ASKER OG BÆRUM TINGRETT

Transkript

1 ASKER OG BÆRUM TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr.: i Asker og Bærum tingrett, Sandvika TVI-AHER/1 Dommer: Tingrettsdommer Edvard Os Saken gjelder: Tvist vedrørende rettighetene til domenenavnet webasto.no, betaling av fakturakrav. Motkrav om avgangsvederlag/erstatning etter oppsigelse av eneforhandleravtale, og erstatning etter hevning. Webasto AG Advokat Arne Seemann Berg mot Kolberg Caspary Lautom AS Advokat Carl-Christian Wishman

2 DOM Saken gjelder krav fra Webasto AG (heretter Webasto) mot Kolberg Caspary Lautom AS (heretter KCL) om overføring eller sletting av domenenavnet webasto.no, samt om betaling for fakturerte vareleveranser. Saken gjelder i tillegg motkrav fra KCL om avgangsvederlag eller erstatning etter oppsigelse av en eneforhandlerkontrakt, og erstatning for uberettiget hevning av kontrakten. 1. Fremstilling av saken Webasto er hjemmehørende i Tyskland. Selskapet ble etablert i 1901 og er leverandør av drivstoffbaserte varme- og komfortprodukter til bl.a. biler og båter. Webasto er et kjent varemerke på verdenbasis innen sin bransje. Selskapet omsatte i 2010 for ca NOK 15 milliarder, har ca 8500 ansatte, og er representert på alle kontinenter. KCL holder til i Asker. Selskapet ble etablert i Virksomheten omfatter import og distribusjon engros av industriprodukter m.v.. Selskapet selger til forhandlere, som igjen selger til sluttbrukere. KCL har ca 80 ansatte og omsatte i 2010 for ca NOK 260 millioner. I november 1957 inngikk Webasto og KCL avtale om at KCL for egen regning skulle representere Webasto som eneforhandler i Norge. Webasto hadde ingen forhandler i Norge forut for dette. Etter kontraktens ordlyd kan den sies opp med tre måneders varsel og heves med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger viktig grunn. Kontrakten har ingen bestemmelse om avgangsvederlag eller sluttoppgjør ved kontraktens opphør. Partene samarbeidet i over 50 år. I denne perioden markedsførte KCL Webasto i Norge og bygde opp et forhandlernett. De senere år har KCL omsatt Webasto produkter for i snitt ca NOK 35 millioner per år. I 2001 opprettet KCL en hjemmeside. Domenenavnet - webasto.no - ble registrert hos NORID med KCL som rettighetshaver. Hjemmesiden var i det vesentlige en norsk kopi av den tyske hjemmesiden til webasto. KCL bar alle kostnadene forbundet med opprettelse og drift av hjemmesiden. Sommeren 2010 ga Webasto uttrykk for at de ønsket å si opp avtalen med KCL og engasjere en ny distributør for selskapets produkter i Norge. Den 02. september 2010 møttes partene på initiativ fra Webasto. Formålet med møtet var å finne ut hvordan partenes langvarige samarbeide skulle avsluttes. På møtet ble en rekke forhold tatt opp, bl.a. fremgår av referatet at KCL skyldte Webasto ca NOK 4 millioner for leverte varer, og at KCL ville betale for disse så snart Webasto bekreftet at de ville kjøpe tilbake KCLs varelager til innkjøpspris ved utløpet av oppsigelsesperioden. Verdien av varelageret ble av TVI-AHER/1

3 KCL anslått til ca NOK 4,3 millioner. Etter møtet ble det ikke levert flere varer fra Webasto til KCL. I korrespondansen som fulgte, påpekte Webasto at de hadde tilbudt KCL å fortsette som distributør på ikke-eksklusiv basis og at de hadde sagt seg villige til å vurdere tilbakekjøp av varelager som ikke var eldre enn 18 måneder. I forhold til uoppgjorte fakturakrav, ble det påpekt at KCL hadde gitt uttrykk for at kravene ikke ville bli betalt, og at dette ga Webasto rett til å heve avtalen. KCL krevde på sin side en bekreftelse på at hele varelageret ville bli kjøpt tilbake, før de ville betale regningene fra Webasto. Ved brev av 17. september sa Webasto opp avtalen med KCL med virkning fra 31. desember s.å. Partene kom ikke til enighet om hvordan avtaleforholdet skulle avsluttes og fakturaene fra Webasto ble ikke betalt. Den 27. september hevet Webasto avtalen med umiddelbar virkning. Omtrent samtidig inngikk Webasto avtale med firmaet HellaNor som forhandler av Webasto i Norge. I brev av 18. oktober fremmet Webasto krav om at all bruk av domenet webasto.no skulle opphøre og at autentiseringskoden til domenet oppgis, slik at domenet kunne flyttes til en annen innehaver. KCL svarte at de var eier av domenet. Deretter parkerte de domenet. Webasto spurte da om KCL var villig til å overføre domenet. I brev av 02. november svarte KCL at eierskapet til domenet ikke ville bli endret før Webasto kom opp med et uttømmende sluttoppgjør for over 50 år med merkevarebygging av Webasto i Norge. Ved stevning til Asker og Bærum tingrett av 10. november krevde Webasto overføring eller sletting av domenet. KCL tok til motmæle i tilsvar av 09. desember. I brev av 09. desember ble så KCL varslet om inkasso på grunn av uoppgjorte fakturakrav på til sammen ,98 Euro. Ved prosesskrift av 12. januar 2011 brakte Webasto fakturakravene inn i saken. Ved prosesskrift ( motsøksmål ) av 11. juli fremmet så KCL krav om avgangsvederlag og erstatning fra Webasto. Hovedforhandling ble avholdt i Asker og Bærum tingrett den 24. og 25. august, med den bevisførselen som fremgår av rettsboken. 2. Saksøkerens påstandsgrunnlag 2.1. Domenespørsmålet KCL har fått bruke domenet webasto.no i egen interesse, som ledd i markedsføring. For Webasto var denne bruken i orden så lenge KCL var selskapets forhandler. Etter samarbeidets opphør har ikke lenger KCL rett til benytte varemerket, eller forhindre at Webasto gjør det. Som innehaver av varemerket kan Webasto kreve at domenet enten overføres til den Webasto måtte utpeke, eller slettes. Dette må anses som en stilltiende forutsetning for at KCL i utgangspunktet fikk opprette domenet med varemerket til TVI-AHER/1

