Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Teknisk utvalg Dato: kl. 9:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00152 Arkivkode: 030 Varamedlemmer møter kun etter avtale. SAKSKART Side 23/13 24/13 Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller 12/ / Saker til behandling Godkjenning av protokoll fra teknisk utvalg /739- Klagebehandling av naboprotest 5 25/13 13/ /13 12/ /8 og 39/2,4,11,12,21 Gullingsrudodden - Søknad om konsesjon Forslag til detaljregulering på Lyseren, 86/30, 61/7, 58/48 m.fl. Førstegangsbehandling /13 28/13 13/ / Adressering - skiltstolper i fjellområdene 25 Nye veinavn for adressering, del 1 - høring 27 29/13 13/ Fotoplass / foringsplass for ørn på Nes kommunes eiendom 32 1

2 Delegerte saker 67/13 68/13 12/ / /48 Saupeset, ferdigattest for avløpsanlegg 36 92/7, Juvhaugen - ferdigattest på ny bolig Innvilget 69/13 12/ /7 Haugaplassan - ferdigattest for tak over eksisterende veranda Innvilget 70/13 12/ /135, Søre Buhovd - ferdigattest for utslippsanlegg 36 71/13 12/ /871 Tverrlia 3 - ferdigattest på hytte Innvilget 72/13 12/ Vedtak - motorferdsel i utmark, Såten-området 37 73/13 12/ Søknad om bygging av landbruksveg - veg i Haraldsetstripa Innvilget 74/13 12/ /132, Nes ungdomsskole - ferdigmelding for utbygging v/musikkskolen Innvilget 75/13 12/ Søknad om scooterløyve 38 76/13 12/ /13 12/ Søknad om motorferdsel i utmark - løypekjøring for Darren Hyttevel Søknad om motorferdsel i utmark for transport av varer og ettersyn av hytter i området Myte-Buvassli-Gørbu- N.Buhovd-Imle /13 12/ Vedtak - Søknad om motorferdsel i utmark 38 79/13 12/ Vedtak - Søknad om motorferdsel i utmark 38 80/13 12/ Vedtak - søknad om motorferdsel i utmark 39 81/13 13/ /111 og 53/24, Saupeset - makeskifte / grensejustering 39 82/13 13/ /94, Trollset - ferdigattest for hytte og anneks Innvilget 83/13 13/ /198, Bjørnsenhuset ferdigattest for bruksendring/ombyggingarb. Innvilget 84/13 13/ /865 Nesbyen Golf Alpin AS - fradeling av parsell /13 13/ /49 Langvassli - Søknad om utslippstillatelse 40 86/13 13/ /46, Møllevegen 18 - oppføring av gammelt fjøs Innvilget 87/13 13/ /230 Lyseren - oppføring av hytte Innvilget 2

3 88/13 13/ Søknad om støtte til ny gjennomsnakkstasjon 40 89/13 13/ Søknad om hogst i vernskog 41 90/13 13/ /185 Tøllemovegen 38 - tilbygg til bolig og skifting av vinduer OG TAK. Referatsaker Innvilget 4/13 12/ Trafikkanalyse revidert 42 Sted, Ståle S. Eggestøl leder 3

4 Saker til behandling 23/13 Godkjenning av protokoll fra teknisk utvalg Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: 030 Saksbehandler: Anne Haraldseth 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Rådmannens innstilling: Protokollen godkjennes 4

5 24/13 56/739- Klagebehandling av naboprotest Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: 56/739 Saksbehandler: Anders Guton Halland 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Reguleringsbestemmelser for Tverrlia 2, datert Igangsettingsvedtak Byggesøknad med tegninger Naboprotest Oppmåling med tilhørende vedlegg Dokument i saka: Tabell 1 Oversikt over kommunikasjon mellom kommunen og de ulike partene, Nes kommune 2013 NR Dato Type kontakt Saksnr Beskrivelse Tegninger Tegninger som er merket utgår Byggesøknad Søknad med nabovarsel og tegninger Brev Bemerkninger vedr. nabovarsel Søknad Kommentarer til bemerkninger vedr. nabovarsel Byggesøknad 123/06 Søknad om tillatelse til tiltak vedr. for oppsetting av hytte på tomt 91 Tverrlia 2, Nesbyen, her står det 2 etasjer og godkjent med stempel av Nes kommune. ( vedtaksdato 11/7-06) Klage 06/285 Klage fra nabo. Wassberg Brev 06/285 Foreløpig svar fra Nes kommune til Solvang byggeprosjekt Rapport 06/285 Rapport fra befaring, Nes kommune med Solvang byggeprosjekt Søknad Byggesøknad Brev Brev fra velforening om ikke mottatt nabovarsel Tegninger 123/06 Tegninger signert- Strandos, uten følgeskriv IG 06/285 Igangsettingstillatelse fra Nes kommune. Delegert vedtak, 123/ Klage Klage på igangsettingsvedtak fra Nes kommune, klager Wassberg Brev Svar på klage fra Nes kommune Mail Mail fra Solvang byggeprosjekt vedr. høyde på grunnmur Brev Brev fra Nes kommune til Solvang byggeprosjekt, orientering om naboprotest Brev Brev fra Solvang byggeprosjekt om endring av ansvarsrett DV Delegert vedtak vedr. ansvarsrett Brev Klage fra nabo, vedr. ikke målverdig areal i kjeller + nabovarsel Brev Klage fra nabo, vedr. oppstugu + klageprosess 5

6 Brev Brev fra Nes kommue til Wassberg/ Steinsbu vedr klage på oppføring av hytte Brev Brev Brev Melding om tilsyn hos 56/ Brev Varsel om tilsyn hos 56/ Rapport Rapport fra tilsyn hytte 56/739 Brev fra Wassberg, Videre utredning om tellende areal, spm. Vedr. planbestemmelser Brev fra Nes kommune, svar på brev fra Wassberg. Info om at det må gjennomføres befaring på 56/ Mail Mail fra Solvang byggeprosjekt vedr. ferdigattest Søknad Søknad om endring av tillatelse/ Ansvarsrett Søknad Søknad om midlertidig brukstillatelse DV Midlertidig brukstillatelse vedtaksnr. 236/ DV Endringstillatelse vedtaksnr: 235/ Brev Brev til Wassberg vedr. forespørsel Mail Mail fra Wassberg til Nes kommune Mail Mail fra Nes kommune til Wassberg Brev Brev fra Wassberg til Rådmann, Nes kommune Mail Mail fra Nes kommune til FMBU Mail Mail fra FMBU til Nes kommune Søknad 12/00445 Søknad om disp. fra Iversen, vedr. kjellerhøyde og gulvnivå hovedplan Brev Brev fra Wassberg vedr. saken Brev Brev fra Nes kommune, vedr. purring på oppfølging Mail Mail til Iversen om at saken er i gang igjen Mail Mail og svar fra Wassberg om at saken er i gang igjen Mail Mail og svar fra Solvangbygg fra Nes kommune Saksopplysninger: Saken har pågått i perioden , og det er ikke fattet nødvendige beslutninger for sluttføring. Saken omhandlet i sin tid merknader gjennom naboprotest for oppføring av hytte på tomt 56/739 Tverrlia 2, i Nes kommune. Det har i perioden fra igangsettingstillatelse ble gitt av kommunen til i dag vært ulike forhold som har gjort at saken ikke er ferdigstilt. Forholdene som gjør at kommunen har valgt å sluttføre saken gjennom klagebehandling er at naboprotester ikke er avvist, saksbehandlingsfeil fra kommunen, og manglende imøtekommelse av vedtak fra kommunen hos tiltakshaver. De punktene som i dag står igjen som mangler for å sluttføre saken er: 1. Klage på byggesak, samt ivaretagelse av klagers punkter i igangsettings vedtak 2. Antall etasjer og høydemål herunder mønehøyde 3. Klagers ivaretagelse Saken bærer preg av lite kontinuitet og fremdrift, og etter siste tids gjennomgang er informasjon som kan være med å sluttføre saken innhentet. Rettsgrunnlaget og avsluttende saksbehandling er diskutert med juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Buskerud. Nes kommune har støtte for den avsluttende behandlingen av saken, der saken tas opp i teknisk utvalg og evt. sendes videre til Fylkesmannen i Buskerud for sluttbehandling. 6

