Velkommen til kirurgisk avdeling ved Feiringklinikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen til kirurgisk avdeling ved Feiringklinikken"

Transkript

1 Velkommen til kirurgisk avdeling ved Feiringklinikken

2 HJERTELIG VELKOMMEN til behandling ved Feiringklinkikken Innhold Kjære pasient 3 Velkommen til oss på kirurgisk sengepost 4 Spisetider 5 Bypass- (ACB) og klaffeoperasjon 6 Innleggelsesdagen, dagen før operasjonen 8 Dusjveiledning 9 Operasjonsdagen 10 Dagene etter operasjonen 12 Rekonvalesensperioden 14 Forslag til egentrening 21 Øvelser 22 Videre rehabilitering 24 Kontroll og videre oppfølging 26 Notater/spørsmål 27 Brosjyren ble sist revidert mars Ansvarlige for innholdet er følgende fagpersoner: Avdelingsoverlege kirurgisk avdeling, avdelingssykepleier kirurgisk sengepost, fagansvarlig fysioterapeut kirurgisk sengepost. For kildehenvisninger: 2

3 KJÆRE PASIENT Du skal snart opereres ved Feiringklinikken, og i den anledning ønsker vi å gi deg så god informasjon som mulig. Vi oppfordrer deg derfor til å lese brosjyren godt, og så ta den med deg ved innleggelsen. I tillegg til denne skriftlige informasjonen, vil vi også ha samtaler med deg når du kommer, og gi deg oppdatert, muntlig informasjon underveis. Vi håper at du vil føle at du blir tatt godt vare på under oppholdet. Spør oss gjerne om det er noe du lurer på. Vi er her for deg! 3

4 VELKOMMEN - til oss på kirurgisk sengepost Vårt mål er å legge til rette for at du skal få best mulig kontinuitet i sykepleien. På rommet finnes det ringesnor både ved sengen og på badet. Når du vil ha kontakt med sykepleier, kan du dra i ringesnoren, eller du kan ringe vaktrommet på interntelefon nr eller ROMMET DITT På rommet finner du TV med infokanal og radio, telefon, WC/dusj og skap. TELEFON Ønsker du å ringe ut fra klinikken, må du slå 0 for å få summetonen. Samtalen registreres ved sentralbordet, og regningen betales ved avreisen. For pris, kontakt resepsjonen. Interne telefoner er gratis. Til pasientrommene må man slå 4 før romnummeret. Det er ellers lov til å benytte mobiltelefon på klinikken. Du finner oppslag på avdelingene med retningslinjer om bruk av denne. Når mobilen er slått på, bør den settes på lydløs varsling slik at den ikke forstyrrer andre. INTERNETT Alle pasienter, pårørende og andre besøkende på Feiringklinikken kan få tilgang til internett via vårt gjestenett. Brukerkonto til gjestenettet får du i hotellresepsjonen. Du kan også benytte internett 4

5 fra en PC i korridoren på sengeposten. LEGEVISITT Legevisitten begynner vanligvis kl og fortsetter utover formiddagen. Derfor må du være tilgjengelig på sengeposten til du har snakket med lege. Det som ellers skal skje i løpet av dagen avtales med din sykepleier. VISITTID Vi har ingen visittid, så du kan ta imot besøk når det passer deg på sengeposten. På intensivavdelingen er besøkstiden imidlertid begrenset til ca. 5 minutter per gang. HÅNDHYGIENE En vanlig smittekilde på sykehus er dårlig håndhygiene. Vi gjør derfor alt for å bekjempe smitte. Det er blå dispensere med sprit tilgjengelig på alle pasientrom og på spisesalen. Bruk disse! SPISETIDER PÅ SENGEPOSTEN Frokost kl Lunsj kl Middag kl PÅ HOTELLET Frokost kl Lunsj kl Middag kl KAFFE Lørdager og søndager serveres det kaffe og kaker - på hotellet i spisesalen kl på sengeposten etter middag * Evt. endringer kan forekomme Pårørende må spise på hotellet. Som pasient kan du etter hvert velge hvor du vil spise. Ønsker du å spise på hotellet, skal du avtale dette på forhånd med din sykepleier slik at vi vet hvor du er. På hotellet kan du ikke gå i sykehusklær, ha synlige bandasjer eller medisinsk utstyr på deg. 5

6 BYPASS- (ACB) OG KLAFFEOPERASJON -forklart på en enkel måte BYPASSOPERASJON (ACB) En forsnevring (stenose) eller tilstopping (okklusjon) av hjertets kransårer (koronararterier) fører til at hjertemuskulaturen får for lite blod, og dermed for lite oksygen. Dette kan gi anginasmerter (hjertekrampe), spesielt ved anstrengelser. Innsnevring eller fullstendig tilstopping av en blodåre kan føre til hjerteinfarkt. Ved operasjon av hjertets kransårer benyttes først og fremst det såkalte forbipasseringsprinsippet (bypass). En ny åre leder blodet forbi forsnevringen slik at hjertemuskelen får ny blodtilførsel (se illustrasjon). Til dette bruker man indre brystpulsåre og vener fra leggen. Etter operasjonen vil du få en skisse som viser hva kirurgen har gjort i ditt tilfelle. Hovedpulsåren (aorta) Ny blodsåre Tilstoppet blodåre 6