4 webasto. Det er ikke tilstrekkelig at KCL har parkert domenet. Det forhindrer Webasto eller den Webasto måtte utpeke i å benytte webasto.no som domene. KCL kan ikke kreve kostnadene forbundet med opprettelse og drift av domenet dekket. Nettsiden ble benyttet i KCLs interesse, for å kanalisere søk etter Webasto til KCL. Kostnadene utgjør markedsføringsutgifter som KCL selv må dekke, jf kontraktens 5. Subsidiært godtas NOK som nødvendige kostnader til opprettelse og drift av domenet Fakturakravet Fakturakravet på til sammen 544,104,98 EURO med tillegg av forsinkelsesrenter er ubestridt. Det bestrides at KCL har krav som kan benyttes til motregning Kravet om avgangsvederlag Analogisk anvendelse av agenturloven Det foreligger en gyldig oppsigelse av partenes avtale. Det er ikke grunnlag for analogisk anvendelse av agenturloven 28. Det er ikke eksempler i rettspraksis på at agenturloven er gitt analogisk anvendelse på eneforhandlerforhold. De beskyttelseshensyn som ligger bak agenturlovens regel om avgangsvederlag gjør seg ikke gjeldende i saken. Det foreligger heller ingen spesielle forhold i saken som tilsier avvik fra rettspraksis på området. Kontraktsforholdet mellom Webasto og KCL var et eneforhandlerforhold. KCL har som eneforhandler handlet i egen regning og hatt en betydelig fortjeneste i den perioden kontraktsforholdet varte. KCL har hele tiden vært en selvstendig og uavhengig bedrift, som selv har betalt for markedsføringen av Webasto i Norge. KCL har videre en betydelig omsetning med produkter fra andre leverandører og har aldri stått i noe avhengighetsforhold til Webasto. Heller ikke styringen som har vært utøvd fra Webastos side i forhold til KCLs arbeide med produktene fra Webasto, integrasjoen i markedsføringsapparatet til Webasto, eller den innsats KCL har gjort for å innarbeide merket på det norske markedet, herunder i form av opparbeidelse av know-how blant forhandlere, kursvirksomhet, typegodkjenning av produkter, håndtering av garantisaker, kan lede til at agenturloven anvendes. KCL har dermed ikke krav på avgangsvederlag. Subsidiært, dersom agenturloven kommer til analogisk anvendelse, følger det av agenturloven 29 at KCL likevel ikke kan kreve avgangsvederlag. Dette fordi betalingsmisligholdet fra KCL ga Webasto hevningsgrunnlag. Atter subsidiært bestrides at KCL kan kreve et avgangsvederlag tilsvarende ett års brutto omsetning. Vederlag i agenturloven 28 sikter til agentens provisjon. I den grad det tilkjennes avgangsvederlag må dette beregnes med utgangspunkt i KCLs netto tap ved bortfall av avtalen. Videre må det ved en eventuell utmåling hensyntas at KCL har fått et TVI-AHER/1

5 nytt - om ikke like bra - tilsvarende produkt gjennom sin avtale med Eberspächer, sparte utgifter, m.m Alminnelige obligasjonsrettslige regler Det er ikke grunnlag for å tilkjenne avgangsvederlag eller erstatning for opparbeidet goodwill etter alminnelige obligasjonsrettslige regler. Det fordrer rettsbrudd fra Webastos side, hvilket ikke foreligger. Rimelighet er ikke i seg selv rettsgrunnlag for et slikt krav. Alminnelige berikelsesprinsipper kommer ikke til anvendelse. Subsidiært bestrides at KCL har oppfylt sin bevisbyrde og påvist noe økonomisk tap som følge av oppsigelsen. Allerede fra hadde KCL et fullt operativt samarbeide med Eberspächer om produkter som konkurrerer med Webasto Kravet om erstatning for urettmessig hevning Hevningen av avtalen den var berettiget. Generelt kreves lite før betalingsmidlighold gir hevningsgrunnlag. Kontraktens 7 oppstiller viktig grunn som vilkår for hevning. Terskelen for å heve er dermed noe senket i forhold til det som følger av alminnelige regler. På hevningstidspunktet forelå massivt betalingsmislighold fra KCLs side. Forfalte fakturakrav utgjorde ca EURO. I tillegg var det levert varer for ca EURO, hvor forfallstidspunktet ikke var kommet. Hensett KCLs opptreden og uttalelser kunne mislighold forventes også for disse kravene (antecipert mislighold). KCL hadde ingen motkrav og kunne ikke holde tilbake betalingen i påvente av at partene eventuelt ble enige om tilbakekjøp av varelageret, noe Webasto ikke var forpliktet til. Webasto hadde på sin side varslet hevning som mulig konsekvens av den manglende betaling. Etter at leveransene til KCL ble stanset som følge av betalingsmislighold, hadde KCL i tillegg behov for å få satt i gang den nye forhandleren i Norge så raskt som mulig, slik at man fikk varer ut i markedet. Webasto hadde derfor hevningsgrunnlag overfor KCL. Under enhver omstendighet kunne Webasto nekte å levere nye varer til KCL i den aktuelle perioden, dvs fra hevningen den og til utløpet av oppsigelsesperioden den Dette som følge betalingsmisligholdet. Noen plikt til å godta kontant salg hadde Webasto ikke. I den grad det oppsto omsetningstap for KCL i denne perioden, var det derfor selvforskyldt. Noe grunnlag for erstatningskravet foreligger dermed ikke. Atter subsidiært gjøres gjeldende at KCL ikke har oppfylt sin bevisbyrde i forhold til å påvise et tap som følge av hevningen. Det kan ikke legges til grunn at KCL ville oppnådd sitt salgsbudsjett uten hevningen, og det er etter bevisførselen ikke dokumentert eller mulig å vite noe om hvor mye varer de hadde trengt for å møte etterspørselen. Det er i det hele tatt vanskelig å mene noe om tallene de har presentert Saksøkerens påstand I domenespørsmålet: TVI-AHER/1

6 Prinsipalt: Kolberg Caspary-Lautom AS pålegges å overføre domenenavnet webasto.no til den Webasto AG måtte utpeke innen to uker etter rettskraftig dom. Subsidiært: Kolberg Caspary-Lautom AS pålegges å slette registreringen av domenenavnet webasto.no innen to uker etter rettskraftig dom. I domenespørsmålet motkravet: Webasto AG frifinnes. I pengekravspørsmålet: Kolberg Caspary-Lautom AS dømmes til å betale Webasto AG ,25 EURO med tillegg av lovens morarente av ,98 EURO fra 01. januar 2011 til betaling skjer. I pengekravsspørsmålet motkravet: Webasto AG frifinnes. I alle tilfeller: Kolberg Caspary-Lautom AS dømmes til å betale Webasto AG sakens omkostninger med tillegg av rente fra forfall til betaling skjer. 3. Saksøktes påstandsgrunnlag 3.1. Domenespørsmålet Det bestrides ikke at Webasto er et varemerke som tilhører selskapet Webasto, og som ikke kan brukes i næringsvirksomhet uten samtykke fra Webasto. KCL hadde i utgangspunktet lovlig adgang til å benytte domenet. Kort tid etter at avtaleforholdet ble avsluttet, fjernet KCL enhver henvisning til Webasto på sine hjemmeside og domenet ble parkert. KCL har derfor aldri misbrukt varemerket. Sletting eller fjerning av domenet fordrer misbruk, jf varemerkeloven 59. KCL eier domenet. Så lenge domenet er parkert foreligger ikke misbruk. KCL kan da ikke pålegges å overføre eller slette det. Ettersom KCL ikke lenger representer Webasto, har imidlertid ikke selskapet noen interesse i domenet lenger. KCL er derfor villige til å overføre eller slette domenet mot dekning av kostnadene de har hatt til opprettelse og drift av domenet. Kravet er oppad begrenset til NOK , hvorav ca NOK kan dokumenteres. De aktuelle kostnadene omfattes ikke av kontraktens 5. Den aktuelle hjemmesiden var ikke et markedsføringsmiddel for KCL. Det hadde KCL allerede, gjennom henvisningen til Webasto på KCLs egne hjemmesider. Webasto-siden ble opprettet etter pålegg fra Webasto, som ville fremstå likt over hele verden. KCLs forutsetning for å ta disse kostnadene, var at KCL skulle være Webastos representant. Når denne forutsetningen bortfalt, har KCL krav på å få kostnadene dekket TVI-AHER/1

7 Noen stilltiende avtaler eller forutsetninger om overføring eller sletting av domenet ved opphør av partenes avtaleforhold er ikke dokumentert og har ikke vært synbare for KCL Fakturakravet Selve fakturakravet bestrides ikke. Noen plikt for KCL til å betale dette foreligger imidlertid ikke ettersom kravet er gjort opp ved motregning i deler av de krav KCL har mot Webasto, jf nedenfor Kravet om avgangsvederlag Analogisk anvendelse av agenturloven 28 Avtalen som ble inngått mellom partene i 1957 fremstår som en eneforhandleravtale hvor KCL for egen regning gis enerett til å forhandle Webastos produkter i Norge. Kontrakten ble aldri endret, men må tolkes i lys av utviklingen i avtaleperioden. Det aksepteres at Webasto hadde rett til å si opp kontrakten med 3 måneders varsel. KCL reagerer imidlertid på at dette skjedde uten forvarsel. Opplysningene om at dette ville skje slo ned som en bombe hos selskapet i juli KCL har krav på avgangsvederlag etter analogisk anvendelse av agenturloven 28. Det har skjedd en rettsutvikling de siste 40 årene som gjør at det i dag skal mindre til før man tilkjenner avgangsvederlag enn det som var situasjonen på 70- og 80-tallet. En rekke konkrete forhold tilsier at agenturloven anvendes i denne saken: Partene har hatt en langvarig kontraktsforhold. I løpet av avtaleperioden ble partene nært knyttet sammen. KCL ble en integrert del av Webastos internasjonale salgsapparat. Innenfor KCL ble det bygget opp en egen Webastoavdeling som sysselsatte omkring 15 årsverk. Webasto er en sterk internasjonal merkevare, og det ble gitt sentrale pålegg om prissetting, markedsføring og produktoppfølgning. Webasto bestemte i stor utstrekning hvordan KCL skulle utføre sine oppgaver i det norske markedet. Også den interne organiseringen i KCL ble påvirket, herunder hvordan KCL skulle forholde seg til norske bilimportører. Produktene til Webasto er komplekse tekniske innretninger. De fordrer en vesentlig tettere integrasjon med leverandøren enn for eksempel hygieneartikler. Webasto har tilført KCL teknisk kompetanse, som KCL igjen har tilført det norske markedet gjennom oppbyggingen og opplæring av et forhandler nett med ca 40 forhandlere. Forholdet mistet i løpet av avtaleperioden preget av å være et eneforhandlerforhold. KCL ble i stor utstrekning underlagt Webasto og forholdet lignet etter hvert så mye på et agentforhold at det er grunnlag for analogi. Rimelighet trekker i samme retning. Når Webasto skiftet ut KCL med Hellanor, kom sistnevnte til dekket bord. KCL har gjennom årene tilført Webasto nye kunder, sørget for at TVI-AHER/1

8 produktene er vel innarbeidet på markedet, og bygget opp et teknisk kompetent nettverk av forhandlere. Forhandlerne har Hellanor nå tatt over. Denne tilførte know-how og goodwill vil Hellanor og Webasto tjene på å i flere år fremover. KCL har krav på kompensasjon for det KCL har bygget opp og etterlater seg. Noe annet er grovt urimelig. Når det gjelder avgangsvederlagets størrelse, anføres prinsipalt at vederlaget skal tilsvare ett gjennomsnittlig års brutto omsetning. Dette gir et vederlag i størrelsesorden NOK 35 millioner. Subsidiært anføres at det kun skal foretas en viss skjønnsmessig, rimelighetsjustering for varekostnaden. Atter subsidiært kreves et vederlag tilsvarende ett gjennomsnittlig års brutto fortjeneste. Med en årsomsetning på ca NOK 35 millioner og et dekningsbidrag på 40 %, gir dette et krav på ca NOK 14 millioner Alminnelige obligasjonsrettslige regler Subsidiært gjøres gjeldende at KCL har krav på erstatning for den goodwill selskapet har bygget opp for Webasto i Norge etter alminnelige obligasjonsrettslige regler, dvs basert på alminnelige berikelsesprinsipper og en bred rimelighetsvurdering. Erstatning kan og bør tilkjennes på dette grunnlaget. Resultatet blir ellers svært urimelig Kravet om erstatning for urettmessig hevning Hevningen som Webasto foretok den var urettmessig. Det er ikke omtvistet at KCL holdt tilbake betalingen for mottatte varer. KCL var imidlertid villig til å betale dersom varelageret ble kjøpt tilbake. KCL ville ikke risikere å sitte igjen med et varelager som man ikke hadde mulighet til å omsette etter utløpet av oppsigelsesperioden. Dette ble klart tilkjennegitt overfor Webasto forut for hevningen. KCL fikk heller aldri noe varsel om at Webasto vurderte å heve avtalen. Derimot fikk KCL et tilbud per e-post den om tilbakekjøp av varelaget med svarfrist til dagen etter. KCL ba da om fristutsettelse for å behandle dette i styret den Det var ingen ting som tilsa at det hadde noen betydning for Webasto om man ventet noen dager på en slik avklaring. Partene var i forhandlinger om avviklingen av et mer enn femtiårig samarbeid og Webasto risikerte ikke noe slik situasjonen var, ettersom de aktuelle varene allerede var levert og det ikke ble foretatt ytterligere leveranser. Det var derfor oppsiktsvekkende at Webasto hevet kontrakten dagen før styrebehandlingen. Da forelå ikke hevningsgrunnlag. KCL har krav på erstatning for sitt økonomiske tap som følge av hevningen. Prinsipalt anføres at tapsberegningen må ta utgangspunkt i den omsetningen KCL hadde av produkter fra Webasto i perioden oktober til desember i 2009, sammenhold med den tilsvarende omsetningen i samme periode i I 2009 utgjorde denne omsetningen ca NOK 11,2 millioner, i 2010 drøye NOK 4 millioner. Omsetningssvikten var dermed på ca NOK 6,6, mill. Hensyntatt et dekningsbidrag på 40% gir dette et tap på ca NOK 2,7 millioner TVI-AHER/1

