Utbygging Somatikk Skien

Transkript

1 1 / 39 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Annette Fure Prosjektleder Utviklingsdirektør

2 2 / 39 Innhold 1 INNLEDNING 4 2 DAGENS SITUASJON AVGRENSNING AV BYGG PROSJEKTET OMFATTER KAPASITET SLIK DET ER BYGGET KAPASITET HVIS EN SKAL FJERNE 3 OG 4 SENGSROM I NORMALSENG OMRÅDET 6 3 KAPASITETSBEHOV FRAMSKREVET AKTIVITET, SOMATIKK SKIEN/PORSGRUNN 8 4 UTNYTTELSESGRAD BENYTTET UTNYTTELSESGRAD I IDEFASEN 11 5 KAPASITETSBEHOV 12 6 AREALNORM AREALNORM I ANDRE SYKEHUSPROSJEKT VALGTE AREALNORMER I IDEFASEN 14 7 AREALBEHOV FERTILITETSBEHANDLING MAMMOGRAFISCREENING STRÅLEBEHANDLING AKUTTMOTTAK LABORATORIUM/BLODBANK IKKE MEDISINSKE SERVICE TJENESTER PASIENTSERVICE PERSONALSERVICE ADMINISTRASJON OPPSUMMERING 16 8 BYGNINGSMESSIG ALTERNATIVER 18

3 3 / ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV AREALBRUK I DE ULIKE ALTERNATIVENE 31 9 TRINNVIS UTBYGGING INVESTERINGSNIVÅ METODIKK OG KALKYLEUSIKKERHET BEREGNING AV ANTATTE AREALPRISER INVESTERINGSVOLUM ULIKE ALTERNATIVER REALISERINGSTIDPUNKT TABELLISTE FIGURLISTE REFERANSER 39

4 ENDRINGSLOGG 4 / 39 Versjon Dato Kapittel Endring Godkjent av 1 INNLEDNING Denne rapporten omhandler arealbehovet som den framskrevne aktiviteten i 2035 krever. Som grunnlag for beregning av det er kravet om arealutnyttelse som er gitt av mandatet, samt arealnormer brukt i de siste store utbyggingene i HSØ. På basis av arealkrav, driftskonseptenes nærhetsbehov og byggenes egenskaper er det utarbeider 6 alternativ i tillegg til 0-alternativet. Disse alternativene er kalkulert med metodikk tilpasset idefasen. Unøyaktigheten i disse kalkylene er ±30%. Alternativene er ikke vurdert, da valg av endelig alternativ skjer i konseptfasen.

5 2 DAGENS SITUASJON 5 / Avgrensning av bygg prosjektet omfatter I rapporten [1] gis det en oversikt over hvordan arealene brukes, tekniske tilstand og egnethet. For å begrense problemstillingen er det naturlig å snevre inn hvilke bygg som skal replanlegges. I Figur 2-1 er det vist hvilke bygg som tas med i den videre planleggingen B51 B53 B54 B71 B55 B58 B56 B57 Figur 2-1 Avgrensning av prosjektet De somatiske kliniske funksjonene som er utelatt er patologi, genetikk, obduksjon/kapell, barne- og voksenhabilitering, læring og mestringssenter og ambulansestasjon. Innen administrative og ikke medisinske funksjoner som er utelatt er sentraladministrasjon, konferansesenter, sentrallager, husøkonom, sentralkjøkken, og eiendomsdrift. I tillegg kan en se bort fra enkelte etasjer som enten er rene tekniske etasjer eller inneholder funksjoner som det ikke er naturlig å flytte på. I noen av de bygningsmessige alternativene må patologibygget B71 rives. Dette omtales spesielt under disse alternativene.

6 2.2 Kapasitet slik det er bygget 6 / 39 Lokasjon Normalseng og observasjonssenger Intensiv og tung overvåking Dag-plasser Poliklinikkrom 1 Skien Porsgrunn Samlet Tabell 2-1 Som bygget kapasitet Skien og Porsgrunn Tabell 2-1 over viser bygde senger i de rommene som i dag benyttes til sengerom. Bemannede normalsenger er vesentlig lavere(245). 2.3 Kapasitet hvis en skal fjerne 3 og 4 sengsrom i normalseng området Operasjonsstuer En studie av B55-Nordfløya i Skien med tanke om å redusere antall flersengsrom viser at en får pass til 16 sengeplasser i en kombinasjon av ettsengs og tosengsrom alle med eget bad. Dette gjør at vi får en kapasitetsreduksjon på 66 senger. Dette er illustrert i Figur 2-2 Figur 2-2 Illustrasjon av ombygging til 1 og tosengsrom 1 Poliklinikkrom inkluderer behandlingsrom og spesialrom, f.eks endoskopirom. Undersøkelsesrom på sengepost er ikke med 2 Inkluderer senger i akuttmottak (observasjon),føde, barsel og pasienthotell

7 I Tabell 2-2 er kapasitetskonsekvensen vist. 7 / 39 Lokasjon Normalseng og observasjonssenger Intensiv og tung overvåking Dag-plasser Poliklinikkrom 3 Skien Porsgrunn Samlet Operasjonsstuer Tabell 2-2 Som bygget kapasitet Skien og Porsgrunn ved ombygging til ett og tosengsrom 3 Poliklinikkrom inkluderer behandlingsrom og spesialrom, f.eks endoskopirom. Undersøkelsesrom på sengepost er ikke med

