VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling"

Transkript

1 VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling

2 INNHOLD Kjære pasient... 3 Hva er koronar angiografi?... 4 Hva er PCI... 6 Før ankomst... 7 Ved ankomst... 7 Undersøkelse/behandling... 8 Etter undersøkelse/behandling... 9 Etter hjemkomst Forebygging Generell informasjon...14 LHL-klinikkene Feiring, desember Ansvarlige for innholdet: Avdelingsoverlege kardiologisk avdeling Olaf Rødevand og Avdelingssykepleier kardiologisk avdeling Liv Sander Johnsen. Kildehenvisninger: Opplag: Foto: Side 1 og 3 Christopher Olssøn, forøvrig LHL-klinikkene Feiring og Shutterstock. Grafisk design: Designloftet. Offsettrykk: Gamlebyen Grafiske. 2

3 KJÆRE PASIENT Vi ønsker deg og dine pårørende velkommen til kardiologisk avdeling ved LHL-klinikkene Feiring. Her tilbyr vi utredning med koronar angiografi og behandling med perkutan koronar intervensjonutblokking (PCI). Oppholdet vil vare inntil to døgn, avhengig av resultatet av undersøkelsen. Viser angiografien at utblokking anbefales for dine hjerteproblemer, vil du vanligvis få tilbud om at dette utføres umiddelbart. Vi ber deg lese denne brosjyren og innkallingsbrevet grundig før du kommer til behandling. Ta med brosjyren da den inneholder relevant informasjon som gjelder oppholdet. 3

4 HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI hjertekateterisering? Hjertet er en muskel som forsynes med oksygenrikt blod via koronararterier som omkranser hjertet. Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av hjertets koronararterier. En slik hjertekateterisering kan også innebære undersøkelse av hjertets klaffer og kamre. Undersøkelsen gjøres med kontrastvæske og røntgenstråler. Du må ligge flatt på ryggen og er våken under hele undersøkelsen. Du kan få beroligende medisin om du ønsker. Før undersøkelsen starter, får du lokalbedøvelse ved innstikkstedet i håndleddet (arteria radialis) eller i lysken (arteria femoralis). Herfra føres tynne slanger (katetre) fra håndleddet, eller lysken gjennom åresystemet og inn til hjertets munning av kransåren. Kontrastvæsken gis gjennom kateteret mens det tas bilder av koronararteriene, evt. også klaffer og hjertekamre. Forberedelser og undersøkelsen tar fra 30 minutter til 1 time. Dersom du behandles med PCI, kan det ta inntil 2 timer før behandlingen er ferdig. Aorta Høyre koronararterie Venstre koronararterie Fremre nedadstigende gren Circumflexgren 4

5 Lungepulsåre Venstre forkammer Pulmonalklaff Høyre forkammer Tricuspidalklaff Aortaklaff Mitralklaff Venstre hjertekammer Høyre hjertekammer MULIGE RESULTAT AV HJERTEKATETERISERING I mange tilfeller viser det seg at det er normale koronararterier. Dersom legen finner forsnevringer av betydning, vurderer legen om det er tilrådelig å foreta PCI. Som oftest er utblokking en enkel prosedyre som kan gjøres via samme innstikksted som koronar angiografi. Med denne behandlingen ønsker man at blodtilførselen og oksygen transporten til hjertemuskelen skal gjenopprettes eller forbedres. Anbefales utblokking vil du få tilbud om å få dette utført med det samme. Utblokking kan være vanskelig hvis forsnevringene ligger nær delingssteder mellom større årer, der det er et stort antall forsnevringer, eller årene er helt tette. Dersom åren er viktig for hjertets funksjon, vil du eventuelt få tilbud om åpen hjerteoperasjon (bypass /ACB) i stedet. 5

6 HVA ER PCI? utblokking Hvis koronararteriene blir trange som følge av fett og kalkavleiringer, blir det vanskelig å få nok blodforsyning og oksygen til alle deler av hjertemuskelen. De plagene dette kan medføre vil lindres dersom arteriene åpnes opp med PCI. Av og til vil legen konkludere med at medikamentell behandling er tilstrekkelig. Blokking med stent Behandling med ballong alene gir ofte ikke tilfredsstillende resultat, derfor blir en stent metallarmering ofte brukt i stentimplantasjon for å sikre et tilfredsstillende resultat. HVORDAN FOREGÅR INNGREPET? Blokking med ballong Via kateteret føres en ledesonde inn i den trange åren. Ballongen skyves inn og blåses opp når den er ført helt frem til det trange partiet i åren. Oppblåsningen varer vanligvis mindre enn ett minutt. Stenten ser ut som et lite sylinderformet gitter, den er av rustfritt stål. De fleste stentene man benytter i dag er belagt med et tynt lag medikament medikamentfrigjørende stent for å hindre at det over tid skal utvikle seg arrvev av betydning i stenten. Stenten er montert på en ballong og ekspanderes når ballongen blåses opp. De fleste stentene gror etter hvert fast i åreveggen og vil alltid være der. Stenter som er laget av materiale som kan løse seg opp og bli borte benyttes i spesielle tilfeller. 6

7 FØR ANKOMST viktige forberedelser HUSKELISTE Ta morgenmedisiner. MAT OG DRIKKE se innkallingsbrevet fra oss. Dusj med vanlig såpe om morgenen. Ta av smykker, ringer og fjern neglelakk. Ikke bruk kremer eller parfyme. Ta på rene, ledige klær som er lette å ta av og på, vid i ermene og ikke strammer rundt håndleddet. VED ANKOMST innskrivning og forundersøkelser Ankomstdagen blir du tatt imot og innskrevet av en sykepleier som tar EKG, blodtrykk og eventuelt nye blodprøver. Sammen med deg vil sykepleieren gjennomgå pasientskjema, blodprøvesvar og hvilke medisiner du bruker og eventuelt hvilke allergier du har. Det er viktig at du gir beskjed om det har oppstått noe nytt siden henvisningen ble sendt til oss. Etter mottakelsen blir det en kort samtale med lege. Man vil da gjennomgå din sykehistorie, hva som skal utføres, og om undersøkelsen skal foretas via håndledd eller lyske. Før du skal inn til undersøkelsen, husk å late vannet, da kontrastvæsken som brukes ved undersøkelsen er vanndrivende. 7

8 UNDERSØKELSE/BEHANDLING eventuell ubehag og komplikasjoner I løpet av undersøkelsen kan du oppleve ulike former for forbigående ubehag: Det kan kjennes et press i blodåreveggen når plasthylsen for kateteret settes inn i armen, eller i lysken. Når kontrastvæsken settes inn kan du et kort øyeblikk oppleve varmefølelse i kroppen. Enkelte kan reagere på kontrastvæsken. Dette kan merkes som kløe, utslett, flimring for øynene, kvalme og/eller tungpustenhet. Hvis du merker ubehag, gi beskjed til sykepleier eller lege. EVENTUELLE KOMPLIKASJONER Enhver innvendig undersøkelse av kroppen vil innebære en viss risiko for komplikasjoner, for eksempel blødninger fra innstikkstedet. En meget sjelden gang kan det forekomme hjerteinfarkt og hjerneslag. Har du spørsmål angående komplikasjoner og risiko snakk om dette med legen. Noen kan oppleve brystsmerter og hjertebank. 8

9 ETTER UNDERSØKELSE/BEHANDLING observasjon og informasjon Umiddelbart etter undersøkelsen vil legen vise deg og dine pårørende røntgenbildene og forklare resultatet av undersøkelsen og behandlingen. Du vil få mat og drikke når du kommer på overvåkningssalen. OBSERVASJONER På overvåkningssalen vil du bli fulgt opp av sykepleier ut fra hva som er gjort og hvordan du føler deg. Her sjekker vi armen og eventuelt lysken med tanke på blødning og hevelse. Samtidig følger vi med din allmenntilstand, slik at du får det best mulig under oppholdet og i tiden etterpå. Etter undersøkelse/behandling via håndledd Det blir lagt en kompresjon over innstikkstedet. Kompresjonstiden varer i flere timer. Kompresjonen må være stram, fordi høyt trykk fra innstikkstedet i kombinasjon med blodfortynnende medikamenter gjør at det lett kan oppstå blødning. Hånden kan føles kald og nummen, og mange føler prikninger i fingrene eller smerte. Ved sterkt ubehag kan vi eventuelt justere kompresjonen og gi deg smertestillende. Etter undersøkelse/behandling via lyske Du blir liggende flatt på ryggen i 1-4 timer avhengig av hvilken metode som er brukt for å lukke innstikkstedet. Det er viktig at benet holdes i ro slik at blødning eller hevelse unngås. Du vil få informasjon underveis om hvordan du best skal forholde deg. UTREISE Utreise etter undersøkelse med angiografi Har du kun vært til undersøkelse/ koronar angiografi, kan du reise hjem samme dag - tidligst 6 timer etter at undersøkelsen er ferdig. Utreise etter behandling med PCI Vanligvis skrives du ut dagen etter behandlingen. Behandlende lege har en samtale med deg før du forlater klinikken. Legen gir en forklaring på behandlingen, oversikt over medisiner du skal bruke videre og skriver ut resepter på disse. EPIKRISE/SYKEMELDING I løpet av en uke etter undersøkelse/ behandling sendes epikrise til din fastlege og henvisende lege/sykehus. Si ifra til legen om du trenger sykemelding. 9

10 ETTER HJEMKOMST viktig informasjon FORHÅNDSREGLER FOR Å FORHINDRE UNØDIGE PLAGER Etter undersøkelse/behandling via håndledd Hold armen i ro til dagen etter. Unngå tung belastning de første par dagene. Innstikkstedet skal beskyttes i ett døgn med kompress. Etter undersøkelse/behandling via lyske Vær forsiktig med løft som belaster lysken de første 3-4 dagene etterpå. Innstikkstedet skal beskyttes i ett døgn med kompress. ANDRE TING Å HUSKE PÅ Du kan dusje dagen etter behandlingen. Fjern kompressen etter dusjing og sett på ren og tørr kompress/ plaster. Oppstår det mindre hevelser eller misfarging av huden rundt innstikkstedet, kan du smøre på Hirudoid salve. Dette er en lokalt virkende, blodfortynnende og betennelsesdempende salve som kan kjøpes på apotek uten resept. det kan kjøpes i dagligvarebutikker eller på apotek for videre bruk hjemme. Dersom det oppstår økende hevelse eller smerte i lysken etter hjemkomst er det viktig at helsepersonell vurderer deg. Slik forverrelse kan representere blødning, som må behandles på sykehus. SMERTER ELLER UBEHAG ETTER UTBLOKKING (PCI) Mange pasienter opplever kortvarig smerte i brystet under selve stentimplantasjonen. Smertene varer oftest kun noen få sekunder. Smertekarakteren er lik angina. Noen ganger varer smertene lenger, en sjelden gang inntil 1-2 timer. Dersom vedvarende smerte, eller ubehag i brystet oppstår når du har forlatt klinikken, bør du ta kontakt med fastlege/ legevakt. Ved smerter i arm eller lyske etter undersøkelsen anbefales Paracet. Dette får du under oppholdet, og 10

11 MEDISINER Ved utblokking med stent brukes vanligvis blodfortynnende behandling i form av acetylsalisylsyre kombinert med et annet blodplatehemmende medikament (Clopidogrel/Plavix, Brilique eller Efient). En sjelden gang danner det seg blodpropp i stenten, men de platehemmende medisinene gjør blodplatene mindre klebrige slik at risikoen for blodpropp blir redusert. Risikoen for dannelse av blodpropp i stenten er årsaken til at det er svært viktig å ta de blodfortynnende medikamentene slik legen har forskrevet. Har du startet med nye medisiner etter utskriving og får nye plager, kan det en sjelden gang være uttrykk for bivirkninger av medisiner. Ved allmenn uvelhet, hudreaksjoner, smerter i mageregionen, tung pust, eller hoste, bør du ta kontakt med din fastlege/legevakt. De vanligste bivirkningene av kolesterolsenkende midler er muskelsmerter og de vanligste bivirkningene av Clopidogrel-tabletter er hudreaksjoner. AKTIVITET OG ARBEID Behandlende lege avgjør når du kan starte aktivitet og arbeid igjen. Det er vanlig at du som gjennomgår en koronar angiografi er i aktivitet og arbeid dagen etter undersøkelsen. 11

12 Etter PCI kan du normalt være i vanlig aktivitet de første to ukene, men du bør unngå større anstrengelser. Etter hvert kan aktivitetsnivået økes og du kan teste grensene for din fysiske yteevne. SEKSUALITET Du kan gjenoppta seksuell aktivitet når du selv føler du orker og er klar for det. Dette er ikke mer anstrengende for hjertet enn annen fysisk aktivitet. Får du smerter i brystet eller pustebesvær kan nitroglyserin være til hjelp. Potensmidler som Viagra kan ikke brukes sammen med nitropreparater. Kontakt din primærlege for mer informasjon. 12 PSYKISKE REAKSJONER Det er vanlig at det oppstår psykiske reaksjoner i forbindelse med hjertesykdommer. En del vil kunne oppleve nedstemthet, humørsvingninger og mindre tålmodighet. Noen kan ta lettere til tårene og inntrykk kan bli forsterket. Dette er vanlige reaksjoner og avtar over tid. Det er viktig at du tør å være åpen overfor dine nærmeste. Mange har likevel positive følelser, og kjenner seg trygg og lettet over å ha fått behandling. Ta dette med deg i møte med nye utfordringer og forhåpentligvis en aktiv hverdag!

13 FOREBYGGING hva du selv kan bidra med Dersom du er hjertesyk og blir behandlet for dine symptomer, kan du i tillegg gjøre mye selv for å påvirke din livsstil slik at sykdommen ikke utvikler seg videre. LHL-klinikkene Feiring har 3 informasjonsfilmer på TV. Vi anbefaler å se disse under oppholdet. De tar for seg selve undersøkelsen og behandlingen, forebygging av hjerte-/karlidelser og gir informasjon om kvinner med hjertesykdom. Du kan også se filmene på vår internettside: REGELMESSIG FYSISK AKTIVITET Tendensen til å få fett og kalkavleiringer i årene forsvinner ikke selv om det er gjort utblokking. Ved siden av medikamenter er det derfor viktig at du selv bidrar til å forebygge videreutvikling av sykdommen. Fysisk aktivitet er bra for hjertet og kretsløpet, og bidrar til å redusere tilbakefall. RØYKEKUTT Å slutte å røyke er den viktigste enkeltfaktoren for å forbygge hjertesykdom. REHABILITERING Mange vil ha nytte av et rehabiliteringsopphold for å komme i gang med nødvendige livsstilsendringer, i form av fysisk aktivitet, et sunnere kosthold og eventuelt røykekutt. Spør oss, vi bidrar gjerne med informasjon om rehabilitering. 13

14 GENERELL INFORMASJON - til deg og pårørende Som pårørende kan du være tilstede under hele oppholdet. Unntaket er selve undersøkelsen eller behandlingen inne på hjertelaboratoriet. Dersom du ønsker det, vil du bli ringt til umiddelbart etterpå, og sammen får dere en samtale med lege og gjennomgang av resultatet. MÅLTIDER Bor du på hotellet er måltidene inkludert. Er du på dagsbesøk, betales måltidene i resepsjonen. Informasjon om spisetider får du i hotellresepsjonen. TELEFON Mobiltelefon kan brukes over hele klinikken, unntatt på overvåkningssalen. Dersom det skulle være noe du lurer på, er du hjertelig velkommen til å ringe oss på telefonnummer: / OFFENTLIG KOMMUNIKASJONSMIDLER Informasjon om offentlig kommunikasjonsmidler finner du i innkallingsbrevet. 14

15 EGET HOTELL/ KURS OG KONFERANSESENTER Klinikken har eget hotell hvor pårørende kan bo. Det er ingen tidsbegrensning for å bo på hotellet. Pasient og pårørende er hjertelig velkommen til å bo på hotellet etter endt behandling. Hotellet har 65 rom utstyrt med dusj, toalett, telefon og TV. Gjestene har tilgang til et stort og velutstyrt kondisjonsog styrkerom, svømmebasseng som holder 30 C og badstue. Hotellet har egen bar med skjenkebevilling for øl, vin og brennevin. Gjestene har gratis trådløs internetttilgang i alle fellesarealer. Hotellet ligger i et flott turterreng med 200 m til familievennlig badestrand. I kiosken er det et variert vareutvalg, bl.a. tidsskrifter, bøker og aviser. Vi ønsker deg og eventuelle pårørende et godt opphold hos oss. Hilsen fra alle ansatte ved kardiologisk avdeling. 15

16 LHL-klinikkene Feiring Årnesvegen 25/27, 2093 Feiring Tlf.: Faks: E-post: Web: feiring.lhl-klinikkene.no LHL-klinikkene spesialiserte helsetjenester over hele landet LHL-klinikkene tilbyr spesialiserte helsetjenester innen forebygging, utredning, behandling og rehabilitering i alle helseregionene i Norge. LHL-klinikkene drives etter en ideell modell og eies av LHL (Lands foreningen for hjerte- og lungesyke). LHL-klinikkene på Røros, Krokeide og Nærland samt i Skibotn og Trondheim tilbyr spesialisert rehabilitering. LHL- klinikkene Feiring og LHL-klinikkene Glittre er lands dekkende spesialsykehus innen hjerte- og lungebehandling. Alle våre klinikker representerer en stolt historie, og er et produkt av frivillighet, entusiasme, entre pre nørskap, endrings dyktighet, profesjonalitet og sterk politisk oppslutning. Summen av dette har gjort det mulig for oss å opprettholde og utvikle tilbud av høy kvalitet. Fremragende pasient omsorg og kvalitet i behandlingen gjør at institusjon ene er foretrukne valg både for pasienter og som arbeidsplass for dyktige fagfolk. Vi bygger ett nytt sykehus ved Gardermoen. Fra høsten 2017 vil aktiviteten vi har på LHL-klinikkene Feiring og LHL-klinikkene Glittre samlokaliseres på LHL-klinikkene Gardermoen. Sykehuset vil tilby hjerte- og lungeutredning, behandling og rehabilitering i tillegg til nye spesialiserte helsetjenester som er under utvikling. Les mer om oss på LHL-klinikkene.no LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon med ca medlemmer fordelt på rundt 260 lokallag. LHL driver likemannstiltak, trimtilbud, kurs- og opplæring, informasjonsvirksomhet og politisk påvirkning har eget pasientombud.

Velkommen til. kardiologisk avdeling

Velkommen til. kardiologisk avdeling Velkommen til kardiologisk avdeling INNHOLD Velkommen... 3 Hva er koronar angiografi?...4 Hva er PCI...5 Før ankomst...8 Ankomst og undersøkelse/behandling 10 Etter undersøkelse/behandling... 12 Utreise...

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Viktig informasjon før innleggelse... 4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 5 Hva er atrieflimmer... 5 Dagen du ankommer...

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

VELKOMMEN TIL TAVI-BEHANDLING. ved LHL-klinikkene Feiring

VELKOMMEN TIL TAVI-BEHANDLING. ved LHL-klinikkene Feiring VELKOMMEN TIL TAVI-BEHANDLING ved LHL-klinikkene Feiring INNHOLD Velkommen... 3 Aortastenose og behandlingsmetode... 4 Viktige rutiner før og under oppholdet... 6 Behandlingsdagen... 8 Utskrivning og oppfølging...

Detaljer

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI INNHOLD Litt sykdomslære 4 Hva er koronar angiografi? 8 Før undersøkelsen 10 Under undersøkelsen 12 Etter undersøkelsen 13 Mulige resultat

Detaljer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Velkommen... 3 Hva er atrieflimmer...4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 4 Forberedelser med målinger...5 Dagen

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

LIKEMANNSTILBUD I LHL

LIKEMANNSTILBUD I LHL LIKEMANNSTILBUD I LHL Likemenn i LHL til stede for deg når du trenger dem Kan du tenke deg å delta i aktiviteter sammen med andre i samme situasjon? Kanskje kan en samtale med en likemann eller deltakelse

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Pasientinformasjon: Bodylift

Pasientinformasjon: Bodylift Pasientinformasjon: Bodylift Med alderen mister huden sin elastisitet. Dette gjelder også huden på mage og nedre del av rygg. Dette kan medføre løs hud og i mer uttalte tilfeller hudoverheng (fettforkle)