9 Subsidiært anføres at KCL uten hevningen ville oppnådd den budsjetterte årsomsetningen for 2010 på NOK 35 millioner. Som følge av hevningen ble årsomsetningen kun ca NOK 31 millioner. Omsetningssvikten utgjorde dermed NOK 4 millioner. Med et dekningsbidrag på 40 % blir det økonomiske tapet da NOK 1,6 millioner. Tapet kan ikke anses selvforskyldt. KCL hadde et betydelig varelager da kontrakten ble hevet, men trengte essensielle deler som KCL tilbød kontant betaling for. Webasto avviste tilbudet. Som følge av hevningen måtte KCL slutte å vise til og markedsføre Webasto. Pressemeldingen fra Hellanor - om at selskapet skulle overta som forhandler - hadde også betydning. Svikten i omsetning skyldes derfor hevningen Saksøktes påstand I anledning hovedkravet: 1. Kolberg Caspary-Lautom AS frifinnes. 2. Subsidiært: Kolberg Caspary-Lautom AS plikter å overføre og/eller slette domenenavnet webasto.no mot at Webasto AS dekker Kolberg Caspary-Lautom AS kostnader til opprettelse, drift og vedlikehold av domenet etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr ,-. 3. For begge tilfelle: Kolberg Caspary-Lautom AS tilkjennes sakens omkostninger. I anledning motkravet: 1. Kolberg Caspary-Lautom AS tilkjennes avgangsvederlag og/eller erstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr ,-. 2. Kolberg Caspary-Lautom AS tilkjennes erstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr ,-. 3. Til fradrag i post nr 1 og 2 kommer Webasto AG s utestående hos Kolberg Caspary-Lautom AS, stort EURO ,98 med tillegg av lovens rente. 4. Kolberg Caspary-Lautom AS tilkjennes sakens omkostninger. 4. Rettens vurdering 4.1. Domenespørsmålet KCL opprettet og registrerte domenet webasto.no i NORID for ca 10 år siden. Dette skjedde med samtykke fra Webasto. Det er uomtvistet at Webasto har varemerkerett til det registrerte varemerket Webasto og at KCL etter oppsigelsen av partenes avtale, ikke har rett til å benytte varemerket eller domenet TVI-AHER/1

10 Etter at partenes avtale ble sagt opp har KCL parkert domenet hos NORID. Domenet er således ikke i bruk. Hos NORID er likevel KCL fortsatt registrert som eier av domenenavnet. Dette medfører at Webasto eller den Webasto måtte utpeke, ikke får opprette et domene med dette navnet. Spørsmålet er om KCL kan pålegges å overføre eller slette registreringen av domenet i Norid, eventuelt mot betaling for sine kostnader til opprettelse og drift av domenet. Det følger av varemerkeloven 59 annet ledd at retten kan beslutte sletting eller overdragelse til rettighetshaver av domenenavn brukt i strid med varemerkeretten. Det følger av lovforarbeidene at dersom det foreligger bruk i strid med varemerkeretten, er det overlatt til rettens skjønn å bestemme om det skal avsies dom for slike preventive tiltak som nevnt, og hva tiltakene eventuelt skal gå ut på. Ved vurderingen må retten blant annet legge vekt på hvor stor faren for nye varemerkeinngrep er, hvor stor eventuell skade for den forurettede kan bli, og på hvor klanderverdig den saksøkte har opptrådt. Det må også tas i betraktning hvilke økonomiske og praktiske forutsetninger den saksøkte har for å iverksette de ulike tiltakene. Tiltakene må være forholdsmessige i forhold til det inngrep som er begått og faren for nye inngrep, og bestemmelsen er forutsatt brukt med en viss forsiktighet. Retten legger på basis av lovforarbeidene til grunn at det med hjemmel i varemerkeloven 59 også kan gis pålegg om å overføre domenenavn mot et rimelig vederlag. Etter rettens syn bryter KCL varemerkeretten til Webasto når de nøyer seg med å parkere domenet. Parkeringen forhindrer Webasto i å opprette en egen nettside lydende på varemerket, hvilket ellers ville være naturlig. Parkeringen innebærer således en bruk i strid med den eneretten som følger av varemerkeloven 1. Grunnvilkåret for å beslutte sletting eller overdragelse etter 59 annet ledd anses dermed oppfylt. Ved opphøret av kontraktsforholdet kunne det i utgangspunktet vært naturlig at domenet ble overført mot en kompensasjon tilsvarende kostnadene forbundet med opprettelsen av dette. Det følger imidlertid av kontraktens 5 at KCL skal bære reklamekostnader. Vegard Solheim, administrerende direktør i KCL, forklarte i retten at den aktuelle nettsiden var en ren markedsførings- og salgskanal. Kostnadene forbundet med nettsiden omfattes dermed av nevnte kontraktsbestemmelse. Det vil derfor være i strid med partenes avtale å tilkjenne KCL dekning for de aktuelle kostnadene, og retten kan ikke se at det er anført noe rettsgrunnlag som kan lede til at denne kontraktsbestemmelsen settes til side. Uten kostnadsdekning, fremstår det på den annen side urimelig å skulle pålegge KCL å overføre domenet til Webasto. Rettens konklusjon blir dermed at KCL må slette registreringen av domenenavnet uten at Webasto betaler noe for dette TVI-AHER/1

