Framtidsønsker økologisk drift

Transkript

1

2 Framtidsønsker økologisk drift Hva har du hva vil du hva trenger du for å komme dit du vil? Før man går i gang med omlegging til økologisk drift, kan en kartlegging av garden og tilgjengelige ressurser være vel anvendt tid. Deretter kan man planlegge veien man skal gå fra dagens drift til ferdig omlagt gard. Grunnleggende kunnskaper og god rådgivning er avgjørende for å lykkes med omleggingen. Foto: Leif Arne Holme Framtidsønsker økologisk drift 57

3 Mange vurderinger før ferdig omlagt Fra dagens situasjon og fram til at hele garden er omlagt til økologisk drift, er det mange hensyn som må tas. Denne veien kan være kort og enkel, eller lang og komplisert. Det er viktig å gjøre en grundig planleggingsjobb før man går i gang med omlegging. Regelverket for økologisk produksjon legger minstekravet for godkjent drift, men er ikke målet i seg selv. I stedet bør IFOAM-definisjonen og de fire IFOAM-prinsippene være grunnlaget det bør planlegges og jobbes ut fra. Langfingerharv er effektiv mot frøugras i korn og kan være en nyttig investering ved omlegging til økologisk drift. Foto: Sølvi Svendsen Omlegging til økologisk drift vil på de fleste bruk påvirke driftsopplegg og driftsapparat vesentlig for lang tid framover. I neste omgang vil dette påvirke det økonomiske resultatet. Det er derfor viktig å gjøre en grundig analyse av konsekvenser for omlegging på eget bruk. Siden hver gard har sine ressurser og muligheter, kan det ikke gis noen fasit for hvordan den omlagte garden skal se ut. Før omleggingen begynner, er det viktig at gardbrukeren vurderer sine personlige forutsetninger, gardens fysiske og økonomiske forutsetninger og rammebetingelsene som samfunnet setter for økologisk landbruk. Naboer, andre gardbrukere som vurderer omlegging eller har lagt om, veiledere og dyrkingsgrupper i Norsk Landbruksrådgivning og samvirkeorganisasjonene kan være gode støttespillere i en slik prosess. Nyttig informasjon i planleggingssammenheng finnes også i Vg2-boka Forvaltning og drift. Når man skal legge om til økologisk, må den økologiske tankegangen legges til grunn for driften på hele garden. Temaene som presenteres i denne boka, må settes i sammenheng og inn i en helhet som gjelder den enkelte gard. I det følgende tar vi for oss sider ved omleggingsplanleggingen og vurder inger av et økologisk driftsopplegg som det er spesielt viktig å tenke gjennom. Personlige forutsetninger En omlegging av garden til økologisk drift krever også en «indre» omlegging, av tankegang, innstilling og kunnskap hos gardbrukerne. Motivasjon Hva er årsakene til at man vil legge om? Hvilke mål har man med denne forandringen i gardsdriften? Hva slags økologisk landbruk er det man vil drive? Slike spørsmål er det lurt å stille med jevne mellomrom 58 Framtidsønsker økologisk drift

4 i prosessen fram til ferdig omlagt. For de fleste tar det tid å «legge om hodet». Økologisk drift innebærer en annen måte å tenke på enn når man driver konvensjonelt landbruk. Å legge om til økologisk produksjon er et arbeid som kan by både på gleder og utfordringer. Det er viktig at bonden er bevisst sin egen motivasjon, slik at det er noe å gå på den dagen en kanskje spør seg selv om hvorfor en fant på å drive økologisk landbruk. Der det er flere om beslutningene, er det viktig å snakke om dette, slik at alle er klar over hverandres motivasjon. Beslutningen om å legge om tar gardbrukeren eller gardbrukerne selv. Det er godt om man også får støtte fra omgivelsene, men det er ingen selvfølge. Man må være forberedt på at man også kan risikere å oppleve negative holdninger når man velger å legge om til økologisk drift. Innenfor regelverket er det rom for svært ulike tilnærminger til økologisk drift. Det kan for eksempel legges opp til et ekstensivt driftsopplegg der målet er å kjøpe inn minst mulig innsatsfaktorer til gardsdriften. Et annet ytterpunkt er et intensivt driftsopplegg, ofte kombinert med satsing på best mulig økonomi på bruket. Mange starter omlegging til økologisk drift som en personlig faglig utfordring. Andre har et mer strategisk utgangspunkt, der en ønsker å tilby markedet produkter en tror det vil bli større etterspørsel etter på lengre sikt. Generelt vil egen motivasjon være en avgjørende faktor for å lykkes med en faglig noe mer krevende driftsform. God agronomi Å ha grunnleggende agronomiske og økonomiske kunnskaper er avgjørende for å lykkes med om leggingen. Et godt utgangspunkt kan være en gard som drives konvensjonelt med bra resultat. Det tyder på at driftsledelsen er god, at driftslederen kjenner garden sin og er en flink agronom. Men hvis konvensjonell drift er vanskelig å få til å bære seg på grunn av agronomiske eller økonomiske problemer, er ikke omlegging til økologisk drift uten videre noen vei ut av uføret. I tillegg til grunnkunnskaper må en selvsagt lære om det som er spesielt for økologisk landbruk, for eksempel gjennom litteratur, fagblader, Internett og kurs eller fagdager der en også kan møte andre bønder i samme situasjon. driftsledelse og styring Å styre arbeidet vil si å få oppgavene unnagjort til rett tid. Hvor godt bonden greier dette, har svært mye å si for hvor godt hele gardsdriften lykkes. Når det planlegges omlegging, er det viktig å vurdere hvor mye merarbeid endringene vil gi, og prøve å forutse hvor stort arbeidsbehovet vil bli til ulike tider av året. Om arbeidsbehovet blir større etter omlegging, vil avhenge av hvilke produksjoner det skal være på garden. Målgarden Hva slags økologisk gard vil jeg drive? Det er viktig å svare på dette spørsmålet slik at man vet hvor man skal, og hva man styrer etter. Er det Debiogodkjenning på gardsdriften som er målet, eller skal man i tillegg drive med foredling, torgsalg, ta imot gardsbesøk eller legge til rette for turisme? Etter hvert som omleggingen går framover og man blir mer økobonde enn konvensjonell bonde, vil kanskje også «målgarden» forandre seg. Det kan være nyttig å sette seg ned sammen med andre, for eksempel rådgivere, og tenke høyt om hva slags gard man vil drive. Det er enklere å nå målet når målet er definert og man vet hvorfor man vil dette. Les mer om omleggingsplanlegging i kapitlet Hvordan lage en omleggingsplan?. Naturgitte forutsetninger Det er viktig å vurdere naturgitte forhold som klima, jordsmonn, arrondering, tilgang på beite osv. De økonomiske betingelsene er også avgjørende. Hvilke naturressurser er det på garden, og hvordan kan disse forvaltes på beste måte? naturressurser Kartlegging av gardens ressurser er en viktig del av planleggingen. Hvordan er fordelingen av dyrket jord, beite, skog og utmark? Hvor stort areal av Framtidsønsker økologisk drift 59

5 fulldyrket jord hører til garden? Er det mye leiejord? Det er viktig å få oversikt over størrelsen på arealer i ulike kategorier (fulldyrket, overflatedyrket, gjødslet beite osv.). Hvilke vannveier (bekk, elv, innsjø, fjord) er knyttet til garden? Hvordan blir de ulike områdene utnyttet? Er det områder som brukes lite i dag, som kan brukes mer i et økologisk opplegg? permakultur Permakultur er bærekraftig utvikling i praksis og et helthetlig planleggingssystem basert på å arbeide med, ikke mot naturen. Kort sagt betyr det å lage et stabilt og vedvarende system hvor hver enkelt del har flere funksjoner, og hvor hver enkelt del er tilgodesett av flere deler. For eksempel gir høner egg og kjøtt, men de bidrar også med gjødsel, spiser matrester, ugras og skadedyr. Permakultur brukes i dag som planleggingsredskap over hele verden, og er et verktøy for utvikling av (lokal)samfunnet. Et eksempel er økolandsbyene verden over, som viser økologi og helhetlig tankegang; i tråd med mange av permakulturprinsippene. Permakultur som planleggingsredskap kan brukes til alt fra design av gardsbruk til bysamfunn. Et viktig prinsipp er å bruke de lokale ressursene, tenke samspill og gjenbruk, ikke forbruk. Det engelske ordet «Permaculture» er satt sammen av deler fra de to ordene «permanent» og «agriculture». Permakultur som begrep ble definert av Bill Mollison, Australia. Han hadde en visjon om skoger av mat, og bruker begrepet om en metode for planlegging og drift av menneske skapte økosystemer hvor vi kan høste av et naturlig overskudd. Kilde: permakultur.no Er det verneverdige naturområder eller kulturminner på eiendommen? Miljøplan (se Vg2-boka Forvaltning og drift og Vg3-boka Naturforvaltning) skal være utarbeidet på alle garder som mottar produksjons tilskudd. Denne må man selvsagt også ta hensyn til når man skal planlegge økologisk drift. Det er også viktig å skaffe oversikt over mulighetene for å leie jord i distriktet. Kan det være aktuelt med samarbeid med andre garder? Det er mange måter, og deler av gardsdriften man kan samarbeide om, for eksempel maskiner, gjødsel, dyr, eller vekstskifte. Hvis det er en gard med husdyr og en uten husdyr som samarbeider, kan man bytte fôr og gjødsel og ha felles vekstskifte. dyrket mark Vi må vurdere egenskapene til arealene arrondering, topografi og jordbunnsforhold. Hvilken jordtype er det på de ulike skiftene? Hvordan ligger skiftene i forhold til driftsbygningen, gjødselkummen og tunet? Ved dyrking av arbeidsintensive vekster som grønnsaker og poteter er det praktisk at de ikke er for langt unna. Ved beiting kan det være andre hensyn å ta, for eksempel ulemper med å krysse eller gå langs trafikkert vei med dyra. Hvordan er skiftene oppdelt, og hva er de omgitt av? Hvor mange kilometer randsone skal kontrolleres så ikke skog og kratt vokser seg inn på jordene? I økologisk landbruk kan vi ikke ta fram ryggtåkesprøyta, fylle den med plantegifter og sprøyte kantene, ryddingen må gjøres manuelt, eller ved at randsonene beites. Er jordene så bratte at det vanskeliggjør enkelte arbeidsoperasjoner? Er det mye leiejord? Hvor mye er man villig til å investere i grøfting og kalking på leiejorda? Enkelte jordtyper kan mangle ett eller flere plantenæringsstoffer som enkelt kan tilføres med kunstgjødsel, men som er mer komplisert å tilføre ved økologisk drift. Hvordan er grøftetilstanden, næringsinnhold og ph i jorda? Er det store pakkingsskader? Økologisk landbruk er avhengig av god jordstruktur, dette er omtalt i kapitlet Jordpakking og jorderosjon. 60 Framtidsønsker økologisk drift

6 Klima Når man driver økologisk, er man mer prisgitt vær og klima enn ved konvensjonell drift. Økologisk landbruk bygger på et aktivt mikroliv i jorda, og mikrolivet trives best når det er passe fuktig og ikke for kaldt. Frigjøringen av næringsstoffer kommer ikke i gang før jordtemperaturen har nådd et visst nivå om våren, og stanser opp når jorda blir for tørr. Om høsten kan imidlertid mineralisering av næringsstoffer fortsette etter at vi har høstet avlingen, og da kan vi få næringstap. Nedbørfattige innlandsstrøk med stabil vinterfrost er gunstig stilt med hensyn til næringstap om vinteren, men får gjerne problemer med vanntilførselen om sommeren. Det kan lønne seg å investere i vanningsanlegg i slike områder, i alle fall hvis det skal dyrkes grønnsaker og poteter. Overvintringsskadene på grasmark er størst i områder med langvarige kuldeperioder og lite snø. Isbrann er særlig plagsomt på flate jorder der det blir stående vann i foresenkningene. I kyststrøk med mye nedbør og ustabile vintrer kan vi ikke la særlig mye jord ligge åpen om vinteren. I enga trives rotugraset som har vokst seg kraftig lenge før graset har begynt veksten om våren. Til gjengjeld har kyststrøkene lang vekstsesong og sjelden problemer med tørke, men det kan være en stor utfordring å berge avling med god kvalitet om høsten (treske kornet og høste grovfôret til riktig tid). Vekstskiftet må tilpasses de klimatiske forholdene. Vi må forsøke å utnytte de naturlige fortrinnene som finnes. Vekstskifteplanlegging er nærmere beskrevet fra s kan også være god økonomi i å leie enkelte maskiner (skurtresker, rundballepresse) i stedet for å eie dem. Er garden tynget av gjeld, slik at det er lite spillerom for eksperimentering og investeringer? Er driftsbygningene egnet for det en skal drive med? Må det bygges nytt eller forandres i henhold til regelverket for økologisk drift? Et nedslitt driftsapparat kan være et vanskelig utgangspunkt. Ved økologisk drift er det ekstra krav til driftsbygningene i tillegg til det vanlige lovverket, mer om dette i kapitlet Husdyrvelferd. Mekanisering I økologisk landbruk ønsker vi en mekanisering som tar hensyn til både jord, planter og mennesker, og som er mest mulig energi- og ressursmessig effektiv. Dagens mekanisering i landbruket tar i liten grad hensyn til de spesielle kravene som økologisk drift har blant annet til jordstruktur, og forbruker mange ikke-fornybare ressurser. Samtidig gir mekaniseringen nødvendig arbeidstidsinnsparinger og bedre arbeidsmiljø. Tett og pakket jord med dårlig struktur på grunn av tung redskap og kjøring når jorda er for våt, gir mange problemer. I konvensjonell drift kan avlingsnedgangen dette medfører, delvis bli kompensert med Driftsapparatet Mange bønder greier å få et levebrød ut av driften fordi de har en nøktern investeringspraksis. Svært ofte er det mer lønnsomt å drive godt vedlikehold og reparere enn å skifte ut eller bygge nytt. Det Spesialutstyr for mekanisk ugrasregulering med for eksempel børsterenser er aktuelt om en driver med radkulturer. Foto: Anita Land, Bioforsk Framtidsønsker økologisk drift 61

7 Gjennom Bondens marked får forbrukerne direkte kontakt med produsentene. Mange økologiske varer selges gjennom disse markedene. Foto: Bondens marked økt bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, mens økobonden må klare seg uten dette. Lett redskap, god dekkutrustning, faste kjørespor og kjøring når jorda er lagelig, vil bidra til å bevare en god jordstruktur. En del spesialredskaper for økologisk drift er utviklet, blant annet til ugrasregulering. Dette utviklingsarbeidet har ofte bøndene selv stått for. Utvikling av ny redskap og produksjon av små produktserier er kostbart, noe som betyr at de store maskinfirmaene i liten grad ønsker å delta i dette utviklingsarbeidet. Se Vg2-boka Maskiner for landbruk og gartnernæring for beskrivelse av ulike maskiner og redskap. I kapitlet Jordpakking og jorderosjon drøftes sider ved mekaniseringen som har betydning for jordstruktur. Dette kapitlet tar for seg noen andre sider ved mekanisering som er viktig å tenke gjennom ved omlegging til økologisk landbruk. Energi- og ressursbruk Dagens landbruk er helt avhengig av elektrisk strøm og oljeprodukter som diesel. I et økologisk samfunn må matvareproduksjonen bli mindre avhengig av fossile drivstoff. I tiden framover vil det komme flere alternativer, som kan bidra til en mer ressursvennlig energibruk. Energikilder kan være naturgass, biogass, biodrivstoff eller fornybare energikilder som sol og vind. Vanlige traktormotorer kan bygges om til å kunne benytte andre typer drivstoff. Biodiesel framstilles av oljerike frø som raps og ryps, og er slik en fornybar energikilde. Men slik oljeproduksjon kan fortrenge matproduksjon, noe som kan være et stort etisk dilemma. I mindre skala 62 Framtidsønsker økologisk drift

8 kan bruk av avfallsprodukter som brukt frityrolje imidlertid være god ressursutnytting. Se Vg3-boka Naturforvaltning om biodrivstoff. Hydrogen som drivstoff er interessant som drivstoff for økologisk landbruk. Det framstilles ved elektrolyse av vann, og i framtiden kan elektrisiteten som trengs til dette, produseres lokalt, ved hjelp av fornybare energikilder. Forbrenningsproduktet blir vann. Som drivgass ved ugrasflamming har hydrogen gode egenskaper, ved at den brenner ved høyere temperatur og har mer presis flamme enn propan, som brukes i dag. Spesialredskaper Som nevnt er mekaniseringen på økologiske garder nokså lik den på andre gardsbruk. Ved omlegging kan det likevel være aktuelt å vurdere innkjøp av noen spesialredskaper. Dette gjelder blant annet redskaper til ugrasregulering i radkulturer. Her kan det være aktuelt med direktetiltak mot frøugras i form av flamming, børsting og harving. På garder med store, flate grønnsakarealer kan lukevogn være effektivt. En eller flere personer får god arbeidsstilling ved manuell luking ved å ligge på vogna, som kan drives manuelt, med traktor eller med elektrisk motor. Spesialutstyr mot rotugras er også utviklet. Mot høymole finnes det manuelt utstyr, høymolestikke, og utstyr som kan monteres på traktor. Dette utstyret har en roterende enhet med fire horisontale kniver som senkes ned over hver enkelt planter. På grunn av høy rotasjonshastighet moses røttene fullstendig, slik at gjenvekst fra rotbiter ikke blir mulig og selve planten heller ikke overlever. Driften er hydraulisk og muliggjør nøyaktig styring. Denne høymoleboreren forhandles foreløpig ikke i Norge, men er et eksempel på at mekanisering til alternative arbeidsoppgaver er mulig. Les om bruk av hest som trekkraft i kapitlet Husdyra si rolle. Rammebetingelser for økologisk landbruk Lover, regler og tilskudd For økologisk landbruk gjelder selvsagt de samme lover og forskrifter som for landbruket generelt. En må følge driftsreglene for økologisk landbruk og være godkjent av Debio hvis en skal selge merkegodkjente varer, eller hvis en vil søke omleggingsog arealstøtte til slik drift. Se kapitlet Prinsipper, mål og regler. Overføringene til landbruket er viktige for bondens inntekt. For den som driver økologisk landbruksproduksjon, gis det ekstra tilskudd i tillegg til de generelle tilskuddene som alle bønder får. Type og nivå på tilskudd til økologisk drift kan du finne på nettstedet til Statens landbruksforvaltning (slf.dep.no). avsetning og marked Avsetningsmulighetene for varene må vurderes. Er det behov for det du ønsker å produsere, eller bør du satse på andre varer? Ønsker du å engasjere deg i omsetningen av varene selv, eller skal all leveranse skje til andre i omsetningskjeden? Les mer om omsetningsformer i kapitlet Fra produksjon til forbruker. Mer informasjon og forslag til øvelser finner du på Framtidsønsker økologisk drift 63