Strategisk Planlegging og tidligfasen

Transkript

1 Strategisk Planlegging og tidligfasen Asmund Myrbostad SINTEF Helse Oslo, 19. mars

2 Hva jeg skal snakke om Strategi og planlegging Tidligfaseplanlegging verktøy, metoder og eksempler Når strategier og planer møtes (eller ikke møtes?) Oppsummering 2

3 Strategi og planlegging 3

4 Definisjon Wikipedia: En strategi er en plan av handlinger med hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om hva som skal gjøres enn om hvordan noe skal gjøre. 4

5 Nord-Irland 5

6 Mål og strategier: Mål Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Strategier og strategidokumenter Samhandlingsreformen Opptrappingsplanen for psykiatri Strategisk utviklingsplan for , Helse Sør-Øst Sykehuset Innlandet Arealplan for Helse Bergen Investeringsplaner Regionale Helseforetak Faglige rammeplaner Strategier for energieffektive bygg 6

7 Eksempel Plan for strategisk utvikling Helse Sør-Øst Mål: 7

8 Tidligfaseplanlegging og strategiske føringer Grunnlag for B1: Det strategiske grunnlaget for oppstart prosjekt Idéfasen: Utrede alternative (strategiske) løsningskonsept Grunnlag for B2: Anbefalinger (prosjektet er liv laga) som bør være konsistente med overordnede strategier Konseptfasen: Utrede og velge det optimale alternativet i forhold oppsatte mål og strategier Grunnlag for B3: Vise hvordan beslutning om gjennomføring av en valgt løsning oppfyller mål 8

9 Tidligfaseplanlegging Verktøy og metoder 9

10 Verktøy og metoder Veileder for tidligfaseplanlegging Fremskriving og omstilling Pasientforløp Klassifikasjonssystem for sykehusarealer Integrert planleggingsmodell med regnemodeller 10

11 Veileder for tidligfaseplanlegging Kobling mellom mål, strategier og løsninger Oppskrift på gjennomføring Faser og beslutningspunkter Datagrunnlag, analyser Krav til delutredninger, dokumentasjon, beslutningsgrunnlag Effekt Brukes i de fleste (alle) større sykehusprosjekter Sammenlignbarhet Kvalitetskontroll, evaluering Utvikling av erfaringsbaserte standarder Læring, utvikling 11

12 Modell for tidligfaseplanlegging KS1 KS2 12

13 Tidligfasen i et prosjektforløp Strategiske avklaringer Arkitektkonkurranse 13

14 SINTEFs fremskrivingsmodell Sengetall faktisk beregnet beregnet 0 Økning med 7300 senger eller m2 sykehus Stein Petersen: Sengebehov ved norske sykehus, 85% kapasitetsutnyttelse, forbruk

15 Omstilling, scenarier Reduksjon i gjennomsnittlig liggetid Fra innleggelse til dagbehandling Overføring av pasienter/liggedager til primærhelsetjenesten Epidemiologi Endringer i behandlingstilbud Teknologiske utvikling Publikums forventninger og krav Hvis omstillingen gir en reduksjon på liggedager (37%) vil vi ha samme behov for senger i 2035 som i

16 Anvendelse i strategisk planlegging Beregne fremtidige konsekvenser for ressursbehov av demografiske endringer Vise potensialet for endringer ved valg av scenarier for omstilling Knytte endringer til gjennomgående pasientforløp 16

17 Pasientforløp Et forløp beskriver en pasientgruppe identifisert med ICD10 koder Gir en struktur for å kartlegge hvilke ressurser pasienten bruker og sammenhenger mellom dem Er et verktøy for å kartlegge og beskrive endrings- og omstillingsmuligheter Horisontal vs vertikal planlegging Helhet vs fragmentert informasjon Organisering og struktur vs isolerte aktiviteter Produksjonslinjer vs håndverk 17

18 Pasientforløp Ondartede svulster Akuttmottak Transport Til annet sykehus Pasient m symptom Undersøkelse/ behandling Prehosp/fastlege Undersøkt/ behandlet pasient Henvisning og transport til sykehus Mottatt pasient sykehus Undersøkelse/ behandling i akuttmottak Undersøkt/ behandlet pasient Radiologi Lab us Dagbehandling/poliklinikk Hjem, oppfølging primær helse tjeneste Undersøkt/ behandlet pasient Radiologi Undersøkelse/ Behandling Lab us Mottatt pasient sykehus Kjemoterapi Stråleterapi Innlagt Overvåkings Sengeområde krevende pasient Pasienthotell Innleggelse Intensiv/tung overvåking Utskriving Utskrivings klar pasient Undersøkelse/ Behandling, Opphold Innlagt pasient Undersøkelse/ Behandling, Opphold m/ova Fysioterapi Radiologi Spesial us Operasjon m/postop ova 18

19 Bruk i strategisk planlegging Fremskriving av aktivitet og omstilling knyttet til spesifikke pasientgrupper Organisering av pasientbehandlingen innenfor og utenfor sykehuset Kartlegging av ressursbehov og effektiviseringspotensialet Kobler strategier og faglige rammeplaner med konsekvenser for aktivitet og kapasitets- og arealbehov 19

20 Klassifikasjonssystem for sykehusarealer Felles nomenklatur Entydig knytning mellom funksjon og rom Hovedfunksjon 1 Delfunksjon 1 Delfunksjon 2 Delfunksjon 3 Rom 1 Rom 2 Rom 1 Romspesif. Rom 4 Rom 3 Rom 4 Rom 6 Rom 5 Rom 5 Rom 6 20

21 Kapasitet og areal Felles og lik betegnelse på dimensjonerende rom og funksjonsområder Funksjonsområder (rom og arealer) gjøres lik kliniske enheter eller funksjoner Knytter aktivitet til rom og arealer i bygg Beregne kapasitetsbehov og kapasitetsutnyttelse Kartlegge arealbruk og beregne arealutnyttelse og arealeffektivitet 21

22 Anvendelse i strategisk planlegging Kapasitets og arealanalyser Ompakking Strategisk eiendomsutvikling Fremtidig investeringsbehov Erfaringsbaserte standarder for kapasitetsutnyttelse og arealbehov Erfaringsbasert kunnskap om effektive sykehusbygg Krav om bruk av klassifikasjonssystemet i protokoll fra foretaksmøtene for januar 2010 Utvikling av nasjonal database 22

23 Eksempel Aktivitets- og arealanalyse Helse Sør-Øst Med gitte forutsetninger viste beregningene overkapasitet på poliklinikker og senger Det er et betydelig arealoverskudd for det enkelte sykehus og for regionen samlet Grunnlag for hovedstadsprosessen 23

24 Integrert planleggingsmodell Fra behov til areal Fremskriving Omstilling Beregning kapasitetsutnyttelse Driftsmodell Arealfaktorer Driftsøkonomi Investeringer Behov = aktivitet? Behov sykehustjenester Funksjon Kapasitet Arealramme 24

25 Anvendelse i strategisk planlegging Grunnlaget ligger i metodene og modellene som den integrerte modellen bygger på Modellen kan skaleres til flere nivå: sykehus/prosjektnivå HF-nivå RHF nivå Nasjonalt nivå Kan i prinsippet brukes på alle sektorer og forvaltningsnivå Begrenset tilgang til data for psykisk helse, spesialisert rusbehandling og primærhelsetjenesten Klassifikasjonssystemet ikke utviklet for rus og primærhelstejeste 25

26 40% LMS 80% 20% 0% 80% 10% Rtg thorax, MR Radiologi, MR CPAP Spesial us Ekko-Doppler Lab us; Bl gass, EKG, Ekko-Doppler 10% 90% 60% 40% Fysioterapi 4 Helhetlig planleggingsmodell for UNN Aktivitet Aktivitet UNN UNN Tromsø Harstad Narvik UNN Opptaks områder Endring? Endring? Forbruks mønster Prinsipper for oppgavefordeling: Lokalsykehus vs universitetssykehus Oppgavefordeling phtj Prinsipper for effektivisering/endring Økt dagbehandling Økt poliklinikk Effektive pasientforløp Bruk av obs enhet Bruk av pasienthotell Tromsø Harstad Narvik Demografi Hjertesvikt Transport Til annet sykehus Akuttmott, FAM Svangerskap, fødsler, barsel Svangerskap m/ufullendt utfall Artroser Rygg Opphold Sykdommer i muskel-skjelett Liggedager Psykiske lidelser og adferdsforst. Konsulta- Øvre luftveier Senger Influensa, sjoner infeksjon nedre luftveier Poliklinikkro Kronisk Operasjoner og akutt resp. svikt m Lungeødem/pneumothorax mm Dagplasser Infeksjonssykdommer Operasjons Ondartede svulster -stuer Godartede svulster mm Endokrine sykdommer Pasientforløp Kapasitetsbehov Menigitter, Pasient encefalitter Undersøkelse/ Undersøkt/ Undersøkt/ Henvisning og Mottatt m symptom/ Undersøkelse/ behandling behandlet transport pasient behandlet skade behandling prehosp pasient til sykehus sykehus pasient Degenerative neurologiske sykdommer Epilepsi/hodepine 50% Hjem, Poliklinisk oppfølging kontroll Sengeområde Rest nevrologi primær 50% helse tjeneste Opphold Sykehjem Øyesykdommer Utskrivings Undersøkelse/ Undersøkelse/ Utskriving klar Behandling, Behandling, pasient Opphold Intensiv Søvnapne, søvnforstyrrelser, munnpusting Ischemiske hjertesykdommer Ressursgruppe Arbeidsgruppe 1 26

27 Når strategi og plan møtes (eller ikke møtes) 27

28 Erfaringer fra Concept prosjektet Kartlegging av effekter av bruken av Veileder for tidligfaseplanlegging Basert på intervjuer og dokumentgjennomgang for 10 sykehusprosjekter Vil være ferdig i mai

29 Møtepunkter mellom strategi og plan Mandat som skal avklare mål og oppfylle strategier for prosjekt/hf Løsningskonsepter som viser at prosjektet er liv laga i forholder til mål, strategier og rammer 29

30 Finansdepartementets KS-regime: Veileder nr 3, Felles begrepsapparat 30

31 Erfaringer Mangelfull avklaring på samfunnsmål og effektmål (B1 og B2) Samfunnsøkonomiske konsekvenser omtales ikke Mangler fokus på alternative løsningskonsepter for sørgefor-ansvaret Tidlig fokus på bygg Hvor skal det nye sykehuset ligge Planleggingen overlates til lokale entusiaster men Mer presise mål og strategier utvikles Økt forståelse for krav til endring og omstilling/ effektivisering Økt fokus på økonomisk bæreevne Økt fokus på alternative løsningskonsepter 31

32 Eksemplet Molde Et sykehus med dårlig teknisk standard og kapasitetsproblemer Helse Nord-Møre og Romsdal har 2 likeverdige akuttsykehus i Molde og Kristiansund for ca innbyggere. Konseptrapport for nytt sykehus i Molde er vedtatt og forprosjekt startet Samordning av funksjoner og kapasiteter mellom sykehusene har ikke vært en (synlig) del av planleggingen Strategi 2020 (under utvikling) fra Helse Midt-Norge forutsetter at det skal være ett akuttsykehus for kirurgi i hvert helseforetak Helseministeren påpeker i brev datert 11. mars til Helse Midt-Norge: Samhandlingsreformen skal innarbeides (bedre) i dimensjoneringen Konseptet skal tilpasses Strategi 2020 Det skal vises økonomisk bæreevne for helseforetaket Dagens løsning med 2 sykehus svekker rekruttering og kvalitet Alternativet ett felles sykehus for foretaket skal utredes 32

33 Andre eksempler Nytt sykehus på Gullaug: Samordning med andre sykehus i regionen var sentralt i strategidokumentet Resept 2006 fra tidligere Helse Sør RHF En slik samordning ville ha påvirket sykehusets rolle, innhold, kapasitet og lokalisering Dette var ikke synlig i plandokumentene for prosjektet. Planlegging av nye lokalsykehus i Helse Nord RHF: Det gjennomføres planlegging av 3 lokalsykehus (Vesterålen, Narvik, Kirkenes) Spørsmålet om kirurgisk beredskap er diskutert men ikke avklart Andre prosjekter viser at departementet legger nye føringer 33

34 Møtepunkter mellom strategi og plan Den optimale løsningen legges til grunn for vedtak om gjennomføring 34

35 Erfaringer Den optimale løsningen forholder seg ofte til uklare mål Mangler alternativer som reflekterer samfunnsmål og effektmål Ofte et valg mellom alternative utbyggingsløsninger Prosjektene overskrider rammene eller rammene er uklare Er de økonomiske rammene som prosjektet tildeles innenfor HF-ets økonomisk bæreevne? Er økonomisk bæreevne et relevant begrep når det ikke legges klare samfunnsmål til grunn for prosjektet og det ikke gjøres samfunnsøkonomiske beregninger? 35

36 240 dager/10 timer En standard for kapasitetsutnyttelse som ble etablert gjennom revisjonen av A-hus prosjektet Representerer en betydelig reduksjon i kapasiteten for poliklinikker, operasjonsrom og radiologiske avdelinger i forhold til i dag Blir oppfattet som et referansetall for mange sykehusprosjekter Er ikke forankret i driftserfaringer 36

37 Nytt sykehus Østfold Ahus standarden 240/10 er vedtatt lagt til grunn ved beregning av kapasitetsbehov og arealbehov (Konseptrapporten) I delfunksjonsprogrammet er kapasiteten økt i forhold til den vedtatte behovet for: Poliklinikkrom med 106% Radiologi med 26%.. dette har delvis skjedd uten endring i arealbehovet Valg av standard for kapasitetsutnyttelse blir et strategisk valg for å holde prosjektet innenfor kostnadsrammen Det strategiske valget er ikke sett i forhold til driftsmodell for det konkrete prosjektet 37

38 Oppsummering 38

39 Presisering av mål og strategier Idéfasen startes og gjennomføres på grunnlag av lokale ønsker og behov, ofte med politiske overtoner Eier (RHF-et) har (ofte) ikke fastlagt klare mål og strategier Eiers rolle i utvikling og implementering av strategiene for det aktuelle prosjektet er for svak Det mangler alternative konsepter som viser hvordan planen kan tilpasses strategiene og bidrar til måloppnåelse Fokus på bygget for tidlig i prosessen Uklare økonomiske forutsetninger og konsekvenser Kriterier for valg av den optimale løsningen er i for liten grad forankret i mål og strategier 39

40 Men det er endringer på gang Regionale strategidokumenter som gir konkrete anvisninger Økt engasjement fra departementet for planlegging og styring Krav til økonomisk bæreevne Departementet tar tydelige posisjoner i konkrete saker, ref Molde Mindre rom for lokalpolitisk spill Bevegelsen mot venstre krever en revisjon av planprosessen for tidligfasen 40

41 Utviklingsbehov Fremskrivingsmodeller Gjennomgående pasientforløp Datagrunnlag Klassifikasjonssystemet Sammenhenger mellom aktivitet og ressursbehov Bemanning Rom og arealer Simuleringsmodeller Utprøving av BIM i tidligfaseplanlegging 41

42 Takk for meg! 42