7 HJERTEKLAFFOPERASJON Hjertet har fire klaffer som åpner og lukker seg i takt med hjerteslagene. Hjerteklaffene fungerer som enveisventiler, og sørger for at blodet går riktig vei i hjertet. Disse klaffene kan enten lekke eller bli trange, noe som kan være medfødt eller oppstå over tid. I begge tilfeller må hjertet arbeide mye mer enn normalt, og vil gradvis svekkes hvis man ikke gjør noe med de syke klaffene. Hos voksne sitter feilen oftest i klaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aortaklaffen), og i klaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer (mitralklaffen). I noen tilfeller kan klaffen repareres (klaffeplastikk), men ofte blir den erstattet av en mekanisk eller biologisk klaff. Etter operasjoner med mekanisk klaff, er det helt nødvendig å bruke Marevan. Dette er en livslang behandling. Biologisk klaff krever normalt ingen behandling med Marevan. Du vil få et eget informasjonshefte vedrørende Marevan. NB! Etter operasjoner med mekanisk klaff kan du høre klikkelyder, men dette avtar etter hvert. Lungepulsåre Venstre forkammer Pulmonalklaff Høyre forkammer Tricuspidalklaff Aortaklaff Mitralklaff Venstre hjertekammer Høyre hjertekammer 7

8 INNLEGGELSESDAGEN - viktige rutiner På innleggelsesdagen vil du i løpet av formiddagen få eget rom på kirurgisk sengepost. Fra kl må du være på rommet. Kl er det fellesinformasjon med fysioterapeut. Deretter får du informasjon fra anestesilege, assistentkirurg, sykepleier og evt. hovedkirurg. Under alle samtalene er det mulighet for å stille spørsmål. Pårørende er velkommen til å ta del i samtalene. Du må så være på rommet frem til middagsservering kl , eller etter avtale med sykepleier. Vær forberedt på at det vil bli en del venting denne dagen. FORBEREDELSE TIL OPERASJON Ønsker du å hvile, er det fint hvis du legger deg oppå dyna. Etter at du har dusjet, kan du legge deg under dyna. Helskjegg må fjernes, gjerne i god tid før innleggelsen. Operasjonsfeltet på bryst, ben og lyske barberes av sykepleier. Det siste du skal gjøre før du legger deg er å dusje med en bakteriedrepende såpe. Se dusjveiledningen på neste side. Trenger du hjelp, gi beskjed til sykepleieren om dette. Etter kl skal du faste. Det vil si at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse, tygge tyggegummi eller 8

9 suge drops. Det anbefales å drikke rikelig på kvelden, med mindre du ikke får beskjed om noe annet. SLIK SKAL DU DUSJE MED DESCUTAN KVELDEN OG MORGENEN FØR OPERASJONEN DESCUTAN er en svamp innsatt med en bakteriedrepende såpe. Den brukes ved dusjing både kvelden før operasjonen og på selve operasjonsdagen. Hensikten er å redusere bakteriefloraen på huden slik at en sårinfeksjon etter operasjonen forebygges. NB! DESCUTAN må ikke brukes i ansiktet. Unngå også kontakt med øyne og ører. DESCUTAN mister sin effekt sammen med såpe/shampo. Dersom du vil bruke såpe i ansiktet og shampo til håret, må du gjøre dette først. SLIK GJØR DU 1 Fjern eventuelt neglelakk fra fingre/tær. Negler klippes og renses. 2 Husk barbering og tannpuss. 3 Vask ansikt og hår først. Skyll så grundig bort såpe/shampo fra hele kroppen. 4 Riv av kortsiden av DESCUTAN forpakningen og fyll på vann. Skru av dusjen og vask hele kroppen nøye med svampen, fra halsen og ned. Først overkroppen, deretter bena og til slutt nedentil. Vær spesielt nøye med negler, armhuler, navle og lyske. La det sitte på i 3 minutter før du skyller hele kroppen grundig. 5 Tørk med rent håndkle, klapp deg tørr i stedet for å gni. Tørk nedentil til slutt. 6 NB! Ikke smør deg med bodylotion/hudkrem. Unngå etterbarberingsvann og parfyme. 7 Ta på ren pasientskjorte bak-fram, IKKE privattøy. Bruk RENE TØFLER, ikke gå barbent på gulvet. Legg deg i ren seng. 8 Hvis du har utslett eller sår på kroppen må du si ifra til sykepleier! 9

10 OPERASJONSDAGEN - litt om strukturen på dagen PÅ SENGEPOSTEN På operasjonsdagen blir du vekket av sykepleier som hjelper deg med klargjøring til operasjonen. Du får utlevert medisiner av sykepleier, og skal derfor ikke ta egne medisiner. For å forebygge infeksjon etter operasjonen bør du holde sengen etter at du har dusjet. Husk å ta på tøfler hvis du må opp, for eksempel på WC. Pårørende kan være hos deg hvis dere ønsker det. Ca 1 time før operasjonen får du en beroligende sprøyte (likegladsprøyte). Du vil da bli trøtt og tørr i munnen. Vi anbefaler at du ligger på siden. Sykepleieren kjører deg til operasjonsstuen. PÅ OPERASJONSAVDELINGEN Her blir du tatt imot av en anestesilege og anestesisykepleier, og kjørt inn på operasjonsstuen der operasjonsteamet står klart. 10

