Maritim forskrift hva er på gang?

Transkript

1 Maritim forskrift hva er på gang? NEKs Elsikkerhetskonferanse Helge Topp 25. November 2015

2 Forskrift om maritime elektriske anlegg (2002) Gitt med hjemmel i Lov om tilsyn med elektriske anlegg Elektrisitetstilsynet (DSB) har drevet tilsyn med maritime elektriske anlegg siden ca Gjelder i dag: Prosjektering, utførelse, drift, endring og vedlikehold av maritime elektriske anlegg på norske skip, flyttbare innretninger, sjøredskaper og fritidsfartøy Unntatt er: Elektronisk radio-, telekommunikasjons- og informasjonsutstyr Skip og sjøredskaper til militært bruk

3 Det maritime elsikkerhetskartet Petroleums -tilsynet - sokkelen mv. Sjøfartsdirektoratet Flaggstat NIS/NOR mv. IMO IEC Akseptert elektroforetak DSB - FME Klasse

4 Skip i norsk handelsflåte

5 DSBs tilsynsportefølje for flyttbare innretninger for maritimt område Borerigger Rørlegging/ kranfartøy Kombifartøy- bore, produksjon, lagre mm. Servicefartøy- bore mm. Nøkkelinfo: - Samlet antall tilsynsobjekter er 34, derav 29 norske og 5 utenlandske - Snittpris på nybygg (grovt sett), ca. 4 milliarder (nok) - Dyreste (Skarv), ca. 20 milliarder (nok) - Samlet verdi (grovt sett), ca. 135 milliarder (nok) - Flere av fartøyene er verdens største innen sin klasse - Konsekvens av forsinkelse Eksempel på dagsrater USD.

6 Regjeringens Maritime strategi Legge til rette for at Norge blir en ledende sjøfartsnasjon Stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøteknologi og mer miljøvennlig drivstoff Sikre en effektiv og kundeorientert Sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre. Styrke tilgangen på godt kvalifisert personell til norsk maritim næring Stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon for å styrke verdiskapning og konkurranse i maritim næring Arbeide for enhetlige globale rammebetingelser for næringen, åpne markeder, høye krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder Utvikle en sterk norsk havklynge, gjennom å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene Sikre en bærekraftig maritim verdiskapning i nordområdene hvor hensyn til økt aktivitet, sikkerhet og miljø

7 FME NEK 410 IEC NEK

8 Hvor legger vi lista? Internasjonalt nivå eller nasjonal forvaltningspraksis? Vedlegg II FME+IMO+IEC

9 Nasjonale krav må tåle og bli utfordret i NEK/IEC

10 Viktige drivere/forutsetninger ved revisjon av FME FME er fra 2001 bør revideres Forebygge/hente erfaring fra ulykker - oppdatert risikobilde Teknisk utvikling Grønn maritim næring Internasjonalt regelverk Tekniske krav og tilsyn med de ulike fartøytyper skal bli tydeligere Både funksjonskrav til det elektriske anlegget og elektriske farekilder reguleres. Mer kontroll i regi av «private aktører».

11 Teknisk utvikling Stort spenn i type skip/fartøy

12 Teknisk utvikling Stort spenn i type skip/fartøy

13 Teknisk utvikling Stort spenn i type fartøyer Kronprins Haakon

14 Nye Bastø-ferger

15

16 Miljøferger In 1909 the decision to equip the boats with electric drives was not prompted by environmental considerations. The railway recharged the boats batteries. Prince-Regent Luitpold of Bavaria (Bayern) feared that the noise created by combustion engines would scare off wildlife in his hunting grounds alongside the lake.

17 Miljøferger litt historikk LNG-arbeidet startet i 1995 og Glutra kom i drift i 2000 første gassferge i verden I dag har vi 19 LNG drevne ferger i Norge. Totalt 57 LNG drevne skip i verden. I 2010 startet arbeidet med utviklingskontrakten som førte til byggingen av batterifergen Ampere Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015, gjorde Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle fremtidige fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette». I 2015 legger Regjeringen fram sin nye maritime strategi

18 Miljøferger/miljøfartøy 180 ferger fordelt på 111 samband Gjennomsnittsalder 27 år 50 ferger eldre enn 40 år. 61 samband med 84 ferger egner seg for batteridrift (<35 min, > 20 turer) 32 samband med 43 ferger egner seg for hybriddrift (>35 min.) Statens Vegvesen vil i nærmeste fremtid utlyse 11 riksveisamband med oppstart i Sambandet Anda-Lote utlyst med krav om en helektrisk ferge og en ferge driftet med elektrisitet/biodiesel/biogass eller en kombinasjon av disse tilbudsinnlevering i januar 2016 Statens Vegvesen vil utlyses flere samband i 2016 Fylkeskommunene vil utlyse flere samband med tildelingskriterier som fører til helektriske eller plugg in hybridferger

19

20 Typer skipsulykker

21 Natt til 7. april omkomne

22

23 Brannberedskap om bord i skip Primærberedskap Forebyggebyggende tiltak om bord i skipet Beredskapsrutiner og trening av mannskap Sekundærberedskap Brannvesenet har generell plikt til å bistå ved branner og sjøulykker, RITS-ordningen NORDRED

24 Redningsinnsats til sjøs «Nordlys»

25

26 RITS/MIRG (Maritim Incident Respons Group) Norway MIRG Units (Fire brigades) SAR-helicopters Rygge, Sola, Florø, Ørlandet, Bodø, Banak MIRG Units: Oslo Larvik Rogaland brann og redning IKS Bergen Ålesund Salten Brann IKS Tromsø RITS/MIRG Activated from JRCC (Hovedredningssentralen)

27 Lekkasje fra et returrør for drivstoff. Drivstoffet fra returrøret sprutet mot varm flate Nød kraftkilden sviktet var ikke uavhengig. Svikt i rutiner Svikt i tilsyn To døde to hardt skadet Nordlys Havarikommisjonen

28 Petter Wessel liten tue kan velte Primærfeil var at trefasemotor gikk på enfasedrift design/operatørfeil

29 Byggetilsyn Color Fantasy liten tue velter stort lass 2400 passasjerer DSB avdekket feil ved kortslutningsbergeninger/selektivitet og simulerte black- out i hovedtavle på bro mistet man status på firewall doors, firepumps, vanntett dører, fikk shut down på navigasjons UPS osv. Designfeil i elanlegg kan ved enkeltfeil få store konsekvenser.

30 Nestenulykke Bohus Strømstad havn Primærfeil var at trefasemotor gikk på enfasedrift design/operatørfeil

31 M/S Amorella

32 Bourbon Dolphin

33 Brann/eksplosjon - Kan dette skje på norsk sokkel? JA!! Ved tilsyn fra DSB ble det avdekket avvik ved nød-systemene og interne rutiner, se bildet under. Her var APS -systemet utkoblet på en rigg i Barentshavet. Interne rutiner vedrørende nøkkelbryter ble utbedret omgående etter pålegg fra DSB. Konsekvensene kunne vært fatale. I en gitt situasjon ville innretningen ikke kunne avstenges, og kunne således ha medført store miljø- og materielle skader. Eksempel fra USA APS Abandon Platform System ESD Emergency Shutdown System

34 Feilen her var ikke relatert til de elektriske anleggene, men vanninntrenging TESTING FØR OPERASJON PÅ NORSK SOKKEL Riggen blir benyttet til oljeleting i Barentshavet. DSB avdekket ved gjennomgang av tester flere alvorlige mangler etter sjøprøve som ikke var utbedret. Manglene var eksempelvis på posisjonering-systemene hvor det av 40 tester var feil på 32 av disse. DSB gav reder en tidsfrist for utbedring av mangler. Reder overholdt ikke tidsfristen og gav heller ingen tilbakemeldinger. Reder fikk varsel om dagbøter, valgte da å utbedre feilene. Ikke oppdaget av klassen DSB vurderte å holde riggen tilbake. Slike feil kan medføre avdrift og avriving av borestreng med påfølgende konsekvenser som store miljø- og materielle skader.

35 Fritidsfartøy I Norge totalt med maskineri/elektrisitet

36 I Norge ca. 300 branner i fritidsbåter i året Elektriske tennkilder + farlig gassblanding

37

38

39

40 Revisjon av FME Oppsummering FME er fra 2001 bør revideres Forebygge/hente erfaring fra ulykker - oppdatert risikobilde Teknisk utvikling Grønn maritim næring Internasjonalt regelverk Tekniske krav og tilsyn med de ulike fartøytyper skal bli tydeligere Både funksjonskrav til det elektriske anlegget og elektriske farekilder reguleres. Mer kontroll i regi av «private aktører». Elsikkerhetsregelverket og en effektiv tilsynsstrategi viktig for å ivareta sjøsikkerheten (sjødyktighet + miljø).