FORLØP OG MERKNADER FRA BERØRTE MED RÅDMANNENS KOMMNETARER

Transkript

1 FORLØP OG MERKNADER FRA BERØRTE MED RÅDMANNENS KOMMNETARER TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORBINDELSE MED TURSTIEN: Juridisk avdeling i kommunen kom med en uttalelse i brev datert , hvor vurderingen var følgende: Hennum, gnr. 76, bnr. 55 området var å anse som innmark. Hennum, gnr. 76, bnr området var å anse som innmark. Hagfors, gnr. 76, bnr. 2 området var å anse som utmark. Hennums oppsatte skilt nærmest huset og annekset er ikke i strid med Friluftslovens 13 og kan dermed ikke kreves fjernet etter samme lovs 40, 2. ledd. Rådmannen konkluderte med at det ikke foreligger ferdselsrett på Hennums gnr/bnr. 55 og 76, og at den omtalte turløypa ikke uten videre kan gå her og ned til Skudestrand. Det er viktig å understreke at vurderingene over, kun er vurderinger gitt i en uttalelse og ikke et enkeltvedtak iht Forvaltningsloven som kan påklages. Uttalelsen er ikke rettslig bindende. Den kan kun rettskraftig avgjøres av domstolene. I ettertid har flere grunneier sluttet seg til Hennum og nekter ferdsel over sine eiendommer. Eiendommene er vurdert som utmark, men skaper likevel konflikter. På grunnlag av dette er det fremmet forslag om ekspropriasjon! Behandling i kommuneplanutvalget: Under Eventuelt, PS 42/16, i kommuneplanutvalgets møte , tok representant Anne-Cathrine Høyesen Hall (V) opp spørsmålet ang. tursti på Tverrdalsøy på Flosta: «Skal kommunen lage en reguleringsplan for dette området?» Vedtak: «Kommuneplanutvalget vedtar enstemmig å iverksette reguleringsplan for tursti på Tverrdalsøy». Anmodning om oppstart av reguleringsplan Utarbeidelse av en reguleringsplan er både kostbar og en tidkrevende jobb. Rådmannen valgte derfor å legge frem en anmodning om oppstart av reguleringsplan som sak i kommuneplanutvalget. Dette for å få belyst hendelsesforløpet for politikeren og et protokollert politisk vedtak. Vedtaket fra møte var gjort ut ifra et muntlig spørsmål. Bakgrunnen for å legge frem saken var at det sannsynligvis ville dreie seg om ekspropriasjon, som er et sterkt virkemiddel. Rådmannen fremmet dermed en anmodning om oppstart av reguleringsplan , PS 122/16; saken ble da utsatt av politikerne for befaring. Saken kom opp og følgende ble vedtatt: «Saken utsettes for å få en vurdering av forholdene til eiendommene der eierne motsetter seg merking av sti i det aktuelle området, herunder:

2 1. Vurdering av en utvidelse av reguleringsområdet 2. Vurdering av innmark/utmark fra rådmannen 3: Kommunen anmoder partene å ta saken til konfliktrådet evt. møte til megling i kommunen» Rådmannens vurdering og svar på ovennevnte spørsmål: I forbindelse med oppstart av planarbeidet i august 2016 er følgende svar på spørsmål fra kommuneplanutvalget som følger: 1. Rådmannen har konkludert med at en utvidelse av traseen er hensiktsmessig for å oppnå forutsigbarhet i fremtiden. 2. Kommunen kan ikke, juridisk sett, vedta hva som er utmark og innmark. I de områdene hvor det vanker tvil iht Friluftsloven 20 blir det kun en skjønnsmessig vurdering. Skal dette fastsettes må saken inn for domstolen. 3. Partene er ikke interessert i flere møter. Ingunn Kilen Thomassen fra juss avdeling har sammen med kommunens planavdelingen invitert til flere møter, sist , men partene har gitt skriftlig tilbakemelding på at de ikke ønsket å møte. INNKOMNE MERKNADER OG KOMMENTARER Det ble første gang meldt oppstart av planarbeid Planområdet ble utvidet og ny oppstart ble varslet Størrelsen av planområdet er endret i forhold til oppstart; 2 eiendommer er tatt ut: gnr/bnr 76/10 og gnr/bnr 76/44. Dette er ikke konfliktområder, og en kan vanskelig se at det skulle oppstå problematikk rundt spørsmålet innmark og utmark i dette området i fremtiden. Alle merknader og kommentarer ligger vedlagt saken i sin helhet. Samtlige er kort oppsummert og kommentert nedenfor. Generelt fra grunneiere E- post fra grunneiere, datert Gnr 76 bnr 2 og 152- Stig Hagfors og Øystein Hagfors Gnr 76 bnr 9- Nils Olaf Evensen, Kari Evensen og Anne Evensen Sendena Gnr 76 bnr 38- Roald Jensen og Karen Marie Jensen Gnr 76 bnr 49- Anders Tellefsen Gnr 76 bnr 55 og 76 og Morten Ibenfeldt Hennum Grunneiere viser til at det er to fastboende (gnr 76 bnr 9 og gnr 76 bnr 38) og tre fritidseiendommer som blir berørt (gnr 76 bnr 9, gnr 76 bnr 49 og gnr 76 bnr 55 og 76). Og at det er tre eiendommer som er definert som inn mark (gnr 76 bnr 9, gnr 76 bnr 49 og gnr 76 bnr 55 og 76). Juridisk avdeling finner ikke at det er gjort en vurdering av gnr/bnr 76/9 og viser til: Tidligere behandlinger i forbindelse med turveien: «Juridisk avdeling i kommunen kom med en uttalelse i brev datert , hvor vurderingen var følgende: Hennum, gnr. 76, bnr. 55 området var å anse som innmark.

