ÅRSBERETNING Politisk behandling: Saksnr. Dato. Formannskap Kommunestyre

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2017 Politisk behandling: Saksnr. Dato Formannskap Kommunestyre

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Rådmannens forord Organisasjon Politisk og administrativ organisering Kommunalsjef organisasjon Kommunalsjef helse og omsorg Kommunalsjef oppvekst Personaladministrative data Etisk standard Likestilling og diskriminering Rådmannens internkontroll Målstyring og utvikling av virksomheter Rammebetingelser Befolkningsutvikling Effekt av befolkningsutvikling på beregnet kostnadsnivå KOSTRA-hovedtall Utgifter til drift per innbygger sammenlignet med andre Beregnet utgiftsbehov Realisert ressursbruk Lånegjeld Frie inntekter per innbygger Brutto driftskostnader i kroner per innbygger Oppsummering KOSTRA-hovedtall drift Drift Sentraladministrasjonen Økonomisk oversikt for virksomhetsområdet Sentraladministrasjonen Politisk ledelse Kemner og regnskapskontroll Verdensarvkoordinator Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)PPT Næring Oppvekst Økonomisk oversikt over virksomhetsområdene Utvalgte nøkkeltall KOSTRA Røros skole Glåmos oppvekstsenter Brekken oppvekst- og lokalsenter Røros barnehage Kulturskolen Flyktningetjenesten/Voksenopplæringen Helse og omsorg Økonomisk oversikt over virksomhetsområdene Utvalgte nøkkeltall KOSTRA Røros sykehjem Gjøsvika sykehjem Helse Hjemmebaserte tjenester NAV Barneverntjenesten Kultur og Fritid Kultur og fritid Tekniske områder Økonomisk oversikt virksomhetsområde Bygg og eiendomsforvaltning Kommunalteknikk Plan og miljø Brann Brann Kirke Finansområdene... 89

3 3 4.9 Likviditetsoversikt Investeringsprosjekter Vedlegg Forskriftsregnskap 2017 med vedlegg Politiske saker behandlet i

4 4 1 RÅDMANNENS FORORD Røros kommune skal være en god kommune for innbyggerne, næringslivet, frivillige i lag og foreninger og ikke minst for de ansatte. Kommunen er alle oss som bor og har vårt virke her. Foto: Arbeidets Rett Årsberetningen er rådmannens presentasjon av kommunens offisielle regnskap og årsberetning for kommunestyret. I årsberetningen redegjøres det for omfanget, kompleksiteten og oppnådde resultater i den kommunale tjenesteproduksjonen. Årsverk I 2017 ble det i Røros kommune utført ca. 440 årsverk med drøyt 640 ansatte, dette er omtrent på samme nivå som forrige år, men en endring i telling av blant annet private stillinger innen helse og fysioterapi samt nye stillinger i omsorgsområdet har økt tallet noe. Sykefraværet i 2017 ble totalt på 6,5 %, noe som er en stor forbedring fra tidligere år. Røros kommune har en meget kompetent kommuneorganisasjon med ansvarsbevisste medarbeidere som i sin hverdag gir kvalitativt gode tjenester. De har vært viktige bidragsytere i kommunens arbeid med å snu en krevende økonomisk situasjon. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser ca. 7 mill. kroner (dette er om lag 1,5 % av driftsinntekter) for 2017, mens det for 2016 var 27 mill. kroner. Dette resultatet viser at kommunen som forsetter trenden fra 2015 og 16, med god kontroll over økonomien, og små budsjettavvik i enhetene totalt sett. Det er positivt at driftsresultatet stemmer godt med budsjett, men det betyr også at økonomien er akkurat så presset som vi så for oss når budsjett 2017 ble lagt. Økonomien og driften er etter rådmannens vurdering nå på godt balansert nivå selv om marginene er små. For å nå dette resultatet har det vært jobbet systematisk og godt med forbedringer av rutiner for å sikre en god oversikt over den økonomiske situasjonen. Dette er kravene, men årets resultat viser at vi fortsatt er på rett vei, for å sikre en bærekraftig økonomisk situasjon i Røros kommune var første år utenfor ROBEK-listen siden vi kom på denne høsten Dette har endret budsjettprosessen politikere har større bestemmelsesrett og større ansvar Vi har fulgt opp dialog med fylkesmannen på lik linje med det vi hadde mens vi var Robek -kommune og videreført kravene vi stilte til oss selv i forpliktende plan for inndekning av underskuddet som førte oss på Robek-listen. Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Fra og med 2014 har ikke kommunene lengre kunnet føre momskompensasjon fra investeringer i driften. Dette vil i en typisk kommune ha redusert driftsresultatet med ca. 1,25 prosentpoeng. På bakgrunn av dette, anses det at netto driftsresultat bør utgjøre minst 1,75 pst. av totale driftsinntekter for en samlet kommunesektor dersom formuen skal bevares. Tidligere var måltallet for en sunn økonomi netto drift på ca. 3%. For Røros kommune tilsier dette at vi etter å ha kommet av ROBEK og har bygget opp et forsvarlig disposisjonsfond bør ha et årlig positivt netto driftsresultat på minst 6-7 millioner kroner i 2016-kroner hvert år. Etter politisk behandling av regnskap for 2017, vil Røros kommune ha et disposisjonsfond på i overkant av 11 millioner kroner. Økonomien vil være å anse som svak og presset inntil disposisjonsfond utgjør minst ca. 10% av skatt og rammetilskudd, eller ca. 30 millioner 2017-kroner. Med dagens økonomiplan, betyr dette at kommunens økonomi kan anses å være tilstrekkelig solid rundt år Organisasjonen Alle som arbeider i Røros kommune har et særlig ansvar for å levere gode tjenester, yte god service, forvalte ressurser og goder til beste for alle, i tråd med lover, regler, faglige vurderinger og ønsket politisk retning. Rådmannen mener vi i all hovedsak leverer gode tjenester på Røros. Samtidig skal vi erkjenne at vi kan bli bedre. Vi skal alltid arbeide med å utvikle tjenestene, slik at de blir faglig bedre og mest mulig effektive. Dette ansvaret har spesielt vi som ledere. Likevel oppnår vi best resultater når vi får til et godt samarbeid med de øvrige ansatte, brukere av tjenestene, pårørende, andre aktører og interessenter. Tillit og respekt for hverandres roller er viktig i alle sammenhenger. Forholdet mellom de folkevalgte i kommunestyret og rådmann/administrasjonen må være basert på en høy grad av tillit og respekt. Det er ikke noe som kommer gratis og av seg selv. Dette er en svært viktig oppgave å lykkes med. Ved å få til et

5 5 godt og tillitsfullt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen, kan vi best bidra til at vi gjør hverandre gode. På den måten gjør vi også Røros kommune best mulig, som tjenesteyter og forvaltningsledd, som organisasjon og arbeidssted. Drar vi alle i samme retning, medvirker vi til å gjøre kommunens omdømme enda bedre. Tjenesteproduksjonen God budsjettstyring innebærer at budsjettene blir holdt i alle ledd. Når regnskapet nå foreligger, viser det seg at vi er på god vei til å kunne hevde at vi har god styring og kontroll med økonomien i kommunen. Virksomhetene leverer med få unntak et regnskapsresultat i samsvar med tildelt budsjettramme. Dette er viktig uansett om vi er ROBEK-kommune eller ei. God budsjettstyring er grunnlaget for god økonomiforvaltning i fremtida. Dette handler i stor grad om kultur og det å ha respekt for skattebetalernes penger, som vi er satt til å forvalte på en best mulig måte. Så er det likevel slik at innen enkelte av kommunens virksomheter, er ikke alt forutsigbart, noe som gjør at vi ikke alltid når målene våre. Det må vi også ha forståelse for. I sum må vi uansett være fornøyde med det økonomiske resultatet som ble levert for Avvikene (positive og negative) i forhold til budsjett blir forklart mer utdypende i tilknytning til den enkelte virksomhet. Resultat for 2017 viser fortsatt god økonomistyring, men det er ikke lenger slik at store, ekstra skatteinntekter i løpet av året hjelper kommunen til å dekke inn merkostnader som dukker opp. Dette ser vi tydelig i 2017, da det er lite avvik mellom budsjettert og realisert resultat, og grunnen til at de meldte merkostnadene knyttet til sykehjem, hjemmetjeneste og brann ikke har gitt redusert resultat mot budsjett, skyldes store tilskudd i flyktningetjenesten på grunn av bosetting. Hadde ikke disse tilskuddene kommet, ville kommunen vist et driftsresultat på ca. 3 millioner kroner, noe som stemmer godt med prognoser gitt ved tertialmeldingene. Sentrumsbarnehagene fikk tilført ca. 2,5 millioner kroner i ekstra midler i revidert budsjett Dette var på grunn av at det ikke var mulig å stenge en avdeling, noe som lå til grunnlag for opprinnelig budsjett Når året avsluttes, viser regnskapet for virksomheten en god resultatoppnåelse selv om utbetalinger til private barnehager, som også belastes denne virksomheten er høyere enn budsjett. Det er i hele året vært drift ved en ekstra avdeling ved Gjøsvika sykehjem ut over vedtatt budsjett. Dette merforbruket har vært tydelig kommunisert i hele året, og virksomheten har gjort en god jobb for å gjøre avviket så lite som mulig. Et samlet merforbruk på knapt 4 millioner, dekkes opp av ekstra inntekter i andre deler av organisasjonen. Planlegging av ny omsorgsstruktur har fortsatt hatt et sentralt fokus i Omsorgstjenesten står ovenfor store og nødvendige endringer i årene som kommer. Avsluttende kommentar 2017 har vært et godt, men krevende år for Røros kommune på mange områder da tjenestenes driftsnivå er justert i henhold til det politisk vedtatte omstillingsprosjektet kommunen jobber med. Det er nødvendig å gjennomføre vedtatte tiltak og prosjekter innen fagtjenestene for å oppnå ønsket tjenestekvalitet, kapasitet og robust økonomi. Dette har vært utfordrende for rådmannen, administrasjonen og virksomhetene, da økte omstillings- og effektiviseringskrav nærmer seg det som kan gjennomføres innenfor faglig forsvarlige rammer. Når dette skrives er vi allerede langt inne i 2018 og skal videreføre det gode arbeidet fra Alt det vi får til sammen gjør seg ikke selv. Derfor vil Rådmannen berømme virksomhetene og medarbeiderne for den innsatsen som nedlegges for Røros kommune hver eneste dag, og som bidrar til at utfordringer omdannes til gode tjenester, nye og nyttige løsninger og tilfredse brukere. Rådmannen vil få takke de folkevalgte, med ordføreren i spissen, for samarbeidet i Røros Bernt Tennstrand Rådmann

6 6 2 ORGANISASJON 2.1 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING I forbindelse med kommunens utviklings- og omstillingsarbeid ble administrativ organisering endret fra og med 1. mai Politisk organisering ble endret etter lokalvalget høsten Dette blir også kommentert under kap.2.2. Nedenfor sees organisasjonskart som viser oppbygningen for ny administrativ og politisk struktur. Figur- Organisasjonskart politisk nivå Figur- Organisasjonskart administrativt nivå

7 7 2.2 KOMMUNALSJEF ORGANISASJON 2017 ble et år der mange plandokumenter ble vedtatt, det interne utviklingsarbeidet i organisasjonen fortsatte med stort trykk. Sentralt i dette var fornyelse av bl.a. arbeidsmåter og bedring av kommunikasjon internt og eksternt. Det er i den sammenheng naturlig å nevne spesielt følgende dokumenter som ble vedtatt og som har stor betydning for det kontinuerlige endringsarbeidet: - Arbeidsgiverstrategi - Kommunikasjonsstrategi «Innsiden reflekteres på utsiden» - Strategisk kompetanseplan Disse dokumentene ble formet ut fra gode medvirkningsprosesser ute i virksomhetene. Etter vedtak startet implementeringsarbeidet, og mange tiltak ble allerede påbegynt og igangsatt høsten Kommunen ble tatt ut av ROBEK-listen i Det viktige utviklingsarbeidet som skjedde i denne perioden videreføres. Spesielt vil innføringen av helhetlig styring har stort fokus. Dette er komplisert og involvere r ansatte på ulike nivå, men spesielt våre virksomhetsledere. Det tar tid å få dette til «å sette seg» i organisasjonen, så derfor må dette fortsatt ha høyt fokus og mye støtte fra rådmannens stab/støtte også i tiden framover. Kommunekompasset Røros kommune gjennomførte høsten 2017 en ny evaluering av forvaltningspraksisen i Røros kommune ved hjelp av Kommunekompasset som metode. Dette er andre gangen Røros kommune gjennomfører en slik evaluering. Første gangen var i desember 2013 som en del av omstillingsprosjektet som ble igangsatt høsten Hensikten med evalueringen var å få vurdert hvilken utvikling som har vært på forvaltningspraksisen i Røros siste tre og halvt år. Det var også ønskelig å få vurdert egen forvaltningspraksis opp mot beste kommunale praksis, som grunnlag for en diskusjon om hvilken retning Røros kommune skal videreutvikle seg i årene som kommer. Kriteriene i kommunekompasset består av 8 fokusområder. Røros kommune skårer 396 poeng og har en god utvikling siden første måling i Dette er bra og i den øvre kvartil av norske kommuner som har gjennomført en eller flere kommunekompassevalueringer siden Resultatet i Røros ligger godt over gjennomsnittet for kommuner med mellom og innbyggere. Dette gruppegjennomsnittet ligger på 356, som er 6 poeng lavere enn gjennomsnittet for alle norske kommuner som ligger på 362. Resultatene i Røros er nå jamt over gode. Røros kommune skårer blant den beste fjerdedelen av kommuner som har valgt å la seg evaluere ved hjelp av Kommunekompasset. Siden 2013 har skåren økt med hele 139 poeng. Dette er en meget stor fremgang og godt over det man normalt ville forvente i en kommune på et slikt tidsintervall. På bakgrunn av evaluering 2017 skal det lages en ny utviklingsstrategi som skal være retningsgivende for det videre utviklingsarbeidet i Røros kommune de nærmeste årene.

8 8 Tabellen nedenfor viser resultatutviklingen fra målingen 2014 til Tabell- Resultatutvikling Kommunekompasset (Kilde: KS-Konsulent, evalueringsrapport 2017)

9 9 Tabell- Fokusområder i kommunekompasset (Kilde: KS-Konsulent, evalueringsrapport 2017) Tabellen ovenfor viser de 8 fokusområdene som kommunekompasset måler på. Utviklingsstrategien skal ta tak i de områdene som det er lavest skår på: Offentlighet og demokrati og tilgjengelighet, innbygger- og brukerinvolvering. Komite for kultur og samfunnsutvikling vil bli ansvarlig for utvikling av deler av strategien. Røros kommune fikk i 2017 prosjektmidler fra KS til «Klarspråk». Dette er et utviklingsarbeid som skal føre til forenkling av språket slik at våre brukere får bedre forståelse av ulike dokumenter. De første tjenestene som ble prioritert, var forvaltningskontoret og boligkontoret. Brev og dokumenter skal bygges opp intuitivt for leseren og innholdet formuleres på en enklest mulig måte. Dette arbeidet som også er en konkret oppfølging av kommunikasjonsstrategien faller godt inn i forbedringsarbeidet som vi er inne i. Digitalisering er også kommet for fullt i Røros kommune. Dette preger mange av våre tjenester, blant annet innenfor helse og omsorg med ny velferdsteknologi som stadig tas i bruk. De nye nettsidene som ble lansert tidlig i 2017 er også under stadig utvikling med mål om å kunne tilby et digitalt førstevalg. Undersøkelser Alle brukerundersøkelser i 2017 og innbyggerundersøkelsen er gjennomført i henhold til planen med unntak av skolehelsetjenesten. Den vil bli gjennomført i Resultatet av brukerundersøkelsene og innbyggerundersøkelsen vil være utgangspunkt for måleindikatorer på virksomhetens styringskort, og innenfor de områdene hvor man ser forbedringspotensialer følges dette opp på virksomhetsnivå. Resultatene av undersøkelsene vil i tillegg utgjøre viktig grunnlagsmateriale i forbindelse med utarbeidelse av ny utviklingsstrategi knyttet til Kommunekompasset. Her skal bruker- og innbyggermedvirkning stå sentralt. Tabellen viser planlagte og gjennomførte brukerundersøkelser for Planlagte brukerundersøkelser Innbyggerundersøkelse Brukerundersøkelse, barnehage Brukerundersøkelse, Helsestasjon Brukerundersøkelse, Fysio- og ergoterapi Brukerundersøkelse, Skolehelsetjenesten Status gjennomført Tabell- Oversikt over planlagte og gjennomførte brukerundersøkelser

10 var et år der mange planer, prosesser og evalueringer «landet». Dette gjør at 2017 legger til rette for videre implementering av planer og kontinuerlig forbedringsarbeid i 2018 innenfor sentrale områder som kompetanseheving, digitalisering, kommunikasjon og innovasjon. Dette skal skje med utgangspunkt i tilgjengelige ressurser og i et bruker- og innbyggerperspektiv. 2.3 KOMMUNALSJEF HELSE OG OMSORG Omsorgstjenesten i Røros kommune har de siste årene vært under stor omstilling. Fokuset har vært på å utvikle trinnene i omsorgstrappen og å få en så kostnadseffektiv drift som mulig. Målet er at Røros kommune skal levere gode tjenester til kommunens innbyggere nå og i fremtiden. I figur 4 er netto driftsutgifter i tjenesten pr. innbygger over 80 pr synliggjort. Som man kan se bruker Røros kommune minst penger av de kommunene vi sammenligner oss med. Det er ikke noe mål i seg selv, men det forklares av de endringene som er gjort i årene Det viser at det er nådd et punkt der det ikke er stort mer å hente på store omstillinger i tjenesten. Virksomhetene skal fortsatt ha et fokus på å løse oppgaver på en smartere måte og være nytenkende. Med andre ord, så kan vi lage flere tjenester med de pengene vi har, men det er ikke mulig å redusere tjenestene og samtidig opprettholde tjenestekvaliteten. Da vil det innebære en risiko for at det kan dukke opp som lovpålagte tjenester andre steder. Et konkret eksempel på det er nedlegging av en avdeling ved Gjøsvika sykehjem i En av de store utfordringene gjennom 2017 har vært presset på institusjonsplasser. Etter at en avdeling ved Gjøsvika sykehjem ble lagt ned høsten 2016, har presset økt. Det har derfor vært nødvendig å ta i bruk flere plasser enn politisk vedtatt i Situasjonen ble fulgt tett gjennom året, og det ble lagt inn en gjenåpning av en avdeling ved Gjøsvika sykehjem i budsjettet for Figur- Netto driftsutgifter i tjenesten pr innbygger over 80 år (kilde:framsikt) Figuren synliggjør den ønskede omstillingen om en dreining fra institusjonsbaserte plasser til hjemmebasert tjeneste. Antall personer over 80 år i hjemmebaserte tjenester har økt med 20% siden Det var da man begynte å se effekt av omstillingene. Denne endringen er i tråd med politiske føringer og vedtak. Forvaltningskontoret Røros kommune vedtok å innføre i 2016 har bidratt til å gjennomføre den ønskede utviklingen.

11 11 Figur- Antall personer over 80 år i hjemmebaserte tjenester (kilde: Framsikt) Samtidig med omstilling og endring, har det også i 2017 vært jobbet aktivt med å utvikle trinnene i omsorgstrappen (se figur 6). Eksempler på dette er: økt tilbud ved dagsenter for hjemmeboende eldre tatt i bruk flere bruksområder ift. trygghetsalarmene, som f.eks. døralarm fokus på frisklivsarbeid HELDØGNSTJENESTE PÅRØRENDE Avlastningstiltak Omsorgslønn HJEMMETJENESTER Hjemmesykepleie/psykisk helse og rustjeneste. Hverdagsrehabilitering Personlig stell og egenomsorg Daglig gjøremål i bolig Brukerstyrt personlig assistens (BPA) LAVTERSKELTILBUD Støttekontakt Dagsenter Hjelpemidler / trygghetsalarm / tilrettelegging av bolig Institusjon Bolig (HDO) Utredning / behandlingsopphold Rehabiliteringsopphold Avlastning i institusjon Langtidsopphold Korttidsopphold Helsetjenester Praktisk bistand Gjennom 2017 har det vært arbeidet godt med framtidige «Øverhagaen bo, helse - og velferdssenter» både når det gjelder innhold og utforming ble det politisk vedtatt blant annet om hvor bygget skal stå. Videre i 2018 skal det arbeides mer detaljert med det nye bygget, før det igjen skal legges frem endelig kostnadsbilde over byggeprosjektet og endelig vedtak om byggestart i løpet av 2018.

12 12 En av mange planer som ble vedtatt I 2017 var kommunens første folkehelseplan. Den gir viktige føringer for hvordan kommunen skal arbeide med forebyggende helse fremover. Alle virksomheter i kommunen blir berørt av planen og gir viktige bidrag inn på tiltakssiden. Til tross for at det ikke ble lagt inn ressurser til en egen folkehelsekoordinator i forbindelse med budsjettarbeidet, er dette noe som vil være i fokus i Til tross for at man kan arbeide med en god del tiltak uten å tilføre ekstra ressurser, ser vi at folkehelseområdet er såpass stort og omfattende at det vil være behov for en koordinerende ressurs på området. Røros kommune gjorde i 2017 et viktig grep med å løfte det samfunnsmedisinske perspektivet ved å øke stillingsprosenten på kommuneoverlege fra 10% til 50%. Høsten 2017 ble det ansatt ny kommuneoverleg e med et spesielt interessefelt på folkehelse og forebyggende arbeid. Dette vil være med å bidra til et løft på flere områder i Røros kommune fremover. Det har historisk sett vært et forholdsvis høyt sykefravær i enkelte virksomheter innen helse og omsorg. Det er godt å se at systematisk og målrettet arbeid med dette nå har gitt resultater i form av et lavere sykefravær for de fleste virksomhetene. Dette kan leses mer om i kommentarene til de enkelte virksomhetene. Nedenfor følger viktige områder det må jobbes videre med i 2018: - Utredning av fremtidens legesenter. Kontorsituasjonen ved Røros legesenter er ganske utfordrende og det er avgjørende å komme i gang med et utredningsarbeid i starten av Gjennom flere år har Røros kommune manglet et botilbud med bemanning til de tyngste brukerne av psykisk helse/rustjeneste. Dette vil det være viktig å ha et fokus på fremover. - Utvikling og bygging av Øverhagan bo, - helse - og velferdssenter samt omsorgstrappen. - Implementere flere tjenester i forvaltningskontoret. 2.4 KOMMUNALSJEF OPPVEKST Oppvekst er et stort fellesområde som skal legge til rette for gode oppvekstsvilkår og tjenester for alle barn og unge i kommunen. Oppvekst har ansvaret for de kommunale barnehagene og oppfølging og tilsyn av de private barnehagene i kommunene. Videre inneholder oppvekstområdet en skole og to oppvekstsentre i Brekken og Glåmos, kulturskolen, voksenopplæring samt at hovedansvaret for mottak, integrering og bosetting av flyktninger ligger til dette ansvarsområdet. Røros er fortsatt en nøkkelkommune i den nasjonale satsingen for å styrke tverrprofesjonelt samarbeid. BTI-prosjektet (bedre tverrfaglig innsats) ble videreført, og ytterligere befestet i barnehage og skole. Prosjektet er videreført i samarbeid med Os og Holtålen. Regnskap 2017 viser at sektoren samlet sett er innenfor vedtatte budsjettrammer. Flyktningetjenesten gikk med overskudd, noe som til dels skyldtes at noen overføringer fra 2016 ble overført for seint til å komme med på regnskapsåret 2016, i tillegg til at noen overføringer er ført på flyktningetjenesten istedenfor på skole. Kommunen bosatte flere flytninger enn det som ble forespeilet i 2017, og overføringene ble derfor større. Kulturskolen betaler en betydelig høyere husleie etter at avdragsfri periode på lånet som ble tatt opp i forbindelse med byggingen er over. Overforbruket her skyldes dette. Vårt flyktningmottak for enslige mindreårige flyktninger på Moan gård ble nedlagt 1.august. Dette skapte økonomiske utfordringer for Røros skole, som ikke klarte å nedbemanne fort nok, og derfor hadde et overforbruk. Barnehage er den delen av driften hvor utfordringene med å få sunn økonomi på plass viser seg å være vanskeligst. I 2017 var antall søkere til barnehage høyere enn tilgjengelige plasser. For å utnytte arealkapasiteten fikk barnehagene ekstrabevilgninger, slik at det kunne ansettes ekstra personell, og således gjøre det mulig ta inn flere barn. Barnehage fikk ytterligere utfordringer da avdeling Egga i Kvitsanden barnehage ble stengt av Arbeidstilsynet. Kommunen måtte leie lokaler i Verket, og styrke bemanningen noe på grunn av. utfordrende arbeidssituasjon. I tillegg medfører lite effektiv drift som skyldes uhensiktsmessige arealer i barnehagene at det er høye kostnader knyttet til overføring til private barnehager. Dette gjør at Røros kommune fortsatt har relativt høye kostnader per innbygger i aldersgruppen 1-5 år sett i forhold til både naboer og sammenlignbare kommuner i kommunegruppen.

