MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til ORIENTERINGER

Transkript

1 Lillehammer kommune Utvalg for plan og samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for plan og samfunnsutvikling Møtested: OPPSTART I KOMMUNESTYRESALEN. Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til eva.bueie.nygard@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER I kommunestyresalen, da formannskapets medlemmer også er invitert: 1. Kommunedelplan for E6, ved Statens Vegvesen. 2. Hove driftsbanegård, planprogram ved Jernbaneverket. Møtet flyttes til formannskapssalen. 3. Status Vingnesbrua, ved tjenesteområdeleder Truls Hanssen 4. Terrassen mulighetsstudie, ved SOLA-arkitekter -Marius Skogvang Etter behandling av sakene vil det bli gitt kort orientering om planrevisjonene: Organisering av arbeidet og samordning med oppfølging av Byutvikling 2044 Sentrumskonferansen /workshop oppsummering Forslag til program for seminar/åpent møte: «Bruk og vern av store fjellområder» SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 50/16 UTVIKLING AV TERRASSEN 51/16 SLUTTBEHANDLING: DETALJREGULERING NORDSETERVEGEN /16 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REHABILITERING DAM NORD-MESNA

2 53/16 REGULERINGSENDRING FOR SKOGEN SØR - TRINN 2 - SLUTTBEHANDLING 54/16 DETALJREGULERING ANDERS SANDVIGS GATE 46 - SLUTTBEHANDLING 55/16 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SPAKRUD BOLIGFELT PÅ VINGROM GNR/BNR 28/6 - SLUTTBEHANDLING 56/16 DISP FRA KOMM.PLANENS AREALDEL -TILTAK I LNF-OMRÅDE - DRIFT AV SKOG / MASSEDEPONI - SØR FOR MESSENLIVEGEN OG ØST FOR STALLTOMTA GNR/BNR 85/6 - HØSTMÆLINGEN NORDRE - ARNT SVERRE HØSTMÆLINGEN 57/16 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - ETABLERING AV APOTEK GNR/BNR 200/ VINGNESGATA 24 58/16 LOKAL FORSKRIFT OM NEDGRAVDE OLJETANKER - LILLEHAMMER KOMMIUNE Lillehammer, Terje Rønning Leder

3 Sak 50/16 Sak 50/16 UTVIKLING AV TERRASSEN Saksbehandler: Henrik Natvig Arkiv: HEIGB 200/352 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Mulighetsstudie for utvikling av Terrassen/Bruparken, ( , jfr.vurdering) 2. Revidert framdriftsplan. Sammendrag: Byplansjefen foreslår at høringsutkast av mulighetsstudiet slik det foreligger legges ut til offentlig høring i 4 uker. Dette vil ivareta en bred medvirkningsprosess og bidra til en god utforming av sluttrapport for mulighetsstudiet. Bakgrunn: Lillehammer kommune har ervervet Terrassen med tilhørende grunn. I dette inngår eiendommen som mesteparten av Terrassen ligger på, og eiendommen ovenfor, hvor kiosken ved Lilletorget ligger. Planutvalget har fått orientering om Terrassen-situasjonen i møtene og På et møte om utvikling av Terrassen deltok følgende: Ordfører Espen Johnsen, medlem av planutvalget Bjørg Lien, sektorsjef Lars Rudi, næringssjef Eirik Haagensen, byplansjef Inger Stubsjøen, rådgiver Bjørn Kr. Sveen og saksbehandler Øyvind Nyfløt. Det ble enighet på dette møtet om å legge fram en sak for formannskapet med forslag om bevilgning til prosessledelse og arbeidet med mulighetsanalyse og tiltaksplan. Planutvalget vil være ansvarlig for oppfølging av planarbeidet og vil bli forelagt egen sak om formell oppstart av reguleringsprosessen bevilget kommunestyret kr ,- til gjennomføring av en mulighetsstudie med tiltaksprogram for Terrassen-området sluttet planutvalget seg til byplansjefens forslag til videre arbeid med mulighetsstudie og tiltaksprogram for Terrassen-området, for innhenting av tilbud på prosjektledelse, prosessgjennomføring og utarbeiding av mulighetsstudie og tiltaksprogram ble konkrakt med Studio Oslo Landskapsarkitekter ( SOLA ) signert etter anbudskonkurranse. Høringsutkastet: Side 3

4 Sak 50/16 Prosessen SOLA i samarbeid med studiet for miljøpsykologi ved HIL har gjennomført en bred medvirkningsprosess. Det har blitt avholdt seks samlinger/workshops, i tillegg til prosess med involvering bl.a. fra næringslivet, lag og foreninger, naboer, barn og unge. Ut over dette har det også vært mulig for enkeltpersoner å komme med skriftlige innspill. Høringsutkastet av mulighetsstudiet er laget på bakgrunn av de innkommende forslagene og problemstillingene som har blitt fremmet i løpet av prosessen. Den siste workshopen ble avholdt På bakgrunn av denne og den samlede analysen utarbeider SOLA tre scenarioer for utvikling av området. De endelige forslagene for utvikling vil bli utarbeidet på bakgrunn av innkommende merknader etter høringen. Mulighetsstudiet Mulighetsstudiet er inndelt i 5 kapitler. A Introduksjon Her beskrives fakta om området og metode for gjennomføring av mulighetsanalysen. B Medvirkning Her redegjøres for medvirkningsprosessen og ulike innspill som har kommet i prosessen. Brukermedvirkningen viser at det er særlig fire kriterier som fremstår som essensielle for den videre utviklingen av området. Disse er kalt for: «Nærhet til elva», «Flyt og gjennomgang», «Et sted for alle» og «Multifunksjon & aktiviteter». Det er også kommet frem i medvirkningsprosessen at det er ulik oppfatning av Bruparkens og Terrassens karakter. C Analyse Her redegjøres det for viktige topografiske og fysiske forutsetninger for området. Området sitt samspill med bylandskapet og viktige funksjoner i det omkringliggende område. D Muligheter Dette kapitelet er en bearbeiding av de viktigste innspillene i medvirkningsprosessen. Funnene fra analysen av området kan organiseres i kategorier, som gjenspeiler hva som gjennomgående har vært viktigst i de innspillene som er kommet inn. Det har vært viktig i dette arbeidet å ta innspillene som er kommet inn på alvor, og la befolkningens tanker og ønsker styre retningen i prosjektet. Disse kategoriene vil derfor danne grunnlaget for mulighetsundersøkelsene. Under hver av kategoriene er forslagene til mer konkrete tiltak og fokuspunkter listet opp, og disse vil utdypes som en del av studien, for å se hva slags tiltak som kan og bør gjennomføres. De ulike kategoriene er: Nærhet til vannet Tilgjengelighet «et sted for alle» Aktiviteter og multifunksjon Fasiliteter Identitet Bynatur Opprydding og oppgradering Side 4

5 Sak 50/16 E Scenario Dette kapitelet skisserer ulike utviklingsstrategier basert på innspill fra brukerne og analysen av området. Scenarioene skisser ulike utviklingstematikk med en faglig tilrådning fra SOLA når det gjelder kostnadsvurdering og nytte. Scenarioene utformes også på bakgrunn av brukermedvirkningen og vil også revideres etter høringsperioden. Vurdering: Oppsummert er det gjort et godt arbeid med medvirkningsprosessen og mulighetsstudiet. Rapporten redegjør for arbeidet og synligjør fremtidige muligheter på en ryddig og grundig måte. Rapporten vil gi et godt beslutningsgrunnlag for videre detaljplanlegging og prosjektering av området. Utformingen av rapporten er fremdeles i prosess og byplansjefen foreslår at den sendes ut på høring slik den blir presentert for utvalget Dette betyr at utvalget får utdelt en «litt mer revidert rapport» i møtet, sammenlignet med den som nå ligger som vedlegg til saken( ). Dette for at høringsutkastet skal ha best mulig bearbeide illustrasjoner, dette gjelder da særlig scenarioene som i denne fasen er under utforming. Byplansjefen mener en offentlig høring av rapporten vil være en god kvalitetssikring av de mulighetene som er skissert, og samtidig gi god forankring av mulighetsstudiet hos innbyggerne. Sluttrapporten vil gi et godt grunnlag for videre prosess med utarbeiding av detaljplan og vurdering av tiltak/prosjektering. Konklusjon: Byplansjefen foreslår at høringsutkast av mulighetsstudiet slik det foreligger legges ut til offentlig høring i 4 uker. Dette vil forsterke medvirkningsprosessen og bidra til en god utforming av sluttrapport for mulighetsstudiet. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Høringsutkast av mulighetsstudiet, legges ut til offentlig høring i 4 uker. 2. Høringen gjennomføres som et ledd i å forsterke medvirkningsprosessen og bidra til en god utforming av sluttrapport for mulighetsstudiet. Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplanssjef Henrik Natvig Rådgiver plan/arkitektur Side 5

6 Sak 51/16 Sak 51/16 SLUTTBEHANDLING: DETALJREGULERING NORDSETERVEGEN 279 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: PLAN 2016p114e06 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 51/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, datert Planbestemmelser, datert Plankart, datert Sammendrag: Det legges frem for sluttbehandling et privat forslag til detaljregulering for eiendommen Nordsetervegen 279. Eiendommen er 2152 m 2 og bebygd med en eksisterende enebolig. Det søkes nå å fortette eiendommen med inntil fire nye boenheter i form av konsentrert småhusbebyggelse. Rådmannen anbefaler at forslag til reguleringsplan vedtas. Fakta: Søker Forslagstiller er Heme AS. Plankonsulent er Areal+. Områdebeskrivelse Planområdet er 2152 m2 stort og ligger langs Nordsetervegen, ovenfor Ersgårdsvingen. Eiendommen er allerede bebygd med en enebolig og ligger i et område som hovedsakelig er bebygd med frittliggende småhusbebyggelse. Det er noe tettere bebyggelse øst og sør for planområdet. Planområdet ligger i rød og gul støysone. Plangrunnlag Planområdet er i dag omfattet av flere ulike reguleringsplaner: Olympiaparken, vedtatt Nordsetervegens utvidelse, Stampesletta Sjøsetervegen, vedtatt Ersgaard - Sjøsetervegen, gang- sykkelveg, vedtatt Planforslaget vil erstatte deler av de nevnte reguleringsplanene, innenfor omsøkt planområde. Formål og beskrivelse av planforslaget Formålet med planen er å legge til rette for 4 nye boliger i tillegg til den eksisterende eneboligen. Det foreslås i planen at eiendommen reguleres til konsentrert småhusbebyggelse, som i kommuneplanens arealdel er definert som: «småhus, sammenbygd i kjeder eller rekker, tremannsboliger og korsdelte firemannsboliger, med inntil tre målbare plan». Det foreslås en BYA på 35 %. Møne- og gesimshøyde foreslås til hhv. 8,5 m og 6,1 m over laveste terreng, og ved flatt eller tilnærmet flatt tak skal møne/gesimshøyde være maks. 7,5 over laveste terreng. Planprosess Side 6