7 Hytte 56/741 Hytte 56/739 Figur 1 Klager: Gbnr: 56/741, hyttebygger 56/739, Nes komune 2013 Figur 2 Utklipp fra godkjente tegninger. Inngangsparti i underetasje, planert terreng iht. terrengkoter, oppstugo til venstre. Nes kommune 2013 Sammendrag: Parter: Klager og hytteeier av 56/741: Nils Wassberg og Marianne Steinsbu Nabo og hytteeier 56/739: Line og Arild Iversen Opprinnelig ansvarlig søker: Solvang Byggeprosjekt AS 7

8 Saksbehandlere Nes kommune: Atle Magne Strandos Sven Harald Ness Tom Høibjerg Jan Petter Andersen Anders Guton Halland Denne saken gjelder innsendte klager vedr. bygging og etablering av hytte på eiendom Gbrn.56/739, Tverrlia II. Klagene omhandler høyde på hytte og oppstugu, tomtens beskaffenhet og antall etasjer. Saken har pågått siden desember 2005, og det har ikke kommet til enighet mellom partene. Nes kommune har vært på befaring ved eiendommen ved flere anledninger, og de nødvendige oppmålinger er sist utført i uke 3, Forhold til overordna plan: Reguleringsplan for Tverrlia II plan id: er og har vært gjeldene siden tidlig utbyggingsfase på 2000 tallet. Vurderingene i denne saken er gjort med bakgrunn i bestemmelsene, bred praksis og tolking av tilsvarende bygg i nærområdet til Gbnr. 56/739-45/741. For denne bestemte saken har det vært viktig å vurdere byggesøknad, nabobemerkninger og igangsettingstillatelse opp mot ferdig etablert hytte. Tolking og skjønnsmessig vurdering må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men så lenge mål og rammene for et prosjekt er innenfor gjeldene reguleringsplaner legger kommunen til grunn at byggeskikk og «trender» forandrer seg med årene. Eiendom Gbnr: 56/739 har gjennom igangsettingstillatelse fått godkjent bygg med oppstugu med mønehøyde maks 560 cm over topp grunnmur (pkt. 3.2 i reguleringsplan for Tverrlia II). Reguleringsplanen setter krav om maks grunnmurshøyde til 100 cm over gjennomsnittlig planert terreng. Videre er det i byggesøknad søkt om inntil 2 etasjer med bruksareal, samt kjeller/ inngang under målverdig høyde. Bruksareal for hytta er 159,9 m2. Det er i igangsettingstillatelsen (pkt.2) gitt vilkår utover reguleringsbestemmelsene for området, dette gjelder høydeforskjell mellom hytte på 56/741 og 56/ 739 (nabohytte). «Plassering av omsøkte bygg «i plan og høyde» skal være si samsvar med godkjente tegninger. Dette innebærer blant annet at gulvnivå i hovedplan ligger 1,2 m høyere enn gulvnivå hos nabo på Gbnr. 56/741» Miljøkonsekvenser: Ingen kjente Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen kjente Økonomiske konsekvenser: Ingen kjente 8

9 Vurdering: Denne saken har gått over lang tid og det har vært behov for en gjennomgang av de enkelte momentene i saken for å kunne trekke de nødvendige slutninger. Under følger liste over punkter i saken som nå er drøftet: 1. Klage på byggesak, samt ivaretagelse av klagers punkter i igangsettingsvedtak 2. Antall etasjer og høydemål herunder mønehøyde 3. Klagers ivaretagelse 1. Klage på byggesak, samt ivaretagelse av klagers punkter i igangsettingsvedtak Solvang byggeprosjekt AS som opprinnelig var ansvarlig søker for Line og Arild Iversen (tiltakshaver) sendte i des. 05 inn byggesaken til Nes kommune, med tilhørende nabovarsel. Gjennom nabovarsel kommer det inn bemerkninger vedr. plassering av hytte på tomt, forholdet mellom skjæring/ fylling og møneretning. I opprinnelig prosjekt var hytte tenkt plasser på planert tomt/ oppfylt tomt, (fig 3 og 5). Under saksbehandling blir forholdet med hyttas plassering vurdert opp mot reguleringsbestemmelsens krav om arealtilpasning av tomt. (hensyn til omgivelsene). Det opprettes korrespondanse mellom ansvarlig søker, tiltakshaver og kommunen for å se på nye løsninger med tomtetilpasninger for å imøtekomme de ulike interessene. Ut fra det «tegningssettet» som blir endelig i byggesøknaden gjøres det store tilpasninger (fig 4 og 6), noe som også gjenspeiles i igangsettingstillatelsen fra kommunen datert Figur 3 Fasade mot nord: Terrengsnitt viser at hytta tenkes fylles opp på eksisternede terreng, Nes kommune

10 Figur 4 Fasade mot nord: Terrengsnitt viser skjæring innenfor vanlig norm med 60/ 40 skjæring/ fyllingsforhold. Disse tegningener legger til grunn høydeforskjell mellom hytte 56/739-56/741 på 120 cm. Differansen på dagens plassering vil da vise at hytta er plassert 63 cm høyere en tegning viser. Samtidig gjøres det oppmerksom på at hytta er trukket i østlig rettning, noe som vil kunne kompensere noe for høydedifferansen. Nes kommune Figur 5 Fasade mot øst. Tomt tenkes fylt opp på mer eller mindre eksisterende terreng. Merk terrengkoter. Nes kommune

