Har du rett til avgangsvederlag ved høy alder eller sviktende helse?

Transkript

1 Nr. 1/2018 (juni 2018) Har du rett til avgangsvederlag ved høy alder eller sviktende helse? Advokat MNA Thomas Flo Haugaard, Virkeadvokatene Den siste tiden har jeg mottatt flere henvendelser fra erfarne agenter som vurderer å si opp eller allerede har sagt opp sine agenturavtaler på grunn av høy alder eller sviktende helse. Flere av dem har samme spørsmål: Har jeg egentlig krav på avgangsvederlag når jeg selv sier opp avtalen? Én av henvendelsene kom fra en agent for en utenlandsk møbelprodusent. Agenten skal gå av med pensjon fra årsskiftet, og hadde derfor sagt opp agentavtalen. I forbindelse med oppsigelsen hadde hun nevnt noe om avgangsvederlag, men fikk da høre fra sin hovedmann at dette er noe hun ikke ville få. Agenten lurte på om dette var riktig - har hun virkelig ikke krav på avgangsvederlag når hun går av med pensjon? Agenten fortalte ingenting om hvorvidt det foreligger en skriftlig avtale mellom henne og hovedmannen, og hvilket lands rett som kommer til anvendelse. Her er det uansett verdt å merke seg at reglene om avgangsvederlag i norsk rett er basert på et EUdirektiv, slik at reglene er relativt like i hele EU- /EØS-området. For enkelthetens skyld baserer jeg derfor mitt svar på norsk rett. Problemstillingen er altså om en agent som går av med pensjon, og dermed sier opp agenturavtalen, har krav på avgangsvederlag. Utgangspunktet etter agenturloven 30 er at retten til avgangsvederlag tapes dersom agentens selv sier opp avtalen. Det følger imidlertid av bestemmelsens første ledd nr. 2 at dette ikke gjelder dersom bakgrunnen for oppsigelsen er «alder, sykdom eller lignende forhold», og disse forholdene «ikke [gjør det] rimelig å kreve at agenten skal fortsette sin virksomhet». Dersom dette vilkåret er oppfylt består retten til avgangsvederlag. Det å gå av med pensjon innebærer altså i seg selv ikke at retten til avgangsvederlag består. Det må være «alder, sykdom eller lignende forhold» som gjør at det ikke er rimelig å kreve at agenten skal fortsette sin virksomhet. Det betyr at vurderingen er konkret og skjønnsmessig, og at det blant annet er relevant å se hen til agentens alder på det tidspunktet avtalen ble inngått, og hvilke tidsperspektiver partene hadde på det tidspunktet, jfr. forarbeidene (Ot. prp. nr. 49 ( ) vedlegg 1. Av nevnte forarbeider fremgår det at oppnådd pensjonsalder «ikke alltid uten videre vil være tilstrekkelig» for at retten til avgangsvederlag består. I forarbeidene uttales det videre at det er vanskelig å komme med momenter eller veiledning for den konkrete avgjørelsen. Etter det jeg er kjent med foreligger det heller ikke rettspraksis som er egnet til å belyse spørsmålet i særlig grad. Siden spørsmålet fra agenten ikke var mer spesifikt, er det vanskelig å foreta noen konkret vurdering av om hennes rett til avgangsvederlag er i behold. Men