13 13 Det er et politisk ønske om å legge til rette for at alle som bor i Røros kommune og som ønsker barnehageplass skal få det. Det jobbes derfor nå hardt for å få på plass en modulbarnehage innen nytt barnehageår. Dette vil være en utfordring økonomisk, både med anskaffelse og med behov for rekruttering, men det vil løse barnehagesituasjonen for innbyggerne i kommunen. Det er også startet en utredning for ny barnehage i sentrum. I følge SSB sine prognoser vil barnetallet fra 0-5 år fortsette å stige fram mot 2025, og det vil derfor bli en utfordring for kommunen å kunne tilby nok barnehageplasser uten at det bygges. Den samiske avdelingen ved Ysterhagan barnehage har hatt ledige plasser siden oppstart i På grunn av manglende plasser så kommunen seg nødt til å fylle opp avdelingen med norskspråklige barn, noe som skapte reaksjoner. Denne utfordringen ser ut til å løse seg fra barnehageårets begynnelse høsten 2018, da det er nok samiskspråklige søkere til å fylle opp avdelingen. Hele oppvekstområdet har fokus på faglig og organisatorisk utviklingsarbeid. Etter- og videreutdanning for personell i PPT, skole og barnehage er en viktig prioritering for å ivareta viktig kompetanse i oppvekstsektoren. Det er inngått samarbeid med Høgskolen Innlandet, Dronning Mauds Minne Høgskole, og flere ansatte går på etterutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet. Rørosskolene ser ut til å gå inn i en periode med relativt stabile elevtall i et par år framover, før de vil synke videre i tiden etter 2020, om ikke befolkningsutviklingen blir bedre enn skissert. Dette gir for så vidt en forutsigbarhet for de nærmeste årene når det kommer til ressursbehov i skolene, men Stortinget vedtok en norm fra skoleåret som gjør at det mest sannsynlig må noe ekstra rekruttering til. Hva ekstrabevilgningene til dette blir, er fortsatt ikke kjent. På grunn av økende krav til digitalisering, og ønske om å undervise variert, vil det i tiden framover måtte bli et fokus på IT-investeringer i skolene. Figur- Utvikling i antall elever ved Rørosskolene år år år Total Tabell- Historisk elevtallsutvikling Rørosskolene

14 år år år Total Tabell-Elevtallsprognose Rørosskolene 2.5 PERSONALADMINISTRATIVE DATA Kompetanseutvikling og personaladministrative data. Høsten 2017 ble Røros kommunes strategiske kompetanseplan vedtatt for perioden Planen tar for seg organisasjonens kompetansebehov med hensyn til videreutvikling av eksisterende arbeidsstokk og rekruttering av nye medarbeidere. Planen revideres årlig for å fange opp endringer i organisasjonens kompetansebehov og for at det skal tas høyde for dette i budsjettprosessene. Et av målene i kompetanseplanene var at det skulle utarbeides en oversikt over årsverk knyttet opp mot de respektive fagområdene. Årsverksoversikten er basert på tall fra kommunens lønns og personalsystem som igjen er kvalitetssikret og korrigert av de respektive personallederne i kommunen. Denne oversikten ble ferdigstilt desember 2017 og danner grunnlaget for oversikten i årsberetningen. Oversikt over årsverk for 2017 viser at Røros kommune har 424,57 årsverk fordelt på 610 stillinger. Dette tallet er noe høyere enn i Dette skyldes imidlertid ikke en direkte økning av antall årsverk eller ansatte i kommunen, men en heller en korrigering av en misvisning i tidligere årsverk-rapporter. Inkluderende arbeidsliv Røros kommune ble tilsluttet ordningen «Inkluderende arbeidsliv» våren 2003 og etablert i tillegg et IA - utvalg i IA-utvalget har vært svært aktiv gjennom hele året noe som også virker å ha påvirket utviklingen i sykefraværstallene til Røros kommune i en positiv retning. Med utgangspunkt i et initiativ fra IA-utvalget, ble det våren 2017 gjennomført en seminarrekke på fem samlinger under temaet «Tydelig og god ledelse i nærværsarbeidet». Ledere med personalansvar, verneombud og tillitsvalgte deltok i seminarrekken som ble ledet av Bedriftshelsetjeneste AS og NAV Arbeidslivssenter. Tilbakemelding på seminarrekken var positiv far både arbeidstaker og arbeidsgiversiden. IA-utvalget har invitert virksomhetsledere som har enten hatt en positiv utvikling sykefraværet eller som har hatt utfordringer. Dette for å lære av virksomhetenes erfaring og for å kunne bidra med faglig råd og veiledning. Sykefravær Røros kommune hadde en svært positiv utvikling i sykefraværet ved at det samlede fraværet for kommunen gikk fra 8,28% til 6,5%. Mål for kommunen var 7,3%. En grafisk fremstilling av fraværstallene, viser at virksomhetene klarte å holde fraværsprosent jamt over lavt i forhold til sammenlignbare måneder i ,00% 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% Sykefraværstall Figur- Sykefraværstall

15 Første tertial 2017 Andre tertial 2017 Tredje tertial 2017 Sum 2017 Måltall Avvik måltall RØROS KOMMUNE ÅRSBERETNING Helse Hjemmebaserte tjenester Tekniske områder Stab/støtte 6,35 % 3,43 % 4,60 % 4,82 % 2,00 % -2,82 % Røros skole 6,62 % 6,79 % 7,19 % 6,87 % 4,00 % -2,87 % SFO, Røros skole 10,84 % 8,90 % 9,07 % 9,61 % 8,00 % -1,61 % Glåmos Oppvekstsenter 4,25 % 5,38 % 4,94 % 4,82 % 12,00 % 7,18 % Brekken Oppvekstsenter 2,63 % 3,58 % 2,12 % 2,70 % 7,00 % 4,30 % Røros kulturskole 24,43 % 1,18 % 7,24 % 11,20 % 1,00 % -10,20 % Røros barnehage 10,92 % 5,21 % 7,91 % 8,14 % 11,50 % 3,36 % Flyktningetjenesten/VO 5,99 % 0,00 % 0,89 % 2,34 % 10,00 % 7,66 % Legesenter 3,43 % 2,09 % 1,66 % 2,36 % 5,00 % 2,64 % Helsestasjon 1,81 % 4,27 % 0,60 % 2,22 % 3,00 % 0,78 % Fysio og ergoterapitjenesten 0,72 % 0,00 % 0,88 % 0,54 % 3,00 % 2,46 % Psykisk helse og rustjenesten 15,14 % 3,53 % 3,37 % 7,53 % 5,00 % -2,53 % Røros Sykehjem 9,66 % 9,37 % 3,88 % 7,59 % 9,00 % 1,41 % Gjøsvika Sykehjem 12,46 % 9,72 % 12,17 % 11,54 % 10,00 % -1,54 % Hjemmebaserte tjenester 6,29 % 3,40 % 2,73 % 4,10 % 9,00 % 4,90 % TFF 4,98 % 3,49 % 5,37 % 4,65 % 11,00 % 6,35 % Barneverntjenesten 8,74 % 13,17 % 3,67 % 8,05 % 3,00 % -5,05 % Kultur og fritid 9,42 % 2,74 % 0,60 % 4,20 % 5,00 % 0,80 % Plan & miljø 1,38 % 0,40 % 0,66 % 0,81 % 5,00 % 4,19 % Kommunalteknikk 1,19 % 0,58 % 1,00 % 0,94 % 5,00 % 4,06 % Bygg og eiendomsforvaltning 10,67 % 9,24 % 7,07 % 8,98 % 4,00 % -4,98 % Brann og redning 0,38 % 2,05 % 0,46 % 0,93 % 2,00 % 1,07 % Sum Røros kommune 7,43 % 5,40 % 6,25 % 6,5% 7,30 % 1,34 % Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er kommunens partssammensatte utvalg i personal- og organisasjonssaker og har som arbeidsområde de oppgaver som har tilknytning til kommunens arbeidsgiverfunksjon og den del av kommunens administrasjon som ikke er lagt til andre folkevalgte organer eller rådmannen. Som følge av endret politisk organisering, vil formannskapet sammen med 2 tillitsvalgte utgjøre kommunens administrasjonsutvalg.. Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget er opprettet i henhold til arbeidsmiljølovens 7-1. Utvalget er kommunens fagutvalg i arbeidsmiljøspørsmål og behandler saker etter arbeidsmiljølovens 7-2. AKAN-utvalget og IA-utvalget er underutvalg. Røros kommune har gjennom 2016 hatt en avtale med Bedriftshelsetjeneste AS Bedriftshelsetjenesten i Fjellregionen. Samarbeidspunkter og bedriftshelsetjenesten aktiviteter i organisasjonen kan sees i årsrapport fra BHT AS. Heltidskultur Vi har kun innfridd deler av målsettingen med arbeidet for å styrke heltidskultur i organisasjonen. Vi har gjennom 2017 hatt et godt fokus på deltidsproblematikk i forbindelse med utlysninger. Ved behov for ansettelser i deltidsstillinger, har vi vurdert ansattes fortrinnsrett samt tilstrebet å lyse ut små stillingsbrøker internt før ekstern utlysning for å på den måten kunne justere deltidsansattes stillingsbrøker.

16 16 Likefult ser vi at stillingsanalyse og fokus på heltidskultur ikke er tilstrekkelig. Det var derfor ønskelig å komme i gang med prosjekt-/arbeidsgrupper ute i virksomhetene innen omsorg for å adresse utfordringene til heltidskultur og hvordan de kan løses. Dette arbeidet ble ikke igangsatt høsten 2017 og blir derfor prioritert i ETISK STANDARD Røros kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Alle ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det spesielt høye krav til den enkelte medarbeider i etiske holdninger i sin utførelse av arbeidet i kommunen. Røros kommunens etiske retningslinjer er tilgjengelig for ansatte i kommunens k valitetssystem. Retningslinjene skal revideres våren LIKESTILLING OG DISKRIMINERING Lønnsforhold Vårt lønnssystem er basert på lønn ut fra kompetanse og ansiennitet. Det er dermed kjønnsnøytralt. Hovedtariffavtalen i KS-området har følgende inndeling: - Kap 3 kommunens toppledere og de som rapporterer direkte til disse - Kap 4 ansatte som får sin lønn forhandlet både sentralt og lokalt, omfatter de aller fleste - Kap 5 ansatte som får sin lønn forhandlet lokalt Diskriminering Diskrimineringsloven skal fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, religion og livssyn. Røros kommune forholder seg til hovedtariffavtalen i forbindelse med tilsettinger og fastsetting av lønn. Hovedtariffavtalen har nøytralt lønnssystem som i tillegg til stillingskode, baserer seg på den ansattes formal og realkompetanse. I tillegg har Røros kommune et tett samarbeid med tillitsvalgte i forbindelse med stillingsutlysninger, tilsettinger og forhandlinger. Dette som et ledd i arbeidet med å forhindre diskriminering og at personalarbeid foregår i henhold lovverk, forskriver og hovedtariffavtalen. Lønnsforhandlinger drives på bakgrunn av lønnspolitiske retningslinjer og det til enhver tid gjeldende regelverk rundt slike begivenheter. Dette har blant annet ført fram til en lokal avtale om kompetanseavlønning. Holdningsskapende arbeid drives i mange sammenhenger. Blant annet i refleksjonsgruppen innen helse og sosialetaten. Ved all annonsering av ledige stillinger, inkluderes følgende tekst i utlysningen: «Røros kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som ønsker mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelser.» Hittil har derfor kommunen ikke sett behovet for egne planer for dette feltet. Dette må vi imidlertid vurdere på bakgrunn av lovens krav om systematisk arbeid på dette feltet. 2.8 RÅDMANNENS INTERNKONTROLL Kommunelovens 23 2.ledd: «Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» For å sikre rådmannens betryggende kontroll er det etablert årshjul på overordnet nivå og virksomhetsnivå. Årshjulet inneholder kontrollaktivitetene som er synliggjort i forbedringshjulet.

17 17 Figur- Forbedringshjul med kommunens kontrollaktiviteter Det har vært jobbet systematisk med videreutvikling og vedlikehold av kommunens kvalitetssystem i året som har gått. Alle prosedyrer og rutiner er gjenstand for revisjon minimum 1 gang pr år. I 2017 er det etablert rutine for veiledningsmøter med virksomhetene som setter fokus på kvalitets- og HMS arbeid. Eksterne tilsyn som er gjennomført er behandlet og fulgt opp på virksomhetsnivå. Internrevisjoner er gjennomført i henhold til planen, inklusive internrevisjon av informasjonssikkerhet som ble forskjøvet fra 2016 til Øvrige aktiviteter som er planlagt ihht. delstrategien om etablering av helhetlig styring er gjennomført etter planen. 2.9 MÅLSTYRING OG UTVIKLING AV VIRKSOMHETER Kommunestyret vedtok i 2012 at det skulle etableres et helhetlig omstillingsarbeid i kommunen. Som grunnlag for omstillingsarbeidet ble det vedtatt å gjennomføre en KOSTRA-analyse og en kommunekompass-evaluering. Disse analysene har gitt verdifulle bidrag til fortsettelsen av omstillingsarbeidet. Som et resultat av omstillingsarbeidet ble en egen utviklingsstrategi for Røros kommune utarbeidet. Utviklingsstrategien har 5 delstrategier og bygger på en overordnet tenkning for myndiggjøring, resultatledelse, mål og resultatstyring, samt kvalitetsforbedring gjennom åpne og inkluderende prosesser. Sentralt i strategien står en effektiv forvaltning av fellesskapets midler, med bakgrunn i politisk vedtatte mål og rammer og med et klart og tydelig fokus på brukerne og innbyggerne i Røros kommune. I dette bildet handler delstrategi 5 -helhetlig styringssystem i hovedsak om tre ting: Resultatledelse Flytte fokus fra tiltak til resultat hva virker og hvorfor? Sette mål og styre på flere dimensjoner enn bare økonomi Tjenestekvalitet Organisasjonskvalitet Samfunnskvalitet Økonomi Dialogbasert styring En styringsform som har en systematisk styringsdialog med alle interessenter for å sikre felles forpliktelse og energi for retning og mål. I 2017 har utviklingsarbeidet i virksomhetene hovedsakelig vært fokusert på følgende aktiviteter: vedlikehold og justering av rådmannens overordnede årshjul vedlikehold og gjennomføring av aktiviteter definert i årshjul på virksomhetsnivå

18 18 etablere styringskort med kvalitetsmål i alle virksomheter Integrere oppfølging av styringskort i eksisterende plandokument (økonomiplan, årsberetning og tertialrapport) oppfølging av lederavtaler gjennomføring av medarbeiderundersøkelse samt brukerundersøkelser 3 RAMMEBETINGELSER 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Total Prognose type : Sterk aldring Prognose periode : 10 Befolkningsprognosen baserer seg på lav nasjonal vekst og sterk aldring. dette er statistikkforutsetninger som har vist seg å stemme relativt godt med historikk for Røros. Det er valgt å fokusere på en ti-års framskrivning av befolkningen. Her ser vi en klar trend som viser at antall eldre i kommunen vil stige kraftig i årene som kommer, og ligge ca. 40% høyere om ti år enn i dag. Det ser også ut til at antall barn i barnehagealder vil stige ganske mye de nærmeste fem årene, for deretter å stabilisere seg på et nivå som er ca. 70 personer høyere enn i dag. Antall barn i skole og videregående skole vil derimot synke jevnt i perioden.

19 Effekt av befolkningsutvikling på beregnet kostnadsnivå Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregåend e (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Total Totalt Denne grafikken viser påvirkningen fremtidige befolkningsendringer vil ha på kommunens beregnede fordeling av driftsutgifter i forhold til hva som ble beregnet i Her ser vi at kostnadsbehovet øker i barnehage fra 2018, og stabiliserer seg i 2022, ca. 12 millioner over 2017-nivået. Tjenester til eldre øker med millionbeløp hvert år, og ligger om ti år ca. 45 millioner over dagens nivå. I skole synker det beregnede kostnadsbehovet fra 2020 til 2024, for deretter å stabilisere seg. Det er viktig å merke seg at tabellen viser endring fra beregnet kostnadsnivå og at det allerede i 2017 er et betydelig merforbruk til barnehagedrift i forhold til det som er beregnet ut fra barnetall i kommunen, mens det i omsorg forbrukes færre ressurser enn beregnet i Tabellen sier heller ikke noe direkte om hvilke overføringer kommunen vil få i fremtiden. Hovedpoenget med modellen er å vise behovet for omdisponering av kommunens satsninger for å kunne «danse med demografien» uten å mangle finansiering av driften. Det kommer også tydelig frem

20 20 et sterkt behov for å få en mest mulig kostnadseffektiv drift av omsorg og barnehager, mens kostnadene til skoledrift må ned. 3.2 KOSTRA-HOVEDTALL Utgifter til drift per innbygger sammenlignet med andre Røros Tynset Oppdal Øyer Kostragruppe 11 Os (Hedm.) Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt Tabell- Utgifter til drift sammenlignet med andre kommuner Røros har en driftsutgift per innbygger som ligger litt over de fleste sammenligningskommunene. Dette er en svak forverring fra samme statistikk for De største endringene er innen pleie og omsorg (lavere kost per innbygger enn i fjor), grunnskole (høyere kostnad enn i fjor), administrasjon (lavere enn i fjor) og sosiale tjenester (høyere enn i fjor). Denne oversikten kan svinge en del fra år til år, da kostnadsnivået ikke umiddelbart påvirkes av endringer i befolkningen. Likevel gir tabellen en god pekepinn på kommunens samlede kostnadsnivå i forhold til sammenlignbare verdier.

21 Beregnet utgiftsbehov Tabell- Beregnet utgiftsbehov per virksomhetsområde Denne tabellen viser kommunens beregnede ressursbehov i de forskjellige tjenestene. Det er ikke alle tjenester som lar seg beregne, da de ikke er knyttet til faste faktorer som for eksempel innbyggertall og aldersfordeling. Eksempler på dette er kultur og brann- og ulykkesvern. Vi ser et beregnet utgiftsbehov for grunnskole som er lavere enn snittet. dette kommer blant annet som en følge av antall barn i kommunen. Videre ser vi et beregnet utgiftsbehov for pleie og omsorg som ligger høyere enn snittet. Kommunehelse og administrasjon er også beregnet til å være mere kostnadskrevende enn snittet Realisert ressursbruk

22 22 Denne tabellen viser ressursfordelingen slik den ble i 2017, og bør sees i sammenheng med oversikt over beregnet ressursbruk. Vi ser her at vi både på skole og barnehage bruker til dels betydelig mer ressurser enn beregnet, mens det for pleie og omsorg vises en mye mindre ressursbruk enn hva som er beregnet ut fra befolkningsstatistikk og andre grunnlagsdata. Dette sier ikke nødvendigvis at det brukes for mye på skole og for lite på pleie og omsorg, men det kommer tydelig frem at vi har en effektiv omsorgssektor, mens det er stort, teoretisk rom for effektivisering innen oppvekstsektoren. Innen kultur og idrett er det som tidligere ikke enkelt å få frem beregninger for hva kostnaden bør være. Dette er områder som må sees i sammenheng med kommunens andre strategier, planer og mål. Det er også viktig å huske på at kommunens kulturkostnader inneholder leiekostnader på RKK og Storstuggu. Dette er kostnader som må sees i sammenheng med områder som skole, barnehage, næringsutvikling og frivilligheten. 3.3 LÅNEGJELD Tabell- Lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld per innbygger er i praksis uendret fra 2016 til 2017, tallet inkluderer ca per innbygger i andel av kirkelånet, og om vi justerer for dette, har kommunen er relativt lav lånebelastning. I vedtatt økonomiplan ligger store, lånefinansierte utbygginger som er nødvendige for å kunne løse fremtidige oppgaver på en kostnadseffektiv og måte med god kvalitet. Denne økningen i gjeld er nødvendig, men vil øke risikoen i forbindelse med fremtidige endringer i rentenivå. Tabell- Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Også når vi ser på lånegjeld i prosent av netto driftsinntekter, er kommunens lånebelastning moderat.

23 Frie inntekter per innbygger Røros Tynset Oppdal Øyer Kostragruppe Os (Hedm.) Tabell- Frie inntekter per innbygger Kommunens frie inntekter per innbygger har økt noe fra 2016 til 2017 men økningen er lavere enn for sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. Det er de frie inntektene som er hovedkilden til driftsmidler for kommunen. Økningen i frie inntekter fra 2016 til 2017 var lavere enn økningen i kostnader per innbygger, noe som også viser seg i et svakere driftsresultat. I økonomiplanen som er vedtatt for , ligger en lav økning i frie inntekter. Dette er den aller største utfordringen for kommunen i fremtiden sammen med behovet for omfordeling av midler mellom sektorene i fremtiden Brutto driftskostnader i kroner per innbygger Røros Tynset Oppdal Øyer Kostragruppe Os (Hedm.)

