Velkommen til kirurgisk avdeling Bypass- og klaffekirurgi

Transkript

1 Velkommen til kirurgisk avdeling Bypass- og klaffekirurgi

2 Innhold Kjære pasient 3 Velkommen til oss på kirurgisk sengepost 4 Bypass- (ACB) og klaffeoperasjon 6 Innleggelsesdagen, viktige rutiner 8 Operasjonsdagen 10 Dagene etter operasjonen 12 Rekonvalesensperioden 14 Forslag til egentrening 20 Øvelser for nakke- og skuldermusklatur 22 Videre rehabilitering 24 Kontroll og videre oppfølging 26 Notater/spørsmål 27 LHL-sykehuset Gardermoen, januar/2018 Ansvarlige for innholdet: Avdelingsoverlege kirurgisk avdeling, Stein Erik Rynning, avdelingssykepleier kirurgisk sengepost Gro Wuttudal Kjøren, fagansvarlig kirurgisk sengepost Elisabeth Skramstad Hveem og Anne Marie Bjørnereim For kildehenvisninger: Opplag: 350. Foto: Side 1, 10 og 25 Christopher Olssøn, forøvrig LHL-klinikkene Feiring og Shutterstock. Illustrasjon side 3 Nordic office of architecture Grafisk Design: Burson-Marsteller. Trykk: Andvord.

3 Kjære pasient Du skal snart opereres ved LHL sykehuset Gardermoen, og i den anledning ønsker vi å gi deg så god informasjon som mulig. Vi oppfordrer deg derfor til å lese brosjyren godt, og så ta den med deg ved innleggelsen. I tillegg til denne skriftlige informasjonen, vil vi også ha samtaler med deg når du kommer, og gi deg oppdatert, muntlig informasjon underveis. Vi håper du vil føle deg godt ivaretatt under oppholdet. Spør oss gjerne om det er noe du lurer på. Vi er her for deg! 3

4 Velkommen til oss på kirurgisk sengepost Vårt mål er å legge til rette for at du skal få best mulig kontinuitet i sykepleien. På rommet finnes det ringesnor både ved sengen og på badet. Når du vil ha kontakt med sykepleier, kan du dra i ringesnoren. Rommet ditt På rommet finner du TV med infokanal, radio, telefon, WC/dusj og skap med safe. Internett Alle pasienter, pårørende og andre besøkende LHL-sykehuset Gardermoen kan få tilgang til internett via vårt gjestenett. Legevisitt Legevisitten begynner vanligvis kl og fortsetter utover formiddagen. Derfor må du være tilgjengelig på sengeposten til du har snakket med lege. Det som ellers skal skje i løpet av dagen avtales med din sykepleier og fysioterapeut. Visittid Vi har ingen faste visittider. På sengeposten kan du ta imot besøk når det passer deg. På intensivavdelingen er besøkstiden begrenset til ca. 5 minutter per gang. Hygiene Vi er opptatt av å gjøre alt for å ivareta god hygiene på sykehuset. Før innleggelse Derfor minner vi deg om det som allerede er nevnt i innkallingsbrevet du fikk fra oss. Helskjegg må fjernes, gjerne i god tid før innleggelsen. Fjern eventuelt neglelakk fra fingre/ tær. Negler klippes og renses. På sykehuset En vanlig smittekilde på sykehus er dårlig håndhygiene. Vi gjør derfor alt for å bekjempe smitte. Det er dispensere med sprit tilgjengelig på alle pasientrom og på spisesalen. Bruk disse! Spisetider Pasientene spiser vanligvis på sengeposten. Etter hvert kan du velge å spise på avsnittskjøkkenet i din etasje. Ønsker du å spise på sykehusets buffetområde, skal du avtale dette på forhånd med din sykepleier slik at vi vet hvor du er. Her kan du ikke gå i sykehusklær, ha synlige bandasjer eller medisinsk utstyr på deg. Pårørende må spise i sykehusets buffetområde. 4

5 5

6 Bypass- (ACB) og klaffeoperasjon Kort beskrevet Bypassoperasjon (ABC) En forsnevring (stenose) eller tilstopping (okklusjon) av hjertets kransårer (koronararterier) fører til at hjertemuskulaturen får for lite blod, og dermed for lite oksygen. Dette kan gi anginasmerter (hjertekrampe), spesielt ved anstrengelser. Innsnevring eller fullstendig tilstopping av en blodåre kan føre til hjerteinfarkt. Ved operasjon av hjertets kransårer benyttes først og fremst det såkalte forbipasseringsprinsippet (bypass). En ny åre leder blodet forbi forsnevringen slik at hjertemuskelen får ny blodtilførsel (se illustrasjon). Til dette bruker man indre brystpulsåre og vener fra leggen. Etter operasjonen vil du få en skisse som viser hva kirurgen har gjort i ditt tilfelle. Hovedpulsåren (aorta) "Ny" blodåre Tilstoppet blodåre 6

7 Lungepulsåre Pulmonalklaff Høyre forkammer Tricuspidalklaff Venstre forkammer Aortaklaff Mitralklaff Venstre hjertekammer Høyre hjertekammer Hjerteklaffoperasjon Hjertet har fire klaffer som åpner og lukker seg i takt med hjerteslagene. Hjerteklaffene fungerer som enveisventiler, og sørger for at blodet går riktig vei i hjertet. Disse klaffene kan enten lekke eller bli trange, noe som kan være medfødt eller oppstå over tid. I begge tilfeller må hjertet arbeide mye mer enn normalt, og vil gradvis svekkes hvis man ikke gjør noe med de syke klaffene. Hos voksne sitter feilen oftest i klaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aortaklaffen), og i klaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer (mitralklaffen). I noen tilfeller kan klaffen repareres (klaffeplastikk), men ofte blir den erstattet av en mekanisk eller biologisk klaff. Etter operasjoner med mekanisk klaff, er det nødvendig å bruke Marevan. Dette er en livslang behandling. Biologisk klaff krever normalt ingen behandling med Marevan. Du vil få et eget informasjonshefte vedrørende Marevan. NB! Etter operasjoner med mekanisk klaff kan du høre «klikkelyder». Dette vil avta etter hvert. Etter operasjonen vil du få en skisse som viser hva kirurgen har gjort i ditt tilfelle. 7

8 Innleggelsesdagen Viktige rutiner På innleggelsesdagen vil du i løpet av formiddagen få eget rom på kirurgisk sengepost. Du får beskjed av sykepleier når du skal være tilstede på rommet. Først blir det informasjon med fysioterapeut, deretter får du informasjon fra anestesilege, assistentkirurg, sykepleier og evt. hovedkirurg. Under alle samtalene er det mulighet for å stille spørsmål. Pårørende er velkommen til å ta del i samtalene. Du må være på rommet frem til middagsservering eller etter avtale med sykepleier. Vær forberedt på at det vil bli en del venting denne dagen. Ønsker du å hvile, må du legge deg oppå dyna. Forberedelse kvelden før operasjonen Operasjonsfeltet på bryst, ben og lyske barberes av sykepleier. Det siste du skal gjøre før du legger deg er å dusje og vaske håret. Tørk med rent håndkle. Når huden er helt tørr, vaskes kroppen med Klorheksidinkluter. Sykepleier hjelper deg med dette. Etter at du har dusjet, kan du legge deg under dyna. Etter kl skal du faste. Det vil si at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse, tygge tyggegummi eller suge drops. Det anbefales å drikke rikelig på kvelden, med mindre du ikke får beskjed om noe annet. Morgenstell på operasjonsdagen Huskeliste Barbering og tannpuss. Du skal ikke dusje, men vaske kroppen med Klorheksidinkluter. Sykepleier hjelper deg med dette. NB! Ikke smør deg med bodylotion/hudkrem. Unngå etterbarberingsvann og parfyme. Ta på ren pasientskjorte bak-fram, IKKE privattøy. Bruk RENE TØFLER, ikke gå barbent på gulvet. Legg deg i ren seng. Hvis du har utslett eller sår på kroppen må du si ifra til sykepleier! 8