3 Hennum, gnr. 76, bnr området var å anse som innmark. Hagfors, gnr. 76, bnr. 2 området var å anse som utmark. Grunneierne skriver videre at ved en eventuell anleggelse av en offentlig turvei over disse fem eiendommene vil eiendommenes verdi bli vesentlig redusert og utnyttelsen av eiendommene forringet med de konsekvensene det har for grunneierne. Det er riktig at det medfører en heftelse på eiendommen. Det er ikke planer om terrenginngrep. Det vil si det skal ikke anlegges en turvei. Hensikten er å regulere eksisterende trase for allmenn bruk. Grunneieren ber om at Arendal kommune avstår fra å fremme den varslede reguleringsplanen. Tatt til orientering Grunneiere stiller spørsmål til at forslaget om oppstart av reguleringsplanen er oppgradert fra tursti til turvei. Med sti menes i denne sammenhengen en trase som har blitt anlagt som ferdselsåre der det er gjennomført mindre omfattende terrenginngrep fra tidligere tider. Det ble første gang meldt oppstart Traseen i planområdet ble da, ut ifra definisjonen, en tursti. stier. Området ble utvidet og ny oppstart ble varslet Traseen var da, ut i fra definisjonen, en turvei. Dette pga det var både konstruerte veier, ferdselsveier og Størrelsen på planområdet er endret i fremmet forslag til reguleringsplan. 2 eiendommer er tatt ut: gnr/bnr 76/10 og gnr/bnr 76/44. Traseen i fremmet plan er definert som tursti på grunnlag av ovennevnte. (Den konstruerte veien er ikke en del av reguleringsplanen). Mener en offentlig turvei vil være til stor sjenanse for de berørte grunneierne. Det oppleves også som ubehagelig for turgåere å havne så tett på hus og private uteområder (grunneier har lagt ved bilder som blir kommentert av rådmannen). Det er vurdert dit hen at allmennheten bør ivaretas og få muligheten til å bruke traseen. Turgåere må selv få vurdere om det føles ubehagelig. Det er foreslått å legge om stien noe i området ved fritidsboligen. Da vil vegetasjonen skjerme ved denne strekningen.

4 Grunneierne ser på det som meningsløst å legge turveien i en sløyfe via Buhaven og Skudestrand, med de ulempene dette innebærer, når det går en sløyfe fra FIøyfjell til Høverstø, bare noen hundre meter lenger nord. Denne sløyfen går langt fra hytter og hus og ender opp på den idylliske badeplassen Høverstø (grunneiere har lagt ved bilder). Grunneierne mener traseen ikke er en del av løypenettet Tverrdalsøy rundt. Samt at det er et alternativ til traseen. Da slipper man å gå tett innpå fritidseiendommene til de 5 grunneierne. Det er vurdert å være to motstridene argumenter i saken. Hvis stien ikke er en viktig del av løypenettet. Bør dette logisk sett føre til at det er lite trafikk og lite brukt. Det stilles derfor spørsmål til om skilting med passering forbudt er nødvendig. Ekspropriasjon er da unødvendig. Er det mye trafikk, må en anse at dette er en viktig del av turområdet. Og bør være tilgjengelig for allmennheten. Grunneierne mener det er ingen turopplevelse ved å gå sløyfen Buhaven - Skudestrand. Det er ingen naturopplevelser eller kulturopplevelser. Det er kun a gå tett inn på private boliger og hus. Tatt til orientering. Bilder fra Grunneiere har lagt ved foto for å vise hvor turgåere passerer. Alle bilder ligger som vedlegg til saken under «alle merknader». Anneks Garasje Utfylling i sjø

5 Både garasjen og utfylling i sjø er tiltak som er gjort i senere tid og traseen var høyst sannsynlig allerede i bruk. Annekset er oppgradert i senere tid. Flyfoto fra 1989 og Advokat Frode S. Jørgensen, e-post Advokaten representerer Hennum gnr/bnr 76/76 og 76/55. På vegne av Hennum og hans familie krever han at reguleringsarbeidet ikke videreføres. Planarbeid er igangsatt. Det er politikerne i Arendal kommune som har vedtatt dette. Advokaten skriver at i det aktuelle området har naboene (både fastboende og ferierende) tradisjonelt kunne ferdes fritt på gamle stier over hverandres eiendommer. Alle kjenner alle og denne ferdselen har bare vært hyggelig. Stireguleringen dekker altså ikke noe lokalt behov. Tatt til orientering Advokaten spør hvilket behov turveien egentlig skal dekke. Han skriver at i den innledende fase (våren 2014) fikk grunneierne merke effekten av stien. Det kom busslaster med turgåere som skulle prøve nyetableringen av stien. Stien var også markedsført på Google. Stien ble brukt av både joggere og syklende. Turgåere tok også bilder av «sørlandsidyllen» mens familien satt på terrassen. Da OP Tverdal drev sine «forhandlinger» med grunneierne etter at markedsføring av turstien hadde begynt, ble denne hensikten totalt underslått. Advokaten mener det finnes alternative stistrekninger. Han mener å stenge ferdsel mellom Buhaven - Skudestrand ikke stenger løypenettet Tverrdalsøy rundt. Advokaten har lagt ved en illustrasjon/turkart- sti over Fløyfjellet- Vedlegg: s 12 under merknader. Hvis dette er en mye brukt turvei er det viktig at allmenheten får mulighet til å bruke traseen. Kommunen mener det er viktig at private grunneiere ikke stenger deler av et stinett, selv om det finnes alternativer i andre områder. Det er denne traseen som behandles, ikke området som er illustrert i vedlagt kart. Advokaten skriver videre at det er flere hytteprosjekter på tegnebrettet på Tverrdalsøy. Grunneier av nærmeste eiendom (gnr/bnr 76/10) til reguleringsområdets nordlige del er Ole Peder Tverdal og hans søsken. For disse vil det være en klar fordel for utviklingen av deres eiendom at det er lett tilgang til sjøen på en offentlig turvei. Tanker om utvikling av denne eiendommen er allerede i gang. Ved salg av nye hytter i nærliggende nye hyttefelt vil det ganske sikkert bli reklamert med lett adkomst til Sjøen. Tatt til orientering. Advokaten skriver at turstien over Hennums eiendom går bare 10 meter fra terrassen og veggen på hovedhuset og rett foran inngangen til gjestehuset nede på jordet.

6 Uteoppholdsareal, plen og lekeareal ligger i forlengelsen av huset mot sjøen. Dette er det eneste flate arealet på eiendommen med gressplen og ettermiddagssol og er familiens oppholdssted. Turveien vil dele eiendommen i to og fullstendig ødelegge privatlivet til familien. Dagens sti er familiens egen adkomst fra inngang/gårdsplass og ned til utearealet. Familien må altså blande seg med turgåere for å forflytte seg på egen eiendom. Uansett regulering vil turgåere føle ubehag ved å dumpe opp i et privatisert innmarksområde. Ved gjestehuset vil utemøbler og solsenger kunne være plassert på selve stien. Dersom kommunen virkelig ønsker å bruke reguleringsinstrumentet, burde ressursene settes inn på å etablere en ordentlig kyststi, altså ved kysten. Rådmannens kommentar Kommunen er kjent med forholdene som advokaten beskriver. Politikerne har befart planområdet hvor grunneiere fikk legge frem sin side av saken. I tillegg har rådmannen tidligere fremmet anmodning om oppstart av reguleringsplan, hvor utfordringer ble lagt frem. Dette ble gjort for at politikerne skulle få mulighet til å se på saken før det ble vedtatt å starte opp planarbeid. Med andre ord er dette et reguleringsplanarbeid som er prioritert av kommuneplanutvalget og et politisk ønske om at kommunen fremmer et forslag til regulering av turstien. Planforslaget skal behandles som alle andre reguleringsplanforslag, med forankring i plan og bygningsloven. Alle berørte og offentlige instanser kan komme med merknader hvis det fattes vedtak om å legge ut forslaget til offentlig ettersyn. Det er ikke gitt at fremmet forslag er det politikerne vil gå for. De kan komme med et annet alternativ. Ole P. Tverdal, e-post datert 20. oktober 2017 Skriver han er ansvarlig for turløypa på vegne av Tverdalsøy Velforening. Han påpeker at strekningen i reguleringsplanen er mye lenger enn det Velforeningen har bedt om. Det vil si at Nord for Buhaven er både 76/10 og 76/44 berørt av planen. Han har selv grunneierpart i gnr/bnr 76/10 og er selvsagt positiv til turløypa. Og at eier av gnr/bnr 76/44 har heller ikke hatt innsigelser mot løypa, og for begge eiendommens vedkommende ligger løypa i utmark. Det andre han kommenterer er adresselista for varsling. Han ser at hele nabolaget her er varslet uten at de har eierskap til den traseen reguleringsplanen skal omfatte. Han skriver det er fint at mange varsles, undrer bare på hvorfor. Når det gjelder eier av gnr/bnr 76/44, som er berørt, så savner han eieren Ingrid Helene Gunther på lista! Ved varsling av reguleringsplaner, skal alle berørte i nærområdet ha varsel. Eier av gnr/bnr 76/44 ble både varslet og har sener vært i møte med kommunen. Hennes eiendom er ikke en del av fremmet reguleringsplan. Gnr/bnr 76/10 er også tatt ut av planområdet. Rådmannen valgte å fremme forslag om å regulere områdene hvor det er konflikter. Ikke kun ut ifra spørsmål om innmark og utmark. Grunnen til dette er at grunneiere kan, og har i dette tilfellet motsette seg kommunens

7 vurderinger. Det vil da bli en sak for domstolen, som kan ta lang tid hvis grunneiere velger å gå denne veien. Planforslaget fremmes av- og på vegne av Arendal kommune og ikke på vegne av Tverdalsøy velforening. Det vil si at det er ikke velforeningen som skal sette krav til strekningens lengde på traseen som reguleres eller ev. eksproprieres. Aust-Agder Fylkeskommune e-post datert Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune er positive til at kommunen regulerer området for å sikre turstitraseen. Turstiene på Tverrdalsøy er mye benyttet, og er stier med stor opplevelsesverdi. Det er viktig at kommunen legger til rette for at stitraseer kan legges i bebygde områder, nær der folk bor. Det vises for øvrig til vårt innspill til første oppstartsmelding, datert : Kulturminnevern: Eiendommene i området preges av verneverdig bebyggelse og hager med kulturhistorisk og landskapsestetisk verdi. Dersom ny tursti innebærer inngrep i terrenget forutsettes det at tiltaket planlegges og utføres på en måte som ikke forringer kulturmiljøet. Det skal ikke gjøres terrenginngrep. Arkeolog Nils Ole Sundet, Aust-Agder fylkeskommune Administrasjonen har ingen kjennskap til noen automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Det er gjort funn fra steinalder og det er gravminner fra jernalder like i nærheten av planområdet. Hele planområdet ligger under marin grense og har med det et potensial for strandbundne bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalder. Administrasjonen varsler at det er nødvendig med en arkeologisk registrering for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner jf. undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9. Kostnadene med registreringen bæres av tiltakshaver. Kommunen kontaktet Nils Ole Sundet pr. e-post , samt pr. telefon. Sundet ga tilbakemelding om at det ikke ble satt krav til arkeologisk undersøkelse hvis ikke det var snakk om terrenginngrep. Reguleringsbestemmelsene vil ivareta merknaden fra Sundet, Fylkeskommunen. Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder, e-post Aktuelle området er en del av det kartlagte friluftslivsområde "Bota-Øytangen". Området er angitt som et nærturterreng med viktig verdi. Fylkesmannen er ikke kjent med miljøverdier av regional eller nasjonal verdi som vil bli negativt berørt av planforslaget. Vi ber likevel om at særlig følgende gjøres rede for, vurderes og evt. avveies, ved vurderingen av omfang, nærmere lokalisering, utforming mv., av turstien: Estetisk utforming/landskapsestetikk, jf. pbl. 1-1 femte ledd. Universell utforming, jf. pbl. 1-1 femte ledd. Risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. pbl Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12, jf. naturmangfoldloven 7.

8 Tatt til orientering. Det vil ikke bli endringer i terrenget. Traseen forblir som i dag. Hensikten med planen er kun å skaffe hjemmel for ekspropriasjon av grunn. I utgangspunktet ønsker ikke kommune å bruke et så sterkt virkemiddel. Men på en annen side er det viktig å verne om eksisterende turstier og ikke la grunneiere stenge traseer.