24 24 Tabell- Brutto driftskostnader i kroner per innbygger Kommunens brutto driftskostnader per innbygger økte med ca kroner fra 2016 til dette er en lavere økning enn fra 2015 til 2016, men høyere enn vi så fra 2014 til 2015, da ROBEK-tiltakene fikk full effekt. Kostnadene har økt ca. like mye som i KOSTRA gruppen. 3.4 OPPSUMMERING KOSTRA-HOVEDTALL DRIFT Røros 2016 Røros 2017 Tynset Os (Hedm.) Øyer Oppdal Kostragruppe 11 Økonomi Netto driftsresultat i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5,1 % 1,5 % 2,5 % 5,1 % 2,9 % 4,3 % 2,6 % Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 73,5 % 73,8 % 73,2 % 84,2 % 113,6 % 46,5 % 85,8 % Framsikt Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger(b) Frie inntekter i kroner per innbygger(b) DRIFT 4.1 SENTRALADMINISTRASJONEN Økonomisk oversikt for virksomhetsområdet Ansvar Regnskap Avvik Regnskap Politiske utvalg Politiske partier Politiske valg Kontrollutvalg Rådmannskontoret Økonomiavdelingen Fellesutgifter IT Fellesutgifter Arbeidsmiljøutvalget Reserverte tilleggsbevilgninger Personal og organisasjonsavdeling Skatteavdelingen Lønningskontor Regnskapskontrollen Servicetorg Felles grunnskole Felles helse- omsorg Sivilforsvaret Eldrerådet/ Ungdomsrådet Verdensarvkoordinator Prosjekt Moan Gård PP-tjenesten

25 Sentraladministrasjonen Generelt Sentraladministrasjonen ligger innenfor og/eller på rammen på de fleste ansvarene. Merforbruket skyldes høyere kostnader i felles regnskapsavdeling enn budsjettert, slik det også var meldt i 2. tertial. Felleskostnader IT har et mindreforbruk. Dette kommenteres under de respektive ansvar. Fellesutgifter, felles helse og omsorg og felles grunnskole Ingen store avvik på felles helse, kostnader som omhandler prosjekt (skjønnsmidler fra Fylkesmannen). Felles grunnskole har et overforbruk. Dette er i hovedsak knyttet til kostnadseffekten ved at Moan gård ble nedlagt og at det kom kr ,- mindre i tilskudd enn budsjettert. Kr ,- skyldes merforbruk skoleskyss. Dette er et område det er vanskelig å budsjettere riktig på. Oversikt OU-midler Prosjekt Inntekter/Utgifter Regnskap Kommunekompasset Utgifter Lederutvikling Utgifter Lederutvikling Inntekter Klarspråkprosjektet Utgifter Klarspråkprosjektet Inntekter Røros kommune har i de siste årene hatt godt uttelling på de såkalte OU-midlene. Dette er midler som forvaltes av KS OU-fond, et fond som bygges opp av alle kommunalt ansatte som trekkes fast pr måned i lønn og at kommunen som arbeidsgiver innbetaler til fondet ut fra en fordelingsnøkkel. Så søker kommunen på midler fra fondet til lederutvikling på ulike områder. Det er spesielt til lederutviklingsprogrammet og til kommunekompassets utviklingsstrategi det er søkt om midler til. Pengene utbetales først når prosjektet er avsluttet. Føring i regnskapet kan derfor være utfordrende fordi utgiftene kan gå over flere år, mens inntekten kommer på et år. I de største prosjektene beregnes det derfor så godt som mulig hvordan midlene vil bli brukt i prosjektperioden. Oppstart av lederutviklingsprogram er i mars Tabellen viser at arbeid med Kommunekompasset i hovedsak viser utgiftene i Arbeidet fortsetter inn i 2018, og refusjon vil derfor først komme i Lederutviklingsprogrammet viser en netto utgift som beregnet. Det er ikke mulig å få dekket den totale utgiften, da retningslinjene for OU-fondet opererer med et tak på hva som kan dekkes for hver enkelt deltaker. Det er søkt om og gitt tilsagn til videreføring av lederutviklingsprogrammet for perioden Da vil programmet også omfatte alle avdelingsledere og lederrekrutter som er blitt tatt opp i programmet etter søknad. Klarspråkprosjektet går også inn i 2018, og gjenstående utgifter vil bli ført på dette året. Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen har et stort merforbruk for året. Det er vanlig at avdelingen kan avvike en del fra budsjett, da årsoppgjørsposteringer og avsetning til dekning av kostnader som kommer i neste år, men gjelder dette år settes av her. For 2017 utgjør denne avsetningen , noe som gir et reelt merforbruk på 1,4 millioner. Overføringer til felles regnskapsavdeling i Holtålen er ca. 2 millioner høyere enn budsjett, så justert for disse kostnadene som avdelingen ikke har direkte kontroll over, går driften godt i balanse. I budsjett for 2018 er det satt av midler for høyere kostnad til regnskapsavdelingen, men det er helt klart at vi raskt må klare å realisere effektivitetsgevinster som reduserer denne kostnaden. Det er på avdelingen også kostnadsført ,- i avsetning for dekning av ferdigstilte prosjekter i uthusprosjektet. Denne avsetningen ble plassert på økonomiavdelingen av praktiske årsaker. Avdelingens Controller sluttet høsten 2017, Thorry Fremstad ble tilsatt i stillingen i januar Avdelingen består av 2,8 årsverk inklusive merkantil ressurs for pleie og omsorg og barnehager/ppt/sentraladministrasjon. Avdelingen har svært lite sykefravær og et godt arbeidsmiljø. Fellesutgifter IT Regnskapet for 2017 viser ca i forhold til budsjett for fellesutgifter IT. Det er tatt ned kostnader i 2017 knyttet til lisenser mm. som også har gitt reduksjoner i budsjettet Kostnadene til IT vil samtidig

26 26 stige i årene framover på grunn av økt digitalisering som skal gi effektiviseringseffekt andre steder i organisasjonen. Røros kommune deltok i 2017 i en IKT-kostnads- og modenhetsanalyse i regi av KS og PA Consulting. Vi kommer til å jobbe videre med flere av anbefalingene i analysen. Dels med bakgrunn i denne startet vi høsten 2017 med utarbeidelse av en interkommunal digitaliseringsstrategi i samarbeid med Os og Holtålen. Strategien skal være klar til politisk behandling før sommeren Innenfor digitaliseringsområdet ble det også besluttet å delta i en finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter i regi av KS. Dette med en innbetaling på 20 kr per innbygger. Deltagelse her anser vi svært viktig for en relativt liten kommune som Røros, fordi den gir oss tilgang på digitaliseringsprosjekter i andre kommuner og interkommunale samarbeid innenfor den samme ordningen. Kommunens nye nettsider ble lansert 1. februar 2017, med Frontal Media som leverandør. Nettsidene er nå over i ordinær drift, men det vil komme forbedringer og endringer jevnlig, blant annet som følge av digitaliseringsprosjekter ut mot publikum. IT-avdelingen har også i 2017 tatt noen grep for å kunne levere bedre IT-support til kommunens ansatte. Vi har blant annet innført et eget telefonnummer til intern IT-support, og vi har også fått på plass en ITlærling som blant mye annet bistår med ulike former for support. På skolene ble det igangsatt et arbeide med modernisering av IT-løsningene. Høsten 2017 startet testingen av Meldeboka, en ny og digital løsning for kontakt mellom skole og foreldre/foresatte. Denne rulles ut for fullt i løpet av Anskaffelsen gjøres i samarbeid med Os og Holtålen kommuner. Øvrige prosjekter og hendelser fra 2017 som er verdt å nevne: Utskifting av telefonisystemet som ble startet i 2016 er nå mer eller mindre ferdig. Her gjenstår nå kun enkelte detaljer. Vi har undertegnet nye rammeavtaler for innkjøp av IT-utstyr med 3 ulike leverandører: Dustin, Itello og Atea. Dette i samarbeid FARTT-kommunene og Abakus. Vi har fortsatt med utskifting/modernisering av PC-parken for lærerne Utbygging av det trådløse nettverket til kommunen. Her gjenstår fortsatt enkelte punkter, blant annet på Storstuggu. Dette skal ferdigstilles i Skanning til Gerica er ferdigstilt. Dette gir muligheter for å komplettere pasientjournaler med informasjon som i utgangspunktet ikke er tilgjengelig elektronisk, og gir en økt kvalitet i forhold til dokumentasjonsplikten. I forbindelse med sammenslåingen av Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner til nye Trøndelag fylkeskommune, viste det seg at kommunene ble pålagt en del konverteringer i eksisterende datasystemer. Det var ikke planlagt for dette arbeidet i Vi rapporterer kostnader og ressursforbruk i forbindelse med dette til KS, med håp om å få tilbakeført midler brukt til dette arbeidet fra sentralt hold. Servicetorget Ved utgangen av 2017 var antall årsverk 5,6 inklusive arkiv. Fra januar til september jobbet en av konsulentene som formannskapssekretær og hadde i den perioden kontorplass i rådhuset. Ny formannskapssekretær startet i august etter at medarbeider i denne stillingen gikk av med pensjon. Servicetorget åpnet for Chat på nettsiden i mai Flere henvendelser kan håndteres etter at den ble tatt i bruk, og utenfor åpningstiden er det mulig å sende beskjed til kommunen via denne funksjonen var et valgår, og det var mange som benyttet muligheten til å forhåndsstemme ved servicetorget. I forhold til kommunevalget for to år siden, var det en økning på over 100 %. Det er sannsynlig at enda flere benytter seg av muligheten til å forhåndsstemme ved neste valg. Servicetorget har henvendelser som omfatter et vidt spekter, men størsteparten gjelder fremdeles spørsmål om tiltak på eiendom, altså virksomhet for tekniske områder. Det gjelder bygging, deling og oppmåling, veibygging, planstatus og bestemmelser. Landbrukskontoret ble flyttet til Os kommune i april, men servicetorget har fremdeles førstelinjetjenesten for landbruk. Alle landbrukssaker som gjelder Røros kommune, skal journalføres og arkiveres her i kommunen. For øvrig er servicetorget navet for alle virksomhetene i kommunen, og har en viktig oppgave med å bidra til god informasjon og kommunikasjon.

27 oktober ble en merkedag for servicetorget da det nye sentralbordet ble tatt i bruk! Etter hvert skal de fleste fasttelefoner utfases, og målet er én person, ett telefonnummer. Her må nevnes at det er utrolig mange henvendelser til postmottaket. Det er opprettet egne køer til ulike tjenester, blant annet til Røros legesenter. Det har ført til mindre kø til servicetorgtelefonen som da kan håndtere henvendelser mer effektivt. Servicetorget er sammen med formannskapssekretær, politisk sekretariat. Det er meget høy politisk aktivitet, men god struktur gjør at dette arbeidet nå gjennomføres på en effektiv måte selv om dette stadig er under utvikling og forbedring. Ansatte på servicetorget driver kontinuerlig med kompetanseheving og deltok med representanter på bl.a. «Servicekonferansen 2017» og KomTek-dager som ble arrangert i Trondheim. Servicetorget er også sentral i prosjektet «Klarspråk» - klart språk i kommunesektoren som ble startet opp høsten Servicetorget hadde en praksiselev via NAV fram til juli 2017 som medhjelper på arkivering og journalføring. Høsten 2018 vil servicetorget få lærling. Videreutviklingen av servicetorget vil fortsette i samhandling med rådmannen og virksomhetene, og dette vil i 2018 bl.a. omhandle direkte innsyn i dokumenter i postjournalen på nettsiden. Dette krever imidlertid helt klare rutiner og ekstra tid til kontroll før utleggelse av dokumenter slik at det skjer ihht. til offentlighetslovens krav om bl.a. taushetsbelagte opplysninger. Styringskort for sentraladministrasjonen

28 28 Kvalitet på tjenesten Antall opplæring på IT-støtteverktøy: Alle med redaktøransvar for nettsidene har fått opplæring i hvordan sidene skal redigeres. Det er også laget dokumentasjon for dette der vi har beskrevet hva som skal redigeres og hvordan. Alle virksomheter med sentralbordløsning har fått opplæring i bruk av denne (servicetorget og legesenteret har fått grundigst opplæring. Flere har fått grunnleggende opplæring tilpasset egen bruk) Det er også anskaffet KS-læring (nettbasert kompetansesystem) i kommunen som skal brukes til å tilby opplæring til de ansatte innenfor ulike områder. Det vil derfor være fornuftig å endre måleparameter for 2019 med bakgrunn i KS-Læring. Redusere antall sakkyndige tilrådinger av spesialundervisning (PPT): Tjenesten fikk nytt fagsystem i 2017, men det ble ikke operativt før Overgangen har vært utfordrende, og statistikken er ikke reell. Manuell telling for Røros kommune viser en reduksjon på 6 tilrådinger som konkluderer med spesialundervisning.

29 29 Brukertilfredshet Ansattes tilfredshet med mest brukte fagsystem: I forbindelse med en internrevisjon av ESA-bruken i organisasjonen, spurte vi også de ansatte som ble intervjuet i revisjonen om tilfredsheten med systemet. Det var litt blandede meninger om dette, men jevnt over var tilbakemeldingene forholdsvis positive. Vi har imidlertid ikke en kvantitativ måling av dette, og formålet her var egentlig å måle mange ansatte opp mot det fagsystemet som den enkelte bruker mest, slik at vi kan få et bilde av hvilke systemer som er mest modne for utskifting eller oppgradering. Dette har ikke blitt prioritert og skal få fokus i 2018, og da sett i sammenheng med et generelt ønske om å redusere kompleksiteten i systemporteføljen vår, med andre ord ønsket om å redusere antall systemer. Brukertilfedshet ny nettportal Vi vurderte her å legge ut tilbakemeldingsmuligheter på nettsidene, slik man finner på enkelte nettsteder. Vi diskuterte dette med leverandøren av nettsidene (Frontal Media), og fikk anbefaling om at slike tellinger på nettsidene ofte ikke gir et godt bilde av den faktiske brukertilfredsheten. De har erfaring med at det gjerne er de som er misfornøyde som svarer på enkle tellinger på nettsider. Det kan derfor være nyttig verktøy for å få inn tips og forslag til forbedringer, men neppe som en realitetssjekk på den generelle brukertilfredsheten. Vi skal derfor finne en bedre måte å måle dette på, ut fra et brukerperspektiv. Kompetanse Alle kritiske funksjoner er dokumentert med backup-funksjon: Det har ikke vært kapasitet til å måle dette i 2017, men temaet er kontinuerlig satt på dagsorden med stort fokus. På servicetorget er alle arbeidsoppgaver dokumentert med en hovedansvarlig og en delansvarlig for å redusere sårbarhet, det samme gjelder også på økonomi. Grad av oppdatert kompetanse i HRM (personalverktøy): Vi mangler et godt nok rapporteringsverktøy til å kunne bekrefte hvor stor andel av arbeidsstokken som har registrert sin kompetanse. Vi vet at flere virksomheter har gjort en god innsats i tredje tertial og at andelen trolig er en god del høyere enn 65%+. Virksomhetslederne og avdelingslederne vil i løpet av 2018 bli utfordret til å sørge for at vi når målet om 100% registrering nås. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen skal gjennomføres våren Det er utarbeidet handlingsplaner for hver av de tre faktorene som det skal arbeides kontinuerlig med i virksomheten. Sykefravær Fraværet i 2017 var noe høyere enn måltallet, men samtidig har virksomheten en positiv trend sammenlignet med 2016 med en nedgang på 1,44 prosentpoeng. Det er kjente faktorer knyttet til fraværet. Samfunnsansvar Folkehelse Bidrag BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) ble kommentert ut i tertialrapport 2. Det ble gjort erfaringer med at dette ikke var en hensiktsmessig måleindikator, derfor mangler måltall her. Verdensarv Andel ansatte i servicetorget som har gjennomført Rørosvertkurs er under måltall. Det forventes gjennomføring i 2018 på de som ikke har gjennomført. Bokvalitet På nettsidene er det relativt omfattende innhenting av bruksstatistikk. Denne målingen er økningen i antall unike IP-adresser som har brukt nettsidene våre per måned, målt som en lineær trend fra og med februar 2017 til og med januar Dette er en enkel og grei måling som vi kan fortsette med en liten periode til, men det er lite realistisk å tro at antall unike brukere vil fortsette å stige veldig mye framover Økonomi Merforbruket er knyttet til høyere kostnader i felles regnskapsavdeling enn budsjettert. Forøvrig er økonomi kommentert under de enkelte ansvarene.

30 Politisk ledelse Ansvaret inneholder all politisk aktivitet og møtevirksomhet i Tilhørende dette ansvaret er også medlemskontingent til Fjellregionrådet og KS. Det har vært høg politisk aktivitet også i Formannskapssekretæren gikk av med pensjon etter 48 år i Røros kommune, og ny medarbeider ble tilsatt i august Kemner og regnskapskontroll Kemnerkontoret står for innkreving av skatter og avgifter for staten, Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner og kommunene Røros, Os, Tolga og Holtålen. Regnskapskontrollen i Fjellregionen er et interkommunalt samarbeid mellom Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Rendalen, Alvdal og Folldal kommuner. De handler på vegne av skatteoppkreveren i deltaker kommunene. Hovedoppgavene er veiledning og kontroll av arbeidsgivere. Nytilsatt startet sist i juli, og skal jobbe 60% med kontroll. Kemnerkontoret og regnskapskontrollen ligger innenfor det vedtatte budsjettet. I 2017 var det en økning i innfordringsgebyr samt at avdelingen hadde sykepengerefusjon. I tillegg har det vært vakanse i en stilling i forbindelse med nyansettelse. Driften på kemnerkontoret har gått som planlagt. Kemner sa opp sin stilling sist i oktober. Ut fra dagens stillingshjemler på 2,4 er bemanningen tilfredsstillende. Ny kemner vil være på plass For 2017 har Regnskapskontrollen ikke nådd Skattedirektoratets mål og krav på antall kontrollerte objekter og avdekkingskontroller for alle kommunene. Med økte kontrollressurser i 2017 til 2,6 stillinger, skal kravene for alle deltakerkommunene nås i Verdensarvkoordinator Verdensarvkoordinator arbeider i hele verdensarvområdet Røros Bergstad og Circ umferensen, dvs. kommunene Tolga, Os, Engerdal, Røros og Holtålen. Koordinatoren er ansatt i Røros kommune v/rådmannstaben. Stillingen finansieres av Riksantikvaren og har vært besatt i 100% hele året. Verdensarvkoordinatoren sine nærmeste samarbeidspartnere er byantikvaren i Røros kommune, Rørosmuseet/ Verdensarvsenteret, Riksantikvaren, fylkeskommunene Hedmark og Trøndelag og kommunene i verdensarven. Samarbeidet fungerer godt. Verdensarvkoordinators viktigste oppgaver i 2017 har vært: Oppstart av arbeidet med forvaltningsplan for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Planarbeidet skal avsluttes i Etablering av samarbeidsavtale mellom Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen og kommunene, fylkeskommunene og Sametinget. Samarbeidsavtalen gjelder til og med 2021, og omfatter økonomisk tilskudd til drift av verdensarvsenteret, tilførsel av kompetanse til arbeid med verdensarvformidling i verdensarvkommunene, og samarbeidet mellom verdensarvkoordinator og verdenarvsenter i utvikling av institusjonen. Innhold og utforming av verdensarvsider på Røros kommunes nye hjemmesider Planlegging og gjennomføring av kurset «Linking Nature and Culture in World Heritage Site Management» i dagene juni med 20 deltakere fra 20 land fra 5 kontinenter. Kurset er en del av programmet «World Heritage leadership» i regi av den internasjonale naturvernunionen (IUCN) og den internasjonale organisasjonen for ivaretakelse av steder og monumenter. Sekretariatsfunksjonen for verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen og faggruppa til verdensarvkoordinator. Verdensarvrådet har hatt 5 møter og faggruppa har hatt 5 møter. I tillegg har verdensarvrådet og faggruppa hatt en felles studietur til Falun i dagene september. Samarbeidet med kommunene i verdensarven foregår gjennom prosjektsamarbeid, kontordager i kommunene og ved løpende kontakt med ordførere, rådmenn og faggruppemedlemmene i kommunene. I 2017 har koordinator hatt verdensarvpresentasjoner i alle 5 kommunestyrene innenfor Circumferensen. Verdensarvkoordinator deltok sammen med verdensarvrådets leder, ordfører Runa Finborud, Os, på Nordisk verdensarvsamling i Raumo september. Røros kommune var representert ved ordfører og byantikvar på Verdensarvforum i Hammerfest juni.

31 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT er en lovpålagt tjeneste hjemlet i Opplæringsloven 5-6. Tjenestens hovedoppgave er å hjelpe barnehager og skoler i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for barn og unge med særlige behov. PPT er kommunens sakkyndige instans i saker om tilpassa opplæring i form av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, og skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. PPT ligger i staben organisasjonsmessig, men følges opp faglig av kommunalsjef oppvekst. Logoped 0,7 årsverk ble ansatt fra Tjenesten har nå 5,0 årsverk inkl. leder og merkantil. Antall tilmeldte individsaker pr er totalt 165, derav 127 fra Røros og 38 fra Holtålen. Dette er en økning på 20 fra nye barn og unge ble henvist i løpet av PPT opererer ikke med ventelister, men saksbehandlingstiden overskrider fortsatt 3 mnd. i mange individsaker. Utredningsarbeidet tar ofte lang tid, særlig der mange parter og hjelpetjenester er involvert. Arbeidet med å utvikle bedre tilpassa opplæring innen det ordinære barnehagetilbudet/opplæringstilbu det er fortsatt et prioritert område. Det er et mål å redusere behovet for spesialundervisning, samtidig som fokus rettes mot forebygging og tidlig innsats. Dette må skje i nært samarbeid med skoleeier og virksomhetene i oppvekstsektoren, samt gjennom tverrfaglig samarbeid. Det stilles store krav til kompetanse og kapasitet i tjenesten som rådgivende og sakkyndig instans. Fokus på kompetanseutvikling er derfor et kontinuerlig arbeid, og en plan for dette må utarbeides i samarbeid med skoleeier Næring Organisering av næringsarbeidet i Røros kommune og Fjellregionen ble endret i 2014, hvor det ble vedtatt en etablering av en felles strategisk næringsenhet med to regionale næringssjefer i Fjellregionen. Alle de 8 kommunene har deltatt i denne felles strategiske næringsenheten: Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendal. Dette har vært et treårig prosjekt i prosjektplanen for «Næringsutvikling i Fjellregionen», som ble forlenget ut har vært det siste året av totalt 4 år med en felles strategisk næringsenhet med to regionale næringssjefer i Fjellregionen. Prosjektet ble avsluttet ved årsskifte De regionale næringssjefene har i 2017 jobbet med mye av det samme som i 2016 og har hatt prioriterte prosjekter på vegne av regionen, hvor målene er å trekke etableringer til regionen, vekst i eksisterende næringsliv, utvikle relasjoner til FOU - miljøer, bedre infrastruktur, samt kompetanseutvikling og rekrutteringer generelt. De regionale næringssjefene har jobbet med en evaluering av årene med denne organiseringen, samt utarbeidet et forslag til fremtidig organisering av kommunens strategiske næringsutviklingsarbeid. Strategisk næringsenhet, regionale næringssjefer 5 hovedsatsningsområder med aktiviteter i 2016 med videreføring i ) Aktivt arbeid for etablering av større virksomheter i regionen. Innlandsfisk. Mulighet for oppdrettsanlegg med røye. Bistand til Mathagen etablering/samlokalisering i havsjøveien på Røros. Bistand vedr. mulige etableringer i Havsjøveien Røros Forundersøkelser knyttet til hotellinvesteringer på Røros. Muligheten for lokalt eierskap drift av Røros Rehabiliteringssenter. Det er også bistått potensielle interessenter i Røros LHL-klinikken. Bistand vedr. mulig etablering i Havsjøveien Røros. Charterflyprosjekt, arbeid med destinasjon Røros og Destinasjon Funâsfjellene. Campingplassutvikling, arbeid sammen med Destinasjon Røros. Prosjekt «Etablering av datasentre i Fjellregionen» Mineralnæring (kartlegging nasjonalt). Blant annet kontaktmøter med NGU og kommersielle aktører. Utarbeide forslag til kommunale reiselivstiltak/-strategi og høringsuttalelser. Det er lagt ned stor innsats i prosjektet «Etablering av datasentre i Fjellregionen». Dette prosjektet har en egen prosjektplan og finansiering. 2) Styrke kontakten og samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer. SINTEF Teknologi og Samfunn har gjennomført en statusanalyse om situasjonen i kommunene i Fjellregionen, i stor grad basert på de utredninger allerede gjennomført av bl.a. Regionrådet og Røros Næringshage. De supplerende analysene har som mål å klarere definere Fjellregionens mulighetsrom når det gjelder tiltak for bl.a. å dempe den negative utviklingen innenfor sysselsetting og befolkning.

