PLANBESKRIVELSE. Dato: Side 0 av 18

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Dato: Side 0 av 18

2 INNOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2 2. Bakgrunn Hensikt med planen Forslagstiller 4 2,3 Eierforhold Tidligere behandling i forbindelse med turveien 6 3. Planprosess 8 4. Planstatus Kommuneplan og areal og samfunnsdel Reguleringsplan 8 5. Beskrivelse av planområdet Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Dagens standard Stedes karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Biologisk mangfold/naturmiljø Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Trafikkforhold Universell utforming Planforslaget 6.1 Beskrivelse av planforslaget Reguleringsformål Planlagt arealbruk Bestemmelser Størrelse Parkering Kjøreadkomst Universell utforming Kulturminner Rådmannens alternativer til trase Alternativer forslag Presisering av alternativer av reguleringsplan Oppsummering 17 1

3 1. INNLEDNING Turstien som er foreslått regulert er en del av løypenettet på Tverrdalsøy. Traseen ble lagt inn i velforeningens offisielle turkart og traseen har vært i brukt over lang tid. Det har oppstått uenighet om allmenn ferdsel de siste årene. Striden gjelder noen korte strekninger over diverse eiendommer. Her har grunneiere protestert, både mot skilting av turvei og allmenn ferdsel. En grunneier har fått vurdert 2 av eiendommene som innmark fra kommunens jussavdeling. Dette gjelder gnr/bnr 76/55, 76/76. Grunneier har mulighet til dette når stien går over innmark. Vanker det tvil om det er innmark eller utmark kan jussavdelingen i kommunen pålegges å gi sin vurdering, men det er kun domstolen som kan fastslå om grunn er innmark eller utmark. Skal kommunen legge til rette for allmennferdsel på innmark, er alternativet å ekspropriere grunn og regulere til offentlig formål. Kommunen har forsøkt å komme til en enighet med grunneier gjennom flere henvendelser, men har ikke lykkes. Det er konkludert med at den mest hensiktsmessige løsningen er å utarbeide en reguleringsplan som gir hjemmel for å kunne ekspropriere grunn. I utgangspunktet ønsker ikke kommune å bruke et så sterkt virkemiddel. Men på en annen side er det viktig å verne om eksisterende turstier og ikke la grunneiere stenge traseer. Det er vurdert 3 alternativer i forhold til lengde og plassering av traseen. Alternativene vil bli presentert på side 15. Valget falt på alternativ 2. Stien i reguleringsplanen er tegnet sammenhengende for å sikre at hele trassen blir åpen for allmenheten. Grunneiere kan da ikke nekte ferdsel ved å argumentere med at eiendommen ligger på innmark som flere gjør i dag. Reguleringsplanforslaget som er fremmet av kommunen er i tråd med kommuneplanens arealformål; landbruks-, natur og friluftsformål. Turveien er foreslått regulert til grønnstruktur og følges opp av bestemmelser som skal hindrer terrenginngrep. Hensikten med planen er kun å sikre at turgåere får bruke hele traseen. 2

4 2. BAKGRUNN Tverrdalsøy Velforening har arbeidet for oppgradering av gamle stier og turveier på Tverrdalsøy. De har hatt som målsetting at allmennheten skal kunne benytte veiene og stiene uhindret og få nyte friluftslivet og vakker natur. Velforeningen har under arbeidet med oppgradering hatt kontakt med aktuelle grunneiere, for å få tillatelse til å utføre tilretteleggingstiltak, som merking. Det ble vurdert valg av turløypetraseene fortløpende, og traseer ble endelig fastlagt etter uttalelser fra grunneiere. I ettertid har det kommet inn flere protester mot turstien. Grunneierne var av den oppfatning at turløypa gikk på innmark jf. Friluftsloven, og at ferdsel og opphold dermed ikke var tillatt. Dette er bakgrunnen for at kommunen nå ønsker å fremme en reguleringsplan. 3

5 2.1 Hensikt med planen Hensikten med planforslaget er å skaffe kommunen hjemmel for å kunne bruke deler av gnr/bnr 76/76 og 76/55 som er vurdert som innmark og deler av Gnr/Bnr 76/9, 76/2, 76/38 og 76/49 som er vurdert av kommunen som utmark. Allmennheten vil da få mulighet til å benytte seg av hele traseen fra Tverrdalsøyveien og opp til Øytangveien uten hindring. Velforeningen kan beholde merking av traseen i kartet, som en del av løypenettet på Tverrdalsøy. Kommunen har mulighet for å markere turveien med skilt. 2.2 Forslagstiller Arendal kommune har utarbeidet reguleringsplanforslaget. 2.3 Eierforhold Eiendommene fra Tverrdalsøyveien til Øytangveien er private. Både med stier, ferdselsvei og grusvei/kjørevei. Deler av dette område er foreslått regulert. Kartene under følger navn på grunneiere: 1) Anne S., Kari og Nils O. Evensen: Gnr/bnr 76/9 2) Morten Ibenfeldt Hennum: Gnr/bnr 76/76, 76/55 3) Stig og Øistein Hagfors: Gnr/bnr 76/2, 4) Roald og Kari Anne Jensen: Gnr/bnr 76/38 5) Anders Moe Tellefsen: Gnr/bnr 76/49 6) Ole P, Maryanne S, Liv Dagmar, Turid S og Hilde Tverdal: Gnr/bnr 76/10 7) Ingrid H. Gunther: Gnr/bnr 76/44. 4

6 Kartet viser kommunens vurdering jf. 20 og jf. Friluftsloven kap 1. Etter varsling av oppstart av reguleringsarbeid i 2017 er avgrensing i kartet endret: 2 tomtene er tatt ut; gnr/bnr 76/10, 76/44 5

7 Forslag til traseens strekning som er fremmet. Planområdet blir ligge innenfor traseen. Når gnr/bnr 76/10, 76/44 er tatt ut av kartet blir traseen liggende innenfor området vist ovenfor. Det er ikke lagt opp til terrenginngrep. 2.4 Tidligere behandlinger i forbindelse med turveien: Juridisk avdeling i kommunen kom med en uttalelse i brev datert , hvor vurderingen var følgende: Hennum, gnr. 76, bnr. 55 området var å anse som innmark. Hennum, gnr. 76, bnr området var å anse som innmark. Hagfors, gnr. 76, bnr. 2 området var å anse som utmark. Hennum oppsatt skilt nærmest huset og annekset var ikke i strid med Friluftslovens 13 og kan dermed ikke kreves fjernet etter samme lovs 40, 2. ledd. Rådmannen konkluderte med at det ikke foreligger ferdselsrett på Hennums bnr. 55 og 76, og at den omtalte turløypa ikke uten videre kan gå her og ned til Skudestrand. Det er viktig å understreke at vurderingene over, kun er vurderinger gitt i en uttale og ikke et enkeltvedtak iht Forvaltningsloven som kan påklages. Uttalelsen er ikke rettslig bindende. Den kan kun rettskraftig avgjøres av domstolene. 6

8 I ettertid har flere grunneier sluttet seg til Hennum og nekter ferdsel over sine eiendommer. Eiendommene er vurdert som utmark av kommunen, men det har oppstått flere konflikter og uenigheter. Det er derfor vurdert om deler av eiendommene bør reguleres. Behandling i kommuneplanutvalget: Under Eventuelt, PS 42/16, i kommuneplanutvalgets møte , tok representant Anne-Cathrine Høyesen Hall (V) opp spørsmålet ang. tursti på Tverrdalsøy på Flosta: «Skal kommunen lage en reguleringsplan for dette området?» Vedtak: «Kommuneplanutvalget vedtar enstemmig å iverksette reguleringsplan for Tursti på Tverrdalsøy». Utarbeidelse av en reguleringsplan er kostbar og en tidkrevende jobb. Rådmannen valgte derfor å legge frem en anmodning om oppstart av reguleringsplan som sak. Dette for å få belyst hendelsesforløpet for politikeren. Rådmannen mente det var viktig å få frem uenighetene rundt turveien og få et protokollert politisk vedtak. Bakgrunnen er at det sannsynligvis ville dreie seg om å ekspropriere, som er et sterkt virkemiddel. Rådmannen fremmet en anmodning om oppstart av reguleringsplan , PS 122/16; saken ble da utsatt av politikerne for befaring. Saken kom opp og følgende ble vedtatt: «Saken utsettes for å få en vurdering av forholdene til eiendommene der eierne motsetter seg merking av sti i det aktuelle området, herunder: 1. Vurdering av en utvidelse av reguleringsområdet 2. Vurdering av innmark/utmark fra rådmannen 3: Kommunen anmoder partene å ta saken til konfliktrådet evt. møte til megling i kommunen». I kommuneplanutvalget stilte representanten Anne-Cathrine Høyesen Hall, V om status vedr. turstien på Tverrdalsøya. Kommunalsjef Geir Skjæveland opplyste at det arbeides med saken. På bakgrunn av dette ble det satt i gang reguleringsarbeid og meldt ny oppstart av reguleringsplan med utvidelse av områdets avgrensning i kartet. I forbindelse med oppstart av planarbeidet i august 2016 er rådmannens svar på spørsmål fra kommuneplanutvalget som følger: 1. Rådmannen har konkludert med at en utvidelse er hensiktsmessig for å oppnå forutsigbarhet i fremtiden. Rådmannen ser det slik at areal som skaper uenighet og konflikt bør kommunen overtar. 2. Kommunen kan ikke, juridisk sett, vedta hva som er utmark og innmark. I de områdene hvor det vanker tvil om hva som er utmark eller innmark iht Friluftsloven 20 blir det kun en skjønnsmessig vurdering. 3. Partene er ikke interessert i flere møter. Ingunn Klein fra juss avdeling og planavdelingen i kommunen har siste gang invitert til møte , men partene ønsket ikke å møte. Avgrensing av området er i endret og 76/10, 76/44 er tatt ut. 7

9 3. PLANPROSESS 3.1. Det ble første gang meldt oppstart Planområdet ble utvidet og ny oppstart ble varslet Planområdet ble endret ved 1. gangs behandling. Følgende tomter er tatt ut: Gnr/bnr 76/10 og 76/ PLANSTATUS Overordnet planer 4.1. Kommuneplanens arealdel: Formålet med planen er i tråd med kommuneplanen som viser landbruks, natur og friluftsformål. Det er konkludert med at planarbeidet ikke utløser krav til konsekvensutredning etter KU-forskriften. Samfunnsdel kultur og identitet I kap. 6 heter bl.a. videreutvikle kyststier i Arendal gjennom ulike delprosjekter Planstatus Området er i dag uregulert. Forslaget legger opp til grønnstruktur for å ivareta turstien/traseen. 8

10 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 5.1 Beliggenhet: Tverrdalsøya ligger like nord for Flostaøya. Sør på øya ligger tettstedet Kilsund. Øya ligger mellom Eikelandsfjorden i vest og Oksefjorden i øst. Traseen går fra Skudestrand til Buhaven, som ligger mellom Øytangveien og Tverrdalsøyveien. Kartet viser eksisterende tursti/turvei fra Tverrdalsøyveien til Øytangveien. Flere grunneiere nekter allmennheten og passere deres eiendom og skilter med «passering forbudt». En sammenhengende trase er stengt for allmenn ferdsel. Avgrensing og størrelse på planområdet Det har vært vurdert 3 alternativer til avgrensning: Avgrensing i kartet ved oppstart av reguleringsplan Avgrensing i kartet ble utvidet. Ny oppstart ble varslet Avgrensing er endret og i tråd med planforslaget som er fremmet. Det er ikke krav om ny varsling av oppstart da 2 eiendommer er tatt ut av kartet. 9

11 Traseens strekninger er ca 370 meter og 1.3. daa. Bredden varierer med terrenget. Eierforhold: Eiendommene i planområdet er private. Areal som er foreslått regulert til offentlig gjelder traseen som går over Gnr/bnr 76/9, 76/76, 76/55, 76/2, 76/38 og 76/49. Grunnen til å legge ovennevnte inn i reguleringsplanforslaget er for å få en helhetlig trase og ikke punktvis regulering, samt gi en forutsigbarhet i fremtiden, da det erfaringsmessig oppstår konflikter både i områder som er vurdert som utmark og vurdert som innmark. Ved en eventuell ekspropriasjon er det ikke mulighet for skjønnsmessige vurderinger. Hele traseen blir en offentlig tursti hvor alle kan ferdes. Det er også mulighet for skilting. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Nærområdet er uregulert og består av bolig, fritidseiendommer, jorde, skogsti og ferdselsvei. I kommuneplanen ligger området som LNF 5.3 Dagens standard Standarden varierer, både i kvalitet, bredde, terreng og består av flere deler; en del er berg med lite eller ingen løsmasse langs et jorde, skogsti, traktorvei og privat grusvei/parkering. En mindre dele av turstiens terrengavtrykk er smalt. Hele traseen er opparbeidet fra tidligere tider. Standarden forblir som i dag. 10

12 11 Fotoet viser stier og ferdselsveier i varierende bredde med naturlig avtrykk i terrenget. Trassen forblir hovedsakelig som i dag, uten videre terrenginngrep.

13 5.4. Stedets karakter og landskap Skudestrand er et vakkert strandområde ved den såkalte indre lei og traseen fra Skudestrand mot Buhaven består av berg, et skogsområde med sti og ferdselsvei. Traseen består i dag av flere deler og gir forskjellige opplevelser. Det er åpent strandområde, smalt skjermet skogslandskap, samt eldre ferdselsveier. Eksisterende bebyggelse Det er bolighus, frittliggende fritidseiendommer og hyttefelt i nærområdet. Området langsmed sjøen, Tverrdalsøyveien (gnr/bnr 76/2, 76/9), samt del av Øytangveien (gnr/bnr 76/44) er private opparbeidet grusveier Landskap Topografi og landskap i nærområdet er variert og består av opparbeidet grusvei ved sjø, berg med lite eller ingen løsmasser, skogsti, ferdselsvei. Varierer mellom åpent landskap og tett skog Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke kjennskap til noen automatisk freda kulturminner innenfor avgrensing i reguleringsplanforslaget. Selve nærområdet ligger under marin grense og har med det et potensial for strandbundne bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalder. Området består av en del berg med lite eller ingen løsmasser, med enkelte flater/flatere partier med løsmasser. Fylkeskommunen melder om at flere av disse flatene har en aktuell beliggenhet i et forhistorisk skjærgårdslandskap, og med det et potensial for uregistrerte automatisk freda kulturminner som bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalder. Fylkeskommunen varslet krav om arkeologisk registrering for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner jf. undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9. Kommunen har i ettertid vært i kontakt med Fylkeskommunen. Hvis turstien blir liggende som i dag, uten terrenginngrep, vil det ikke kreves arkeologisk undersøkelse. Endres traseen som vil føre til terrenginngrep, kreves en undersøkelse. Endringen som er gjort i planforslaget vurderes som uvesentlig i den forbindelse. Da tiltaket ikke innebærer terrenginngrep Naturverdier Naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven (nml) 7 skal alle beslutninger som berører naturmangfold etter plan- og bygningsloven vurderes opp mot nml Bestemmelsene skal legges til grunn som retningslinjer, og vurderingene skal fremgå av beslutningen. I forhold til nml 8 om kunnskapsgrunnlaget vurderes det til å være godt. Det er gjort søk i kartbasen «Artsdatabanken» og i kommunens eget kartgrunnlag. Det foreligger ingen registrerte naturverdier som vil bli påvirket av innenfor traseen. Da kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt regnes nml 9 om føre-var-prinsippet som mindre aktuelt da det ikke er noen registrerte naturverdier å hensynta i det gitte område. Formålet med planforslaget er å beholde eksisterende tursti, og i utgangspunktet er det ikke behov for terrenginngrep. Den samlede belastningen vurderes som liten (nml 10). Nml 11 om kostnader ved miljøforringelse og nml 12 om miljøforsvarlige teknikker vurderes som mindre aktuelle i denne saken. 12

14 Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet i Askeladden Biologisk mangfold / Naturmiljø Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvalting og i Artsdatabankens artskart. Det er ingen registreringer i området. Planområdet består lauvskog med lav til middels bionitet, uproduktiv jord, samt ikke tresatt jorddekt fastmark i grunnlend terreng. 5.9 KU Reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanen Det er vurdert dit hen at reguleringsplanen ikke vil ha vesentlige virkning for miljø eller samfunn; turveien eksistere allerede og har vært i bruk i mange år. Det er i ikke tenkt å gjøre terrenginngrep Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) I forbindelse med planarbeidet er det utfylt en enkel sjekkliste for risiko eller sårbarhet. Den viser at det ikke er noen aktuelle hendelser som må ivaretas i planforslaget Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Sett i et folkehelseperspektiv er turstier generelt svært viktige å opprettholde. Konsekvenser for folkehelse og barn/unges interesser anses som positivt, da tilrettelegging for friluftsliv er helsefremmende Trafikkforhold Kjøreatkomst. Parkering i nærområdet som er tinglyst gnr/bnr 76/9. Det er ikke offentlig parkering Universell utforming Det er ikke lagt opp til nye terrenginngrep. Turstien er ikke universelt utformet. 13

15 6. PLANFORSLAGET 6.1. Beskrivelse av planforslaget Reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanens arealformål; landbruks-, natur og friluftsformål. Området er i dag uregulert og turveien er foreslått regulert til grønnstruktur og følges opp av bestemmelser som skal hindre terrenginngrep. Hensikten er kun å sikre at turgåere får bruke hele traseen Reguleringsformål: Offentlig område for grønnstruktur Planlagt arealbruk er tursti. Turstien er av enkel standard og har oppstått naturlig i forbindelse med allmenn ferdsel over årenes løp. Området reguleres til offentlig grønnstruktur. Underformålet «Sti» finnes ikke som arealformål og i digitalt planregister. Definisjonen som allment brukes for turvei, blir ikke riktig. Da dette regnes for et areal som blir opparbeidet. Betegnelsen «tursti» ligger naturlig under formålet Offentlig grønnstruktur Bestemmelser «Det skal ikke utføres terrenginngrep innenfor planområdet» Reguleringsbestemmelsen følger opp plankartet, for å sikre mot terreng inngrep Størrelse Traseens strekninger er ca 370m. Arealet er 1.3 daa. Bredden varierer med terrenget. I kartet er det avsatt 0.5m på hver side av avtrykket til eksisterende trase Parkering Det er en privat parkeringsplass i nærområdet. Det vil ikke bli offentlig parkering Kjøreadkomst Det er avkjørsel fra F122 Tverrdalsøyveien. Det er privat grusvei, Tverrdalsøyveien, ned til Skudestrand som går over flere eiendommer. Mot nord ligger avkjørsel fra Øytangveienen inn på privat grusvei Universell utforming Traseen forbli som i dag og er ikke universelt utformet Kulturminner Fylkeskommunen har varslet at det er mulighet for kulturminner i området. Det stilles ikke krav om arkeologisk undersøkelse hvis ikke det er tenkt terrenginngrep. 14

16 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN OG ALTERNATIVER 7. Rådmannens forslag til reguleringsplan Regulere traseen i tråd med foreslått reguleringsplan. Traseen krysser gnr/bnr 76/9, 76/2, 76/76, 76/55, 76/38, 76/49. Ved å legge inn hele trassen i reguleringsplanen og regulere til offentlig, unngår kommunen fremtidige konflikter. Da har grunneiere ikke mulighet for å skape tvil, henge opp skilt, nekte skilting og allmenn ferdsel. I tillegg unngår man punktvis regulering. Dette er vurdert til å være mest ryddig. 8. Alternativer til foreslått reguleringsplan 1.Regulere traseen som vist i oppstart Gnr/bnr: 76/76 til og med 76/ Regulere hele traseen som vist i kartet ved varsel om oppstart Gnr/bnr: 76/9 til og med 76/ Regulere traseen som går over deler av gnr/bnr 76/9, 79/2, 76/76 (innmark), 76/55 (innmark), 76/38, 76/49. Forslaget legger opp til regulering av areal hvor det i dag er konflikt, uavhengig av hva som er vurdert som innmark og utmark. 15

17 8.1. Presisering av alternativer 1. Regulere traseen som vist i oppstart 2016: Gnr/bnr 76/76 til og med gnr/bnr 76/55. Begge eiendommer er tidligere vurdert som innmark. Reguleringen legger opp til allmenn ferdsel. Resterende eiendommer hvor traseen går, er vurdert som utmark og blir ikke en del av reguleringen. Dette alternativet er vurdert til å ikke garantere for forutsigbarhet i fremtiden. Erfaringsmessig oppstår konflikter da kommunen og grunneier har forskjellig konklusjon om areal regnes som innmark eller utmark. 2. Regulere hele traseen som vist i kartet ved varsel om oppstart 2017: Gnr/bnr 76/9 til og med 76/44. Opparbeidet grusvei/kjøreveier blir da en del av reguleringsplanen. Det er vurdert dit hen at det er liten risiko for konflikt i forhold til allmenferdsel over ferdselsvei gnr/bnr 76/10 og grusvei/kjørevei over gnr/bnr 76/44. På grunn av dette er det foreslått å ta nevnte ut av plankartet. Tiltaket som er foreslått: 3. Traseen innenfor plankartet går over 6 eiendommer. Det er kun gnr/bnr 76/75 og 76/55 som er vurdert som innmark. Men samtlige grunneiere nekter allmennheten å krysse deres eiendom. Dette er bakgrunnen for at forslaget til reguleringsplan vil berøre gnr/bnr: 76/9, 76/76, 76/55, 76/2, 76/38, 76/ Endring av turstien En mindre strekning av turstien kan legges om. Dette for å imøtekomme grunneier av gnr/bnr 76/55 noe. Strekningen vil flyttes over på gnr/bnr 76/2. Rød stiplet linje illustrerer hvordan deler av stien kan flyttet over til gnr/bnr 76/2. Dette medfører ikke terrenginngrep. Tiltaket krever kun felling av 2-3 trær og jevne terrenget med eksempelvis bark/jord/grus. I følge friluftsloven 35 er det mulig å gjøre slike tiltak på turstier i utmark uten grunneiers samtykke. Ved å gjøre dette tiltaket vil grunneier skjermes noe fra turgåere, som grunneier mener kommer for tett innpå fritidsboligen. Vegetasjon er vurdert til å fungere som en skjerm mellom fritidsboligen og stien. Dette tiltaket er kun et alternativ. Turstien kan, fortsatt i tråd med planforslaget, bli liggende som i dag. 16

18 9. Oppsummering Det er konkludert med at det er viktig å opprettholde en sammenhengende tursti i omtalte område. Turstien er en del av en gammel ferdselsvei som har vært brukt i lang tid. Hvis det ikke blir enighet om en løsning er reguleringsplanen et grunnlag for en eventuell ekspropriasjon. En eventuell ekspropriasjon blir behandlet som en egen sak med et egen vedtak. 17