2 grovt sett kan det vel tilføyes at dersom oppsigelsen skyldes at man som følge av alder ikke lenger er i stand til å ivareta sine forpliktelser etter avtalen på en tilstrekkelig måte, burde dette tilsi at retten til avgangsvederlag er i behold. Dersom det dreier seg om sykdom, og dette kan dokumenteres, burde det være relativt enkelt å legge til grunn at det ikke er rimelig å kreve at agenten fortsetter sin virksomhet, slik at retten til avgangsvederlag er i behold. Hva om agenten for eksempel sykmeldes 50 % mer eller mindre varig? Er dette nok til å kunne si opp avtalen og beholde retten til avgangsvederlag? Også her må det avgjørende være om det er rimelig å kreve at agenten fortsetter sin virksomhet. Lar det seg fint gjøre i 50 % er det neppe grunnlag for avgangsvederlag og motsatt. Nødvendiggjør avtaleforholdet «fullt trøkk» og en innsats som ikke lar seg gjennomføre i 50 %, er det neppe grunn til å nekte agenten avgangsvederlag. En annen sak er at hovedmannen i en slik situasjon kanskje ikke finner det naturlig å fortsette avtaleforholdet, og derfor selv sier opp avtalen. I så fall vil retten til avgangsvederlag være i behold. En særlig interessant problemstilling oppstår i situasjoner hvor agenten har flere hovedmenn, og en halvering av arbeidskapasitet gjør at agenten for eksempel må si opp én av avtalene, mens hun kan opprettholde de andre avtalene hun har inngått. Har hun da krav på avgangsvederlag? Også her bør det etter mitt syn være grunnlag for avgangsvederlag. Vurderingen av om det er rimelig å kreve at agenten fortsetter sin virksomhet må nemlig knyttes opp til den enkelte avtale. Denne vurderingen kan slå ulikt ut for den enkelte avtale, og det kan ikke være slik at det alltid må være enten/eller. Agenten bør kunne redusere omfanget av den totale arbeidsbelastningen, og dermed bestemme seg for hvilke avtalerelasjoner som videreføres og hvilke som sies opp. Etter sin ordlyd forutsetter 30 at avtalen mellom hovedmannen og agenten er personlig. Et aksjeselskap kan naturligvis ikke bli gammelt eller sykt. Men her må det være klart at en agent som har organisert sin virksomhet i et aksjeselskap også må kunne påberope seg sviktende helse, sykdom og alder. Dersom innehaveren spiller en så sentral rolle i utførelsen av agentarbeidet at det i praksis blir som om virksomheten drives av vedkommende personlig, bør organiseringen av virksomheten ikke ha noen betydning for spørsmålet om avgangsvederlag. Et annet resultat ville etter mitt syn fremstått som både tilfeldig og urimelig. Selv om retten til avgangsvederlag er i behold etter 30, er det ikke dermed sagt at agenten har krav på utbetaling av et beløp. Hva agenten eventuelt har krav på må da vurderes etter den vanlige regelen om avgangsvederlag i agenturloven 28. Agenturavtaler som reguleres av utenlandsk rett Advokat MNA Thomas Flo Haugaard, Virkeadvokatene I forhandlinger med en utenlandsk hovedmann risikerer man at hovedmannen krever at avtaleforholdet skal reguleres av den lovgivning som gjelder i hovedmannens hjemland, og at tvister skal løses for domstolene i dette landet. Det kan også tenkes at hovedmannen ønsker at dette skal skje i et tredjeland. Hvilke konsekvenser har dette for agenten, og hva bør man gjøre? Dersom partene blir enige om at agenturavtalen skal reguleres av utenlandsk rett og at tvister skal avgjøres av utenlandske domstoler, innebærer dette at mulighetene for å nå fram med sine krav blir mindre og at prosessen blir tyngre. Dersom partene i en tvist om for eksempel avgangsvederlag ikke blir enige, vil man måtte engasjere en advokat hjemmehørende i det aktuelle landet som kan bistå. Dette vil fort bli kostbart. Virkeadvokatene vil kunne bistå med å forsøke

3 å oppnå en minnelig løsning også i slike saker, men vil ikke kunne bistå ved en rettssak i utlandet. I så fall vil man heller ikke kunne nyte godt av de gunstige timeprisene Virkeadvokatene opererer med på det forretningsjuridiske området. I tillegg kan den utenlandske jussen og prosessen være fremmedartet, i hvert fall utenfor EØSområdet. Slike usikkerhetsmomenter kan bidra til at man rett og slett ikke forfølger rettmessige krav. Dersom man er i forhandlinger med en utenlandsk hovedmann som ønsker å få inn ovennevnte bestemmelser om fremmed lovvalg og verneting, bør man gjøre det man kan for å forhandle seg vekk fra dette. Dersom man ikke lykkes, vil man måtte vurdere om det allikevel er verdt risikoen. En alternativ strategi kan være å jobbe som agent for hovedmannen uten skriftlig avtale. Så lenge man kan dokumentere at man fungerer som agent for vedkommende er det ikke nødvendig med en skriftlig avtale. Dersom det ikke er inngått en skriftlig avtale som regulerer spørsmålet om lovvalg og verneting, må dette spørsmålet løses etter de alminnelige lovvalgsreglene. Disse reglene tilsier at søksmål skal avgjøres etter det lands lovgivning hvor kontraktsforholdet har sterkest tilknytning. I agentforhold vil det som den klare hovedregel være det landet der agenten driver sitt virke som agent. Norsk rett skal da legges til grunn, og rett verneting, det vil si hvilken domstol som skal behandle saken, vil være i den rettskrets agenten driver sin virksomhet fra. Selv om man skulle ende opp med en agenturavtale som inneholder bestemmelser om fremmed lovvalg og verneting, kan man allikevel ha et visst vern gjennom den norske agenturloven. Det følger nemlig av lovens 3 at en «bestemmelse som etter loven er ufravikelig, kan ikke settes til side til skade for handelsagenten eller den handelsreisende gjennom en avtale om at fremmed rett skal anvendes på forholdet, dersom rettsforholdet uten lovvalgsavtalen ville bli å bedømme etter norsk rett.» Agenturloven inneholder en rekke ufravikelige bestemmelser blant annet bestemmelsene om avgangsvederlag. Siden det avgjørende etter bestemmelsen er hvor rettsforholdet vil bli bedømt uten bestemmelsen, vil spørsmålet avgjøres av nevnte alminnelige lovvalgsregler. Dette betyr at det som den klare hovedregel ville være norsk rett som skulle vært lagt til grunn, noe som igjen betyr at de ufravikelige bestemmelsene i agenturloven vil få anvendelse. En utenlandsk domstol må derfor respektere de ufravikelige bestemmelsene i den norske agenturloven, noe som gir en viss trygghet for agenter i internasjonalt farvann. Hva vil dere at vi skal skrive om? Vi inviterer leserne av Agentnytt til å komme med forslag til temaer vi kan skrive om, enten det handler om juss eller annet av betydning for din hverdag som agent. Har du tips eller innspill ber vi om at du sender en e-post til advokat Haugaard på tfh@virke.no. Internasjonalt - rapport fra IUCAB 2018 i Torino Advokat MNA Henrik Renner Fredriksen, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS Det årlige møtet i IUCAB (Internationally United Commercial Agents and Brokers) og den Nordiske Agentføderasjonen ble i år avholdt i Torino mai. Fra Virke stilte leder av Agentrådet, Ole Kristian Bull, og advokat Henrik Renner Fredriksen