32 32 Kontakt med Hedmark kunnskapspark sitt røyeyngelprosjekt vedrørende innlandsoppdrett. Kontakt med Universitetet i Wageningen (NL), Norsk landbruksrådgivning og NMBU om FoU-prosjekt, og andre mulige prosjekt, innen bioøkonomi, blant annet økt proteinutnyttelse fra gras. Det er i tillegg gjennomført mange kontaktmøter med aktuelle institusjoner både i Hedmark og Sør - Trøndelag (nå Trøndelag). I forbindelse med mulig rekruttering har det blitt gjennomført speed date i Oslo for kommuner og bedrifter. Deltakelse på messe og møter med ungdom i Trondheim, Oslo og regionens videregående skoler. Prosessledelse SUM og entreprenørskapssatsing i regionen. I tillegg drøftinger mot helhetlig modell for entreprenørskap. Det er også jobbet med en nærmere kontakt med SINTEF, gjennom interreg-prosjektet «Scandinavian Heartland Buisness Improvement» fra høsten 2015 i samarbeid med Rørosregionen Næringshage. Dette dreier seg spesifikt om masseprodusert skreddersøm. 3) Forstudier mulig nye virksomheter. Det er gjennomført en forstudie om utviklingsmuligheter i forhold til eiere av fritidsboliger og en hytteundersøkelse for alle 8 kommunene i Fjellregionen. Denne undersøkelsen ble startet i Med prosjektmidler fra Hedmark fylkeskommune startet prosjektet: «Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboliger i sentrum». På bakgrunn av undersøkelsene og prosjektet ble det utarbeidet en miniveileder for grunneiere og utbyggere «Næringsvennlig hyttebygging i Fjellregionen». I tillegg ble det utarbeidet noen anbefalinger for kommunene i Fjellregionen, som omhandler hvordan bli mer attraktive hyttekommuner. Bio-økonomi. Forprosjekt. Dette er i samarbeid med blant annet landbrukskontor. Det er startet arbeid med Bio-økonomi strategi for Fjellregionen. Temasamlinger og møter - muligheter for etablering av innlandsoppdrett av røye i regionen. Det er gitt økonomisk støtte til og deltakelse i en forstudie «Grenseløs Turisme Funâsfjellen Røros, med fokus på små og mellomstore reiselivsbedrifter om hvordan øke regionens attraktivitet og konkurransekraft. Dette omhandler også ev. interesse for et fremtidig samarbeid Destinasjon Røros og Destinasjon Funâsfjellene og reiselivsbedriftene i regionen. Det er i tillegg arbeidet med flere områder som foreløpig ikke har medført bruk av midler til innkjøp av bistand. Eksempler på dette er: Statusavklaringer mineralvirksomhet i Fjellregionen bl.a. møter med NGU og kommunene, samt informasjonsarbeid mot Høyres stortingsgruppe. Utarbeidet høringsuttalelser til NLP og komitehøringer på stortinget. Deltakelse i utarbeidelse av konsept for Matregionen Røros. Forundersøkelser og diskusjoner vedrørende Mathall på Tynset. Arbeid med aktører og system for økt utnyttelse av lokale proteinressurser til fôr (krossing+ evt. grasekstrakt). Strategiske drøftinger vedr. lokal del-eierskap i tolgafallene kraftverk. I denne forbindelse er det også blitt sett på næringslivets behov for bedre strømforsyning til Røros, Os og Tolga. Bistått Femundløpet og bakgrunnsinformasjon Til TV-sendingene til TV2. Bistått utgivelse av felles næringsmagasin for Røros, Holtålen og Os. Bistått i forbindelse med salg av Rørosfly. Bistått Røros vekst utleie Havsjøveien og salg av tidligere pelletsfabrikk. Utarbeidet forslag til kommunale reiselivstiltak/-strategi og høringsuttalelser. 4) Infrastruktur Arbeid med Webside for ledige næringslokaler. Oppfølging av elektrifisering av Røros og Solørbanen, mer gods på banen. Det er utført oppgaver for Røros- og Solørbanen for bedring av infrastrukturen. Fortsatt fokus på Røros Lufthavn, med Avinor åpningstider og drift, samt rutetilbud med Widerøe. Det er gitt støtte til forstudie av utviklingsmuligheter ved flyplassen på Røros i samarbeid med Røros kommune. Regional næringssjef har fungert som sekretær i Lufthavnrådet for Røros flyplass. Informasjon om N-kom midler og mobilisering av bredbåndsutbygging i kommunene. 5) Koble næringsliv privat behov. Oppfølging prosjekt Onner invest, risikokapitalfond. Utredet. Det er behov for flere parkeringsplasser i sentrum. Dette er ytret fra flere hold. Det jobbes med å finne gode løsninger på dette. Må være i samsvar med sentrumsplanen. Bemanning Røros 1.linje tjeneste dekkes av Rørosregionen næringshage.

33 33 Saksbehandling kommunalt næringsfond Kommunens deltakelse med regional næringssjef. Det er faste kvartal -vise møter med Rørosregionen næringshage og Destinasjon Røros. I tillegg til faste møter med RørosBanken vekst. Rørosregionen næringshage Næringshagen dekker alle de 8 kommunene i fjellregionen. I tillegg har næringshagen aktiviteter rettet mot næringslivet i Tydal og Selbu. Næringshagen er en viktig samarbeidspartner for både næringslivet og kommunen i næringsarbeidet. Samarbeidet har potensiale til å gjøres enda tettere, og dermed skape utvikling og kunnskap som igjen kan bidra til et sterkere næringsliv. Førstelinjetjenesten er tett koblet sammen med næringshagens øvrige tilbud, bl.a. etablereropplæring. Tjenesten faktureres Røros kommune med kr (+mva.) pr. år. Finansiering av næringsarbeidet Kraftfondet finansierer de løpende utgiftene til næringsarbeidet og årlige faste bevilgninger. Inngående beholdning 2017 Konsesjonsavgift kr Sum inntekter kr Destinasjon Røros kr Rørosregionen næringshage kr Drift næring kr Avdrag lån kr Næringsprosjekter/næringsplan kr Konsesjonsavgiften varierer noe fra år til år og er avgift til kommunen. Finansiering av næringsarbeidet tas blant annet av konsesjonsavgiften. Tallene som gjelder Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage er årlige faste bevilgninger som er vedtatt og beløpene er i henhold til tidligere behandling. Det som inngår i drift næring er alle utgifter knyttet til regional næringssjef, saksbehandling for kommunalt og interkommunalt næringsfond samt tilflytterarbeid. Avdrag lån er et årlig fast beløp. Næringsprosjekter/næringsplan er budsjettert med kr Dette er midler som er avsatt til å kunne brukes tila arbeid med strategisk næringsplan og ev. andre prosjekt. Kommunalt og interkommunalt næringsfond Røros kommune har et samarbeid med Holtålen kommune om interkommunalt næringsfond. Begge kommunene har hvert år overført halvparten av det beløpet de får av Sør-Trøndelag Fylkeskommune, til et felles interkommunalt næringsfond. Det ble imidlertid kuttet i overføringer fra staten når det gjaldt midler til næringsutvikling for 2017, noe som betød at det ikke ble overført midler fra Sør-Trøndelag fylkeskommune i Det interkommunale næringsfondet har et eget fondsstyre. Det har vært den regionale næringssjefen som har fungert som saksbehandler for interkommunalt næringsfond for Røros og Holtålen kommuner. I 2017 hadde fondet igjen midler fra året før, noe som betød at det ble innvilget støtte på noen søknader også i Det ble avholdt to møter i 2017 og ved utgangen av 2017 er fondet disponert fullt ut. For det kommunale næringsfondet er det formannskapet som avgjør søknad om støtte. Det kommunale næringsfondet fikk heller ikke tildelt nye midler i Kommunestyret vedtok juni 2017 å overføre midl er til bruk i fondet. Oversikt over bruken av kommunalt og interkommunalt næringsfond 2017 kommer frem i egen tabell. Kompetanse Lokalmat reiseliv Holtålen og Røros kommuner startet høsten 2015 med støtte fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, «Kompetanseløft Lokalmat Reiseliv». Dette er et 5 årlig utviklingsprosjekt for kompetanseheving og økt verdiskapning innen lokalmat og reiseliv i Rørosregionen. Fremtidige utfordringer Formannskapet vedtok høsten 2016 at den strategiske næringsplanen skulle revideres. Revideringen av næringsplanen ble bestemt lagt til komite for kultur og samfunnsutvikling. Rørosregionen Næringshage ble engasjert som prosessleder i komitearbeidet. Arbeidet startet og ble avsluttet i I tillegg ble det vedtatt at organiseringen av kommunens næringsarbeid skulle evalueres. Revidering av Næringsplanen ble vedtatt i kommunestyret Evaluering av organisering av kommunens næringsarbeid førte til at denne ordningen ble vedtatt avviklet fra og med

34 34 Næringsutvikling er meget viktig for utviklingen av Røros og regionen. Dette er noe som må styrkes fremover. Det betyr blant annet at det bør bli enda klarere på hvilke næringer en skal stimulere til vekst og nyetableringer. Når det gjelder arbeidet med å etablere nye virksomheter/utvidelse av eksisterende virksomheter som blant annet knytte til mat/matforedling og reiseliv, sen en at forutsetningene ligger godt til rette på Røros. Samtidig er det viktig å være klar over den harde konkurransen det er innenfor dette feltet. En skal være på høyde og helst noen skritt foran til enhver tid for å kunne opprettholde navnet og den gode kvaliteten. Målet med vekst i befolkningen er blant annet avhengig av utviklingen av arbeidsplasser i regionen. Det er ikke bare antall arbeidsplasser, men også hva slags arbeidsplasser som er riktig å ha som målsetting å utvikle/skape. For å trekke til seg egnet arbeidskraft og godt utdannet arbeidskraft til interessante alternativ, innhold og karrieremuligheter være viktige elementer. Med ny organisering av kommunens næringsarbeid blir det utfordrende å stake ut en ny måte å jobbe på som har fokus på næringsutvikling for Røros kommune, samtidig som det arbeidet som allerede er startet knyttet til samarbeid på tvers av kommuner, utvikling, påbegynte prosjekter etc. skal tas vare på Oversikt over bruken av kommunalt og interkommunalt næringsfond KNF= kommunalt næringsfond IKNF= interkommunalt næringsfond Tittel Søker KNF /IKNF Søkt Innvilget (saksnr). Piece of Cake, etablering Marte Mikkelsen KNF /110 Oppstart av bedrift Laila Mari Brandsfjell KNF /111 Sandvik Multiservice Anders Sandvik KNF /201 Privat psykiatripraksis, Ilka Daniel KNF etablering 17/276 Forstudie Folkehøgskole Røros Idrettslag KNF /386 Nydyrkingstilskudd Rut Helen Haugen KNF /491 Øyeblikket Foto, etablering Øyeblikket Foto as KNF /1981 Røros Myntværk, etablering Lysstråle as KNF /897 TV-aksjonen Fylkesaksjonsleder i KNF Sør-Trøndelag 17/1229 Arbeidslivskonferansen Vilje og Næringsforum i KNF Vekst 2017 Fjellregionen 17/1106 Bygging av ridehall Nord-Østerdal KNF hestesportklubb 17/410 Røros solfilm, etablering Røros Solfilm KNF /1143 Oppstillingsplass Røros idrettslag KNF bobil/campingvogn 17/1633 Arena Røros, etablering Arena Røros as KNF /1532 Monitor Regnskap Monitor Regnskap as IKNF /1482 Privat psykiatripraksis, Ilka Daniel IKNF etablering 17/263 Mulighetsstudie Bergstaden Hotell IKNF 17/749 Utb.av digital kringskasting Røros & Holtålen TV-programmet «New Scandinavian Cooking.» Nea Radio AS RørosMat SA IKNF 17/750 IKNF 17/ over to år

35 OPPVEKST Økonomisk oversikt over virksomhetsområdene Virksomhet Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Oppvekst Røros skole Røros skole 2110 Røros skole Røros skole 2111 Røros SFO Røros skole 2112 Røros skole/sfo bygg Glåmos oppvekstsenter Glåmos oppv 2120 Glåmos skole Glåmos oppv 2121 Glåmos SFO Glåmos oppv 2122 Glåmos skole bygg Glåmos oppv 2360 Glåmos barnehage Brekken oppvekst/ lokalsenter Brekken opp 2130 Brekken skole Brekken opp 2131 Brekken SFO Brekken opp 2132 Brekken skole bygg Brekken opp 2340 Brekken barnehage Brekken opp 2341 Brekken barnehage bygg Røros barnehage Røros barneh 1121 Felles barnehage Røros barneh 2300 Ledelse sentrumsbarnehager/spes.ped Røros barneh 2310 Kvitsanden barnehage Røros barneh 2311 Kvitsanden barnehage bygg Røros barneh 2320 Ysterhagaen barnehage Røros barneh 2321 Ysterhagaen barnehage bygg Røros barneh 2330 Øya barnehage Røros barneh 2331 Øya barnehage bygg Røros kulturskole Røros kulturs 2200 Røros kulturskole Flyktningetj/ Voksenopplæringen Flyktningetj/ 2600 Røros Vo-senter Flyktningetj/ 2601 Røros Vo- innvandreundervis Flyktningetj/ 2610 Flykningesekretær Flyktningetj/ 2611 Introduksjonsstønad

36 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger **) Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år **) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år **) Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Røros 2016 Røros 2017 Tynset Os (Hedm.) Øyer Oppdal Kostragruppe 11 16,2 % 15,8 % 19,5 % 18,1 % 16,7 % 18,7 % 18,8 % Dekningsgrad Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 50,4 % 51,7 % 33,1 % 30,9 % 42,0 % 46,5 % 46,1 % Kvalitet Elevunders. 10. trinn - Vurdering for læring 2,8 Elevunders. 7. trinn - Vurdering for læring 3,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12,8 12,4 11,5 11,8 12,6 12,3 12,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 12,2 11,0 11,1 10,0 11,8 12,5 11,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 13,0 12,5 12,0 10,9 13,8 11,9 11,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,3 14,2 11,6 14,5 12,6 12,4 13, Røros skole Kort om virksomheten Røros skole er kombinert barne- og ungdomsskole lokalisert i Røros sentrum. Skolen er Fjellregionens største skole med drøyt 520 elever. SFO har i overkant av 100 barn, hvorav ca. halvparten har full plass. Våren -17 hadde vi i tillegg en mottaksklasse for enslige mindreårige asylsøkere. Mottaksklassen ble borte da Moan ble nedlagt. Pr 31/12 hadde virksomheten 49 lærere, 16 assistenter og miljøterapeut, i hel- og deltidsstillinger. Enheter og ansvar Skolen har tre avdelinger fordelt på tre bygg. Småtrinnet (1.-4. trinn) og SFO er lokalisert i Sundveien. Mellomtrinnet (5.-7. trinn) holder til i Paviljongen. Mens ungdomstrinnet ( trinn) er lokalisert i hovedbygget. Ledergruppa ved skolen består av virksomhetsleder, avdelingsleder trinn, avdelingsleder trinn og fagleder SFO. rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Røros skole Røros SFO Røros skole/sfo bygg

37 37 Styringskort Røros skole Kvalitet på tjenesten Nasjonale prøver: Når det gjelder nasjonale prøver, så sammenfaller snitt på Røros skole med landsgjennomsnittet, men det er til dels store forskjeller mellom trinnene. Det har over noen år vært under gjennomsnittlige resultater på 5. trinn, mens resultatene har vært gjennomsnittlig eller over på 8. og 9. trinn. Det er gledelig å se at det er en positiv trend i engelsk på 5. trinn, og at det er stor faglig framgang fra 8. til 9. trinn. På eksamen skårer elevene ved Røros skole gjennomgående gjennomsnittlig eller over.

38 38 Læringsfremmende vurdering: Elevundersøkelsen ble gjennomført på 7. og 10. trinn høst Resultatene viser at det er riktig og viktig å prioritere utviklingsprosjektet Vurdering for læring, som vi fortsetter med ut skoleåret 18/19. Man ser av tallmaterialet at ulik praksis lærere imellom virker negativt inn på resultatet. Vi må jobbe for likere og mer standardisert praksis når det gjelder læringsfremmende vurdering. Brukertilfredshet Trivsel: Elevundersøkelsen har gjennom år vist at elevene trives på Røros skole, og det har også siste elevundersøkelse vist. Vi ligger noe over landsgjennomsnittet selv om vi så vidt ikke når målet i styringskortet. Mobbing: Få elever rapporterer om mobbing. På trinn 7 oppgir 94 % at de aldri blir mobbet, og 6 % en sjelden gang. Dette gir et snitt på 4,9 (av 5). På trinn 10 har vi et snitt på 4,6 og ser at noen oppgir at de blir mobbet fra 2 eller 3 ganger i måneden til flere ganger i uken. Vi mener å ha god oversikt over utfordringene der. Skolen har nulltoleranse mot mobbing og må fortsette å ha fokus på effektiv håndtering av sakene, og ikke minst på det forebyggende arbeidet. Kompetanse To lærere er på videreutdanning skoleåret 2017/18 gjennom Kompetanse for kvalitet. En lærer på småtrinnet tar matematikk, og en lærer tar mat & helse. Det er to færre enn vi hadde ønsket, men vi fikk ikke studieplass til flere. Vi har hatt mange lærere på videreutdanning de siste årene og ser at det har effekt i form av motivasjon, nytenkning og læringsresultater. Det er spesielt behov for videreutdanning for lærere på småtrinnet, i basisfag og leseopplæring. De fleste lærerne deltar i utviklingsarbeidet knyttet til Vurdering for læring. Dette foregår ukentlig og er obligatorisk. Skal vi lykkes i å utvikle kollektiv praksis, så må alle med! Vi ser at prosjektet bevisstgjør på egen praksis og er både holdnings- og praksisendrende. Assistenter og fagarbeidere har deltatt på lærernes planleggingsdager/fagdager og på andre foredrag/kurs når tema har vært relevant. Det har variert noe hvem som har deltatt på hva, alt etter hvilke oppgaver de har. På grunn av forfall blant kursholdere, har vi nok ikke nådd målsettinga om 6 kurs. Men PPT har vært inne og veiledet enkeltpersoner etter behov og bestilling. Det ser vi god effekt av. Medarbeiderundersøkelse Ikke gjennomført i Sykefravær Sykefraværet ligger høyere enn målsettingene for Det er merkbar økning fra 1. til 2./3. tertial når det gjelder sykefravær blant lærere. Dette skyldes i all hovedsak reelt langtidssyk efravær, men det er en tendens til at antall egenmeldinger også øker. Sykefravær er gjennomgående tema på møtene i AMG. Samfunnskvalitet Planer har blitt fulgt og målene er nådd. Vi har fokus på lokal forankring i skolens planer og har et godt samarbeid med et bredt spekter av aktører i rørossamfunnet og fjellregionen. Indikatoren på folkehelse, dvs. tiltak som fremmer bevegelse 60 min hver dag, er fra 2018 lovfestet plikt for alle skoler. Økonomi Merforbruket i forhold til budsjett skyldes i all hovedsak at Moan ble nedlagt og at vi ikke fikk forventet tilskudd høsten Det var ikke mulig å nedbemanne i samme raske takt som Moan ble nedlagt. Undervisningmateriell er underbudsjettert hvert år, også i 2017, og vi har også et merforbruk på inventar. Takket være flere barn og mer brukerbetaling på SFO enn budsjettert, så reduseres merforbrukseffekten totalt sett Glåmos oppvekstsenter Kort om virksomheten Enheten Glåmos oppvekstsenter består av barnehage, skole og SFO organisert sammen under felles ledelse ved virksomhetsleder. Skolen har trinn med 34 elever gjennom året. Skolen er an fådelt skole der elevene undervises i de aller fleste timer i aldersblandede grupper. SFO har på det meste hatt 16 barn med et SFO-tilbud. Barnehagen er en en-avdelings barnehage hvor alle plassene er besatte.

39 39 Enheter og ansvar Innad i virksomheten er det 3 avdelinger som samarbeider tett, spesielt skole og SFO som er i samme bygg, gjør det. Virksomhetsleder er rektor og har hovedansvar for det faglige og den daglige drift av skolen og SFO. Det er 2 team ved skolen; 1.-4.trinn og trinn med hver sin teamleder. Styrer i barnehagen har 40 % administrasjon, er faglig ansvarlig og har det daglige ansvaret for personalet og driften av avdelinga. Fra 1.sept. ansatte vi lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget som skal være i enheten vår i 2 år. Virksomhetsleder sammen med fagarbeider hos oss har fagansvar og veiledningsansvar. Det er 9 år siden sist vi hadde lærling. rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Glåmos skole Glåmos SFO Glåmos skole bygg Glåmos barnehage

40 40 Styringskort Glåmos oppvekstsenter

41 41 Kvalitet på tjenesten Alle ansatte i barnehagen deltar på barnehagekompetanseutvikling som har fokus på språk og språkutvikling. Barnehagen har enn årsplan som er godkjent og fyller kravene som stilles til årsplan fo r barnehager. Det jobbes med implementering av den nye rammeplanen og som vil bli gjenspeilet i årsplanen for neste barnehageår. Avdelinga har 2 barnehagelærere der den ene er styrer i 40%. Skolen har et spesielt fokus på tidlig innsats med vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning. Likeså er vi opptatt av at alle elver skal trives i utetid og undervisningstid. Det jobbes aktivt hver dag med å forhindre mistrivsel og mobbing. Her har alle ansatte i skolen et stort ansvar i samarbeid med heimen. Alle lærerne er med på felles utviklingsarbeid i "vurdering for læring", et opplegg med digital støtte. hele grunnskolen i Røros kommune arbeider felles om dette. Målet er at lærernes praksis skal endres slik at det skjer læring hos elevene. Brukertilfredshet Brukerundersøkelsen i barnehagen hadde en svarprosent på 48, og de foresatte er godt fornøyd med kvaliteten på tjenesten Elevundersøkelsen som tas hvert år for 5.-7.trinn viser at elevene trives godt på skolen noe som også kommer fram gjennom elevsamtaler og utviklingssamtalene der foreldrene er med. Kompetanse En lærer på småtrinnet deltar inneværende skoleår på videreutdanning i matematikk i regi av "Kompetanse for kvalitet". Annethvert år har lærere med fast ansettelse deltatt på denne ordningen, og det forventes at denne plassen brukes av skolens lærere. Det er generelt et behov for videreutdanning i norsk, engelsk på hele barnetrinnet og leseopplæring på småtrinnet. Assistenter og fagarbeidere har deltatt på lærernes plandager og kursdager der det er mulig og naturlig. Både PPT og BUP veileder lærere, assistenter og fagarbeidere der det er behov ut fra elevens beste. Medarbeiderundersøkelse Det har ikke vært gjennomført noen medarbeiderundersøkelse i Sykefravær Det samla sykefraværet for 2017 er på 4,82 % og er et svært godt tall sammenligna med 12,10 % for forrige år. Skolens sykefraværsprosent er: 1,84, SFO sin sykefraværsprosent er 0,33 og barnehagen sin sykefraværsprosent er: 10,62. Hele 3 ansatte i barnehagen har i løpet av 2017 fått barn, noe som utfordrer en liten avdeling når det gjelder fravær og rekruttering. Dette har gått veldig greit. Arbeidsmiljøet er stabilt og godt. Økonomi Samla økonomisk resultat ble bra. Merforbruket skyldes at skolen (2120) fra og ut året lønnet en assistent i 75 % stilling som var overført fra Røros skole til Glåmos oppvekstsenter. Dette var det ikke budsjettert med, men for 2018 er dette tatt høyde for. I tillegg ble det ansatt en lærling fra 1.september, og lønnskostnader for dette var ikke lagt inn i budsjettet. Fortsatt er det store faktiske kostnader for en enkelt bruker / elev som har stor tilrettelegging både fysisk, helsemessig og pedagogisk Brekken oppvekst- og lokalsenter Kort om virksomheten Ved Brekken oppvekst- og lokalsenter finner du barnehage, SFO og skole fra 1.-7.trinn. Barnehagen har en avdeling med 18 plasser til barn i alderen 0-6 år. Skolen er en fådelt skole, det vil si at elevene undervises i aldersblandede grupper. Virksomhetsleder har ansvaret for samisk språkopplæring og opplæring etter samisk læreplan, LK06s i kommunen. Enheter og ansvar Brekken oppvekst- og lokalsenter består av barnehage, SFO og skole fra 1.-7.trinn. De tre enhetene samarbeider tett. Styrer har det daglige ansvaret for personalet og driften i barnehagen, i tillegg til å være daglig leder for SFO. Barnehagen og SFO sees i sammenheng, i og med at vi har få brukere. På skolen er det to team, et samisk og et for trinn. Enheten har ansvaret for samisk språkopplæring og opplæring etter samisk læreplan, LK06s, i enkelte fag. Vi tilbyr fjernundervisning til elever som har rett på sør-samisk språkopplæring i andre kommuner.