7 Sak 51/16 Oppstartsmøte mellom forslagsstiller og kommunen ble avholdt den Varsel om planoppstart ble annonsert den Utvalg for plan og samfunnsutvikling hadde planen til 1. gangs behandling den , hvor planforslaget ble vedtatt lagt ut på høring/offentlig ettersyn. Planforslaget har ligget ute på høring i perioden Det har kommet inn fire merknader til høring/offentlig ettersyn. Nedenfor følger et sammendrag av innspillene. Merknadene kan sees i sin helhet hos undertegnede saksbehandler. Eidsiva Nett AS, : Høyspentlinje 22 kv som er omtalt i planen er fjernet, og vil ikke bli erstattet i omtalt trasee. Fareområdet H370 kan derfor fjernes fra planen. Kommentar: Området H370 tas ut. GLØR, : Det må tas hensyn til fremkommelighet for renovasjonsbil, ref. forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Øyer og Lillehammer kommune. Eventuelt regulere inn en felles plass for renovasjon for alle fem boligene. Kommentar: Fremkommelighet for renovasjonsbil og oppstillingsplasser for avfallsdunker skal fremkomme gjennom situasjonsplan i forbindelse med byggesak. Fylkesmannen i Oppland, : Støyfaglig utredning skal i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen foreligge samtidig med planforslag og ikke utsettes til byggesak. Vi anbefaler kommunen å sikre dette i plansaken. Fylkesmannen mener det burde vært satt krav om minimum tomteutnyttelse. Krav om tilgjengelighet bør i større grad gjenspeiles i bestemmelsene. Fylkesmannen er positiv til en vurdering av fortetting i et større planområde mellom Nordsetervegen, Kantvegen og Skurva. Forslagsstiller har til høring argumentert for at området bak har en annen grunneier, samt er avsatt til LNF som gjør at de to tomtene vanskelig kan sees på som ett område for utvikling og fortetting. Fylkesmannen ber kommunen vurdere dette oppimot potensiale for fortetting. Kommunens kommentar: Etter høring er det gitt bestemmelse som sikrer støyskjerming av uteoppholdsareal, samt gitt bestemmelse til maks støynivå på uteoppholdsareal. Det er i bestemmelsene sikret krav om minimum tomteutnyttelse. Når det gjelder fortetting av området øst for planområder til Nordsetervegen 279 mener rådmannen at planforslaget ikke ødelegger muligheten for dette. Med tanke på senere utbygging er blant annet området i øst sikret adkomst gjennom reguleringsplanen for Sagbakken vedtatt Etter uttalelse fra Statens vegvesen mener rådmannen det ikke vil være mulig å benytte adkomsten til området «Nordsetervegen 279» til flere boliger. Skal adkomsten benyttes til flere boliger må den utformes som et kryss, noe som vil være såpass arealkrevende at det blir lite/ikke areal igjen til boliger inne på denne eiendommen. Statens vegvesen, , utdypet Dagens adkomst er tilfredsstillende for inntil 5 boliger. Dersom adkomsten senere skal åpnes for flere boliger lenger opp må avkjørselen utformes som et kryss, både når det gjelder siktforhold og geometri. Side 7

8 Sak 51/16 Det må sikres snumuligheter inne på området, for å hindre snø-rydding ut i gang- og sykkelveg og fylkesveg. Krav om snumulighet gjelder vanlig hverdagstrafikk, og ikke renovasjonsbiler. Siktlinjer må tegnes inn på plankartet og omtales i bestemmelsene og på tegnforklaringen. Siktlinjene skal også tegnes inn til gang- og sykkelvegen. Fylkesvegen har en byggegrense på 30 meter. Vegvesenet har underveis i prosessen akseptert 20 meter. De ber om at byggegrensene målsettes på kart og omtales i bestemmelsene. Kommentar: Merknad vedr. siktlinjer og byggegrense er fulgt opp i plankart og bestemmelser. Boliger lenger opp i lia er sikret adkomst gjennom annen reguleringsplan. Dette vil derfor ikke være aktuelt i denne planen. Vurdering: Planforslaget legger opp til fortetting i et eksisterende bebygd område, beliggende ca. 2 km fra sentrum (luftlinje). Eiendommen søkes fortettet med inntil fire nye boenheter, i form av konsentrert bebyggelse. Omkringliggende bebyggelse er i hovedsak bebygd med eneboliger/tomannsboliger, men også mer konsentrert bebyggelse (leiligheter). Rådmannen mener at en fortetting i form av konsentrert bebyggelse kan harmonere med området for øvrig. Det stilles krav i bestemmelsene om at det i forbindelse med byggesaken skal redegjøres for tilpassing av terreng og bygning, i forhold til omkringliggende bebygd område. Omsøkt tomt har en attraktiv beliggenhet med gode solforhold. Det er en utfordring at eiendommen ligger nært inntil Nordsetervegen, og derav innenfor gul støysone. Med bakgrunn i dette stilles det særlige krav til støy og støyskjerming i forbindelse med utbygging. Det er blant annet gitt krav om maks. støynivå på utendørs oppholdsareal. Det legges opp til en relativt åpen reguleringsplan, der bygningenes form og plassering kan tilpasses senere. Eventuell støyskjerm og plassering av denne vil være avhengig av blant annet plassering av uteareal og bygningens form og plassering. Dette må derfor vurderes nærmere i det enkelte byggeprosjekt. Bestemmelsene er nå utformet slik at nødvendige hensyn til støy skal tas i forbindelse med prosjekteringsarbeidet. Eiendommen har sammenhengende gang- og sykkelveg fra sentrum og videre forbi planområdet og opp til Kantvegen. Reguleringsområdet ligger innenfor Kringsjå skolekrets. Stigningsforholdene på strekningen gjør området til dels bilbasert. Rådmannen mener dette også underbygger bestemmelser knyttet til bebyggelses type og utnyttelsesgrad. At området til dels ligger utenfor gang- og sykkelavstand til sentrum, gjør at antall boenheter bør begrenses noe. Samtidig er det positivt med en fortetting av eksisterende bebygd område. Rådmannen mener det vil være akseptebalt med fire nye boenheter på denne eiendommen. Det er noe kortere avstand til skole og barnehage enn til sentrum. Som nevnt legger planforslaget opp til en fleksibel plan, hvor BYA og høydebestemmelser i stor grad blir førende for utforming av bebyggelse. Med bakgrunn i dette stilles det i bestemmelsene krav til redegjørelse for arkitektur og utforming, samt tilpassing til landskap og uteareal. Dette gjøres også som et ledd i å, generelt, øke fokus på arkitektur og estetikk i kommunens arealplaner. Videre er det sikret bestemmelser om minimumsstørrelse på uteoppholdsareal. Dette er knyttet opp til antall boenheter, avhengig av type bebyggelse. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen for Nordsetervegen 279 godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Side 8

9 Sak 51/16 I N N S T I L L I N G : 1. Detaljplan for Nordsetervegen 279 med bestemmelser datert , plankart datert og planbeskrivelse datert vedtas 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Side 9

10 Sak 52/16 Sak 52/16 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REHABILITERING DAM NORD-MESNA Saksbehandler: Anders Breili Arkiv: PLAN 2015p 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 52/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, brev datert og arealdisponeringsplan, kart datert Godkjenning av Plan for miljø og landskap, brev datert Saksframlegg i forbindelse med lokal høring, datert Sammendrag: Eidsiva Vannkraft AS har i brev datert søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Bakgrunn for søknaden er at NVE i brev datert godkjente den tekniske planen i forbindelse med rehabilitering av dam ved utløpet av Nord-Mesna. Selv om gjennomføring av tiltaket er godkjent med hjemmel i konsesjon etter energiloven er det behov for en formell avklaring av arealbruken i forhold til kommuneplanens arealdel. Byplansjefen anbefaler at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for rehabilitering av dam ved utløpet av Nord-Mesna. Bakgrunn: Teknisk plan for miljø og landskap ble oversendt Lillehammer kommune i 2015 for uttalelse og lokal høring. Saken ble i den forbindelse forelagt Utvalg for plan og samfunnsutvikling, og sendt på en lokal høring til lag, foreninger og grunneiere før kommunen avga uttalelse til saken NVE godkjente den tekniske planen for miljø og landskap (brev datert ). Hjemmel for denne godkjenningen er konsesjonen datert Gjennom vedtaket i NVE gjøres konsesjonæren oppmerksom på at tiltaket ikke må være i strid med kommuneplanens arealdel eller gjeldende reguleringsplaner, og at konsesjonæren er ansvarlig for en avklaring med kommunen rundt behovet for dispensasjon fra gjeldende arealplan. Eidsiva Vannkraft AS har med bakgrunn i dette søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Fakta: Dammen ved utløpet av Nord-Mesna består av en hoveddam og en sidedam og har frie overløp for flomavledning. Dammen ble bygd i 1895 og ombygd i Tappeløpet i hoveddammen ble ombygd i Hoveddammen fremstår som en betongdam med innvendig kjerne som murdam. Sidedammen er en murdam med oppstrøms tetningsplate og krone i betong. NVE har plassert damanlegget i dambrudds-konsekvensklasse 4, det vil si den mest risikoutsatte klassen, og dammen kan utgjøre en risiko for bebyggelse videre nedover Mesna- Side 10

