. Det foreslås en årlig avsetning på 10 mill. kr i økonomiplanperioden. Prosjektnr Ombygginger og utbygginger Det kan være behov for ombygginger/utbygginger både som følge av elevtallsveksten og endringer i opplæringstilbudet (jf. FT-sak 1/16 Framtidens skolestruktur). Dette kan være konkrete tiltak på grunn av endringer i elevtall, endringer i søkermønsteret, bedre arealutnyttelse eller lov- og forskriftskrav. Mindre ombyggingsprosjekter kan gi en bedre utnyttelse av eksisterende skoleanlegg, stimulere til pedagogiske forsøk og kan redusere behovet for inngåelse av nye leieforhold. For å møte elevtallsveksten i økonomiplanperioden foreslår fylkesrådmannen at det bevilges midler til ombygginger og utbygginger for økt elevtallskapasitet. Det vises for øvrig til FT- sak 1/16 Framtidens skolestruktur. Avsetningene som er foreslått i årene vil i all hovedsak benyttes til byggeprosjektene som det er lagt fram byggeprogram for i 2017, som Sørumsand, Ås og Eikeli videregående skoler. Fra 2020 vil bevilgningen øke betydelig som følge av behov for å 85 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

130 etablere flere elevplasser. Avsetningene vil bli benyttet til bl.a. ytterligere utvidelser på Ås videregående skole, utbygging av Bleiker videregående skole, ny skole i Ski sentrum, og på Fornebu og større utbygging av Rud videregående skole. Både kostnadsanslag og periodisering av utgiftene mellom år er usikre. Dette vil konkretiseres nærmere når det legges fram byggeprogram for prosjektene. Utover bevilgningene til Ås, Eikeli og Sørumsand videregående skoler foreslår fylkesrådmannen en avsetning for 2018 på 62,9 mill. kr, og deretter en avsetning på 71 mill. kr for 2019, 541 mill. kr for 2020 og mill. kr for Prosjektnr ENØK-tiltak og fornybar energi Fylkestinget ønsker mer bruk av fornybar energi (bioenergi og varmepumper) til oppvarming av skoleanleggene. Videre ønskes en videreføring av satsingen på å redusere energiforbruket i bygningsmassen. Det er hittil bevilget 23 mill. kr. I perioden avsettes det 2 mill. kr pr år. Fylkestinget har vedtatt at såkalte EPC-kontrakter (Energy Performance Contract) kan tas i bruk for å oppnå energibesparelser, dvs. at reduserte energiutgifter skal finansiere nødvendige investeringer. I første omgang prioriteres Nes og Hvam videregående skoler. Også Ås, Asker og Bjertnes videregående skoler kan være aktuelle for bruk av slike kontrakter. Her avventes imidlertid gjennomføring av inneklimaprosjekter. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til eventuelle budsjettmessige konsekvenser når det foreligger mer konkrete planer. Prosjektnr Programmering / prosjektering For å igangsette arealgjennomganger av eksisterende skoleanlegg med tanke på økt kapasitetsutnyttelse og planlegging av nye skoleanlegg er det behov for midler til programmering/prosjektering. Fylkesrådmannen foreslår en årlig avsetning på 7 mill. kr pr. år i økonomiplanperioden. Prosjektnr Nytt skoleadministrativt system Det nye skoleadministrative systemet er forutsatt å kunne forenkle og effektivisere en rekke arbeidsprosesser ved skolene, som også vil berøre andre funksjoner i fylkeskommunen. Det er viktig å være bevisst de gevinster som skal realiseres gjennom systemet og hvordan disse anvendes. Innføringen av Visma Flyt Skole (VFS) har blitt ytterligere forsinket, og som følge av forsinkelsen i leveranseprosjektet har Hordaland fylkeskommune trukket seg som pilotfylkeskommune. Akershus og Telemark fylkeskommune har sagt seg villig til å overta ansvaret som pilotfylkeskommuner for det nasjonale VFS-prosjektet. Tidligste tidspunkt for utrulling av VFS til resten av skolene i Akershus fylkeskommune er januar Med bakgrunn i ytterligere forsinkelse og at Akershus fylkeskommune har blitt pilotfylkeskommune, er budsjettet blitt revidert. Investeringsutgiftene er estimert til 15,8 mill.kr i 2018 og 3,4 mill. kr i Forsinkelsen i leveransen medfører at udisponerte midler på 2,1 mill. kr i 2017 må rebudsjetteres til Totalt behov for nye midler for perioden 2018 til 2020 utgjør 17,1 mill. kr. Av dette er 10 mill. kr. pilotkostnader, hvor 5 mill. kr søkes dekket av felleskapet, da Akershus gjennomfører piloten på vegne av alle fylkeskommuner i dette nasjonale prosjektet. 4,5 mill. er kostnader som følger av forsinkelse ved å måtte holde prosjektet i drift i ytterligere 2 år. Det foreslås en avsetning på 13,7 mill. kr i 2018 og 3,4 mill. kr i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

131 9 Plan, næring og miljø 9.1 Mål i økonomiplanen De viktigste målene er: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom å øke innovasjon og nyskaping Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø Samordning og oppfølging av regionale planer Bidra til utvikling av levende og attraktive byer og tettsteder I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden Status I Akershus er det en målsetting at en økende del av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje sentralt, i kommunesentrene. Fra 2014 til 2017 har den relative befolkningsveksten vært større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Ved årsskiftet 2016/17 bodde 2,3 prosent av innbyggerne i fylket i de mest sentrale sentrumsområdene i tettstedene. Dette er en økning fra 1,9 prosent ved årsskiftet 2013/14. Også arbeidsplassene konsentreres mot disse sentrumsområdene. I 2014 lå arbeidsplasser i tettstedenes sentrumsområder. Tre år senere er dette tallet økt med mer enn 30 prosent, til (Kilde: Statistisk Sentralbyrå). Halvparten av denne veksten er knyttet til utviklingen på Fornebu. Oslo og Akershus er i dag blant de 10 prosent av europeiske regioner med høyest innovasjonsevne (Kilde: EU Regional Innovation Scoreboard 2017). Oslo og Akershus ligger fortsatt bak Stockholm og København. Oslo og Akershus er, sammen med Trøndelag, den eneste landsdelen i Norge som er blant de innovasjonsledende regionene i Europa (markert med blått/mørkeblått på kartet). 87 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

132 Figur 2 Innovasjonsevne i europeiske regioner Kart: EU Regional Innovation Scoreboard 2017 I løpet av 2000-tallet har Akershus-samfunnet lykkes i å redusere sine direkte klimagassutslipp. Det er siden 2011 skjedd en betydelig nedgang i utslippene knyttet til avfallshåndtering og oppvarming av bygg, mens utslippene fra landbruket har endret seg lite. Den store utfordringen er transportutslippene som fortsatt øker selv om veksten avtar. Figur 3 Klimagassutslipp kildefordelt i Akershus fylke Figuren viser utvikling i klimagassutslipp i Akershus i perioden fra 1991 til 2015 fordelt på hovedkilder. 88 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE