Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TES-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 223/ Enstemmig Kommunalstyret for byutvikling 319/ Dissens Stavanger formannskap (AU) 285/ Behandlet Stavanger formannskap 285/ Enstemmig Kommunalstyret for miljø og utbygging / Kommunalstyret for byutvikling / Stavanger formannskap (AU) Stavanger formannskap / OPPFØLGING AV UNDERSØKELSE ARBEID MED GRUNNERVERV REVIDERT STRATEGI FOR FRILUFTSLIV I NÆRMILJØET. STRATEGI FOR SKJØTSEL. Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. I det videre arbeidet med sikring og tilrettelegging av grøntstrukturen i Stavanger, vil Stavanger kommune i hovedsak følge den strategien som hittil er fulgt. Ny grønn plan for Stavanger skal utarbeides. 2. De siste års utvikling av skjøtselen av landskapsparkene oppfattes som vellykket, og Stavanger kommune forutsetter at denne utviklingen fortsetter. Det skal i tillegg legges særlig vekt på å utvikle landskapsskjøtsel i samarbeid med frivillige. Stavanger kommune skal søke å få til slike avtaler, og vurdere om justeringer av grensene for skjøtselsarealer, atkomster og lignende kan gjøre slike avtaler mer attraktive. 3. Stavanger kommune vil som hovedregel basere seg på at kommunen skal eie de offentlige friarealene. Kommunen vil likevel undersøke forutsetningene for å oppnå de samme mulighetene for allmennheten ved leie eller stetsevarige avtaler i framtidige saker om sikring av friområder. Det forutsettes at betingelsene skal være like fordelaktige for kommunen og brukerne som erverv ville ha vært. 4. Stavanger kommune finner det ikke er mulig å utarbeide en naturlig avgrensing for eller faste retningslinjer/prinsipper for å reforhandle eldre, gjennomførte planer og inngåtte avtaler, verken med hensyn på pris eller arealavgrensninger. Kommunen utlyser offentlig en ordning med frafall av behandlingsgebyr for private reguleringsplaner ut 2015, en ordning som skal gjelde for tidligere grunneiere som har fått innløst hele eller deler av sin eiendom til friområdeformål etter 2007, og som ønsker forhold vedrørende grensejusteringer vurdert på nytt. Slike private reguleringsforslag skal gis prioritet for behandling. 1

2 5. Stavanger kommune tar revisjonens påpekning av at friområdenes verdier og funksjoner ikke er kommunisert godt nok til byens befolkning til etterretning, og forutsetter at informasjonen bedres og blir mer målrettet. 6. I fremtidige forhandlinger legges det særlig stor vekt på kommunikasjon og dialog med grunneiere. 7. Opparbeidelsestiltak og skjøtsel skal ta hensyn til kulturlandskapsverdier som åkerreiner, slåtteenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier, steingarder, bakkemurer, veier, stier og andre fysiske spor etter tidligere tiders landbruksdrift. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Sammendrag Bystyrets behandling av undersøkelsen om grunnerverv reiste en del spørsmål og anbefalte en del tiltak som rådmannen har lagt opp til å besvare i to forskjellige sammenhenger. I denne sammenhengen besvares og belyses følgende forhold: Saken har vært til behandling i KMU, KBU og formannskapet, og enstemmig vedtatt tilbakesendt for å belyse nærmere mulighetene for skjøtselsavtaler og bedre arealmessig tilpassing til effektiv skjøtsel i samarbeid med tidligere grunneiere. Saken legges derfor fram i noe omarbeidet form med de spørsmål som er reist i første gangs behandling inkludert, kommentert og vurdert. 2

3 ... Sett inn saksutredningen under denne linja OPPFØLGING AV UNDERSØKELSE ARBEID MED GRUNNERVERV REVIDERT STRATEGI FOR FRILUFTSLIV I NÆRMILJØET. STRATEGI FOR SKJØTSEL. Bakgrunn for saken Bystyret i Stavanger har i møte vedtatt en rekke punkter for oppfølging. Noe av dette er besvart i brev datert fra rådmannen til Kontrollutvalget. Kontrollutvalget behandlet rådmannens svar i møte og oversendte det bystyret til orientering. Bystyret utsatte behandlingen i møte I nevnte brev fra rådmannen fremkommer det også at en vil komme tilbake til enkelte punkter i en bredere utredet sak. Slik rådmannen oppfatter det gjelder dette følgende punkter i bystyrets vedtak: Stavanger kommune må sørge for nødvendig skjøtsel av de områder som overtas ved innløsning av eiendom. Det utredes nærmere løsninger, for å kunne sikre friområder også gjennom kombinasjoner av kjøp, leie med kjøpsopsjoner og eventuelt andre privatrettslige avtaleformer. Og i den sammenheng hvordan kommunen i samarbeid med grunneier kan sikre skjøtsel av områder som kommunen overtar. Rådmannen bes legge frem en sak der det sees på om, og hvordan, det kan gjøres mindre reguleringsmessige planendringer og/eller avtalemessige justeringer, for eiendommer i friområdeprosjektet. Dette gjelder saker knyttet til ny justering av tomtearronderinger, fradelte boligtomter og lignende. I saken skal det redegjøres for hva som kan være naturlige avgrensinger med hensyn til hvor gamle saker og hvilken type saker som skal kunne vurderes justert. Det forutsettes at formålet for den aktuelle reguleringsplanen i all hovedsak ligger fast. Og dette punktet i revisors anbefaling: Å vurdere hvordan man kan styrke budskapet om samfunnsmessige gevinster ved Friområdeprosjektet. Hva saken handler om Med bakgrunn i bystyrets behandling av undersøkelsen av arbeidet med grunnerverv, vil rådmannen i denne saken ta for seg fem forhold: 1. Bakgrunn for dagens friluftsstrategi og friområdeprosjektet. 2. Skjøtsel av de større kommunalt eide friområdene/landskapsparkene. Mål, ressurser og metoder. Samarbeid med frivillige. 3. Alternative sikringsmetoder for større friområder. Erfaringer, begrensninger og muligheter. Samarbeid med tidligere grunneiere. 4. Reguleringsmessige planendringer og tilpasninger, tomtearronderinger for eiendommer i friområdeprosjektet. 5. Hvordan styrke budskapet om samfunnsmessige gevinster ved friområdeprosjektet og friluftsstrategien generelt. 3

4 Saken har vært behandlet i KMU, KBU og formannskapet med slike vedtak: Kommunalstyret for miljø og utbygging sitt enstemmige vedtak : 1. I det videre arbeidet med sikring og tilrettelegging av grøntstrukturen i Stavanger, vil Stavanger kommune i hovedsak følge den strategien som hittil er fulgt. Ny grønn plan for Stavanger skal utarbeides. 2. De siste års utvikling av skjøtselen av landskapsparkene oppfattes som vellykket, og Stavanger kommune forutsetter at denne utviklingen fortsetter. Det skal i tillegg legges særlig vekt på å utvikle landskapsskjøtsel i samarbeid med frivillige. 3. Stavanger kommune vil som hovedregel basere seg på at kommunen skal eie de offentlige friarealene. Alternativer som leie, stetsevarige avtaler eller andre former for avtalt disposisjonsrett skal vurderes parallelt i kommende saker om sikring av større friområder, dersom dette fremstår som en bedre løsning totalt sett. 4. Stavanger kommune finner det ikke er mulig å utarbeide en naturlig avgrensing for eller faste retningslinjer/prinsipper for å reforhandle eldre, gjennomførte planer og inngåtte avtaler, verken med hensyn på pris eller arealavgrensninger. 5. Stavanger kommune tar revisjonens påpekning av at friområdenes verdier og funksjoner ikke er kommunisert godt nok til byens befolkning til etterretning, og forutsetter at informasjonen bedres og blir mer målrettet. 6. I fremtidige forhandlinger legges det særlig stor vekt på kommunikasjon og dialog med grunneiere. 7. Opparbeidelsestiltak og skjøtsel skal tilpasses kulturlandskapsverdier som åkrer, slåtteenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier, steingarder, bakkemurer, veier, stier og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift. KMU sitt oversendelsesforslag: Egil Olsen (H) fremmet følgende oversendelsesforslag på vegne av H, FrP, KrF, Pp: «Saken oversendes til KBU og så videre til FSK og til slutt bystyret. Frem til politisk behandling i KBU/FSK ber vi om at følgende punkter blir innarbeidet i administrasjonens forslag eventuelt justert / kommentert. Tillegg i punkt 2, tillegg etter siste setning «Det skal i tillegg åpnes opp for og tilstrebes, at tidligere grunneiere f.eks. der disse driver landbruk, skal få anledning til frivillig eller mot vederlag å stå for landskapsskjøtsel i området. Ved arealavgrensninger for planer om turstier og friområder skal det legges særlig vekt på at grunneiere skal kunne beholde nødvendige arealer som trengs for å kunne forestå for landskapsskjøtsel og om aktuelt dyrehold i nærmiljøet. Slik at grunneiere som driver landbruk skal kunne drive videre med landbrukets og friluftslivets interesser hånd i hånd» Alternativt punkt 3, «Stavanger kommune vil forsøke å legge til rette for friarealer også på andre måter i fortsettelse av friområdeprosjektet. Det skal vurderes leie, stetsevarige avtaler og andre former for avtalt disposisjonsrett som alternativ til erverv innløsing. Det skal i den sammenheng legges vekt på at tinglyste rettigheter vil virke mindre inngripende for grunneiere i stedet for ekspropriasjon, og at det 4

5 kan være lettere og billigere for kommunen med slike rettigheter. Der hvor grunneier driver landbruk skal det legges særlig vekt på at det er et viktig hensyn for Stavanger kommune at grunneier kan fortsette med landbruk i samme området, samtidig som at allmennhetens tilgang til områdene skal ivaretas på en god måte» Alternativt punkt 4, «Stavanger kommune fastsetter følgende retningslinjer for reforhandling av eldre, gjennomførte planer og inngåtte avtaler for tidligere grunneiere som ønsker å reforhandle. Disse retningslinjene gir ingen endringer i de fastsatte rettsforholdene mellom kommunen og tidligere grunneiere, og danner ikke grunnlag for krav mot kommunen: 1) Ved søknad kan tidligere grunneiere søke om å justere grenser eller arealavgrensninger som er blitt gjennomført de siste syv årene, dvs. fra og frem til dag. 2) Det skal søkes på et enkelt søknadsskjema på maks to sider som skal utarbeides av administrasjonen. Formålet med skjemaet er å gjøre det enkelt for tidligere grunneier å søke og for kommunen og saksbehandle. I skjemaet skal det blant annet komme tydelige frem ved hjelp av kart og tegninger: a. hvilke justeringer som er ønskelige, b. hvordan dette bedrer forholdene for tidligere grunneier, c. hvordan hensynet til turstier/allmenhetens ferdsels i området er ivaretatt med de foreståtte endringene, d. hvordan de overordnede grepene i reguleringsplanen og grøntstrukturen er ivaretatt med de foreslåtte endringene, samt e. hvilke konkrete fysiske endringer som er nødvendige dersom søknaden tas til følge. 3) Det kan kun søkes om justeringer av grenser og andre arealavgrensninger, det vil si at det ikke åpnes opp for å søke om endring av pris eller fastsatt skjønn eller slike vilkår. Det åpnes ikke opp for å dekke sakskostnader for tidligere grunneiere i forbindelse med denne søknadsprosessen. 4) Ved større grensejusteringer skal det vurderes konkret om utbetalte erstatning eller pris skal tilbakebetales til kommunen. 5) Ordningen skal markedsføres og alle berørte grunneiere skal kontaktes per post med informasjon om retningslinjene, med informasjon om hvor de kan få søknadsskjema. I informasjonen skal det tydelig presiseres at det ikke er mulig å få økonomiske oppgjør eller endringer i pris og slike vilkår. Det skal tydelig komme frem at retningslinjene kun har som formål å justere grenser og/eller arealavgrensninger og/eller hvor turstiene går, slik at de noen av negative konsekvensen av de inngrepene blir mindre. 6) De overordnede grepene i grøntstrukturen og de ulike reguleringsplanene skal ligge fast, og kan ikke endres ved søknad, men må i så fall etter påtrykk gjennomføres i form av private planforslag. Slike prosesser faller utenfor disse retningslinjene for mindre justeringer. 7) Søknaden skal sendes til friområdprosjektet som administrativ saksbehandler disse og legges disse frem for politisk behandling i formannskapet. KBU og KMU får sakene til behandling og innstiller til endelig politisk vedtak i formannskapet. 8) KBU avgjør om det er nødvendig med mindre endringer av reguleringsplanene, og igangsetter administrasjonen hvis så er tilfelle dersom søknadene innvilges. 9) KMU avgjør om endringene medfører fysiske tilgang og endringer av større art som nødvendiggjør større midler fra kommunens side dersom søknadene innvilges. 10) Søknader etter skal normalt avvises, og ordningen skal være ferdig innen 1.juli 2016.» 5

6 Kommunalstyret for byutviklings flertallsvedtak : «Saken sendes tilbake til administrasjonen og det lages en ny sak der legges til rette for at KMU og formannskapet kan få gjennomgå saker der det er inngått, eller vurdert inngått, avtaler om skjøtsel i de siste 2-3 år, med tanke på avtaleutforming. Hensikten er å se om der er grunnlag for å finne generelle system for mindre justeringer for å komme grunneiere i møte. De moment som er tatt opp i KMU tas med som grunnlag for vurdering av sak og forslag til fremgangsmåte.» Formannskapets enstemmige vedtak : «Saken utsettes» Rådmannen har på denne bakgrunn gått gjennom det tidligere forslaget, drøftet vedtak og oversendelsesforslag i relasjon til de nedenstående punktene. På denne bakgrunn har rådmannen endret og nyansert sine forslag. Dette er innarbeidet i konklusjoner og forslag til vedtak. 6

7 1. Bakgrunn for dagens friluftsstrategi og friområdeprosjektet. Den sammenhengende, urbane grøntstrukturen. Stavanger er den kommunen i landet med minst tilgjengelig friarealer pr innbygger. På tross av at Stavanger er Norges tettest befolkede by og altså har minst tilgjengelige grønne arealer pr innbygger, framstår Stavanger som en grønn by, blant annet takket være en uvanlig god sammenheng i grøntstrukturen. Det er for eksempel ingen andre kommuner i landet som har så mange T-merkede turløyper (52) eller så mange km T-merkede turløyper (409 km). Denne sammenhengen er ikke oppstått av seg selv, men er et resultat av en 50-årig sammenhengende, vedtatt politikk. Det politiske og formelle grunnlaget for utviklingen av Stavangers grøntstruktur ble allerede fastlagt som del av Stavangers første generalplan i Det er denne grøntstrukturen alle senere planer, prosjekter og tiltak, har hatt som mål å realisere og gjøre tilgjengelig for innbyggerne i byen. 7

8 Både senere generalplaner, kommuneplaner, Grønn plan, turveiutbygging, miljøplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner, friluftspakken på 90-tallet, friluftskart, prosjektet 52 hverdagsturer, folkehelsestrategien og ikke minst friområdeprosjektet har basert seg på denne i sine bidrag til å realisere grøntstrukturen som sentral infrastruktur og et helt sentralt miljø- og folkehelsetiltak i Stavanger. Friområdeprosjektet som ble etablert i 2001 etter en politisk bestilling, hadde og har fremdeles som mål å sikre de kommuneplanlagte og regulerte friarealene for allmennhetens bruk. I forhold til det vedtatte mandat, må det kunne sies at prosjektet har vært vellykket. Mer enn 90 % av innbyggerne i byen har nå tilgang til det grønne turveisystemet innen 500m fra sin bolig, mot under 30 % på midten av 90-tallet. En oversikt over viktig milepæler i utviklingen av Stavanger kommunes strategi og politikk for tilrettelegging for friluftsliv, sosial og fysisk aktivitet i grønne omgivelser følger vedlagt som vedlegg 1. Friluftspolitikken i Stavanger framstår nå også som et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet, noe som også gjenspeiles i den nylig vedtatte folkehelsestrategien, Det gode liv i Stavanger Det vil altså gå mer enn 50 år fra vedtak av planmålene for grøntstrukturen til gjennomføring. Det viser med all tydelighet hvilke langsiktige og kompliserte prosesser vi her snakker om. På samme måten som samferdsel og annen arealplanlegging opererer i langsiktige perspektiver, må det være slik også for grøntstrukturen, dersom man skal lykkes i å skape muligheter til gode naturopplevelser, et mangfoldig friluftsliv i nærmiljøet og kortreist fysisk aktivitet i hverdagen. Rådmannen kan heller ikke unnlate å vise til at Stavangers resultater med hensyn på tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er blitt lagt merke til, både av statlige myndigheter, frivillige foreninger og andre kommuner. Grøntstrukturen og tema tilknyttet denne har oppnådd Statens bymiljøpris i 2005 og finaleplass i

9 Oppsummering: Rådmannen anbefaler at den strategien som hittil er fulgt for sikring og tilrettelegging av grøntstrukturen, med naturlige justeringer, i hovedsak legges til grunn for kommunens videre arbeid med dette tema. Med økende befolkningsmengde blir grøntstrukturen og tilrettelegging for fysisk aktivitet og naturopplevelse i nærmiljøet desto viktigere. Den vedtatte folkehelsestrategi understreker dette ytterligere. Rådmannen vil peke på at kommuneplanens forslag om å utarbeide en ny grønn plan for Stavanger, hvor alle deler av de grønne områdenes funksjoner skal behandles, vil være et viktig grunnlag for videreføring av tilretteleggingen av sosiale møteplasser, fysisk aktivitet og naturopplevelse i nærmiljøet. Rådmannen vil bidra til at dette planarbeidet forseres. 2. Skjøtsel av de større kommunalt eide friområdene/ landskapsparkene. Mål, ressurser og metoder. Samarbeid med frivillige. Glimt fra en av de store landskapsparkene Parkbegrepet har utviklet seg mye de siste hundreårene fra opprinnelig å betegne adelens hager, via de første, moderne og offentlige byparkene, slik som i Central Park (fra 1860-årene!), fram til dagens gryende forståelse av den offentlige, urbane parken som et grønt eller semigrønt, allment tilgjengelig 9

10 område. Den kan være helt, delvis eller nesten ikke fysisk tilrettelagt, men likevel til disposisjon for fysisk aktivitet, naturopplevelser og sosiale møter - i en urban hverdag. Parkbegrepet dekker både lekeplassen, nærmiljøanlegget, nabolagsparken, de historiske parkene, bydelsparken, byparken og landskapsparken. Alle er tilgjengelige for allmennheten 24 timer i døgnet, hele året. Det vi kaller de store friområdene eller landskapsparkene i Stavanger kommune er ikke først og fremst utfartsområder eller søndagsturområder, men et tilbud til daglig aktivitet, søndag som hverdag, hele døgnet. Frivillig innsats I en rekke land, særlig den engelskspråklige del av verden, er det vanlig med privat innsats i vedlikehold av parker og grønne områder. I Nord-Europa er dette mer unntak enn regel. I Stavanger har vi begrenset med eksempler på privat innsats på felles friområder. Av de eksemplene som kan nevnes er Stavanger Skoglag, som hogger ut skog mot å få beholde veden, og i neste omgang organiserer planting av ny skog, Særlig må nevnes Sørmarkas venner som har stått for mange viktige, frivillige skjøtselstiltak i Sørmarka opp gjennom årene. Et annet eksempel er privatpersonen Kulleseid som har gjort en formidabel innsats i Ullsnesskogen. Han har stått for det daglige tilretteleggingsarbeidet, mens kommunen har skaffet materialer, sørget for tømming av søppel og deltatt med litt tyngre utstyr ved behov. Gjennom midlene som er avsatt til landskapsskjøtsel i årsprogrammet til Park og vei, er det satt av en egen pott til frivillige. Naturvernforbundet i Rogaland har bidratt i flere natur/landskapsskjøtselsprosjekter: Store Marøy, Litle Marøy, Tastaveden og flere prosjekter i og ved Mosvatnet. Materiell og en rekke logistikkutgifter er betalt av Stavanger kommune, det samme med tilskudd til arbeidsledelse, men prosjektene inneholder også en betydelig frivillig, ideell innsats. Det samme gjelder betalt dugnadsarbeid og god innsats fra speidere i lyngheia i Kvernevik og i Gauselskogen naturreservat, samt en skoleklasse med foreldreresentanter som ryddet i friområdet langs sjøen på Vardeneset. Stavanger kommune har ikke satset systematisk på å få fram frivillige bidrag i landskapsskjøtselen, men det ligger et potensiale som kan realiseres dersom man satser på å tilrettelegge for det og sette slik frivillig innsats i system. Frivillighet i Stavanger - Strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune har vært på høring høsten 2014 og blir vedtatt i Denne planen fokuserer blant annet på dette. Rådmannen antar at det kan ligge et potensiale i å engasjere velforeninger og andre frivillige organisasjoner i landskapsskjøtselstiltak. Det tenkes da primært på innsats som kan organiseres som dugnader i de enkelte nærmiljøene, slik som for eksempel rydding av kratt og skog for å hindre tilgroing. Siden dette er en form for frivillig samfunnsinnsats som er relativt ukjent i Norge, vil det nok være behov for en betydelig innsats fra kommunen i samarbeid med aktuelle frivillige foreninger for å få sving på en slik ordning. Kompetansen på landskapsskjøtsel er neppe generelt tilstede i byens befolkningen lenger, slik at det vil være behov for veiledning, opplæring i bruk av aktuelt utstyr, og det må ligge noen gode insitamenter for å få oppslutning om slik innsats. Rådmannen ønsker å undersøke om en slik dugnadsledelse kan organiseres ved hjelp av kommunens eksisterende ressurser, både gjennom Stavanger friluftssenter i Park og vei, frivillige foreninger og som del av det løpende vedlikeholdsarbeidet. Profesjonell landskapsskjøtsel Park og vei har ansvaret for skjøtsel og vedlikehold av i overkant av 1400 anlegg og områder. I denne sammenhengen skal vi vie oppmerksomheten til skjøtsel og vedlikehold av de større friarealene, de arealene som i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse (vedtatt av Stavanger bystyre september 2009), benevnes landskapsparker. I det alt vesentlige er det Park og vei som har ansvaret for den profesjonelle landskapsskjøtselen som finner sted i de kommunale områdene. 10

11 Skjøtselstjenester kjøpes fra flere leverandører, både profesjonelle beiterentreprenører, lokale husdyholdere, Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS) og flere andre. Naturlig vegetasjonsutvikling (suksesjoner) og gjengroing Når et område overlates til seg selv, tar naturen ganske fort over, og det starter en naturlig utvikling i retning skog. I vårt område kan sluttproduktet i en slik naturlig utvikling (klimaksskogen) være eikeskog. I mellomtiden, før eikeskogen på naturlig måte har etablert seg (det kan ta et par hundre år eller mer), er det nok vanskelig å skjønne at høymoleåkeren eller bjørnebærkrattet er den staselige eikeskogens «grimme elling». Siden det aller meste av det som blir nye utbyggingsområder eller friområder har vært dyrka mark eller gjødsla beite, fins det store mengder ugrasfrø i jorda. Dette vil spire, og uten beitepress eller siloslått vil dette prege området i lang tid framover, dersom det ikke blir vedlikeholdt på annen måte. Metodeutvikling for behandling av gjengroingsmark eller rettere sagt hindring av utvikling av gjengroingsmark foregår mange steder. Både i Sverige og i Danmark har slike problemstillinger vært viet mye oppmerksomhet, og en del kunnskap kan hentes derfra. Skal man «få kontroll» med utviklingen i slike arealer, er en målrettet og gjennomtenkt tiltaksplan nødvendig. Noen områder vil man gjerne utvikle til skog. Da bør vi ta i bruk metoder som kan framskynde selve skogsutviklingen, enten ved planting av trær eller ved fjerning av uønsket oppslag, eller helst begge deler. Dersom det er en bjørkeskog man ser for seg, er det neppe nødvendig å plante bjørketrær i vår region. Vi kan heller satse på å luke vekk andre treslag som spirer (rogn, osp, or, selje mfl.). Slikt lukearbeid er greit arbeid både for dugnad og for arbeidstrening. Områder som fortsatt ønskes åpne må enten beites eller slås. Den raskeste utviklingen mot en urterik grasmark eller blomstereng går gjennom gjentatt slåing og fjerning av gras, helst etter at urter har blomstret av og satt frø. Gjengroing slik vi opplever det i hele den vestlige verden, er et resultat av strukturendringer i samfunn og arealbruk. I et langsiktig friluftsperspektiv kan det være riktig at noen tidligere landbruksarealer gror igjen på naturlig måte. Noen områder bør og skal overlates til seg selv for å sikre et størst mulig biologisk mangfold, men også av hensyn til både barns lek og opplevelse av villniss. De fleste områder bør imidlertid skjøttes etter et program for at de skal kunne tjene den tiltenkte funksjonen. Stavanger kommune har etablert flere programområder i tillegg til de løpende skjøtselsoppgavene: - Handlingsplan for biologisk mangfold - juni Overordnet skjøtselsplan - september Prosjekt fri sikt - desember Skjøtselsavtaler med private entreprenører (beiteentreprenører) Overordnet skjøtselsplan (lenke: trykk her) med prioritering av skjøtselstiltak i mange av våre landskapsparker og større, naturlike friområder ble første gang behandlet og vedtatt av Den er senere fornyet og nye områder er lagt til i Skjøtselsplanen skulle etter framdriftsplanene fornyes i 2015, men kapasitetsmangel kan føre til utsettelse. Det er i denne planen at skjøtselprogrammet for de enkelte delområdene i landskapsparkene fastlegges, metode velges og prioritering gjøres. Den årlige prioriteringen foretas ved KMU sin behandling av Årsprogram for Park og vei. Handlingsplan for biologisk mangfold (lenke: trykk.her) Som en av de første kommuner i landet utarbeidet Stavanger kommune en handlingsplan for biologisk mangfold. Den ble vedtatt i KMU i

12 I denne planen prioriteres tiltak som særlig tar sikte på å opprettholde, verne og utvikle det biologiske mangfoldet i kommunen. De naturforekomster som er truet eller er typiske for vårt distrikt er særlig lagt vekt på, så som kystlynghei, hekkehabitater for sjøfugl, hagemark, våtmarker og områder med rødlistearter (truede arter). De konkrete tiltakene det enkelte år fastlegges og vedtas i forbindelse med KMU sitt vedtak av Årsprogram for Park og vei. Prosjekt fri sikt (lenke, trykk her) er et program for å sikre at noen av de viktigste turmålene, utsiktspunktene er nettopp det. Programmet ble etablert for noen år siden for å ta et krafttak for utsikt i friområdene og er etter hvert blitt et varig programområde. Skogen vokser godt i vårt distrikt. Programmets omfang og innretning vedtas årlig i forbindelse med Årsprogram for Park og vei. Utsikt er viktig for naturopplevelsen Skjøtselsavtaler. Det er inngått 25 skjøtselsavtaler med beiteentreprenører og bønder som vil skjøtte deler av våre områder ved beiting og i noen tilfeller slått. Tilbyderne betaler ikke leie, men forplikter seg til et avtalt beitetrykk, og å følge kommunens retningslinjer for skjøtsel. Stavanger kommune sørger for inngjerding og gjerdeklyvere, mens bonden/beiteentreprenøren er forpliktet til å føre tilsyn med dyr og gjerder i beitesesongen. I de aller fleste tilfeller fungerer dette svært godt, men behovet er nok større enn tilbudet foreløpig. Landskapsskjøtsel ved beiting er den mest effektive metoden vi kjenner til for å opprettholde et åpent landskap. Noen slik avtaler har eksistert relativt problemfritt i mange år, med utmerket sambruk til beiting og friluftsliv, jamfør avtalen om beiting av arealene rundt Jernaldergården. 12

13 Rådmannen viser til KMU sitt oversendelsesforslag Tillegg i punkt 2, tillegg etter siste setning. «Det skal i tillegg åpnes opp for og tilstrebes, at tidligere grunneiere f.eks. der disse driver landbruk, skal få anledning til frivillig eller mot vederlag å stå for landskapsskjøtsel i området. Ved arealavgrensninger for planer om turstier og friområder skal det legges særlig vekt på at grunneiere skal kunne beholde nødvendige arealer som trengs for å kunne forestå for landskapsskjøtsel og om aktuelt dyrehold i nærmiljøet. Slik at grunneiere som driver landbruk skal kunne drive videre med landbrukets og friluftslivets interesser hånd i hånd» Rådmannens kommentar: Det har i hele perioden vært mulig for tidligere grunneiere å inngå skjøtselsavtaler med kommunen, for både de arealene de har eid selv og andre arealer. Kommunen har pr i en slik skjøtselsavtale med en tidligere grunneier. Rådmannen må presisere at vi i alle disse sakene snakker om arealer regulert til friområde. Det er friområdefunksjonen som har hovedfokus, beiting er en skjøtselmetode, kan hende den beste blant flere i mange sammenhenger, men landbruk kan ikke på noen lovlig måte bli hovedformål uten omregulering. Rådmannen antar at det er mulig å tilrettelegge bedre for at landbruksmessige metoder i større grad nyttes i landskapsskjøtselen, men det er avgjørende at dette blir lagt opp på en slik måte at det ikke forringer natur- og friområdekvalitetene. Kommersiell landbruksdrift er ikke forenlig med reguleringsformålet. Rådmannen vil, med utgangspunkt i dette forslaget, søke å få til slike avtaler, og i den sammenheng også finne ut av om justeringer av grensene for skjøtselsarealer, atkomster og lignende kan gjøre det mer attraktivt med slike skjøtselsavtaler. Metodeutvikling Metodeutvikling innen skjøtsel av grønne områder slik man finner dem i våre landskapsparker, er krevende. Metodene skal både ivareta kulturhistoriske hensyn, miljømessige hensyn, hensyn til biologisk mangfold, friluftslivshensyn og tekniske hensyn. I tillegg varierer delområdene i landskapsparkene betydelig i karakter og muligheter for forskjellige driftsformer. Det er derfor et sett av forskjellige metoder som må anvendes. Det er imidlertid slik at vi har kunnskap nok om hvordan man kan oppnå de forskjellige ønskede landskapsbildene, om det er naturbeite, havnehage, hagemark, åpne jorder, ungskog, klimaksskog, naturvernområde, våtmarksområde eller andre formål. Utfordringen er at de virkemidlene som har skapt de verdiene vi i øyeblikket ønsker å ta vare på, ikke er tilgjengelig i den grad man kunne ønske. Dette gjelder i alle fall bruk av beitedyr. Kommunen som sådan har pr i dag ikke kapasitet til å drive beiting med kommunale dyr i stor skala. Vi satser derfor på å være med på å utvikle grunnlaget for at enkelte dyreeiere kan utvikle en forretningsvirksomhet i tiden som kommer, ved å leie ut beitekapasitet til vedlikehold av offentlige friområder. Likeledes arbeides det med å utvikle metoder med slått og fjerning av gras maskinelt, med tilpassede maskiner som kan gå i ujevnt terreng uten å ødelegge jordstrukturen. Den nylig etablerte metoden for kjemikaliefri ugrasbekjemping er også et eksempel på høyst aktuell metodeutvikling i det grønne vedlikeholdet. Stavanger kommune følger godt med på hva som skjer innen landskapsskjøtsel i Nord-Europa, og arbeider også tett med våre leverandører for å bli stadig bedre og mer effektive. Om Stavanger kommune klarer denne omleggingen fra landbrukslandskap til fritids- /bynaturlandskap i løpet av to til tre ti-år, bør vi være fornøyde. 13

14 Kommunalstyret for byutviklings flertallsvedtak : «Saken sendes tilbake til administrasjonen og det lages en ny sak der legges til rette for at KMU og formannskapet kan få gjennomgå saker der det er inngått, eller vurdert inngått, avtaler om skjøtsel i de siste 2-3 år, med tanke på avtaleutforming. Hensikten er å se om der er grunnlag for å finne generelle system for mindre justeringer for å komme grunneiere i møte. De moment som er tatt opp i KMU tas med som grunnlag for vurdering av sak og forslag til fremgangsmåte.» Rådmannens kommentar: Vedtak og oversendelsesforslaget fra KMU er systematisk kommentert andre steder i framlegget. I dette avsnittet vil rådmannen kommentere hovedtilnærmingen i KMU sitt vedtak, nemlig gjennomgangen av eksisterende skjøtselsavtaler med tanke på å finne mønstre som kan være aktuelle som vurderingsgrunnlag ved fornyet kontakt med tidligere grunneiere, vedrørende interessen for skjøtsel og derav følgende ønsker om grensejusteringer. Oversikt over skjøtselstiltak og deres innretning følger som vedlegg 3. Stavanger kommune har i dag 25 aktive skjøtselsavtaler med bønder som driver landskapsskjøtsel ved blant annet beiting på kommunale friområder. En av disse er med tidligere grunneier. Skjøtselsavtalene er primært inngått på arealer hvor det er et uttalt mål at de skal holdes åpne. Avtalene er inngått for ett år av gangen, og er ikke noen form for forparktingsavtaler. Leverandørene av landskapsskjøtsel betaler ikke leie, Stavanger kommune, holder gjerder og gjerdeklyvere, mens dyreeierne har ansvar for å se etter gjerdene i beitesesongen. Det finnes noen få unntak der det i stedet for beiting gjennomføres vanlig grasproduksjon, også der på ett-årige avtaler, og for å holde friområdene åpne. Rådmannen kan se ett prinsipp som kan trekkes ut av erfaring med de mange skjøtselsavtalene, nemlig at det er viktig å ha et praktisk samarbeid mellom den kommunale forvaltningen og leverandørene av skjøtselstiltak. Dette dreier seg om tilpassing til naturmangfold, turveier og stier, tilpassing til drifteveier, atkomst for tilsyn, dimensjonering og tilpassing av beitepress, plassering av grinder, gjerder, gjerdeklyvere og férister, tilrettelegging for skjul mot uvær og en rekke andre forhold som kan gjøre skjøtselen av friområdene enklere. Oppsummering Rådmannen er kjent med utfordringene ved omlegging fra et privat skjøttet landbrukslandskap til et allment tilgjengelig fritids-/bynaturlandskap, både med hensyn på driftsplanlegging, ressurstilgang og krav til metodeutvikling. Rådmannen anser likevel de siste årenes utvikling av landskapsskjøtselen som vellykket, og vil legge til rette for at denne utviklingen kan fortsette, slik at de allment tilgjengelige friområdene dekker alle de funksjoner de skal ha i forhold til både befolkningens behov for friområder og vern av biologisk mangfold. Rådmannen vil medvirke til at det i større grad tilrettelegges for frivillig innsats i landskapsskjøtselen, og at potensialet for økt innsats undersøkes nærmere. Rådmannen vil medvirke til at tidligere grunneiere får nye tilbud for å inngå skjøtselsavtaler, innenfor rammene for reguleringsformålet, og i denne sammenheng også vurdere behovene for praktiske grensejusteringer. Rådmannen vil også tilrettelegge for at skjøtselen blir tilrettelagt på mest mulig praktisk og effektiv måte. 14

15 3. Alternative sikringsmetoder for større friområder. Mål, erfaringer, begrensninger, muligheter og ressursbruk. Samarbeid med tidligere grunneiere Hålandsvatnet På 80-tallet ble det ført innledende drøftinger med grunneiere langs Hålandsvatnet vedrørende leie i stedet for å eie. Ideen var at grunneierne, i hovedsak aktive bønder, skulle opparbeide og vedlikeholde en turvei for allmenn ferdsel hele året langs Hålandsvatnet, en turvei av samme standard som det som var under etablering langs Stokkavatnet. Den økonomiske kompensasjonen skulle sørge for at dette var den mest lønnsomme «produksjonen» man kunne ha på sin eiendom, målt i forhold til areal. Etter en prosess hvor både grunneiere, herredsagronomen, fylkeskommunen og parkvesenet deltok, ble denne tilnærmingen skrinlagt for Hålandsvatnets del. Stavanger kommune ble henvist til den ordinære prosessen: regulering, forhandlinger, erverv, prosjektering, opparbeidelse og vedlikehold i kommunal regi. Stokkavatnet Turvei rundt Stokkavatnet, først en sti, ble etablert på 70-tallet gjennom leieavtaler med de aktuelle grunneierne. Avtalen var slik at da Stavanger kommune ønsket å anlegge lysløype rundt Stokkavatnet, måtte det nye forhandlinger til fordi den første avtalen ikke ga rett til annet enn turvei. Dette førte til en tilleggsavtale slik at leieprisen ville gå ytterligere opp. Likeledes var turveien rundt vannet ikke spesielt universelt tilgjengelig. På grunn av at den stadig krysset private beitearealer, ble det gjerdeklyvere og férister, vanskelig forserbare med for eksempel barnevogn. Prosessen med å fjerne slike gjerdeklyvere var helt avhengig av den enkelte grunneiers velvilje, eller av at kommune eide arealene. 15

16 I tillegg kom at leieavtalen var svært dyr i forhold til det som var (og er) gjengs pris for erstatning for friarealer. På denne bakgrunnen vedtok formannskapet i Stavanger kommune i 1996 å erverve friarealene langs Stokkavatnet. Etter overgangen til kommunalt eie av friområdene langs Stokkavatnet er den universelle tilretteleggingen blitt svært mye bedre. Hafrsfjorden En utfordring i forhold til allerede inngåtte avtaler om leie eller stetsevarig (evigvarende) bruksrett vil bli synlig dersom de antydede prioriteringer for belysning langs turveiene skal gjennomføres. På flere delstrekninger mangler det rettighet til å etablere belysning, idet grunneierne under forhandlingene konkret har avvist slike ønsker. Etablering av lys er mer forutsigbart og enklere å prioritere i forhold til innbyggernes behov dersom kommunen eier grunnen. Alternativet med stadig nye forhandlinger mot hver enkelt grunneier, hver gang det oppstår nye behov, vil være ressurskrevende og en betydelig kostnad i forvaltningen og utviklingen av områdene. Lunde Stavanger kommune har i flere tilfeller tilbudt tidligere grunneier skjøtselsavtaler. Vi har også hatt slike avtaler. Det er imidlertid forståelig at noen tidligere grunneiere ikke ønsker slike avtaler. Enkelte kan lett føle seg som leilendinger på eiendommer de tidligere disponerte. Eksempelet Lunde er svært godt belyst i så måte. Det som er viktig å ha klart for seg i denne sammenhengen, er at kampen reguleringsmessig ikke sto mellom fortsatt småskala landbruk og friområde, men om arealet skulle bli golfbane for betalende medlemmer eller om det skulle bli et friområde for allmennheten. Flertallet i Stavanger bystyre vedtok at det skulle bli et friområde tilgjengelig for allmennheten. 16

17 Sørmarka Et annet eksempel som kan være riktig å trekke inn her er Sørmarka. Etableringen og tilgjengeliggjøringen av Sørmarka som allment friområde har foregått over lang tid, fra før 2. verdenskrig og fram til 70-tallet. Sørmarka framtrer i dag først og fremst som en skog med en del åpne, grasbevokste områder. Det er anlagt lysløype, turveier, rasteplasser, balløkker, gapahuker, treningsområde for hund og en ridesti. Sørmarka brukes til en mengde friluftsaktiviteter. Dersom man forlater turveiene og ridestiene og begir seg inn i skogen, vil man oppdage et overveldende stinett; stier som er blitt «opparbeidet» rett og slett ved barns lek og folks bruk av muligheten til å gå fritt utenfor turveiene. Det er utenkelig å kombinere kommersiell skogsdrift eller annen landbruksdrift med en slik intens friluftsbruk av arealene. Resultatene viser behovet for at friområder, i alle fall enkelte steder, er noe mer enn promenadestier for byens borgere. Friområdene må ha en dybde i tillegg til selve korridoren. Lierdal I forbindelse med Lierdal prøver man å utvikle et samarbeid om landskapstiltak med en grunneier, uten at arealene er overdratt til Stavanger kommune. Det drøftes tiltak også i tilliggende områder. Dette samarbeidet har ikke ennå funnet sin endelige form, men foregår formelt sett mellom Stavanger kommune og et kommersielt firma eid av en av grunneierne i området, og har som sådan ikke karakter av en frivillig innsats. KMU sitt oversendelsesforslag: «Stavanger kommune vil forsøke å legge til rette for friarealer også på andre måter i fortsettelse av friområdeprosjektet. Det skal vurderes leie, stetsevarige avtaler og andre former for avtalt disposisjonsrett som alternativ til erverv innløsing. Det skal i den sammenheng legges vekt på at tinglyste rettigheter vil virke mindre inngripende for grunneiere i stedet for ekspropriasjon, og at det kan være lettere og billigere for kommunen med slike rettigheter. Der hvor grunneier driver landbruk skal det legges særlig vekt på at det er et viktig hensyn for Stavanger kommune at grunneier kan fortsette med landbruk i samme området, samtidig som at allmennhetens tilgang til områdene skal ivaretas på en god måte» Rådmannens kommentar: Rådmannen legger til grunn at det i alle fremtidige saker skal vurderes å komme fram til leieavtale/stetsevarig bruksrett, dersom grunneier ønsker det framfor innløsning. Forutsetningen må være at hensikten med reguleringsformålet kan realiseres uten reduksjon av allmennhetens rettigheter eller muligheter. Dersom reguleringsformålet er landbruk, vil kommunen neppe løse det inn. Er det regulert til friområde, kan landbrukets metoder være aktuelle i skjøtselen, særlig i forhold til kulturhistoriske landskap. Fulldyrka eng eller åkerbruk er vanligvis ikke forenlig med reguleringsformål friområde og kan derfor ikke prioriteres i slike områder. Oppsummering Det er i dette avsnittet vist til erfaringer fra flere av de største friområdene våre. Alle inngår i den overordnede strukturen. Det er gitt noen eksempler på forvaltningsmessige og utviklingsmessige forhold som har vært, eller ville blitt, en større utfordring dersom arealene ikke var i kommunalt eie. Det er grunn til å tro at nye tiltak, tiltak som vi ikke engang ser omrisset av ennå, for tilrettelegging for friluftsliv eller ivaretakelse av biologisk mangfold, ytterligere vil understreke verdien av å ha kommunalt eierskap til friområder, offentlige aktivitetsområder og parker. På den andre siden er det mulig å leie friarealer eller basere seg på stetsevarige avtaler, forutsatt at kommunens råderett og muligheter for tilrettelegging av vern eller bruk er de samme som ved å eie. Erfaringene fra Stokkavatnet, selv om de er noen år gamle, tilsier imidlertid at leie av arealer kan bli kostbart og også forvaltningsmessig svært ressurskrevende. 17

18 Rådmannen vil likevel undersøke mulighetene for å oppnå de samme mulighetene for allmennheten ved leie eller stetsevarige avtaler i framtidige saker om sikring av allmennhetens bruk av friområder, på betingelser som er like fordelaktige for kommunen som erverv ville ha vært. Rådmannen vil på denne bakgrunnen anbefale at kommunen også i fortsettelsen som hovedregel baserer seg på at kommunen skal eie de offentlige friarealene, men vil bestrebe seg på å vurdere og undersøke andre muligheter parallelt i kommende saker om sikring av større friområder. 18

19 4. Reguleringsmessige planendringer og tilpasninger, tomtearronderinger for eiendommer i friområdeprosjektet. Rådmannen viser til vedlegg 2: Notat og vurderinger fra byplanavdelingen/kb, datert Friområdeprosjektet har ansvar for å sikre og tilrettelegge kommunens overordnede grøntstruktur, dvs. å sørge for regulering og sikring av friområder for byens befolkning. Med den utbyggingstetthet som det nå legges opp til, jf. kommuneplanen, og en hovedgrøntstruktur uten utvidelsesmuligheter, vil det være desto viktigere å sikre de friarealene som ligger i kommunens vedtatte planer. Med det presisjonsnivået som reguleringsplaner i dag har, er utgangspunktet at bystyrets vedtatte plan skal gjennomføres. Eventuelle endringer i forhold til bystyrets vedtak må være konkret vurdert og godt begrunnet. Ønsker om ny utbygging i regulerte friarealer kan sjelden imøtekommes. Det samme gjelder ønsker om at allmennheten og friområdeinteressene skal utelukkes fra området. I den grad grunneiere har ønsker som går på tvers av hovedformålet for planen, eller er uenig i administrasjonens vurdering av hva som er akseptable endringer, må de, som andre grunneiere i kommunen, prøve sine ønsker i form av private planforslag. Åpnes det for helt nye vurderinger i én sak, blir det fort et spørsmål om hvorfor ikke de andre sakene også skal gjennomgås på nytt mht. endring, tilpasning etc. I alle innløsningssaker er bystyrets vedtatte reguleringsplaner lagt til grunn. I de aller fleste tilfeller er det gjort innrømmelser overfor grunneiere ut over det som reguleringsplanen alene skulle tilsi. I alle saker er grunneierne tilbudt juridisk assistanse hvor de selv har fritt kunnet velge advokat. All tvangsinnløsning er hjemlet i ekspropriasjonsloven, og i alle tvistesaker er prisfastsettingen overlatt til en uavhengig skjønnsrett. Det vises til KMU sitt oversendelsesforslag, Alternativ til pkt.4 Rådmannen må presisere: Plan- og bygningsloven definerer hva som inngår i de forskjellige reguleringsformål. Landbruk er ikke et gyldig formål innenfor reguleringsformålet friområde. Det er derimot ikke noe forbud mot å bruke landbruksmetoder i skjøtsel av friområder, så lenge det tjener friområdets formål. Dersom en ønsker å legge forholdene til rette for landbruk i områder som i dag er regulert til friområdeformål, må det omreguleres. Likeledes dersom deler av dagens regulerte friområde ønskes disponert til boligformål, så må det omreguleres. Prosedyrene for slik omregulering er klare: - Det må fremmes et reguleringsforslag, i denne sammenhengen fortrinnsvis et privat reguleringsforslag - Reguleringsforslaget skal behandles etter bestemte regler av kommunalstyret for byutvikling som innstiller overfor bystyret. Kommunen har ikke myndighet til å fravike disse reglene. Det må videre understrekes at det i denne sammenheng kun er disse to politiske utvalgene som har myndighet i henhold til Plan- og bygningsloven. Dersom det i etterkant av de allerede gjennomførte erverv av friområder ønskes ny vurdering av justering av grenser mot landbruksformål, fellesområder, boligformål eller trafikkarealer, må det fremmes et privat reguleringsforslag. En av utfordringene i slik sammenheng er at det må betales en avgift for slik planbehandling, selv om resultatet skulle bli negativt for søkeren. 19

20 Oppsummering Rådmannen kan ikke se at det er mulig å utarbeide en naturlig avgrensing for eller faste retningslinjer for å reforhandle eldre, gjennomførte planer og inngåtte avtaler, verken med hensyn på pris eller for arealavgrensninger. Dette vil som tidligere bli en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt sak. Rådmannen vil imidlertid foreslå at man utlyser offentlig en ordning med frafall av behandlingsgebyr i en avgrenset periode, eksempelvis ut 2015, en ordning som skal gjelde for tidligere grunneiere som har fått innløst hele eller deler av sin eiendom til friområdeformål etter 2007, og som ønsker forhold vedrørende grensejusteringer vurdert på nytt. Rådmannen vil i så tilfelle sørge for at ordningen blir bekjentgjort på en god måte, og at sakene blir gitt prioritet for behandling. 20

21 5 Hvordan styrke budskapet om samfunnsmessige gevinster ved friområdeprosjektet og friluftsstrategien generelt. Det vi oppfatter som uberørt natur er ofte fullt av kulturminner. Kulturminnene skaper dybde i naturopplevelsen Grøntstrukturen i Stavanger skal dekke mange behov: Biologisk mangfold Som alle andre myndigheter og forvaltere innen arealforvaltning har kommunen ansvar for vern og utvikling av biologisk mangfold. Dette er fastslått i Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven). I denne sammenhengen betyr det at man i all arealforvaltning, drift- og vedlikehold av de grønne områdene skal ivareta det biologiske mangfoldet. Det er et kommunalt ansvar å ta slike hensyn, både i langsiktig arealplanlegging og i den daglige drift. Noen oppgaver i denne sammenheng vil også være rene verneoppgaver. I tillegg til at vern og tilrettelegging for utvikling av det biologiske mangfoldet er viktig i global målestokk for å ta vare på verdens genressurser, vil et rikt biologisk mangfold også gi økte opplevelsesverdier i vårt daglige landskap. Det er derfor viktig at kommunen har nødvendig kompetanse i denne forvaltningen, og at de viktigste områdene for biologisk mangfold sikres. Naturopplevelse Det er et mål i folkehelsearbeidet at folk skal komme seg mer ut i grønne områder og være fysisk aktive, for eksempel ved å gå mer på tur. Stavanger kommune har gjort mange tiltak for å gjøre dørstokkmila lavere i så måte: tilrettelegging av friområder, utbygging av turveisystemet til å dekke 21

22 det meste av byen, utvikling og gjennomføring av 52 hverdagsturer sammen med Stavanger Turistforening. Forskning hever det over tvil at fysisk aktivitet i grønne omgivelser har positive helsegevinster, både fysisk og mentalt. Tilrettelegging av turmuligheter i nærmiljøet er fastslått som et viktig tiltak i Stavanger kommunes folkehelsearbeid. Jamfør den vedtatte «Strategiplan for folkehelsearbeid Det kan også vises til «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv» fra 2013, en statlig strategi som i stor grad fokuserer på det kortreiste friluftslivet, friluftsliv i nærmiljøet og friluftsaktivitet i hverdagen. Sikring av den sammenhengende grøntstrukturen for allmenn bruk oppfyller viktige forutsetninger for Stavanger kommunes folkehelsearbeid. Sosial møteplass I en gryende urban by blir de allmenne felles møteplassene, innendørs som utendørs, viktigere. Jamfør parkkulturen man finner i større byer. I Norge er denne utviklingen kan hende best synlig i Oslo. I våre naboland finnes mange eksempler på byer hvor innbyggernes bruk av de offentlige parkene blir mer aktiv med økende urbanisering. En sosial møteplass vil i denne sammenheng være et fysisk sted: et gatetun, en park, en balløkke, en lekeplass eller en utsiktsplass, men kan gjerne også være en turvei. Turveien rundt Stokkavatnet kan eksempelvis betraktes som en 2,5m bred og 8 km lang sosial møteplass. Områder for lek «Alle ongar har rett til et villniss å lega i!» Dette ble uttalt på en ungdomskonferanse for en del år siden av en ledende politiker i Stavanger kommune. Påstanden ble fort en slags «devise» for deler av friluftsforvaltningen i Stavanger. De kommunale lekeplassene (det er ca. 260 av dem og de fleste inngår i den sammenhengende grøntstrukturen i Stavanger) er i denne sammenhengen å regne for et substitutt for manglende naturlige lekeområder. Det er vanskelig å forestille seg at lekeplasser med bygde, sikre lekeapparater kan bli like impulsrike og spennende som er et stykke villniss - skog eller variert natur for øvrig, i forhold til barns lek og utvikling. Den sammenhengende grøntstrukturen i Stavanger er med og sikrer gode lekeområder for mange barn, selv om ikke alle har tilgang til et villniss i sin nærhet. Fysisk aktivitet Det er samlet mye forskningsmessig bevis på at fysisk aktivitet er viktig for å holde seg frisk, både fysisk og mentalt. Det er nokså stor enighet om at 30 minutter med fysisk aktivitet pr dag er nok til å holde gjennomsnittsmennesket i fysisk form. De aller fleste kan oppnå dette ved å gå eller sykle til sin daglige aktivitet, enten det er jobb eller skole. Også både hverdagsturen og søndagsturen til fots eller på sykkel i grønne omgivelser er svært virkningsfulle metoder for å holde seg i form. Norsk forskning viser også at turgåing er den aller viktigste fysiske aktiviteten for voksne. 10 % av befolkningen har tilstrekkelig eller mer enn tilstrekkelig fysisk aktivitet, 70 % er fysisk aktive, men burde vært mer aktive, mens 20 % er alvorlig fysisk inaktive. For de to siste gruppene, viser de undersøkelser Statens baserer sine råd på, at turgåing er den mest foretrukne formen for fysisk aktivitet, dersom de skulle øke sin aktivitet. Å gjøre det attraktivt å gå tur i våre grønne nærområder er en hovedhensikt med sikring av grøntstrukturen. Grøntstrukturen og samferdsel Grøntstrukturen med sine sammenhengende turveier er viktige for samferdselskapasiteten i byen. Mange nytter disse veiene til og fra jobb og skole, enten til fots eller på sykkel. Turveiene binder sammen alle bydelene og gir et tilbud til ferdsel utenom de biltrafikkerte veiene. Turveien gir også mange muligheter for snarveier. Mange turveier kunne nok hatt en større helårlig nytte dersom de hadde vært belyst. 22