Prosjektkatalogen. Klinikk for psykisk helse og rus

Transkript

1 Prosjektkatalogen Klinikk for psykisk helse og rus Forsknings- og utviklingsprosjekter Pågående prosjekter i 2017 pr Publikasjoner i 2017 Forsknings- og Utviklingsavdelingen (FoU)

2

3 1 Kjære alle medarbeidere i Klinikk for psykisk helse og rus! Prosjektkatalogen er FoU-avdelingens årlige oversikt over all FoU-virksomhet i Klinikk for psykisk helse og rus (PHR). Du sitter nå med 2018-utgaven foran deg, som omtaler et stort antall prosjekter; blant annet årets to avsluttede og fem pågående ph.d.-prosjekter i klinikken, andre forskningsprosjekter, fagutviklingsprosjekter, masterprosjekter og dessuten alle typer publikasjoner som har utgått fra klinikkens medarbeidere. Katalogen er FoU-avdelingens flagg, som vi heiser på nytt hvert år, med stolthet. Kunnskapsfronten er avgjørende å følge med på for en kunnskapsbedrift. Helsemyndighetene vil redusere uønsket variasjon i tjenestetilbudet til pasientene. Helsearbeidernes utredninger, behandling og prioriteringer skal derfor baseres på beste tilgjengelige kunnskap, både forskningsbasert og erfaringsbasert. PHR har et felles ansvar for dette, å skape og opprettholde høy faglig kvalitet på tjenestene. I dette arbeidet skal FoUavdelingen være en støtte for klinikkens ledere og medarbeidere. FoU-avdelingens arbeid, i et ikke-universitetssykehus, hviler på fire søyler; legitimitet i de kliniske avdelingene, et fysisk samlet FoU-miljø, en fast grunnfinansiering, men kanskje mest av alt vilje til forskning og fagutvikling hos ledere. Vi er svært fornøyd med at disse forutsetningene er på plass i PHR. Men det må også aktivt sikres kontinuerlig. Vi ønsker oss en forskende klinikk, at systematiske og brede tilbakemeldinger fra pasientene om det faglige arbeidet skal gjøres lett tilgjengelig for bruk i alle typer forbedringsarbeid og i forskning. De tre tidligere satsingsområdene til FoU og PHR (BET, psykoedukativt familiesamarbeid og tidlig innsats ved alvorlige psykiske lidelser i BUPA) har utviklet seg videre i året som har gått. I tillegg vil et nytt overgripende satsingsområde for forskning i Vestre Viken nå bli tatt inn i den nye forskningsstrategien for hele foretaket ( ): Alvorlig psykisk lidelse - tidlige karakteristika og forløp over tid Early development and life-course of severe mental disorders (EARLY-MENT) Vi er godt fornøyd med å ha fått vedtatt dette satsingsområdet. Det omfatter forskning på de tidligste kliniske kjennetegn på utvikling av alvorlige psykiske lidelser, særlig schizofreni/psykose og bipolar lidelse, og deres forløpstrekk over tid. Disse tilstandene har stor samlet forekomst i befolkningen (6-8 %) og store personlige, familiære og samfunnsmessige konsekvenser. Forskningen skal være tverrfaglig og har et bredt nettverk av regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Forskningen vil bidra til ny og utdypet kunnskap om og forståelse av forebygging, tidlig oppdagelse, diagnostikk og behandling. Vi kan ikke unnlate å nevne at vår medarbeider, psykologspesialist Didrik Heggdal, i året som gikk ble tildelt «Psykologprisen 2017» for sitt arbeid med Basal Eksponeringsterapi (BET). Vi gratulerer igjen hjerteligst, og er stolte over dette! Stor takk til alle inspirerende, dyktige og hyggelige medarbeidere, i og utenfor FoU-avdelingen, for spennende faglige drøftinger og fellesskap, med bred innsats på en rekke felter. Jeg takker også klinikkledelsen for fortsatt avgjørende støtte til FoU-avdelingen. Til slutt en særlig takk til Kari Brattegaard for nitid arbeid med å redigere og klargjøre denne katalogen i en årrekke. Asker, 15. april 2018 Paul Møller, forskningssjef i PHR, leder av FoU-avdelingen

4 2 Definisjoner av FoU-avdelingens virksomhetsområder Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU-avdelingen) er en del av Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) i Vestre Viken helseforetak (VV). Klinikken har ni kliniske avdelinger: fem distriktspsykiatriske sentra (DPS); Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, samt avdeling for rus og avhengighet (ARA), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Psykiatrisk avdeling Blakstad (sammenslått med psykiatrisk avdeling Lier fra ). FoUavdelingen oppdaterer årlig denne presentasjonen av forsknings- og utviklingsaktiviteter forankret i PHR. Denne utgaven beskriver situasjonen ved begynnelsen av Prosjektene er organisert under overskriftene: Interne doktorgradsprosjekter Eksterne doktorgradsprosjekter Øvrige forskningsprosjekter Fagutviklingsprosjekter Masterstudier Publikasjoner Forskning Med forskning mener vi aktivitet med siktemål å fremskaffe ny, annerledes eller utdypet kunnskap om teoretiske, metodiske eller kliniske forhold. Publisering kan finne sted i internasjonale eller nordiske tidsskrifter, og det stilles vanligvis krav om at tidsskriftet har en anonym, fagfellebasert vurderingsprosess for sikring av vitenskapelig kvalitet. Fagutvikling Med utvikling menes prosjekter med siktemål å ta i bruk eller prøve ut etablert eller ny kunnskap eller metode i klinisk praksis på en systematisk og planmessig måte. Ofte kan et fagutviklingsprosjekt også være et forstadium til senere forskning. Følgende trekk kjennetegner fagutvikling: Systematisk implementering av kunnskap eller metode som tidligere ikke har vært brukt i aktuell seksjon Benytter vanligvis ekstern kompetanse eller veiledning (fra for eksempel FoUavdelingen) Faglig kvalitetssikring Med kvalitetssikring mener vi systematisk, rutinemessig sikring av faglig virksomhet, herunder etablering og oppdatering av ulike prosedyrer. Kvalitetssikring vil opprettholde og styrke standard og kvalitet på eksisterende kliniske rutiner. Slik virksomhet regnes som en nødvendig og forventet del av løpende virksomhet. Grensen kan være uklar mellom fagutvikling og kvalitetssikring, men følgende trekk kjennetegner kvalitetssikring: Styrke eller forbedre rutiner og metoder som allerede er tatt i bruk i aktuell seksjon Benytter vanligvis ikke ekstern kompetanse eller veiledning

5 3 Forkortelser Ahus = Akershus universitetssykehus ARA = Avdeling for rus og avhengighet BUP = Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk BUPA = Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling DDPS = Drammen Distriktspsykiatrisk senter DPS = Distriktspsykiatrisk senter FHI = Folkehelseinstituttet FoU = Forskning og utvikling FU = Forskningsutvalget i Vestre Viken HOD = Helse- og omsorgsdepartementet HSN = Høgskolen i Sørøst-Norge (Høgskolen i Buskerud, Vestfold og Telemark ) HSØ = Helse Sør-Øst KDPS = Kongsberg Distriktspsykiatriske senter KPR, SiV = Klinikk for Psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold LMS = Lærings- og mestringssenteret NAPHA = Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid NFR = Norges forskningsråd NSSF = Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging NTNU = Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet OUS = Oslo universitetssykehus PAB = Psykiatrisk avdeling Blakstad PHR = Klinikk for psykisk helse og rus PSI = Psykologisk Institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO PVO = Personvernombudet RBUP Øst og Sør = Regionsenter for barn og unges psykiske helse REK = Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk RDPS = Ringerike Distriktspsykiatriske senter SIHF = Sykehuset Innlandet HF SiV = Sykehuset i Vestfold SLV = Statens legemiddelverk SPS = Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS TIPS Sør-øst = Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose UiO = Universitetet i Oslo UNN = Universitetssykehuset Nord-Norge VV = Vestre Viken

6 4 Definisjoner av FoU-avdelingens virksomhetsområder... 2 Forkortelser AVSLUTTEDE DOKTORGRADSPROSJEKTER Coping and depression in older persons... 6 God Psykisk helse fra hva til hvordan. En studie i psykisk helsevern INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER... 8 Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients?... 8 Behandling av pasienter med selvmordsvansker: en randomisert kontrollert studie... 9 Mødre med bipolar lidelse og spedbarn graviditet og tidlig samspill (Bi-sam)... 9 Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser overlappende mekanismer og klinisk implikasjon Anomalous self-experience in adolescents at risk of psychosis: course and context EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Anomalous self-experience in first episode psychosis a seven-year follow-up study. 12 Helsepower hos unge pårørende The role of anomalous self-experience for symptom development in clinical high-risk for psychosis: a prospective study ReConnect ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER Barn som pårørende Basal eksponeringsterapi (BET) BUPGEN kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklings-forstyrrelser Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression Finmotorisk funksjon i et populasjonsbasert utvalg - BUPA Normprosjekt Utvikling av applikasjon for måling av finmotorisk tempo MACE: validering av nytt instrument for utviklingstraumer Når foreldre har rusmiddelproblemer studie av Chat logg med barn og ungdom som er pårørende Psykiske helsetjenester, etikk og tvang: delstudie om unge pårørende Translasjonell tilnærming til forståelse og behandling av OCD: En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert nasjonal studie... 19

7 5 5. FAGUTVIKLINGSPROSJEKTER Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) - multisenter/ intervensjonsstudie Elektrokonvulsiv behandling (ECT) i PHR VV Fra behandling til samhandling Riktig og redusert bruk av tvang og systematisk brukermedvirkning Implementering av Motiverende intervju Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid Individuelt tilbud om psykoedukasjon for pasienter med bipolar 1 lidelse, akuttinnlagt på grunn av mani (pilotprosjekt) Inkorporering av ERM papirversjon i det elektroniske journalsystemet DIPS - Et pilotprosjekt Pasientforløp for gravide og barn 0 6 år der barnet er utsatt for rusmidler, LARmedikament eller vanedannende medikamenter i fosterlivet Recovery-orientert praksis Prosjekt pasientdata. Systematisk elektronisk innhenting og bruk av pasientdata i klinikk, kvalitetsarbeid, rapportering og forskning Videreutvikling og implementering av Basal eksponeringsterapi Yoga som behandlingsform innen avrusning Bruk av Early Recognition Method (ERM) ved Sikkerhetsseksjonen, PAB - Et kvalitetssikringsprosjekt MASTERSTUDIER Behandlernes oppfatning av ansvarsforhold ved selvmord og selvmordsatferd Hvordan beskriver pårørende sine erfaringer med at en av deres nærmeste har gjennomgått BET-behandling? PUBLIKASJONER Avhandlinger Artikler Debattinnlegg, rapporter & kronikker Intervjuer Foredrag ved internasjonale konferanser Mastergradsoppgaver, hovedoppgaver og kliniske spesialistoppgaver Klinikk for psykisk helse og rus FoU-avdelingen... 36

8 6 1. AVSLUTTEDE DOKTORGRADSPROSJEKTER 2017 Coping and depression in older persons Ph.d. Guro Hanevold Bjørkløf Cand.psychol. Guro Hanevold Bjørkløf, forsvarte 15. desember 2017 sin avhandling Coping and depression in older persons, for graden ph.d. ved Medisinsk fakultet, UiO. Hanevold Bjørkløf er ansatt som fagsjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Avhandlingen Økt kontrollfølelse kan gi mindre depresjon I sin avhandling Mestring og depresjon hos eldre personer ser Guro Hanevold Bjørkløf på sammenhengen mellom opplevelse av kontroll, mestringsstrategier og depresjon. Depresjon er den vanligste stemningslidelsen hos eldre personer. Flere forhold som kan øke risikoen for å utvikle depresjon, kan det være vanskelig å endre på hos eldre. Det kan være depresjon tidligere i livet, at man er kvinne, har opplevd å miste en nær person, har søvnvansker og en nedsatt funksjonsevne. Behandling av depresjon hos eldre fungerer like godt som for yngre personer. På kort sikt er sjansen god for å holde seg frisk fra depresjon, men prognosen er dårligere over lengre tid. Derfor er det viktig å kunne identifisere de faktorene som påvirker prognosen i positiv retning og samtidig er mulig å påvirke. I studien ble 122 alvorlig deprimerte pasienter fra syv alderspsykiatriske sykehusenheter i Norge undersøkt ved innleggelse. Vi brukte spørreskjema for å spørre om kontrollfølelse og mestringsstrategier. Dybdeintervjuer ble utført ved innleggelse med 18 av pasientene. I tillegg ble 106 eldre hjemmeboende personer uten depresjon undersøkt med de samme spørreskjema som en sammenligningsgruppe. De deprimerte pasientene ble fulgt opp etter 12 måneder med en ny måling av depresjon. De eldre pasientene som opplevde liten kontroll og hadde nedsatt kognitiv fungering ved innleggelse, hadde mer symptomer på depresjon etter ett år. I tillegg var de med nedsatt fungering i dagliglivet og bruk av aktive mestringsstrategier ved innleggelse hyppigere deprimert ett år etter. Å være dypt deprimert ble beskrevet som en overveldende smertefull opplevelse og bruk av aktive mestringsstrategier var trolig lite hensiktsmessig for pasientgruppen. Studien viser at psykologiske faktorer som kontrollfølelse og mestringsstrategier kan ha betydning for prognosen ved depresjonsbehandling. Behandling som styrker kontrollfølelse bør være en del av tilbudet ved norske alderspsykiatriske enheter Seniorforsker, sykepleier, post.doc Anne-Sofie Helvik. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og NTNU har vært hovedveileder for prosjektet. Biveiledere har vært professor i alderspsykiatri, dr.med. Knut Arne Engedal ved universitetet i Oslo og fag- og forskningssjef Geir Selbæk ved Psykiatrien i Vestfold (PiV).

9 7 God Psykisk helse fra hva til hvordan. En studie i psykisk helsevern Ph.d. Nina Helen Mjøsund Cand.san. spesialsykepleier Nina Helen Mjøsund, sbmjon@vestreviken.no, forsvarte 26. juni 2017 sin avhandling for graden ph.d. ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Mjøsund er ansatt ved FoU-avdelingen, PHR. Avhandlingen Mjøsund sin forskning viser at levde erfaringer hos personer med alvorlig psykisk lidelse kan være en rik og viktig kilde til kunnskap om helsefremming. Tidligere innlagte personer ble intervjuet om hvordan de erfarte psykisk helse og helsefremming. Psykisk helse ble opplevd alltid tilstedeværende i livet, en pågående bevegelse eller prosess, beskrevet som å bevege seg opp eller ned en trapp. Erfaringer knyttet til psykiske, sosiale, åndelige og fysiske sider av livet påvirker bevegelsen, som samtidig blir ledsaget av en opplevelse av energi. Erfaringer fra opphold i psykisk helsevern viste at læringsprosessene som foregår under innleggelse, er helsefremmende. Deltakerne hadde en appetitt for kunnskap. Læringen var motivert av et ønske om å takle hverdagen med en psykisk lidelse, samt få bedre psykisk helse og økt velvære. Den anvendte brukermedvirkningen i forskningsprosjektet ble også undersøkt. Erfaringene til fem forskningsrådgivere med pasient- eller pårørendeerfaring, forskjellig fra de intervjuede deltakerne, viste at nivået av involvering varierte gjennom forskningsprosessen, fra konsultasjon til likeverdig samarbeid. Seks forhold la til rette for medvirkning fra forskningsrådgiverne; a) avklart forståelse av rollene, b) forutsigbar møtestruktur, c) tydelig ledelse, d) fokus på muligheter og løsninger, e) å være en av et team, og f) å bli sett og behandlet som hele mennesker med erfaringer fra helse, sykdom og livet for øvrig. Disse særtrekkene ved samarbeidet ble trukket frem som viktig for en trygg og støttende atmosfære som ga forskningsrådgiverne en følelse av å være kompetente og at deres erfaringer var verdifulle for forskningen. De ulike perspektivene brakt inn i studien var en styrke. Mangfoldet i erfaringskompetanse og perspektiv bidro til mer innsiktsfulle fortolkninger av nyansene, tvetydigheten og kompleksiteten i de intervjuede deltakernes erfaringer. Brukermedvirkning bidro til økt forskningskvalitet. Siden Ottawa-charteret i 1986, har helsetjenestene blitt oppfordret til å fokusere mer på helsefremming og forebygging. Denne studien har hentet inspirasjon fra klinisk praksis i et helseforetak som tilbyr spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern. Salutogenese benyttes som et teoretisk rammeverk for helsefremming, her forstått som å fremme mental helse som noe positivt tilstedeværende, noe kvalitativt annet enn fravær av psykisk sykdom. Fortolkende fenomenologisk analyse (IPA) ble benyttet for å undersøke levde erfaringer hos tolv deltakere og fem forskningsrådgivere. Forskningsdata ble samlet ved hjelp av dybdeintervju, fler-stegs fokusgruppeintervju, lydopptak av analytiske diskusjoner og dokumenter produsert under samarbeidsprosessen. Viktige erfaringer ble fortolket til funn formulert gjennom tekst og illustrasjoner. Professor Geir Arild Espnes, NTNU, førsteamanuensis Hege Forbech Vinje, Høgskolen i Sørøst- Norge og politices doktor, universitetslektor, Monica Eriksson, Högskolan Väst har vært veiledere for prosjektet. ExtraStiftelsen gjennom Rådet for Psykisk helse har finansielt støttet prosjektet med et treårig doktorgradsstipend.

10 8 2. INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter som utgår fra Klinikk for psykisk helse og rus, VV. Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? Prosjektet ledes av psykiater Johan Dahl, Ringerike DPS. Hovedveileder er professor Ole Andreassen, OUS og UiO. Professor Heidi Ormstad, HBV er medveileder sammen med Professor dr.med. Ulrik F. Malt, UiO. Prosjektet finansieres av Ringerike DPS. Depresjon er et betydelig folkehelseproblem og kan bli den viktigste årsaken til funksjonstap på verdensbasis. Mange responderer ikke tilstrekkelig på behandling, og tilbakefall er hyppige. Det er nå anerkjent at en kan finne et aktivert immunforsvar ved depresjoner. Kliniske observasjoner tyder på at immunologisk aktivering kan utløse depresjoner og komplisere forløpet. Immunmodulerende behandling kan framprovosere depresjoner og enkelte antiinflammatoriske midler kan også muligens bedre depresjoner. Det er tidligere forsket på forskjellige mekanismer som man regner med kan knytte immunforsvaret til depresjoner. Hensikten med denne studien er å undersøke i hvilken grad ulike immunologiske markører (pro- og anti-inflammatoriske cytokiner og relaterte biokjemiske parametere) korrelerer med behandlingsforløpet av depresjoner. Vi har inkludert pasienter henvist til Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Ringerike DPS for behandling av depresjoner. Deres depresjoner ble relativt omfattende kartlagt, inklusive somatiske ledsagersymptomer. Studien ga ny informasjon om sammenhenger mellom immunsystemet og behandlingsforløp i en generell behandlingspopulasjon og vil forhåpentligvis kunne bidra til større forståelse av depresjoners patofysiologi og dermed utvikling av bedre behandlingsmetoder i fremtiden. Artikkel 1 ble publisert i tidsskriftet Psychoneuroendocrinology i Den omhandler funn av forhøyede verdier for både pro- og anti-inflammatoriske immunmarkører (cytokiner) hos deprimerte, samt en nedgang i disse verdiene ved behandling av depresjonene. Dette gir en sterk indikasjon på at det er en sammenheng mellom depresjon og immunresponser. Artikkel 2 er publisert i samme tidsskrift (2015). En potensiell årsakssammenheng mellom økt immunaktivering og depresjon ble undersøkt. Hos pasienter som mottar immunaktiverende medisiner har andre funnet økt aktivitet i et enzym som man mener kan forklare en forhøyet forekomst av depresjoner i denne gruppen. Det har blitt spekulert i om slik følge av immunaktivering er en bakenforliggende årsak til depresjon generelt. Vi fant ikke tegn til slik enzym-aktivering i vårt materiale. Artikkel 3 er publisert i «Acta Psychiatrica Scandinavica». Det at behandling med antidepressive medikamenter fører til reduksjon i nivået av cytokiner i blodet, har ført til hypotesen om at slike medisiner kanskje virker via direkte effekt på immunforsvaret. Vi fant at deprimerte som ble behandlet medikamentfritt, med psykoterapi, ved bedring av depresjonen fikk den samme reduksjonen i cytokin-nivåene. Det åpner for at det er bedringen av depresjonen i seg selv som påvirker immunforsvaret, og at det ikke nødvendigvis er slik at det er en direkte farmakologisk egenskap ved disse medisinene. Funnene i artikkel 2 og 3 kan være nyttig kunnskap for utvikling av nye medisiner mot depresjon. Det er også publisert en fjerde artikkel i 2016 som ikke inngår i dr. graden. Hos de som ikke ble bedre på tross av behandling fant man forhøyede nivåer av visse aminosyrer i blodet. Slike forhøyede nivåer er kjent for å kunne føre til at det blir vanskeligere for kroppen å danne et viktig signalstoff for hjernen, nemlig serotonin.

11 9 Doktoravhandlingen er godkjent. Disputasdato blir i løpet av våren Behandling av pasienter med selvmordsvansker: en randomisert kontrollert studie Prosjektleder er dr.philos., psykolog Roar Fosse, roar.fosse@vestreviken.no, FoU-avdelingen, PHR. Stipendiat er psykologspesialist Wenche Ryberg og interne prosjektmedarbeidere er forskningssjef Paul Møller, vernepleier Merete Kvalsvik Carlsson, psykiatrisk sykepleier Christine Soot Sandlie, miljøterapeut Marit Dullum og sosionom Rita Cecilie Skinstad- Bermingrud. Eksterne samarbeidspartnere er Inge Brorson ved Blå Kors, Gudrun Dieserud og Per-Henrik Zahl ved FHI, Nils Inge Landrø ved UiO og David Jobes ved The Catholic University of America, USA. Selv om selvmordsvansker forekommer hos en betydelig andel av pasientene som man møter i spesialisthelsetjenesten, foreligger det svært lite forskning på effektive behandlingsmetoder. Blant et lite antall nye behandlingsformer er CAMS (Collaborative Assessment and Management of Suicidality) spesielt lovende. Vi bruker en randomisert, kontrollert studiedesign til å sammenlikne CAMS med ordinær behandling som gis ved tre DPSer (akuttenheter og poliklinikker) og en akuttseksjon på sykehusnivå. Sentrale utfallsmål er selvmordstanker, selvmordsforsøk og generell psykisk helse. Studien har et potensial til å videreutvikle kunnskapen om behandling av pasienter med selvmordsvansker ved å belyse om CAMS er en effektiv behandling. Prosjektmidler er innvilget fra HSØ og FU fra 2014 og fremover. Studien er godkjent av REK. Innhenting av data ble ferdigstilt i desember En første artikkel ble publisert internasjonalt i 2016, med beskrivelse av studien og drøfting av det å implementere en RCT i ordinær drift. Avsluttende artikler vil ferdigstilles og innsendes for publikasjon i Mødre med bipolar lidelse og spedbarn graviditet og tidlig samspill (Bi-sam) Et samarbeidsprosjekt mellom Spedbarnsteamet, BUPA Drammen, FoU-avdelingen, PHR, VV, RBUP Øst og Sør og UiO. Prosjektleder og hovedveileder er Dag V. Skjelstad, forsker ved FoUavdelingen, PHR, VV og førsteamanuensis II og UiO. Forsker ved RBUP og førsteamanuensis II og UiO Kari Slinning er veileder. Prosjektet er ph.d prosjekt for psykologspesialist Teija Anke, teija.anke@vestreviken.no ved Spedbarnsteamet, BUPA Drammen. For kvinner med bipolar lidelse (BP) medfører fødsel og postpartum en signifikant økt risiko for affektive episoder, inkludert psykose. Stemningssvingninger vil kunne svekke morens kapasitet for omsorg, i tillegg til å påvirke hennes opplevelse av å være mor og hennes relasjon til spedbarnet. I studien undersøker vi hvordan kvinner med BP og deres partnere forholder seg til risikoen for sykdomsepisoder postpartum og deres forventninger og forberedelser. Vi undersøker også samspillsmønster mellom mødre med BP og deres spedbarn i barnets første leveår, og hva som kan påvirke utviklingen av samspillsmønsteret (sykdomsbelastning/ stemningsavvik hos mødrene, spedbarnets individuelle responsstil og far-barn samspill). Funn fra studien vil gi kunnskap til kvinner med BP og deres partnere, samt helsepersonell. Kunnskapen kan danne grunnlag for koordinert og bedre helsehjelp i svangerskaps- /fødselsomsorg og psykisk helsevern når kvinner har BP.

12 10 Målgruppen er kvinner med BP-1 eller BP-2 diagnose (n=26) med spedbarn og samboende partner. Samspill sammenlignes med spedbarnsmødre uten psykiske lidelser, og forskjeller innad i målgruppen utforskes. Parent-Child Early Relationship Assessment (PCERA) benyttes for å undersøke foreldre-barn samspill. Medierende variabler inkluderer stemningsleie hos mor (IDS, YMRS), spedbarnets kapasitet og egenskaper (NBO), og far-barn samspill. I tillegg benyttes intervjuer. Uavhengige kodere skårer samspillskvalitet og barnets kapasitet og egenskaper. Planlegging av prosjektet startet våren Studiens design ble utviklet høsten REKgodkjennelse forelå juni Datainnsamlingen startet høsten 2014 og ble avsluttet høsten Anke ble tatt opp på Ph.d-programmet ved PSI, UiO, primo Første artikkel er sendt inn til vurdering i internasjonalt tidsskrift. Foreløpige resultater ble i 2017 presentert på den nasjonale konferansen, «Kunnskap for helse», samt på konferanser for Nordisk forening for spedbarns utvikling og Nordisk Marce Society for perinatal mental helse. (se 7.5) Prosjektet er finansiert av årlige tildelinger fra FU i Vestre Viken og avsluttes i Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser overlappende mekanismer og klinisk implikasjon Prosjektleder er nevropsykolog Tonje Torske, tonje.torske@vestreviken.no, fra nevroteamet, Bærum BUP. Det er innledet et spesifikt samarbeid med OUS. Hovedveileder er ph.d. Terje Nærland. Biveiledere er professor Ole A. Andreassen og professor Merete Glenne Øie. Organisatorisk er prosjektet et underprosjekt av BUPGEN-studien (se 4.4) og med i NevroDevelop-nettverket. Formålet med prosjektet er å se på sammenhengen mellom sosiale og eksekutive vansker (selvstyring/ egenledelse) hos barn henvist med mistanke om autismespekterforstyrrelse (ASF). Hypotesen er at en del av de sosiale vanskene har sammenheng med eksekutive vansker. Dette vil ha viktige kliniske implikasjoner da det kan være mulig å bedre et barns eksekutive funksjon (EF) og dermed også bedre deres sosiale funksjon. Prosjektet vil spesielt ha fokus på kjønnsforskjeller og de med komorbid ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder (oppmerksomshets- og hyperaktivitets forstyrrelse). Prosjektet har en translasjonell tilnærming fra mekanismer til kliniske implikasjoner. Barn henvist til nevroteamet ved Bærum BUP med spørsmål om ASF, vil bli inkludert. Ingen tilstand (somatisk eller psykiatrisk) fungerer som eksklusjonskriterium, jfr. BUPGEN-protokollen. For å kartlegge sosiale vansker benyttes spørreskjemaet SRS (Sosial Responsivitets Skala). For å kartlegge eksekutive funksjoner benyttes spørreskjemaet BRIEF (Behavior Rating Inventory of Executive Function), og for en undergruppe vil det foreligge nevropsykologiske testresultater av eksekutive funksjoner. I tillegg vil det benyttes polygenrisikoskårer. Dette er en relativt ny metode som på bakgrunn av store kliniske utvalg og normaldata kalkulerer mengde risikogener som er involvert hos prosjektdeltakerne. Prosjektet vil ha tilgang på data til å generere polygenrisikoskårer for ASD, generelle kognitive vansker og ADHD. Disse biologiske variablene kan kaste nytt lys over forholdet mellom EF og sosial fungering. Datainnsamlingen startet i januar Vestre Viken har forbeholdt seg rettigheter til forskningsdata som fremkommer ved deltakelse i studien. Vi ønsker å publisere resultatene i nasjonale og internasjonale fagtidsskrift (se 7.2), som en del av større BUPGEN-publikasjoner. Prosjektet er Tonje Torskes ph.d.-prosjekt ved PSI. Stipendiatperioden er fra 2015 til 2018.

13 11 Anomalous self-experience in adolescents at risk of psychosis: course and context Ph.d.-prosjekt som utgår fra FoU-avdelingen, PHR, med ekstern finansiering fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Prosjektleder er cand.philol. i filosofi Lise Baklund lise.baklund@vestreviken.no. Prosjektet inngår som en del av ph.d. utdanningen til Baklund ved Medisinsk fakultet, UiO. Forskningssjef i PHR, Paul Møller, er hovedveileder. Professor Jan Ivar Røssberg, Institutt for klinisk medisin, UiO er biveileder. Eksterne samarbeidspartnere er professor Inez Myin-Germeys ved universitetet i Leuven, Belgia og professor ll Barnaby Nelson ved The National Centre of Excellence in Youth Mental Health, The University of Melbourne, Victoria, Australia. Studier peker i retning av at et kjernefenomen ved alvorlige psykoselidelser, grunnleggende forstyrrelser av selvopplevelsen, selvforstyrrelser (SF), kan være en forløper for psykoselidelsen. En mangler imidlertid kunnskap om hvordan SF erfares og utvikler seg over tid hos barn og unge som er i risiko for å utvikle alvorlig psykisk lidelse. Prosjektet vil utforske hvordan ungdom i psykoserisiko opplever og beskriver SF. Videre vil prosjektet undersøke hvor stabile SF-fenomenene er over tid og hvilke kontekstuelle faktorer som kan være med på å påvirke utviklingen. Kvalitativ og kvantitativ metode benyttes. Prosjektet undersøker SF hos et strategisk utvalg på 30 ungdommer i alderen år, med antatt psykoserisiko, henvist til BUPA, Vestre Viken. Ungdommene intervjues med EASE (Examination of Anomalous Self-Experience), og intervjuene analyseres kvalitativt. For å få et bedre bilde av symptomene i ungdommenes hverdag og hvordan disse påvirkes i ulike sammenhenger, brukes Experience Sampling Method, en metode som skal fange symptomer i den konteksten de forekommer. I samarbeid med Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT) er det utviklet en egen app for prosjektet. Deltagerne i prosjektet vil via appen registrere intensitet og frekvens av symptomer kontinuerlig i løpet av døgnet. I tillegg registreres kontekstuelle faktorer som sosiale relasjoner, fritidsaktiviteter osv. Registreringene fra mobilappen vil bli gjenstand for kvantitative analyser. Prosjektet vil gi økt kunnskap om risikofaktorer og tidlige tegn på alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge. Prosjektet startet Pilotering av metode og apputvikling ble gjennomført i Rekruttering og datainnsamling startet høsten 2017.

14 12 3. EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter der ansatte ved Klinikk for psykisk helse og rus er aktivt involvert og/eller hovedtyngden av forskningsdata innhentes i samarbeid med klinikken, men hvor prosjektet utgår fra en annen institusjon. Anomalous self-experience in first episode psychosis a seven-year follow-up study Ph.d.-prosjekt knyttet til TOP-prosjektet (OUS) og til kjernekompetansemiljøet for forskning på tidlige psykoser, Helse Sør-Øst. Stipendiat er spesialsykepleier, M.Sc. Ingrid Hartveit Svendsen. Prosjektleder og hovedveileder er overlege, ph.d. Elisabeth Haug, SIHF, Divisjon Psykisk helsevern. Prosjektet er en oppfølgingsstudie av Haugs ph.d.-prosjekt med samme navn, og er finansiert av SIHF. Førsteamanuensis II Merete Øie, SIHF og professor Ingrid Melle, OUS er biveiledere. Forskningssjef i PHR Paul Møller, paul.moller@vestreviken.no, deltar i opplæring og veiledning på hovedinstrumentet EASE, og er medforfatter på publikasjonene. Selvforstyrrelser (SF) anses som overveiende stabile kjernetrekk ved schizofrenispektrumlidelser, men vi vet ikke i hvilken grad kartlegging av disse tidlig i forløpet kan predikere videre utvikling av symptomer og diagnose. Vi vet heller ikke nok om hvor stabile SF er over tid. I Hedmark og Oppland ( innbyggere) ble i alle pasientene med førstegangspsykoser (schizofrenispektrum og bipolar psykose) undersøkt med bl.a. instrumentet EASE. Den aktuelle oppfølgingsstudien har som mål å undersøke de samme pasientene og vurdere utviklingen av SF ved bruk av EASE, samtidig som diagnose, øvrige symptomer og kognitiv og sosial fungering vurderes. Studien vil belyse SFs stabilitet over tid, hvilke typer SF som er mest stabile, og i hvilken grad det er sammenheng mellom nivå av SF tidlig i sykdomsfasen og den diagnostiske utviklingen. Ph.d.-prosjektet startet høsten 2014 og innsamling av data er avsluttet. 62 % av pasientene fra baseline deltar i oppfølgingsstudien. Første artikkel ble innsendt til internasjonalt tidsskrift i desember 2017, og arbeidet med andre artikkel er i gang. Minimum tre artikler skal publiseres i internasjonale tidsskrifter. Prosjektet avsluttes høsten Helsepower hos unge pårørende Prosjektet springer ut fra VVs arbeid med multisenterstudien «Barn som pårørende». Stipendiat er Torill Eide, Master i Helsevitenskap, HSN. Prosjektleder/hovedveileder er førsteamanuensis, ph.d. Hege Forbech Vinje, HSN. Biveiledere er overlege, ph.d Anne Faugli Anne.Faugli@vestreviken.no og spesialsykepleier, ph.d. Nina Helen Mjøsund, PHR, VV. Medforskere er cand.polit. Elin Kufas, PHR, VV, Nora (16 år) og Mia (16 år) (brukere). Leder Siri Gjesdahl og fagrådgiver Signegun Romedal, Barns Beste samt professor Saul Becker, Universitetet i Birmingham, UK er samarbeidspartnere. Barn med en alvorlig somatisk syk mor/far lever ofte med langvarig stress og uro. Til tross for lovpålagte krav om å ivareta disse barna er ikke den profesjonelle oppfølgingen systematisk og god nok. Vi vet for lite om hvordan barna opplever situasjonen og hva de opplever som psykisk helsefremmende. Prosjektets målsetting er å skaffe ny kunnskap om hvordan barn med en alvorlig somatisk syk mor/far opplever å være pårørende, hva de forbinder med positiv psykisk helse og hvordan deres psykiske helseressurser kan styrkes. Vi søker ny kunnskap om deres erfaringer med foreldrenes behandlere i spesialisthelsetjenesten og oppfølgingen på kommune-

15 13 nivå; hvilke kvalitative aspekter kjennetegner de tiltakene barna opplever som nyttige? Studien har et kvalitativt design. IPA benyttes sammen med teori om salutogenese og personsentrert omsorg. Barn som brukere er med i alle prosjektets faser. Framdrift og publisering Prosjektet startet høsten 2016: I 2017 ble to barn involvert i forskningsarbeidet. De deltar i utarbeidelse av intervjuguide, informasjonsskriv, og skal bidra i analysearbeid og publisering. Forberedelser og rekruttering av informanter ble startet, datainnsamling og analyse fortsetter i Tre artikler internasjonale artikler er planlagt. The role of anomalous self-experience for symptom development in clinical high-risk for psychosis: a prospective study Prosjektet eies av OUS/TIPS Sør-Øst og er knyttet til TOP ved Seksjon for psykoseforskning, OUS. Doktorgradskandidat er psykologspesialist Tor Gunnar Værnes, TIPS Sør-Øst. Prosjektleder og medveileder er professor, MD, ph.d. Jan Ivar Røssberg, Seksjon for Behandlingsforskning (SEB), OUS. Hovedveileder er forskningssjef i PHR Paul Møller, paul.moller@vestreviken.no, VV. Intervensjon før første psykoseepisode er gunstig prognostisk, kan styrke effekten av behandling og utsette eller forhindre utvikling av psykose. Fokus på selvforstyrrelser (SF) som kjernesymptom ved schizofreni, er økende internasjonalt. SF kan være blant de tidligste varselfenomenene for psykoseutvikling. Kun én studie er utført prospektivt på forløpet av SF hos personer med økt psykoserisiko. Vår studie undersøker dette prospektivt i pasienter definert som clinical high-risk (CHR). Instrumentet EASE benyttes i kartleggingen av SF. Det undersøkes om SF er assosiert med positive og negative psykosesymptomer, desorganiseringssymptomer, psykososial funksjon, premorbid fungering og barndomstraumer. Heterogeniteten i UHR-status vil også bli analysert. Det foretas også fmri (functional Magnetic Resonance Imaging) og nevrokognitive tester. 40 Pasienter, i alder år, rekrutteres ved 5 TIPS-sentra, samt fra psykoseteam og poliklinikker i Oslo, A-Hus og VV. Kandidaten arbeider i 40 % stilling med prosjektet og sikter mot dr.philos. Inklusjonen startet august 2012 og ble avsluttet desember pasienter ble inkludert. To ble senere ekskludert, så endelig tall for inklusjon ved baseline var årsoppfølging ble ferdigstilt des. 2016, og omfattet 32 pasienter. En kasusartikkel er ferdigstilt og akseptert av et internasjonalt tidsskrift. Artikkel nr. 2 er under utarbeidelse. Det planlegges ytterligere to artikler for internasjonal publisering. Funn fra artikkel 2 planlegges presentert som poster på The 11th Conference of Early Intervention in Mental Health i Boston, USA i oktober ReConnect Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN og Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og gjennomføres av stipendiat og prosjektkoordinator Monica Strand, monica.strand@vestreviken.no. Øvrige partnere er kommunene Balsfjord og Asker, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN og Asker DPS, PHR, VV. Prosjektleder og hovedveileder er cand.psychol., ph.d. Deede Gammon, OUS og bi-veileder er professor Cornelia Ruland, UiO og OUS. Finansiering: NFR, ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse og Psykiatrisk avdeling Blakstad, PHR. ReConnect er et diagnoseuavhengig nettbasert verktøy for voksne brukere i etablert behandling i kommune- og/eller spesialisthelsetjeneste og består av moduler for blant annet sikker

16 14 kommunikasjon med helsepersonell, kartlegging av livsområder, nettverkskartlegging, medisinoversikt, registrering av hvordan man har det og hvordan man håndterer dagen, kvalitetssikret informasjon og lenker og forum med andre brukere ( Studien utforsker og beskriver hvordan nettbaserte verktøy best kan støtte den enkelte brukers bedringsprosess og samarbeid med helsetjenesten gjennom deltagende forskningstilnærming og ved tilrettelegging av likepersonstøtte også i lokalsamfunnet. ReConnect ble benyttet av 29 brukere og deres støttepersoner innen kommuneog/eller spesialisthelsetjenesten i en periode på minimum seks måneder og ble avsluttet mai Fokusgruppeintervju, individuelle intervju, deltagelse i work-shops og data fra forum er blitt analysert ved bruk av tematisk analyse. Loggfiler over bruk av ReConnect og spørreskjema om opplevd helse og tjenestebruk har blitt analysert ved bruk av beskrivende statistikk. Studien inngår som en del av en doktorgradsavhandling som skal ferdigstilles våren Tre vitenskapelige artikler er publisert i 2017 (se 7.2), og den fjerde er sendt inn for vurdering. I tillegg arbeides det med en femte artikkel som planlegges publisert i 2019.

17 15 4. ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER Barn som pårørende Samarbeidsprosjekt mellom VV, Ahus,, Sørlandet sykehus, Helse Stavanger /Rogaland A-senter, Nordlandssykehuset, RBUP Øst og Sør og Barns Beste. Prosjektleder er Torleif Ruud, Ahus. Hvert HF har et forskningsteam med leder og koordinator. I VV er overlege, ph.d. Anne Faugli leder. Rådgiver, cand.polit. Elin Kufås, elin.kufas@vestreviken.no, er koordinator. Barn med alvorlig syke eller rusmisbrukende foreldre har økt risiko for utvikling av psykiske og sosiale problemer. Forskning med barn som informanter og kunnskap om hvilke tilbud som kan hjelpe barna, er sparsom. Prosjektets mål er å gi ny kunnskap om barn som pårørende der foreldre er pasienter i spesialisthelsetjenesten (prevalens, barnas situasjon og tilpasning). Videre vil prosjektet undersøke hvor godt prosedyrene for de spesialiserte helsetjenestene er i stand til å identifisere barna og bistå familiene. (Helsepersonelloven 10a). Prosjektet består av et hovedprosjekt og flere delprosjekter, bl.a. en kvalitativ undersøkelse av barns levekår når foreldre har rusmiddelproblemer ledet av Kufås. Barna rekrutteres gjennom foreldre som er pasienter i somatisk klinikk (kreft og nevrologi) og klinikk for psykisk helse og rus i fem helseforetak, til sammen 534 familier, hvorav 106 er fra VV. Datainnsamlingen er avsluttet. Foreløpige resultater ble presentert på en nasjonal konferanse i regi av HOD i Analysearbeid og artikkelskriving pågår. En artikkel ble publisert i 2017 (se 7.2) Det arbeides med flere vitenskapelige artikler for publisering i internasjonale tidsskrifter. Basal eksponeringsterapi (BET) Prosjektleder er psykologspesialist Didrik Heggdal, didrik.heggdal@vestreviken.no. For forskning knyttet til BET deles prosjektledelsen mellom Didrik Heggdal og psykolog, dr.philos. Roar Fosse, roar.fosse@vestreviken.no. Prosjektets eier er Klinikksjef Kirsten Hørte, PHR, VV. Siden år 2000 har behandlingsmodellen BET vært utviklet og implementert ved Seksjon for psykose og sammensatte lidelser, Psykiatrisk avdeling Blakstad, PHR (se 5.12). BET evalueres med kvantitative tidsserieanalyser og kvalitative undersøkelser. Per dato foreligger tidsseriedata (før BET, innskrivning, utskrivning, oppfølging) for 40 pasienter. For perioden før BET innhentes data fra journal ved bruk av en sjekkliste, mens semi-strukturerte intervjuer og psykometriske instrumenter brukes f.o.m. inntak til behandling. Pilotanalyser viser sterk og høyst signifikant bedringseffekt ved utskrivning fra BET, med ytterligere økt bedring ved oppfølging. Regelmessige kvalitative intervjuer fokuserer på ulike sider ved brukernes og personalets erfaringer og vurderinger. En artikkel om pasientenes erfaringer med BET ble publisert i I 2016 publiserte vi en artikkel om betydningen av BET-komponenter (komplementær ytre regulering - KYR) for redusert tvangsbruk i et nasjonalt tidsskrift og en internasjonal artikkel om effekt på pasientenes generelle symptomer og funksjonsnivå. En artikkel om betydningen av BET for reduksjon av selvmordsatferd ble publisert i (se 7.2) En studie om reduksjon av psykofarmaka publiseres i Tidsskrift for Den norske Legeforening i Utvikling av et instrument for eksistensiell katastrofeangst (BET-EKa) er påbegynt og videreføres i 2018.

18 16 BUPGEN kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklingsforstyrrelser BUPGEN-studien er tilknyttet et nasjonalt nettverk og er et felles prosjekt mellom norske universiteter, en rekke helseforetak, samt FHI. OUS har databehandler- og biobankansvar. Studien finansieres ved bidrag fra de samarbeidende institusjonene og gjennom fortløpende søknader om forskningsmidler og har fått midler fra NFR, RHFer, EU og andre. Nasjonal prosjektleder er overlege, professor Ole A. Andreassen. Vestre Viken deltar i studien gjennom Bærum BUP, Nevropsykiatrisk seksjon og Drammen BUP. Prosjektleder i VV er psykologspesialist Tonje Torske, tonje.torske@vestreviken.no. Målet er mer kunnskap om utviklingsforstyrrelser; kliniske, miljømessige og genetiske forhold. Prosjektet er organisert som en tematisk studie med en rekke selvstendige underprosjekter. De har en felles REK Sør-Øst tilråding, konsesjon fra Datatilsynet og biobank-godkjenning. Prosjektet er tilrådd av internt personvernombud ved de HF som krever dette. Hvert underprosjekt må benytte BUPGENs minsteprotokoll. De får så tilgang til felles biobank og database, samt infrastruktur med driftshjelp og støttefunksjoner, blod- og genetiske analyser. Det er felles opplegg for forskeropplæring og veiledning. Faglige planer samt bruk og prioritering av midler bestemmes av styringsgruppen. Datainnsamling startet i 2012 og fortsetter også inn i Flere artikler er publisert i 2017 (se 7.2) og det planlegges ytterligere publikasjoner i Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression Treårig post.doc.-prosjekt som finansieres av Helse Sør-Øst RHF. Prosjektleder er psykolog, ph.d. Christine Mohn. Forskningsansvarlig er forskningsdirektør, professor, dr. philos. Bjørn Rishovd Rund, bjornrishovd.rund@vestreviken.no. Professor Kjetil Sundet, UiO, er samarbeidspartner. Elektrokonvulsiv behandling (ECT) kan hos noen medføre svikt i nevrokognitive funksjoner, som retrograd amnesi. Prosjektet vil evaluere nevrokognitiv funksjon hos personer som gjennomgår ECT for depresjon i to år etter intervensjonen. Fire nevropsykologiske utredninger vil bli foretatt i denne toårsperioden. Et bredt sammensatt testbatteri, MCCB (MATRICS Consensus Cognitive Battery) vil bli benyttet, samt tester som måler endring i subjektive hukommelsesplager og depresjonsstatus. Testbatteriet MCCB måler syv former for nevrokognitiv funksjon: Prosesseringshastighet/arbeidstempo, verbal innlæring, visuell innlæring, oppmerksomhet, arbeidshukommelse, resonnering/problemløsning og sosial kognisjon. Vår forskergruppe har oversatt og standardisert MCCB for bruk i Norge for aldersgruppen år. Det aktuelle prosjektet vil, i tillegg til å benytte MCCB til å utrede nevrokognitiv funksjon hos personer med depresjon, foreta en norsk standardisering av batteriet for aldersgruppen år. Datainnsamlingen ble igangsatt i mars Ved baseline ble 34 deltakere med depresjonslidelser inkludert i studien. Av disse er 31 testet pånytt etter 6 uker, 31 etter 6 måneder og 27 etter 2 år. Standardiseringen av testbatteriet MCCB for aldersgruppen er gjennomført. Resultatene er publisert på norsk og engelsk (2014, 2016). Prosjektet er avsluttet i 2017, og det arbeides med de siste analysene og skriving av to artikler fra 2-års-oppfølgingen.

19 17 Finmotorisk funksjon i et populasjonsbasert utvalg - BUPA Normprosjekt Internt finansiert forskningsprosjekt. Prosjektleder/forskningsansvarlig er psykologspesialist, ph.d. Annette Holth Skogan, UXSKAW@vestreviken.no, prosjektmedarbeidere er psykologspesialist Cathrine Christiansen og klinisk pedagog Hilde Lillian Lande, alle ansatt ved Nevropsykiatrisk seksjon. Eksterne samarbeidspartnere er post doc ved OUS Beate Ørbeck og forskningssjef ved SiV professor Jens Egeland. Vurdering av finmotorisk tempo og koordinasjon inngår som del av en bred nevropsykologisk undersøkelse. Dette er funksjoner som kan være affisert hos barn med mange ulike former for sentralnervøs skade eller utviklingsforstyrrelse, relatert til for eksempel prematuritet, ervervet hjerneskade, hjernetumor, alkoholeksponering under svangerskap, ADHD og forstyrrelser innen autismespekteret. I nordisk nevropsykologisk tradisjon er Grooved Pegboard Test (GPT) fra Kløve-Matthews Motor Steadiness Battery (Matthews, 1964) den hyppigst brukte testen for undersøkelse av finmotorisk funksjon. GPT har vist seg å være sensitiv for sentralnervøs skade eller dysfunksjon, og skårer på denne testen skiller barn med flere ulike typer vansker fra barn i normalutvikling. Et tilbakevendende problem i nevropsykologisk arbeid med barn er mangel på oppdaterte, kvalitetssikrede normer. Etter at GPT ble tilgjengelig i 1963 har det blitt publisert svært få datasett som kan gi informasjon om forventet prestasjon på denne testen i barnegruppen, og normgrunnlaget man for tiden har tilgang på i vanlig klinisk praksis er derfor mangelfullt. Dette gjelder i særlig grad for aldersgruppen 6-16 år. Prosjektet har som målsetning å bidra med et oppdatert sett med populasjonsbaserte normer for GPT til bruk i aldersgruppen 6 til 16 år. Videre vil det nye datasettet sammenlignes med eksisterende datasett identifisert gjennom et systematisk litteratursøk. Til sammen 847 elever fra seks ulike barne- og ungdomsskoler deltok i datainnsamlingen, som ble gjennomført i løpet av perioden mai 2016 til mai Alle elever med skriftlig samtykke gjennomførte to finmotoriske tester; GPT og måling av fingertapping-tempo ved hjelp av en applikasjon på smarttelefon (se 4.6). Funn fra prosjektet ble første gang presentert på Norsk Nevropsykologisk Forenings årskonferanse i Stavanger i november Samtidig ble første forskningsartikkel sendt til Developmental Neuropsychology. Det planlegges ytterligere to artikler for innsendelse til fagfellevurderte tidsskrift. Prosjektet forventes å være avsluttet ved utgangen av Utvikling av applikasjon for måling av finmotorisk tempo Innovasjonsprosjekt finansiert av Helse Sør-Øst RHF. Prosjektleder er psykologspesialist, ph.d Annette Holth Skogan, UXSKAW@vestreviken.no, prosjektmedarbeidere er psykologspesialist Cathrine Christiansen og klinisk pedagog Hilde Lillian Lande. Ekstern samarbeidspartner er lektor i informasjonsteknologi Gløer Langslet ved Sandvika videregående skole. Undersøkelse av finmotorisk tempo inngår som en viktig del av nevropsykologisk undersøkelse i spesialisthelsetjenesten. Et av de to mest brukte målene på finmotorisk tempo er fingertapping test fra Halstead-Reitans nevropsykologiske testbatteri. Apparaturen består av et mekanisk (manuelt) telleapparat montert på en plate, og har vært tilnærmet uforandret siden originalen ble introdusert i I forbindelse med en undersøkelse av finmotorisk funksjon hos norske skolebarn gjennomført i løpet av 2016/17. Gjennom BUPA Normprosjekt, (se 4.5)) samlet prosjektgruppen erfaringer med bruk av ulike applikasjoner til smarttelefoner for måling av

20 18 fingertapping-tempo. Vi vil bruke denne kunnskapen til å utvikle en ny applikasjon, spesielt tilpasset for bruk i klinikken. Målet er å tilby et pålitelig og brukervennlig verktøy som det ikke koster noe å anskaffe/bruke, som er teknisk robust og som er tidsbesparende i bruk. I løpet av høsten 2017 ble det gjennomført en pilot i form av et elevprosjekt ved Sandvika videregående skole. Ideer fra prototyper utviklet av elevene som del av undervisningen videreutvikles i hovedprosjektet, som ble tildelt innovasjonsmidler i desember Pr. januar 2018 er prosjektgruppen i gang med utarbeidelse av kravspesifikasjoner, og første prototype forventes klar for utprøving i løpet av mars. I løpet av 2018 skal den nye applikasjonen prøves ut i en kontrollgruppe (fortrinnsvis elever ved Sandvika videregående skole). Etter endt utprøving vil relevante fagmiljøer få informasjon om den nye applikasjonen i form av foredrag og posterpresentasjoner. Det kan også være aktuelt å utarbeide en fagartikkel rettet primært mot klinikere. Prosjektet forventes avsluttet i løpet av desember MACE: validering av nytt instrument for utviklingstraumer Prosjektleder er dr.philos. Roar Fosse, roar.fosse@vestreviken.no, FoU-avdelingen, PHR. Intern medforsker er Dag V. Skjelstad, forsker ved FoU-avdelingen i PHR og førsteamanuensis II ved UiO. Eksterne samarbeidspartnere er Thomas Jozefiak og Chris Margaret Aanonsen ved NTNU, Inga Schalinski og Thomas Elbert ved Universitetet i Konstanz og Dorothea Isele, Universitetet i Frankfurt. Utviklingstraumer (alvorlig relasjonsstress i barndommen) er en risikofaktor for utvikling av psykiske lidelser, atferdsforstyrrelser, rusmisbruk og flere somatiske sykdommer. Eksisterende instrumenter for å utrede utviklingstraumer har imidlertid en rekke svakheter. Forskere i Tyskland og USA har derfor utviklet et nytt instrument, kalt Maltreatment and Abuse Chronology of Exposure scale (MACE). Hensikten med denne studien er å undersøke følgende psykometriske egenskaper til en norsk versjon av MACE i et utvalg pasienter som behandles i psykisk helsevern: (i) test-retest reliabilitet, (ii) konvergent validitet sammenliknet med en tidligere gullstandard (Childhood Trauma Questionnaire, CTQ, og (iii) forklart varians av MACE sammenliknet med CTQ med tanke på psykiatriske symptomer målt med Symptom Checklist-90. Vi vil også undersøke pasienter og behandleres erfaringer med å bruke MACE. Studien gjennomføres i samarbeid med ledelse og behandlere på poliklinikker ved Ringerike DPS og Asker DPS. Studien er vurdert av personvernombudet i Vestre Viken som ikke søknadspliktig, ettersom innsamlede data er anonyme. Data innhentes vinteren Vitenskapelige artikler for publikasjon nasjonalt og internasjonalt utvikles i Når foreldre har rusmiddelproblemer studie av Chat logg med barn og ungdom som er pårørende Samarbeidsprosjekt mellom Ahus, VV og organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR). Prosjektleder er Bente Weimand, Ahus. Overlege, ph.d. Anne Faugli og cand.polit. Elin Kufås deltar fra PHR. elin.kufas@vestreviken.no. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Under arbeidet med forskningsprosjektet «Barn og ungdommer som har foreldre med rusmiddelproblemer en kvalitativ levekårsstudie «Når jeg ser han får jeg sånn stikk i hjertet»» (Kufås, Faugli & Weimand 2015), ble vi gjort kjent med eksistensen av en type likemannstilbud