11 4.2. Fakturakravet Fakturakravet fra Webasto på 544,104,98 Euro er ubestridt. Det samme gjelder renteberegningen som fremgår av den påstanden Webasto har nedlagt. Dette legges dermed til grunn for dommen. Spørsmålet om KCL har motkrav som kan benyttes til motregning behandles nedenfor Kravet om avgangsvederlag Analogisk anvendelse av agenturloven 28 KCL har fremmet krav om avgangsvederlag etter analogi med agenturloven. Agenturlovens 28 første og tredje ledd lyder: Avgangsvederlag. Når agenturavtalen opphører, har handelsagenten rett til avgangsvederlag hvis og i den utstrekning: 1) agenten har tilført hovedmannen nye kunder eller merkbart øket omsetningen med den bestående kundekrets og hovedmannen fortsatt vil få vesentlige fordeler av dette, og.. 2) avgangsvederlag er rimelig på bakgrunn av samtlige omstendigheter, blant dem agentens tap av provisjon ved avtale med kunder som nevnt i nr. 1. Avgangsvederlag etter første eller annet ledd skal ikke overstige et beløp som tilsvarer ett års vederlag. Dette beløpet beregnes på grunnlag av handelsagentens gjennomsnittlige vederlag de seneste fem årene. Har avtalen vart kortere enn fem år, beregnes det på grunnlag av det gjennomsnittlige vederlaget i perioden. Retten må først ta stilling til om det er grunnlag for å anvende agenturloven analogisk. Det følger av agenturloven 1 at loven gjelder for handelsagenter. Eneforhandlere faller utenfor lovens anvendelsesområde. Det fremgår imidlertid av lovens forarbeider Ot prp nr 49 ( ) på side 40 at arbeidsgruppen mente tilsvarende regler som for handelsagenter, bør bli lagt til grunn i lignende distribusjonsforhold så langt det er naturlig. I denne forbindelse viste arbeidsgruppen bl.a. til Rt side 243 (Tampax), hvor flertallet i den konkrete saken ikke fant å tilkjenne en eneforhandler etterprovisjon etter analogi med kommisjonslovens regler, samtidig som de ikke ville utelukke en analogisk anvendelse i spesielle tilfelle, hvor man ellers ville komme til svært lite rimelige resultater. Det foreligger begrenset med rettspraksis etter at agenturloven trådte i kraft. Spørsmålet om analogisk anvendelse av regelen om avgangsvederlag i eneforhandlerforhold, var tema i bl.a. Stragsaken, LB Lagmannsretten fant ikke grunnlag for analogi og anken til Høyesterett ble nektet fremmet. I juridisk teori er det fremholdt at det utenfor de lovregulerte tilfelle er usikkert om og eventuelt i hvilken utstrekning det kan kreves avgangsvederlag. Hagstrøm uttaler i sin Obligasjonsrett på side 91 at spørsmålet om analogisk anvendelse av agenturloven 28 antagelig må løses på samme måte som for de etterprovisjonsreglene Høyesterett tok TVI-AHER/1