4 (Advokatfirmaet SGB Storløkken). Advokat Thomas Flo Haugaard fra Virke ble dessverre forhindret fra å delta i årets møte. Under IUCABs møte er det et delegasjonsmøte (Delegates Meeting) der alle representantene deltar. I tillegg gjennomføres egne møter for advokatene fra de ulike landene og et eget Secretarial Meeting. Advokat Fredriksen deltok på advokatmøtet (Legal Working Group, LWG), der han også har fungert som Virkes representant siden han sluttet i Virke for halvannet år siden. Dette var hans siste møte i LWG, og advokat Haugaard tar nå over stafettpinnen. Meeting. Advokat Haugaard jobber mye med dette temaet i Virke, og skulle holdt et innlegg om emnet. I hans fravær holdt advokat Fredriksen presentasjonen som Haugaard hadde utarbeidet. For øvrig ble det diskutert en rekke andre interessante saker under Delegates Meeting, samt at de mer ordinære foreningspunkter ble behandlet (valg, budsjett etc.). Ole Kristian Bull sitter som kjent i styret i IUCAB (ExCom), og sto ikke på valg denne gangen. Du kan lese mer om IUCAB-møtet her: Neste års møte i IUCAB avholdes i Valencia i månedsskiftet mai/juni. I det Nordiske møtet, som alltid avholdes i forbindelse med IUCAB-møtet, var det svært interessante diskusjoner. De nordiske landene står samlet i IUCAB, noe som sikrer oss en veldig god posisjon i IUCAB. Årsmøte i IEAF Fra Delegates Meeting på Hotel Golden Palace i Torino. Blant temaene som ble diskutert i møtet var GDPR (General Data Protection Regulation) og ny relevant rettspraksis fra nasjonale domstoler og EU-domstolene. Blant annet kom det fram at Sveriges øverste domstol (Högsta Domstol) har avsagt dom i en sak der en svensk eneforhandler hadde krevd avgangsvederlag etter analogi fra den svenske agenturloven. Retten kom til at det ikke var grunnlag for en slik analogi, og avviste dermed kravet om avgangsvederlag. Dette er i tråd med norsk Høyesteretts konklusjon i den såkalte Webasto-saken fra Advokatene i LWG diskuterte også EU-domstolens avgjørelse i den såkalte Coty-saken vedrørende selektiv distribusjon og mulighetene for å regulere adgangen til salg på internett. Årets møte i IEAF (Import- og eksportagenters forening) avholdes tirsdag 26. juni 2018 kl Møtet avholdes i Virkes lokaler, etterfulgt av middag på restaurant Tjuvholmen Sjømagasin i Oslo. Påmeldingen til møtet og middagen er dessverre stengt. Dersom du ikke har mottatt innkalling med agenda ber vi om at du gir beskjed om dette til advokat Haugaard på tfh@virke.no. Neste utgave av Agentnytt Neste utgave av Agentnytt kommer i løpet av høsten Inntil da ønsker vi våre lesere en strålende sommer! GDPR står høyt på dagsorden i hele Europa i disse tider, og var også tema under Delegates

5 Ansvarlig utgiver: Redaktør: Thomas Flo Haugaard Innholdet i de juridiske artiklene i Agentnytt er kun en informasjonstjeneste fra Virke. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Leseren av Agentnytt bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid innhente faglig bistand i konkrete saker. Virke har ikke ansvar for informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig, og kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle tap som måtte oppstå som følge av at noen benytter seg av informasjonen som fremkommer i Agentnytt.