Samarbeid eller ikke har det noen betydning for tilsynet? Ass. fylkesmann Bård M. Pedersen

Transkript

1 Samarbeid eller ikke har det noen betydning for tilsynet? Ass. fylkesmann Bård M. Pedersen 1

2 Fylkesmannen i Troms Hva gjør vi? Fylkesmannen arbeider for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer følges opp regionalt og lokalt Hvordan gjør vi dette? Gjennom tilsyn, veiledning og klagebehandling Hva legger vi vekt på? Tverrfaglighet og helhetssyn Åpenhet og tilgjengelighet Samfunnssikkerhet i Troms (Flere aktører med forvaltningsansvar) Lov om kommunal beredskap ( ) sivilbeskyttelsesloven Forskrift til loven ( ) Plan og bygningsloven( ) krav til ROS-analyse og krav til beredskapsplan Som en del av samfunnsdelen eller som en kommunedelplan Krav til ROS og samfunnssikkerhet i arealplanlegging Eksempel TEK 7-4 (nominerte fjellskred) 2

3 Tilsynserfaringer - samfunnssikkerhet Ingen kommuner har godkjent helhetlig ROS DSB - tilsyn med noen brann og redningsetater i Troms( ) Kommunene mangler ROS på brann- og rednings-området Fylkesmannen erfarer det samme i sine tilsyn. Anbefalinger vedr. tilsyn(generelt) 85 tilrådinger for styrket egenkontroll(krdrapport 2009): «kommunene bør nytte risikoanalyser i langt større grad enn i dag.» «organiseringa og kompetansen hos medarbeiderne har konsekvenser for hvilke kontrollsystem som er nødvendig» 3

4 Anbefalinger vedr. brannvern SINTEF 2011: «det vil være fordelaktig å organisere det forebyggende arbeidet i større enheter, enten i form av IKS-er, eller gjennom samarbeidsavtaler med nabokommuner». DSB 2011: «Små brannvesen sliter med å utføre lovpålagte oppgaver og er for lite profesjonalisert i det forebyggende arbeidet. Oppfordrer til økt samarbeid eller større enheter» Samarbeid og vertskommuner Fra 1. januar 2007 ble det innført en generell hjemmel i kommuneloven 28 a k som åpner for samarbeid mellom kommuner om lovpålagte oppgaver, jf. Ot.prp. nr. 95 ( ) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samarbeid). 4

5 Utviklingstrekk i Troms kommunene Nye samarbeidserfaringer i tida som kommer: Samhandlingsreformen Ny helse- og omsorgslov, ny folkehelselov Samfunnsmedisinske oppgaver løses gjennom interkommunalt samarbeid Noen kommuner samarbeider om kommunale oppgaver. Oppgavene blir løst, men det er mangelfull dokumentasjon gjennom risiko- og sårbarhetsanalyse De fleste av våre fagavdelinger gjennomfører systematisk tilsyn som planlagt eller hendelsesbasert på enhetsnivå eller på institusjonsnivå Utviklingstrekk i Troms kommunene Stadig flere tjenester blir interkommunale: Renovasjon kan være en ren kommunal oppgave, en privat oppgave på anbud eller en interkommunal ivaretatt oppgave IKT-løsninger er gjennomført som en interkommunal oppgave og har gitt gode resultater. Nytt lovverk øker utfordringer til bemanning og kompetanse i tjenester. Naturmangfoldloven Ny plan- og bygningslov Ny helselovgivning Troms-væringene «samles» i byene. 5

6 Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommuneplankart Kommunedelplaner Detaljert Kommunedelplan Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring 25 Troms kommuner- samfunnsplanstatus 6

7 Status fjellskred NORDNES Fylkesberedskapsrådet på NORDNES 11. juni Beredskapsplanverk under utarbeidelse Rammeverket ferdig Fagseminar i september Tabletop øvelse 16. oktober (test av planverket) 6 kommuner deltar Barents Rescue 2013 medio september Nasjonalt risikobilde Store ulykker Propan, ammoniakk, transport, store lagre av drivstoff. Atomulykker ingen godkjente havner i nord Skipsulykker Økt interesse for nordområdene og nordøstpassasjen Transport av olje, gass og atomavfall langs kysten. 7

8 Konklusjoner Generalist-kommunen utfordres på kompetansetilgang Økt rettssikkerhetsorientering og tilsyn gir økt press på tjenestene Demografisk utvikling gir påfyll til utfordringene Klima-utfordringene setter økte krav til krisehåndtering Samarbeid i større enheter en forutsetning Hvor lenge kan vi jobbe «smartere»? Multitasking må bli et eget fag? 8