11 Sak 52/16 vassdraget ved et eventuelt dambrudd. Bakgrunn for damrehabiliteringen er derfor «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» som stiller krav til damsikkerhet. Eidsiva Vannkraft AS har derfor utarbeidet en teknisk plan for hvordan damanlegget kan oppgraderes for å møte krav til sikkerhet. Planen er å rive deler av damanlegget og anlegge ny dam i betong. Overløp vil bli i samme høyde som den opprinnelige dammen. Den nye betongkonstruksjonen forlenges slik at dammen blir 12 meter lengre enn den gamle. Sidedammen, som ligger lengre vest, rives i sin helhet og erstattes med ny betongdam. Også her vil betongkonstruksjonen forlenges og erstatte eksisterende steinfyllingsdam. Gravemasser vil bli mellomlagret på innsiden av dammen og legges tilbake før damanlegget ferdigstilles. Damrehabilitering innebærer ingen endring av reguleringshøyden for Nord-Mesna. Anleggsveg vil være langs veg fra Messenlivegen til Mesnasaga. Vurdering: Lovgrunnlaget Tiltak knyttet til vannkraftanlegg er hjemlet i konsesjon hvor NVE er myndighet. Sentrale lovverk i den forbindelse er vannressursloven, vassdragsloven og energiloven. Tiltak som er hjemlet i konsesjon etter energiloven er unntatt byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, men kan likevel kreve en avklaring i forhold til arealbruk. I dette tilfellet er området hvor damrehabilitering skal finne sted vist som et LNF-område i kommuneplanens arealdel, i tillegg til at tiltaket befinner seg i 100-metersbeltet langs vann- og vassdrag. Slik LNF-områder og 100-metersbeltet er definert gjennom kommuneplanens inngår ikke vannkraftanlegg blant tiltak som vil være tillatt uten formell behandling av dispensasjonssøknad. Hjemmel for å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel er plan- og bygningsloven Etter plan- og bygningsloven 19-2 er det et krav at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Tiltak som har konsesjon etter vannressursloven, vassdragsloven eller energiloven kommer imidlertid i en særstilling. I lovkommentarene til plan- og bygningsloven er det presisert at vilkårene for å gi dispensasjon alltid vil være til stede for denne type tiltak. Likevel vil det, i tillegg til tiltak som er direkte knyttet til damanlegg og kraftverk, i en del tilfeller kunne være aktuelt med inngrep eller tiltak som faller utenfor konsesjonen etter vannressursloven, vassdragsloven eller energiloven. Dette kan eksempelvis være plassering av massedeponier, etablering og etterbruk av veger, samt tiltak som virker inn på annen arealbruk. Dette tilsier at det ofte vil være hensiktsmessig med en avklaring gjennom en dispensasjonsbehandling, selv om utfallet av saken på forhånd i stor grad er gitt. Tekniske forhold og vilkår direkte knyttet til bygging, vedlikehold, sikkerhet og drift av kraftverksanlegget er hjemlet gjennom konsesjonen og NVE sin godkjenning av tekniske planer, og det vil normalt ikke være anledning til å gå inn på slike forhold i forbindelse med behandlingen av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Høring I forbindelse med den tekniske planen for damrehabiliteringen har det vært gjennomført lokal høring hvor lag, foreninger og grunneiere har fått anledning til å uttale seg. Byplansjefen Side 11

12 Sak 52/16 vurderer det derfor slik at det har vært tilstrekkelig høring av saken, og at det ikke er hensiktsmessig med en tilleggshøring av søknaden om dispensasjon fra arealdelen. I forbindelse med den lokale høringen kom det flere innspill fra berørte parter. Disse ble vurdert av Lillehammer kommune i forbindelse med en politisk behandling av en høringsuttalelse. I både innkomne merknader til den lokale høringen og i kommunens høringsuttales til den tekniske planen ble det tatt opp flere forhold som høringspartene mente burde belyses eller ivaretas når NVE skulle godkjenne planen. Disse forholdene er vurdert av NVE i forbindelse med godkjenningen av Plan for miljø og landskap. Virkninger Etter byplansjefens vurdering er arealbruken og inngrepene som er planlagt av begrenset omfang. Det er ikke lagt opp til massedeponi i området, endringer på veger eller eksisterende fritidsbebyggelse. Det vil i første rekke være i anleggsfasen at brukere av omgivelsene kan oppleve negative virkninger i form av støy og kjøring med maskiner. Arealdisponeringsplanen viser at en eksisterende fritidsbolig som ligger mellom de to delene av damanlegget går klar av direkte inngrep. Anleggsfasen vil naturlig nok kunne skape ulemper for eier av fritidsboligen, og byplansjefen forutsetter at Eidsiva Vannkraft AS gjør nødvendige avklaringer med eier av fritidsboligen. Anleggsfasen vil for øvrig kunne ha virkninger på ferdselen langs vegen mellom Messenlivegen og Mesnasaga/Myggbukta. Det ligger flere fritidsboliger langs vegen, og fremkommelighet i anleggsfasen vil være viktig. Det forutsettes at veglag, hytteeiere, grunneiere og eventuell velforening/ hytteeierforening informeres i forbindelse med oppstart av arbeidene. Naturmiljø For en vurdering etter naturmangfoldloven vises det til vurderinger gjort av NVE i forbindelse med godkjenning av den tekniske planen for miljø og landskap. NVE mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkningen tiltaket kan ha for naturmangfold. Damombyggingen vurderes ikke å medføre vesentlig negativ påvirkning på naturmiljøet. Kulturminner Tiltakshaver har avklart forholdet til kulturminner. Oppland Fylkeskommune har utført registreringer i felt i 2016, uten at spesielle funn er gjort. Konklusjon: Byplansjefen mener lag- organisasjoner og grunneiere gjennom den lokale høringen i 2015 har hatt tilstrekkelig mulighet til å uttale seg. Kommunen har i forbindelse med denne høringen kommet med innspill. Damrehabilitering er etter dette godkjent av NVE iht. konsesjonen og tilhørende lovverk. NVE har likevel i forbindelse med godkjenningen bedt konsesjonæren om å foreta en formell avklaring med kommunen i forhold til kommuneplanens arealdel. Byplansjefen vurderer det slik at damrehabiliteringen omfatter et begrenset omfang av inngrep. Det er ikke deler av tiltaket som vurderes å gå utover det som er direkte knyttet til selve damrehabiliteringen, slik som massedeponier eller varige endringer av annen arealbruk. Side 12

13 Sak 52/16 Byplansjefen vurderer det slik at det er en klar overvekt av fordeler med gjennomføring av tiltaket. Tiltaket er sikkerhetsmessig nødvendig for å redusere risikoen for skader ved flom videre nedover vassdraget, samtidig som det ikke vurderes å gi varige negative virkninger på miljø og samfunn, eller være i vesentlig konflikt med spesielle brukerinteresser. Byplansjefen anbefaler at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for rehabilitering av dam ved utløpet av Nord-Mesna. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Lillehammer kommune gir dispensasjon fra 5.1 og i kommuneplanens arealdel for rehabilitering av dam ved utløpet av Nord-Mesna. 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i Plan og bygningsloven Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Anders Breili Rådgiver vassdrag Side 13

14 Sak 53/16 Sak 53/16 REGULERINGSENDRING FOR SKOGEN SØR - TRINN 2 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p152e04 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 53/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg 1. Plankart sist revidert Bestemmelser sist revidert Planbeskrivelse datert Andre saksdokumenter som kan fås ved henvendelse til administrasjonen: 4. Utredning av flomfare og overvannshåndtering, Skogen sør, datert Høringsuttalelser 6. Tiltakshavers svar på høringsuttalelser 7. Støyutredning Sammendrag Boligpartner har fremmet reguleringsendring for Skogen sør trinn 2. Planområdet er ca. 48 daa stort, og ligger sørøst i Skogenfeltet. Området er i dag regulert til hovedsakelig bolig. Planen viderefører området som boligområde med en del justeringer i type og plassering av bolig, utnyttelsesgrad, grønnstruktur mm. Planforslaget gir mer fleksibilitet enn gjeldende plan. Flom og erosjon er hensyntatt på en vesentlig bedre måte enn i gjeldende plan. Bestemmelsene for lekeplasser er styrket. Planen går bort fra klimavernsonen og fra formål forretning/tekniske formål, tiltenkt storkiosk for Skogenfeltet. Det kom 4 uttalelser ved offentlig ettersyn/høring. Disse er vurdert og har medført noen mindre endringer i planen, som er redegjort for i saksframlegget. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen godkjennes. Beskrivelse av planforslaget Boligpartner har fremmet reguleringsendring for Skogen sør trinn 2. Planområdet er ca. 48 daa stort, og ligger sørøst i Skogenfeltet. Gjeldende reguleringsplan (reguleringsplan for Skogen sør) har følgende formål innenfor planområdet: Boliger hovedsakelig eneboliger på små tomter (ca. 350 m 2 ), med felles parkeringsanlegg. Et delområde er avsatt til skrenthusbebyggelse. Forretning/tekniske formål arealet er ca. 750 m 2 stort og tiltenkt en storkiosk eller lignende. Veger kun private innenfor aktuelt planområde. De grønne områdene i plankartet er delt inn i friområde, felles lekeareal og klimavernsone (i østre hjørne). Klimavernsona skal «tjene til å dempe og avbøye kaldluftdrag fra øst (Roverudmyra avfallsanlegg).» Forslag til planendring innebærer følgende: Side 14

15 Sak 53/16 Boliger: På søndre halvdel av planområdet foreslås eneboliger/tomannsboliger. På nordre del foreslås tre delområder med konsentrert småhusbebyggelse. BYA økes for alle boligområder. Arealer for lekeplasser er flyttet fra grønnstruktur i gjeldende plan, til å integreres i boligformålet i forslag til reguleringsendring. Forretning/tekniske formål er tatt ut, og arealet er avsatt til boligformål. Veger kun private innenfor planområdet. Klimavernsonen er fjernet. Grøntstrukturen er endret, og totalt areal innen grønnstruktur reduseres fra ca. 19 daa til ca. 14 daa. Bekkedraget er vektlagt i forslag til reguleringsendring. Det er lagt inn en hensynssone på 10 m på hver side av bekken. Med gjeldende reguleringsplan kan det bygges 73 boenheter innenfor planområdet, med forslag til reguleringsendring vil det bli mulig å bygge boenheter. Planen legger opp til et delområde med eneboliger/tomannsboliger sør for bekken, og tre områder med konsentrert småhusbebyggelse nord for bekken. De tre områdene med konsentrert småhusbebyggelse er kun avmerket med formål og byggegrense i kartet. Det betyr at utformingen av områdene vil skje i byggesaken innenfor de rammene som bestemmelsene setter for høyde, BYA, uteoppholdsarealer, renovasjon og parkering. Det er lagt vekt på å beholde grønnstruktur langs bekken. Videre har det vært et poeng å beholde en kolle mot øst i planområdet (f_gf4) fri for boligbygging, for å unngå for store terrenginngrep og for å bevare noen av de naturlige terrengkvalitetene. Det er lagt inn ei bru over bekken i østlige del av planområdet. Denne skal gi bedre tilgjengelighet mellom boligområdene og ut i de grønne områdene. Det er i bestemmelsene lagt til rette for at det kan etableres «naturlekeplass» i grønnstrukturen. Alle lekeplasser skal ha universelt utformet adkomst og overflater skal være tilrettelagt for rullestolbrukere. Planprosess Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen i februar Varsel om oppstart ble annonsert via brev og i GD med frist for merknader den Første utkast til planmateriale var datert Boligpartner bearbeidet deretter planene i samråd med kommunen. Utvalg for plan og samfunnsutvikling vedtok å sende planene på høring og offentlig ettersyn i møte den Frist for uttalelse ble satt til den Det kom 4 merknader til planene: NVE, brev datert : NVE mener planen håndterer deres ansvarsområder på en god måte. Faglig dokumentasjon er framskaffet og tatt videre i både plankart og planbestemmelser. Di har ingen merknader til planen. Åse Magnhild Kristiansen, Anne Sofie Sletten Kristiansen og John Arnfinn Sletten (naboer til planområdet), brev datert : Merknaden retter seg mot området merket f_gv1 (grønnstruktur) i plankartet. Naboene har ingen innvendinger mot denne «bufferen», men ønsker at dette ikke blir en skog av høye trær Side 15

16 Sak 53/16 som gir skygge til deres eiendommer, men at det heller anlegges en sti som beplantes med lave lauvtrær. De påpeker at det har gått sti gjennom dette feltet i alle år. Rådmannens kommentar: Bestemmelsen for f_gv1 er i planforslaget: «For området f_gv1 skal lauvtrekratt og ung gran bevares og utvikles til en tett skogskjerm.» Rådmannen foreslår at bestemmelsen slettes. Videre foreslår rådmannen at det knyttes en bestemmelse til f_gv1 som lyder: «Det kan anlegges sti gjennom f_gv1». Bestemmelsen sier da ingenting om høyden eller tettheten på vegetasjonen, og det blir opp til partene hvordan et ev. vegetasjonsbelte skal fremstå. Fylkesmannen i Oppland, brev datert : Planforslaget legger opp til 76 boliger, mot 73 i gjeldende plan. Fylkesmannen forutsetter at ny plan gir rom for flere boenheter enn gjeldende plan. Fylkesmannen anbefaler at kommunen vurderer å sette krav om minimum antall tomannsboliger i områdene B1-B5. Flest mulig boenheter bør gjøres tilgjengelige for alle og dette bør sikres gjennom bestemmelser. Rådmannens kommentar: Boligtetthet og tilgjengelig boenhet er omtalt i avsnitt «Vurdering». Statens vegvesen, brev datert Det er uheldig at planen ikke sikrer høyere tetthet av boliger. Minsteavstand fra hvitstripe på fylkesveg til støyskjerm er 3 m. Støyskjerm er søknadspliktig. Rådmannens kommentar: Støyskjerm er flyttet i plankartet, og det er gjort oppdatert støyvurdering på bakgrunn av dette. Rød og gul støysone er lagt inn som hensynssone i plankartet, med tilhørende bestemmelser. Endringer i planen etter offentlig ettersyn Erfaringer fra andre områder med konsentrert småhusbebyggelse viser at det etter noen år oppstår utfordringer rundt muligheten for utvidelse av den enkelte boenhet på grunn av tomteinndelingen som normalt skjer i slike områder. Det er derfor gjort en tilføyelse i bestemmelse 1.6 som sier: «Planen skal inneholde et regnskap over tillatt bebygd, ikke utnyttet areal. Det skal fremgå hvordan dette resterende arealet skal fordeles mellom enhetene i delfeltet.» I samme bestemmelse står det «Hvert delfelt skal utformes med helhetlig stil og uttrykk.» Rådmannen foreslår følgende tilføyelse til bestemmelsen: «Dette gjelder også ved eventuelt senere tilbygg/påbygg/nybygg.». Siste tilføyelsen er en forsterkning av de estetiske bestemmelsene. Estetikk/arkitektur er viktig for by- og boligutviklingen i Lillehammer. Rådmannen lagt inn en bestemmelse som skal ivareta dette (bestemmelse 1.7), og som skal gi byggesak bedre mulighet for håndtering av estetiske/arkitektfaglige spørsmål i byggesaksbehandlingen. Det er gjort en tilføyelse i bestemmelse 2.4 og 2.5 om at felles lekeareal og nærlekeplasser skal opparbeides «med lekeapparater, sitteplasser og vegetasjon», dette for å presisere at rekkefølgekravet gjelder ferdigstillelse av lekearealet. Det er lagt til en bestemmelse om tilgjengelige boenheter på min. 50 % av boenhetene i delområde KB1-3 (bestemmelse 3.5). Det er åpnet for en viss omrokkering av de Side 16

17 Sak 53/16 tilgjengelige boenhetene innenfor planområdet, så lenge antallet beholdes. Temaet utdypes under avsnitt «Vurdering». Endringer i bestemmelse 5.6 om området f_gv1 (grønnstruktur), som beskrevet over. Tilføyelse av bestemmelse 7.4 og 7.5 hensynssoner for rød og gul støysone, som beskrevet over. Vurdering Planområdet er stort, og omfatter nesten halvparten av reguleringsplan for Skogen sør. Det ble lagt ned mye arbeid i reguleringsplanen for Skogen-feltet, men det har vist seg ved utbygging av feltet at planen ikke har vært fleksibel nok. Prinsipper om små eneboligtomter med felles parkeringsanlegg har ikke stått seg over tid. Dette har resultert i mange dispensasjonsprosesser, som er tidkrevende og som har gjort planen vanskelig å håndtere. Når en så stor del av denne planen nå søkes endret er det viktig at vi finner riktig nivå for planen, slik at de viktige prinsippene ivaretas, uten å detaljstyre det som kan håndteres i byggesaken. Rådmannen mener planen i så måte har et riktig detaljeringsnivå. Flom, erosjon, overvannshåndtering På bakgrunn av rapport fra Asplan Viak er det lagt inn hensynssone og bestemmelser, herunder rekkefølgebestemmelser, som skal sikre at området håndterer overflatevann og store vannmengder i bekken på en god måte. NVEs uttalelse støtter dette. Rekkefølgebestemmelser sikrer utvidelse av tre eksisterende kulverter/rør under veg, og planen vil dermed bidra til å bedre flomsikkerheten i området betraktelig sammenlignet med i dag. Klimavernsone I gjeldende reguleringsplan er det avsatt en klimavernsone som skal dempe og avbøte kaldluftdrag fra øst (Roverudmyra avfallsanlegg). Selv om det ikke framgår av saken, er det rimelig å anta at det dreier seg om avbøtende tiltak mot lukt fra Roverudmyra avfallsanlegg i tillegg til vind. Det er ca. 1 km i luftlinje mellom Roverudmyra avfallsanlegg og planområdet. Klimavernsonen i gjeldende plan ligger mot sørøst i planområdet, og er ca m bred. I forslag til reguleringsplan er denne sonen redusert til et ca. 10 m bredt friområde hvor flatehogst ikke er tillatt, kun alminnelig skjøtsel. I planbeskrivelsen argumenteres det med at klimavernsonen vil ha minimal effekt. Det vises til at det ligger en liten høyde mellom planområdet og Roverudmyra. Videre vises det til tett skog mellom planområdet og Roverudmyra. Bebyggelsen videre sørvestover i Skogen-feltet har ikke en tilsvarende beskyttelse. Det vises til at Roverudmyra skal behandle matavfall under kontrollerte forhold innendørs slik at luktutslipp vil bli mindre. Ingen høringsparter har nevnt klimavernsonen. Rådmannen har lagt vekt på at endringer i driften på Roverudmyra skal gi mindre lukt fra anlegget, og at det i dag er ca. 1 km med skog mellom Roverudmyra og planområdet. BYA og uteoppholdsarealer Det er foreslått en høy utnyttelsesgrad i planforslaget BYA = 35 % for ene- /tomannsboligtomtene og 45 % for den konsentrerte småhusbebyggelsen. Dette setter høye krav til de felles uteoppholdsarealene. Det er satt krav til opparbeidelse av lekeplass med min. 3 lekeapparater og 2 sittebenker. Det er gitt rekkefølgebestemmelser til etablering av Side 17

18 Sak 53/16 lekeplass tilknyttet de enkelte delområdene, og intensjonen er at utbygger skal bekoste disse på lik linje med infrastruktur. Støy Langs Åsmarkvegen ligger planområdet i gul støysone. Det er gitt en rekkefølgebestemmelse om at støyskjerm langs Åsmarkvegen skal være ferdig før det gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest til de aktuelle boligene. I bestemmelsene er det vist til tabell 3 i retningslinje T-1442 om støy i arealplanlegging. Anbefalte grenser i retningslinjen skal tilfredsstilles fullt ut før boligene tas i bruk. Rådmannen mener planen sikrer boliger og uteoppholdsarealer mot støy i tilstrekkelig grad. Boligtetthet Fylkesmannen og vegvesenet har begge uttalt at ny plan må tilrettelegge for flere boenheter enn gjeldende plan. Fylkesmannen anbefaler at kommunen vurderer å sette krav om minimum tomannsboliger på hele eller deler av B1-B5. Ved full utbygging av planområdet vil antall boenheter være omtrent likt med eller inntil 20 boenheter flere enn dagens reguleringsplan tillater. Rådmannen mener krav om boligtetthet må vurderes mer nyansert enn det Fylkesmannen legger opp til: Byutvikling 2044 utdyper visjonen om 10-minuttersbyen med at «En stor andel av nye boliger er lokalisert primært innen 10 minutters sykkel, sekundært innen 10 minutters bussreise» fra skysstasjonen og Storgata. Gjennom prosessen med revisjon av kommuneplanens arealdel vil vi gå dypere inn i hvordan 10-minuttersbyen kan operasjonaliseres (altså «oversette» begrepet 10-minuttersbyen til målbare indikatorer). Basert på den kunnskapen vi har nå, kan vi gjøre slik analyse av planområdet: Det tar ca. 10 minutter å sykle til sentrum fra planområdet, men det tar lenger tid å sykle tilbake igjen. Bussen tar ca. 10 minutter og har lav rutefrekvens. Planområdet ligger 4,5 km og ca. 170 høydemeter fra skysstasjonen. Nærmeste butikk, barnehage og skole ligger 2-2,5 km unna. Det er rimelig å anta at de som flytter hit vil bli forholdsvis avhengige av bil. Det ligger balløkke og lekeplass i nærområdet. Planområdet ligger helt i ransonen av hva 10-minuttersbyen kan strekkes til å omfatte og ligger langt fra daglige målpunkter i Søre Ål, som skole, barnehage og butikk. Rådmannen mener, på bakgrunn av resonnementet over, at det blir feil å kreve høyere utnyttelse i planområdet. Spørsmålet blir: «Hvis ikke vi kan legge til rette for eneboliger i et så perifert område, hvor kan vi da tilrettelegge for eneboliger i Lillehammer»? Rådmannen ønsker ikke at settes krav om eneboliger, og mener planen må gi rom for utvikling av området basert, blant annet på hvilken type boliger det er behov for og etterspørsel etter, samt hvilke prisklasser som etterspørres. Omregulering fra forretning til bolig I gjeldende reguleringsplan er det avsatt et område på ca. 0,75 daa til forretning og tekniske formål. Arealet ligger ved adkomsten til hele planområdet for Skogen- Sør. Tanken har vært at det her kan etableres en storkiosk eller lignende. Søker ønsker at arealet reguleres til boligformål (B5 i forslag til plankart), og har argumentert med at det i dag er få som driver forretningsvirksomhet på så små arealer med så liten plass for parkering. Byplansjefen aksepterte at søker fremmet et forslag til offentlig ettersyn hvor arealet for forretning og tekniske formål ble gjort om til bolig. Vi ønsket at høringsprosessen kunne gi bedre grunnlag for en endelig avklaring av formålet. Det er ikke kommet merknader til dette under offentlig ettersyn. Side 18

19 Sak 53/16 At det så langt har vært vanskelig å finne interessenter til å ta i bruk dette området henger nok også sammen med at Skogenfeltet ikke er fullt utbygd, og at kundegrunnlaget dermed ikke er på plass. Vi erkjenner samtidig at det avsatte arealet er lite ut fra dagens behov og forutsetninger for butikkdrift (dagligvare). Et spørsmål i denne saken blir også om det er riktig å legge til rette for nærbutikk/storkiosk/dagligvarebutikk i dette området. Gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel vil prinsipper for slik etablering bli vurdert på nytt i en større sammenheng. Da vil det også kunne gjøres en mer grundig gjennomgang av plassering av slik virksomhet. Universell utforming/tilgjengelig boenhet Fylkesmannen i Oppland har i sin merknad skrevet at flest mulig boenheter bør gjøres tilgjengelige for alle og at dette bør sikres gjennom bestemmelser. I kommuneplanens arealdel står det at ved boligprosjekter på mer enn 8 boliger skal minst 50 % av boligene være tilgjengelige. Rådmannen har opplevd det som vanskelig å håndtere bestemmelse om 50 % tilgjengelige boenheter i områder med eneboligtomter (områdene B1-5). Eneboligtomter selges og bebygges gjerne hver for seg. Enten må de som bygger de siste boligene som få et slikt pålegg, eller så må det bestemmes gjennom reguleringsplanen hvilke tomter som skal bebygges med tilgjengelig boenhet. I områder med konsentrert bebyggelse er et slikt pålegg mer gjennomførbart. Her kan bebyggelsen planlegges helhetlig innenfor hvert delområde. Da vil det også kunne vises hvilke boenheter som skal være tilgjengelige. Tiltakshaver har i sin kommentar til Fylkesmannens merknad foreslått krav om 50 % tilgjengelige boenheter i KB1 og KB2 (konsentrert småhusbebyggelse). Tiltakshaver mener det kuperte terrenget i områdene KB3 (konsentrert småhusbebyggelse) og B1-B5 (ene- /tomannsboliger) gjør det for krevende å møte krav om fast andel tilgjengelige boenheter. Rådmannen foreslår at det for områdene KB1-3 (konsentrert småhusbebyggelse) kreves at 50 % av boenhetene gjøres tilgjengelige. I bestemmelsen åpnes for at færre boenheter enn 50 % i KB3 gjøres tilgjengelige, mot at et tilsvarende antall boenheter gjøres tilgjengelige ellers i planområdet. Konklusjon: Planen viderefører området som boligområde med en del justeringer i type bolig og plassering av bolig, utnyttelsesgrad, grønnstruktur mm. Planforslaget gir mer fleksibilitet enn gjeldende plan gjør. Flom og erosjon er hensyntatt på en vesentlig bedre måte enn i gjeldende plan. Bestemmelsene for lekeplasser er styrket. Planen går bort fra klimavernsonen og fra formål forretning/tekniske formål, tiltenkt storkiosk for Skogenfeltet. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til Side 19

20 Sak 53/16 I N N S T I L L I N G : 1. Reguleringsplan for Skogen sør trinn 2, med planbeskrivelse sist revidert , plankart sist revidert og reguleringsbestemmelser sist revidert godkjennes. 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen rådmann Lars Rudi sektorsjef Side 20

21 Sak 55/16 Sak 54/16 DETALJREGULERING ANDERS SANDVIGS GATE 46 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2016p190 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 54/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Utomhusplan, datert Studie av varianter etterspurt av utvalget ved offentlig ettersyn - sol- og skyggeanalyser for alternativene A D 6. Perspektiver med eksempler på materialbruk, datert Andre dokumenter i saken kan sees ved henvendelse til administrasjonen. Blant disse er: 7. Støyvurdering v/ Berg Knudsen AS, datert ROS- analyse, datert Uttalelser ved offentlig ettersyn Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46 legger til rette for et nytt leilighetsbygg på eiendommen gnr. 200 bnr. 311, inntil bevaringsverdige Blessumgården. Det planlegges nye leiligheter i et bygg på inntil fem etasjer. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Fakta: Beskrivelse av planforslaget Areal + og Larkas arkitekter fremmer på vegne av tiltakshaver Marius Eidsvold planforslag for Anders Sandvigs gate 46. Eiendommen med gnr. 200 bnr. 311 er rundt 1,3 daa, og ligger i kvartal 62A, nordvest for krysset Bankgata Anders Sandvigs gate. Eiendommen er bebygget med bevaringsverdige Blessumgården, fra ca. 1890, samt et garasjeanlegg. Planforslaget legger til rette for å oppføre et leilighetsbygg i 5 etasjer mellom eksisterende villa på eiendommen, Blessumgården, og rekkehuset «Fattig og rik» i Anders Sandviksgate 52. Det planlegges nye leiligheter, avhengig av størrelse.. Den foreslåtte byggehøyden skal ikke overstige mønehøyden for Blessumgården. Nybyggets øverste etasje (5.etasjen) skal være tilbaketrukket med minimum 2 meter mot Anders Sandvigs gate og Bankgata. Det legges opp til et felles grøntområde vendt mot Bankgata. Planstatus Planområdet avgrenses av Bankgata i sør, Anders Sandvigs gate i øst, boligbebyggelsen «Fattig og rik» og Bankgata 18 i vest. Planområdet er regulert til kombinert formål Side 21

22 Sak 55/16 forretning/kontor/bolig i reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt Blessumgården er omfattet av hensynssone/spesialområde «bygning som skal bevares», mens en større del av eiendommen er vist som spesialområde «Bevaring av anlegg» (jf. figur 2 og 3). Figur 1: Foreliggende plankart Figur 2: Utsnitt fra plan for Lillehammer sentrum Endringer fra gjeldende plan Konkret legger planforslaget opp til følgende endringer fra gjeldende plan: - Avgrensning av hensynssone for vern av Blessumgården justeres. - Grad av utnytting foreslås satt til maks BYA = 70 %. I gjeldende plan er utnyttingsgraden %- BYA. - Det er ikke konkretisert noen byggehøyde for feltet «BKF4» i gjeldende plan. Det foreslås tilsvarende byggehøyde som for Blessumgården, men toppetasjen skal være tilbaketrukket minst 2,0 m fra underliggende fasadeliv mot Anders Sandvigs gate og Bankgata. - Det åpnes for fri takform dvs. en tilrettelegging for flatt tak. - Det åpnes for tjenesteyting som et supplement til nåværende reguleringsformål «bolig/forretning/kontor» for inntil 350 m 2. - Nåværende regulerte vegareal «FT3» tas vekk fra kartet, siden det legges opp til underjordisk p-kjeller (adkomsten fra Bankgata er uforandret). - Parkeringskravene endres i tråd med føringer i nyere vedtatte reguleringsplaner i sentrum. For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget, samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader vises det til forslagsstillers planbeskrivelse, vedlegg 3 i tillegg til rådmannens vurdering i foreliggende saksframlegg. Merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn: Planutvalget behandlet saken i møte (sak 16/16), der det ble vedtatt å legge saken ut til høring/offentlig ettersyn. I vedtaket heter det i punkt 3: Side 22

23 Sak 55/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling ber om at det i reguleringsplanen skal tydeliggjøre bestemmelser som stiller dokumentasjonskrav på arkitektur/estetikk med kriterier som kan knyttes til takform, fasader, materialbruk, gatebilde, byrom, siktlinjer og landskap. Videre skal det i dette byggeprosjektet synliggjøres alternativ med 4 etasjer og alternativ med skråtak/annen takkonstruksjon før forslaget sendes ut på offentlig høring. Som en følge av dette vedtakspunktet ble planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn med supplerende skisser for et utbyggingsalternativ med fire etasjer og et alternativ med skråtak/annen takkonstruksjon. Det vises til vedlegg 5 for illustrasjonsmaterialet som ble laget som alternativvurderinger. Reguleringsforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn følgende merknader/uttalelser: Fylkesmannen, brev Positivt med fortetting i byområdet og ser det som viktig å utnytte muligheter som sikrer en høy arealutnytting. - Fylkesmannen forutsetter at det lages en støyutredning som en del av planprosessen, og at den foreligger før planen vedtas. - Det anbefales at det tas inn krav om at uteoppholdsarealet skal opparbeides med faste apparater/lekeutstyr tilpasset barn både med og uten bevegelsesproblemer. Rådmannens kommentar: - Foreliggende planforslag vurderes å ivareta målet om god arealutnyttelse. - Som en følge av uttalelsen har Berg Knudsen AS utarbeidet en støyvurdering datert Støyvurderingen er fulgt opp i reguleringsbestemmelsene. Se tema støy. - Uteoppholdsarealet skal opparbeides med universell utforming og tilkomst for alle brukere. Området skal innby til sikker lek for barn jf. best Oppland fylkeskommune, e-post datert Gesimshøyde på 3 etasjer mot Anders Sandviksgate og vernet rekkehusbebyggelse nord synes å ivareta hensynet til omkringliggende bebyggelse. Illustrasjon i planbeskrivelsen viser tilbaketrukken gesims mot bebyggelse nord og Anders Sandvigs gate, noe som anses som en god løsning for tilpassing av høyder og volum. - Stiller spørsmål ved om illustrasjonene av bygg med grå tegl skal være retningsgivende for framtidig bygg (jf. planbeskrivelsen s. 20), da ingen av byggene i kvartalet har denne materialoverflaten. Det er hovedsakelig stående malt panel. - Innspill til et par presiseringer i bestemmelsene Rådmannens kommentar: Det er gjort noen endringer i reguleringsbestemmelsene for å ta fylkeskommunens innspill til følge. Referansebildene i planbeskrivelsen vil være til kvalitet og utforming o.l. ikke nødvendigvis materialvalg. I bestemmelsene åpnes det for flere materialer. Statens vegvesen, e-post datert Side 23

24 Sak 55/16 Viktig at det blir god sikt fra prosjektets parkeringskjeller og ut i gata. Dette hensynet bør gjøres klarere i planmaterialet. Rådmannens kommentar: Det skal gjøres tilretteleggingstiltak for frisikt ved atkomst til parkeringskjeller. Dette skal vises i illustrasjonsplan som vedlegges byggesøknad. Sentrum borettslag, brev datert Mener utnyttelsesgraden bør reduseres vesentlig av hensyn til Blessumgården og naboeiendommene Huusehagen og «Fattig og rik». Det vises også til formuleringer i forbindelse med behandlingen av reguleringsplan for Huusehagen fra 2006 (planen som gjaldt for planområdet før sentrumsplanen). - Etterspør konsekvensene for solforholdene i Huusehagen. Rådmannens kommentar: - Rådmannen kan ikke se motsetninger mellom den gjengitte teksten og foreliggende forslag, med unntak av grad av utnytting. Vurdering av utnyttingsgrad er et eget tema i saksframlegget. - Sol- og skyggeanalysene (vedlagt) viser også konsekvensene for Huusehagen. Nybygget vil ligge sørøst for Huusehagen og vil ikke gi nevnbare konsekvenser for solforholdene til bebyggelsen i Huusehagen (jf. sol- og skyggeanalysen). Uteoppholdsarealene til rekkehusene i Huusehagen ligger dessuten på vestsiden.. AS Anders Sandvigsgate 52, brev datert Mener utnyttingsgraden er for høy, planlagt bygg er for høyt, og at størrelsen ikke er proporsjonal med resten av strøket. Vil også få konsekvenser for solforholdene. - Ønsker at det tas mer hensyn til Blessumgården. - Positiv til valg av adkomst. Rådmannens kommentar: Det vises til rådmannens vurdering under overskriftene «bygningsvern», «Grad av utnytting/ byggehøyder/takform» og «forholdet til nabobebyggelse». Sameiet Bankgata 18, brev datert Ønsker at uteoppholdsarealet vises som grøntområde i plankartet - Ber om at bebyggelsen trappes etter terrenget. Rådmannens kommentar: - Det stilles krav om opparbeidelse av grøntområdet i reguleringsbestemmelsene. Dette er vurdert som tilstrekkelig. - Den øverste etasjen vil bli trukket inn fra Bakgata og Anders Sandvigs gate. I tillegg er det naturlig å se for seg en avtrapping mot vest (uteoppholdsareal på tak for toppetasjen). Det vil også brukes et annet fasademateriale for å skape kontrast. Fasadelivet på bebyggelsen i øst-vest følger ikke gateløpet, og det er derfor mindre behov for en avtrapping enn om bebyggelsen lå inntil Bankgata. Vurdering: Bygningsvern Det har vært en forutsetning at prosjektet tilpasser seg den bevaringsverdige bebyggelsen på en god måte. I sentrumsplanen er det angitt en hensyssone som er ment å illustrere hvilke Side 24

25 Sak 55/16 deler av eiendommen som kan bebygges, og samtidig ivareta hensynet til Blessumgården og nabobebyggelsen. Figur 3: Omfanget av spesialområde 662 «Bevaring av anlegg». Innenfor tykk strek «bygg som skal bevares» I planforslaget er det spesielt lagt vekt på å bevare åpenheten og innsynet til Blessumgårdens vestre gavlvegg, noe fylkeskonservatoren har ment vært en riktig prioritering. Dette er også i tråd med sentrumsplanen. Grad av utnytting/ byggehøyder/takform Skisserte grad av utnytting er en del høyere enn i gjeldende plan (70 %-BYA vs %- BYA i gjeldende plan. Gjennom foreliggende reguleringsendring åpner man for å vurdere en høyere grad av utnytting. Det har vært en forutsetning at Blessumgården skal gis en tilstrekkelig vernesone, at nybygget tilpasser seg bebyggelsen, at foreliggende parkeringskrav ivareatas og at det skal kunne etableres et sammenhengende uteoppholdsareal med kvalitet. Foreliggende plangrep viser at en utnyttingsgrad på opptil 70 %-BYA bør kunne aksepteres. Det vises også til temakartet til sentrumsplanen (figur 4), som anslår en potensiell utnytting av eiendommen på opptil 70 %-BYA (sammen med Bankgata 18A). Figur 4: Utsnitt fra temakart byggetetthet til sentrumsplan. Nybygget er planlagt bygd med flatt tak. Dette avviker fra den generelle bestemmelsen i reguleringsplanen for sentrum. Nabobebyggelsen i Anders Sandvigs gate 52 har også flatt tak/svakt pulttak, og det har vært vurdert som akseptabelt å åpne for fri takform i dette prosjektet. Eksisterende bygg, Blessumgården, har 4 etasjer. Mot Anders Sandvigs gate er gesims- og mønehøyden henholdsvis ca. 7,8 m og 11,8 m. Mens mot Bankgata har bygningen en gesimshøyde fra ca. 7,8 til 10,1 m, og mønehøyde fra ca. 11,80 til ca. 14,2 m. Reguleringsbestemmelsene sier at maks tillatt møne- og gesimshøyde ikke skal overskride mønehøyde på den eksisterende Blessumgården. Det vises for øvrig til snitt i figur 5, som Side 25

26 Sak 55/16 viser prinsippet for hvordan byggehøyden vil kunne bli sett i sammenheng med eksisterende bygg på eiendommen. Figur 5: Snitt med sett fra Bankgata. Nybygget vil få inntil 5. etasjer. Mot Anders Sandviks gate vil det være en sokkeletasje (som ligger lavere enn Anders Sandvigs gate), og fire etasjer over gateplan (jf. «Plan 1 4» i figur 5 ovenfor) der den øverste er tilbaketrukket minimum 2 m. Gesimshøyden for den tredje etasjen over gateplan vil være tilnærmet tilsvarende med gesims for Blessumgården. Maks mønehøyde for nybygget vil ikke kunne overstige Blessumgården. Se figur 6 8 for hvordan dette prinsippet vil se ut i praksis: Figur 6 Blessumgården sett fra krysset Bankgata x Anders Sandvigsgate, med illustrasjon av nybygget til høyre i bildet (forslagsstillers illustrasjon, utsnitt fra vedlegg 6). Side 26

27 Sak 55/16 Figur 7 Nybygget sett fra Anders Sandvigs gate med «Fattig og rik» t.h. og Blessumgården t.v. (forslagsstillers illustrasjon, utsnitt fra vedlegg 6). Figur 8. Byggenes fasader mot Anders Sandvigs gate sett fra naboeiendom i øst (fra vedlegg 6). Etter offentlig ettersyn er det tatt inn en bestemmelse om kontrast for øverste etasje: «5. etasje skal mot nord og vest også søkes skilt fra underliggende fasadeliv, enten ved å tilbaketrekke fasadelivet eller ved å ha fasadekledning som skiller seg ut. Hensikten med dette er å få en underordnet toppetasje som skilles fra hovedbygningskroppen.». Dette er tilsvarende med utførelsen i for eksempel Bryggerikvartalet (jf. illustrasjonsbilde på side 22 i planbeskrivelsen). Når det gjelder punkt 3 i planutvalgets vedtak ved utleggelse til offentlig ettersyn (gjengitt på side 3), så er det som beskrevet laget supplerende skisser for alternativ med 4 etasjer og med saltak (jf. vedlegg). Slik prosjektet har utviklet seg vil det være svært lite hensiktsmessig å begrense takformen til kun saltak både av brukbarhet og arkitektonisk utforming. Som det er argumentert for under dette kapitlet er det, etter rådmannens vurdering, akseptabelt å anbefale foreliggende byggehøyde (se også overskriften «forholdet til nabobebyggelse»). Side 27

28 Sak 55/16 Estetikk/arkitektonisk kvalitet Ved utleggelse til offentlig ettersyn ba utvalg for plan- og samfunnsutvikling om at det skulle stilles tilstrekkelige kvalitetskrav til arkitekturen i prosjektet, spesielt gjennom dokumentasjonskrav i forbindelse med byggesaken (jf. vedtakspunkt 3, referert på side 3). I de foreliggende reguleringsbestemmelsene er det stilt en rekke krav til kvalitet i den arkitektoniske utformingen. Det vises spesielt til reguleringsbestemmelsene 1.1, 1.2 og Her er det bestemmelser om bl.a. hvilke hensyn som skal tas til bevaringsverdig nabobebyggelse, nybyggets formuttrykk, tillatt materialbruk, krav om tilbaketrekking av toppetasjen mot sør, øst og nord (evt. ulik materialbruk over og under gesims mot Anders Sandvigs gate52, «Fattig og rik»), krav til innhold i illustrasjonsplan og dokumentasjonskrav til redegjørelse for arkitektonisk kvalitet i byggesaken. Det vises for øvrig til planbeskrivelsen s for eksempler på utforming og materialbruk. Eksemplene skal være veiledende for kvalitet, utførelse og materialvalg i byggesaksbehandlingen. Forslagsstiller har også laget et tegningshefte med eksempler på ulik materialbruk (vedlegg 6). Siden prosjektet fortsatt er i reguleringsfasen, er det etter rådmannens vurdering ønskelig med en viss fleksibilitet når det gjelder endelig valg av fasademateriale, fargebruk, men tydelighet i forhold til forventet kvalitet. I planen vises det mulige løsninger innenfor rammene av bestemmelsene, og det er stilt krav til en helhetlig arkitektonisk utforming i forhold til omgivelser og materialbruk. Etter rådmannens vurdering vil dette gi gode rammer for utvikling av prosjektet og byggesaksbehandlingen, som både sikrer videre kvalitetsvurdering og nødvendig fleksibilitet i prosjekteringen. Uteoppholdsareal/barn og unges interesser Det er ikke tegnet inn uteoppholdsareal/ som et eget formål i plankartet, men byggegrensen i formål BKB er trukket inn mot Bankgata. Der skal det etableres et felles uteoppholdsareal på min. 90 m 2. Figur 9: Nybygg sett fra Bankgata, med uteoppholdsareal i forkant. (Ill. forslagsstiller). Uteoppholdsarealet skal være felles for eksisterende og ny bebyggelse, og opparbeides og utformes slik at de innbyr til lek og opphold for både barn og voksne. Alle nye leiligheter skal ha en privat terrasse/ balkong på m 2. Kravene til utforming og størrelse på uteoppholdsarealene fremgår av og 5, og vurderes som tilfredsstillende. Side 28

29 Sak 55/16 Parkering Det skal etableres en p-kjeller under bakken, som vil bli felles for Blessumgården og planlagte nybygg. Det legges opp til en parkeringsdekning med tilsvarende krav til antall p- plasser som foreligger i nyere reguleringsplaner. Det vil si med følgende antall p-plasser pr. leilighet: 0,3 for ettroms-, 0,5 for tomroms- og 1 for treromsleiligheter og større. Dette vurderes som tilstrekkelig for prosjektet. Forholdet til nabobebyggelse Bygget vil i noe grad påvirke eksisterende bebyggelse utenfor planområdet.. Vedlagte solskyggediagram viser at ved vår- og høstjevndøgn vil det bli noe redusert solinnfall på sørligste del av Anders Sandvigs gate 52, «Fattig og rik», midt på dagen (vist kl. 12 og 15). Ved sommersolverv blir det noe redusert solinnfall på sørligste del på formiddagen, men ingen reduksjon fra kl. 15. Analysen er gjort med full 5. etasje mot nord og vest på nybygg. Dette vurderes som akseptabelt ut fra beliggenheten, med gjeldende føringer om fortetting i sentrum. Det vises for øvrig til vedlagte alternativvurdering med sol- og skyggeanalyser for ulike utbyggingsalternativ. Trafikk og støy Etter offentlig ettersyn er det gjennomført en beregning av støysoner ut fra trafikkgrunnlaget i Anders Sandvigs gate og Bankgata. Støysonene fremgår av plankartet, og det er fulgt opp med konkrete føringer i reguleringsbestemmelsene. I støyberegningen foreslås det støyskjerming ved uteoppholdsarealet mot Bankgata. Utforming og omfang av støydempende tiltak må avveies mot arealets funksjon som halvprivat og offentlig tilgjengelig uteoppholdsareal. Detaljeringen av dette vil skje i illustrasjonsplan i byggesaken. Konklusjon: Planforslaget viderefører i all hovedsak formål og plangrep i gjeldende reguleringsplan. De vesentligste endringene gjelder en høyere grad av utnytting med økt byggehøyde, justering av hensynssonen for bygningsvern og krav til takform. Foreliggende planforslag vurderes likevel å følge opp intensjonene i sentrumsplanen, og fremstår som et godt gjennomarbeidet fortettingsprosjekt tilpasset nabobebyggelse og vernehensyn. Prosjektet utfyller et hull i en etablert kvartalsstruktur, samtidig som det forutsetter etablering og tilrettelegging av et byrom. Planinitiativet er også en god oppfølging av strategiene som er lagt i «Byutvikling 2044» med fokus på fortetting og byvekst innenfra. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46, med planbeskrivelse datert , plankart datert og bestemmelser datert godkjennes. 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Side 29

30 Sak 55/16 Sak 55/16 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SPAKRUD BOLIGFELT PÅ VINGROM GNR/BNR 28/6 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2015p069e16 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 55/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Illustrasjonsplan Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Spakrud boligfelt på Vingrom legger til rette for en boligutbygging i tråd med kommuneplanens arealdel. Planforslaget legger opp til 27 nye boligtomter, og etablering av nødvendig infrastruktur. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Fakta: Beskrivelse av planforslaget Structor fremmer på vegne av forslagsstiller/utbygger Børli Eiendom planforslag for Spakrud boligfelt på Vingrom. Planområdet er ca. 42 daa, og ligger vest for Vingrom sentrum, med adkomst fra rv. 250 Torpavegen og videre via Jevnevegen. Eiendommen, gnr/bnr 28/6 er et gårdsbruk hvor driften har opphørt. Eiendommen ligger mellom boligfeltet Diget øst for Jevnevegen (boligfelt fra 2000-tallet) og bebyggelse i Haugerønningen på begge sider av Rønningsvegen. Planforslaget legger opp til eneboliger, eventuelt med innslag av tomannsboliger/rekkehus, i tråd med kommuneplanens arealdel. Hovedvegen inn til feltet, Jevnevegen, (KV1) er forutsatt å få en 4,0 meter asfaltert kjørebane. På vestsiden er lagt inn en skulder på 0,5 meter, mens det på østsiden er lagt inn et fortau med bredde 2,0 meter. Det skal opparbeides nye lekeplasser og være tilgang fra boliger ut i naturog friområdene rundt utbyggingsområdet. Side 30

31 Sak 55/16 Figur 1: Oversiktskart(forslagsstillers illustrasjon). Figur 2: Planområdet sett fra nord mot sør (forslagsstillers illustrasjon). Planstatus Eiendommen er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel : felt 37 (kart 12, Vingrom). Eiendommen er registrert som et «eksisterende udisponert boligareal» (og er derfor ikke ytterligere konsekvensutredet i gjeldende KPA). I arealregnskapet til kommuneplanen er utbyggingsarealet oppgitt til 44 daa, og det er anslått 20 boenheter (KPA, del 4: konsekvensutredning, s. 64). Utbygging av tidligere avsatte byggeområder har prioritet 1a. Det foreligger ingen reguleringsplan for eiendommen, gnr/bnr 28/6. Adkomstveg til planområdet vil være fra Jevnevegen/Torpavegen. For å regulere nødvendig del av Side 31

32 Sak 55/16 atkomstveg er Jevnevegen fram til krysset ved Torpavegen tatt med innenfor planområdet. Planområdet overlapper derfor noe med reguleringsplan for Vingrom Diget ved Spakrud (plan 69-09). Deler av adkomstvegen er regulert til LNF-formål i plan 69 Vingrom. For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget, samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader vises det til forslagsstillers planbeskrivelse, vedlegg 3 i tillegg til rådmannens vurdering i foreliggende saksframlegg. Merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn: Planutvalget behandlet saken i møte (sak 23/16), der det ble vedtatt å legge saken ut til høring/offentlig ettersyn. Reguleringsforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn følgende merknader/uttalelser: Fylkesmannen, brev Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen på grunn av manglende vurdering av, og sikkerhet mot, flomfare og lokal overvannshåndtering. - Fylkesmannen anbefaler ut fra jordverninteressene at kommunen krever en høyere arealutnytting enn det planforslaget legger opp til, for eksempel at det ikke åpnes opp for eneboliger på tomtene Fylkesmannen forutsetter at det i planbeskrivelsen lages et arealregnskap som viser omdisponering av fulldyrka areal, overflatedyrka areal, innmarksbeite, skogsareal fordelt på høg, middels og lav bonitet samt dyrkbart areal, alle fordelt på ulike arealformål. - Den store lekeplassen vest i planområdet er utformet med veg og skiløype tvers gjennom. Å legge opp til at tyngre kjøretøy som renovasjons- og brøytebil skal kjøre gjennom en lekeplass synes å være lite gjennomtenkt og trafikkfarlig. Dette selv om slik trafikk er liten. Fylkesmannen anbefaler å endre på dette enten ved å legge om veg eller bare ha lekeplass på den ene siden av vegen. Rådmannens kommentar: - Flomtemaet er nå utredet og ivaretatt i planen, se nærmere om dette i neste punkt, om innsigelse fra NVE. ROS-analyse er revidert med hensyn til dette. Fylkesmannen har mottatt det reviderte planmaterialet, og vurdert at flomtemaet er tilstrekkelig fulgt opp. Fylkesmannen har i brev datert bekreftet at deres innsigelse trekkes. - Jordvern er et svært viktig hensyn i arealplanleggingen. Planområdet er allerede avsatt til boligformål i overordna plan. Arealregnskap er nå lagt inn i planbeskrivelsen. Gjeldende planforslag viser en tettere utnyttelse enn det som lagt til grunn i kommuneplanens arealdel. Rådmannen mener at en tettere utnyttelse enn i planforslaget ikke er realistisk for dette området pr i dag. - Lekearealet øst for internvegen (felt «LEK1» ved o.e.) er tatt ut av planen. Dette er delvis kompensert ved en utvidelse av lekeplass lenger øst i planområdet («LEK3», i foreliggende plankart). NVE, brev NVE fremmer innsigelse til planen på grunn av mangelfull dokumentasjon av sikkerhet mot flom, jf. sikkerhetsklasser og sikkerhetskrav gitt i TEK NVE påpeker at det ikke er gjort flomfarevurderinger verken i planbeskrivelse eller ROS-analyse, og at byggeavstand til vassdrag er mindre enn 20 meter uten at det fremgår faglig dokumentasjon på at dette er tilstrekkelig avstand for å ivareta sikkerhetskravet mot flom gitt i TEK Rådmannens kommentar: Det er i justert reguleringsplan lagt inn en 20 meter faresone langs Jevnebekken. For faresonen vil denne bestemmelsen gjelde: «Innenfor faresone flom, langs Side 32

33 Sak 55/16 Jevnebekken, er nye tiltak ikke tillatt. Dersom det dokumenteres at tiltak ikke medfører økt flomfare eller fare for erosjon, så kan nye tiltak likevel tillates. Før godkjenning av tiltak må det foreligge dokumentasjon på tilstrekkelig sikkerhet mot flom (jf. sikkerhetskrav gitt TEK10 7-2). Videre er det i bestemmelsene lagt inn krav om at avrenning fra tette flater, dvs. takflater, asfalt, belegningsstein etc., skal ivaretas ved infiltrasjon på den enkelte eiendom. Løsninger for dette skal dokumenteres som del av søknad om tiltak. I tillegg skal det i nedre del av feltet etableres en infiltrasjonsgrøft for overflatevann fra vegarealer og fellesarealer. Håndtering av overflatevann etc. er nærmere beskrevet i kapittel NVE har mottatt det reviderte planmaterialet, og vurdert at flomtemaet er tilstrekkelig fulgt opp. NVE har i brev datert bekreftet at deres innsigelse trekkes. Oppland fylkeskommune, e-post Fylkeskommunen ber om at stilles rekkefølgebestemmelser knyttet til opparbeidelse av lekeplasser. Videre stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig at lekeplass deles opp av en bilveg. Rådmannens kommentar: Merknadene er ivaretatt i revidert plan. Se også rådmannens kommentar til fylkesmannen. Statens vegvesen, brev Ber om at det tegnes inn siktsoner i krysset mellom Jevnevegen og Torpavegen, og at allerede regulert gang- og sykkelveg tegnes inn på plankartet. Rådmannens kommentar: Siktsoner og gang-sykkelveg er tegnet inn på plankart, så langt langs Torpavegen som mulig, hensyntatt tidligere planer og at en ikke ønsker å utvide planområdet slik at dette gir nye arealbeslag. Diget vel, brev Velforeningen uttrykker ønske om at det regulerte fortauet skal flyttes til østsiden av Jevnevegen, og at justert veg blir asfaltert minst tilsvarende dagens situasjon, ettersom eksisterende asfalt er finansiert av beboerne i Diget boligfelt. Rådmannens kommentar: Ønsket om flytting av fortau er tatt til følge i foreliggende plankart. Vegene blir asfaltert. Alice og Kjell Arve Bråtesveen (Jevnevegen 10), brev Her uttrykkes også ønske om at det regulerte fortauet skal flyttes til østsiden av Jevnevegen, videre at skiløypen gjennom planområdet får en god og hensiktsmessig plassering. Rådmannens kommentar: Ønsket om flytting av gangveg/fortau er tatt til følge. Skiløypa er regulert i planen, og traseen skal være klarlagt med løypeansvarlig. Marianne Elvan Barfoed (grunneier 7/36), e-post Innspillet går på løsninger for vann- og avløpsledninger utenfor planområdet. Grunneier ønsker ikke gravearbeider på sin eiendom. Rådmannens kommentar: Tiltakshaver har vurdert løsninger for vann og avløp i samarbeid med Lillehammer kommune. Inngrep på den aktuelle eiendommen synes ikke aktuelt eller nødvendig. I etterkant av offentlig ettersyn er det gjort enkelte justeringer i plankartet. I første rekke gjelder det: - Inntegning av faresone flomfare langs Jevnebekken Side 33

34 Sak 55/16 - Utvidelse av planområdet for å få med frisiktlinjer i krysset Jevnevegen Torpavegen - Omstrukturering av areal for lekeplasser - Fortauet langs Jevnevegen er flyttet til østsiden av vegen. Det er videre gjort endringer i bestemmelsene for å imøtekomme innsigelse om flom og andre merknader. Det er gjort mindre justeringer i planbeskrivelsen og ROS-analysen bl.a. som følge av overvann- og flomvurdering. Vurdering: Formål Foreslåtte hovedformål boligbebyggelse er i tråd med overordnet plan. Planforslaget legger opp til noen mindre endringer fra gjeldende reguleringsplaner: - Uregulert strekning av Jevnevegen reguleres til vegformål (vist som LNF i gjeldende plan). - Det reguleres fortau langs Jevnevegn fram til krysset ved Torpavegen. - Eksisterende boligeiendom innenfor LNF (gnr. 6, bnr. 16) reguleres til boligformål i tråd med faktisk bruk. Rådmannen vurderer hovedformålet som riktig ut fra gjeldende kommuneplan, og at mindre formålsendringer fra gjeldende planer er nødvendige og ønskelige. Utnyttelsesgrad / byggehøyder / estetikk I kommuneplanens arealdel er det estimert et potensial for omlag 20 boenheter. Rådmannen har i behandlingen signalisert at noe høyere antall vil kunne anbefales. Planforslaget legger opp til 30 tomter for eneboliger, inklusive tre eksisterende boliger, og en fritidsbolig, som er regulert som bolig i ny plan. Tomtene er fra 0,8 daa til 1,1 daa. Grad av utnytting er i utgangspunkt 30 % -BYA, mens for felt 1-13, kan utnyttingsgraden økes til 40 % -BYA, dersom utbyggingen skjer som konsentrert småhusbebyggelse. Rådmannen vurderer at dette gir en god ramme for utbyggingen, og samtidig ivaretar en viss fleksibilitet som er fornuftig for dette området. Det er videre tatt inn et dokumentasjonskrav om estetisk/arkitektfaglig redegjørelse i forbindelse med byggesaken. Trafikk Begynnelsen av Jevnevegen er asfaltert med bredde ca. 4,0 meter. Planen legger til rette for oppgradering med vegskulder på vestsiden og fortau på østsiden av Jevnevegen med 2 m bredde. Denne plasseringen av fortauet er ny etter offentlig ettersyn, og endringen har skjedd på bakgrunn av naboinnspill og rådmannens vurderinger. Det er stilt rekkefølgebestemmelse til opparbeidelsen av fortauet i bestemmelse 2b: «Fortau langs adkomstvegen skal etableres samtidig med utbygging av øvrig infrastruktur i feltet, og skal være ferdig senest når 50 % av tomtene har fått brukstillatelse.». Dette vurderes som et rimelig balansert rekkefølgekrav ut fra at vegnormalen ikke stiller et tydelig krav til fortau for færre enn 50 boenheter for denne typen adkomstveg. Friluftsliv / barn og unges interesser Det går i dag en langrennstrasé gjennom planområdet. Omleggingen skal ha skjedd i dialog med løypeansvarlig. Skiløypen er regulert med en bredde på minimum 5 meter, og kan benyttes til tursti på barmark. I planforslaget er det vist en større lekeplass vest i planområdet koplet opp mot skiløypa. Tursti/skiløype går gjennom deler av lekeområdet. Rådmannen vurderer at hensynet til barn og unge og friluftsinteresser med skiløype og forbindelser til grøntområder er bra ivaretatt i planforslaget. Side 34

35 Sak 55/16 Konklusjon: Planforslaget legger til rette for en boligutbygging i tråd med gjeldende kommuneplan, og vil kunne bidra til å styrke Vingrom som lokalsamfunn. Planen er tilpasset etter offentlig ettersyn for å imøtekomme innspill fra naboer og offentlige høringsinstanser. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes slik det nå foreligger. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Detaljreguleringsplan for Spakrud boligfelt på Vingrom, med planbeskrivelse datert , plankart datert og bestemmelser datert godkjennes. 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Side 35

36 Sak 56/16 Sak 56/16 DISP FRA KOMM.PLANENS AREALDEL -TILTAK I LNF-OMRÅDE - DRIFT AV SKOG / MASSEDEPONI - SØR FOR MESSENLIVEGEN OG ØST FOR STALLTOMTA GNR/BNR 85/6 - HØSTMÆLINGEN NORDRE - ARNT SVERRE HØSTMÆLINGEN Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: HEIGB 85/6 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: - Søknad om dispensasjon datert Sammendrag: Grunneier Arnt Sverre Høstmælingen har søkt om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel for å utføre to tiltak i et LNF-område på Røyslimoen jf. søknad datert Det søkes om å etablere plass for lagring av tømmer og en permanent fylling for å bedre tømmerproduksjonen. Byplansjefen anbefaler at det gis dispensasjon for tiltakene. Bakgrunn og fakta: Grunneier Arnt Sverre Høstmælingen har søkt om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel for å utføre to tiltak i et LNF-område på Røyslimoen jf. søknad datert Den aktuelle landbrukseiendommen (skogbruksdrift), ligger sør for Messenlivegen og øst for stalltomta på gnr. 85 bnr. 6 (teig 3). Det søkes om å etablere en plass for lagring av tømmer vest på eiendommen, og etablere en permanent fylling sentralt på eiendommen. Fyllingen omfatter et areal på ca. 1,5 daa, består av stein og jord, og skal beplantes med gran for tømmerproduksjon. Det vises til søkers illustrasjoner, som er gjengitt nedenfor, for plassering og omfang av tiltakene. Figur 1 er et markslagskart med tiltakene inntegnet, mens figur 2 under viser terrengforholdene og fyllingshøyde. Side 36

37 Sak 56/16 Figur 1: Søkers illustrasjon av tiltakene. Figur 2: Søkers illustrasjon av tiltakene med koteangivelse. Tiltak «Tømmerplassen»: Her ønsker søker at det skal gis permanent tillatelse til en massefylling som danner et platå med et areal på anslagsvis 30 x 20 m. Dette er en tidligere vegskråning, uten spesielle bruksområder. Tiltak «Skogsfyllinga»: Grunneier oppgir at området på ca. 1,5 daa per i dag er lite egnet for produksjon av skog. Her er terrenget ulendt, med skrenter og blokkstein. Fyllingen vil følge hovedtrekkene i terrenget. I det skrånende terrenget vil fyllingshøyden være opptil 3 m. Side 37