11 På operasjonsstuen blir det lagt inn urinkateter, utført steril vask av operasjonsfeltet og koblet til overvåkningsutstyr. Operasjonstiden varierer med type operasjon, det regnes ca. 2-2,5 time. Under operasjonen legges det inn dren i brysthulen for å drenere væske fra såret. Noen ganger kan du få lav/høy puls, derfor festes det pacemakertråder på utsiden av hjertet ditt. Disse fjernes normalt før utreise. Vi vekker deg ikke på operasjonsstuen, men kjører deg sovende til intensivavdelingen der du får våkne i ro og fred. PÅ INTENSIVAVDELINGEN Etter operasjonen blir du overvåket på intensivavdelingen frem til neste dag. De første timene vil du fortsatt være i narkose og puste ved hjelp av respirator. Etter 2 4 timer våkner du og begynner å puste på egenhånd. Det er vanlig å være hes og føle litt sårhet i halsen. Noen blir kvalme og har smerter, men dette får du medisiner for. Drenene for sårvæske gjør at det kan være ubehagelig å bevege seg. De fjernes som regel tidlig neste morgen. De fleste får drikke forsiktig allerede operasjonsdagen. Dagen etter operasjonen får du tilbud om mat dersom du ønsker det. 11

12 DAGENE ETTER OPERASJONEN - i et normalt forløp DAG Vanligvis kommer du til sengeposten dagen etter operasjonen. Et av målene våre er at du sitter oppe i forbindelse med fysioterapi og måltider. Du er hele tiden tilkoblet hjerteovervåkning som også vises på vaktrommet. Vi gjør regelmessige kontroller av blodtrykk og puls, og måler drikke og urinmengde. De aller fleste har urinkateter. Det er viktig at du drikker rikelig, ca 2 liter per dag de neste dagene. Det er normalt å ha sårsmerter og føle seg stiv, støl og øm, men dette får du smertestillende for. Ikke vær redd for å si i fra om du har vondt. Det er viktig at du er godt smertelindret for å kunne puste dypt inn, få opp slim og bevege deg mest mulig. For å unngå komplikasjoner, er det viktig at du så tidlig som mulig starter opp med å: Puste dypt og avspent Gjøre øvelser for å øke blodsirkulasjonen i bena Øvelse 1: Bøye og strekke godt i anklene. Øvelse 2: Bøy kneet, og strekk godt ut igjen. Vekselvis høyre/venstre ben. Øvelse 3: Knip sammen setemuskulaturen. Gjenta øvelsene med jevne mellomrom utover dagen. Bruke PEP-fløyta (10 blås x 3 hver time på dagtid) Hoste/støte opp eventuelt slim fra lungene. Husk å støtte brystbenet godt, bruk gjerne puta du får låne under oppholdet her. 2. DAG Det er normalt å få vann i kroppen i forbindelse med operasjonen. Derfor fører vi drikkeliste over hva du drikker i løpet av døgnet. Du blir veid daglig 12

13 for å se at vekten går ned og at væskeoverskuddet forsvinner. Urinkateteret fjernes for de fleste pasientene, og du må benytte urinflaske eller bekken for måling av urinmengde. Du blir også koblet til trådløs hjerteovervåkning, slik at du kan bevege deg fritt på avdelingen. I samråd med personalet blir det en gradvis økning i aktivitetsnivået. 3. DAG De fleste får dusje den 3. dagen, og sykepleier vurderer bandasjene dine. Hjerteovervåkningen tas evt. bort i samråd med lege. Trening og egenaktivitet fortsetter. VIDERE FORLØP Det forventes en økning av aktivitetsnivå og at du i større grad selv tar initiativ til å være i aktivitet. Du kan gå på hotellet sammen med pårørende eller alene i samråd med din sykepleier. UTREISE Før utreisen fjernes vanligvis pacemakertråder. Det vil bli holdt informasjonsmøter, som også pårørende kan være med på. I tillegg vil sykepleieren gi deg individuell informasjon. Vi oppfordrer deg til å ta med aktuelle brosjyrer fra avdelingen. Ikke vær redd for å spørre oss hvis du lurer på noe. Det vanlige er at du reiser til lokalsykehuset ditt etter oppholdet her. Transport av deg, og eventuelt pårørende, bestilles av legesekretæren på sengeposten. Reisen foregår med helsebuss, eller evt. taxi, ambulanse eller fly. Du vil få med deg all nødvendig dokumentasjon til lokalsykehuset ditt. I tillegg sender vi opplysninger til fastlegen din. 13

14 REKONVALESENSPERIODEN - tilbake til et vanlig liv LUNGENE En tid fremover kan det fortsatt være fortetninger og slimdannelse i lungene, og eventuelt væske i lungeposen. Dette gjør at du kan føle deg kortpustet når du er i aktivitet og når du trener. Tilstanden vil bedre seg etter hvert som du er mer aktiv. Blir du ytterligere tung i pusten, ta kontakt med fastlegen eller lokalsykehuset ditt. Du får mini-pep med deg hjem. Har du mye slim eller føler deg tungpusten, kan du bruke mini-pep så lenge du har behov for det. Når du er bedre i pusten, kan du slutte med mini-pep. BRYSTBENET De første ukene kan du belaste begge armene til sammen opp til 5 kilo. Benvevet vokser gradvis inn i bruddet, og brystbenet blir derfor sterkere for hver uke som går. Fra ca 6. uke tåler brystbenet mer belastning, og du kan gradvis øke belastningen til det vil være helt grodd ved ca 8 uker. Etter dette har du ingen restriksjoner i forhold til armbelastning. NB: Enkelte sykdomstilstander/forhold kan forlenge tilhelingstiden ut over 8 uker. Disse er bl.a. diabetes, benskjørhet (osteoporose), overvekt, røyking, KOLS/ kraftig hoste og høy alder. Beveg ellers armene fritt i alle retninger uten belastning. Unngå brå bevegelser, skjevbelastning av armene og tunge arbeidsoppgaver, som snømåking, gressklipping, båtpuss, vindusvask etc. SMERTER Det er individuelt når smertene i brystkassen gir seg. Enkelte kan ha smerter i lang tid etter operasjonen, og disse smertene kan sitte i og rundt brystbenet, 14

15 mellom ribbeina, mellom skulderbladene eller bak i ryggen. Smertene kan ofte forveksles med anginasmerter. Ved bypassoperasjor blir det brukt en åre fra innsiden av brystkassen på venstre side. Dette kan gi noe ekstra murring/ømhet/svie i området. Dersom smertene hemmer deg i pusten, eller i å bevege deg, kan det være til hjelp å ta smertestillende medikamenter (rådfør deg med lege). Fysisk aktivitet kan forverre smertene i begynnelsen, men vil på sikt ofte redusere og forebygge smerter. Ta kontakt med lege dersom du får plutselig sterke og vedvarende brystsmerter. PULSEN Noen opplever at pulsen er raskere den første tiden etter operasjonen. Dette er vanlig i forbindelse med både fysisk og psykisk anstrengelse. Noen får også atrieflimmer (forkammerflimmer), det vil si rask og uregelmessig puls. Dette oppstår som oftest de første 2 4 dagene etter operasjonen. Hvis atrieflimmer inntreffer etter hjemkomst, må du kontakte fastlegen eller lokalsykehuset ditt. Atrieflimmer behandles i de fleste tilfeller med medikamenter. Av og til hører noen pasienter hjerteslagene sine bedre etter operasjonen. Dette er normalt, og vil som regel avta etter hvert. BENET HVOR ÅREN ER TATT Det er vanlig at det blir hevelse og smerter eller ubehag i benet. Det kan vare i mange uker. Det er derfor lurt å sitte med benet høyt innimellom. Unngå å sitte med benene i kors, og bruk den elastiske strømpen etter råd fra helsepersonell. 15

16 PSYKISKE REAKSJONER En hjerteoperasjon er en påkjenning, både fysisk og psykisk. Humøret kan svinge, og gleder og sorger kan føles sterkere enn du er vant til. Det er derfor lurt å være tålmodig, og være klar over at ikke alle dager har like stor framgang. Tillat deg å vise følelser, men ikke glem at optimisme skal dra mye av lasset. Frisk luft, dagslys og aktivitet hjelper ofte på humøret. SØVN OG HVILE Mange føler seg uvanlig trøtte den første tiden etter operasjonen. Allikevel kan man ha problemer med nattesøvnen. Denne reaksjonen har sammenheng med at du har vært gjennom en stor operasjon, og at du har hatt nedsatt aktivitetsnivå under sykehusoppholdet. For de aller fleste har engstelsen og usikkerheten i forkant av operasjonen vært en psykisk belastning i tillegg. Derfor er det naturlig at du har behov for å hvile deg en del den første tiden du er hjemme. Prøv allikevel å ikke sove mer enn 1/2 time på dagtid. Når du er mer i aktivitet, vil også kroppen få større behov for hvile. Fysisk aktivitet har derfor en positiv påvirkning på nattesøvnen! PERSONLIG HYGIENE Badekar/basseng Vent med karbad/basseng til sårene er helt grodd. Badstue Vent også med badstue til sårene er helt grodd. Soling Unngå direkte soling på operasjonssårene det første 16

17 året. Vevet og huden rundt arrene er tynn og sart. Bruk solstift med høy solfaktor (solblokk), eller dekk til arrene med klær når du er ute i sola. Sår/sting Ståltrådene i brystbenet skal ikke fjernes. Sårene i huden på brystet og på benet sys vanligvis sammen med tråd som forsvinner av seg selv. Huden vil være grodd etter 2 3 uker. Der drenene var lagt inn øverst på magen, er det tråd som skal fjernes etter dager etter operasjonen hos fastlege eller på lokalsykehuset. Sårkantene kan være røde og klø en stund, og dette er tegn på at de gror. Vær nøye med håndhygienen! Husk at god hygiene forebygger infeksjoner. Dersom sårkantene hovner opp og blir varme, og/eller du kjenner puls/banking i området eller har tørre sår som begynner å væske kan dette være tegn på infeksjon. Da må du kontakte fastlegen din. Risikofaktorer som høy alder, diabetes, overvekt og røyking kan forsinke sårhelingen. SEKSUALLIV Den fysiske belastningen ved samleie er liten. Ved orgasme er pulsen og blodtrykket som ved moderat aktivitet, som f.eks. ved lett husarbeid, rask gange eller å gå opp to etasjer i trapp. Derfor kan vi trygt slå fast at risikoen for at noe skal skje under samleie er svært liten. Husk bare å unngå å belaste brystbenet for mye inntil det har gått 8 uker. Du kan gjenoppta seksuallivet når du føler du er klar for det. For mer informasjon, se LHL s brosjyre Seksualitet og hjertesykdom. 17