42 42 rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Brekken skole Brekken SFO Brekken skole bygg Brekken barnehage Brekken barnehage bygg

43 43 Styringskort Brekken oppvekst- og lokalsenter

44 44 Kvalitet på tjenesten Skoleåret 2017 er det ingen elever på 5.trinn. det er derfor ikke gjennomført nasjonale prøver. Resultatet fra årets elevundersøkelse forteller at flere elever "vet hva de skal lære og hvordan de skal jobbe videre i faget". Dette tyder på at den kollektive vurderingspraksisen er under endring. Årsplanen i barnehagen er godkjent og fyller kravene som stilles til årsplan for barnehager. Den nye rammeplanen er under implementering, og skal gjenspeiles i årsplanen for neste barnehageår. Språkveilederen er et kartleggings-verktøyet som ikke er tatt i bruk i barnehagen. Brukertilfredshet Brukerundersøkelser i barnehagen viser at foresatte er svært fornøyd med kvaliteten på tjenesten. Elevundersøkelsen viser at de fleste elevene trives svært godt på skolen. Elevsamtalene avspeiler det samme. Trivselen er stor på tvers av alder og trinn. Den frivillige foreldreundersøkelsen ble besvart av for få til å kunne vektlegges. Kompetanse To ansatte er på videreutdanning skole- og barnehageåret 2017/2018. Inneværende år har vi fått øremerkede midler fra fylkesmannen i Nordland til kompetanseheving av samiske lærere. Det vil si de har fått kompetanseheving i bruk av ikt og fjernundervisningsmetodikk og ulpan-metodikk. I barnehagen deltar alle ansatte på barnehagekompetanseutvikling med fokus på språk. Utviklingsarbeidet har ført til at de voksne er blitt mer beviste i sine samtaler med barna, og barna er blitt flinkere til å sette ord på egne tanker og følelser. Lærerne deltar på utviklingsarbeid, "vurdering for læring". Arbeidet har ført til en større bevisstgjøring omkring egen praksis, og hvordan man skal arbeide for å få en kollektiv vurderingspraksis som er svært gunstig for elevenes læring og kompetanseutvikling. Medarbeiderundersøkelse Det er ikke foretatt noen medarbeiderundersøkelse i virksomheten i Sykefravær Arbeidsmiljøgruppa har over lengre tid hatt fokus på hvordan man skal forebygge konflikter på arbeidsplassen og forhindre stress. Sykefraværet har gått ned. Vi har hatt noen lengre sykemeldinger, men disse har vært planlagt. Arbeidsmiljøet er stabilt. Samfunnsansvar Vi legger til rette for fysisk aktivitet ut i fra årstiden. Ungene ved oppvekstsenteret, både i barnehage og på skole, har et stort areal å boltre seg på sommer og vinter. Det betyr at de er i bevegelse minst en time hver dag. I tillegg er svømmebassenget i bruk i perioder av året. I løpet av året 2017 har barna deltatt på en rekke prosjektdager i regi av aktører som forvalter kulturarven, og hatt en rekke med møtepunkter i nærmiljøet. Året 2017 var jubileumsår for det samiske folket. Mange av møtepunktene og prosjektdeltagelsene var derfor knyttet til Tråante Økonomi Barnehagen har hatt et mindreforbruk på grunn av lite bruk av vikar ved fravær av sykdom og ved studier. Det kan være vanskelig å finne vikarer ved akutt sykdom. Fravær er da blitt løst internt på oppvekstsenteret. Det ble budsjettert med høye pensjonskostnader, noe som ikke har slått ut i realiteten. Dette er grunnen til at virksomheten har et mindreforbruk Røros barnehage Kort om virksomheten Virksomheten består av 3 barnehager med beliggenhet rundt sentrum av Røros. Barnehagene har hver sin avdelingsleder/styrer, med delegert ansvar fra virksomhetsleder. Virksomhetsleder har kontor i underetasjen på gamle postgården, sammen med 2 spesialpedagoger med barnehage som arbeidsfelt. Røros barnehage hadde, ved rapportering 15. desember, 136 barn og totalt 40 årsverk. Enheter og ansvar Røros barnehage består av de 3 sentrumsbarnehagene på Røros; Kvitsanden-, Ysterhagan-, og Øya barnehage. De to førstnevnte bærer preg av etterslep på vedlikehold, og har en bygningsmasse som er utdatert og vanskeliggjør effektiv barnehagedrift. Den bygningsmessige tilstanden i Kvitsanden medførte stenging av det ene bygget (Egga) etter inspeksjon fra Arbeidstilsynet i juni. Dette med bakgrunn i mistanke om asbestinnholdige byggematerialer. Det ble

45 45 samtidig gitt pålegg om flere utbedringstiltak, for å oppfylle arbeidsmiljøforskriften. Prosessen med asbestsanering, andre utbedringstiltak og godkjenning av Arbeidstilsynet pågikk fram til januar I denne perioden ble det drevet ei frilufts-gruppe for de største barna (30), med basislokaler i Verket Røros. Bygningsmassen i Øya er bedre vedlikeholdt og har en arealmessig organisering som i langt større grad muliggjør effektiv barnehagedrift. Også i Øya forestår behov for bygningsmessig vedlikehold. I Ysterhagan barnehage er det etablert ei samisk barnehageavdeling, med hovedvekt på sørsamisk språk og kultur. Avdelinga har vært i drift siden august rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Felles barnehage Ledelse sentrumsbarnehager/spes.ped Kvitsanden barnehage Kvitsanden barnehage bygg Ysterhagaen barnehage Ysterhagaen barnehage bygg Øya barnehage Øya barnehage bygg

46 46 Styringskort Røros barnehage Kvalitet på tjenesten Barnehagene er godkjent og oppfyller dermed kriteriene ved tilsyn fra barnehagemyndigheten. Virksomheten har språkveilederen (kartleggingsverktøy) relatert til styringsmål på kvalitet. Gjennom barnehagenes utviklingsarbeid i samarbeid med DMMH (Dronnings Mauds Minne Høgskolen), har hver barnehage valgt ut egne fokusområder. Dette arbeidet involverer alle ansatte, og fokuserer spesielt på barnas språkmiljø. Det har ikke vært naturlig å gjennomføre den planlagte kartlegginga, slik vi la opp til da vi satte styringsmål. Den nye rammeplanen er under implementering, og skal gjenspeiles i årsplanen for neste barnehageår. Brukertilfredshet Til tross for en del støy rundt barnehage på Røros gjennom deler av 2017, scorer virksomheten over forventningene på brukertilfredshet. Brukerne er mindre fornøyd med de fysiske forholdene, mulighetene for å påvirke situasjonen, samtidig savner de nok informasjon.

47 47 Kompetanse Virksomheten oppfyller forskrift om pedagogisk bemanning. 10,8 årsverk er besatt av ansatte med godkjen t utdanning, 1,2 årsverk har midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. 1 årsverk fylles da av allmennlærer og 0,2 årsverk av assistent med lang fartstid. Vi vet at rekruttering av barnehagelærere vil stå sentralt i tida som kommer, både på grunn av. innskjerpet pedagogforskrift og økende behov for barnehageplasser. I mangel på samiskspråklig-barnehagefaglig-kompetanse, har vi tilrettelagt for å skolere barnehageansatte i sørsamisk språk. Vi har en ansatt som i høst gjennomførte og besto eksamen i S AAL 1 og SAAL 2. På motsatt side har vi ansatt folk med sørsamisk bakgrunn, som må ta videreutdanning i barnehagepedagogikk for å kunne jobbe fast som pedagogisk leder i barnehage. Kompetanseutvikling er en av faktorene som ble valgt ut å jobbe videre med etter den forrige medarbeiderundersøkelsen. Det er jobbet mot at så mange som mulig skal få muligheten til å delta på relevant kompetanseutvikling, innen virksomheten. I barnehagen deltar alle ansatte i det barnehagebaserte utviklingsarbeidet - "Et godt språkmiljø for alle barn". Arbeidet er under ledelse av veiledere fra DMMH, og er en del av ei større satsning på å styrke de pedagogiske lederne i å lede utviklingsarbeid i barnehagen. Det har pågått siden 2016, og har en planlagt varighet fram til våren Røros barnehage har i tillegg inngått et samarbeid med kulturskolen, som et ledd i språkutviklingsprosjektet. Vi har valgt ei aldergruppe som skal følges de to sist e årene før de begynner på skolen. De får delta i et opplegg som ledes av en pedagog fra kulturskolen i samarbeid med pedagog barnehagen. Samarbeidet er basert på grunntanken om språk og rytme som universelt språk, og gjensidig kompetanseutvikling i samarbeid med hverandre - barnehage og kulturskole. Virksomhetsleder har fullført første fase av felles lederutviklings-program, fra andre fase skal også avdelingslederne delta. Ledere og verneombud har fullført grunnkurs i arbeidsmiljø. Målet er å skape en felles plattform for arbeidet med AMG. Alle som er med i AMG deltok også på IA-samlingsrekka som ble arrangert i starten av Alle ansatte har gjennomført førstehjelpskurs i regi av St.Olavs. Det er blitt gjennomført ulike dagskurs av noen ansatte, ut fra spesifikke behov i barnegruppene. Medarbeiderundersøkelse Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Neste undersøkelse er i Sykefravær Det jobbes kontinuerlig med å styrke nærværet på arbeidsplassen. Virksomheten fokuserer på god struktur og forutsigbarhet for de ansatte, hyppige AMG møter, bevisstgjørelse av personalet om arbeidsmiljøgruppenes funksjon på arbeidsplassen, forebygging og oppfølging i henhold til IA -avtalen. Dette arbeidet er blitt prioritert siden høsten Nå ser det ut til at det begynner å gi resultater. Samfunnskvalitet Kosthold og fysisk aktivitet er jevnlig temaer i personalmøter og foreldremøter. Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen og Røros kommunes folkehelseplan er retningsgivende i vårt arbeid. Virksomheten har et samarbeid med NAV, voksenopplæringa, Euroskolen og Norservice i forhold til arbeidstrening-/språkpraksis plasser. I tillegg til at disse tiltakene utgjør en ressurs for den som får en praksisplass, skal det være en ressurs for barnehagene. Vi har brukt disse ressursene til å styrke mattilbudet i barnehagen. Matglede, sunn og næringsrik mat. Å lese for barna er en viktig del av språkutviklingen. Biblioteket spiller en viktig rolle i dette. Alle avdelingene drar på besøk til biblioteket for å låne bøker eller delta på aktiviteter det inviteres til. Det har også vært tilfeller hvor biblioteket har kommet ut i barnehagen. I tillegg til det daglige arbeidet med samisk språk og kultur som blir gjort på Svaale, er ogs å alle de andre avdelingene innom det samiske i løpet av barnehageåret. Det foregår i hovedsak som samiske temadager. Rammeplan for barnehagen fastslår at alle barn skal bli kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur. Økonomi Det er etablert et tett samarbeid mellom virksomheten og økonomiavdelingen. Det gjennomføres månedlige økonomi-gjennomganger, hvor vi går igjennom hver avdelings økonomi. Dette involverer økonomisjefen, virksomhetsleder og avdelingsleder/styrer. Det gjør at vi på et tidlig stadium oppdager avvik, og kan sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Det knytter seg stadig usikkerhet knyttet til "felles barnehage", som utgjør overføringen til de private barnehagene. Størrelsen på dette budsjettområdet står i sammenheng med utgiftene til kommunal barnehagedrift. Røros barnehage utgjør en stor del av dette, men oppvekstsentrene er også en del av det.

48 48 Det kan oppstå hendelser i løpet av et budsjettår, som gjør at en virksomhet må gå utover sine rammer. I så tilfelle gir dette konsekvenser for Røros barnehage. Ved budsjettrevideringen ble virksomheten tilført ei tilleggsbevilgning for å holde et høyere aktivitetsnivå, enn 2017 budsjettet i utgangspunktet tok høyde for. Forarbeidet mellom virksomheten og økonomiavdelinga, med beregning av utgifter og inntekter, har vist seg å stemme godt. Det er gledelig å rapportere om at virksomheten i år kan vise til et regnskap for 2017 som er innenfor de økonomiske rammene Kulturskolen Kort om virksomheten Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringa er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Opplæringa skal bidra til barn og unges danning. Kulturskolen skal også være et lokalt ressurssenter og en samarbeidende aktør i grunnopplæringa og kulturlivet i kommunen. Kulturskolen hadde i elevplasser fordelt på 206 elever (GSI 2017). Dette er 32% av grunnskoleelevene (landssnitt 17 %). Det er 28 elever på venteliste. Antall elever holder seg stabilt, men det er en økning i antall elevplasser. Trenden er at eleven går på flere disipliner. Det er en økning i antall elever på billedkunst. Vi har 11 ansatte fordelt på 5,05 årsverk. De fleste lærerne jobber i kombinerte stillinger med kulturskoler i andre kommuner og grunnskoler i Røros kommune. Kulturskolen har tilbud inne en rekke musikkdisipliner, billedkunst og ballett. Sentralt i 2017 har vært arbeidet med implantering av nasjonal rammeplan for kulturskolene. Resultatet av dette skal resultere i nye lokale læreplaner. Detter arbeidet har vært gjennomført i et nært samarbeid med alle kulturskolene i Fjellregionen. Vi har avholdt to samlinger i regionen for alle ansatte i de 7 kulturskolen. Dette har vært en svært positiv prosess på tvers av både kommuner og fylker. Vi har mange felles ansatte. I 2017 har vi videreutviklet samarbeidet med grunnskolen med felles lærerkrefter og tilrettelagte prosjekter for å bidra til måloppnåelse i de estetiske fagene i grunnskolen. Vi har også starte opp nytt og spennende musikkprosjekt i sentrumsbarnehagene på Røros. Dette skal kobles opp mot språkutviklingsprosjektet i barnehage. Kompetanse En medarbeider har deltatt og fullført videreutdanning gjennom UDIR sin satsing. Arbeidet med lokale læreplaner bidrar til kompetanseutvikling og kollegalæring. Samarbeidet med barnehagene er også et gjensidig kompetanseutviklingstiltak. Personalmøter brukes bevisst til systematisk kollegalæring. Sykefravær Sykefraværet er langt over normalt og mål for virksomheten. Dette skyldes to langtidssykemeldinger hvor en av dem er virksomhetsleder i 100%. Sykefraværet skyldes ikke arbeidsrelaterte forhold. Vi har ikke sett det nødvendig å sette i gang spesielle tiltak for å redusere sykefraværet. Økonomi Regnskapet for 2017 viser et merforbruk. Bakgrunnen for dette er en betydelig økning i husleien til Verket Røros AS som ikke var budsjettert. Merforbruket er betydelig lavere enn forventet og rapportert i tertialrapportene. Innsparinger og omdisponeringer har nær halvert merforbruk. Mål og strategier for framtiden er nedfelt i «Plan for utvikling av Røros kulturskole », vedtatt i november 2013 (sak 57/13). På grunn av den økonomiske sitasjonen er ikke den aktivitet og elevtallsøkning som ligger inne i planen realisert. Byggetrinn 2 er ikke realisert. rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Røros kulturskole Styringskort Kulturskolen Virksomhetsleder var langtidssykemeldt i perioden hvor styringskort ble utformet for virksomhetene i Det foreligger derfor ikke et fullstendig styringskort for regnskapsåret Dette er utarbeidet for 2018.

49 Flyktningetjenesten/Voksenopplæringen Enheter og ansvar Røros voksenopplæringssenter består av 3 avdelinger. Spes.ped team, norskopplæring og flyktningetjenesten. Sped.ped teamet: Gir opplæring/veiledning/vedlikeholdstrening til enkelt personer som bor i Røros kommune og trenger opptrening/vedlikeholdstrening av ulike grunner. Undervisninger foregår i grupper og individuelt. Os kommune kjøper her tjeneste fra oss mot enkelt elever. Norskundervisning: De underviser for elever som har plikt og rett til å lære norsk og samfunnsfagsopplæring De har også en grunnskoleklasse som forbereder seg til videregående skole og videre utdanning. Samarbeid med Holtålen i høstsemesteret, 5 elever har gått på grunnskoleklassen og Os samarbeider vi fortsatt med, de har hatt 19 elever her igjennom 2017 Flyktningetjenesten: De gir veiledning/ råd/ hjelp til tilflyttere med fremmedspråklig bakgrunn som går i introprogram på Voksenopplæringen og de som har startet i arbeid. Anmodninger fra 2017 var å bosette 15 flyktninger. Vi bosatte 7 voksne og 8 barn fordelt på 3 familier. rammer Regnskap Ansvar Regnskap 2017 Avvik Røros Vo-senter Røros Vo- innvandreundervis Flykningesekretær Introduksjonsstønad Styringskort Flyktningetjenesten/ Voksenopplæringen På grunn av endringer i organisering og ledelse av virksomheten i 2017, er dessverre arbeidet med oppfølging av måleindikatorer ferdigstilt, og styringskortet mangler mye data. Dette vil bli rettet i løpet av rapporteringspunktene som kommer i 2018.

50 50 Spes.ped team Stabil brukergruppe og god tjeneste som gir tilbud til 10 elever i og utenfor skolen. Undervisningen gis til en formingsgruppe her på skolen, samt elever hjemme og i arbeid rundt i kommunen vår. Det blir også her kjøpt noe tjeneste fra en nabo kommune. Norskopplæring Kvaliteten på tjenesten er bra. Det har vært fokus på norskopplæring i året 2017.

51 51 Det startet opp en stor grunnskoleklasse på 24 elever i år. Det er noen utfordringer å få gruppen til å fungere optimalt med mennesker med ulikt norsknivå, eller samme norsknivå men med veldig ulik bakgrunn. Noen er analfabeter og andre har studert på universitet. I høst semesteret startet vi opp å benytte oss av en ansatt opp imot nye fremmedspråklige elever. Hun har hatt enkelt/gruppe timer med elevene der de har terpet på lyd og uttale, dette oppleves som et godt løft for tjenesten vår. Flyktningetjenesten Gir en god tjeneste ved at de hjelper til med det meste. De hjelper til med alt fra innkjøp av nye/brukte møbler, innskriving av barn i barnehage, følging til lege/tannlege, hjelper til med oppholdstillatelser m.m Flyktningetjenesten har den siste delen av 2017 jobbet aktivt for å opprette språktreningsplasser rundt omkring i kommunene. Dette har vært et viktig satsningsområde. Brukertilfredshet Brukertilfredsheten er ikke undersøk i form av spørreundersøkelse, men det virker som elevene opplever det stort sett bra. Det at flyktningetjenesten og norskopplæringen er under samme tak gjør at de fremmedspråklige elevene raskt kan få bistand ved behov og det bidrar til en tettere oppfølging av elevene. Kompetanse Det har ikke vært et stort fokus på kompetanse på de ansatte i Medarbeiderundersøkelse Det er ikke foretatt noen medarbeiderundersøkelse på Voksenopplæringen i Sykefravær Sykefraværet var høyt i starten av året, men har radikalt gått ned. Sluttresultatet for 2016 var 10% sykefravær i vår virksomhet, men i år havnet vi på 2,34% som slutt resultat. Noe som er veldig bra. Økonomi 2017 har vi samlet sett gått med overskudd på 6,3 mill. i Dette kan forklares med at det i 2016 ble bosatt mange flyktninger og at tilskuddet for flyktninger i år 2, er mer enn bosettingsåret. Vi har fått inn 4.4 mill. mer enn det som er budsjettert. Det er et mindre forbruk på utbetaling av introduksjonslønn, dette fordi noen elever har slutte underveis og noen har fått permisjon. Norskundervisning har også et mindre forbruk, noe kan forklares med at lønn til noen lærere ikke har vært justert riktig og at PC er til elever ikke lengre blir kjøpt inn på dette ansvaret.

52 HELSE OG OMSORG Økonomisk oversikt over virksomhetsområdene Virksomhet Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Helse Røros sykehjem Røros sykehj 3400 Røros sykehjem Gjøsvika sykehjem Gjøsvika syke 3401 Gjøsvika sykehjem Gjøsvika syke 3407 Gjøsvika dagsenter Helse Helse 3001 Administrasjon helse Helse 3003 Legevakt Helse 3004 Legesenter Helse 3005 Intermediær avd./samhandlingsreformen Helse 3006 BTI Helse 3104 Edruskapsvern Helse 3200 Helsestasjonen Helse 3202 Jordmorberedskap Helse 3300 Fysioterapitjenesten Helse 3301 Ergoterapi Helse 3500 Virksomhetsledelse Helse Helse 3600 Psykiatri Hjemmebaserte tjenester Hjemmebase 3402 Hjemmetjenesten Hjemmebase 3403 Vedtakskontor Hjemmebase 3404 Arbeid for Yrkes-/utviklingsh Hjemmebase 3405 Tiltak funksjonshem Hjemmebase 3406 TFF Dagsenter Hjemmebase 3411 Kreftkoordinator NAV NAV 3100 Sosialadministrasjon NAV 3102 Formidlingslån tilskudd NAV 3103 Sosialhjelp NAV 3110 Sosiale lån Barneverntjenesten Barneverntje 3700 Barneverntjenesten Barneverntje 3701 Barnevern i familien Røros Barneverntje 3702 Barnevern utenfor familien Røros Barneverntje 3703 Barnevern i familien Holtålen Barneverntje 3704 Barnevern utenf. Famil.Holtålen Barneverntje 3705 Barnevern i familien Os Barneverntje 3706 Barnevern utenfor familien Os Gavekonto Gavekonto 3800 Gavekonto Sykehjem Gavekonto 3801 Gavekonto Gjøsvika Gavekonto 3802 Gavekonto hjemmetjenesten Gavekonto 3803 Gavekonto TFF

53 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA Prioritet Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Produktivitet Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Røros 2016 Røros 2017 Tynset Os (Hedm.) Øyer Oppdal Kostragruppe 11 3,5 3,8 3,6 4,6 2,3 13,7 5,1 12,5 11,8 10,3 23,8 8,7 3,4 10,6 34,6 % 33,5 % 34,2 % 31,9 % 30,8 % 31,5 % 33,2 % ,3 16,2 13,7 9,7 10,5 15,5 12,5 0,7 % 0,8 % 5,4 % 1,4 % 0,5 % 1,0 % 1,2 % Grunnlagsdata (Nivå 3) Beboere i institusjon 80 år og over (253,261) Mottakere av hjemmetjenester 80 år og over Framsikt Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over(b) Røros sykehjem Kort om virksomheten Røros sykehjem er et somatisk sykehjem med 38 plasser, 19 i hver etg. Sykehjemmet har langtidsplasser, korttidsavdeling med avlastning, rehabilitering og utredning/behandlingsplasser. Røros sykehjem har 41,69 årsverk, fordelt på 67 ansatte. Enheter og ansvar Røros sykehjem har ansvar 3400 og består av 2 avdelinger. 1 avdeling på 19 med lagtidsbeboere og 1 avdeling med langtidsbeboer og korttidsavdeling. Gjennom hele året har det vært jevnt over pasienter på sykehjemmet. rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Røros sykehjem

54 54 Styringskort Røros sykehjem Kvalitet på tjenesten Ut ifra de mål vi har satt oss for tjenesten som vi kan måle gjennom avvikssystemet har Røros sykehjem gode resultater. Når det gjelder medikamenthåndtering og avvik på ferdigopplagte dosettesker har vi minimalt med avvik. Avvikene er nesten ikke målbare. Man kan heller undre seg om alt blir meldt som avvik. Fall hos pasienter i 2017 har heldigvis ikke ført til alvorlige skader, men det blir meldt en del avvik i forhold til fall hos pasientene.

55 55 Brukertilfredshet Ingen brukerundersøkelse i 2017, men vi får stadig tilbakemeldinger fra brukere og pårørende at de er godt fornøyd med tjenesten de får. Kompetanse Vi har god fagkompetanse. 87% av stillingene innehar fagkompetanse på høyskolenivå og eller fagarbeider. Flere har deltatt på diverse kurs, både i diabetesbehandling i regi av LHL klinikkene. 3 ansatte deltar på Demensens ABC. Gjennom utviklingssenter for sykehjem har tilsynslege, avdelingssykepleier, 2 hjelpepleier og 1 sykepleier deltatt i læringsnettverk for Riktig legemiddelbruk i sykehjem. 1 sykepleier startet på etterutdanning i observasjons sykepleie til eldre. Virksomhetsleder har deltatt i del 1 av Veksthus for ledere som er et stort satsningsområde på leder i Røros kommune. Medarbeiderundersøkelse Ingen medarbeiderundersøkelse i år, men vi holder fokus på arbeidsmiljø, mestringsopplevelse for hver enkelt ansatt og ledelse. Sykefravær En liten økning i sykefraværsprosent i 2017 mot Fra 6,60% til 7, 59% Folkehelse Mål for folkehelsen på sykehjemmet har vært å skape gode opplevelser og aktiviteter for pasientene. Det har vært gjennomført 45 uker med felles trimtilbud og 49 uker med sang og musikk. Verdensarv Gjennom filmfremvisning eller foredrag/fortellinger har det vært fokus på Røros som verdensarv. Verdiskaping Vi har imøtekommet alle henvendelser på praksisplass både fra videregående skole og høyskolenivå Økonomi Årsresultatet ble et mindre merforbruk på kr Flere pasienter en beregnet medfører større kostnader på ekstrahjelp og medisinske forbruksvarer Gjøsvika sykehjem Kort om virksomheten Virksomheten har som oppgave å gi gode pleie og omsorgstjeneste til pasienter med en demenssykdom. Gjøsvika sykehjem har 30 årsverk fordelt på 59 ansatte. Enheter og ansvar i virksomheten Gjøsvika sykehjem består av følgende ansvar: 3401 Gjøsvika sykehjem 24 plasser fordelt på 4 avdelinger 3407 Dagsenter for hjemmeboende personer med demens, 8 plasser pr. dag rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Gjøsvika sykehjem Gjøsvika dagsenter

56 56 Styringskort Gjøsvika sykehjem Kvalitet på tjenesten Individuell ernæringsplan: Ernæringsplan er en del av tiltaksplan (pleieplan) i pasientjournal. Feil i medisindosetter: I hele året er det lagt opp ca dosetter, antall feil utgjør 1,13 % av alle opplagte dosetter. Sannsynlig er antall avvik underrapportert. Brukertilfredshet Brukerundersøkelse er gjennomført i år og vi jobber målrettet får å oppnå mål for Kompetanse I høsten 2016 har 3 ansatte startet med Demens ABC opplegg. Demens ABC opplegg går over 2 år. De fleste medarbeidere som var ansatt midlertidig på den avdelingen vi måtte åpne opp, har ikke gjennomført Demens ABC opplegget. Derfor har vi en dårligere resultat enn for Det startes opp med en ny gruppe i Medarbeiderundersøkelse Det er utarbeidet og i gang satt handlingsplaner for å oppnå mål til neste medarbeiderundersøkelsen.

57 57 Sykefravær Til tross for at vi ikke har oppnådd målet for 2017, har sykefravær gått betraktelig ned ifht Arbeidet som er satt i gang skal videreføres og nye tiltak skal utarbeides i Folkehelse Den ukentlige trimmen på avdelingene er erstattet med ukentlig felles trim under veiledning av fysioterapeut i løpet av Musikk på onsdager er ikke gjennomført på grunn av. at den gruppe som spilte ikke lenger eksisterer. Det er i 2017 utarbeidet en felles kulturkalender for helse og omsorg i samarbeid med virksomhet for kultur. Hver måned har vi ca. 2 kultur opplegg til pasienter. Måleindikator går ut da den ikke stemmer lenger. Verdiskaping Gjøsvika sykehjem har store utfordring med rekruttering av sykepleiere, det gjelder både faste stillinger og vikariater. Det viser seg at det er et stort problem over hele landet. Det hadde som konsekvens at sykepleiestillinger som vi ikke fikk dekt opp med sykepleiere, midlertidig ble dekt opp med annen kompetanse på de avdelingene. Det medførte at avdelingssykepleier og de få sykepleiere som var igjen hadde en større arbeidsbelastning i hverdager. På grunn av stor press på sykehjemsplasser tok vi i januar i bruk den avdelingen som var lagt ned i Dette har medført utfordringer med å få dekt opp vaktene med fagpersoner på den avdelingen i starten. Det har løst seg med midlertidige stillinger for de største stillingene. Det har vært en utfordring å få dekt opp alle ledige helge-stillinger som har oppstått på grunn av. omrokkering av stillinger internt og på den gjenåpnede avdelingen. Økonomi 2017 var lagt for 24 plasser. Allerede i januar måtte vi åpne opp de nedlagte plasser, og dermed manglet vi budsjett for 6 plasser. Dette betydde en økning med 5,6 årsverk som forklarer størstedelen av overforbruk. På grunn av akutt behov for mere bemanning som har vært en utfordring i hele 2017, er det brukt mye på overtidsutbetaling. Dagsenter for hjemmeboende personer med demens gikk med overskudd, fordi vi fikk mere tilskudd en det var budsjettert Helse Kort om virksomheten Helsestasjonen Ansatte: Kommunejordmor for Holtålen og Røros i 55% stilling (Holtålen kjøper denne tjenesten av Røros). Jordmor-beredskap for Holtålen og Røros 120% stilling fordelt på 4 jordmødre, 4 helsesøstre fordelt på 3,3 årsverk, lege i 17% stilling og sekretær i 40% stilling. Helsestasjonen har i 2017 hatt en helsesøstervakanse på 20%, fra 2018 har helsestasjonen full bemanning igjen. Legesenteret Legesenteret har i 2017 vært driftet av 2,7 stillinger som fastlege med driftstilskudd og 2,7 stillinger som kommunale fastleger. I tillegg har vi i 2017 hatt et årsvikariat som fastlege, på grunn av reduksjon i stillinger, større stilling på IMA og for å dekke opp vakanser da alle som går i legevakt skal ha fri dagen etter vakt. Det ene driftstilskuddet blir fra omgjort til kommunal fastlegestilling, da en av våre leger blir pensjonist. Vi har i flere år hatt felles kommuneoverlege med Os og Holtålen. Da vår felles kommuneoverlege har sagt opp fra , har vi nå ansatt felles kommuneoverlege med Holtålen kommune i 50% stilling. Denne legen skal i tillegg ha en 50 % fastlegestilling i Røros kommune. Det jobber tilsammen 6.5 årsverk som hjelpepersonale (sykepleiere, bioingeniører og legesekretær). Legesenteret har fortsatt store bygningsmessige utfordringer i forhold til driftsnivået. Både antall legekontorer og venterom/ ekspedisjon mm. er for lite. Utført vernerunde viser kritiske forhold. En utbygging av legesenteret er svært nødvendig både i forhold til arbeidsforhold og pasientsikkerhet. Rådmannen har bestemt at i begynnelsen av 2018 blir det satt ned en gruppe som skal starte planlegging av et fremtidig og hensiktsmessig legesenter. Fysio- og ergoterapitjenesten Ansatte: Det er ansatt en ergoterapeut og 2,6 årsverk som kommunale fysioterapeuter, samt at vi har 3, 4 årsverk som fysioterapeut med driftstilskudd.

58 58 Psykisk helse- og rustjeneste Psykisk helse- og rustjeneste har i 2017 fulgt opp ca. 110 personer med alt fra lettere psykiske lidelser til alvorlige lidelser med samtidig rusavhengighet. Antall brukere av tjenesten holder seg forholdsvis stabil. Tjenesten fikk i gjennomsnitt 2 henvisninger hver uke i Omtrent like mange blir avsluttet gjennom året. Vi ser en tendens til stadig flere henvisninger som gjelder yngre i alderen år. Psykisk helse- og rustjeneste har vært preget av forholdsvis stort sykefravær over tid første halvår i 2017, dette har ført til noe økt arbeidsbelastning for de gjenværende ansatte. Tjenesten har også vært preget av en del utskiftinger i personale. Begge disse forhold har skapt utfordringer for kontinuitet i oppfølging av brukere, og nødvendig tid til opplæring av vikarer. Personalsituasjonen ser ut til å stabilisere seg i Tjenesten har tilsammen 8,5 årsverk, samt en 60% ressurs som kommunepsykolog. Tjenesten driver et lavterskel dagtilbud og en trim/ trenings-gruppe i samarbeid med fysioterapeut. Tjenesten startet opp en aktivitetsgruppe for aldersgruppen år i samarbeid med Friskliv, men denne ble nedlagt fordi deltagere i målgruppen ikke evnet å møte opp. Psykisk helse- og rustjeneste har tilhold i Veksthuset, men skal i løpet av første halvår 2018 flytte til Øverhagaen 1. Enheter og ansvar i virksomheten Helsestasjonen Helsestasjonen har ansvar for helsestasjonen og skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole. Den har ansvaret for den interkommunale jordmor-beredskapen og kommunejordmor for Holtålen og Røros, flyktningehelsetjenesten, smittevern, utenlands-vaksinering og avlastningstiltak for funksjonshemmede barn. Psykisk helse- og rustjeneste Tjenesten jobber samlet med både psykiske helseutfordringer og rusproblematikk. To stillinger er videreført fra "Rusteam" og jobber hovedsakelig med personer med rusproblematikk. Ergoterapeut, fysioterapitjenesten Både ergoterapeut og fysioterapeutene er viktige aktører for å få eldre til å bli boende i hjemmet sitt lengre før de behøver institusjonsplass. Et annet fokus som fysioterapitjenesten har er barn og unge, da all forskning viser at tidlig innsats forebygger mange sykdommer og skader senere i livet. Den som har ansvaret for barn og unge driver flere forebyggende grupper i skolen, bl.a. prosjektet PULSEN (i samarbeid med skolen og skolehelsetjenesten for å forebygge overvekt). Både ergoterapeut og fysioterapeutene har hjemmebehandling og rehabilitering i hjem- og institusjon. I tillegg drives bassenggrupper med meget godt oppmøte (svømmebassenget i Os kommune). Fysioterapitjenesten har også ansvaret for Frisklivssentral som har åpent to dager i uka, her får man både individuelt tilrettelagt - og gruppeoppfølging. Frisklivssentralen har nå vært i drift siden sommeren Vi ser et økt antall brukere, de blir henvist både fra legetjenesten og ved at folk henvender seg selv. Frisklivssentralen hadde i henvisninger. Interkommunal legevakt for Røros, Holtålen og Os. Røros kommune har i hele 2017 hatt ansvaret for den interkommunale legevakten, med lokalisasjon ved Røros helsesenter. Legevaktsentralen er fortsatt stasjonert ved Røros sykehus, der personalet ved sykehuset server legevaktstelefonen. Legevakten blir driftet av fastlegene i Røros, Os og Holtålen. Ny avtale med legeforeningen gir legene som kjører vakt rett til pensjonspoeng av beredskapsgodtgjørin g og timelønn for legevakt. Beredskapsgodtgjøring er derfor pensjonsgivende som tilleggs-lønn og medfører økte kostnader for kommunen mht. arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjonspremie. Den interkommunale legevakten får derfor en ekstra utgift på ca. kr ,-. Denne avtalen trer i kraft fra , og må bakes inn i budsjettet for Regnskapet for 2017 går i balanse. Intermediæravdeling Røros sykehus Røros kommune er vertskommune for intermediæravdelingen (IMA) og kommunale akutte døgnplasser (KAD) ved St Olavs Hospital HF, avdeling Røros sykehus. Røros og Holtålen kommuner disponerer 6 senger for etterbehandling og utskrivningsklare pasienter og Røros, Os og Holtålen disponerer 2 KAD senger. I 2017 har Røros kommune brukt 183 døgnplasser i KAD seng. Det er en nedgang fra 204 i Røros kommune har brukt 1494 døgn til etterbehandling/utskriving, noe som er en økning fra 1219 i Det er solgt 99 døgnopphold til kommunene Os og Midtre Gauldal i 2016.

59 59 rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Administrasjon helse Legevakt Legesenter Intermediær avd./samhandlingsreformen BTI Edruskapsvern Helsestasjonen Jordmorberedskap Fysioterapitjenesten Ergoterapi Virksomhetsledelse Helse Psykiatri

60 60 Styringskort Helsestasjonen Kvalitet på tjenesten Helsestasjonen har i 2017 fulgt sin egen virksomhetsplan som er utarbeidet ut fra gjeldende forskrifter for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Gjennom at Røros kommune har startet med BTI (bedre tverrfaglig innsats), har helsestasjonen startet på 4 stafettlogger i løpet av Dette er tiltaksplaner for barn og unge det er rettet en spesiell oppmerksomhet på. Andre fokusområder på helsestasjonens styringskort for 2017 er full vaksinasjonsdekning og 100% oppmøte til helsestasjonskontroller. Spesielt må det være fokus på full vaksinasjonsdekning, blant annet på grunn av en meslinge-epidemi i Europa. Det blir stadig innført nye

61 61 vaksiner i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, og fra 2017 får også alle norske barn tilbud om hepatitt B vaksine. I tillegg får alle kvinner født i tidsrommet 1991 og senere tilbud om gratis vaksine av humant papillomvirus (beskyttelse mot bl.a. livmorhalskreft). Dette medfører at helsestasjonen får en større jobb med vaksinasjon og informasjon ut til befolkningen. Norske skolebarn har i dag to store helseutfordringer; dårlig psykisk helse og overvekt. Skolehelsetjenesten jobber nå forebyggende gjennom egne programmer for overvekt- og unges psykiske helse. Tallene viser en positiv utvikling for overvekt blant barn mellom 6 og 10 år, ca. 6 % av denne aldersgruppen har overvekt i Røros kommune, dette er langt under landsgjennomsnittet for aldersgruppen. Unge som sliter psykisk er fortsatt høyt, 25% av alle ungdomsskoleelever har oppfølging av skolehelsetjenesten på grunn av utfordringer i forhold til den psykiske helsen. Brukertilfredshet Helsestasjonen hadde i 2017 en brukerundersøkelse på helsestasjonen. Den ga en gjennomsnittlig tilfredshet på 5,3 av 6 mulige, noe som vi ser på som meget bra. Kompetanse Ut fra helsestasjonens sin kompetanseplan har vi god kompetanse hos våre ansatte. Alle har kvalifisert utdanning, vi har i tillegg en klinisk helsesøster, samt to helsesøstre med videreutdanning i psykisk helse. Vi kommer til å få en utfordring fremover i forhold til jordmor-kompetanse. Vi behøver til sammen 4 jordmødre som skal gå i turnus i jordmor-beredskapen. Ved siste utlysning hadde vi ingen søkere til denne stillingen. Det vil si at utover i 2018 kommer det til å bli en vakanse i denne turnusen. Medarbeiderundersøkelse Har ikke blitt utført i Sykefravær Helsestasjonen har lite fravær, men har stadig fokus på medarbeidertilfredshet. Økonomi Planlagte tiltak, dvs. barnebolig ved Rytrøa i Os kommune for et funksjonshemmet barn fra skolestart i 2017 kom ikke i full drift før november Dette gjorde at helsestasjonen gikk med et stort overskudd i I tillegg hadde de en stillingsvakanse.

62 62 Styringskort Røros legesenter Kvalitet på tjenesten Fra andre tertial har legesenteret redusert sine ventelister, og har nådd målene i styringskortet. Årsaken til denne reduksjonen handler i stor grad om at legesenteret har hatt en ekstra legeressurs. Alle stillingene ved legesenteret er besatt. Legesenteret har hatt to klagesaker, disse er behandlet og kopi sendt fylkeslegen. Brukertilfredshet I samarbeid med Infonett ønsker vi å måle ventetid/ svarfrist telefon. Dette har foreløpig ikke vært mulig å måle, men fra 2018 er dette mulig og vil bli rapportert i styringskortet.

63 63 Kompetanse Legesenteret kan fortsatt ikke ta imot legestudenter på grunn av mangel på lokaler/ kontorer, men har kontinuerlig lege i turnustjeneste. Alle legene har enten allmennlegekompetanse eller er under utdanning for å få denne spesialiteten. En lege ble i 2017 ferdig med sin spesialistutdannelse i allmennmedisin. Legesenteret har fortsatt ingen kompetanse på diabetes, det må tenkes langsiktig i forhold til denne kompetansen i samarbeid med bl.a. omsorgstjenestene. Det har vært ønskelig å ha en sykepleier med diabeteskompetanse i Røros kommune på grunn av økning i antall diabetespasienter, samt at disse pasientene krever god veiledning/ undervisning for å ta vare på egen helse. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen som ble foretatt i 2016 ble i 2017 fulgt opp. Vernerunder viser at det er lav score på det fysiske arbeidsforholdet (plassmangel). Sykefravær Tjenesten har fortsatt et meget lavt sykefravær. Økonomi Økonomien ved Røros legesenter for 2017 går med et lite overskudd, dette handler om god inntjening med flere pasientbehandlinger ved legesenteret. Styringskort Psykisk helsetjeneste

64 64 Kvalitet på tjenesten Tjenesten følger sentrale føringer og vedtatte prosedyrer. Brukertilfredshet Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelse i Kompetanse Det er god kompetanse i tjenesten, og god tverrfaglighet med sosionomer, sykepleiere, hjelpepleiere og ergoterapeut. Alle bortsett fra ergoterapeut i et kortere vikariat, har videreutdanning i psykisk helsearbeid. Medarbeiderundersøkelse Ikke gjennomført i Medarbeidersamtaler er gjennomført. Sykefravær Tjenesten hadde stort sykefravær på grunn av langtidssykemeldinger første halvår. Korttidsfraværet er lite, og vi ser en positiv tendens på det generelle fraværet. Økonomi Tjenesten fikk et overskudd på lønnsmidler i Det skyldes bl.a. langtidssykemeldinger der det ikke ble leid inn vikarer fullt ut, samt vakanser før tjenesten fikk ansatt kvalifisert personell. Tjenesten jobber mye relasjonsbasert, og innleie av vikarer må vurderes opp mot brukeres behov for stabilitet, samt tilgang på kvalifiserte vikarer. Utfordringene fremover er at staten har redusert tilskuddene for rusarbeid og vi vet ikke hvor stort et evt. tilskudd blir for Tilskudd til rus er nå også lagt inn i rammene til kommunen.

65 65 Styringskort Fysio- og ergoterapitjenesten Kvalitet på tjenesten Vi mener kvaliteten på tjenesten er høy, både når det gjelder kompetanse, og det å ta vare på de ulike brukergruppene. Dessverre ser vi at tjenesten har en økende ventetid for pasienter som kommer i prioriteringsgruppe 2. (selv om det gikk en god del ned igjen i 3 tertial), dvs. pasienter som har en kronisk sykdom/ belastningslidelse som har konsekvenser for bevegelsesevne, funksjon eller arbeidsevne. Ved betydelige slitasjeforandringer/ varige sykdomsforandringer som medfører smerte/ nedsatt funksjonsevne, der fysioterapitiltak er vurdert å ha avgrenset nytteverdi. Tjenesten klarer å holde seg innenfor fristen for 1 prioriteringspasientene, dvs. de som har behov for hjelp etter akutt skade, operativ behandling, sykdom og belastningslidelser der forsinket behandling vil gi alvorlig funksjonssvikt på sikt. Brukertilfredshet Avdelingen har ikke hatt noen brukerundersøkelse enda.

66 66 Kompetanse Røros kommune har en fysioterapitjeneste med en bred kompetanse innen bl.a. terapiridning, manuellterapi, tradisjonell kurativ tjeneste, lymfedrenasje og psykomotorisk terapi. Medarbeiderundersøkelse Ved medarbeiderundersøkelsen i 2016 scoret tjenesten dårligst på kompetanseutvikling, dette har nå avdelingen fokus på bl.a. med internundervisning. Sykefravær Tjenesten har svært stabile medarbeidere og har nesten ingen sykefravær, årsresultatet er på 0,56% fravær Økonomi Tjenesten gikk i balanse i 2017, selv om rammene var stramme. I 2018 blir fokuset på kurative tjenester som gir oss inntjening gjennom brukerbetalinger for å holde budsjettet i balanse Hjemmebaserte tjenester Kort om virksomheten Av de avdelingene som er organisert i hjemmetjenesten er det hjemmebaserte tjenester og tiltak for funksjonshemmede som har 24 timers drift som driftes av 57 årsverk tilsammen. Forvaltningskontoret har hatt 2 årsverk siden mai Tabellen viser utvikling av antall saker for forvaltningskontoret siden oppstarten i Behandling av saker Antall søknader Antall avslag Antall klager 2 2 Tabell- Utvikling i antall saker for forvaltningskontoret siden 2016 Formålet med hjemmebaserte tjenester er å gi hjemmeboende personer nødvendig helsehjelp og sikre at grunnleggende behov dekkes og brukeren kan bo lengst mulig hjemme. Brukerne skal ha vedtak med bakgrunn i individuell vurdering. Alle som oppholder seg i Røros kommune har rett ril nødvendig helsehjelp jamfør helse og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 nr.6 bokstav a. Forvaltningskontoret: Målet er at Røros kommune skal ha fornøyde brukere med riktige tjenester på rett nivå etter effektiv og kvalitativt god saksbehandling. Arbeid for yrkes-/ utviklingshemmede Kjøp av tjenester fra Optimus ble redusert i Røros kommune kjøper tjenester for tilrettelagte plasser, samt en egenandel på Varig Tilrettelagte Arbeidsplasser (VTA). Tiltak for funksjonshemmede betjener 22 personer med ulike diagnoser, hvor av 4 har 1:1 ressurs (4 stk. deler av året) De fleste bor på Øverhagaen 1. Tjenesten utfører samme tjenestetilbud som øvrige hjemmetjeneste, men med fokus på praktisk bistand opplæring til egen mestring og bistand til fritidsaktiviteter. TFF har eget styringskort. Enheter og ansvar Virksomheten består av hjemmebaserte tjenester, tiltak for funksjonshemmede (TFF) forvaltningskontor, arbeid for yrkes- / utviklingshemmede og TFF dagsenter.

67 67 rammer Regnskap Ansvar Regnskap 2017 Avvik Hjemmetjenesten Vedtakskontor Arbeid for Yrkes-/utviklingsh Tiltak funksjonshem TFF Dagsenter Kreftkoordinator Styringskort Hjemmetjenesten Kvalitet på tjenesten- hjemmetjenesten Antall fall i hjemmetjenesten er noe redusert, men vi ser at flere og flere eldre har stor fallrisiko. I samarbeid med ergo / fysioterapitjenesten greier vi å legge bedre til rette i hjemmet for å forebygge fall, samt at vi har kjøpt inn fallalarmer som koples på trygghetsalarmen. Det er flere som har fått tildelt langtidsplass i 2017 enn i 2016.

68 68 Brukertilfredshet Undersøkelsen viste stor tilfredshet fra de som mottar hjemmetjenester med score på 2 av 2 mulige. Fra de som mottar praktisk bistand fikk vi en score 1,9 av 2 mulige. De gir uttrykk for at de er misfornøyd med reduksjon på rengjøring fra annenhver uke til hver 4. uke. Kompetanse Hjemmetjenesten har besatt alle store stillingsprosenter med den kompetansen vi har behov for pr. i dag. Vi ser at vi ikke greier å tilsette helgestillingene med ønsket kompetanse. Medarbeiderundersøkelse Vi har ikke satt arbeidet etter medarbeiderundersøkelsen i system, men tjenesten har jobbet med mange av de ulike faktorene i løpet av året. Sykefravær Sykefraværet har gått vesentlig ned i Hjemmetjenesten nådde målet om en fraværsprosent på under 9, resultatet ble 4,13%. Resultatet av langvarig arbeid med fokus på sykefravær, samarbeid med NAV og BHT har gitt resultater. Fraværet er ikke relatert til det psykososiale arbeidsmiljøet. Folkehelse: Antall søkere til langtidsplass har økt i 2017 i forhold til Dette skyldes større trykk etter at det ble lagt ned institusjonsplasser. Vi ser at dagtilbud til hjemmeboende eldre har mye å si for trivsel og at det er med på å utsette behov for mer hjelp eller et annet nivå i omsorgstrappen. Dagsenteret på Øverhagaen 5 ble utvidet fra 2 til 3 dager fra oktober 17. Økonomi Merforbruket på kr , skyldes i all hovedsak ekstra innleie og overtid på grunn av økt arbeidsmengde på kveld og helg, samt kr ,- i tildelte timer i omsorgslønn, for de som har en særlig tyngende omsorg i hjemmet.

69 69 Styringskort Hjemmetjeneste, TFF Kvalitet på tjenesten Flere av brukerne har blitt eldre og av den grunn fått endret helsetilstand og er blitt mer pleietrengende enn tidligere. De må blant annet ha hjelp til å ta medisinene. Dette er ikke godt nok dokumentert i pasientjournal. På grunn av ferieavvikling og noe annet fravær har det ikke vært nok kapasitet til å følge timeplanen til enkelte brukere hver dag. Brukertilfredshet Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelse i TFF i Kompetanse På grunn av en del fravær er det ønskelig med flere høyskoleutdannede.

70 70 Medarbeiderundersøkelse Det har vært jobbet flere faktorer knyttet til medarbeider undersøkelsen, men det har ikke vært satt i system eller laget handlingsplaner. Sykefravær Sykefraværet i 2017 er betydelig redusert i forhold til Det har over flere år vært jobbet med arbeidsmiljø og fokus på sykefravær i samarbeid med BHT og NAV. Dette har nå gitt resultater. Folkehelse Regelmessige gåturer og bassengtrening har gitt resultater i form av vekt reduksjon, stabilt blodsukker og generell bedre fysikk. Verdiskapning Tjenesten har tatt imot 5 elever som har hatt praksis fra 2 til 3 uker i løpet av året. Bokvalitet Alle som har søkt om tilrettelagt bolig ved Øverhagan 1 har fått tildelt bolig. Økonomi Merforbruk på 1,8 millioner. Merforbruket skyldes i all hovedsak ny bruker, samt endret behov for tjenester til enkelte brukere. En ser at behovet for økt personellressurs på kveld utgjør 1,1 årsverk. Tjenesten greier heller ikke å rekruttere nok personell til helgestillingene, noe som fører til stort overtidsbruk i tjenesten som tilsammen utgjør et overforbruk på 1 mill. Inkludert i merforbruket ligger mindre tilskudd for ressurskrevende brukere enn budsjettert på grunn av frafall. Dette tilskuddet utgjør kr , NAV Beskrivelse av virksomheten Holtålen kommune er vertskommune for NAV Røros og Holtålen. Enheten er lokalisert i Kjerkgata 15 på Røros og disponerer et samtalerom på kommunehuset i Holtålen for forhånds -avtalte møter. NAV Arbeidslivssenter er samlokalisert med virksomheten på Røros. Enheten sysselsetter 8 statlig og 4 kommunalt ansatte, til sammen 11,2 årsverk. Enheten har enhetlig ledelse, og lederen er statlig ansatt. Enheten rapporterer til regiondirektør i NAV Trøndelag, til rådmann i Holtålen kommune og til kommunalsjef helse og omsorg i Røros kommune. Enheter og ansvar i virksomheten Gjennom partnerskapet har stat og kommune et felles ansvar for driften av NAV-kontoret. Kommunalt tjenestetilbud oppfyller kravene til minimumsløsning, og følgende tjenester tilbys; generell råd- og veiledning, økonomisk råd- og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, startlån/boligtilskudd/bostøtte, kvalifiseringsprogrammet og individuell plan Sosialadministrasjon 3103 Sosialhjelp 3110 Sosiale lån rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Sosialadministrasjon Formidlingslån tilskudd Sosialhjelp Sosiale lån

71 71 Styringskort NAV STYRINGSKORT - NAV Fokusområde Hva skal måles? (måleindikator) Målemetode/ Mål Resultat Snitt land Resultat Resultat Resultat Trend Frekvens forrige år 1.Tertial 2.Tertial dette år TJENESTEMOTTAKER (Tjenestekvalitet) KVALITET PÅ TJENESTEN Andel som har mottatt økonomisk stønad Andel unge år som har mottatt økonomisk stønad Antall deltakere i Kvalifiseringsprogram (KVP) Socio, månedlig < 1,5 % 1,5 % 1,3 % 1,5 % 1,5 % Socio, månedlig < 2,2 % 2,2 % 2,4 % 3,1 % 3,1 % Socio, månedlig BRUKER- TILFREDSHET Brukerundersøkelse (brukere som fysisk oppsøker NAV) NAV, årlig, 4. kvartal Bedre enn 2016 Mangler data Serviceklager (stat/kommune) NAV, månedlig MEDARBEIDERE (Organisasjonskvalitet) KOMPETANSE Medarbeidersamtale, andel gjennomført NAV, årlig, 1. kvartal > 80 % 100 % 92 % 92 % 100 % MEDARBEIDER- Human kapital indeks (HKI), energiscore NAV, årlig, 4. kvartal < 25,0 23, ,3 UNDERSØKELSE Human kapital indeks (HKI), alle delmål (skala 1-6, der 6 er best) NAV, årlig, 4. kvartal > 4,2 3, ,5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, samlet for både kommunalt og statlig ansatte WinTid, akk., månedlig < 6,5 % 7,3 % 9,7 % 9,4 % 10,1 % SAMFUNNSANSVAR (Samfunnskvalitet) FOLKEHELSE VERDENSARV Andel med gradert sykemelding ved 12 ukers tidspunkt Andel gjennomførte dialogmøte 2 inne 26 uker Ikke relevant for NAV Arena, månedlig > 48 % 51 % 45 % 45 % 44 % Arena, månedlig > 80 % 86 % 76 % 79 % 78 % VERDI-SKAPNING BOKVALITET Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid Startlån, antall søknader/måned Bostøtte, antall saker (husleie, strøm og andre boutgifter), snitt pr. måned Bostøtte, utbetaling av bostøtte (husleie, strøm, andre boutgifter), snitt pr. måned (kr) Arena, månedlig > 25 % 15,5 % 24,6 % 20,2 % 20,0 % Arena, månedlig > 68 % 71 % 73 % 71 % 71 % Manuell telling, månedlig ,4 Socio, månedlig Socio, månedlig ØKONOMI VEDTATT KOSTNADSNIVÅ Oppnåelse vedtatt ramme (rapportert avvik statlig drift) Lønnskostnader Tertial/årsrapport 100 % 126,55 115,4 % 118,2 % 144,0 % Kvalitet på tjenesten NAV har god resultatoppnåelse på de fleste områder på styringskortet. Andel unge år som mottar økonomisk stønad har økt i 1. halvår, men stabiliserte seg i 2. halvår. NAV stiller krav til ungdom under 30 år om aktivitetsplikt for sosialhjelp. NAV arbeider generelt godt med alle brukergrupper, og overgangen til arbeid blant arbeidssøkerne er høy. Spesielt bra utvikling har det vært på området kontakt med arbeidsgivere der andel bedrifter som har fått arbeidsmarkedsbistand har økt fra 15,5 % i 2016 til 20,0 % i Målet ble samtidig endret fra 20 % i 2016 til 25 % i 2017.

72 72 Brukertilfredshet Det er ikke gjennomført en egen brukerundersøkelse i Kontorets inntrykk er likevel at brukerne generelt er godt fornøyd med de tjenestene som kontoret leverer. Det er registrert tre serviceklager, noe som er på samme nivå som foregående år. Det har vært avholdt tilsammen fire møter i brukerutvalget. Kompetanse Det legges til rette for at medarbeiderne i NAV til enhver tid skal være kompetente i forhold til de arbeidsoppgaver de skal løse. Kontoret har styrket sin kompetanse på økonomi- og gjeldsrådgiving i løpet av 2017 gjennom ansettelse av ny rådgiver. Medarbeiderne har gjennom året deltatt på interne og eksterne kurs i forbindelse med endring i regelverk og saksbehandling for både statlige og kommunale tjenester. Medarbeiderundersøkelse Den årlige medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i oktober. Resultatet indikerer at kontoret har en utfordring i forhold til motivasjon og trivsel. Det er besluttet å gjennomføre en kartlegging av arbeidsmiljøet i kontoret i nærmeste fremtid. Sykefravær Sykefraværet har vært relativt høyt i 2017, noe som skyldes to langtids sykefravær blant de kommunalt ansatte. Fraværet er ikke arbeidsrelatert. Økonomi Merforbruk i forhold til budsjett skyldes i hovedsak at lønn til deltagere i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) ikke ble budsjettert i 2017 samt en økning i utbetaling av sosialhjelp. Samlede utbet alinger til økonomisk stønad har økt med 18,5 % i 2017 i forhold til Økningen skyldes økte utbetalinger til livsopphold, både ordinært og supplerende, samt en mindre økning i utbetaling til flyktninger. Lønn til KVP -deltagere er korrekt budsjettert for Det er i gjennomsnitt 8 deltagere i KVP-programmet, noe som tilsvarer en lønnskostnad på 1,5 mill. kr Barneverntjenesten Kort om virksomheten Barneverntjenesten er en interkommunal barneverntjeneste bestående av Holtålen, Røros og Os kommuner. Røros kommune er vertskommune. Den interkommunale barneverntjenesten har totalt 9 stillingshjemler fordelt på barnevernleder, barnevernkonsulenter, merkantil og hjemkonsulent. Enheter og ansvar Barneverntjenestens ansvar er nedfelt i lov om barneverntjenester. Dette innebærer å gi råd og veiledning, treffe vedtak i henhold til loven, forberede saker for behandling i fylkesnemnda og iverksette og følge opp tiltak. Vi har også et lavterskeltilbud hvor det gis foreldreveiledning fra hjemkonsulenten. For å motta tiltak gjennom barneverntjenesten må det fattes enkeltvedtak. Disse løper så lenge barnet/familien og barneverntjenesten vurderer at de har behov for tiltaket. Barneverntjenesten får fortløpende nye bekymringsmeldinger, som kan føre til tiltak. Denne kostnaden er vanskelig å budsjettere. Noen av hjelpetiltakene medfører større kostnader, særlig de fra Bufetat. I året som har gått har vi blant annet benyttet tiltakene Familieråd, Funksjonell familieterapi og Multisystemisk terapi, som tilbys gjennom Bufetat, og som medfører en kommunal egenandel. Formålet er å gi tilstrekkelig hjelp for barn og familier i vanskelige livssituasjoner, for å forhindre at barn må flyttes ut av familien. Omsorgstiltak er en fellesbenevnelse for beredskapshjem, fosterhjem og institusjon, og er de mest kostnadskrevende tiltakene for barneverntjenesten. Det er store forskjeller økonomisk på de ulike plasseringsalternativene. Det er et økt fokus på å rekruttere fosterhjem i slekt og nettverk, som kan være besparende økonomisk, og som i tillegg også kan være et bedre alternativ for de barna det gjelder. rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Barneverntjenesten Barnevern i familien Røros Barnevern utenfor familien Røros

73 73 Styringskort Barneverntjenesten Kvalitet på tjenesten Barneverntjenesten kan vise til full måloppnåelse på rapporteringen til fylkesmannen og departementet hva gjelder utarbeidelse av tiltaksplaner for alle klienter, samt at alle fosterhjemsplasserte barn har fått oppfølgingsbesøk fra barneverntjenesten og av tilsynsfører i henhold til det krav som fremkommer i lovverket. Brukertilfredshet Det har vært vanskelig å angi målbare verdier for tilfredshet, og man har ikke lyktes med å lage et skjema som har hatt stor nok grad av brukervennlighet. Skjemaet for evaluering av hjelpetiltak har derfor ikke blitt benyttet i ønsket grad, og man kan ikke fremlegge tall som gir et representativt bilde av brukernes tilfredshet. Det vil bli gjennomført en standardisert brukerundersøkelse i løpet av 2018, som vil kunne gi et bedre grunnlagsmateriale for å justere videre drift, spesielt med fokus på brukernes innspill. Kompetanse Nyansatte har deltatt på opplæring i tråd med planen.

74 74 Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen skal etter planen gjennomføres på nytt i løpet av Virksomheten har jobbet bevisst med de faktorene som ble valgt ut som prioriterte områder etter forrige undersøkelse, både i arbeidsmiljøgruppa og blant personalgruppa forøvrig. Sykefravær Barneverntjenesten har hatt et sykefravær på 8,05 % i Barneverntjenesten har hatt en langtidssykemelding som ikke kan tilskrives arbeidsforholdet. Barneverntjenesten har hatt et lavt sykefravær hvis man ser bort ifra langtidsfraværet. I år mottok virksomheten prisen "årets arbeidsmiljø" som gir en bekreftelse på at man jobber godt med arbeidsmiljøet. Økonomi Driften har holdt seg godt innenfor de budsjetterte rammene. Det har vært et mindreforbruk på budsjetterte midler til avlastning/besøkshjem. Dette skyldes utfordringer knyttet til rekruttering av besøkshjem, noe vi setter fokus på fremover.

75 KULTUR OG FRITID Kultur og fritid Kort om virksomheten Virksomhet for kultur og fritid består av kulturadministrasjon, kulturvern/museet, idrett/friluftsliv, annet barn - og ungdomsarbeid, øvrige kulturformål, Ratvolden/Falkberget, bibliotek, kino, Storstuggu, ungdommens hus, frivilligsentralen. Arbeidet i virksomheten legger det utvidete kulturbegrepet til grunn for det vi har ansvar for. Med dette menes områdene musikk, litteratur og bibliotek, teater og drama, film og kino, dans, leik, idrett og aktivitet, bildende kunst, estetikk og arkitektur og kulturarv. Begrepet dekker både amatørvirksomhet og profesjonell utøvelse. Enheter og ansvar i virksomheten Virksomhet for kultur og fritid består av kulturadministrasjon, kulturvern/museet, idrett/friluftsliv, annet barn - og ungdomsarbeid, øvrige kulturformål, Ratvolden/Falkberget, bibliotek, kino, Storstuggu, ungdommens hus, frivilligsentralen. Vi har utarbeidet en kulturplan med tittelen "Med kultur for kultur", som ble vedtatt i kommunestyret juni Denne er med på å definere prioriterte arbeidsområder for vår virksomhet spesielt. Denne planen sier også noe om hvordan øvrige virksomheter i kommunen skal jobbe med dette fagområdet. Jmf kulturplanen så legger vi det utvidete kulturbegrepet til grunn for det vi har ansvar for. Med dette menes områdene musikk, litteratur og bibliotek, teater og drama, film og kino, dans, leik, idrett og aktivitet, bildende kunst, estetikk og arkitektur og kulturarv. Begrepet dekker både amatørvirksomhet og profesjonell utøvelse. rammer Virksomhet Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Kultur Kultur og fritid Kultur og fritid 5000 Kulturadministrasjon Kultur og fritid 5001 Kulturvern/museet Kultur og fritid 5002 Sang/musikk/teater/dans Kultur og fritid 5003 Idrett/Friluftsliv/Andre mosjon Kultur og fritid 5004 Annet barn- og Ungdomsarbeid Kultur og fritid 5005 Øvrige kulturform Kultur og fritid 5006 Ratvolden/Falkberget Kultur og fritid 5100 Bibliotek Kultur og fritid 5300 Røros kommunale kino Kultur og fritid 5400 Storstuggu Kultur og fritid 5500 Ungdommenshus Kultur og fritid 5600 Frivilligsentral

76 76 Styringskort Kultur og fritid Kvalitet på tjenesten Her har vår virksomhet valgt å sette fokus på medlemmer i Ungdommens hus. Vi har hatt en svak økning på antall medlemmer, men mangler noe for å nå opp på målsettingen for Arbeidet med dette vil fortsette i Brukertilfredshet Planen knyttet til dette punktet var at vi skulle gjennomføre en brukerundersøkelse på kino, både knyttet til innhold og fasiliteter/utstyr. Dessverre ble ikke dette gjennomført, og denne undersøkelsen er utsatt til våren Kompetanse Virksomheten har hatt fokus på HMS-arbeid, og vi har sett at vi trenger mere opplæring på dette. I 2017 inviterte vi organisasjonsavdelingen til å komme på et virksomhetsmøte for å ta litt grunnleggende opplæring på dette. Et slikt kurs ble holdt i november for alle avdelingene i virksomheten. Under kompetanse var vi klar over at vi ville få en biblioteksjef som gikk av med pensjon i Det ble målsatt at vi skulle ha en fagutdannet biblioteksjef som etterfulgte henne. Det fikk vi, og den nye biblioteksjefen startet i sin stilling i april Medarbeiderundersøkelse Ikke gjennomført i Ny undersøkelse er planlagt 2018.

77 77 Sykefravær Sykefraværet i virksomhet for kultur og fritid ble på 4,2% i Dette er noe under måltallet, noe som er gledelig. Det må sies i denne sammenheng at når vi har arbeidstakere som er sykmeldt over tid, så får det relativt store utslag på %. Dette var tilfelle i starten av Folkehelse Her har vi to måleindikatorer. Det første handler om at alle avdelingene skal ha gjennomført minimum et tiltak/arrangement/prosjekt. Dette har blitt gjennomført til 100 %. Mange av avdelingene har hatt flere enn et tiltak her. Den andre indikatoren handler om at vi skal ha minimum 10 innvilgede søknader til idrettslag. Dette nådde vi akkurat. Tilskudd innenfor arrangementsstøtte er ikke medregnet her. Verdensarv Også her har vi to forhold som er målt. Antall innvilgede søknader på immateriell kulturarv var målsatt til 3, mens vi innvilget 4 søknader til dette formålet. Vi hadde også mål om å arrangere en konferanse/møte med tema immateriell kulturarv. Vi arrangerte, i samarbeid med Rørosmuseet, et åpent møte med tittelen "40 år siden kobberverket gikk konkurs". Verdiskapning Vi hadde et mål om å nå besøkende på kino i 2017, vi endte opp med over , så dette målet ble nådd med god margin. Bokvalitet Her har målsettingen vært å ha 40 unike arrangement på Storstuggu. Med unike arrangement mener vi at eksempelvis russerevyen som har tre forestillinger, regnes som et unikt arrangement. Det har vært et særdeles aktivt år på Storstuggu, med billettinntekter på over 2,5 mill. Antall unike arrangement ble til 50. Altså nådde vi dette målet. Den andre måleindikatoren på dette området handlet om utlån på biblioteket. Målsettingen var , og vi havnet rett i overkant av dette ved årets slutt. Økonomi Virksomheten har et mindreforbruk på ,- i Forklaringen på dette er et generelt mindreforbruk på de fleste budsjettkapitlene. Dette indikerer god budsjettdisiplin på alle avdelingene til virksomheten. En kort redegjørelse for alle budsjettkapitlene følger her: 5000-kulturadministrasjon: Denne posten viser et merforbruk på kr ,-. Årsaken til dette er en feilføring på ,- til Røros idrettsråd som egentlig skulle vært ført på Det betyr med andre ord at denne posten reelt har et mindreforbruk på , Kulturvern/museet: Denne posten består i sin helhet av to forhold. Hoveddelen er overføringer av kommunens vertskapsandel til Museene i Sør-Trøndelag (MIST). Denne andelen blir regnet ut etter en nøkkel der fylkeskommunen og vertskapskommuner inngår i finansieringen. I tillegg er ,- av denne posten et tilskudd til museet for forvaltning av Doktortjønnområdet. Dette er i tråd med avtale som tidligere er inngått mellom kommunen og Rørosmuseet. Begge disse forholdene er avtalt i forkant av budsjettet og derfor samsvarer budsjett og regnskap på denne posten Idrett/friluftsliv/andre mosjon: Posten er i hovedsak knyttet til følgende forhold: Husleie til Verket AS Tilskudd til idrettslagene i kommunen Tilskudd til Røros tur- og løypeforening. Tilskudd «fri halleie» til barn opp til 12 år, jamfør kommunestyrevedtak. Spillemidler til idrettsanlegg Posten viser et mindreforbruk på ,-, noe som skyldes en feilføring på ,- til idrettsrådet (nevnt under kommentar på 5000-kulturadministrasjon. Posten er reelt i henhold til budsjett Annet barn- og ungdomsarbeid Denne posten er i henhold til budsjett. Det som inngår her er hovedsakelig "Ung Kultur Møtes" (UKM) og "Hjem for en 50-lapp".

78 Øvrige kulturformål Posten viser et mindreforbruk på ,- Hovedårsaken knyttes til et generelt redusert forbruk Denne posten omhandler Den kulturelle skolesekken (DKS) og Den kulturelle spaserstokken (DKSS), videre ligger tilskuddsordningene arrangementsstøtte, prosjektstøtte og tilskudd til fritidskulturlivet under denne posten. Disse tilskuddene bevilges i all hovedsak av formannskapet. Under dette kapittelet ligger også kulturpris, Bergstadstipend og frivillighetspris. Tilskudd til 17.mai-arrangement i kommunen ligger også her. Tildelinger som gjøres av formannskapet vil alltid sees opp mot den budsjetterte summen som er til rådighet her. Flere av postene er knyttet opp mot tidligere inngåtte avtaler og vedtak, og er således grei å håndtere regnskapsmessig. Prosjekter som DKS og DKSS er knyttet opp mot søknader og planer som gjennomføres sammen med andre avdelinger/virksomheter i kommunen. DKS er knyttet opp mot samarbeid med skolene og DKSS er i hovedsak knyttet opp mot samarbeid med helse og omsorg. Begge ordningene sikrer profesjonell kunst- og kulturformidling i hhv skole og helse/omsorg/eldre Ratvolden/Falkberget Posten viser et mindreforbruk på ca ,-. I år ble hovedbygningen på Ratvolden ferdigstilt i forhold til vedlikeholdsplaner. Dvs. at vi malte bygningen. Dette ble noe rimeligere enn budsjettert Bibliotek: Bibliotekets regnskap viser at det er i henhold til budsjett. Nevnes under dette punktet at komite for kultur og samfunn og administrasjonen jobber med "Bibliotekutredning 2". Denne er planlagt ferdigbehandlet av kommunestyret før sommeren Kino Kinoen viser et mindreforbruk på i overkant av ,-. Hovedårsaken til dette er at vi gradvis er i ferd med å legge om rutinene til de som arbeider på kveldstid. Tidligere har det vært slik at vi har hatt en kioskbetjent og en maskinist på jobb om kveldene. Vi arbeider med å legge om disse rutinene slik at vi i større grad skal kjøre med en ansatt som skal dekke begge disse funksjonene. Dette ser vi resultater av gjennom lavere lønnskostnader Storstuggu 2017 var et godt år for Storstuggu. Ny besøksrekord med billetter og ny omsetningsrekord. Det ble solgt billetter for kr ,-Resultatmessig fikk vi et resultat som var veldig nære budsjett (måloppnåelse på 99,9 %). I årsregnskapet ser vi at en del poster avviker en del fra budsjett. Dette gjelder særlig postene (kjøp fra andre), (overføring til private) og (billettinntekter). Avviket skyldes hovedsakelig at det var mye aktivitet på Storstuggu i 2017, og da øker både utgiftspostene ( og ) og billettinntektene (162900). Disse postene må alltid sees opp mot hverandre Ungdommens hus Ungdommens hus har et merforbruk på i overkant av ,-. Noe av årsaken til dette er noe mere bruk på arrangementer/honorar enn budsjett Frivilligsentral Frivilligsentralen har et mindreforbruk på omlag ,-.

79 TEKNISKE OMRÅDER Økonomisk oversikt virksomhetsområde Virksomhet Ansvar Regnskap Avvik Regnskap Tekniske områder Administrasjon, plan og landbruk Administrasjon, plan og landbruk 6000 Administrasjon Administrasjon, plan og landbruk 6001 Eiendomsskatt Administrasjon, plan og landbruk 6200 Plansaksbehandling Administrasjon, plan og landbruk 6201 Byggesaksbehandling Administrasjon, plan og landbruk 6202 Oppmåling Administrasjon, plan og landbruk 6203 Kart og geodata Administrasjon, plan og landbruk 6300 Adm. Landbruk Administrasjon, plan og landbruk 6301 Veterinærtjenesten Administrasjon, plan og landbruk 6310 Vikarordning Administrasjon, plan og landbruk 6320 Skogbruk Administrasjon, plan og landbruk 6330 Naturforvalter Administrasjon, plan og landbruk 6331 Viltforvaltning Administrasjon, plan og landbruk 6340 Fond VFF Administrasjon, plan og landbruk 6400 Kulturminneforvalter Administrasjon, plan og landbruk 6401 Småsetran Administrasjon, plan og landbruk 6402 Tilskudd huseiere VAR - Selvkost VAR - Selvkost 6120 Vannledning VAR - Selvkost 6121 Vannverk VAR - Selvkost 6130 Avløpsnett VAR - Selvkost 6131 Renseanlegg VAR - Selvkost 6140 Renovasjon Kommunalteknikk Kommunalteknikk 6160 Maskindrift Kommunalteknikk 6161 Verksted Kommunalteknikk 6170 Kommunale veier Ansvar Regnskap Avvik Regnskap Bygningsadministrasjon Bygningsadministrasjon og drift Bygningsadministrasjon og drift 6500 Interne serviceenheter Bygningsadministrasjon og drift 6501 Næringsbygg Bygningsadministrasjon og drift 6502 Utleieboliger Bygningsadministrasjon og drift 6503 Røros Vegstasjon Bygningsadministrasjon og drift 6504 Administrasjonslokaler Bygningsadministrasjon og drift 6505 Omsorgs/trygdeboliger Bygningsadministrasjon og drift 6506 Helsesentret Bygningsadministrasjon og drift 6507 Søsterhjemmet Bygningsadministrasjon og drift 6508 Skolebygg Bygningsadministrasjon og drift 6509 Barnehager Bygningsadministrasjon og drift 6510 Institusjonslokaler Bygningsadministrasjon og drift 6511 Kommunale Kulturbygg Bygningsadministrasjon og drift 6512 Øverhagaen Bygg og eiendomsforvaltning rammer Ansvar Regnskap Avvik Regnskap Interne serviceenheter Næringsbygg Utleieboliger Røros Vegstasjon Administrasjonslokaler Omsorgs/trygdeboliger Helsesentret Søsterhjemmet Skolebygg Barnehager Institusjonslokaler Kommunale Kulturbygg Øverhagaen

80 80 Kort om virksomheten Hovedoppgaven til avdelingen er å drifte og vedlikeholde kommunens bygginger, både formålsbygg og kommunale boliger. Både via vaktmestertjenester og renhold. Enheter og ansvar Avdelingen har ansvar for vaktmestere, renholdere og boligkontor.

81 81 Styringskort Bygg og eiendomsforvaltning

82 82 Kvalitet på tjenesten Avdelingen leverer bra kvalitet innenfor de rammene som er gitt. Brukertilfredshet Det er i 2017 ikke gjort noen undersøkelser i forhold til brukertilfredshet. Kompetanse Det ble i 2017 gjennomført en GAP-analyse for deler av avdelingen som viste at kompetansen på de tradisjonelle fagområdene for drift og vedlikehold er god. Med fagkompetanse innenfor viktigste byggfagene. I forhold til nyere styringssystemer og SD-anlegg så er det behov for å heve den generelle kompetansen. Dette vil også kreve at man har systemer som er tilpasset bruken. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse gjennomføres hvert tredje år og gjennomføres på nytt i Sykefravær I 2017 har det vært flere langtidssykemeldinger på avdelingen som har gjort sitt til at sykefraværet på avdelingen har vært høyt. Økonomi Avdelingen gikk ut over rammene i I hovedsak er det to poster som har vært over budsjett. Det ene er at det ikke er fakturert ut så mye fra drit mot investeringsprosjekt som det var budsjettert med. Dette utgjorde omtrent halvparten av overskridelsen. Den andre posten som har gått over budsjett er energikostnader på skoler. I forbindelse med energispareprosjektet har budsjettet på energikostnader blit t redusert for alle byggene. For skolene har det vært gjort en for stor budsjettreduksjon i forhold til hva som reelt lar seg gjøre for å opprettholde kravene til innemiljø Kommunalteknikk Kort om virksomheten Hovedansvaret til avdelingen er å drifte og vedlikeholde veier og rør samtidig som vi skal innhente søppel, produsere vann og rense avløpsvann innenfor strenge kravspesifikasjoner. Dagens krav og behov skal ivaretas, samtidig som infrastrukturen skal innrettes til framtidens krav og normer. Det sistnevnte er minst like viktig som dagens drift og vedlikehold, da dette fagområdet vil kjenne på en stor utvikling i årene som kommer, både på grunn av. teknologiutvikling men minst like mye på grunn av. klimaendringer. Her gjelder det å ligge i forkant av utviklingen! Enheter og ansvar Avdelingen består av totalt 16 ansatte fordelt på verksted, uteseksjon og renseanlegg/vannverk. rammer Ansvar Regnskap 2017 Avvik Regnskap Maskindrift Verksted Kommunale veier

83 83 Styringskort Kommunalteknikk Kvalitet på tjenesten Avdelingen leverer gjennomgående tjenester av høy kvalitet, i forhold til sentrale krav fra Mattilsyn og utslippsmyndigheter er vi godt innenfor det som regnes som gode resultater. Vi har fortløpende fokus på å gjennomføre endringer på anlegg slik at det fungerer best mulig, og de sanerings/rehabiliteringsprosjekten e går i stor grad ut på å gjøre hverdagen bedre for ansatte og innbyggere. At registrerte tilbakeslag går tilbake fra 2016 til 2017 kan være et tegn på at dette arbeidet allerede bærer frukter. Uansett er vi opptatte av at alt vi gjør enten skal gi innbyggerne bedre og rimeligere tjenester. Brukertilfredshet Det er ikke gjennomført undersøkelser blant brukere annet enn spørsmål i blant annet innbyggerundersøkelsen til Røros kommune. Her skårer avdelingen jevnt over bra på de fleste kategorier. Kompetanse Det ble ila gjennomført en GAP - analyse for avdelingen, og kompetansenivået må kunne hevdes å være høyt. Mange fagarbeidere med spesialutdannelse på ulike felt, sørger for vi har den kunnskapen som

84 84 trengs både for å løse arbeidet per dags dato, men også for å ta tjenestene inn i fremtiden. Analysen avdekket et hull i forhold til driftskompetanse på vannverk, en person er allerede i gang med etterutdanning gjennom Norsk Vann. Det er også sånn at avdelingen vil ha en god del personell med muligheter for å avgå med pensjon i de kommende år, så rekruttering av ny og riktig kompetanse blir viktige stikkord. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse gjennomføres hvert tredje år og gjennomføres på nytt i Sykefravær Sykefraværet har vært, og er fortsatt svært lavt på avdelingen. Det tyder på en stabil arbeidsstokk som trives på jobb. For 2018 forventes det noe økning i første halvår, dette skyldes ikke forhold ved arbeidsplassen. Økonomi Avdelingen gikk noe over lønnsrammen i 2017, et faktum som helt konkret skyldes 2 ting: Underbudsjettering av lønn i forhold til 2016 og manglende budsjettering av overtid. Når det i tillegg blir en del ekstrakostnader på lønn grunnet uvanlig store snømengder de siste vintrene enn det vi har vært vant til, da blir resultatet som i Dette rettes opp for kommende år. Selvkostområdene går som normalt, med ørsmå avvik opp mot budsjett Plan og miljø Kort om virksomheten Virksomheten har laget en utviklingsplan med egen tiltaksdel for perioden Denne omhandler både kvalitetsheving og effektivisering av tjenestene som leveres i tråd med egne og overordna mål. Vi har høyt tempo og utvikler organisasjonen raskt, men det er også slik at når det er mye å ta tak i så får man ikke gjort alt på en gang. arbeidsmålene er derfor fordelt over perioden Enheter og ansvar Plan og miljø omfatter områdene: Teknisk administrasjon, eiendomsskatt, plan, byggesak, oppmåling, kart og geodata, landbruk samt kulturminnevern

85 85 Styringskort Plan og miljø Kvalitet på tjenesten Det leveres jevnt over tjenester av god kvalitet med høyt faglig nivå. Det jobbes likevel med å heve nivået ytterligere. Det er spesielt fokus på effektivisering og gode bruker og publikumsløsninger gjennom integrerte digitale løsninger. i løpet av 2018 forventes det å ha digitale arkiv på plass, noe som gir muligheter for å utnytte et større potensial i digitale løsninger for våre saksbehandlere og publikum Brukertilfredshet Det er foretatt en forvaltningsrevisjon på byggesak i denne viser i stor grad at det er god objektivitet i byggesaker og leveringstid innenfor lovverket. Det er imidlertid forbedringspotensialer i KOSTRA rapportering og gode publikumsløsninger. Rutiner og løsninger er under utvikling og vil være på plass i løpet av Det gjennomføres brukerundersøkelser hvert 2. år. ny undersøkelse vil gjennomføres i 2018 Kompetanse Det er foretatt en GAP analyse i denne kartlegger gapet imellom ønsket k ompetanse og reell kompetanse på de ulike fagområder. utvikling av kompetanse planlegges ut fra denne samt individuelle

86 86 medarbeidersamtaler. Generelt er det høy fagkompetanse på de fleste fagområder, men det er også noen hull som må fylles Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse gjennomføres hvert 3. år og utføres på nytt i 2018 Sykefravær Det er svært lavt sykefravær på avdelingen. Endringen i sykefraværet skyldes at det foregående år var flere langtidsfravær som gjorde stort utslag på sykefraværet Økonomi Regnskap Ansvar Regnskap Avvik Administrasj Eiendomsska Plansaksbeha Byggesaksbe Oppmåling Kart og geoda Adm. Landbr Veterinærtje Vikarordning Skogbruk Naturforvalte Viltforvaltnin Fond VFF Kulturminne Småsetran Tilskudd huse Resultatet samsvarer godt med budsjett. Størst avvik på merforbruk har felles landbrukskontor med ca i merforbruk. sjølkostområdet byggesak balanserer godt, noe som viser at byggesaksbehandlingen dekkes av gebyrer. for å etablere et sjølkostfond må man imidlertid akkumulere et samlet overskudd fra det året det ble vedtatt som et sjølkostområde. Oppmåling er også skilt ut som sjølkost, men her var det budsjettert et lite merforbruk og med et reelt merforbruk som resultat. gebyrregulativet er endret og vil forhåpentligvis gi overskudd for oppmåling i 2018

87 BRANN Brann Kort om virksomheten Røros brann- og redningstjeneste består av forebyggende avdeling og beredskapsavdeling, og har felles brannledelse med Os, Holtålen og Tydal. Brann- og feiervesenet er den lokale faginstansen for brannvern i våre kommuner. Vi har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. Enheter og ansvar Forebyggende avdeling har ansvar for feiing og tilsyn av ildsteder samt tilsyn av særskilte brannobjekter og forebyggende brannvern. Beredskapsavdelingen er bemannet 24 timer i døgnet året rundt med våre uttrykningsledere som har tilhold på brannstasjonen i Hånesveien 1, Røros. I tillegg består beredskap av 4 vaktlag (deltid) som har rullerende vakt året igjennom. Brekken bistasjon er bemannet med mannskapsbil og mannskaper. I tillegg har beredskap ansvar for opplæring/kursing av egne og andre mannskaper i regi av Norges Brannskole Økonomisk oversikt for virksomheten Ansvar Regnskap Avvik Regnskap Røros brannv Samarbeide b Feiing Deltidsutdan Bybrann

88 88 Styringskort Brann Kvalitet på tjenesten God måloppnåelse. Ser at kvaliteten på saksbehandlingen ble styrket når vi fikk organisert oss med en dedikert person til å behandle dette. Brukertilfredshet Er gjennomført tilsyn på særskilte brannobjekter etter oppsatt plan. Er ikke gjennomført noen brukerundersøkelser i 2017, men opplever å få gjennomgående gode tilbakemeldinger fra beboere og brukere av våre tjenester.

89 89 Kompetanse Røros brann- og redningstjeneste er en lærlingebedrift, og har for tiden 2 lærlinger, som gjennomfører opplæring etter fastsatt plan lokalt og gjennom Norges brannskole. Beredskap gjennomfører opplæring etter oppsatt lærerplan gjennom hele året. Sykefravær Generelt lavt på 3.6 %, men måltallet var satt til 2 %. Årsaken til at det ble noe over satt måltall var lengre sykefravær på to mannskaper ansatt på deltid. Samfunnskvalitet Folkehelse Alle operative mannskaper i Røros brann- og beredskap må årlig bestå en fysisk test, og alle ansatte har mulighet til å trene i arbeidstiden inntil to timer ukentlig. Verdensarv Den vernede trehusbebyggelsen i verdensarven Røros, er i stor grad sikret med deteksjon som er trådløst tilknyttet brannstasjonen Røros og Midt-Norge 110-sentral. Dette er ca detektorer. For å være sikker på at dette fungerer 100%, må i snitt 10 adresser ukentlig kontrolleres og dette blir prioritert og utført systematisk. Vi har i 2018 søkt Riksantikvaren om midler til å videreutvikle og utbedre dette anlegget, for å sikre enda flere verneverdige bygg. Svar på denne søknaden forventes i løpet av juni Økonomi Har et stort avvik, som i all hovedsak skyldes overtid. Dette er meldt som avvik på 1. og 2. tertial i Årsaken er at overtid ikke ble tatt med i budsjettet for Overtidsbruken sammenlignet med tidligere år er derimot noe mindre. Det ble satt inn tiltak tidlig på året for å begrense overtiden. Deltidsutdanning (ansvar 6153) viser et underskudd, men har reelt gått med overskudd. Dette skyldes inntekter som er ført på feil ansvarsområde. Feiing og tilsyn som er et sjølkostfond har et underskudd i 2017, men dette vil naturlig variere fra år til år. Men målet er at dette skal gå i balanse over en periode på noen få år. 4.7 KIRKE Økonomisk oversikt Regnskap Ansvar Regnskap 2017 Avvik Kirkelig adminstrasjon Andre religiøse formål FINANSOMRÅDENE Ansvar Regnskap Avvik i NOK Regnskap Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Generelle statstilskudd Kalkulatoriske avskrivniger Renter lån Renter start lån Avdrag Overføring til investeringsregnskapet I finansområdene bokføres pensjonskostnader, kommunens driftstilskudd og andre finansinntekter/ kostnader. Samlet for området har kommunen en merinntekt på ca. 4,3 millioner. Avvikene på de viktigste områdene kan i hovedsak forklares slik: 8000 Skatt Inntektsutjevning budsjetteres som rammetilskudd, men utbetales som en del av skatteoppgjøret. Dette medfører at Skatt vil rapporteres lavere enn budsjett, men

90 90 rammetilskudd vil rapporteres høyere. Totalt sett ga skatteoppgjøret oss en merinntekt på ca. 2,7 mill. i året 8001 Eiendomsskatt Oppdatering av eiendomsregister og mer effektiv innkreving gir noe høyere inntekt fra eiendomsskatt enn budsjettert 8030 Renter lån Mindreforbruket skyldes sikkerhetsmargin lagt inn i budsjett 8040 Avdrag Mindreforbruket på renter har gjort det mulig å betale noe mer avdrag enn budsjettert, dette har vært nødvendig på grunn av ugunstige låneforfall. Dette er rettet opp i fra 2018 etter omstrukturering av gjelden fra mange små, til færre og 8071 Overføring til inv Merforbruket skyldes et noe høyere egenkapitalinnskudd KLP (34 436,-) enn budsjettert, samt at disponering av midler til oppgradering kontorer kultur er overført til investeringsregnskapet via denne arten.

91 4.9 LIKVIDITETSOVERSIKT Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom året, selv om den har vært presset på grunn av stor bruk av ubrukte lånemidler, noe det ble meldt om i forrige års årsberetning som et satsningsområde for INVESTERINGSPROSJEKTER med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Kjøp/salg aksjer/andeler Egenkapitalinnskudd KLP Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Nye nettsider Nye nettsider ble lansert 1. februar Videre arbeid med nettsidene er overført til Vi er i dialog med Frontal for videreutvikling innenfor denne rammen. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Ny telefonløsning Det er kun enkelte detaljer som gjenstår på prosjektet. Gjenstående midler er overført til 2018, men det forventes et mindreforbruk på ca når prosjektet er helt ferdig.

92 92 med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Panda antivirus Prosjektet er gjennomført og avsluttet. Økningen skyldes behov for noe flere lisenser enn først avtalt. med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett IT Røros skole Prosjektet er gjennomført etter planen. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Konvertering Oracle-databaser Resterende midler er delvis overført til 2018 pga. manglende kapasitet hos leverandør til å ta alle kunder i Prosjektet avsluttes i 2018 og kommer til å gå ca over budsjett. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Oppgradering IT Røros skole SmartBoards på skolen og voksenopplæringen. Prosjektet er gjennomfør i henhold til plan og budsjett, men en del av kostnaden er tatt som driftskostnad og belaster dermed ikke investeringsbudsjettet. med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Nettportal og digitalisering av tjenester Prosjektet er overført til 2018 i påvente av digitaliseringsstrategi. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Utbygging trådløst nett Prosjektet er noe forsinket, og forventes ferdigstilt med utbygging av det trådløse nettet på Storstuggu våren Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Scanning i Gerica Prosjektet er ferdigstilt med betydelig lavere kostnad enn først forventet. Kostnaden på er ført på drift. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Brannvarsling Glåmos skole Ferdigstilt. Slutt faktura kom ført i 2018 ble ikke med regnskapsåret Summen som kommer i 2018 er på eks. mva. Totalt sett så går prosjektet ca under budsjett. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Inventar Gjøsvika sykehjem

93 93 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Medisinsk utstyr Gjøsvika sykehjem Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Bofellesskap psykisk helse/rus Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Forprosjekt bibliotek Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Oppgradering kontorer kultur med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Teknisk senter Prosjekteringskostnader. Prosjektet legges frem som egen sak for kommunestyret høsten 2018 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett EPC Energitiltak Mesteparten av tiltakene er gjennomført. De siste tiltakene, utskifting av belysningsanlegg, er planlagt gjennomført første halvdel av Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Ombygging/brannsikring omsorgsboliger Prosjektet kjøres sammen med Brannsikring TFF. Se kommentarer for dette prosjektet. Planlagt ferdigstillelse av arbeidene ved omsorgsboligene er satt til juni. med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Utskifting utstyr/kjøretøy Hjullaster, ferdig anskaffet. med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Digitaliseringsplan Prosjektet rakk ikke bli ferdigstilt i løpet av året, fortsetter i 2018 med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Digitalisering byggesak/landbruk Prosjektet ferdigstilles våren større aktivitet enn forventet i 2017 medførte et merforbruk på året Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Gangakse Øverhagaen/Rema

94 94 Ferdigstilles i 2018, mangler asfalt og lys Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Olavsgruvaveien Prosjektet påbegynnes og ferdigstilles i prosjektet finansieres med 5 millioner i tilskudd fra riksantikvaren + 5 millioner vedtatt i egen økonomiplan for 2018 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Gatelys STFK Arbeidene med de nødvendige utbedringene av gatelysstrekkene som skal overføres til SVV startet opp på senhøsten. Arbeidene for noen av strekkene ble ferdigstilt før jul. Resterende strekk blir ferdigstilt første tertial Overføring av strekkene til SVV er planlagt våren Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Kommunale veier Omlegging kryss i Galåen. Omlegging kryss flyplassveien og gatelys som ikke ble dekket av fylket. Prosjektene er ferdigstillt med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Selvkost - utskifting vannledning Prosjektene ferdigstilles i 2018 på nye bevilgninger. Nye prosjekter på gang. med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Selvkost - utskifting avløpsledning Prosjektene ferdigstilles i 2018 på nye bevilgninger. Nye prosjekter på gang. med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett VA Kløftberget hyttegrend Prosjektet er avsluttet og finansiert av utbygger dermed blir kostnaden kroner 0,- som forutsatt med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Kjøretøy - feier Prosjekt fra 2016, bilene ble dessverre levert så sent at kostnaden kom på med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Ny renovasjonsbil Prosjektet er flyttet til 2018 grunnet lang leveringstid. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Boligfremskriding

95 95 Ca er brukt på Pal-prosjektet og ca er på Konstknektveien 88. Planen for 2017 var at å starte opp nybyggingen ved Konstknektveien 88. Prosjektet har ikke kommet så lagt som forutsatt og det har derfor blitt en mindre forbruk på ca i forhold til budsjett. Status for prosjektene er at den siste boligen på PAL-prosjektet blir ferdigstilt i løpet av Boder og mesteparten av uteområdene er også planlagt ferdig stilt i løpet av Det er mulig at noen av de siste uteområdene først blir ferdigstilt i løpet av Prosjektet er sendt ut på anbud. Planlagt byggestart er satt til sommeren Ferdigstillelse av prosjektet med uteområder er satt til første halvdel av Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Elektroniske låsesystem Man har ventet på endelig godkjenning fra fylkesantikvar på de nødvendige tiltakene som må gjøres med dørene på rådhuset. Godkjenning ble gitt rundt juletider. Og arbeidene med dørene startes opp på starten av med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Ny omsorgsstruktur Øverhagaen Prosjektering er under arbeid. Prosjektkostnader fremlegges som egen politisk sak i 2018 med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Ombygging kontorarealer rådhuset Prosjektet har ventet på de endelige godkjennelsene fra fylkesantikvar. Disse kom på plass rundt juletider og arbeidene kom ikke i gang for fullt før på nyåret Planlagt ferdigstillelse våren Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Brannsikringstiltak TFF Grunnet mange større byggeprosjekter har det vært begrenset kapasitet/gjennomføringsevne for å få kjørt prosjektet som planlagt. Anbudspapirer på arbeidene ble sendt ut i desember og tilbud ble mottatt på nyåret Oppstart på arbeidene er satt til første kvartal 2018, med ferdigstillelse i april Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Ombygging kontorer teknisk Arbeidene kom ikke så langt som planlagt i Gjenstående arbeid er hovedsak inngangsparti og utbedring av ventilasjon. Disse arbeidene er planlagt gjennomført Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Personalrom Røros skole Prosjektet ble startet oppi 2016 og var opprinnelig planlagt tatt gjennom drifta. Omfanget ble noe større enn planlagt og det ble et investeringsprosjekt. Prosjektet ble ferdigstilt på vårparten. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Nytt barnehagebygg Kostnader i forbindelse med saneringsarbeidene ved Egga barnehage ble lagt inn i dette prosjektet. I utgangspunktet ville disse kostandene ha kommet ved selve rivningen av bygget. Da disse kom tidligere enn forutsatt ble det en overskridelse på prosjektet i 2017.

96 96 med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Garasje akuttbil Tilpasninger av garasje i forbindelse med etablering av akuttbil på Røros Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Fasade rådhuset Planen for prosjektet var å kartlegge tilstanden på ytre fasader og grunnmur høsten Man fikk derimot ikke tak noen som kunne gjøre dette før jul slik at kartleggingen ble utsatt til etter jul. med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Renovasjon - containere Utskifting av avfallscontainere i henhold til plan med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Trafikksikkerhet Årlig bevilgning. Alle påbegynte investeringer avsluttet. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap med endringer Avvik mot budsjett Veier - Kjerkgata-Bergmannsgata Vasspost er ferdigstilt, noe mindre arbeid gjenstår da disse avventer at noen huseiere pusser opp mur mot gatelegemet. med Avvik mot Prosjekt Prosjektnavn Regnskap endringer budsjett Kirkemurer Overføring av tidligere budsjetterte midler. Behandlet som egen budsjettendringssak i VEDLEGG 6.1 FORSKRIFTSREGNSKAP 2017 MED VEDLEGG Forskriftsregnskapet inneholder forskriftsbestemte noter og regnskapsrapporter. Dokumentet vedlegges som en del av årsberetningen for politisk behandling 6.2 POLITISKE SAKER BEHANDLET I 2017 Rådmannen ønsker å publisere en oversikt over alle politisk behandlede saker i året. Dette er et relativt stort dokument, og vedlegges derfor årsberetningen som et eget vedlegg.

97 97

98