11 Figur 6 Fasade mot øst. Terrengkoter viser vesentlig senkning i terrenget fra første innsendte byggesøknad. Ut fra terrengsnitt viser tegning en senking på ca 2 meter fra opprinnelig innsendt tegning. I igangsettingstillatelsen som ble gitt for 56/739, ble det mest sannsynlig satt vilkår som skulle imøtekomme naboprotester, og kommunens samlete vurdering om tilpasning av hytteprosjektet til omgivelsene og tomtens beskaffenhet. På bakgrunn av at dette, ble det satt vilkår om at gulv i Iversens (56/739) hytte ikke skulle ligge høyere en 120 cm over Wassbergs (56/741) gulv innvendig hytte. Dette forholdet er målt, og dagens differanse er 183 cm mellom de to hyttene. Kommunen var i sin tid på befaring i anleggsperioden, og innvilget å heve grunnmuren med 50 cm fra godkjente tegninger. Dette som følge av faglig råd fra entreprenør. Entreprenør og ansvarlig søker var usikre på hva slags konsekvenser en ytterligere senkning av tomt på 50 cm kunne gjøre med stabiliteten til de gjenværende massene i bakkant av hytte. De faglige rådene ble lyttet til fra saksbehandler på denne tida, og det ble gitt anledning til å øke høyden på grunnmuren med 50 cm. Dette forholdet er en endring i forhold til allerede godkjent igangsettingstillatelse. Endring av igangsettingsvedtak eller endringer av innsendt byggesøknad vil i de fleste tilfeller kunne innvilges av kommunen. I de saker der det har vært naboprotester i søknadsprosessen vil alltid slike endringer blir sendt ut på høring til naboer. Kommunen vil i alle tilfeller ha mulighet til å avvise klager, men i de fleste tilfellene vil dialog løse de fleste potensielle nabokonflikter. I denne saken har det ikke kommet inn endringsmelding på at man ønsket å heve grunnmur med 50 cm. Denne endringen burde også vært nabovarslet. Det er heller ikke fattet vedtak utover at det er gitt muntlig godkjennelse på heving av grunnmur. Dette er uheldig, og endringen burde vært krevd nabovarslet, skriftlig endringsmelding med tilhørende skriftlig vedtak på imøtekommelse av søknad. Kommunen ville uansett ha kunne innvilget den omsøkte endringen. Men ser i ettertid at det ville oppfattes som mer korrekt saksbehandling dersom saken hadde blitt tatt til behandlet etter ordinær saksprosedyre. 11

12 2. Antall etasjer På hytte Gbnr: 56/739 er det søkt om følgende: Mønehøyde 560 cm over topp grunnmur, oppstugu og inntil 2 etasjer. Inngang i kjeller skal ikke ha målverdig høyde, det vil si under 189 cm i høyde. Reguleringsplanen åpner for hytter på inntil 560 cm og oppstugu der hvor det er egnet. Kommunens tidligere vurdering med at det kan tillates oppstugu på denne hytta samsvarer med tidligere praksis på nabohytter. Videre står det i reguleringsplanen pkt. 3.1 at det kun kan tillates hytter i en etasje. Dette betyr at reguleringsbestemmelsene både gir muligheter for å bygge oppstugo iht. høydemål, og samtidig begrenser muligheten til å bygge hytte over flere etasjer, herunder trapping av hytte i terrenget. Nes kommune har bred praksis med å tillatte bygging av oppstugo, og i den forbindelse også tillate bruksareal i oppstugo delen. Samtidig er det forskjeller på å bygge en hytte over 2 fulle etasjer, og tillate at kun deler av hytta har bruksareal i hems eller oppstugoløsning. Reguleringsplanen opererer med to type høydemål, 560 cm som er forbeholdt hytter med hems og oppstugo. Og 500 cm som er forbeholdt hytter uten oppstugo eller hemsløsning. Det har ikke vært praksis at kommunen utøver et restriktivt skjønn i bruk av de ulike høydemålene. Det vil si at selv i bratt skrående terreng er det innvilget bygging av hytter med maks mønehøyde 560 cm. I nærområde til hyttene 56/739 og 56/741 er det innvilget flere hytter med mønehøyde 560 cm. Vurdering på om det skal være tillatt med bruksareal i oppstugu har også vært fritt tolket i Nes kommune. Slik praksis var da denne saken ble behandlet i år 2006, var at man tillot hytter med bruksareal i oppstugo, så lenge man forholdt seg til mønehøyde på maks 560 cm. For hytte 56/739 er det søkt om bruksareal i 2 etasje, dvs. hytte med i utgangspunkt 2 etasjer. Dette er innvilget gjennom igangsettingsvedtak. Etter gjennomgang av høyder og innsendte søknader foreligger det ingen brudd på reguleringsplanen vedr. høyder eller tellende areal i oppstugu på hytte 56/739. Hytta er for ordenskyld målt inn etter befaring i uke 3, og kontrollmål viser at oppstugu er 560 cm over toppgrunnmur til topp jorddekke tak, og således bygget innenfor reguleringsplanens bestemmelser. Inngangspartiet i kjeller til hytte 56/739 har vært vurdert ved flere anledninger. Hytta er utformet slik at man går inn i underetasjen (se figur 2). I dette inngangspartiet er høyden 189, dette for å omgå bestemmelsen som sier at rom som har høyde under 189, ikke skal regnes som tellende areal. I denne hytta er dette utført gjennom at man har satt opp «falsk himling» på deler av kjelleretasjen. Dette har Nes kommune påpekt at ikke er godt nok, og hele etasjen skal himles ned før ferdigattest kan utstedes. I praksis har denne hytta pr i dag tellende areal i underetasje, hovedetasje og i oppstugo. Dette harmonerer ikke med reguleringsbestemmelsene eller praksis for området. Mål utvendig er innenfor reguleringsplanens bestemmelser, både på gjennomsnittlig synlig grunnmur og topp mønehøyde. Dette betyr at så fort himling i kjelleretasje senkes til under målbart areal, eller at man gjør andre justeringer slik som gjør underetasje om til boder, og eks. lager nytt inngangsparti i hovedetasje, vil ferdigattest kunne utstedes. 12

13 3. Klagenes ivaretakelse Siden starten har hytte 56/739 vært gjenstand for diskusjon i forhold til både utforming og beliggenhet. Det er viktig å se helheten om hva som er gjort fra alle parters sider, for å prøve å imøtekomme både klager, tiltakshaver og kommunens bestemmelser i dette tilfellet. Så lenge hyttas utforming bygges innenfor reguleringsbestemmelsene i forhold til høyde, etasjer og utforming så er kommunes igangsettingstillatelse ivaretatt. Videre er det gjort betydelige tilpasninger av tomt både i høyde og plasseringer fra opprinnelig prosjekt. Slik hytta i dag er plassert, er den senket i terrenget med ca. to meter i bakkant (se fig. 4 og 6), i forhold til opprinnelige planer. Hytta er også trukket nærmere skjæring. Man ser også at avstand til grense mellom 56/739-56/741 er økt med ca. en meter fra godkjente tegninger datert Eiendommene ligger i et regulert hyttefelt som har vært bygget ut fortløpende. Dialog mellom naboer og bygningsmyndighet er viktig for å sikre og ha god dialog om plassering av bygg, og valg av løsninger. Så lenge bygg som søkes oppsatt forholder seg til gjeldene krav i reguleringsplan, må kommunen ta høyde for at utbyggernes ønske om løsninger og estetikk forandrer seg med tida. Videre må naboene ta innover seg at alle hyttene og tomtene i Tverrlia II mer eller mindre grad ligger østvendt. Dette kan gjøre at utsikt og soltilgang kan forringes ved utbygging av nabotomter. Dette er ikke alene god nok grunn til at kommunen ikke kan godkjenne oppføring av bygg innenfor planbestemmelsene, selv om det går på bekostning av eksisterende bebyggelse. Konklusjon Etter vurdering og gjennomgang av alle saksdokumenter vedr. hytte 56/739, kan ikke kommunen se at det er gjort feil, eller krenkelser av hverken Igangsettingstillatelse, eller reguleringsplanens bestemmelser for Tverrlia II. Men det er viktig å presisere at det fortsatt gjenstår vilkår i igangsettingstillatelsen som ikke er oppfylt. Dette gjelder spesielt høyde i inngangsparti, som det på befaring har vist seg å ha høydemål over 189 cm fra gulv til tak, altså målbar høyde. Videre kan man i ettertid se at valg av løsning på inngangsparti burde vært gjennomgått på en bedre måte, da vilkår som tillater ikke målverdig høyde i inngangsparti i beste fall er lite praktisk for de som skal bruke hytta. Men også at det utad kan fremstå som noe uheldig at det visuelt ser ut som om det tillates hytter i flere etasjer. I igangsettingstillatelsen er det stilt krav til maks høydedifferanse mellom hyttene gjennom vilkår, dette er imidlertid ikke oppfylt. Kommunen kan imidlertid innvilge endringer underveis i byggeperioden, men det er vanlig at dette gjøres som en endringsmelding noe som gir naboer mulighet til å uttale seg gjennom at det sendes nabovarsel. I byggeprosessen ble det fra Nes kommune innvilget å øke grunnmurshøyde med 50 cm, ut fra faglige begrunnelser fra entreprenør. Dette har ført med seg at også gulvet inne i hytta er økt med 50 cm. Ut fra gjennomgang av saken så må man tolke denne muntlige tillatelsen som at saksbehandler ikke kjente godt nok til vilkår i igangsettingstillatelsen, og derav innvilget økning av grunnmur uten å se konsekvensene for at dette gikk utover vilkår om maks 13

14 høydeforskjell mellom de to hyttene. Denne feilen er vurdert opp mot de tilpasninger som samlet er gjort for å ivareta nabo i prosjektet. Kommunen er av den oppfatning at hensynet til nabo er ivaretatt gjennom de tilpasninger som er gjort med senkning av tomt og hytte fra de tidligste innsendte tegninger. Videre hadde kommunen hatt mulighet til å godkjenne en eventuell søknad om endring av beliggenhet på tomt eller hytte så lenge det bygges innenfor gjeldene reguleringsplan. Naboprotester er imøtekommet slik kommunen ser saken. Dette ut fra begrunnelse om at hytta på tomt 56/739 er senket fra opprinnelig innsendte byggesøknad. Hytta er videre bygget innenfor gjeldene reguleringsplan for området. Forholdet som går på antall etasjer vil bli videre fulgt opp fra kommunens side, med frist Rådmannens innstilling: Kommunen er av den oppfatning at hensynet til nabo er ivaretatt gjennom de tilpasninger som er gjort, med både plassering av hytte og senkning av hytte i terrenget. Viktigheten av at hytta er bygget innenfor gjeldene reguleringsplan gjør at dersom hytteeier følger opp de gjenstående merknader fra befaringsnotat og igangsettingstillatelse vil saken anses som sluttbehandlet. Videre må naboene ta innover seg at alle hyttene og tomtene i Tverrlia II mer eller mindre grad ligger østvendt. Dette kan gjøre at utsikt og soltilgang kan forringes ved utbygging av nabotomter. Dette er ikke alene god nok grunn til at kommunen ikke kan godkjenne oppføring av bygg innenfor planbestemmelsene, selv om det går på bekostning av eksisterende bebyggelse. I medhold av Plan og bygningslovens 20-1 og 21-4 opprettholdes tidligere gitte igangsettingstillatelse og klager tas ikke til følge. 14

15 25/13 38/8 og 39/2,4,11,12,21 Gullingsrudodden - Søknad om konsesjon Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 38/8, 39/2, 4,11.12, 21, 76 Saksbehandler: Anne Borchgrevink Alu 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Konsesjonssøknad signert Verdivurdering. Saksopplysninger: Frode Skaret søker konsesjon på eiendommen /8, 39/2, 39/4, 39/11, 39/12, 39/21 og 39/76 «Gullingsrudodden» med tilhørende campingplass av Leif Liodden. Eiendomsoverdragelsen er konsesjonspliktig, med unntak av /76 som er regulert til fritidsbebyggelse, jf. Konsesjonsloven 4, 1. ledd, pkt. 3. Eiendommen /76 skal ikke følge med i salget. Søker eier og driver eiendommen /2, 37/34, 37/49, 77/4, 88/9 og 88/38 «Skaret nedre». Forhold til overordna plan: Eiendommen ligger hovedsakelig innenfor LNF området i regulerings- og kommuneplan, med unntak av Liodden Camping som er regulert til næring, men ikke skilt ut med eget gårds- og bruksnummer. Vurdering: Arealet til eiendommen /8, 39/2, 39/4, 39/11, 39/12 og 39/21 «Gullingsrudodden» er fordelt som følger; 19 da dyrka jord 10 da innmarksbeite 674 da produktiv skog 1684 da annet markslag Arealet til eiendommen /2, 37/34, 37/49, 77/4, 88/9 og 88/38 «Skaret nedre» er fordelt som følger; 50 da dyrka jord 15

16 28 da innmarksbeite 646 da produktiv skog 1176 da annet markslag Bakgrunn i lovverket: Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jfr. Konsesjonsloven 1. Kommunens rolle er å utøve lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonal politikk. Det er i tillegg et kommunalt ansvar å følge Jordlovens føringer for bruksstrukturen ved behandling av konsesjonspliktige overdragelser av landbrukseiendommer. Jordlovens formålsbestemmelse fordrer at ressursene disponeres slik at en får en tjenlig og variert bruksstruktur. Konsesjonsloven skal tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljø, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen Konsesjonsloven 9 omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer og får spesiell relevans for denne saken. Til fordel for søker skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Prisvurdering Prisen for landbrukseiendommen er vurdert til kr , inkl. det gamle steinfjøset som er om ombygd til serveringssted i 1999, men ekskl. Liodden Camping. Liodden Camping med 8 enkel utleiehytter, ca. 60 oppstillingsplasser, kiosk, vaskerom og sanitæranlegg er i verditaksten for eiendommen verdsatt til kr , noe som kan synes å ikke være urimelig ut fra den informasjonen kommunen sitter på om mulig inntjening fra campingplasser. Kommune har i sin prisvurdering kommet til at en pris på kr samsvarer med eiendommens ressursgrunnlag og de føringer loven setter; prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Hensynet til bosetting Eiendommen er en odelseiendom, og dermed hviler det boplikt på eiendommen. Eiendommen er beliggende 7 km. fra Nesbyen sentrum med nærhet til RV7, og er befart