8 3 KAPASITETSBEHOV / Framskrevet aktivitet, somatikk Skien/Porsgrunn Tabell 3-1 under viser en framskriving av aktivitet for STHF til 2030 med 2015 som basisår. Framskriving baseres på aktivitetsdata fra dagens virksomhet som er gruppert etter ICD10-koder og satt sammen til diagnosegrupper som gir grunnlag for analyser og drøfting av utviklingstrender for pasientgrupper (se [2]). Aktivitet somatikk Skien/Porsgrunn Aktivitet 2015 Fremskrevet og omstilt 2035 % vis økning Døgnopphold % Liggedager ,5 % Dagopphold % Poliklinikk ,3 % Operasjoner Døgn Dag Billeddiagnostikk CT INT MR RG UL Tabell 3-1 Aktivitetsframskriving Skien/Porsgrunn 13,3 % 33,3 % 19,6 % 4,1 % 24,7 % 35,3 % 22 % Av denne aktiviteten trekkes følgende funksjoner ut av prosjektet. I parentes er det oppgitt volumet som trekkes ut. Habiliteringsavdeling - barn (2175 polikliniske konsultasjoner) Habiliteringsavdeling - voksne (1175 polikliniske konsultasjoner Medisinsk genetikk (236 polikliniske konsultasjoner) Arbeidsmedisinsk avdeling (330 polikliniske konsultasjoner)

9 9 / 39 I tillegg er enkelte funksjoner som må behandles separat da de er så spesielle at de ikke kan beregnes ut fra dimensjonerende rom. Dette er Fertilitetsavdelingen (8169 polikliniske konsultasjoner og 1068 dagbehandlinger) Strålebehandling Mammografi screening Kapasitetsbehovet for intensivplasser og tung overvåking beholdes på dagens nivå. Med en utnyttelsesgrad for disse sengene på 70% dekker dette opp for 3528 liggedøgn. I Utviklingsplan 2030 [3] fastsettes det at ca 100 liggedøgn skal overføres til kommunehelsetjenesten. Hvis en benytter % vis fordeling mellom Notodden og Skien utgjør dette 9146 liggedøgn for Skiens del. 4 UTNYTTELSESGRAD I mandat [4] for idefasen står det «Det forutsettes at Sykehuset Telemark tilpasser dimensjonering av tilbudet til de dimensjonerende forutsetningene som framkommer i styresak » [5]. I denne saken er de dimensjonerende utnyttelsesgrader som vist i Tabell 4-1 Tabell 4-1 Forutsetninger ved høy utnyttelsesgrad Etter opplysninger fra HSØ så er det forutsatt 365 driftsdager på ulike sengetypene. Denne utnyttelsesgraden er høyere enn alle andre gjennomførte eller pågående sykehusprosjekter utenfor HSØ. Vedtaket i HSØ omhandler ikke bruk av 5 døgns senger ut over begrepet pasienthotell som normalt er 5 døgns senger, men med lettere pasienter. Som [6] viser er det en stor variasjon behovet for senger over uken og over året. I den videre dimensjonering er det derfor lagt til grunn at 10% av liggedøgnene betjenes av 5 døgn senger Da føringen i mandatet er meget overordnet vises det i Tabell 4-2 en oversikt over hvilke utnyttelsesgrader som er benyttet ved prosjektering av de siste store HSØ prosjektene.

10 Utnyttelsesgrader dag/poli/undersøkelser/behandlinger 10 / 39 Min pr U/B NVVS NØS AHUS Dager/ år Timer/ dag Min pr U/B Dager/år Timer/ dag Min pr U/B Dager/ år Timer/ dag Min pr U/B HSØ Dager/ år Timer/ dag Dagplass/dagbehandling Dialyse Onkologi Øvrige fag * * * (2,5) (2,5) , (2,5) Poliklinikk Billeddiagnostikk Konv rtg Angiografi UL CT MR PET Brystdiag. Senter Operasjon Inneliggende Kirurgi Ortopedi Gyn/obs ØNH Øye tillegg min rengjøring/ klargjøring Dagkirurgi Kirurgi Ortopedi Gyn/obs ØNH Øye Har ikke funksjnen 240 * antall besøk pr plass pr dag Tabell 4-2 Detaljerte utnyttelsesgrader i HSØ prosjekter.

11 11 / Benyttet utnyttelsesgrad i idefasen I Tabell 4-3 vises utnyttelsesgrader er benyttet i dimensjonering Utnyttelsesgrad Dager pr år Timer pr dag Min pr Udersøkelse/Behandling Sengeområde Normalseng 7 døgn 90% 360 Normalseng 5 døgn 90% 240 Pasienthotell 70% 360 Observasjon 80% 360 Dagbehandling Dialyse 100% (2) Onkologi 100% (2) Øvrig 100% (2,5) Poliklinikk Alle fag 100% Billeddiagnostikk Konv. Rtg 100% Angiografi 100% UL 100% CT 100% MR 100% Brystdiagnostisk senter 100% Operasjon Inneliggende Alm kirurgi 100% Ortopedi 100% Gyn 100% ØNH 100% Dagkirurgi Alm kirurgi 100% Ortopedi 100% Gyn 100% ØNH 100% Tabell 4-3 Detaljert utnyttelsesgrader benyttet i dimensjoneringen

12 12 / 39 5 KAPASITETSBEHOV Basert på aktivitetsnivå i Tabell 3-1og utnyttelsesgradene i Tabell 4-3 gir dette antall dimensjonerende rom som vis i Tabell 5-1. Rom Antall dimensjonerende poliklinikkrom 109 Antall 5 døgns senger 39 Antall 7 døgns senger 227 Sum antall Normalsenger inkl nyfødt intensiv, barn og barsel 266 Operasjon døgn 9 Operasjon dag 6 Tung overvåking 7 Intensivplasser 7 Billeddiagnostikk CT 3 MR 2 RG 6 UL 3 Dagplasser 27 Tabell 5-1 Antall dimensjonerende rom Ved beregning av arealbehov i poliklinikken må en gjøre tillegg for spesialrom som blir benyttet til pasientbehandling. I henhold til Utviklingsplanen [3] utgjør dette 60% av poliklinikkrammene. Dette innebærer at behovet for polikliniske rom er på 175 rom.

13 6 AREALNORM 13 / Arealnorm i andre sykehusprosjekt Mandatet inneholder ingen føringer på arealnormer. I Tabell 6-1 vises de arealnormene som er benyttet ved prosjektering av de siste større prosjektene i HSØ. Områder NVVS NØS Nye Ahus Døgnopphold Som bygget Senger (somatikk) 27,0 27,8 27,0 27,8 Senger tung overvåking 30,0 31,24 Barn 37,0 36,0 39,0 37,94 Infeksjonsmedisin 32,0 32,5 Observasjonsseng - Korttidsseng 22,0 22,0 20,0 Døgnplass (voksenpsykiatri) 38,0 41,5 Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 46,5 50,0 Døgnplass ungdomspsykiatri 47,0 52,6 Skjermet døgnplass ungdomspsykiatri 50,0 55,0 Intensivsenger 38,5 37,8 42,5 40,0 Fødestue 45,0 60,0 70,0 Poliklinikk/dag Dagplass (somatikk) 15,0 15,0 Dagplass (psykiatri) 20,0 Poliklinikkrom, standard (somatikk) 23,0 30,0 30,0 Spesialrom (somatikk) 33,0 40,0 46,0 Endoskopi 62,0 Spesialrom (psyk.) 30,0 30,0 Operasjon - PO Postoperativ 12,0 16,0 16,0 Operasjon, inneliggende 110,0 110,0 110 Operasjon, dag 110,0 110,0 110 Billeddiagnostikk Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon 100,0 90,0 90 Billeddiagnostikk, UL 40,0 30,0 Billeddiagnostikk, øvrige 70,0 70,0 90 Pacemakerstue 70,0 Angiolab 115,0 90,0 Medisinsk service Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin/blodbank 12,0 12 Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologiarb. plass 12,0 15,0 15,0 Donortapping 10,0 10 Ikke-medisinske servicefunktioner Kontorarbeidsplass 7,5 8,5 9,5 Kontorarb.plass til administrasjon 8,5 9,5 10,0 Møterom 1,8 1,8 1,7 Garderobeskap 0,8 1 Overnattingsrom 7,5 15,0 15,0 Personalkantine og kafeteria 2,1 2,1 2,1 Tabell 6-1 Arealstandard (kvm netto funksjonsareal) på de siste store HSØ prosjekter

14 14 / Valgte arealnormer i idefasen Basert på de seneste prosjektene i HSØ har en valgt arealnormer som vist i Tabell 6-2 Enhet Netto funksjonsareal (kvm) Sengeområde Normalseng seng 27 Barneseng seng 36 Intensivseng seng 38 Tung overvåking seng 30 Observasjon seng 22 Dagbehandling Dialyse plass 15 Onkologi plass 15 Øvrig plass 15 Poliklinikk Alle fag inkl spesialrom rom 30 Billeddiagnostikk Konv. Rtg lab 70 Angiografi lab 115 UL lab 40 CT lab 100 MR lab 100 Brystdiagnostisk senter lab 70 Operasjon Inneliggende stue 110 Dagkirurgi stue 110 Postoperativ plass 15 Ikke med servicefunksjoner Kontorarbeidsplass Arb.plass 7,5 Garderobe skap 0,8 Tabell 6-2 Valgte arealnormer Normene er i hovedsak tenkt benyttet ved nybygging. Ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse tilpasses normene til etasjens muligheter.

15 15 / 39 7 AREALBEHOV I tabellen under er det satt opp arealbehovet i Der det ikke finnes normer for dimmensjonerende rom og arealstandard er det foretatt en vurdering av dages arealbruk for å forutse fremtidig arealbruk. Dagens arealbruk er netto funksjonsareal slik det er beskrevet i klassifikasjonssystemet. 7.1 Fertilitetsbehandling Denne behandling er en blanding av normale konsultasjoner og avansert laboratorifunksjoner. I framskrivingen estimeres det en vekst på 20% i dagbehandlingen og 30% vekst i polikliniske konsultasjoner. STHF har her en delregional funksjon. Dagens netto funksjonsareal er på 351 kvm. Forventet netto funksjonsareal er på 440 kvm. 7.2 Mammografiscreening Denne screeningen har en meget høy produksjon og avviker i både i tidsforbruk og romforbruk vesentlig fra andre diagnostiske funksjoner. De inngår heller ikke i DRG systemet og er derfor ikke med i framskrivningen. Dagens netto funksjonsareal for denne funksjonen er 156 kvm. Befolkningsveksten i Telemark er av SSB beregnet til 7 %. Et naturlig estimat for netto funksjonsareal er da 167 kvm 7.3 Strålebehandling Strålebehandling er en ny funksjon for sykehuset, samtidig finnes det ingen norske arealstandarder for denne funksjonen. Den standard som valgt benyttet er den australske. [7]. Denne gir et netto funksjonsareal for fire bunkere for Linear Accelerator på 1700 kvm, med tilhørende støtteareal. Av dette utgjør de fire bunkerne 600 kvm (inkl. betong) Dette er 600 kvm større funksjonsareal enn det som ble beskrevet i utviklingsplanen. Dette skyldes at en da planla med 2 Linear Accelerator og en reservebunker, med støtteareal for dette. 7.4 Akuttmottak Akuttmottaket fungerer i store trekk i dag. Imidlertid er det ved stort påtrykk behov for å benytte dagens observasjonssenger til triagering. Det er også uheldig at akuttlegene har kontorer utenfor akuttmottaket. Samtidig øker befolkningen med 7 % noe som øker trykket mot akuttmottaket. Dagens funksjonsareal på 850 kvm anbefales økt til Laboratorium/blodbank Dagens areal for sentrallaboratorium og blodbank fungerer tilfredsstillende. Disse funksjonene beholdes med dagens funksjonsareal på 933 og 184 kvm. Det er en usikkerhet knyttet til utskifting av lablinje. 7.6 Ikke medisinske service tjenester Innen ikke medisinske service tjenester velger en å beholde dagens funksjonsareal på totalt kvm. Dette inkluderer sterilsentral og journalarkiv.

16 16 / Pasientservice Dette område inkludere kafe/kiosk som hovedområde. Funksjonsarealene beholdes som i dag. 7.8 Personalservice Største endringen her vil være nye garderober for personell som flyttes fra Porsgrunn til Skien. Dette korrigeres for det nye antall som skal ha garderober. Dagens garderober som benyttes av somatisk personell i bygg som er utenfor prosjektet er ekskludert i antallet. 7.9 Administrasjon Her benyttes de normer som er satt for arbeidsplasser. Store deler av sentraladministrasjon og administrasjon av støttetjenester er i dag plassert i bygg som ikke er med i prosjektet. Disse er derfor utelatt i behovet. Det oppgitte behov gjelder derfor delfunksjonen 5.6 Kliniske administrasjon Oppsummering I Tabell 7-1 er det gjort en oppsummering av arealbehovet i Som en ser av denne tabellen så er det ett underskudd på funksjonsareal i Skien på ca 100 kvm eller ca kvm BTA. ved flytting av aktivitet fra Porsgrunn til Skien. I hovedsak skyldes dette selve flyttingen av funksjoner fra Porsgrunn til Skien, overgang til ettsengsrom bidrar også til arealunderskuddet. Etablering av et strålesenter er også et vesentlig bidrag til arealunderskuddet.

17 17 / 39 Sum 1 A Opphold somatikk Antall Arealbehov 2035 Arealnorm Netto funksjonsareal A.1 Barnesengeområde A.3 Dagområde A.4 Føde/barsel[1] / A.5 Habilitering/Rehabilitering 22 1A.6 Intensiv / A.7 Lett overvåking 137 1A.8 Neonatal intensiv 296 1A.9 Normalsengeområde[2] A Undersøkelse og behandling, somatikk 2A.1 Akuttmottak A.3 Ergo- og Fysioterapi A.4 Kliniske spesiallaboratorier A.5 Kliniske støttefunksjoner A.5b Fertilitetsklinikk 440 2A.6 Legevakt 162-2A.7 Oppvåkning A.9 Operasjon A.10 Poliklinikk A10b Stråling A.11 Radiologi A.11b Mammascreening Medisinsk service 3.2 Apotek Blodbank Laboratoriemedisin Ikke-medisinsk service 5 Administrasjon 6 Personalservice Dagens arealbruk Skien (Netto funksjonsareal) Garderobe , Overnatting Rekreasjon Sanitærrom Pasientservice Undervisning og forskning 8.2 Forskning [1] Inkluderer fødestuer [2] Inkluderer observasjon [3] Inkluderer forberedelse og oppvåkning for dagoperasjoner Tabell 7-1 Arealbehov fordelt på delfunksjonsområder

18 18 / 39 8 BYGNINGSMESSIG ALTERNATIVER De funksjonsmessige kravene kan løses på mange ulike måter, en nøkkel på dette er hvilke funksjoner som en velger å legge til nye bygg og hvilke en legger i eksisterende bygg. Figur 8-1 er ulike prinsipielle alternativer vist. Disse kan kombineres på ulike måter og vi har valgt å vise dette som seks alternativer. Figur 8-1 Ulike nybyggalternativer Disse kan kombineres på ulike måter og vi har valgt å vise dette som fire alternativer som vist i Figur 8-2. Figur 8-2 Kombinasjon av nybygg i ulike alternativer Det er fult mulig å kombinere dette på andre måter. Dette overlates til konseptfasen første steg. I de viste alternativene har vi benyttet fargekoding av funksjoner. Oppdeling av funksjonene er i henhold til nasjonalt klassifiseringssystem [8]. Kodingen har skjedd etter følgende fargepalett.

19 19 / 39 Figur 8-3 Fargepalett

20 20 / Alternativ 0 0 alternativet skal i henhold til mandat [4] være realistisk. I [9] er det beskrevet hvordan et 0- alternativ skal behandles. Dette innebærer, slik en tolker det, være et alternativ der en benytter Porsgrunn som somatisk dagsykehus og at denne lokasjonen gjøres i stand til å møte det økte behovet med moderne og vedlikeholdt bygningsmasse gjennom å utføre det nødvendige vedlikholdsarbeidet samt utskiftinger/fornyelse (nødvendige reinvesteringer, oppgraderinger) for å kunne fungere i den tidsperioden som forutsettes i analysen. Porsgrunn har i dag et netto funksjonsareal på ca kvm fordelt som vist i Tabell 8-1 Arealer i Porsgrunn Somatikk Nettoareal Bruttoareal 1A - Opphold, somatikk A - Undersøkelse og behandling, somatikk Medisinsk service Ikke-medisinsk service Administrasjon Personalservice Pasientservice Sum funksjonsarealer Tekniske arealer Trafikkarealer Ikke i bruk Totalsum Tabell 8-1 Arealer i Porsgrunn Somatikk I Tabell 8-2 har man detaljert ut funksjonen 2A som er interessant i denne forbindelse 1A.3 - Dagområde Nettoareal 13 Bruttoareal 15 2A.10 - Poliklinikk A.11 - Radiologi A.3 - Ergo- og Fysioterapi A.4 - Kliniske spesiallaboratorier A.5 - Kliniske støttefunksjoner 3 5 2A.6 - Legevakt A.7 - Oppvåkning A.9 - Operasjon Tabell 8-2 Fordeling av 2A Undersøkelse og behandling Innen operasjon og radiologi klarer en sammen med Skien å handtere veksten som er forventet med unntak av en CT. Dette gjør at tilgjengelige polikliniske rom i Skien går ned. 2A.10 inkluderer Fertilitetsbehandling, BDS og mammografi, funksjoner som i henhold til kapittel 7 krever ett funksjonsareal på ca kvm. Det gjenstående areal for poliklinisk område er da på ca 3000 kvm funksjonsareal. Dette holder teoretisk til 100 polikliniske rom men på grunn av at bygget har bærende vegger i korridor er det begrensninger i hva en kan

21 21 / 39 gjøre med romstørrelser. I Figur 8-4 er det vis en mulighetsstudie for innplassering av poliklinikkrom i en etasje i Porsgrunn. Denne studien viser at det er mulig å få inn 39 undersøkelsesrom på et netto funksjonsareal på over 53 kvm Et realistisk rompotensiale er da 57 undersøkelse/behandlingsrom. Dersom en plasserer CT i Porsgrunn vil dette føre til at mulig antall undersøkelse og behandlingsrom reduseres med to- tre. Figur 8-4 Mulighetsstudia av poliklinikkrom i Porsgrunn Vår sengefløy har ett stort vedlikeholdsetterslep samt består av en stor andel av firesengsstuer. I investeringsestimatet er det kun tatt med nødvendige oppgraderinger for å tilfredsstille forskrift. Det er ikke tatt med ombygging til ett- og to-sengsrom selv om det kan argumenteres på at dette ligger inn under Finansdepartementet [9] formulering «fornyelse (nødvendige reinvesteringer, oppgraderinger) for å kunne fungere i den tidsperioden som forutsettes i analysen». En må imidlertid være oppmerksom på å bygge om ett sengebygg selv ved kun en teknisk oppgradering er meget krevende når det er drift i bygget. Et komplett strålesenter med 4 linacer krever et funksjonsareal på ca 1700 kvm. Alt bortsett fra bunker kan gjøres innenfor eksisterende areal, men det krever en hovedombygging av deler av bygg 51

22 22 / Alternativ 1 Dette alternativet som vist i Figur 8-5 karakteriseres ved: 1. Etablering av et komplett kreftbygg med både stråling og medikamentell behandling. Senteret inneholder også senger. (Nybygg) 2. Den manglende operasjonskapasiteten løses ved et eget bygg koblet til dagens operasjonsareal i B58-Vestfløya. (Nybygg) 3. Det uttrykte nærhetsbehov mellom poliklinikk og sengeposter løses ved å etablere ett kombinasjonsbygg med senger og polikliniske rom på samme plan. Bygget kobles mot B58-Vestefløya. (Nybygg) 4. De 1. og 2. etasje i B55-Nordfløya benyttes til sengeareal, mens etasje benyttes til poliklinikk og dagbehandling. (Ombygging) 5. For å få nok polikliniske rom flyttes dagens laboratorium til ledige lokaler i bygg 51- Vaskeri. (Ombygging) 6. Legevaktens arealer i B58-Vestfløy benyttes som avklaringsenhet. 7. Radiologi ekspanderes inn i gastropoliklinikken som må flyttes Figur 8-5 Alternativ 1 sett fra vest

23 23 / 39 Alternativet innebærer et nybygd areal på kvm BTA, areal med hovedombygging på kvm BTA og et areal med mindre ombygginger på kvm BTA. Revet eller solgt areal i dette alternativet er på vel kvm BTA

24 24 / Alternativ 2 Dette alternativet som vist i Figur 8-6 karakteriseres ved: 1. Det etableres en strålebunker med støttearealene i ledige lokaler i bygg 51. Den resterende kreftbehandlingen gjøres i dagens areal i B53-Moflata (Nybygg og ombygging) 2. Operasjonskapasiteten økes ved å ta i bruk deler av 5. etasje i B58-Vestfløya. Dagens funksjon (føde og barsel) flyttes over til nytt sengebygg. Det gjøres dermed rom for utvidelse av nyfødt intensiv. (Ombygging) 3. Det etableres et nytt sengebygg som i tillegg til normalsenger også inneholder fødestuer. Dette bygget kobles sammen med B55-Nordfløy og B58-Vestfløy. Det åpnes mulighet for en glassgård mellom disse byggene. (Nybygg) 4. B55-Nordfløya benyttes til poliklinikk og dagbehandling (Ombygging) 5. Legevakts arealer i B58-Vestfløy benyttes som avklaringsenhet 6. Radiologi ekspanderes inn i gastropoliklinikken som må flyttes Figur 8-6 Alternativ 2 sett fra vest-øst Alternativet innebærer et nybygd areal på kvm BTA, areal med hovedombygging på kvm BTA og et areal med mindre ombygginger på kvm BTA. Revet eller solgt areal i dette alternativet er på knappe kvm BTA

25 25 / Alternativ 3 Dette alternativet som vist i Figur 8-7 karakteriseres ved: 1. Etablering av et komplett kreftbygg med både stråling og medikamentell behandling. Senteret inneholder også senger. (Nybygg) 2. Normalsenger legges opp på strålesenteret som et sengetårn. (Nybygg) 3. Den manglende operasjonskapasiteten løses ved et eget bygg koblet til dagens operasjonsareal i B58-Vestfløya. (Nybygg) 4. B55-Nordfløya benyttes til poliklinikk og dagbehandling. (Ombygging) 5. Patologi flyttes til B51-Vaskeri sammen med BDS og Mammascreening. (Ombygging) 6. Legevakts arealer i B58-Vestfløy benyttes som avklaringsenhet. 7. Radiologi ekspanderes inn i gastropoliklinikken som må flyttes Figur 8-7 Alternativ 3 sett fra vest Alternativet innebærer et nybygd areal på kvm BTA, areal med hovedombygging på kvm BTA og et areal med mindre ombygginger på kvm BTA. Revet eller solgt areal i dette alternativet er på vel kvm BTA

26 26 / Alternativ 4 Dette alternativet karakteriseres ved: 1. Etablering av et komplett kreftbygg med både stråling og medikamentell behandling. Senteret inneholder også senger (ca 70). (Nybygg) 2. Normalsenger, barnesenger og barsel bygges opp som eget bygg. (Nybygg) 3. Operasjonskapasiteten økes ved å ta i bruk deler av 5. etasje i B58-Vestfløya. Dagens funksjon (føde og barsel) flyttes over til nytt sengebygg. Det gjøres dermed rom for utvidelse av nyfødt intensiv. (Ombygging) 4. B55-Nordfløya benyttes til poliklinikk og dagbehandling. (Ombygging) 5. Patologi flyttes til B51-Vaskeri sammen med BDS og Mammascreening. (Ombygging) 6. Legevakts arealer i B58-Vestfløy benyttes som avklaringsenhet. 7. Radiologi ekspanderes inn i gastropoliklinikken som må flyttes Figur 8-8 Alternativ 4 sett fra vest Alternativet innebærer et nybygd areal på kvm BTA, areal med hovedombygging på kvm BTA og et areal med mindre ombygginger på kvm BTA. Revet eller solgt areal i dette alternativet er på vel kvm BTA

27 27 / 39

28 28 / Alternativ 5 1. Dette alternativet som vist i Det etableres en strålebunker med støttearealene i ledige lokaler i bygg 51. Den resterende kreftbehandlingen gjøres i dagens areal i B53-Moflata. (Nybygg og ombygging) 2. Den manglende operasjonskapasiteten løses ved et eget bygg koblet til dagens operasjonsareal i B58-Vestfløya. I illustrasjonen er dette plassert vest om vestfløya men kan ha samme plassering som i alternativ 1. (Nybygg) 3. Det etableres et nytt sengebygg. Dette bygget kobles sammen med B55-Nordfløy og B58-Vestfløy. Det åpnes mulighet for en glassgård mellom disse byggene. (Nybygg) 4. B55-Nordfløya benyttes til poliklinikk og dagbehandling. (Ombygging) 5. Legevakts arealer i B58-Vestfløy benyttes som avklaringsenhet. 6. Radiologi ekspanderes inn i gastropoliklinikken som må flyttes. Figur 8-9 karakteriseres ved: 7. Det etableres en strålebunker med støttearealene i ledige lokaler i bygg 51. Den resterende kreftbehandlingen gjøres i dagens areal i B53-Moflata. (Nybygg og ombygging)

29 29 / Den manglende operasjonskapasiteten løses ved et eget bygg koblet til dagens operasjonsareal i B58-Vestfløya. I illustrasjonen er dette plassert vest om vestfløya men kan ha samme plassering som i alternativ 1. (Nybygg) 9. Det etableres et nytt sengebygg. Dette bygget kobles sammen med B55-Nordfløy og B58-Vestfløy. Det åpnes mulighet for en glassgård mellom disse byggene. (Nybygg) 10. B55-Nordfløya benyttes til poliklinikk og dagbehandling. (Ombygging) 11. Legevakts arealer i B58-Vestfløy benyttes som avklaringsenhet. 12. Radiologi ekspanderes inn i gastropoliklinikken som må flyttes Figur 8-9 Alternativ 5 sett fra vest Alternativet innebærer et nybygd areal på kvm BTA, areal med hovedombygging på kvm BTA og et areal med mindre ombygginger på kvm BTA. Revet eller solgt areal i dette alternativet er på knappe kvm BTA

30 30 / Alternativ 6 1. Dette alternativet som vist i Nytt kreftbygg med 3 sengeetasjer bygges (Nybygg) 2. 2 sengeposter beholdes i Bygg 55-Nordfløy (dvs. fortsatt 4-sengs rom og toalett/bad på korridor) (Teknisk oppgradering) 3. Patologi flyttes til B51-Vaskeri (Ombygging) 4. Porsgrunn som somatisk dagsykehus Lokasjonen oppgraderes og «utvides» for å møte økt behov (Teknisk oppgradering og ombygging) 5. Bygg 55-Nordfløy benyttes for å dekke mangel på polikliniske rom (Teknisk oppgradering og ombygging) 6. Figur 8-10 karakteriseres ved: 7. Nytt kreftbygg med 3 sengeetasjer bygges (Nybygg) 8. 2 sengeposter beholdes i Bygg 55-Nordfløy (dvs. fortsatt 4-sengs rom og toalett/bad på korridor) (Teknisk oppgradering) 9. Patologi flyttes til B51-Vaskeri (Ombygging) 10. Porsgrunn som somatisk dagsykehus Lokasjonen oppgraderes og «utvides» for å møte økt behov (Teknisk oppgradering og ombygging)

31 31 / Bygg 55-Nordfløy benyttes for å dekke mangel på polikliniske rom (Teknisk oppgradering og ombygging) Figur 8-10 Alternativ 6 sett fra vest Alternativet innebærer et nybygd areal på 100 kvm BTA, areal med hovedombygging på kvm BTA og et areal med mindre ombygginger på kvm BTA. Revet eller solgt areal i dette alternativet er på knappe kvm BTA 8.8 Arealbruk i de ulike alternativene I kapittel 7.10 er det estimert ett arealunderskudd i størrelsesorden BTA. I alternativene er dette løst på ulik måter. Det er delvis løst ved nybygg og delvis løst ved å ta i bruk ett råbygg som står tomt i dag. I Tabell 8-3 er dette vist. Alternativ Bruk av eksisterende råbygg (fjerner vedlikeholdset terslep) Ny bygningsmasse Hovedombygging i bygg som benyttes i dag (fjerner vedlikeholdsett erslep) Mindre ombygginger Areal revet eller solgt (fjerner vedlikeholdsett erslep) Alternativ

32 32 / 39 Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Tabell 8-3 Arealbruk i de ulike alternativene Alle alternativene har vis løsninger som for nybygg som er mindre enn estimatet i kapittel TRINNVIS UTBYGGING De ulike alternativene muliggjør ulik trinnvis utbygging. Dette er illustrert i Tabell 9-1 Byggetrinn 1 Kreftbygg med 3 sengeetasjer Byggetrinn 2 Byggetrinn 3 Byggetrinn 4 Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt. 6 Rehab av Nordfløy og evakueringslokale Rehab/ ombygging Porsgrunn Kreftbygg Strålesenter Strålesenter Sengebygg med strålesenter i 1. etg Sengebygg Sengebygg Operasjonsbygg koblet til Vestfløy Operasjonsbygg koblet til Vestfløy Ombygging sengebygg til poliklinikk og dagbehandling Ombygging av en etasje i Vestfløy til operasjon Ombygging sengebygg til poliklinikk og dagbehandling Tabell 9-1 Trinnvis utbygging Strålesenter med 2 sengeetasjer Strålesenter Sengebygg Sengebygg Rehab/ ombygging av Nordfløy Ombygging av en etasje i Vestfløy til operasjon Ombygging sengebygg til poliklinikk og dagbehandling Ombygging sengebygg til poliklinikk og dagbehandling Operasjonsbygg koblet til Vestfløy Ombygging sengebygg til poliklinikk og dagbehandling Rehab/ ombygging Porsgrunn Hvert byggetrinn kan fungere som en selvstendig og avsluttet investering. Dersom ikke alle byggetrinn i et alternativ gjennomføres, vil dette medføre at kapasitetsbehovet (antall senger og poliklinikkrom) i 2035 ikke oppfylles.

33 10 INVESTERINGSNIVÅ 33 / Metodikk og kalkyleusikkerhet Kalkylen baseres på forventede anbudssummer (dvs. en huskostnad der forventede tilleggsarbeider ikke er inkludert). Total sum gir en grunnkalkyle. Til grunnkalkylen legges derfor en reserve til forventede tillegg. Total sum etter korreksjon for dette gir forventet prosjektkostnad. Reserven som omtales her er til forventede arbeider og må ikke forveksles med sikkerhetsmarginen. I idefasen benytter man en metodikk om antatte arealpriser. Kalkyleusikkerheten er på +/ % Hvis en sikkerhetsmargin for kalkyleusikkerhet ikke medtas i kalkylen, er det omlag 50% sannsynlighet for at sluttsummen blir større enn kalkulert og 50% sannsynlighet for at den blir mindre. En slik kalkyle har navnet P50 kalkyle. Det er ikke et lineært forhold mellom redusert fare for budsjettsprekk og andelen av den totale usikkerheten som finansieres. Det er heller ikke enkelt å fastlegge dette forholdet nøyaktig, men for å illustrere prinsippet kan vi anta at den såkalte normalfordelingen gjelder (en statistisk sannsynlighets-fordeling). Dersom denne sannsynlighetsfordelingen legges til grunn sammen med en total usikkerhet på for eksempel 30%, vil allerede en økning på 10% av kalkulert beløp gi en sannsynlighet på omlag 83% for at budsjettet ikke vil bli overskredet, en økning på 20% øker sannsynligheten til omlag 97%, mens en økning på 30% øker sannsynligheten til omlag 100%. Disse tallene må imidlertid benyttes med forsiktighet for ett enkelt prosjekt, men for USS samlede prosjektmasse vil tallene trolig ha en viss relevans Beregning av antatte arealpriser I utviklingsplan 2030 har vi benyttet Bygganalyse til å beregne er del nypriser (sengebygg) og ombyggingspriser (Nordfløy og Porsgrunn). For beregning av kostnader for strålebunker har vi benyttet etterkalkylen for utvidelseprosjektet ved Ålesund sykehus. For mer detaljer se [10]. Prisen er økt med byggekostindeksen fra kalkyletidspunktet til juni Alle priser er inkl. mva.

34 34 / 39 Følgende arealpriser blir benyttet i de videre kalkylene Element Kr/BTA Kilde Nybygg sengebygg eller lignende Bygganalyse, ELN [11] Nybygg operasjon Egne antagelser Nybygg strålebunker Etterkalkyle Ålesund sykehus Hovedombygging Skien Bygganalyse (B55) [12] Mindre ombygginger Egne antagelser Ombygging for Operasjon Egne antagelser Ombygging Porsgrunn Bygganalyse [12] + forprosjekt nytt ventilasjonsanlegg Figur 10-1 Antatte arealpriser Det er ikke inkludert løst inventar og spesialutstyr for virksomhet. Det er heller ikke inkludert evt. avsetning til kunstnerisk utsmykning Investeringsvolum ulike alternativer Basert på antatt arealmengder og arealpriser i Figur 10-1 har en beregnet de ulike alternativene som vist i Tabell 10-1 Kostnad byggeprosjektene Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt. 6 Byggetrinn Byggetrinn Byggetrinn Byggetrinn Sum Tabell 10-1 Investeringsestimater (bygg) for de ulike byggetrinnene Tabell 10-2 er det totale investeringsbehovet vist. I Totalkostnad inkl MTU og inventar Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt. 6 Byggetrinn Byggetrinn Byggetrinn Byggetrinn Sum

35 35 / 39 Totalkostnad inkl MTU og inventar Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt. 6 Byggetrinn Byggetrinn Byggetrinn Byggetrinn Sum Tabell 10-2 Investeringsestimater inkl. MTU og inventar for de ulike byggetrinnene I Figur 10-2 vises dette grafisk. Figur 10-2 Investeringsvolum fordelt på byggetrinn

36 11 REALISERINGSTIDPUNKT 36 / 39 Basert på en vurdering av prosjekteringstid, byggetid og forventet avklaring av finansiering har en laget en prognose på ferdigstillelse dato for de ulike alternativene og byggetrinn. Dette er vist i Tabell 11-1 Bygningsmessig alternativ Estimert innflyttingsdato Strålesenter Sengeposter Poliklinikk Operasjon 0 Des 2020 Nov 2024 Jan Des 2020 Nov 2023 Jan 2025 Jan Des 2020 Mar 2024 Des 2025 Jan Juni 2023 Juni 2023 Nov 2024 Feb Apr 2022 Mar 2024 Mai 2025 Nov Des 2020 Mar 2024 Des 2025 Jan Jun Jun 2022/Mar Mar 2024/Sep Tabell 11-1 Prognose på ferdigstillelse dato - 4 Strålesenter inkludert 3 sengeetasjer 5 Gjelder rehabilitering/ombygging av Bygg 55-Nordfløy (senger, dagbehandling og poliklinikker) 6 Rehabilitering/ombygging av poliklinikkdel i Porsgrunn

37 37 / TABELLISTE Tabell 2-1 Som bygget kapasitet Skien og Porsgrunn... 6 Tabell 2-2 Som bygget kapasitet Skien og Porsgrunn ved ombygging til ett og tosengsrom... 7 Tabell 3-1 Aktivitetsframskriving Skien/Porsgrunn... 8 Tabell 4-1 Forutsetninger ved høy utnyttelsesgrad... 9 Tabell 4-2 Detaljerte utnyttelsesgrader i HSØ prosjekter Tabell 4-3 Detaljert utnyttelsesgrader benyttet i dimensjoneringen Tabell 5-1 Antall dimensjonerende rom Tabell 6-1 Arealstandard (kvm netto funksjonsareal) på de siste store HSØ prosjekter Tabell 6-2 Valgte arealnormer Tabell 7-1 Arealbehov fordelt på delfunksjonsområder Tabell 8-1 Arealer i Porsgrunn Somatikk Tabell 8-2 Fordeling av 2A Undersøkelse og behandling Tabell 8-3 Arealbruk i de ulike alternativene Tabell 9-1 Trinnvis utbygging Tabell 10-1 Investeringsestimater (bygg) for de ulike byggetrinnene Tabell 10-2 Investeringsestimater inkl. MTU og inventar for de ulike byggetrinnene Tabell 11-1 Prognose på ferdigstillelse dato... 36

38 38 / FIGURLISTE Figur 2-1 Avgrensning av prosjektet... 5 Figur 2-2 Illustrasjon av ombygging til 1 og tosengsrom... 6 Figur 8-1 Ulike nybyggalternativer Figur 8-2 Kombinasjon av nybygg i ulike alternativer Figur 8-3 Fargepalett Figur 8-4 Mulighetsstudia av poliklinikkrom i Porsgrunn Figur 8-5 Alternativ 1 sett fra vest Figur 8-6 Alternativ 2 sett fra vest-øst Figur 8-7 Alternativ 3 sett fra vest Figur 8-8 Alternativ 4 sett fra vest Figur 8-9 Alternativ 5 sett fra vest Figur 8-10 Alternativ 6 sett fra vest Figur 10-1 Antatte arealpriser Figur 10-2 Investeringsvolum fordelt på byggetrinn... 35

39 39 / 39 Referanser [1] Sykehuset Telemark HF, « I-HP-003 Dagens areal somatikk,» [2] Sykehusbygg, «Metode for framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov,» [3] STHF, «Utviklingsplan 2030,» [4] Helse Sør Øst RHF, «Mandat Sykehuset Telemark - Idefase fra HSØ v,» [5] Helse Sør Øst RHF, «Sak 90/2014 Analyse av aktivitei og kapasitetsbehov 2030 Helse Sør-Øst - Grunnlag for videre utvikling og planlegging,» [6] Sykehuset Telemark HF, « I-HFP-001 Bruk av sengekapasitet somatikk Skien 2016,» [7] Australasian Health Infrastructure Alliance (AHIA), «Australasian Health Facility Guidelines Radiation Oncology Unit,» [8] Sykehusbygg, «Klassifikasjonssystem for helsebygg Versjon 3.1.4,» [9] Finansdepartementet, Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Nullalternativet versjon 1.1, [10] STHF, « Bygningsmessig utviklingsplan v 1.4,» [11] ELN/Bygganalyse, STHF Sengebygg Skien - Revidert utredningsprosjekt, [12] AS Bygganalyse, Skien og Porsgrunn sykehus tidligfasekalkyler ombygging, 2016.