18 TEMPERATUR/FEBER Kroppstemperaturen kan variere etter operasjonen. Dette er vanlig blant annet på grunn av sårhelingen. Ved vedvarende feber (over 38 C) over et døgn, må du kontakte lege. MEDISINER Legen avgjør til enhver tid hvilke medisiner du skal ta. Følg legens forordning. SYKMELDING Det er vanlig å være sykmeldt fra 6 uker til 3 måneder. Dette avhenger av hvilken form du var i før operasjonen, hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, samt hva slags arbeid du har. Når du skrives ut for å reise hjem, får du eventuelt med en sykmelding fra sykehuset. Deretter vurderer du sammen med fastlegen din hva som er nødvendig i din situasjon. Noen har delvis sykmelding for å kunne kombinere jobb og rehabilitering. BILKJØRING Det er fornuftig å vente i 6 uker før du kjører bil. Det er først og fremst fordi reaksjonsevnen din er nedsatt etter å ha gjennomgått en stor operasjon i narkose, og fordi det kan være belastende for brystbenet å kjøre bil. Vær også oppmerksom på hvilke medisiner du bruker med tanke på bilkjøring. Det er viktig at du selv føler deg skikket og i stand til å kjøre bil. Bruk alltid bilbelte, både som passasjer og sjåfør! For yrkessjåfører gjelder spesielle regler. KOSTHOLD Et sunt kosthold er med på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Generelt bør inntaket av fett og sukker begrenses, og forbruket av mager og fiberrik kost økes. Det er spesielt viktig at du reduserer mettet fett (fett fra kjøtt og meieriprodukter) og erstatter det med flerumettet fett (fisk, oljer, myk plantemargarin). For å holde blodsukkeret stabilt, anbefales ca 5 regelmessige måltider om dagen. Grovt brød, mye frukt og grønnsaker hjelper deg med å holde magen i gang. Drikk minst 1,5 2 liter væske daglig, helst vann. Dette er bra både ved løs 18

19 og hard mage. Ønsker du å vite mer om kosthold, får du egne brosjyrer om dette på Feiringklinikken. RØYKING Røyking er en sterk risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Nikotin gjør at hjertet slår fortere og at blodårene trekker seg sammen. Dette gir økt belastning på hjertet. Røyking øker også tendensen til åreforkalkning i både kransårene og andre blodkar, og kan påskynde tilbakefall av hjertesykdommen. Røyking kan også forsinke sårhelingen. Det beste du kan gjøre for helsen din, er å slutte å røyke. Trenger du hjelp til røykekutt, ta kontakt med fastlegen din eller snakk med annet helsepersonell. Du kan også ringe røyketelefonen: ALKOHOL Å drikke alkohol med måte er ikke farligere for hjertepasienter enn for andre. I store mengder kan derimot alkohol føre til at blodtrykket stiger, og dermed øke faren for rytmeforstyrrelser, hjertesvikt og hjerneblødning. Nyter du derimot et glass rødvin til maten, kan du gjerne fortsette med det. Et moderat alkoholforbruk tilsvarer: Til menn: 1-2 enheter pr. dag. Til kvinner: ½ - 1 enhet pr. dag. En enhet alkohol tilsvarer: 120 ml vin 300 ml øl 4 cl brennevin Kontakt eventuelt legen din når det gjelder faste medisiner og bruk av alkohol. 19

20 FLY/UTENLANDSREISER Normalt sett kan du fly etter sykehusoppholdet, men husk å få hjelp til å bære tung bagasje de første 8 ukene. Skal du reise utenlands de første ukene, bør du samrå deg med fastlege/lokalsykehus. Mekanisk klaff eller ståltrådene i brystbenet gir vanligvis ingen utslag i sikkerhetskontrollen. TANNLEGEBEHANDLING TIL KLAFFEOPERERTE Pasienter som har fått implantert en ny hjerteklaff skal forbehandles med antibiotika før større tannlegeinngrep. Snakk med legen eller tannlege din. REKONVALESENT/HJELP I HJEMMET Noen har behov for rehabilitering i en tidlig fase, enten hjemme eller på et rehabiliteringssted, før en mer aktiv rehabilitering kan starte. Spør oss om råd og veiledning under sykehusoppholdet. Vi kan også være behjelpelige med å ta kontakt med aktuelle steder for deg. Trenger du imidlertid hjelp for å klare deg hjemme de første ukene, er det mulig å søke hjemmebaserte tjenester av kommunen. Har du behov for å bruke hjelpemidler (som rullator, krykker, staver e.l.) for å kunne være aktiv, bør du være forsiktig med å belaste armene for mye. Prøv dette ut sammen med fysioterapeut før du skrives ut fra lokalsykehuset. 20

21 FORSLAG TIL EGENTRENING - de første ukene hjemme Etter operasjonen er egeninnsatsen helt avgjørende. I tiden fremover er det viktig med fysisk aktivitet for etter hvert å klare mer belastning. Du må selv ta ansvar for treningen, og ikke utsett dette. Hva du mestrer om et par måneder er helt avhengig av de aktivitetene du starter med nå. Hvor raskt en kommer seg, er individuelt og avhenger av formen før operasjonen. START MED SMÅ TURER Det viktigste du gjør når du kommer hjem er å gå turer. Gå en eller flere korte turer hver dag og øk gradvis tid og tempo. Ta utgangspunkt i hvilken form du var i før operasjonen, og hvor aktiv du klarte å være på sykehuset. Start med minutters turer på relativ flat mark. Etter hvert kan du gå over til mer kupert terreng, og så øke farten og lengden på turene. Du skal bli andpusten og svett. Gå gjerne litt raskere i kortere intervaller, for så å gå roligere igjen, for eks. 1 minutts rask gange, 1 minutts rolig gange osv. Dersom du føler deg utslitt i flere timer etter en tur, er det et signal om at du har tatt i for hardt. Det er du som kjenner dine grenser. Ta pauser ved behov. Som en avveksling, eller på dager med dårlig værog føreforhold, er ergometersykkel et godt alternativ. Vent med sykling, svømming, skigåing, jakt, fiske og lignende til brystbenet er grodd (6 8 uker), og du har trent deg opp til å tåle større belastninger. Juster intensiteten på treningen ved streng kulde eller ekstrem varme. ØVELSER Vi anbefaler at du gjør øvelser for brystkasse, nakke og skuldre de første ukene hjemme. Disse bevegelsene vil gjøre at du blir mindre stiv og støl i overkroppen. Blodsirkulasjonen i muskulaturen øker og hjelper mot evt. muskelsmerter. 21

22 ØVELSER - for nakke- og skuldermuskulatur Øvelse 1 La armene henge rett ned. Pust rolig inn, samtidig som du trekker skuldrene opp mot ørene. Pust ut, og slipp skuldrene helt ned. Øvelse 2 Samle hendene foran kroppen. Før armene opp over hodet samtidig som du puster godt inn. Før armene ned samtidig som du puster rolig ut. Øvelse 3 Hold fingertuppene på skuldrene. Tegn sirkler med albuene. Pust rolig inn på vei opp, pust rolig ut på vei ned. Øvelse 4 Veksle mellom å sette hendene i nakken og samle hendene bak ryggen. 22

23 Øvelse 5 Hold hendene i nakken (eller på kinnene). Før albuene sammen foran ansiktet og trekk så albuene ut til siden. Kjenn at du trekker skulderbladene sammen i ryggen. Pust inn når du tar albuene tilbake, og pust ut når du samler albuene foran deg. Øvelse 6 Hold hendene i nakken. Begynn nederst i ryggen og roter ryggen mot høyre, se etter albuen. Rolig tilbake. Gjenta mot venstre. Øvelse 7 Før strake armer ut til siden og hele veien opp over hodet. Pust samtidig dypt inn. Før armene tilbake og ned langs siden. Slipp pusten gradvis ut. Øvelse 8 Skisving Sving armene løst og ledig langs kroppen mens du svikter i knærne. Øvelse 9 La armene svinge avspent fra side til side med rotasjon i kroppen/ryggen, se etter armen. 23

24 VIDERE REHABILITERING - tilbake til hverdagen Noen lokalsykehus tilbyr hjerterehabilitering. Forhør deg om hvilket tilbud du kan få, og når du kan begynne. Innholdet kan variere noe fra sted til sted, men hjerterehabilitering er vanligvis organisert som et tverrfaglig og gruppebasert tilbud. Det pleier å omfatte både undervisning, informasjon og trening. Treningen foregår oftest som intervallbasert kondisjonstrening i gymsal til musikk, men kan også legges opp med andre former for kondisjonskrevende aktiviteter. REHABILITERINGSOPPHOLD Det tilbys hjerterehabilitering ved Feiringklinikken eller på andre aktuelle steder. Som oftest er det 4-ukers opplegg med oppfølging fra fysioterapeut, idrettspedagog, lege, sykepleier, sosionom etc. Dette tilbudet er aktuelt 6 8 uker etter operasjonen. Du vil her få hjelp til livsstilsendring med fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt, stressmestring og lære å leve med hjertesykdom. På finner du en oversikt over alle rehabiliteringssteder. FYSIOTERAPEUT Hvis ingen av de ovennevnte tilbudene passer deg, kan du ha nytte av trening hos privatpraktiserende fysioterapeut (med driftstilskudd). Du har rett til fri egenandel inntil 6 mnd. fra starttidspunktet for behandlingen. Treningen kan foregå individuelt eller i gruppe, og rekvireres av fastlege eller lege på lokalsykehuset. MÅLET ER EN GOD HVERDAG Målet med rehabilitering er bedre helse, økt arbeidskapasitet, økt trygghet i forhold til fysisk aktivitet og psykiske reaksjoner. I tillegg bør målet også være å komme raskere tilbake i arbeid dersom det er aktuelt og å finne tilbake til sin vante hverdag. 24

25 EGENTRENING Dersom ingen av disse tilbudene passer for deg og du velger å drive egentrening, kan vi foreslå følgende kondisjonsfremmende aktiviteter fra ca 6-8 uker etter operasjonen: Turgåing/jogging (gjerne i kupert terreng som fjell, vidde, skog og mark) Sykling Skigåing Stavgang Svømming Roing/kajakk, mm. Det er viktig med god oppvarming, og at du blir skikkelig varm, svett og andpusten, for å få god treningseffekt. I tillegg kan det være lurt å variere treningsformen slik at du unngår belastningsskader. Hvis du trenger råd om hvordan akkurat du skal utføre din livslange frisktrening ta kontakt med fastlegen din eller annet helsepersonell som har kompetanse innen trening for hjertepasienter. Oppsøk gjerne lokale tilbud som frisklivssentraler i kommunen eller LHL-lokallag Det er lettere å finne motivasjon for videre aktivitet sammen med andre! Oversikt over trimtilbud finner du på De positive effektene av økt fysisk aktivitet er store. Ved å trene deg i bedre fysisk form, vil også hverdagene gå lettere, og overskuddet gradvis komme tilbake. Husk: Litt er bedre enn ingenting og mer er bedre enn litt! 25

26 KONTROLL OG VIDERE OPPFØLGING - etter at du har kommet hjem Det er ditt lokalsykehus som har ansvar for videre oppfølging. Ønsker du oppfølging utover dette, tar du kontakt med din egen fastlege. Vi sender dokumentasjon til begge instanser, slik at de er orientert om ditt behandlingsforløp. Med operasjonen har du fått reparert den skaden sykdommen har ført til, men den har ikke gjort noe med årsaken til at du ble hjertesyk. En fornuftig livsstil er en forutsetning for at langtidsresultatet etter en hjerteoperasjon skal bli bra. For bypassopererte er det spesielt viktig å tenke på forebyggende tiltak for at tilstanden ikke skal utvikle seg videre. Det er viktig med røykestopp, regelmessig trening, et hjertevennlig og magert kosthold, samt å redusere stress. Vi ønsker deg lykke til med opptreningen. Husk at dagsformen varierer. Nå er det du som må dra lasset. Mange før deg har gått veien og vunnet. Nå har du sjansen. Sett deg kortsiktige mål for å nå det store målet: Ta hverdagen tilbake og lev normalt! Lurer du på noe, er du alltid velkommen til ringe oss på telefon Hilsen fra alle oss på kirurgisk sengepost, Feiringklinikken. Nyttige nettsider: 26

27 ER DET NOE MER DU LURER PÅ? - Her kan du skrive dine spørsmål 27

28 Feiringklinikken Årnesveien 2093 Feiring Telefon: Telefaks: E-post: designloftet

INFORMASJON OM BYPASS- OG KLAFFEOPERASJON:

INFORMASJON OM BYPASS- OG KLAFFEOPERASJON: HVA ER HJERTEKRAMPE (Angina Pectoris): Forsnevring eller tilstopping av hjertets kransårer fører til at hjertemuskelaturen får for lite blod og dermed for lite oksygen. Dette kan gi smerter (angina pectoris),

Detaljer

VELKOMMEN til kirurgisk avdeling

VELKOMMEN til kirurgisk avdeling VELKOMMEN til kirurgisk avdeling INNHOLD Kjære pasient... 3 Velkommen til oss på kirurgisk sengepost... 4 Bypass- (ACB) og klaffeoperasjon...6 Innleggelsesdagen, viktige rutiner... 8 Operasjonsdagen...

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Dagsplan. for deg som er operert i hofta Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.

Detaljer

VELKOMMEN TIL TAVI-BEHANDLING. ved LHL-klinikkene Feiring

VELKOMMEN TIL TAVI-BEHANDLING. ved LHL-klinikkene Feiring VELKOMMEN TIL TAVI-BEHANDLING ved LHL-klinikkene Feiring INNHOLD Velkommen... 3 Aortastenose og behandlingsmetode... 4 Viktige rutiner før og under oppholdet... 6 Behandlingsdagen... 8 Utskrivning og oppfølging...

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR)

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR) INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR) Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR CAROTISSTENOSE Kirurgisk klinikk Avdeling for karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en forsnevring på halspulsåra

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien H O F T E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon hofteprotese Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 HOFTEPROTESE Velkommen til Ortopedisk avdeling Betanien Hospital.

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en utposning på

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud Noen plages av løs hud på lårene etter vektnedgang mens andre opplever at huden mister elastisitet i huden med årene. Det kan være til stor utseendemessig

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer

NEVROKIRURGISK AVDELING

NEVROKIRURGISK AVDELING NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk Pasientinformasjon: Overarmsplastikk Stort vekttap kan føre til løst skinn på overarmene som i mange tilfeller kan være til en plage, også utover det rent utseendemessige. De fysiske plagene kan være tyngdefornemmelse

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Pasientinformasjon: Øyelokksplastikk

Pasientinformasjon: Øyelokksplastikk Pasientinformasjon: Øyelokksplastikk Området rundt øyet består ytterst av et meget tynt, fint hudlag med flere følenerver enn de fleste andre steder på kroppen. Under huden er det muskulatur. I det øverste

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Velkommen... 3 Hva er atrieflimmer...4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 4 Forberedelser med målinger...5 Dagen

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon

Pasientinformasjon: Brystreduksjon Pasientinformasjon: Brystreduksjon Store og tunge bryst kan gi store plager, så vel fysisk som psykisk. Det kan gi smerter i nakke, skulder, rygg og huden kan bli fuktig og sår under brystene. Det kan

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Pasientinformasjon: Bodylift

Pasientinformasjon: Bodylift Pasientinformasjon: Bodylift Med alderen mister huden sin elastisitet. Dette gjelder også huden på mage og nedre del av rygg. Dette kan medføre løs hud og i mer uttalte tilfeller hudoverheng (fettforkle)

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR TRANGE BLODÅRER I BEINA Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi 03.02.2015 Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hvordan forsnevring

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese

Til deg som skal få hofteprotese Til deg som skal få hofteprotese Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofte_270514.indd 1 Velkommen til Kirurgisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus Du skal nå innlegges for å få

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

Pasientinformasjon: Fettsuging

Pasientinformasjon: Fettsuging Pasientinformasjon: Fettsuging Fettsuging har blitt et av de mest vanlige kosmetiske inngrepene for kvinner og menn. Lokale fettansamlinger kan være svært vanskelig å bli kvitt med kosthold og trening

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen ca 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen ca 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystløft

Pasientinformasjon: Brystløft Pasientinformasjon: Brystløft Mange kvinner opplever forandringer av brystene etter graviditet, amming, vekttap eller som følge av aldersforandringer i huden. Huden mister sin elastisitet. Brystene mister

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Gynekologisk operasjon gjennom magen

Gynekologisk operasjon gjennom magen I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T: Gynekologisk operasjon gjennom magen } Gynekologisk avdeling, SI Elverum Per desember 2012 Til deg som skal opereres Du er satt på venteliste

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

Klinikk for thoraxkirurgi

Klinikk for thoraxkirurgi Velkommen! Dette er et informasjonshefte til deg som skal opereres i lunge eller brystkasse. Du vil her få en orientering om hva som skjer før og etter operasjonen. Du vil også bli forberedt på ulike forhold

Detaljer

Informasjon til deg som har gjennomgått bypassoperasjon eller klaffeoperasjon

Informasjon til deg som har gjennomgått bypassoperasjon eller klaffeoperasjon Informasjon til deg som har gjennomgått bypassoperasjon eller klaffeoperasjon Diagnoser og behandling Før og etter operasjon Muligheter og begrensninger Rehabilitering og livsstilsendring 1 Forord Denne

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60 80% av

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Til deg som skal. hjerteopereres. Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Til deg som skal. hjerteopereres. Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet Til deg som skal hjerteopereres Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet Foto: Oslo universitetssykehus HF Dette informasjonsheftet er en orientering til deg som skal hjerteopereres. Vi håper du har anledning

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling

VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling INNHOLD Kjære pasient... 3 Hva er koronar angiografi?... 4 Hva er PCI... 6 Før ankomst... 7 Ved ankomst... 7 Undersøkelse/behandling... 8 Etter undersøkelse/behandling...

Detaljer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Viktig informasjon før innleggelse... 4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 5 Hva er atrieflimmer... 5 Dagen du ankommer...

Detaljer

GOD BEDRING! Informasjon til deg som skal opereres. Klinikk for kirurgi og akuttmedisin Seksjon for gastroentrologisk kirurgi

GOD BEDRING! Informasjon til deg som skal opereres. Klinikk for kirurgi og akuttmedisin Seksjon for gastroentrologisk kirurgi GOD BEDRING! Informasjon til deg som skal opereres Klinikk for kirurgi og akuttmedisin Seksjon for gastroentrologisk kirurgi Velkommen til Døgnenhet for kirurgi og gynekologi ved Molde sjukehus! Du skal

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Orientering om Operasjon med Kneprotese Orientering om Operasjon med Kneprotese Kneprotese er ett behandlingsalternativ ved artrose i kneet( se eget informasjonskriv ). Artrose-hva er det? Se illustrasjoner nedenfor! Artrose fører til 2 problemer:

Detaljer

Velkommen til. Barnekirurgisk post

Velkommen til. Barnekirurgisk post Velkommen til Barnekirurgisk post INNHOLDSFORTEGNELSE - Velkommen til Barnekirurgen - Om Barnekirurgen - Praktiske opplysninger - Servicetilbud - Parkeringsutgifter - Blodprøvetaking av barn - Forskrift

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 4H HVA ER 4H? 4H er en medisinsk post med hovedvekt på mage- tarm sykdommer. I tillegg er det også pasienter med andre generelle indremedisinske sykdommer. 4H

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Laparascopi (kikkhullsoperasjon) heldøgnsinnleggelse

Laparascopi (kikkhullsoperasjon) heldøgnsinnleggelse I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T: Laparascopi (kikkhullsoperasjon) heldøgnsinnleggelse } Gynekologisk avdeling, SI Elverum Per desember 2012 Til deg som skal opereres Du

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Til deg som skal opereres

Til deg som skal opereres Til deg som skal opereres Stavanger Universitetssjukehus ønsker med denne brosjyren å gi deg som skal opereres kortfattet informasjon i forbindelse med din operasjon. Vi ønsker at du skal føle deg tryggere

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer