Boligpolitisk. Handlingsplan TEKNISK AVDELING

Transkript

1 Boligpolitisk Handlingsplan TEKNISK AVDELING

2 Innhold 1.0 Innledning Hensikten med helhetlig boligpolitisk plan Kommunenes boligpolitisk rolle Sentrale begreper i boligpolitikken Boligpreferanser i distriktene -NIBR-rapport 2014: Boligetablering i distriktene Utfordringer i boligmarkedet Planens målsettinger Overordnet mål Delmål på det boligsosiale området Delmål for boligmarkedet forøvrig Rullering og behandling av planen Organisering av det videre arbeidet Vedtak om planoppstart og mandat Kartlegging av situasjonen i kommunen Namsskogan kommunes boligpolitisk mulighetsrom Vurdering av Namsskogan kommunes eiendomsmasse Behov for økning i boligmassen i perioden Boligsosial plan Prinsipper for boligforvaltningen Tiltaksdel Vedlegg 1 Eiendomsportefølje Vedlegg 2 Tomteoversikt... 11

3 1.0 Innledning 1.1 Hensikten med helhetlig boligpolitisk plan Hensikten med å utarbeide en boligpolitiskplan er at kommunen skal få et godt styringsredskap- at planen skal føre til handling og utvikling. Planen har blitt utarbeidet av administrasjonen, for å vurdere helheten i boligarbeidet, og hvilket ansvar og utfordringer Namsskogan kommune har som bolig-eier, planlegger og forvalter. En helhetlig boligpolitisk plan forstås i denne sammenheng som et strategisk verktøy for å konkretisere kommunens mål, tiltak og prioriteringer innenfor boligområdet. Da er boligpolitisk arealplanlegging, å skape et fungerende utleiemarked og mobilitet i markedet viktige stikkord. I mindre distriktskommuner er det ofte tre hovedutfordringer: - behov for å avlive myter - stort kommunalt handlingsrom - finne samarbeidsløsninger og skape engasjement Boligplanen har: En generell boligpolitisk del med overordnede føringer og prosesser som påvirker kommunens boligarbeid. (statlige og regionale føringer, situasjon på boligmarkedet, demografisk utvikling, tilgang på boligtomter osv.) En boligsosial del som omhandler boligbehov og løsninger for personer som betegnes som vanskeligstilte på boligmarkedet, (grupper av unge, eldre, funksjonshemmede, økonomisk og sosialt vanskeligstilte, bostedsløse og flyktninger i en etableringsfase). Den boligpolitiske planen tar opp: Situasjonsbeskrivelse (kartlegging og analyse av de samlede boligbehov) Vurderinger (vurdere virkemidlene i forhold til de beskrevne behov) Målsettinger (det som er ønskelig å oppnå eller etterstrebe) Tiltak (strategier og konkrete tiltak som de dokumenterte utfordringene skal møtes med) Oppfølgingsplan (iverksetting/oppfølging av prioriterte tiltak med angivelse av ansvar) 1.2 Kommunenes boligpolitisk rolle. Kommunal involvering Kommunen eier og drifter Lovpålagte oppgaver som bolig til eldre, syke og vanskeligstilte. Ordinære boliger for utleie, men skal også legge til rette for private aktører Kommunen legger til rette Kommunen skal samarbeide og legger til rette for private aktører. (Boliger for utleie, og bestemte målgrupper) Kommunen leier, private eier Kommunale oppgaver kan løses gjennom samarbeidsmodell dersom det er aktuelle private aktører på tilbudssiden (Sykehjem, omsorgsboliger, mm). Trolig må kommunen selv ta ansvaret med utbygging. Et velfungerende boligmarked Det beste er om markedet løser behovene, kommunen legger til rette (Privat boligbygging) Rolle: Hva skal kommunens ansvar være? Samarbeid: Aktuelle samarbeidspartnere som kan bidra. Virkemidler: Hvordan sikre økt boligetablering gjennom bredere og bevisst virkemiddelbruk.