17 Eiendommen har et våningshus fra 1953, som er i god stand. Eiendommen kjøpes som tilleggsjord til eiendommen /2. Det er da naturlig å kreve upersonlig boplikt (eiendommen skal ha fast bosetting, men dette kan være i form av utleie). Ved oppfyllelse av upersonlig boplikt vil ervervet ivareta hensynet til bosetting. Ervervets driftsmessige løsning Ervervet forventes å gi drifts- og miljømessige fordeler da ervervet bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål om større og mer rasjonelle driftsenheter. Overdragelsen vil styrke driftsgrunnlaget på eiendommen «Skardet nedre». Søkers egnethet Søker er utdannet tømrer og har eid og drevet eiendommen «Skaret nedre» i åtte år. Søker anses som skikket til å drive eiendommen. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Eiendommen forventes brukt på samme måte som i dag, så hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet betraktes å være oppfylt. Konklusjon Søknad om konsesjon på erverv av eiendommen /8, 39/2, 39/4, 39/11, 39/12 og 39/21 «Gullingsrudodden» anbefales innvilget med visse vilkår, jfr. Konsesjonsloven 11 «Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme.». Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9 innvilges Frode Skaret konsesjon på erverv av eiendommen /8, 39/2, 39/4, 39/11, 39/12 og 39/21 «Gullingsrudodden». Konsesjonstildelingen gis med følgende vilkår; - Upersonlig boplikt på eiendommen oppfylles. - Driveplikten skal oppfylles ihht. Jordlovens 8. Prisen for eiendommen er oppgitt til kr

18 26/ Forslag til detaljregulering på Lyseren, 86/30, 61/7, 58/48 m.fl. Førstegangsbehandling Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: Saksbehandler: Jeanette Kaspersen 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Forslag til plankart, datert Forslag til planbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Temakart, frisiktsone avkjørsel offentlig veg, datert Temakart, prinsippskisse for vann og avløpsanlegg, datert Notat fra Imer as vedrørende uttalelse av eksisterende avløpsanlegg, datert Kopi av merknader Dokument i saka: Forslag til plankart, datert Forslag til planbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Temakart, frisiktsone avkjørsel offentlig veg, datert Temakart, prinsippskisse for vann og avløpsanlegg, datert Notat fra Imer as vedrørende uttalelse av eksisterende avløpsanlegg, datert Kopi av merknader Saksopplysninger: På vegne av Tom Klype og Arvid Majormoen har Hallingkonsult AS utarbeidet og fremmet forslag til detaljreguleringsplan for deler av eiendommene gbnr. 86/30, 61/7, 58/48 med flere. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse og tilhørende infrastruktur i tråd med gjeldende kommuneplan for Nes kommune. Det er et ønske at planarbeidet skal resultere i en helhetlig plan som viser eksisterende og fremtidig utnyttelse av område. Planområdet omfatter eksisterende regulert området for fritidsbebyggelse, samt to mindre nye områder for bebyggelse som er lagt inn i kommuneplanens arealdel og som ikke er detaljregulert fra før. Det er ikke forventet at planen medfører vesentlig ulempe for miljø og samfunn og det stilles derfor ikke krav til planprogram. 18

19 Det er om lag 30 fradelte tomter allerede i planområdet og i tillegg foreslås det å legge inn 76 nye. Lyseren ligger i Nes Nordmark vest for Nesbyen, på fjellplatået mellom Nesbyen og Tunhovd. Adkomst til planområdet skjer fra fv Det er om lag 20 min fra Nesbyen sentrum, videre er det om lag 19 km til Nesbyen alpinsenter og 15 km til Langedrag Naturpark. Planområdet ligger nordøst for seterlaget Lyseren og planområdet er om lag 340 daa stort. I vest grenser planområdet til eiendommen gbnr 78/76 og i sør grenser det til eiendommene gbnr 102/1 og 65/5. Øvrig planavgrensning skjer i tråd med kommuneplanens grenser. Lyseren er et gammelt seterlag og området har derfor varierende bebyggelse med alt fra gamle seterhus til nye høystandard hytter. Det er noe sau på beite i området, men den tradisjonelle seterdriften er avviklet i området. Området ligger på høydekote fra 910 m.o.h. i sør til høyeste punkt i nord på ca. 995 m.o.h. Deler av området er skogkledd med hovedsakelig bjørkeskog, med noe innslag av furu og gran. Deler av planområdet er hogd ut, men her er det satt igjen noe furu og lauvskog slik at området ikke fremstår snauhogd. Vinterstid kjøres det skiløyper gjennom området og disse leder ut i omfattende løypenett med muligheter for skiturer av ulik lengde. Det kjøres opp løyper i helger og i ferier, og man kan bl.a. gå til Trondrudmarka/Nattenområdet eller følge Eventyrløypa som er skiløypen fra Geilo til Norefjell. Sommerstid er det gode turmuligheter i nærområdet, det er mulighet for fiske og bading i nærområdet og det er tilgang på småviltjakt hos enkelte grunneiere. Videre er vegnettet velegnet som sykkelstier. Området fremstår derfor som godt tilrettelagt for fysisk aktivitet for ulike aldersgrupper igjennom hele året. Forhold til overordna plan: Foreslåtte arealbruk er i samsvar med gjeldende kommuneplan. Store deler av foreslått planområde er allerede regulert av privat detaljreguleringsplan med planid Det innsendte planforslaget erstatter gjeldende reguleringsplan for området, og sistnevnte foreslås utgått ved en eventuell egengodkjenning av innsendte planforslag. Miljøkonsekvenser: Etter naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene for naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer for utøvelse av offentlig myndighet. Det innebærer at vedtak som endrer bruk eller medfører inngrep skal vurderes etter prinsippene i 7. Vurderingene som er gjennomført baserer seg bl.a. på søk i offentlige databaser og benyttelse av relevant litteratur og forarbeider. Det vises til planbeskrivelsens punkt 2.8 og 2.11 i sin helhet I databaser er det ikke gjort relevante funn som antas å ha påvirkning for dette planarbeidet. Det er funn av karplanter på myr sørøst for planområdet, men dette antas ikke å ha noen negativ effekt på grunn av planarbeidet. Det er videre et elgtråkk et stykke unna planområdet som ei heller anses negativt berørt. Når det gjelder føre-var prinsippet i 9 er administrasjonens oppfatning av det skal tillegges liten vekt når man vet at tiltaket ikke kan antas å ha særlig negativ effekt for mangfoldet. 19

20 Naturmangfoldlovens 10 gir hjemmel for å se på samlet belastning for økosystemet og formålet er å forhindre forvitring av landskap, økosystemer, naturtyper eller arter. Man har vurdert det slik at ved å regulere området vil dette ikke gi store konsekvenser for økosystemet forutsatt at man tar nødvendige hensyn under byggesaksbehandlingen. Dette for å ta tilstrekkelige hensyn til avrenning og avløp. Når det gjelder 11 som omhandler kostnader ved miljøforringelse så er det slik at store deler av området er detaljregulert til bebyggelse. Det er ikke aktuelt å se på alternativ plassering for planområdet da dette allerede er tatt i bruk og overordnet plan har avsatt området til bebyggelse. Når det gjelder lovens 12 som omhandler miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder så har dette området egne renseløsninger og man skal tilkobles eksiterende renseanlegg. Man finner ikke at det er konflikt mellom hensyn som skal ivaretas iht naturmangfoldlovens og forslaget til detaljreguleringsplan. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldloven anses oppfylt. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen aktuelle Økonomiske konsekvenser: Det foreligger ingen kjente økonomiske konsekvenser for Nes kommune i forbindelse med planforslaget. Vurdering: BARN OG UNGES INTERESSER Planforslaget får ingen direkte konsekvens for arealer som i dag er benyttet særskilt til lek og opphold for barn og unge. Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til store friluftsområder, med skiløyper vinterstid (vist som hensynssone i arealplankartet) og fiske, bade, turgåing og sykkelmuligheter sommerstid. Tiltakshaver har også ytret ønske om å legge til rette for at gjengrodde beitetråkk kan ryddes noe opp og gjøres tilgjengelig for fotturer. Det er ikke grunnlag for å sette krav om ytterligere tilpasning er for barn og unge da vi anser deres interesser som godt ivaretatt. STØY Det er ikke satt krav om støyvurdering i området. Det er biltrafikk langs vegen som representerer støykilde for området. Under anleggsperioden vil det i tillegg bli støy fra anleggsmaskiner, men det er ikke forventet at dette vil bli så omfattende at det utløser behov for ytterligere kartlegging. FORURENSNING Det er ikke noen kjent problematikk på dette feltet innenfor planområdet. Avløpsvann skal renses skikkelig og de fremtidige avløp skal tilknyttes eget felles avløpsanlegg. Allerede opparbeidet område for avløp skal fortsatt benyttes. Videre stilles det krav at overvann i området blir skikkelig håndtert. Dette må fremkomme i vann og avløpsplanen som skal utarbeides. 20

21 LANDBRUK Lyseren er altså et gammelt seterlag, men det er ingen aktiv seterdrift der per i dag. Det er sau på beit i området. Ser man på digitale markslagskart kan det se ut som om klassifiseringen ikke stemmer helt med arealet slik det fremstår. Det er ikke noe form for dyrket mark innenfor området, ei heller dyrkbar mark. Disse områdene er igjengrodd med lauvskog. Planen påvirker derfor ikke landbruksområder negativt. KULTURMINNER Buskerud fylkeskommune befarte området i 2005 og ønsker ikke å foreta ny registrering i forbindelse med dette planarbeidet. ROS- ANALYSEN Innenfor planområdet går det en bekk med årsikker vannføring. Bekken har sitt utspring fra Svartevatnet og bekken renner midt igjennom planområdet. Bekken har normalt sett lav vannføring, men den kan bli stor i perioder med mye nedbør. Bekken har stort nedslagsfelt. Det er derfor satt byggegrense på 50 meter til bekken. Bekken ligger i et bekkedrag og på grunn av høydeforskjeller til nye hyttetomter er flomfaren vurdert til å være liten. Det som kan være vel så viktig å ivareta i planområdet, er at overflatevannet håndteres fornuftig og dette må vurderes nøye i vann og avløpsplanen. Det er ikke vurdert at området er særskilt utsatt for rasfare. Det er ikke kjent at det har gått skred i området av noe slag. For øvrig vises det til egen ROS-analyse for planområdet. Denne analyse viser ikke at det er særskilte forhold som krever gjennomføring av tiltak i området, annet enn at det forutsettes god håndtering av overflatevann i planområdet. TRAFIKK Planforslaget legger opp til om lag 70 nye tomter innenfor området. Planlegger har lagt til grunn rapporter fra Østlandsforskning og Transportøkonomisk institutt som omhandler bruken av fritidsboliger og hvilken trafikk dette genererer. Det vises til planbeskrivelsens punkt 3.7 som viser hvorledes man har kommet til at ved forutsatt full utbygning vil trafikkøkning tilsvare en økt årsdøgntrafikk (ÅDT) på 8-9. Til sammenligning er det oppgitt at ÅDT ved fv. 214 på strekningen er 950. Det legges derfor til grunn at området ikke utløser behov for tiltak. VANN- OG AVLØPSPLAN På oppstartsmøte ble det orientert fra kommunen at det ved levering av planforslag skal innleveres vann- og avløpsplan. Til dette planforslaget er det mottatt en vurdering fra Imer AS på hvorledes man ser for seg at dagens renseanlegg kan utvides. Det er per i dag ikke innlevert vann og avløpsplan i henhold til det kommunen forventer. Vi har allikevel valgt å ta inn planen og fremme den for politisk behandling slik at planprosessen kan komme i gang, mens vann og avløpskonsulent (med tilstrekkelig godkjenning) utarbeider en vann og avløpsplan. Det forutsettes at denne VA-planen foreligger før saken skal behandles politisk 2. 21

