Vi må løfte blikket, tenke nytt og få perspektiver til å se Agders muligheter.

Transkript

1 Vi må løfte blikket, tenke nytt og få perspektiver til å se Agders muligheter. Ved/ Christiane Marie Ødegård, rådgiver KS-Agder «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2

3 Hovedbudskap: 1. Tidlig innsats i barnehage og skole. 2. Barn og unge deltar aktivt i utviklingen av et bærekraftig samfunn. 3. Bedre integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. 4. Skole-utviklingsprogram for politisk og administrativ toppledelse.

4 Fagfornyelsen

5 1) Vi lever i en historisk tid hvor unge mennesker har store forventninger til seg selv.

6

7 2) Vi lever i et velferdssamfunn som ikke er bærekraftig i møtet med eldrebølgen.

8

9 3) Vi lever i en global verden.

10

11 4) Vi lever i en verden som trenger ledelse.

12

13 Hovedbudskap: 1. Tidlig innsats i barnehage og skole. 2. Barn og unge deltar aktivt i utviklingen av et bærekraftig samfunn. 3. Bedre integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. 4. Skole-utviklingsprogram for politisk og administrativ toppledelse.

14 Tusen takk for invitasjonen. Jeg håper dere har det bra. Jeg skal først si litt kort hvem jeg er, så har jeg fire punkt jeg vil si litt om. Jeg er født og oppvokst på Madagaskar. Vi flytta til Arendal da jeg var 11 og har hatt ordfører i Arendal, Robert Cornels Nordli, som lærer på ungdomsskolen på Stinta. Jeg har tre små barn og bor med familien på Tømmerstø her i Kristiansand. Det første jeg gjorde etter videregående var å reise til Venezuela hvor jeg arbeidet i en barnehage og som lærer på en ungdomsskole. Jeg har studert utviklingsstudiet på UiO, og har master i samfunnsøkonomi. Jeg er også lektor og har årsstudium i fransk og spansk. Under studiene jobbet jeg som seminarleder på Økonomisk Institutt på UiO, og som forskerassistent på senter for fremragende forskning på samme institutt. Tidligere jobbet i Kirkens Nødhjelp med yrkesopplæring og med arbeid mot bruken av seksualisert vold i DRCongo. Der samarbeidet jeg med årets fredsprisvinner en fantastisk mann legen og menneskerettighetsforkjemperen Dennis Mukwege. Siden har jeg jobbet med kvalitet i høyere utdanning og med sammenslåing av universiteter og høyskoler i Kunnskapsdepartementet. Og nå er vi her.

15 Jeg har fire ting jeg vil dere skal huske fra innlegget mitt. Det er at jeg tror: 1) vi må investere i tidlig innsats blant barn og unge. 2) vi må lære barn og unge å «ta i et tak» og bidra i utviklingen av samfunnet 3) vi må jobbe for bedre integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet. 4) Vi må jobbe med forskningsbasert ledelsesutvikling innen oppvekstsektoren for politisk og administrativ toppledelse. Alt jeg sier nå har en knagg i Fagfornyelsen. Hvor mange av dere ved hva Fagfornyelsen er? Det er en stor reform i skoleverket (Meld.St. 28 ( ) om Fagfornyelsen), hvor målet er å få til mer dybdelæring for elevene og sikre at skolen henger med i takt med utviklingen i arbeidslivet. Det er også tre tverrgående tema i Fagfornyelsen som skal gå igjen i alle fag i hele skolen. Og de vil jeg dere skal merke dere, for her ligger det krutt til å utvikle samfunnet vårt! Det er: «Folkehelse og livsmestring» «Demokrati og medborgerskap», og «Bærekraftig utvikling». Det er høring på kompetansemålene i Fagfornyelsen til våren, og Faggruppe Utdanning planlegger å jobbe bredt for at Agderskolene gjør Fagfornyelsen til sin egen og gi innspill på høringen i vår. Jeg tror at den tiden vi mennesker er barn har stor betydning for hele livet vårt.