4 Det er også viktig å avklare hvor og i hvilken grad kommunen skal ta ansvar for, eller involvere seg i selve fremskaffelsen av nye boliger. Her ser en utfordringer med at markedet ikke fungerer optimalt, noe som gjør at kommunen må direkte involvere seg for å få realisert bygging av boliger. For en privatperson er det ensbetydende med et økonomisk tap på 25-50% ved å bygge en ny bolig på Namsskogan. Markedet vil ikke betale de faktiske kostnadene med å bygge nytt. I en periode ble det gitt et tilskudd på kr til de som bygde nye boliger. Det som ble realisert var små leilighetsenheter (rekkehus) bygd av profesjonelle aktører. Det ble realisert svært få tradisjonelle boligenheter bygd av privatpersoner. Dersom en skal vurdere et slikt tilskudd på nytt bør tilskuddet bli utregnet og fastlagt etter bruksarealet til den enkelte enhet. 1.3 Sentrale begreper i boligpolitikken Boligpolitisk arbeid omfatter alt fra kommunens innsats for å fremskaffe og tildele boliger, og til tjenester og enkeltvedtak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo og livssituasjon. Det innebærer at bolig og sosial støtte må ses i en sammenheng. Fremskaffelse av boliger kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, hjelp til utbedring av egen bolig, og bistand til å fremskaffe boliger på det private markedet. Selv om det å skaffe seg bolig i hovedsak er et privat ansvar, vil det alltid være mennesker som av ulike grunner ikke er i stand til å skaffe seg en egen bolig. Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er formulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Boligsosialt arbeid omfatter alle tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte kan bosette seg og bli boende. Betydningen av god helhetlig planlegging ble framhevet i Stortingsmelding nummer 23, «Om boligpolitikken» ( ). Riksrevisjonens gjennomgang av tilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet, dokument 3:8 ( ), understreker at det er kommunenes ansvar å skaffe boliger til vanskeligstilte innenfor de generelle rammevilkårene. Utfordringene på boligfeltet må løses gjennom en helhetlig tilnærming Boligpreferanser i distriktene -NIBR-rapport 2014:1 Norsk institutt for by-og regionforskning (NIBR) har i februar 2014 utgitt en rapport om boligpreferanser i distriktene. Punktvis oppsummering av hovedfunn i rapporten: Einebustaden er dominerande og føretrekt buform, særleg blant småbarnsfamiliar. Kommunal bustadplanlegging betyr i hovudsak å legge til rette for bygging av einebustader. Situasjonen i dag er eit bustadtilbod med liten variasjon og manglande tilbod til grupper som ungdom, førstegongsetablerar og arbeidsinnvandrarar. For småbarnsfamiliar handlar bukvalitet særleg om barnevennlege omgjevnader: nær naturen og i sosiale nabolag med folk i same livsfase. Særleg tilbakeflyttar-familiar buset seg gjerne utanfor kommunesenter-kretsen, men føresetnaden er at det finst barnehage-og skuletilbod i nærleiken. Arbeidsinnvandrarar som er komne i fastare arbeidsforhold har ønskje om å eige hus sjølv; rimelege einebustader som dei kan setje i stand sjølve. Arbeidsinnvandrarar som ikkje veit kor lenge dei blir buande, ønskjer å leige rimelege bustader, gjerne sentrumsnært. Blant unge eldre skjer det ei livsstils-og mentalitetsendring som har fått utslag i nye bustadpreferansar: Fleire tenkjer på flytting, eller har flytta, til meir sentrumsnære og lettstelte bustader. Ein viktig kvalitet er det sosiale bumiljøet og tryggheit Samstundes er det ei gruppe eldre som er opptekne av å bu lengst mogeleg i einebustaden. Distriktskommunane har hatt lite fokus på bustadutvikling dei siste åra

5 1.3.2 Boligetablering i distriktene Namsskogan Kommunes hovedutfordringer i boligmarkedet: Mangler boliger til salg/leie, flere tomme fritidsboliger, eldre hus, usentrale hus som har lav verdi blir ikke brukt grunnet standard og beliggenhet. Potensielt verditap ved bygging av ny bolig er ganske stort pga. lav markedsverdi. Å finne riktig prisnivå på kommunale utleieboliger i forhold til det øvrige markedet. Boligsosiale boliger lav standard på en del boliger, henger sammen med vedlikeholdsbehovet/etterslepet. Lik pris for alle som leier, også de som ikke har et boligsosialt behov. En del eldre blir boende i hus som mangler tilrettelegging. Vanskelig å få lån til bolig når du er 1. gangs etablerere. Lite gjennomtrekk i kommunale boliger. Økte kostnader tilknyttet boligbygging grunnet nye oppdaterte regler. Småbruk og spredt bebyggelse er sjelden attraktive. Mange myter om boligpriser og bygda. Mangler større utleieboliger/ leiligheter. Bedre informasjon om muligheter for boligetablering. Boliger som er forlatt og forfaller/bomiljø. Dårlig oversikt over ledige tomter. Lite arbeidsplasser i kommunen, vi er en typisk utkant-kommune Lav aktivitet i næringslivet Utfordringer i kommunal organisasjon og planarbeid Mangel på tydelige mål om hvordan vi skal arbeide og fremstå for å få økt boligbyggingen. Mangel på en klar strategi i kommunen/langsiktig plan for boligutvikling. Gamle reguleringsplaner for boligområder. Dårlig kompetanse og web-sider for hvordan vi skal markedsføre boliger og tomteområder. Mangel på tydelige politiske mål når det gjelder boligutvikling. Mangel på kunnskapsgrunnlag. Kommunale utleieboliger har blitt lite vedlikeholdt. Økt bosetting av flyktninger krever å ha egnede boliger til enhver tid Utfordringer i boligmarkedet Hvilke hovedutfordringer har kommunen på boligmarkedet og hva kan gjøres Internt i organisasjonen Webside for markedsføring av tomter og utleie/salg av boliger som fremstår på en fristende og tiltalende måte. Kontakter boligeiere som kan realisere utleieboliger. Kommunale bygge-prosjekter. Revidere reguleringsplaner for kommunen slik at det kan bli attraktive boligområder med god infrastruktur og fellesarealer. Informere jevnlig om muligheten som finnes i tilskuddsordningen. Tverrfaglig arbeid for hvordan det arbeides med boliger. Harmonere leieprisene mellom privat og kommunalt leiemarked som går til annet enn boligsosialt behov. Behovs-taksering og vedlikeholdsplan på alle kommunale boliger. Gjennomføre en mer forutsigbar boligpolitikk. Få forankret kompetanse i administrasjonen.

6 Å ha oppdatert oversikt over ledige kommunal- og private boliger Flyktninger uten permanent oppholdstillatelse kan ikke få startlån. 1-3 år kan det ta før oppholdstillatelse gis. Samarbeid med andre, kommuner /regionale aktører/entreprenører Husbanken, private og kommunen samarbeider med større fokus enn bare for vanskeligstilte. Samarbeide med private aktører om interessante arkitektløsninger. Samarbeid med IMDI om bedre planer for tilflytting. Benytte Husbanken og grunnfinansiering de har. Tettere samarbeid med private aktører. Må ha forutsigbarhet over lengre tid. Trenger ungdomsboliger for 1.gangsetablerere med fokus på «Leie til eie» Vurdere økt samarbeid over kommunegrenser i forhold til at man rår over knappe ressurser/kompetanse særlig når det gjelder planarbeider. Bruke Husbanken i større grad/mer samarbeid med Husbanken for å lære noe av deres kompetanse, særlig på økonomiske ordninger. Samarbeid med private/ foreninger/ innbyggere Vurdere å bruke OPS-løsninger for å spre risiko ikke vurdert så langt. Lage en møtearena for samarbeid mellom byggherre og kommune. Samarbeid med lag og foreninger når det gjelder å utvikle tilbud i boligområder. Bruke ungdomsrådet/eldrerådet for boligtilbud disse gruppene etterspør. Bruke bygdelag/ildsjeler som «brenner» for flere boliger, til å være pådrivere. Samarbeid med grunneiere om mulige tomter i sentrum har ført til at de legges ut. Kartlegge boligbehov hos ansatte i lokalt næringsliv. Snakke med ny-tilflyttede innbyggere om hvordan de fant bolig og hvordan de opplevde det. Intervjue boligsøkere Formidle boligutfordringen på en konstruktiv måte for å få med seg flere til å løse det. 1.4 Sentrale overordnede og retningsgivende dokumenter i det boligpolitiske arbeidet Kommuneplan Arealplan Reguleringsplan Planene harmonisere med overordnede og retningsgivende gjeldende planer Planens målsettinger 2.1 Overordnet mål Innbyggere i Namsskogan kommune skal disponere en god og egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. Kommune skal være et godt sted å bo og vokse opp og kommunen skal være attraktiv for innflytting og nyetablering. Våre fortrinn og ressurser skal brukes og utvikles slik at de bidrar til at våre innbyggere kan leve i et åpent og inkluderende samfunn basert på likeverd, mangfold og toleranse. Namsskogan kommune ønsker å bidra til mer boligbygging gjennom å skape et mer velfungerende utleiemarked, og derved skape bedre mobilitet i boligmarkedet. Kommunen må som den største aktøren på boligmarkedet være en pådriver med å ta ansvar for utbygging av boenheter dersom markedet ikke greier å realisere nye enheter.

7 2.2 Delmål på det boligsosiale området Kommunalt disponerte boliger. Kommunen skal disponere en differensiert boligmasse som kan gi et dekkende tilbud til de av kommunens innbyggere som trenger det. Bistand i boligmarkedet. Kommunen skal gi veiledning og informasjon til innbyggerne, om kommunale og statlige (Husbanken) virkemidler som kan hjelpe den enkelte til å skaffe seg bolig, beholde den og utbedre/endre den når livssituasjonen tilsier det. Individuell bistand. Namsskogan kommune skal legge til rette for at de med spesielle behov får tilstrekkelig bistand til å mestre dagliglivet og kan bli boende i egen bolig. Helhetlig boligarbeid. Kommunen skal ha en effektiv ansvars og oppgavefordeling innen sitt boligarbeid som sikrer likeverdige tjenester til innbyggerne. Boligfordelings nemd. Kommunen har ansvaret for tildelingen av bolig utfra søknad. Kommunen bør nedsette en boligfordelingsnemd, med medlemmer fra de indirekte berørte avdelinger, som helse sosial, rus psykiatri, flyktningetjenesten, kommunalteknikk, mf. Nemden bør ha en sekretær som er tilknyttet servicekontoret. Nemden bør ledes av den avdeling som til enhver tid har den totale oversikt over behov, etterspørsel og tilgang av bolig. Nemden bør møtes jevnlig etter oppsatt plan. 2.3 Delmål for boligmarkedet forøvrig Ut fra kartlegging av status og behov har kommunen behov for å definere mål for: Namsskogan kommune sitt ansvar for boligforsyningen Ønske om økt boligetablering. Forvaltning av den kommunale boligmassen med vedlikehold, oppfølging og leieforhold. Oppgradering og avhending av kommunale boliger. Markedsføring av boliger for utleie og salg, samt ledige tomter. Fremskaffelse av leieboliger. Utvikling av attraktive tomtearealer Nye sentrumsnære boliger i tettstedene. Lettstelte boliger for seniorgruppen gangsetablering for ungdom Tilgang for innvandrere i det private leiemarkedet 2.4 Rullering og behandling av planen Boligpolitisk handlingsplan skal rulleres hvert 4. år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Ansvaret for rulleringen ligger hos rådmannen.

8 3.0 Organisering av det videre arbeidet 3.1 Vedtak om planoppstart og mandat Vedtak i Kommunestyret den , sak nr. 15/16: Vedtaket som følgende: Kommunestyret ber Rådmannen utarbeide en helhetlig og langsiktig handlingsplan for boligpolitikk i Namsskogan Kommune. Planen legge frem til behandling i Kommunestyrets møte i juni, videreført til september. Det forelagte arbeide er utarbeidet av administrasjonen. 4.0 Kartlegging av situasjonen i kommunen 4.1 Namsskogan kommunes boligpolitisk mulighetsrom Namsskogan kommune som periferikommune der kommunen selv er største arbeidsgiver. Man har sett for seg styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT-analyse). Trusler som bokommune: For lite variasjon i arbeidsplasser. Kan bli for lite attraktivt utover det å bo. Aldrende befolkning, fraflytting, rekrutteringsutfordringer, spesielt i offentlig sektor. Utfordringer rundt integrering av innvandrere Lite åpent og integrerende samfunn segregering kulturelt «Delt kommune» -3-4 lokalsamfunn med sin egen identitet Nivå på tjenestetilbud markedspolitikk vs distriktspolitikk Tomme hus som forfaller. Boliger blir omdisponert til fritidsboliger Svakheter som bokommune: Svakt arbeidsmarked. Manglende tilbud av arbeidsplass nr 2. Lave salgspriser på boliger begrenser nybygging og kjøp/salg sterkt. Manglende tilbud på utleieboliger. Administrasjon-/ forvaltning-/ vedlikehold av den kommunale boligmassen er ikke god nok Liten mobilitet i boligmarkedet. Forventning om lav pris på boliger. Ingen store aktører på boligmarkedet å samarbeide med. Lange avstander til storbyer, utfordrende/tidkrevende kommunikasjon. For dårlig til å «selge» oss som bokommune-har dårlig strategi på hvordan det skal gjøres Få boliger til arbeidsinnvandrere-lite muligheter for leie og kjøp Styrker som bokommune: Gode oppvekstsvilkår, gode skoler, Et aktivt kulturliv. Rimelige boligtomter med god plass. Ikke press på arealene. Relativt kort vei til regionsentrene Namsos og Steinkjer. God infrastruktur, Tilgjengelige kompetansearbeidsplasser i kommunen selv (generasjonsskifte på gang).

9 Gode aktivitetstilbud nær der du bor. Lave bokostnader. Blir sett som innbygger og kan delta i mye. Nært natur, matproduksjon og høsting. Muligheter som bokommune: Leieboliger til arbeidsinnvandrere Bosetting av ukependlere som allerede har en tilknytning til kommunen gjennom arbeid. Nyrekruttering legge til rette for bosetting Samarbeid med aktører på boligmarkedet. Vekk fra det urbane det gode liv på landet -gjøre et verdivalg Legge til rette for boligetablering for pendlere, bidra til økt fokus på vekst i kommunen og regionen. Arbeide for bedre kommunikasjonsmuligheter (spesielt nordover). Utvikle kommunens egenart, og styrke kompetansen i offentlig sektor. Naturgitte/kulturgitte fordeler Fritidsbeboere fremtidig ressurs. God integrering av innvandrere. Billig etablering. Attraktiv som bostedskommune. Knytte kvaliteter i utmark/landbruk mot innbyggerne. Bosetting av tilbakeflyttere. 4.2 Vurdering av Namsskogan kommunes eiendomsmasse Namsskogan Kommune har pr. dato som eier av 14 boliger, 4 ungbo- leiligher og 29 trygde og omsorgsboliger og 1 akutt leilighet, til disposisjon totalt i kommunen. Boligene er fordelt som følger: Namsskogan: 8 leiligheter 2 ungbo leiligheter 22 trygde og omsorgsboliger 1 akutt/beredskaps leilighet Brekkvasselv: 2 omsorgsboliger Trones: 6 hus/leiligheter 2 ungbo leiligheter 6 omsorgsboliger Alle boenheter er pr. dato utleid og i bruk, og fordelingen av leilighetene er gjort iht. til etterspørsel og behov. Prosjektet Skolhaugen Trinn I er ferdigstilt. Dette har tilført 3 leiligheter i 2017 og 3 leiligheter i byggetrinn 2 er under oppføring og vil bli ferdigstilt i løpet av våren Kommunen gikk inn og leide 6 bolig-enheter fra det private markedet til fremleie. 4 av disse kontraktene er nå avsluttet.