22 gang. Videre forutsettes det fra kommunen at man ikke legger opp til enkeltstående brønner til den enkelte tomt for uttak av vann, men at man finner gode fellesløsninger for dette. INNKOMNE MERKNADER Det er mottatt 4 merknader fra offentlige myndigheter i forbindelse med varsel om oppstart. Det er ikke fremkommet merknader fra private eller andre berørte. Det vises til planbeskrivelsens punkt 4.1 i sin helhet der innkomne merknader er kommentert i planforslaget og det gjengis ikke her. Administrasjonen kommenterer Mattilsynets innspill kort: Vi forutsetter at mattilsynets kommentarer ivaretas i vann og avløpsplanen. Drikkevannskilder skal sikres ved inngjerding eventuelt låsbart kumlokk. Det er ønskelig med fellesløsning på vann, og enkeltbrønner tillates ikke med bakgrunn i faren for at brønnene påvirker hverandre under boring/trykking/bruk. Administrasjonen har i dag ikke tatt stilling til hvor mange enheter som skal dele hvert anlegg, da dette må fremkomme i vann og avløpsplanen. Det er ikke ønskelig med løsninger på vannforsyningen som får en unaturlig oppdeling fordi man ønsker å omgå krav til godkjenning fra mattilsynet. Dette vil bli vurdert ved innlevering av vann og avløpsplanen. REGULERINGSBESTEMMELSENE I forbindelse med oppstartsmøte ble det gitt klare signaler fra kommunen at man forventet at det i reguleringsbestemmelsene ble utarbeidet ulike bestemmelser for de ulike tomtene. Dette fordi man ønsker at tomtene skal ha en grundig vurdering i forhold til byggbarhet, høyder på bebyggelse, utnyttelsesgrad osv. Vi ønsker at tomens beskaffenhet skal speiles i bestemmelsene. Videre ønsker man som hovedregel at kommuneplanens bestemmelser følges, og at man ved fravikelse fra overordnet plan har en saklig grunn for fravikelsen. Videre ble det også satt krav til at bygg ikke skal bli liggende i silhuett. Administrasjonen ser at våre krav stort sett er fulgt opp i reguleringsbestemmelsene, og vi finner det positivt at man har ulike bestemmelser for de ulike tomtene. Når det gjelder reguleringsbestemmelsene finner vi grunnlag for å foreslå noen mindre endringer. I punkt 1.1 Område for fritidsbebyggelse. Her er det for noen tomter foreslått at anneks/uthus/garasje kan være opptil 60 m² og for resterende er arealet satt til 50 m². Vi finner ikke årsak til at man ønsker disse såpass store og vi finner ei heller grunnlag for å fravike kommuneplanens bestemmelser. Vi foreslår derfor at maks areal BYA for anneks/uthus/garasje settes til 40 m². Videre har kommuneplanen bestemmelser om høyde på synlig grunnmur på inntil 0,7 meter. I planforslaget er det satt at dette kan være 1,0 meter uten at man finner grunnen til at dette er ønskelig. Administrasjonen ser det hensiktsmessig å følge kommuneplanens bestemmelse her og det foreslås derfor endring på dette punkt for alle bygg innenfor planen. 22

23 Når det gjelder hyttens utseende er det ønskelig med fasader som ikke fremstår for ruvende og det er utfordrende å finne gode løsning med tverrloft/oppstugu. Kommuneplanens bestemmelse i punkt sier at tverrloft/oppstugu ikke skal rage ut over hyttas veggliv. Administrasjonen mener det er grunnlag for å fravike dette i planen. Slike løsninger får gjerne en dominerende fasade og vi mener det er hensiktsmessig å tilrettelegge for at fasade kan brytes noe opp. Det er videre gitt klare signaler fra næringen selv om at kommuneplanens bestemmelser på dette punktet er for strenge, og vi ser at det med fordel kan imøtekommes noe her. Vi foreslår derfor at tverrloft/oppstugu kan tillates inntil 1 meter ut fra hyttas veggliv, og videre er det ønskelig at man ikke lar tverloftet/oppstugu gå helt ut i endevegger og vi ønsker derfor at reguleringsbestemmelsene korrigeres noe på dette punktet. Takvinkel ønskes endret til grader som er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser. Takvinkel på inntil 38 grader er etter vårt skjønn for bratt og vil virke veldig stort og ruvende. Tomt H 25 og tomt H 26 er tomter på 0,7 daa og mindre enn øvrige tomter i området. Disse tomtene ligger nokså inneklemt i planens nordvestlige område og har fått en lang og smal utforming. Administrasjoner foreslår at disse tomtene tas ut av forslaget da vi ønsker at tomtene skal være noe større. Rådmannens innstilling: I medhold av plan og bygningslovens 12-10, og vedtar teknisk utvalg å legge forslag til detaljreguleringsplan for Lyseren gbnr. 86/30, 61/7, 58/48 med flere til offentlig ettersyn. Dette forslaget skal erstatte gjeldende plan for Lyseren del av gnr 61 bnr 7 og gnr 58 og bnr 48 for deler av området (planid ) som foreslås opphevet ved endelig vedtak (egengodkjenning) av dette planforslaget. Forslag til detaljreguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: 1) Reguleringsbestemmelsenes gis følgende endringer: A) Punkt 1.1 GRAD AV UTNYTTING/BEBYGGELSEN endres til: Max BYA for anneks/uthus/garasje i området endres til 40 m² i tabellens 3 rader der dette er oppgitt. Tverrloft tillates ikke satt nærmere kortvegg enn 1 meter. Det tillates utstikk utenfor hyttas veggliv med inntil 1 meter. Synlig grunnmur skal ikke overstige 0,7 meter Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 30 grader. B) Punkt 1.1 UTFORMING 3.og 4. setning endres til: Det skal nyttes mørka avdempa tjære- eller jordfarger, eller naturlig grånende utvendig på bygningene. Hovedbygg skal oppføres med saltak, med takvinkel mellom 22 og 30 grader. C) Punkt 1.1 GJERDER, FLAGGSTENGER, PORTALER M.V. 2.setning endres til: Gjerdet skal være laget av ski-/hongard, skal ha mørke jordfarger og høyde på 1,1 meter. 23

24 D)Punkt 1.3 Område for vannforsyning siste setning endres til: Området skal gjerdes inn. D) 7 REKKEFØLGEKRAV endres til: 1. setning utgår Ny setning tilføres: Før det blir gitt igangsettingstillatelse skal aktuelt vegnett minimum frem til tomt være opparbeidet og veg skal ha brukstillatelse. 2) Det skal tegnes adkomstpiler til tomtene på arealplankart. 3) Det skal tegnes snuplass/vendehammer ved tomt T 14 og tomt H 29. 4) Godkjent vann og avløpsplan skal foreligge før forslaget til detaljreguleringsplan kan 2.gangs behandles politisk. 5) Tomt H 25 og H 26 tas ut av planforslaget. 24

25 27/13 Adressering - skiltstolper i fjellområdene Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: ---/L32 Saksbehandler: Jan Børre Øien 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg. Vedlegg: Ingen. Dokument i saka: Ingen. Saksopplysninger: Det har blitt ytret ønske om grønnlakkerte skiltstolper i fjellområdene, slik det er i Natten og Tverrlie. Dette gjelder skiltstolper for adressering. I og med at dette vil medføre en merkostnad, tas saken opp i Teknisk utvalg. Det vil være behov for ca. 550 skiltstolper i fjellområdene. Merkostnaden pr stolpe vil bli ca. kr = kr 170. Til sammen blir merkostnaden kr 170 x 550 = kr Det meste av skiltingen vil bli utført av Nes kommune sommeren 2013 og Forhold til overordna plan: Ingen. Miljøkonsekvenser: Flere vil mene at dette vil bli noe penere. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Ekstrautgift på ca. kr Vurdering: I Natten og Tverrlie var det meningen å sette opp vanlige galvaniserte skiltstolper, men velforeningene protesterte. Noen ville ha trestolper og treskilt, men Nes kommune sa nei til dette pga. dårlig holdbarhet og leselighet. Som et slags kompromiss ble det satt opp galvaniserte skiltstolper som var lakkert mørk grønn. Det har ikke vært noen negative tilbakemeldinger på disse lakkerte stolpene. 25

26 Et alternativ er å la veistyrer / velforeninger / grunneiere ta merkostnaden, dersom de ønsker lakkerte stolper. Men dette medfører noen ulemper: - Det blir komplisert å administrere for Nes kommune. Noen vil ha lakkerte stolper og andre ikke. Og hvem skal betale for hvilke stolper? - Det vil bli en noe tilfeldig blanding mellom lakkerte og ulakkerte stolper. På denne bakgrunn vil det være greiest med enten eller. Et annet alternativ kan være å kreve at hele hytteområder skal ha like skiltstolper, og at den/de som ønsker lakkerte stolper må ta merkostnaden for hele hytteområdet. Avgrensningen av hytteområdene bestemmes av Nes kommune. Rådmannens innstilling: Alternativ 1: Teknisk utvalg går inn for å benytte lakkerte skiltstolper i fjellområdene. Alternativ 2: Teknisk utvalg går inn for å benytte ulakkerte skiltstolper i fjellområdene. 26

27 28/13 Nye veinavn for adressering, del 1 - høring Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: ---/L32 Saksbehandler: Jan Børre Øien 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg. Vedlegg: Ingen. Dokument i saka: 34 Nye veinavn for adressering, del 1 - høring 33 Adressering - skiltstolper i fjellområdene 32 Kommentarer til foreslåtte navneendringer på vegnavn - Jordesli, Tømmermannstølen og Bostjernlia 31 Veinavn for adressering - Syningset og Lyseren 30 Vegnavn vedr. Bostjernlia 29 Vegnavn Gire mfl 28 VEINAVN I TRONDRUDMARKA - tilleggsmail 27 VEINAVN I TRONDRUDMARKA 26 Forslag til vegnavn på Fekjan (veg 112) 25 Forslag til vegnavn på Liaset 24 Navneforslag for veinavn på Buvasstølan og Valdresli 23 Nye veinavn for adressering i Nes nordmark (gjelder veg 70) 22 Nye veinavn for adressering i Nes Nordmark 21 Veinavn i Trondrumarka. 20 Nye Veinavn for adressering i Trondrudmarka og Jordesli 19 Vegnavn i Liemarka 18 Forslag til vegnavn på Liaset 17 Nye veinavn for adressering - Liamarka 16 Veinavn i Trondrudmarka 15 Nye veinavn for adressering i Liamorkje 14 Forslag til nye vegnavn Gire Påverud og Saupeset A1 13 Forslag til navn på veg 150: Fladalsvegen 12 Nye veinavn for adressering, Nes østmark 11 Nye veinavn for adressering, Garnåsmorkje 10 Nye veinavn for adressering; kunngjøring 27

28 9 Nye veinavn for adressering, Syningset og Lyseren 8 Nye veinavn for adressering Fekjan - Brynhildstølen. 7 Nye veinavn for adressering Gire, Påverud og Saupeset 6 Nye veinavn for adressering i Nes Nordmark 5 Nye veinavn for adressering 4 Nye veinavn for adressering på Bøgaset og Venelie. 3 Nye veinavn for adressering i Trondrudmarka og Jordesli. 2 Nye veinavn for adressering i områdene omkring Imlan, Myte og Buhovd. 1 Nye veinavn for adressering i Liamorkje Saksopplysninger: Den ble det kunngjort at Nes kommune ønsket forslag til navn på ca. 150 veier i fjellområdene. Kunngjøringen ble gjort i Hallingdølen og på Nes kommune sin hjemmeside. I tillegg ble seks personer / veistyrer tilskrevet. Fristen for navneforslag ble satt til Det kom inn ca. 58 navneforslag. Veinavnene skal nå ut på høring frem til Etter sommerferien blir det sak til Teknisk utvalg, som skal vedta veinavnene. Veiparsellene er nummerert fra 1 til 152 slik som vist på kart på Nes kommunes hjemmeside: Forhold til overordna plan: Ingen. Miljøkonsekvenser: Ingen. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Adresser gjør det enklere å finne frem. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Vurdering: I denne omgang (del 1) tas til behandling de veier hvor det er kommet inn navneforslag. Dette for å få vedtatt en del veinavn slik at adressering og skilting kan starte i fjellområdene til høsten. FORSLAG TIL VEINAVN OG SKRIVEMÅTE STÅR ETTER VEINUMMERET (1 150): LIAMARKA 1. Tovasslivegen. 2. Heimstølvegen. 3. Mortetjernvegen. 4. Venelivegen. 5. Krørvegen. 28

29 7. Kvitevasslivegen. 8. Lauvhovdvegen. 9. Dypilvegen. 10. Fjølasetvegen. 11. Båtstjernlivegen. 12. Samfetvegen. 13. Raudtjernvegen. 14. Leinenattvegen. 15. Tverrlivegen. 15B. Kråkehaugvegen. Fra bommen ved Øyvatn og til Kråkehaugen (Vassfartoppen), endres veinavnet fra Liamarkvegen til Kråkehaugvegen. Kommentarer Til 8) Forslaget var Lauvhøvdvegen. Må benytte Lauvhovdvegen da det foreligger navnevedtak fra Statens kartverk. Til 10) Her er det to forslag. Det ene har Fjølasetvegen på hele strekningen. Det andre forslaget har Kroksetvegen på nørdre del og Fjølasetvegen på søre del. Foreslår Fjølasetvegen på hele. Til 11) Forslaget var Bostjernlivegen. Må benytte Båtstjernlivegen da det foreligger navnevedtak fra Statens kartverk. Til 12) På kartet skrives navnet Sandfet, men det er ikke gjort navnevedtak hos Statens kartverk. TRONDRUDMARKA 40. Driftevasshøgde. 41. Åkrefjellvegen. 42. Blåshaugvegen. 43. Bakkervegen (fra kryss 4 og sydover). 44A. Nølemannvegen (fra kryss 6 og østover). 44. Nystølberget. 45. Kulusetvegen. 46. Trollsetlie. 47. Trollsethaugen. 48. Storhalle. 49. Jordeslivegen (går til Timmermannstølen). 50. Trondrudmarka (går til kryss 2, Jordeslivegen). 50A. Båtstjernlie (fra kryss 1 til Midtre Båtstjern). 50B. Grårova (fra kryss 5 og sydvestover). Kommentarer Til 44) Alternativt forslag var Bankvegen, som kommer av at DNC / DNB har hytter innerst i denne vegen. Til 50) Alternativt forslag var Nystølvegen. Dette er et godt navn, men det er mange Nystøler i Nes og ellers i Hallingdal. Trondrudmarka er mer entydig. 29