12 stilling til i Rt side 243. I artikkelen Eneforhandlerens, franchisetagerens og tjenesteagentens rett til et økonomisk sluttoppgjør om dagens rettstilstand og et nytt lovforslag i TfR nr 04-05, gjør Eftestøl-Wilhelmsson gjeldende at det er riktig å føre en restriktiv linje i spørsmålet om eneforhandlerens rett til et sluttoppgjør etter analogi fra agenturloven 28. Retten legger til grunn at det etter gjeldende rett er adgang til å anvende agenturloven analogisk for eneforhandlere. Slik analogi er imidlertid forbeholdt spesielle tilfelle, hvor man ellers ville komme til svært lite rimelige resultater. I inneværende sak er det en rekke momenter som tilsier at det er rimelig å anvende agenturloven analogisk. Det vises til at partene har hatt en langvarig kontraktsforhold. I løpet av avtaleperioden ble markedet for Webasto i Norge bygget opp av KCL og partene ble nært knyttet sammen. KCL ble etter hvert en integrert del av Webastos internasjonale salgsapparat. Innenfor KCL ble det bygget opp en egen administrativ avdeling dedikert til Webasto. Avdelingen sysselsatte omkring 15 årsverk. Partenes samarbeide omfattet bl.a. rutinemessig rapportering av lager, salg og markedsføring, utarbeidelse og gjennomgang av forretningsplaner og konkrete kundeaktiviteter, opplæring/kursvirksomhet, messedeltakelse og jevnlige salgsmøter, håndtering av garantisaker, m.v.. Webasto er en sterk internasjonal merkevare, og det ble gitt sentrale pålegg om prissetting, markedsføring og produktoppfølgning. Webasto ga i stor utstrekning føringer for hvordan KCL skulle utføre sine oppgaver i det norske markedet, herunder hvordan KCL skulle forholde seg til norske bilimportører. Hertil kommer at produktene til Webasto er komplekse tekniske innretninger. De fordrer en vesentlig tettere integrasjon med leverandøren enn for eksempel hygieneartikler, som Tampaxdommen omhandlet. Webasto har tilført KCL teknisk kompetanse, som KCL igjen har tilført det norske markedet gjennom oppbyggingen og opplæring av et forhandler nett med ca 40 forhandlere. Disse forhandlerne leverer, installerer, reparerer og utfører service på Webasto for sluttbrukere. Nødvendig opplæring og kursing har forhandlerne fått fra KCL. Dette medfører at Hellanor, som Webastos nye forhandler i Norge, på mange måter kommer til dekket bord, etter at KCL opp igjennom årene har tilført Webasto nye kunder, sørget for at produktene er vel innarbeidet på markedet, og for at det foreligger et teknisk kompetent og landsdekkende nettverk av forhandlere. Forhandlernettet har Hellanor nå tatt over, og Hellanor og Webasto vil i flere år fremover tjene på det KCL har bygd opp. På denne bakgrunn kan det umiddelbart synes rimelig å tilkjenne KCL et vederlag for dette ved avslutningen av kontraktsforholdet TVI-AHER/1

13 Etter rettens syn er dette likevel ikke tilstrekkelige til å anvende agenturlovens 28 analogisk. Retten har da lagt avgjørende på følgende: For det første er partenes avtale brakt til opphør ved en gyldig oppsigelse. Kontrakten har ingen bestemmelser som gir grunnlag for krav om avgangsvederlag. Det foreligger heller ingen lovbestemmelse som gir direkte hjemmel for et slikt krav, og det er ikke påvist sedvaner eller kutymer som tilsier at det er vanlig med avgangsvederlag i eneforhandlerforhold. Som hovedregel og generelt utgangspunkt har dermed ingen av partene noe krav på vederlag for tiden etter utløpet av oppsigelsesfristen. For det annet er bestemmelsen om avgangsvederlag i 28 av typisk positivrettslig karakter. Avgangsvederlag fordrer særskilt hjemmel og dette taler mot å anvende lovens bestemmelser for grupper som i utgangspunktet ikke omfattes av loven. Uttalelsene i forarbeidene om analogisk anvendelse av lovens bestemmelser er ikke knyttet konkret til regelen om avgangsvederlag. Uttalelsen gir heller ikke noen klar anvisning på hva som etter loven er å anse som gjeldende rett, utover at arbeidsgruppen var av den oppfatning at tilsvarende regler som i utkastet her bør bli lagt til grunn i lignende distribusjonsforhold så langt det er naturlig Disse forholdene tilsier også at det skal en god del til før agenturloven 28 anvendes analogisk, slik også Høyesteretts flertall la til grunn i Tampaxdommen. For det tredje har KCL som eneforhandler hele tiden handlet i eget navn og regning. Relasjonen mellom partene har dermed vært vesensforskjellig fra forholdet mellom en handelsagent og hovedmann, hvor agenten handler i hovedmannens navn og regning og lønnes med en provisjon basert på de avtaler hovedmannen har inngått med kunder agenten har skaffet. Etter bevisførselen kan ikke retten se at forholdet mellom partene etter hvert lignet så mye på et agentforhold at det gir grunnlag for analogi. I kontraktsperioden har begge parter hatt felles interesse i økt omsetning, og innretningen hos KCL etter Webastos retningslinjer har skjedd frivillig. Retten er for øvrig enig med Eftestøl-Wilhelmsson når hun fremholder at sluttoppgjørsbestemmelsen i agenturloven ikke passer så bra på kontraktsforhold hvor mellommannen ikke lønnes på provisjonsbasis. For det fjerde er beskyttelseshensyn et vesentlig motiv bak agenturlovens regel om avgangsvederlag, noe som bl.a. har medført at 28 er preseptorisk. Slike vernehensyn gjør seg ikke gjeldende med nevneverdig styrke i saken. KCL har ca 80 ansatte og omsatte i 2010 for ca NOK 260 millioner. Produktene fra Webasto har stått for mellom 10 og 15 % av selskapets totale omsetning de senere år og KCL har således hatt en betydelig omsetning av produkter fra andre leverandører. Noe avhengighetsforhold til Webasto kan derfor ikke retten se at er påvist. Videre har KCL gjennom kontraktsforholdet tjent gode penger på samarbeidet med Webasto. Vegard Solheim forklarte i retten at KCL har sittet igjen med en nettofortjeneste på omkring 10% av bruttoomsetningen på produktene fra Webasto TVI-AHER/1