9 9

10 Operasjonsdagen Litt om strukturen på dagen På sengeposten På operasjonsdagen blir du vekket av sykepleier som hjelper deg med klargjøring til operasjonen. Du får utlevert medisiner av sykepleier, og skal derfor IKKE ta egne medisiner. For å forebygge infeksjon etter operasjonen bør du holde sengen etter at du har dusjet. Husk å ta på tøfler hvis du må opp, for eksempel på WC. Pårørende kan være hos deg hvis dere ønsker det. Ca. 1 time før operasjonen får du en beroligende sprøyte (likegladsprøyte). Du vil da bli trøtt og tørr i munnen. Vi anbefaler at du ligger på siden. Sykepleieren kjører deg til operasjonsstuen. På operasjonsavdelingen Her blir du tatt imot av anestesilege og anestesisykepleier, og kjørt inn på operasjonsstuen der operasjonsteamet står klart. På operasjonsstuen blir det lagt inn urinkateter, utført steril vask av operasjonsfeltet og koblet til overvåkningsutstyr. Operasjonstiden varierer med type operasjon, det regnes ca. 2-2,5 time. 10

11 Under operasjonen legges det inn dren i brysthulen for å drenere væske fra såret. Noen ganger kan du få lav/høy puls, derfor festes det pacemakertråder på utsiden av hjertet ditt. Disse fjernes normalt før utreise. Vi vekker deg ikke på operasjonsstuen, men kjører deg sovende til intensivavdelingen der du får våkne i ro og fred. På intensivavdelingen Etter operasjonen blir du overvåket på intensivavdelingen frem til neste dag. De første timene vil du fortsatt være i narkose og puste ved hjelp av respirator. Etter 2-4 timer våkner du og puster på egenhånd. Det er vanlig å være hes og føle litt sårhet i halsen. Noen blir kvalme og har smerter, og får medisiner for dette. Drenene for sårvæske gjør at det kan være ubehagelig å bevege seg. De fjernes som regel tidlig neste morgen. De fleste får drikke forsiktig allerede operasjonsdagen. Dagen etter operasjonen får du tilbud om mat dersom du ønsker det. 11

12 Dagene etter operasjonen i et normalt forløp 1. dag Vanligvis kommer du til sengeposten dagen etter operasjonen. Et av målene våre er at du sitter oppe i forbindelse med fysioterapi og måltider. Du er hele tiden tilkoblet hjerteovervåkning som også vises på vaktrommet. Vi gjør regelmessige kontroller av blodtrykk og puls, og måler drikke og urinmengde. De aller fleste har urinkateter. Det er viktig at du drikker rikelig, ca. 2 liter per dag de neste dagene. Det er normalt å ha sårsmerter og føle seg stiv, støl og øm. Dette får du smertestillende for. Ikke vær redd for å si i fra om du har vondt. Det er viktig at du er godt smertelindret for å kunne puste dypt inn, få opp slim og bevege deg mest mulig. NB! For å unngå komplikasjoner, er det viktig at du så tidlig som mulig starter opp med å: Puste dypt og avspent Gjøre øvelser for å øke blodsirkulasjonen i bena Øvelse 1: Bøye og strekke godt i anklene. Øvelse 2: Bøy kneet, og strekk godt ut igjen. Vekselvis høyre/venstre ben. Øvelse 3: Knip sammen setemuskulaturen. Gjenta øvelsene med jevne mellomrom utover dagen. Bruke PEP-fløyta (10 blås x 3 hver time på dagtid) Hoste/støte opp eventuelt slim fra lungene. Husk å støtte brystbenet godt, bruk gjerne puten du får låne under oppholdet her. Puten skal bare brukes på rommet. 2. dag Det er normalt å få vann i kroppen i forbindelse med operasjonen. Derfor fører vi liste over hva du drikker i løpet av døgnet. Du blir veid daglig for å se at vekten går ned og at væskeoverskuddet forsvinner. Urinkateteret fjernes for de fleste pasientene, og du må benytte urinflaske eller bekken for måling av urinmengde. Du blir også koblet til trådløs hjerteovervåkning, slik at 12

13 du kan bevege deg fritt på avdelingen. I samråd med personalet blir det en gradvis økning i aktivitetsnivået. 3. dag De fleste får dusje den 3. dagen, og sykepleier vurderer bandasjene dine. Hjerteovervåkningen tas evt. bort i samråd med lege. Trening og egenaktivitet fortsetter. Videre forløp Det forventes en økning av aktivitestnivå og at du i større grad selv tar initiativ til å være i aktivitet. Du kan gå på hotellet sammen med pårørende eller alene i samråd med din sykepleier. Utreise Før utreisen fjernes vanligvis pacemakertråder. Det vil bli holdt informasjonsmøter, som også pårørende kan være med på. I tillegg vil sykepleieren gi deg individuell informasjon. Vi oppfordrer deg til å ta med aktuelle brosjyrer fra avdelingen. Ikke vær redd for å spørre oss hvis du lurer på noe. Det vanlige er at du reiser til lokalsykehuset ditt etter oppholdet her. Transport av deg, og eventuelt pårørende, bestilles av sekretæren på sengeposten. Reisen foregår med helsebuss eller taxi, ambulanse eller fly. Du vil få med deg all nødvendig dokumentasjon til lokalsykehuset ditt. I tillegg sender vi opplysninger til fastlegen din. 13

14 Rekonvalesensperioden Tilbake til et vanlig liv Lungene En tid fremover kan det fortsatt være fortetninger og slimdannelse i lungene, og eventuelt væske i lungene. Dette gjør at du kan føle deg kortpustet når du er i aktivitet og når du trener. Tilstanden vil bedre seg etter hvert som du er mer aktiv. Blir du ytterligere tung i pusten, ta kontakt med fastlegen eller lokalsykehuset ditt. Du får mini-pep med deg hjem. Har du mye slim eller føler deg tungpusten, kan du bruke mini-pep så lenge du har behov for det. Brystbenet De første ukene kan du belaste begge armene til sammen opp til 5 kilo. Brystbenet har blitt delt på langs under operasjonen, tilnærmet et brudd. Benvev vokser gradvis inn i bruddet, og brystbenet blir derfor sterkere for hver uke som går. Fra ca. 6. uke tåler brystbenet mer belastning, og du kan gradvis øke belastningen til det vil være helt grodd ved ca. 8 uker. Etter dette har du ingen restriksjoner i forhold til armbelastning. NB: Enkelte sykdomstilstander/ forhold kan forlenge tilhelingstiden ut over 8 uker. Disse er bl.a. diabetes, benskjørhet (osteoporose), overvekt, røyking, KOLS/kraftig hoste og høy alder. Beveg ellers armene fritt i alle retninger uten belastning. Unngå brå bevegelser, skjevbelastning av armene og tunge arbeidsoppgaver, som snømåking, gressklipping, båtpuss, vindusvask etc. Smerter Det er individuelt når smertene i brystkassen gir seg. Enkelte kan ha smerter i lang tid etter operasjonen. Disse smertene kan sitte i og rundt brystbenet, mellom ribbeina, mellom skulderbladene eller bak i ryggen. Smertene kan ofte forveksles med anginasmerter. Ved bypassoperasjon blir det brukt en åre fra innsiden av brystkassen på venstre side. Dette kan gi noe ekstra murring/ømhet/ svie i området. Dersom smertene hemmer bevegelse eller pusten din, kan det være til hjelp å ta smerte stillende medikamenter (rådfør deg med lege). Fysisk aktivitet kan forverre smertene i begynnelsen, men vil på sikt ofte redusere og forebygge smerter. Ta kontakt med lege dersom du får plutselig sterke og vedvarende brystsmerter. 14

15 Pulsen Noen opplever at pulsen er raskere den første tiden etter operasjonen. Dette er vanlig i forbindelse med både fysisk og psykisk anstrengelse. Noen får også atrieflimmer (forkammerflimmer), det vil si rask og uregelmessig puls. Dette oppstår som oftest de første 2-4 dagene etter operasjonen. Hvis atrieflimmer inntreffer etter hjemkomst, må du kontakte fastlegen eller lokalsykehuset ditt. Atrieflimmer behandles i de fleste tilfeller med medikamenter. Av og til hører noen pasienter hjerteslagene sine bedre etter operasjonen. Dette er normalt, og vil som regel avta etter hvert. Benet hvor åren er tatt Det er vanlig at det blir hevelse og smerter eller ubehag i benet. Det kan vare i mange uker. Det er derfor lurt å sitte med benet høyt innimellom. Unngå å sitte med benene i kors, og bruk den elastiske strømpen etter råd fra helsepersonell. Psykiske reaksjoner En hjerteoperasjon er en påkjenning, både fysisk og psykisk. Humøret kan svinge, og gleder og sorger kan føles sterkere enn du er vant til. Det er derfor lurt å være tålmodig, og være klar over at ikke alle dager har like stor framgang. Tillat deg å vise følelser, men ikke glem at optimisme skal dra mye av lasset. Frisk luft, dagslys og aktivitet hjelper ofte på humøret. Søvn og hvile Mange føler seg uvanlig trøtte den første tiden etter operasjonen. Allikevel kan man ha problemer med nattesøvnen. Denne reaksjonen har sammenheng med at du har vært gjennom en stor operasjon, og at du har hatt nedsatt aktivitetsnivå under sykehusoppholdet. For de aller fleste har engstelsen og usikkerheten i forkant av operasjonen vært en psykisk belastning i tillegg. Derfor er det naturlig at du har behov for å hvile deg en del den første tiden du er hjemme. Prøv allikevel å ikke sove mer enn 1/2 time på dagtid. Når du er mer i aktivitet, vil også kroppen få større behov for hvile. Fysisk aktivitet har derfor en positiv virkning på nattesøvnen! 15

16 Personlig hygiene Badekar/basseng Vent med karbad/basseng til sårene og brystben er helt grodd. Badstue Vent også med badstue til sårene er helt grodd. Soling Unngå direkte soling på operasjonssårene det første året. Vevet og huden rundt arrene er tynn og sart. Bruk solkrem med høy solfaktor (solblokk), eller dekk til arrene med klær når du er ute i sola. Sår/sting Ståltrådene i brystbenet skal ikke fjernes. Sårene i huden på brystet og på benet sys vanligvis med tråd som går i oppløsning av seg selv. Huden vil være grodd etter 2-3 uker. Der drenene var lagt inn, er det tråd som skal fjernes etter dager etter operasjonen. Dette gjøres hos fastlege eller på lokalsykehuset. Sårkantene kan være røde og klø en stund. Dette er tegn på at de gror. Vær nøye med håndhygienen! Husk at god hygiene forebygger infeksjoner. Dersom sårkantene hovner opp og blir varme, og/eller du kjenner puls/banking i området eller har tørre sår som begynner å væske kan dette være tegn på infeksjon. Da må du snarest kontakte fastlegen din. Risikofaktorer som høy alder, diabetes, overvekt og røyking kan forsinke sårhelingen. Seksualliv Den fysiske belastningen ved samleie er liten. Ved orgasme er pulsen og blodtrykket som ved moderat aktivitet, som f.eks. ved lett husarbeid, rask gange eller å gå opp to etasjer i trapp. Derfor kan vi trygt slå fast at risikoen for at noe skal skje under samleie er svært liten. Husk å unngå å belaste brystbenet for mye inntil det har gått 8 uker. Du kan gjenoppta seksuallivet når du føler du er klar for det. For mer informasjon, se LHL s brosjyre Seksualitet og hjertesykdom. Temperatur/feber Kroppstemperaturen kan variere etter operasjonen. Dette er vanlig blant annet på grunn av sårhelingen. Ved vedvarende feber (over 38 C) over ett døgn, må du kontakte lege. 16

17 Medisiner Legen avgjør til enhver tid hvilke medisiner du skal ta. Følg legens forordning. Sykemelding Det er vanlig å være sykmeldt fra 6 uker til 3 måneder. Dette avhenger av hvilken form du var i før operasjonen, hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, samt hva slags arbeid du har. Når du skrives ut for å reise hjem, får du eventuelt med en sykmelding fra sykehuset. Deretter vurderer du sammen med fastlegen din hva som er nødvendig i din situasjon. Noen har delvis sykmelding for å kunne kombinere jobb og rehabilitering. Bilkjøring Det er fornuftig å vente i 6 uker før du kjører bil. Det er først og fremst fordi reaksjonsevnen din er nedsatt etter å ha gjennomgått en stor operasjon i narkose, og fordi det kan være belastende for brystbenet å kjøre bil. Vær også oppmerksom på hvilke medisiner du bruker med tanke på bilkjøring. Det er viktig at du selv føler deg skikket og i stand til å kjøre bil. Bruk alltid bilbelte, både som passasjer og sjåfør! For yrkessjåfører gjelder spesielle regler. 17