10 4.3 Behov for økning i boligmassen i perioden Utfordringene rundt etterspørselen etter utleiebolig for vanskeligstilte økte betraktelig etter vedtaket om mottak og integreringen av flyktninger i perioden I tillegg økte etterspørselen etter bolig til nye ansatte generelt i kommunen. En økning i etterspørsel fra tidligere utflyttede Namsskoginger som ønsker å flytte hjem igjen, er også registrert. Kommunen hadde derfor behov for å fremskaffe flere bo-enheter i forhold til etterspørselen. Namsskogan kommune har bosatt 62 flyktninger. 1 har flyttet og følges ikke opp av kommunen. 2 har flyttet, men følges opp av kommunen. 59 bor i kommunen. 22 er familiegjenforente flyktninger. 20 er overføringsflyktninger. 19 er flyktninger fra asylmottak i Norge. 1 er født i Namsskogan. 7 flyktninger er enslige. 54 er familieorganisert (delt på 12 familier) Behovet har endret seg mot flyktningetjenesten: boligenheter boligenheter Behovet iht. til etterspørsel og bolig til nyansatte er og blir som antatt: boligenheter boligenheter Behovet for etterspørsel innen helse og omsorg enheter enheter Behovet for boliger i planperioden har endret seg til 18 boligenheter. Behovet kan dekkes igjennom ledig kapasitet i eksisterende eiendomsportefølje eller ved nybygging. Behovet for å leie enheter på det private markedet og fremleie disse har nå falt bort og leiekontraktene er avsluttet der det er mulig. Skolhaugen er utbygd med byggetrinn 1. Byggetrinn II er igangsatt og vil bli ferdig i løpet av våren Videre for 2018 må etableringen av nye boliger på ledige tomtearealer på Trones og Brekkvasselv, prosjekteres og vurderes for utførelse av inntil 6 nye boenheter fordelt på 3 enheter på Brekkvasselv i 2018/19 og 3 enheter på Trones i 2019/20. Før de tre enhetene på Trones igangsettes må behovet vurderes opp imot ledig kapasitet på Trones da det er frigjort en del bruksenheter på Trones i forbindelse med utbyggingen av omsorgssenteret. Kommunen vil ikke ta imot flere flyktninger i umiddelbar fremtid og usikkerheten ligger i hvor mange av flyktningene som velger å bli en fremtidig Namsskoging med en fast jobb etter at de er ferdige med introduksjonsprogrammet. 4.4 Boligsosial plan Boligsosial plan behov fra helse og omsorg I dag står det 6 trygdeboliger på Trones, hvorav kun en som er utleid. I tillegg er det en frittstående bolig med en tilsynshybel som også er tom. Dette viser at det er lite behov for trygdebolig på Trones. Det er flere brukere med omsorgsbehov som har fått tilbud om bolig på Trones, men de har takket nei i påvente av ledige boliger i sentrum av Namsskogan. Tendensen er at de eldre i kommunen, med større omsorgsbehov, ønsker å bo sentralt og nærheten av hjelpeordninger som sykeheim, legekontor, butikk og kommunehus. En annen sak er at den demografiske utviklingen i kommunen tilsier en økning av den eldre befolkningen med ca 13 personer over 80 år de kommende 8 årene. På lengre sikt er det en brattere kurve hvor økningen er større. På generelt grunnlag bør vi ha et tilbud til 25 % av de eldre over 80 år,

11 i tillegg kommer de som er yngre og har behov for omsorgstiltak. Med det som bakgrunn vil man kunne foreslå at det bygges 1 2 nye omsorgsboliger i Namsskogan sentrum. Vi er kjent med at man på politisk plan ønsker at de eldre skal få bo i sin hjembygd og ikke «sentraliseres» mot sin vilje. Men her må det tas hensyn til at det neppe vil være mulig å opprettholde dagens tjenestetilbud i alle grendene når man ser på utviklingen av antall eldre i årene framover. Hvis vi skal ha samme tjenestenivå som i dag i alle grendene, vil det måtte medføre et økt antall ansatte. Det vil by på store utfordringer, særlig nå vi allerede nå har problemer med å dekke opp stillinger. Etter utgangen av de første 4 år av boligplanen, må boligplanen revideres og behovet fremover må igjen belyses nøye. Tilpasninger og justeringer i form av flere nybygg, og eller salg av deler av den eksisterende boligmassen på påberegnes, og gjør at man vil kunne tilpasse seg etterspørsel og behov. 4.5 Prinsipper for boligforvaltningen Namsskogankommunes boligpolitikk. Noen prinsipper som ønskes lagt til grunn vedrørende utleiepriser, kontrakter, utleiepraksis, salg av boliger etc (deler av prinsippene er iverksatt- og noe er under arbeid) a) Husleiekontrakter Forslag til husleiekontrakter bør gjennomgås og revideres og tilpasses den enkelte leietager-gruppe. b) Husleiekontraktene skal inneholde tydelige milepæler i leieforholdet: -Utleie til flyktninger. Kontraktene tidsbegrenses. Defineres som flyktninger i maks. 5 år. Kontrakten kan ha ordlyd som går på at leietakerne kan kjøpe boligen etter 5 år eller tidligere, ellers må boligen frigjøres. -Utleie til andre tilflyttere: Kontrakten tidsbegrenses. Prinsippet skal være at leieforholdet skal vare i maks. 3 år. -Utleie av trygdeboliger. Leietakere med spesielle helsemessige eller sosiale behov. Ingen tidsbegrensning i leiekontrakten. c) Utleieprisene gjennomgås og justeres. Dagens utleiepriser varierer betydelig sett i forhold til pris pr. kvadratmeter boareal. En standard kvadratmeterpris må ligge i bunnen ved fastsetting av utleieprisen. I tillegg kan standard og beliggenhet tillegges noe vekt. Det foreslås at standarden tilpasses SSB`s Markedsundersøkelse konsumprisindeks reguleres iht. SSB data. d) Depositum. Det innkreves et depositum tilsvarende 2x månedsleien ved inngåelse av leiekontrakter Depositum holdes tilbake ved utflytting dersom leiekontrakten ikke er overholdt av leier. e) Husleiesatser indeksreguleres årlig og vedtas i kommunestyrets sak om kommunale avgifter og gebyrer. f) Husleiesatser vurderes krevd gjengs leie justert hvert 3 år iht. husleieloven g) Salg av boliger: Salget skal fortrinnsvis legges ut på det frie markedet og selges til minimums meglervurdering. h) Rådmannen rapporterer årlig i sin årsmelding om status, oppfølging av vedtak og utfordringer i forhold til kommunal boligpolitikk. 5.0 Tiltaksdel

12 Administrasjonen ved Rådmannen delegeres myndighet til å gjennomføre kjøp og salg av boligenheter i henhold til vedtatt plan og tiltaksdel. Namsskogan Kommune må som den største aktøren på boligmarkedet ta ansvar for utbygging av nye boligenheter. Utvikle en god og oversiktlig informasjonsoversikt vedrørende kommunens boligforvaltning på kommunen hjemmeside. Gi informasjon til markedsaktørene om husbankens virkemidler gjennom hjemmesiden. Gi vanskeligstilte god informasjons om startlån ordningen til Husbanken. Frigjøre økonomiske ressurser ved salg av eldre leiligheter/boliger, fortrinnsvis eldre borettslagsleiligheter, og reinvestere i nye bruksenheter. Salgssum avsettes på ubundet investeringsfond og øremerkes til reinvesteringer i boligmassen. Omdefinere fem av boenhetene på Trones fra omsorgsboliger med vedtak fra helse til ordinære utleieenheter. Vurdere salg av disse enhetene til fordel for utbygging av nye enheter på Trones. Omdefinere en av boenheten på Trones fra omsorgsbolig med vedtak fra helse til bolig for vanskeligstilte. Iverksette bygging av en ny tremannsbolig av typen Skolhaugen alternativ I på Brekkvasselv i 2018/19. Boligtypen må vurderes i forhold til tomt, alternativt kan kun hovedetasje bygges. Iverksette bygging av en ny tremannsbolig av typen Skolhaugen alternativ I på Trones i 2019/20 etter en behovsvurdering. Boligtypen må vurderes i forhold til tomt, alternativt kan kun hovedetasje bygges. Få på plass en vedlikeholdsplan for den kommunale bygningsmassen. Dette blir igangsatt i 2019 i henhold til planstrategi og planoversikt. 6.0 Vedlegg 1 Eiendomsportefølje. 7.0 Vedlegg 2 Tomteoversikt