14 Etter dette blir rettens konklusjon at det ikke er grunnlag for analogisk anvendelse av agenturloven 28 i saken Alminnelige obligasjonsrettslige regler. KCL har som alternativt grunnlag for sitt krav om avgangsvederlag eller erstatning for opparbeidet goodwill, anført alminnelige obligasjonsrettslige regler. Retten er enig med Webasto i at det ikke er grunnlag for å tilkjenne avgangsvederlag eller erstatning for opparbeidet goodwill på slikt grunnlag. Et slikt krav fordrer i utgangspunktet at det er begått rettsbrudd fra Webastos side, hvilket ikke foreligger. KCL har heller ikke påvist noe annet rettsgrunnlag som kan lede frem i denne forbindelse. Hensett partenes kontrakt og omstendighetene for øvrig, kan retten heller ikke se at det er så urimelig for KCL at avtaleforholdet avsluttes uten at selskapets kompenseres for den goodwill som er bygget opp i kontraktsperioden, at dette i seg selv kan danne grunnlag for det fremsatte kravet. Alminnelige berikelsesprinsipper kan ikke lede til et annet resultat. For at krav på å få overført en annens berikelse skal oppstå, fordres en særlig grunn, normalt en ugrunnet berikelse. Retten kan ikke se at Webasto sitter ikke igjen med noen ugrunnet berikelse i saken. Partene inngikk en oppsigelig kontrakt i 1957, uten at det ble avtalt noe om avgangsvederlag eller sluttoppgjør ved utløpet av oppsigelsestiden. Gjennom kontraktsperioden har KCL i begge parters interesse bygget opp en goodwill for Webasto og hatt en løpende fortjeneste på samarbeidet. At Webasto sitter igjen med en berikelse i form av goodwill etter at kontraktsforholdet har opphørt, gjør ikke berikelsen ugrunnet. Retten kan heller ikke se at KCL har påvist noen annen særlig grunn som kan gi grunnlag for kravet Kravet om erstatning for urettmessig hevning Når det gjelder KCL sitt krav om erstatning for økonomisk tap som følge av hevningen, finner retten det ikke nødvendig å ta stilling til om det forelå hevningsgrunn for Webasto. Retten legger avgjørende vekt på at KCL med urette holdt tilbake betalingen av fakturakravene fra Webasto. Som følge av betalingsmisligholdet fra KCL hadde Webasto rett til å stanse leveransene av nye varer til KCL. Retten kan ikke se at KCL har påvist eller sannsynliggjort noen omsetningssvikt eller økonomisk tap utover det som muligens måtte være forårsaket av at de ikke fikk nye vareleveranser fra Webasto. Det omsetningstap KCL eventuelt måtte ha lidt som følge av at de ikke fikk nye varer, og som for øvrig heller ikke fremstår godt dokumentert, må derfor anses selvforskyldt TVI-AHER/1

15 Webasto blir dermed å frifinne også for dette erstatningskravet. 5. Saksomkostninger Webasto har vunnet saken fullt ut og tilkjennes saksomkostninger etter hovedregelen i tvisteloven 20-2 første og annet ledd. Retten ser ingen grunn til å gjøre unntak fra dette. Advokat Seemann Berg har inngitt en omkostningsoppgave på NOK inkl. mva med tillegg av rettsgebyr. Rettsgebyret utgjør etter rettens beregning NOK Motparten har ikke hatt innvendinger til omkostningsoppgaven. Retten anser kostnadene nødvendige og forholdsmessige. Sakskostnader tilkjenner derfor i samsvar med oppgaven TVI-AHER/1

16 DOMSSLUTNING 1. Kolberg Caspary-Lautom AS pålegges å slette registreringen av domenenavnet webasto.no innen to uker fra dommen er rettskraftig. 2. Webasto AG frifinnes for kravet fra Kolberg Caspary-Lautom AS om betaling for å foreta slettingen av domenenavnet webasto.no. 3. Kolberg Caspary-Lautom AS dømmes til å betale Webasto AG et beløp stort ,25 femhundreogfemtinitusen sekshundreogseksti komma tjuefem - EURO med tillegg av lovens morarente av ,98 femhundreogførtifiretusen etthundreogfire komma nittiåtte - EURO fra 01. januar 2011 til betaling skjer. Betalingsfristen er to uker fra dommens forkynnelse. 4. Webasto AG frifinnes for de fremsatt krav om avgangsvederlag og erstatning fra Kolberg Caspary-Lautom AS. 5. Kolberg Caspary-Lautom AS dømmes til å betale til Webasto AG saksomkostninger med trehundreognittitotusen femhundrogfem - kroner. Betalingsfristen er to uker fra dommens forkynnelse. Retten hevet Edvard Os Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges TVI-AHER/1

17 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten TVI-AHER/1

18 Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg TVI-AHER/1