18 Kosthold Et sunt kosthold er med på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Generelt bør inntaket av fett og sukker begrenses, og forbruket av mager og fiberrik kost økes. Det er spesielt viktig at du reduserer mettet fett (fett fra kjøtt og meieriprodukter) og erstatter det med flerumettet fett (fisk, oljer, myk plantemargarin). For å holde blodsukkeret stabilt, anbefales ca. 5 regelmessige måltider om dagen. Grovt brød, mye frukt og grønnsaker hjelper deg med å holde magen i gang. Drikk minst 1,5-2 liter væske daglig, helst vann. Dette er bra både ved løs og hard mage. Ønsker du å vite mer om kost hold, får du egne brosjyrer om dette LHL-sykehuset Gardermoen. Røyking Røyking er en sterk risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Nikotin gjør at hjertet slår fortere og at blodårene trekker seg sammen. Dette gir økt belastning på hjertet. Røyking øker også tendensen til åreforkalkning i både kransårene og andre blodkar, og kan påskynde tilbakefall av hjertesykdommen. Røyking kan også forsinke sårhelingen. Det beste du kan gjøre for helsen din, er å slutte å røyke. Trenger du hjelp til røykekutt, ta kontakt med fastlegen din eller snakk med annet helsepersonell. Du kan også ringe røyketelefonen:

19 Alkohol Å drikke alkohol med måte er ikke farligere for hjertepasienter enn for andre. I store mengder kan derimot alkohol føre til at blodtrykket stiger, og dermed øke faren for rytmeforstyrrelser, hjertesvikt og hjerneblødning. Nyter du derimot et glass rødvin til maten, kan du gjerne fortsette med det. Et moderat alkoholforbruk tilsvarer: For menn: 1-2 enheter pr. dag For kvinner: ½ -1 enhet pr. dag En enhet alkohol tilsvarer: 120 ml vin 300 ml øl 4 cl brennevin Kontakt eventuelt legen din når det gjelder bruk av faste medisiner og alkohol. Fly/utenlandsreiser Normalt sett kan du fly etter sykehusoppholdet, men husk å få hjelp til å bære tung bagasje de første 8 ukene. Skal du reise utenlands de første ukene, bør du samrå deg med fastlege/lokalsykehus. Mekanisk klaff eller ståltrådene i brystbenet gir vanligvis ingen utslag i sikkerhetskontrollen. Tannlegebehandling til klaffeopererte Pasienter som har fått implantert en ny hjerteklaff skal forbehandles med antibiotika før større tannlegeinngrep. Snakk med legen eller tannlege din. Rekonvalesent/hjelp i hjemmet Noen har behov for rehabilitering i en tidlig fase, enten hjemme eller på et rehabiliteringssted, før en mer aktiv rehabilitering kan starte. Spør oss om råd og veiledning under sykehusoppholdet. Vi kan også være behjelpelige med å ta kontakt med aktuelle steder for deg. Trenger du hjelp for å klare deg hjemme de første ukene, er det mulig å søke hjemmebaserte tjenester av kommunen. Har du behov for å bruke hjelpemidler (som rullator, krykker, staver e.l.) for å kunne være aktiv, bør du være forsiktig med å belaste armene for mye. Prøv dette ut sammen med fysioterapeut før du skrives ut fra lokalsykehuset. 19

20 Forslag til egentrening De første ukene hjemme Etter operasjonen er egeninnsatsen helt avgjørende. I tiden fremover er det viktig med fysisk aktivitet for etter hvert å klare mer belastning. Du må selv ta ansvar for treningen, og ikke utsett dette. Hva du mestrer om et par måneder er helt avhengig av de aktivitetene du starter med nå. Hvor raskt en kommer seg, er individuelt og avhenger av formen før operasjonen. Start med små turer Det viktigste du gjør når du kommer hjem er å gå turer. Gå en eller flere korte turer hver dag og øk gradvis tid og tempo. Ta utgangspunkt i hvilken form du var i før operasjonen, og hvor aktiv du klarte å være på sykehuset. Start med minutters turer på relativt flat mark. Etter hvert kan du gå over til mer kupert terreng, og øke farten og lengden på turene. Du skal bli andpusten og svett. Gå gjerne litt raskere i kortere intervaller, for så å gå roligere igjen, for eksempel 1 minutts rask gange, 1 minutts rolig gange osv. Dersom du føler deg utslitt i flere timer etter en tur, er det et signal om at du har tatt i for hardt. Det er du som kjenner dine grenser. Ta pauser ved behov. Som en avveksling, eller på dager med dårlig vær- og føreforhold, er ergometersykkel et godt alternativ. Vent med sykling, svømming, skigåing, jakt, fiske og lignende til brystbenet er grodd (6-8 uker), og du har trent deg opp til å tåle større belastninger. Juster intensiteten på treningen ved streng kulde eller ekstrem varme. Øvelser Vi anbefaler at du gjør øvelser for brystkasse, nakke og skuldre de første ukene hjemme. Disse bevegelsene vil gjøre at du blir mindre stiv og støl i overkroppen. Blodsirkulasjonen i muskulaturen øker og hjelper mot eventuelle muskelsmerter. 20

21 21

22 Øvelser for nakkeog skuldermuskulatur Øvelse 1 La armene henge rett ned. Pust rolig inn, samtidig som du trekker skuldrene opp mot ørene. Pust ut, og slipp skuldrene helt ned. Øvelse 2 Samle hendene foran kroppen. Før armene opp over hodet samtidig som du puster godt inn. Før armene ned samtidig som du puster rolig ut. Øvelse 3 Hold fingertuppene på skuldrene. Tegn sirkler med albuene. Pust rolig inn på vei opp, pust rolig ut på vei ned. Øvelse 4 Veksle mellom å sette hendene i nakken og samle hendene bak ryggen. 22

23 Øvelse 5 Hold hendene i nakken (eller på kinnene). Før albuene sammen foran ansiktet og trekk så albuene ut til siden. Kjenn at du trekker skulderbladene sammen i ryggen. Pust inn når du tar albuene tilbake, og pust ut når du samler albuene foran deg. Øvelse 6 Hold hendene i nakken. Begynn nederst i ryggen og roter ryggen mot høyre, se etter albuen. Rolig tilbake. Gjenta mot venstre. Øvelse 7 Før strake armer rolig ut til siden og hele veien opp over hodet. Pust samtidig rolig inn. Før armene tilbake og ned langs siden. Slipp pusten gradvis ut. Øvelse 8 Skisving Sving armene løst og ledig langs kroppen mens du svikter i knærne. Øvelse 9 La armene svinge avspent fra side til side med rotasjon i kroppen/ ryggen, se etter armen. 23

24 Videre rehabilitering Tilbake til hverdagen Noen lokalsykehus tilbyr hjerterehabilitering. Forhør deg om hvilket tilbud du kan få, og når du kan begynne. Innholdet kan variere noe fra sted til sted, men hjerterehabilitering er vanligvis organisert som et tverrfaglig og gruppebasert tilbud. Det pleier å omfatte både undervisning, informasjon og trening. Treningen foregår oftest som intervallbasert kondisjonstrening i gymsal til musikk, men kan også legges opp med andre former for kondisjonskrevende aktiviteter. Rehabiliteringsopphold Det tilbys hjerterehabilitering ved LHL-sykehuset Gardermoen eller på andre aktuelle steder. Som oftest er det 4-ukers opplegg med oppfølging fra fysioterapeut, idrettspedagog, lege, sykepleier, sosionom etc. Dette tilbudet er aktuelt 6-8 uker etter operasjonen. Her vil du få hjelp til livsstilsendring med fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt, stressmestring og lære å leve med hjertesykdom. Fysioterapeut Hvis ingen av de ovennevnte tilbudene passer deg, kan du ha nytte av trening hos privatpraktiserende fysioterapeut (med driftstilskudd). Du har rett til fri egenandel inntil 6 måneder fra starttidspunktet for behandlingen. Treningen kan foregå individuelt eller i gruppe, og rekvireres av fastlege eller lege på lokalsykehuset. Målet er en god hverdag Målet med rehabilitering er bedre helse, økt arbeidskapasitet, økt trygghet i forhold til fysisk aktivitet og psykiske reaksjoner. I tillegg bør målet også være å komme raskere tilbake i arbeid dersom det er aktuelt og å finne tilbake til sin vante hverdag. Egentrening Dersom ingen av disse tilbudene passer for deg og du velger å drive egentrening, kan vi foreslå følgende kondisjonsfremmende aktiviteter fra ca. 6-8 uker etter operasjonen: På finner du en oversikt over alle rehabiliteringssteder. 24

25 Turgåing/jogging (gjerne i kupert terreng som fjell, vidde, skog og mark) Sykling Skigåing Stavgang Svømming Roing/kajakk, mm. Det er viktig med god oppvarming, og at du blir skikkelig varm, svett og andpusten, for å få god treningseffekt. I tillegg kan det være lurt å variere treningsformen slik at du unngår belastningsskader. Velg aktiviteter du trives med. Hvis du trenger råd om hvordan akkurat du skal utføre din livslange frisktrening ta kontakt med fastlegen din eller annet helsepersonell som har kompetanse innen trening for hjertepasienter. Oppsøk gjerne lokale tilbud som frisklivssentraler i kommunen eller LHL-lokallag. Det er lettere å finne motivasjon for videre aktivitet sammen med andre! Oversikt over trimtilbud finner du på De positive effektene av økt fysisk aktivitet er store. Ved å trene deg i bedre fysisk form, vil også hverdagene gå lettere, og overskuddet gradvis komme tilbake. Det anbefales 30 minutter fysisk trening daglig. Husk: Litt er bedre enn ingenting og mer er bedre enn litt! 25

26 Kontroll og videre oppfølging etter at du har kommet hjem Det er ditt lokalsykehus som har ansvar for videre oppfølging. Ønsker du oppfølging utover dette, tar du kontakt med din egen fastlege. Vi sender dokumentasjon til begge instanser, slik at de er orientert om ditt behandlingsforløp. Med operasjonen har du fått reparert den skaden sykdommen har ført til, men den har ikke gjort noe med årsaken til at du ble hjertesyk. Lurer du på noe, er du alltid velkommen til å ringe oss på telefon Hilsen fra alle oss på kirurgisk sengepost, LHL-sykehuset Gardermoen. Nyttige nettsider: En fornuftig livsstil er en forutsetning for at langtidsresultatet etter en hjerteoperasjon skal bli bra. For bypassopererte er det spesielt viktig å tenke på forebyggende tiltak for at tilstanden ikke skal utvikle seg videre. Det er viktig med røykestopp, regelmessig trening, et hjertevennlig og magert kosthold, samt å redusere stress. Vi ønsker deg lykke til med opptreningen. Husk at dagsformen varierer. Nå er det du som må dra lasset. Mange før deg har gått veien og vunnet. Nå har du sjansen. Sett deg kortsiktige mål for å nå det store målet: Ta hverdagen tilbake og lev normalt! 26

27 Er det noe mer du lurer på? Her kan du skrive dine spørsmål 27

28 LHL- sykehuset Gardermoen Besøksadresse: Ragnar Strøms veg 10, 2067 Jessheim Postadresse: Postboks 103 Jessheimbyen, 2051 Jessheim Tlf.: E-post: Web: lhl.no/gardermoen LHL et bedre liv LHL er en medlemsbasert, ideell og helhetlig helseorganisasjon med over medlemmer. Vi tilbyr behandling og helsetjenester med utgangspunkt i pasientens medisinske og menneskelige behov. Kombinasjonen av 250 lokallag, klinikker, rehabilitering og sykehusdrift gir LHL en unik mulighet til å følge opp pasienter og pårørende før, under og etter behandling. Vi har helsefaglige eksperter og likemenn som svarer på spørsmål på nett, telefon og på behandlingsinstitusjoner i hele Norge. Gjennom folkeopplysning, opplæring og oppfølging, forskning og politisk påvirkning har LHL siden 1943 bidratt til å gi folk et bedre liv. Det skal vi fortsette med. Les mer om oss, våre tilbud og dine medlemsfordeler på lhl.no Bli medlem i LHL Send SMS med kodeord medlem til 2007 eller meld deg inn via lhl.no Du kan også gi oss en gave ved å vippse til 11009, eller ved å benytte kontonummer