16 (Tidlig innsats) Vi lever i en historisk tid hvor unge mennesker har store forventninger til seg selv. Søren Kirkegård sier at mennesket har det godt når det kan være seg selv. Når det ikke kan være seg selv opplever det fortvilelse. Det ene tverrgående tema i Fagfornyelsen er «folkehelse og livsmestring». Samfunnet vårt utvikler seg i høy hastighet i takt med teknologien. De fleste barn og unge bruker sosiale medier uten at normene knyttet til bruk har rukket å bli utfordret og endret, slik all kultur tradisjonelt blir i overgangen fra en generasjon til den neste. Mange barn opplever det som en utfordring å mestre hverdagen, med mange arenaer å være gode på. Sosiale medier forsterker forventningene til oss selv og til hverandre. Samtidig ligger det iboende i oss mennesker å være gode, og å hjelpe andre. Det er et fornyet verdigrunnlag i Fagfornyelsen i skolen. Barn og unge blir utfordret til å ta et ansvar utenfor seg selv. I overordnet del, eller det nye «verdigrunnlaget» i skolen står det: «Elevene skal selv bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes». I Agder har vi over lengre tid investert i utviklings- og forskningsprosjektene FLIK (Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand) og Agderprosjektet. Vi kan dra nytte av disse investeringene og satse videre på tidlig innsats i barnehage og skole. I lekbasert lærings boka fra Agderprosjektet, som 70 barnehagelærer fra Agder var med og utviklet, er selvregulering ett av fire hovedtema. Hjerneforskning viser at evnene til å «tenke før vi handler» utvikles i størst grad i alderen 3-5 år. Marshmallow-forsknings- eksperimentet fra 60-tallet viser betydningen av selvregulering. De barna som klarte å utsette å spise en marshmallow når de visste at de da kunne få flere, har vist seg å ha bedre psykisk helse, bedre fysisk helse, de tok lengre utdannelse, og de har høyere inntekt enn de som hadde lav grad av selvregulering.

17 Vi er glade for at Sørlandstinget har sluttet seg til søknaden fra UiA om få «Kunnskapssenter for Utdanning» til Agder og til UiA fra Senteret lager en rekke kunnskapsoppsummeringer av nyeste forskning. De peker på at det som har betydning for om tiltak virker. Noe av det viktigste er at alle aktører samles om tiltaket, slik dere nå skal i Regionplan Agder En felles implementering av Agderprosjektet og fra FLIK på hele Agder tror jeg kan ha stor betydning for barn og unges livsmestring. Vi lever i et velferdssamfunn som ikke er bærekraftig i møtet med eldrebølgen. Det er først når vi kan være oss selv, og opplever livsmestring at vi har kraft til å delta aktivt i samfunnet og i demokratiet. Det andre tverrgående temaet i Fagfornyelsen er «demokrati og medborgerskap». Hvis hele skolen, og kanskje barnehagen med, gjør Fagfornyelsen til vår egen kan vi bygge grunnlaget for fremtidens velferd. Et samfunn hvor innbyggerne i Agder må spørre «hva kan vi bidra med?» heller enn å vente på kommunen som en tjener. Den demografiske utviklingen i Norge legger større press på offentlige tjenester. Enten må vi alle jobbe mer, eller så trenger vi en overgang, fra kommune 1.0, der innbyggerne tok av sin hatt og betalte sin skatt, til kommune 2.0, hvor innbyggerne forventer at kommunen leverer alle tjenester, til kommune 3.0 hvor vi alle, som medborgere deltar og bidrar i lokalsamfunnet kanskje ved å måke trappa til den gamle naboen før kommunen rekker å komme, eller vaske håret til din mor i stedet for at hjemmetjenesten gjør det.

18 Vi lever i en global verden. Jeg leser fra overordnet del, eller «verdigrunnlaget», i Fagfornyelsen. «Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet». Perspektivmeldingen 2017 fra Finansdepartementet peker på at de som har lavest arbeidslivsdeltagelse i Norge, nest etter innvandrere fra EU-land i Sentral-Europa, er innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det gjelder innen alle yrkesaktive aldersgrupper, både 30-åringer, 40-åringer og 50-åringer, med mellom 50 og 60% arbeidsdeltagelse mot ca. 85% arbeidsdeltagelse blant dem som er født i Norge. Evaluering av introduksjonsprogrammet for innvandrere viser det samme som Kunnskapssenter for utdanning peker på. Den viktigste faktoren for å lykkes med ulike tiltak er at vi står samlet om dem. Det tredje tverrgående temaet i Fagfornyelsen er «bærekraftig utvikling». Med Agders kompetanse på teknologi og utvikling innen bærekraftig næringsutvikling har vi et konkurransefortrinn i internasjonal bærekraftig handel. For å lykkes i internasjonal handel og samarbeid har vi mye å tjene på å dra nytte av lokal interkulturell kompetanse fra innvandrerne våre. Vi må være tålmodige, og virkemidler som innovasjon Norge og Regionalt Forskingsfond Agder må fortsette å spille på lag med smågründere i regionen, også gründere med interkulturell kompetanse.

19 Vi lever i en verden som trenger ledelse. En utfordring som er vanskelig eller umulig å løse er også kjent som «Wicked problem». Det har mange, sammensatte årsaker, og kunnskapen om årsak og virkning er usikker. Ulike tiltak vil ha ulike effekter avhengig av lokale kontekst. Utfordringene knytta til oppvekst, bygging av kompetanse i et arbeidsliv og forebygging av utenforskap er slike Wicked problems. De henger sammen med hverandre, påvirker hverandre og har uklare og sammensatte årsaker. En viktig side ved lederskap i møte med wicked problems handler om å lede i en verden der de man søker å lede ikke nødvendigvis kan beordres. De kan tilhøre andre organisasjoner, utenfor styringslinja, men er likevel nødvendige for å løse en kollektiv utfordring. Vi må da søke å utvikle «kollaborativt lederskap», som forskerne kaller det, eller samarbeidende lederskap. KS har et skole-utviklingsprogram for politisk og toppadministrativ ledelse, som vi planlegger å tilby for første gang på Agder etter lokalvalget neste år. Programmet «ABSOLUTT: Lokaldemokratiets ansvar for barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet» har som mål å møte deltagernes erfaringer med å lede og utvikle oppvekstsektoren og bygge videre på dem. I en tid hvor arbeidsmarkedet er i stor endring, må vi som lokaldemokrati høste erfaring og kunnskap fra nyeste forskning, og fra internasjonalt samarbeid.

20 Avslutningsvis vil jeg lese opp Fagfornyelsens definisjon av kompetanse, en god definisjon som jeg tror gjør oss bedre rusta til å møte et arbeidsliv i stor endring de neste tiårene. «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» Det som har vært viktigst for meg, kan oppsummeres i fire punkt: 1)Vi må fortsette å investere i tidlig innsats i barnehage og skole (videreføre Agderprosjektet og FLIK). 2) (innbygger deltagelse: ) Vi må lære opp barn og unge til å «ta i ett tak» og delta aktivt i utviklingen av et bærekraftig samfunn. 3) Vi må jobbe for bedre integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. 4) Vi må tilby forskningsbasert skole-utviklingsprogram for politisk og administrativ toppledelse. Min drøm er at vi i 2030 kan si: «Vi lever i en tid hvor barn, unge og voksne alle er ulike, og likevel har vi tro på oss selv og på hverandre. Med mestringstro og respekt for naturen og hverandre deltar vi alle i samfunnsutviklingen i vår region.» Takk for meg.