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI

Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI Informasjon til deg som skal til KORONAR ANGIOGRAFI og/eller PCI INNHOLD Litt sykdomslære 4 Hva er koronar angiografi? 8 Før undersøkelsen 10 Under undersøkelsen 12 Etter undersøkelsen 13 Mulige resultat

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsni 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

INFORMASJON OM BYPASS- OG KLAFFEOPERASJON:

INFORMASJON OM BYPASS- OG KLAFFEOPERASJON: HVA ER HJERTEKRAMPE (Angina Pectoris): Forsnevring eller tilstopping av hjertets kransårer fører til at hjertemuskelaturen får for lite blod og dermed for lite oksygen. Dette kan gi smerter (angina pectoris),

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk Pasientinformasjon: Overarmsplastikk Stort vekttap kan føre til løst skinn på overarmene som i mange tilfeller kan være til en plage, også utover det rent utseendemessige. De fysiske plagene kan være tyngdefornemmelse

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning?

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Februar 2016 Hanne Karlsaune Registerkoordinator www.hjerteinfarktregisteret.no Agenda Personvern Nytte for pasienten Hjerte- og karregisteret er et landsdekkende

Detaljer

Til deg som er pårørende til en slagrammet

Til deg som er pårørende til en slagrammet Til deg som er pårørende til en slagrammet Når en person får hjerneslag påvirker det familie, venner og kolleger. I denne brosjyren håper vi du finner nyttig informasjon og at du får svar på noen av de

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

Pasientinformasjon: Fettsuging

Pasientinformasjon: Fettsuging Pasientinformasjon: Fettsuging Fettsuging har blitt et av de mest vanlige kosmetiske inngrepene for kvinner og menn. Lokale fettansamlinger kan være svært vanskelig å bli kvitt med kosthold og trening

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

BLI BEDRIFTSMEDLEM I DAG Støtt LHL der du bor

BLI BEDRIFTSMEDLEM I DAG Støtt LHL der du bor BLI BEDRIFTSMEDLEM I DAG Støtt LHL der du bor LHL - et bedre liv Hver dag opplever mange mennesker at livet blir forandret fordi de eller noen de er glad i blir rammet av hjerte- eller lungesykdom. LHL,

Detaljer

"Kjære pasient", pasientinformasjon med 5 vest

Kjære pasient, pasientinformasjon med 5 vest Kategori: Pasientrettigheter Gyldig fra: 28.08.2012 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk avdeling Informasjon Dok. eier: Hege Cecilie Sørby Dok. ansvarlig: Åsa Kristine Jonassen

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av

Detaljer

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien H O F T E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon hofteprotese Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 HOFTEPROTESE Velkommen til Ortopedisk avdeling Betanien Hospital.

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en utposning på

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Noen plages av løs hud på lårene etter vektnedgang mens andre opplever at huden mister elastisitet i huden med årene. Det kan være til stor utseendemessig

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60 80% av

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Brukerundersøkelse Øre-nese-hals 3H Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Om prosjektet Hensikten med denne undersøkelsen er at kvaliteten på tjenestene skal bli bedre for barn

Detaljer

Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. God dialog vil få frem nødvendig informasjon, slik at feil

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer

Pasientinformasjon Overarmsplastikk

Pasientinformasjon Overarmsplastikk Stort vekttap kan føre til løst skinn på overarmene som i mange tilfeller kan være til en plage, også utover det rent utseendemessige. De fysiske plagene kan være tyngdefornemmelse og klasking som kan

Detaljer

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

HJARTEAVDELINGA HJARTEKATETERISERING OG BLOKKING AV KRANSÅRENE

HJARTEAVDELINGA HJARTEKATETERISERING OG BLOKKING AV KRANSÅRENE HJARTEAVDELINGA HJARTEKATETERISERING OG BLOKKING AV KRANSÅRENE m.co ox rb lou co Ill: 1 INNHALD Tema Aktuelle behandlingar 4 Del 1 Hjartekateterisering 4 Førebuande undersøking 4 Undersøkingsdagen 5 Kva

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Mistanke om snoking i kjernejournal

Mistanke om snoking i kjernejournal Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer